Bakgrunn

Det har vært en klar internasjonal trend på 1990- og 2000-tallet at land Norge vanligvis sammenligner seg med, har avskaffet formuesskatt. Det siste landet som har avviklet formuesskatten helt, er Sverige. Andre europeiske OECD-land som har gjort det samme de siste 15 år, er Østerrike, Tyskland, Danmark, Nederland, Finland og Island. Frankrike, Spania, Sveits og Norge er de europeiske OECD-landene som fortsatt innkrever formuesskatt. Blant disse fire landene har i tillegg Norge de svakeste skjermingsordningene for næringsformue, eller såkalt "arbeidende kapital".

I NOU 2003:9 foreslo Skatteutvalget ("Skauge-utvalget") primært å avvikle hele ordningen med formuesskatt, særlig av hensyn til økt internasjonal konkurranse og det svært mobile skattegrunnlaget som kapital er. Utvalget viste til at dette isolert sett ville ha negative fordelingsmessige effekter, men påpekte at dette måtte ses i sammenheng med andre deler av utvalgets forslag, i særlig grad beskatningen av høye utbytter. Innenfor mandatet gitt utvalget ble det imidlertid av provenymessige grunner ansett for krevende å fjerne hele formuesskatten, og utvalget foreslo derfor en nedtrapping av formuesskatten. Etter regjeringsskiftet høsten 2005 er denne delen av skatteutvalgets innstilling lagt til side.

Skatteutvalget vurderte også et fritak for arbeidende kapital, men frarådet dette ut fra hensyn til nøytralitet mellom ulike skattegrunnlag, ut fra ut­ford­ringer knyttet til å skille mellom "arbeidende" og "ikke-arbeidende" kapital, og ut fra at det i stor grad ville være pensjonister som ville betale gjenværende formuesskatt dersom et slikt skille ble innført. Daværende regjering gikk heller ikke videre med dette forslaget, da den i stedet prioriterte en generell halvering av hele formuesskatten gjennom lavere satser og høyere bunnfradrag.

Det vil både i inneværende og kommende stortingsperiode være usikkert om et politisk flertall vil prioritere en fjerning eller en kraftig reduksjon av hele formuesskatten. På dette grunnlaget bør det foretas en ny vurdering av om de mest uheldige konsekvensene av formuesskatten for verdiskaping og privat eierskap av næringsvirksomhet kan unngås gjennom et fritak for arbeidende kapital.

Et fritak for formuesskatt for arbeidende kapital vil ta bort den skattediskrimineringen som norske private eiere har relativt til offentlige eiere og utenlandske eiere i dag, og dermed stimulere nasjonalt, privat eierskap. Det vil dermed ta bort en konkurranseulempe som det norske kapitalmarkedet har for innenlandske investorer.

Nøytralitet mellom ulike skattegrunnlag er en fordel ut fra effektivitetshensyn i økonomien. Men det må vurderes opp mot andre hensyn, som for eksempel i hvilken grad skattegrunnlaget er mobilt eller ikke.

Det kan heller ikke være noe vesentlig argument mot fritak for formuesskatt på arbeidende kapital at gjenværende formuesskatt da blir betalt av en spesiell gruppe skattytere. Ingen vil betale mer formuesskatt enn tidligere som følge av at et fritak for arbeidende kapital innføres.

Det er argumentert for at det vil være svært krevende administrativt for skattemyndighetene å innføre et skille mellom arbeidende og ikke-arbeidende kapital. Det er korrekt at det vil gi administrative utfordringer, og kreve tid fra myndighetenes side til lov- og forskriftsarbeid, dersom et slikt skille skal innføres. Men det betyr ikke at oppgaven er uoverkommelig innenfor en rimelig tidsfrist. Sverige har praktisert et slikt skille i flere år, under sosialdemokratisk styre, inntil formuesskatten i sin helhet er blitt avskaffet av den nåværende regjeringen.

I januar 2008 la Alliansen for norsk privat eierskap fram et konkret forslag om hvordan et fritak for formuesskatt for arbeidende kapital kan gjennomføres. Alliansen består av Bedriftsforbundet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Alliansen har i sitt forslag presentert hvordan et skille mellom arbeidende og ikke-arbeidende kapital kan implementeres i lovverket. Forslaget fra denne brede samarbeidsgruppen av små og store aktører i norsk næringsliv fortjener en grundig vurdering fra myndighetens side.

forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram forslag om fritak for formuesskatt for arbeidende kapital, med virkning fra og med 1. januar 2009.