Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Dagrun Eriksen, Knut Arild Hareide og Geir Jørgen Bekkevold om en opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene

Dette dokument

  • Dokument 8:164 S (2010–2011)
  • Dato: 17.06.2011
  • Sidetall: 2
  • PDF

Innhold

Til Stortinget

Den kommunale musikk- og kulturskolen, tidligere musikkskolen, har en historie som strekker seg så langt tilbake som til slutten av 1960-tallet. Fra 1974 og til 1981 ble Samordnet musikkforsøk gjennomført, først i Trondheim, senere utvidet til kommunene Bjugn og Sandnes. Opprettelsen hadde utgangspunkt i den lokale musikkinteressen og et stort kommunalt engasjement. Musikkskolens formål var å gi et undervisningstilbud i musikk til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi, som et frivillig tilbud utenom den obligatoriske skolen. I dag er skolene på god vei til å bli kommunale resurssentra med viktige oppgaver både inn mot grunnskolen og kulturlivet for øvrig. Samtidig lider tilbudene under manglende satsing og politisk prioritering.

I Kulturløftet II heter det at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris». I dag er Norge langt unna å realisere dette målet.

I lys av utviklingen en har sett de senere år, og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig og sosialt, må det derfor tas langt sterkere grep om utviklingen enn det som hittil har vært tilfellet.

I dag har mange kulturskoler lange ventelister. Høy egenandel ekskluderer mange barn fra å delta. Det er viktig at skoleslaget videreutvikles som et lokalt ressurssenter. Musikk- og kulturskolen ble i 1997 lovfestet som et kommunalt ansvar, med frihet til lokalt å bestemme omfang og innhold. Selv om mange skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner strever med å gi skolene tilstrekkelig gode rammevilkår. Det dreier seg om alt fra skolens faglige innhold, til styringsstruktur og praktisering av regelverk. Det er et åpenbart behov for å sikre den faglige kvaliteten på tilbudet for elevene.

I det videre arbeidet med å styrke skoleslaget må det sikres at kulturskolen gir et undervisningstilbud i kunst- og kulturfag til alle barn og unge som ønsker det og at tilbudet videreutvikles som et frivillig tilbud av god kvalitet.

De kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Det er derfor viktig å styrke kulturskolenes kjernevirksomhet. Innholdet og kvaliteten på tilbudet må forbedres.

Forslagsstillerne viser også til rapporten fra Kulturskoleutvalget: «Kulturskoleløftet – Kulturskole for alle» (september 2010). Norsk kulturskoleråd har i et brev til relevante statsråder og stortingskomiteer gitt en henstilling til regjering og storting om «å bidra til Kulturskoleløftet gjennom økt statlig medansvar for utviklingen av kulturskolene i Norge». Kulturskolerådet foreslår i tråd med Kulturskoleutvalgets anbefaling en forpliktende opptrappingsplan for statlige stimuleringsmidler frem til 2014. I forslaget legges det opp til en opptrapping av statlige stimuleringsmidler til 400 mill kroner innen 2014. Forslaget baserer seg på målet om at 30 pst. av elevene i grunnskolen skal ha plass i kulturskolen.

Forslagsstillerne mener at målet om et styrket og mer likeverdig kulturskoletilbud over hele landet må realiseres ved at det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene.

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget forslag om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene.

17. juni 2011