Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven)
§ 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets
forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet
selv ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt for
barna uavhengig av om de bor sammen med dem eller ikke.
Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet,
oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales
til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at
ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse.
Underholdsplikten varer som hovedregel ut den kalendermåneden
barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt. Det
følger direkte av lovens § 68 andre ledd at dersom barnet etter
fylte 18 år vil fortsette med vanlig skolegang, har det krav på
pengetilskudd for tiden skolegangen varer. Bestemmelsen henger sammen
med retten til videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr.
61 om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) § 3-1.
Bidrag etter fylte 18 år skal tidsbegrenses, noe som vanligvis
vil være til og med den måneden barnet har fullført skolegangen.
Bidrag utover fylte 18 år fastsettes således i praksis som oftest
for en periode på ikke lenger enn mellom ett til to år.
Bidrag utover fylte 18 år tolkes i dag ikke slik at det bare
er spørsmål om å dekke kostnadene knyttet til selve utdanningen,
som for eksempel utgifter til lærebøker mv. – reglene omfatter generelt
bidrag til å dekke utgifter i anledning av utdanning, herunder utgifter
til livsopphold som mat, klær, bolig etc.
Plikten til å underholde sitt barn også etter fylte 18 år gjelder
således uavhengig av om barnet bor hjemme og utgiftene dekkes gjennom
det daglige underholdet, eller om barnet bor for seg selv. Når barnet fyller
18 år, er det barnet selv som er part i bidragssaken, jf. barneloven
§ 70 fjerde ledd. Det innebærer at barnet selv kan gjøre avtale
om bidrag med den ene eller begge av foreldrene, eller be om offentlig
fastsettelse av bidrag utover fylte 18 år fra den ene eller begge
av foreldrene.
Nav har således i henhold til gjeldende rett kompetanse til å
fastsette barnebidrag når en av partene – foreldrene eller 18-åringen,
ber om det.
Forslagsstillerne viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant
Arve Kambe til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
datert 5. januar 2011 og besvart 13. januar 2011. Forslagsstillerne kan
ikke tenke seg at det er lovgivers intensjon at myndige barn i ordinære
videregående utdanningsløp skal kunne kreve sine foreldre for bidrag
når de har et reelt forsørgeralternativ hos sine foreldre. I flere
saker rapporteres det at de biologiske foreldrene er gift, og har
et reelt tilbud til sine barn om å bo hjemme og bli forsørget av
dem. Spørsmålet og et oppslag i VG den 10. januar 20011 førte til
stor medieinteresse og debatt, samt svært mange henvendelser fra
foreldre i lignende situasjoner fra hele landet.
Slik dagens regelverk er lagt opp, innebærer det at myndige barn
som går på videregående skole, kan velge å flytte for seg selv,
selv om de ikke har penger til egen forsørgelse, og gå til Nav og
kreve underholdsbidrag fra sine foreldre frem til de har sluttført videregående
opplæring. For mange foreldre vil det koste opptil kr 8 112 per
måned i utbetaling. Dette kan utgjøre hundretusenvis av kroner i
ekstrakostnader for foreldrene. En slik sum vil de aller fleste
familier ha store utfordringer med å ha råd til å dekke. Denne utgiften
kommer i tillegg til egne bokostnader, låneforpliktelser, livsopphold
og støtte til eventuelle andre barn.
Dette regelverket er relativt lite kjent, men forslagsstillerne
mener det utløser mange økonomiske utfordringer for svært mange
tenåringsfamilier. Beløpet er også ofte mer enn hva skilte foreldre
betaler i bidrag frem til barnet er 18 år.
Forslagsstillerne mener lovens hensikt er å gi barn rettigheter
og muligheter til utdanning og ikke å bli kastet ut hjemmefra. Forslagsstillerne
mener at barn over 18 år er myndige selv om de er under videregående
utdanning. De aller fleste barn bor hjemme hos en eller begge foreldrene
i utdanningsperioden. Svært mange elever i videregående skole tar
seg jobb ved siden av skolegangen for å finansiere eget forbruk.
Det finnes også egne låne- og stipendordninger, inkludert borteboerstipend.
Skolebøker er dessuten blitt kostnadsfritt for elever siden loven
trådte i kraft. Forslagsstillerne er bekymret for at regelverket
bidrar til at Nav settes som dommer i interne familieanliggender
som det offentlige ikke bør involveres i, og mener det også sender
ut feil signal til de ungdommene som tar seg en jobb for selv å
finansiere sitt eget liv, enten de bor hjemme eller for seg selv,
i utdanningsperioden. Forslagsstillerne mener at voksne elever har
frihet under ansvar og muligheten til selv å ta konsekvensene av
egne valg.
Utgifter til forsørgelse av barnet ville familien uansett hatt
om barnet hadde bodd hjemme, men med vesentlig lavere kostnader.
Nav pålegger dessuten i tillegg begge foreldre å måtte betale standard
utregningskostnad på nærmere kr 900 hver, for at Nav skal foreta
bidragsberegning. Det virker urimelig at et ektepar skal bli pålagt
«dobbel» utgift for at Nav skal foreta utregningen.
Forslagstillerne mener det må foretas en gjennomgang av regelverket
og dagens praksis for på den bakgrunn å endre regelverket.