Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endring av regelverket for yrkesskadeforsikring
Innhold
Yrkesskadeforsikring er en forsikring som skal dekke tap, utgifter og eventuell annen erstatning i forbindelse med sykdom eller skade, påført i arbeidssammenheng. Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte etter lov om yrkesskadeforsikring. Yrkesskadeforsikringen kan gi krav på betydelige utbetalinger i tillegg til det arbeidstakeren har krav på etter folketrygdloven.
For å få erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven må det som hovedregel ha skjedd en ulykke, jf. lovens § 11 a. Etter yrkesskadeforsikringsloven kan også «annen skade og sykdom» som skyldes «skadelige stoffer» eller «skadelige arbeidsprosesser» godkjennes, jf. § 11 c. Skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade gir også rett til erstatning, jf. § 11 b. Denne bestemmelsen gjelder såkalt «listesykdom» – det vil si en yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4 med tilhørende forskrifter, jf. forskrift 11. mars 1997 nr. 220 om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.
Yrkesskadeerstatningslovutvalget ble oppnevnt i 1981. Utvalget skrev i NOU 1988:6 at det var meningen at alle skader og sykdommer som skyldes deltakelse i yrkeslivet skal omfattes. Lovteksten fikk imidlertid en annen ordlyd, og forslagsstillerne mener den nåværende lovteksten har enkelte uheldige sider. Forslagsstillerne mener det er fornuftig å vurdere om lovteksten bør endres slik at skader og sykdom som skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet omfattes.
Forslagsstillerne viser til en dom avsagt av Høyesterett 16. mars 2011 hvor det slås fast at såkalte kuldeskader ikke omfattes av yrkesskadeforsikringsloven. Hvert år utsettes soldater og sivilt personell for «klimarelaterte» skader. Frostskader er den mest iøynefallende skaden – da dette er en skadeform som er lett å diagnostisere. Kuldeskader – «non-freezing cold injury» – er mindre kjent, og forslagsstillerne viser til at kunnskapen om, og forståelsen av, konsekvensene av kuldeskade er mangelfulle – også blant medisinsk personell som fungerer som rådgivende leger innen trygdesystemet. Forslagsstillerne viser videre til at gjeldende yrkessykdomsliste ikke har vært reelt endret siden 1957. Listen sier ingenting om kuldeskader – kun frostskader og da under helt spesielle betingelser. Forslagsstillerne mener regelverket bør endres slik at også klienter med kuldeskade og eventuelle konsekvenser av kuldeskade kan få erstatning. Forslagsstillerne mener det er inkonsekvent at en soldat får rett til yrkesskadeerstatning dersom hun eller han går gjennom isen – eller dersom skaden skyldes noe helt ekstraordinært og ulykkespreget (f.eks. om soldatene blir nektet å skifte sokker e.l.) – men at nerveskade i ben etter å ha gått med fuktige ben over tid ikke dekkes.
Forslagsstillerne er klar over at en etter yrkesskadeforsikringsloven også dekker «annen skade og sykdom» som skyldes «skadelige stoffer» eller «skadelige arbeidsprosesser» godkjennes. Høyesterett konkluderte imidlertid 16. mars 2011 med at deltakelse på øvelse ikke kan anses som en «arbeidsprosess» i lovens forstand. Både lagmannsretten og Høyesterett uttalt at å tilkjenne erstatning i slike tilfeller må være en lovgiveroppgave.
Forslagsstillerne viser til at et titalls soldater får slik kuldeskade hvert år (kalles også «skyttergravfot»), men bare noen få (1–3 årlig) så alvorlig at de får varig men. Typisk er soldater som da gjerne må omskoleres ettersom de ikke lenger kan være ute i aktiv tjeneste. Forslagsstillerne ønsker å endre regelverket slik at kuldeskadene blir godkjent som yrkesskade, ikke bare av Nav (i henhold til folketrygdloven), men også av Statens pensjonskasse (i henhold til yrkesskadeforsikringsloven).
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konsekvenser en endring av ordlyden i § 11 c i lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring vil ha, fra «annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser» til «annen skade og sykdom, dersom denne skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet».
2. Stortinget ber regjeringen gjøre følgende endringer i forskrift 11. mars 1997 nr. 220 om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade:
Ny nr. I bokstav J skal lyde:
Kulde- og frostskader påført arbeidstakere som er yrkesskadedekket etter folketrygdloven § 13-8 (militærpersoner o.a.).