Bakgrunn

Barnevernet overtok ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra desember 2007. Eidsvoll omsorgssenter er det første senteret som ble tatt i bruk til dette formål etter ansvarsoverføringen. I dag er det barn og unge opp til 15 år som får et slikt tilbud, men planen er at gruppen 15 til 18 år i 2009 også skal få tilbud om opphold i omsorgssenter underlagt barnevernet.

De barn og unge man her snakker om, har ofte mange og sammensatte utfordringer når de kommer til Norge som asylsøkere. Noen er ressurssterke og med god kunnskap og kompetanse. De har gått på skole og tilegnet seg en forståelse av hva skolegang og opplæring innbefatter og betyr. Andre har ingen preferanser når det gjelder skolegang. Flere bærer på sterke opplevelser med vold og overgrep, kynisk utnyttelse og fysiske og psykiske overgrep, som i stor grad preger den måten de forholder seg til andre mennesker på. Mange ulike kulturer er representert. Asylsøkerbarn er ingen ensartet gruppe.

Straks barn kommer til omsorgssenteret, starter arbeidet med integrering i det norske samfunn. Forslagsstillerne mener det er viktig at man på et tidlig tidspunkt igangsetter arbeidet med å sikre at disse nye borgere i Norge finner seg til rette og mestrer et liv i et samfunn som på veldig mange måter er ulikt det landet de kommer fra. I dette arbeidet er det viktig å få kunnskap om det livet barna har levd og de opplevelsene de bærer med seg.

Skolegang og samvær med jevnaldrende i skolesituasjonen er ofte asylsøkerbarnas første møte med hverdagslivet utenfor mottakssenteret. I Eidsvoll kommune har skolene fått erfare hvilke utfordringer det nå må tas tak i for at dette møtet med samfunnet skal bære frukter, både i form av god integrering og med tanke på å sikre at barna får et læringsutbytte som gir muligheter for videre skolegang og utdanning.

Asylsøkerbarnas opplæringstilbud skal være i tråd med opplæringslovens krav og bestemmelser. De tilbakemeldinger som kommer fra skoleeier og skoleledelsen ved Eidsvolls grunnskoler, tyder på at opplæringsloven ikke gir tilstrekkelig rom for å kunne møte denne spesielle gruppen på en hensiktsmessig måte.

Selv om skolene er tilført økonomiske midler for å sikre et tilpasset skoletilbud til denne gruppen, kan ikke penger alene løse de utfordringene vi nå står overfor. Mange språk er representert blant gruppen av asylsøkere, og behovet for tolker er stort. Asylsøkerbarn med annet morsmål bør ha tilbud om morsmålsundervisning, men bestemmelsene i opplæringsloven hevdes å være rigide.

Skolene viser til at det ikke bare er faglig læring og utvikling som er utfordringen for disse barna. Behovet er stort også for kunnskap om det norske samfunn, om norske skikker og væremåter, om holdninger og tradisjoner, om dagligdagse ting som renslighet, påkledning, måltider og mat, om ansvarsforhold og om samarbeid. Slik kunnskap lar seg ikke alltid best tilegne gjennom skolens undervisningsopplegg. Det er derfor ønskelig å se på om noen av barna i asylmottaket bør få noe mer opplæring i mottakssenteret før de overføres til skolen, og at det skjer en gradvis overgang til en fulltids skoleuke for disse. Slik kan skolen i større grad fokusere på utvikling av grunnleggende ferdigheter med fokus på å lære seg språket og å sikre gode lese-, skrive- og regneferdigheter, språkferdigheter og bruk av IKT.

Barn på flukt har med seg i bagasjen sterke opplevelser, opplevelser det er vanskelig å dele med andre av flere grunner. I skolen på Eidsvoll ser man at barn som får tilgang til tolk, har et stort behov for å meddele alt som har vært og som er vanskelig. Mye tid går med til nettopp å lytte og samtale om det som er vanskelig.

Mottakssentre er kun et midlertidig bosted. Det er urovekkende at det ser ut til å være en utvikling med forholdsvis lang oppholdstid i senteret. Det er en stor utfordring når det viser seg å være vanskelig å få enkelte kommuner til å ta imot flere barn og unge med oppholdstillatelse. Dette bidrar til at kommuner med mottakssentre i større grad må bidra med et tilpasset skoletilbud over lengre tid.

Forslagsstillerne mener dagens skoletilbud i de kommuner hvor mottakssentrene er lokalisert, ikke har riktige og tilpassede rammevilkår å jobbe under for å imøtekomme asylsøkerbarnas behov for opplæring og for å sikre at skolen er en god integrerings­arena. Forslagsstillerne mener det må vurderes å gjøre endringer i opplæringsloven på flere punkter og at man må legge til rette for en annen type samarbeid mellom barnevernet, som har ansvaret for mottakssenteret, og skolene/skoleeier. Særlig ser man at skoledagens lengde og det innhold som skolen skal gi den enkelte elev, ikke alltid lar seg forene med et godt opplæringstilbud for denne gruppen. Det kan være gode grunner til at skoletiden kortes noe ned, særlig i begynnelsen av skolegangen. Noe av opplæringen disse barn trenger, ligger ikke inn under det skolen skal gi av opplæring i henhold til læreplanverket. Likevel ser man at skolene strekker seg langt når det gjelder å gi kunnskap utover det som er skolens rolle å formidle. Det er behov for klarhet om den ansvarsfordeling som må ligge mellom skole og barnevern når det gjelder opplæringen. Det kan være gode grunner til at mottakssentrene i større grad bidrar med opplæring, herunder sikrer at barna får grunnleggende innsikt i det norske samfunn, landets kultur og generelle normer for atferd og samhandling med andre. Mottakssenteret bør kunne gi kompetanse knyttet til å utrette dagligdagse gjøremål av ulik art.

Forslag

På dette grunnlag fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget med en grundig gjennomgang av utfordringer skolene står overfor i møtet med asylsøkerbarn bosatt i mottakssentre, herunder:

• Se på opplæringslovens muligheter for å avvike fra skoletidens lengde på 30 timer i uken for denne gruppen, eventuelt gjøre nødvendig lovendringer for å sikre større grad av fleksibilitet hva gjelder antall pliktige skoletimer.

• Vurdere å legge til grunn oppfølgingsvedtak fra mottakssenteret som grunnlag for tilpasset opplæring med individuell opplæringsplan fremfor å måtte gå veien om Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT).

• Kartlegge hvilket ansvar som tillegges henholdsvis skolen og mottakssenteret når det gjelder opplæringen av det enkelte barn.

• Finne tiltak for å sikre at barn i skolen som ikke har mulighet til verbal kommunikasjon på grunn av at tolk ikke lar seg fremskaffe, får et læringstilbud som gir et godt læringsutbytte.

• Igangsette tiltak knyttet til rekruttering og opplæring av tolker for å sikre at tolketjenesten er tilstrekkelig for å kunne gi asylsøkerbarna et godt læringstilbud i skolen.

• Se på hvordan skolen fungerer som integreringsarena for barn i mottakssentre ved å høste av de erfaringer man nå har på Eidsvoll, og fremme konkrete forslag til hvordan man i de kommuner som får ansvaret for denne gruppen, best kan tilrettelegge for integrering.