Innenfor rammene av WTO-avtalen meldte Norge overgang fra kronetoll
til prosenttoll for enkelte toll-linjer for ost, storfekjøtt og
lam, med virkning fra 1. januar 2013. Disse endringene ble forankret
i Stortinget gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2013, der
et flertall på Stortinget sluttet seg til den rød-grønne regjeringens
forslag. Dette bekreftes gjennom Innst. 3 S (2012–2013), pkt. 4.4.1.3.2,
der
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.»
Disse endringene er også foreslått videreført i forslaget til
statsbudsjett for 2014, som nå ligger til behandling i Stortinget.
Bakgrunnen for tollendringen var at verdien av tollbeskyttelsen
har blitt sterkt svekket siden denne har vært bundet til kronebeløp
ut fra 1990-verdi, og ikke ut fra dagens verdi. Tollbeskyttelse
som var tilstrekkelig for å ivareta norske interesser på det tidspunkt
de ble inngått, gir ikke lenger beskyttelse for de aktuelle vareslagene.
WTO-regelverket gir Norge fullt ut rom for å gjennomføre den
overgangen fra kronetoll til prosenttoll som ble bestemt gjennom
behandlingen av statsbudsjettet for 2013. Dette bekreftes også gjennom
de premisser som ble lagt til grunn fra Stortingets side ved inngåelsen
av WTO-avtalen. I Innst. S. nr. 65 (1994–1995), pkt. 2.1.2.3, sier
komiteens flertall (alle unntatt medlemmene fra RV) at
«Norge har lagt frem bindingslister i GATT som viser både spesifikke
satser (dvs. en sats angitt i kr pr. kg) og prosentvise satser,
såkalte ad valorem-satser (dvs. at tollen skal beregnes som en andel
av tollverdien). I hvert enkelt tilfelle er det den tollsats som
gir det høyeste tollbeløp ved innførsel som skal benyttes.»
Et solid tollvern er avgjørende for landbruket og næringsmiddelindustrien
i Norge. Tollvern er en bærebjelke for å sikre matproduksjon over
hele landet. Å sette tollvernet i spill vil bety en svært usikker fremtid
for alle de som er sysselsatt innen produksjon og videreforedling
av trygg, norsk mat.
Et samlet storting står bak Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks-
og matpolitikken. Velkommen til bords. I denne fremmes målsetting
om 20 pst. vekst i matproduksjonen. En reversering av tollomleggingen
vil sette denne målsettingen i fare.
Det er også viktig å sikre forutsigbarhet for aktørene i næringa,
gjennom ikke å foreta stadige endringer, og gjennom å skape uklarhet
om hva som er de framtidige rammevilkår.
I sin redegjørelse til Stortinget 21. november 2013 vektla ministeren
ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet
til EU, Vidar Helgesen, at
«De nåværende regjeringspartier var imot omleggingen da den
ble foretatt. Det er vi fortsatt. Det er vår målsetting å endre
det foreliggende tollregimet, noe jeg også meddelte under møtet
i EØS-rådet.»
Gjennom dette skapes det uklarhet rundt hvorvidt Stortingets
tollvedtak i statsbudsjettet for 2013, og som er foreslått videreført
i statsbudsjettet for 2014, vil bli fulgt opp av Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen følge
opp Stortingets tollvedtak i gjeldende statsbudsjett, herunder tollomleggingen
på enkelte varelinjer av ost, storfekjøtt og lam, som ble innført
1. januar 2013.
2. Stortinget ber regjeringen legge dette til grunn for
videre dialog med internasjonale organisasjoner.