Verdiskaping, nytenkning og entreprenørskap er elementer som
henger nøye sammen når velstand og samfunn skal utvikle seg. Evnen
til å se muligheter i både etablerte og nye markeder er en viktig
egenskap for gründere, og norsk økonomi gir alle mulige forutsetninger
for at virksomheter kan etableres innen mange ulike sektorer. Gjennom
bl.a. gode ideer, kunnskapsrike og kreative hoder og markedsføring har
Norge en god næringsutvikling, og bl.a. NHO-president Kristin Skogen
Lund sier rett ut at «grunnlaget for å stimulere til innovasjon
er større dersom man har konkurranse». Dette er en høyst ukontroversiell
påstand, og er intet mer enn en naturlig konsekvens av økonomiens
og markedets iboende dynamikk.
Hva angår arbeidsmarkedet, så eksisterer det til dels tydelige
forskjeller mellom menn og kvinner angående hvilke sektorer de ønsker
å etablere seg innenfor. Der menn oftere etablerer virksomheter innenfor
klassisk privat sektor, jobber kvinner i større grad innenfor «mykere»
yrker. Dette kommer til uttrykk både gjennom gründervirksomhet og
drift, hvor kvinner i større grad ønsker å etablere seg innenfor
det som tradisjonelt har vært omsorgstjenester og annen offentlig
tjenesteproduksjon. Her er man i stor grad prisgitt offentlige systemer,
tenkesett og til dels sterk motstand fra politisk hold. Resultatet
av dette er en ekstra lav andel med kvinnelige gründere og ledere,
siden den økonomiske diskrimineringen av privat sektor gir disse
utslagene. Forslagsstillerne mener utviklingen med synkende kvinneandel
er en utfordring, både av hensyn til de som ønsker å bidra innen
disse sektorene og av hensyn til mangfold og kvalitet på tjenesteproduksjonen
totalt sett. Det anses derfor å være på tide at regjeringen kommer
på banen med en konkret plan for også å ivareta private initiativ
innenfor sektorer med tjenesteproduksjon som tradisjonelt er forbundet
med det offentlige.
Spesielt tydelig er dette innenfor barnehagesektoren. Ikke bare
er 60 pst. av de som jobber i ledelsen i barnehagesektoren, kvinner,
men kvinner er også med i ni av ti etableringsteam. Dette i en bransje
som i tillegg til å dekke et viktig tjenesteområde for befolkningen,
også gir en høy sysselsettingseffekt. Dette er videre en sektor
med en svært lav lønnsomhet, hvor hver tredje barnehage i dag faktisk
taper penger. Med en fullverdig økonomisk likestilling mellom offentlige
og private barnehager kunne lønnsomheten for disse barnehagene ha
økt betraktelig. I dag er mellom 15 og 20 pst. av barnehagene lønnsomme
i driften, mens hele 50 pst. går om lag i null. Med et mer rettferdig
finansieringssystem hadde man altså umiddelbart fått et kraftig
incitament til å drive barnehager. Rammebetingelsene for denne næringen
har dessuten blitt ytterligere forverret gjennom den nye rammefinansieringen,
og protestene i forbindelse med nye forskrifter for ikke-kommunale
barnehager viser også hvordan det er et behov for at myndighetene
må ta inn over seg at også denne næringen har behov for forutsigbarhet
og like konkurransevilkår med det offentlige for at potensialet
skal få komme skikkelig til sin rett.
Også innenfor helsesektoren ser man lignende utfordringer. I
likhet med i barnehagesektoren er det innen helse et stort innslag
av kvinner. Her er tidvis også motstanden mot private aktører vesentlig
sterkere enn for barnehager, noe som har kommet til uttrykk på flere
uheldige måter. Allerede i 2005 fryktet Private Hjemmetjenesters
Landsforbund det som kunne komme under en rød-grønn regjering, og
i dag ser man eksempler på private sykehjems- og omsorgstjenester
over hele landet som sliter pga. manglende ressurstilgang. I Stavanger
har situasjonen t.o.m. blitt så ille at det fryktes å gå på rettssikkerheten
løs, der det fem år gamle analysefirmaet GENA AS nektes å foreta
DNA-analyser for politiet. Dette til tross for at firmaet har 90
pst. ledig kapasitet, og derfor kan bidra til å ta unna analysekøene
hos Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Forslagsstillerne stiller seg totalt
uforstående til at ideologisk vrangvilje skal skyve toppmoderne
metoder ut over sidelinja, samtidig som mennesker blir gående i
uvisshet i påvente av analyser i forbindelse med kriminalsaker som drøyer
ut over uforholdsmessig lang tid.