Til Stortinget

Bakgrunn

Antall personer som drukner, viser en sterk økning, fra 61 i 2012 til 119 personer i 2013. Så langt i år ligger man litt høyere enn tallene fra 2013, ifølge Norsk Folkehjelp.

Samtidig vet man at Norge kommer dårligst ut når det gjelder svømmedyktighet blant tiåringer i Norden. 50 prosent av norske tiåringer er sikre svømmere. På Island er tallet 96 prosent.

Jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1 plikter skoleeier å gi elevene svømme- og livredningsopplæring. Kunnskapsløftet i kroppsøving stiller ikke krav hvor mange timer elevene skal ha, eller på hvilke trinn svømmeundervisningen skal foregå. Derimot sier læreplanen noe om hvilke ferdigheter som det forventes etter at elevene er ferdige med 4., 7. og 10. trinn. Eksempelvis er læreplanens kompetansemål etter 4. årstrinn at eleven skal kunne «vere trygg i vatn og vere symjedyktig».

Norges Svømmeforbund mener at dagens kompetansekrav om at eleven skal være trygg i vann og være svømmedyktig etter utgangen av 4. årstrinn, er for dårlige. De vil ha mer definerte kompetansemål og mener svømmeundervisningen bør starte tidligere. Norges Svømmerforbund mener minstekravet for å være svømmedyktig er at man kan holde seg flytende og svømme 200 meter.

En nylig utgitt rapport utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, slår fast at norske skoler ikke oppfyller opplæringslovens krav til svømmeundervisning.

I rapporten er 19 skoler i ni kommuner i Nordland, Møre og Romsdal, Buskerud og Aust-Agder undersøkt. 90 prosent av kommunene som ble undersøkt, hadde avvik fra opplæringslovens krav til svømmeundervisning.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre læreplanmålet om svømmedyktighet, slik at målet er i tråd med faglige råd, og utarbeide en nasjonal tiltaksplan for at opplæringen gjennomføres med god kvalitet, slik at målet nås.

20. juni 2014