Til Stortinget
Vold, bråk og utrygghet preger i økende grad
byene våre i helgene og på nattetid. Undersøkelser
viser at hver tredje byborger er redd for å gå ute
om kvelden. Det er ønskelig at folk skal kunne ferdes trygt
i byen og kunne gå hjem alene. Samfunnet kan ikke akseptere
at flertallets frihet og livsutfoldelse begrenses av at et mindretall
lager bråk og opptrer truende. Det er behov for å iverksette
flere tiltak for å gjenopprette byene som trygge møteplasser.
Gode skoler som inkluderer alle, gode fritidstilbud, et velfungerende
barnevern som fanger opp dem som trenger hjelp og ekstra omsorg,
samt oppsøkende tjenester, er helt sentralt for å sikre
gode liv og lav kriminalitet. Det er tilsvarende viktig å gi
familiene gode rammer. Samfunnet må først og fremst
rette innsatsen inn mot å forebygge lovbrudd, uro og frykt. Politi,
restriksjoner og sanksjoner kan aldri alene bli et godt svar på de
ordens- og kriminalitetsmessige utfordringene som våre
byer i dag står overfor.
Det er nødvendig å tilrettelegge for et trygt
og godt samfunn ved å satse bredt på tiltak og
områder som fremmer trivsel, trygghet og gode liv. Byenes
utfordringer må møtes med nye initiativ, og det
foreslås derfor følgende tiltak:
Økt tilgjengelighet på alkohol og utvidede
skjenketider er en sterk årsak til at det er ordensproblemer i
byene i dag. De siste ti årene har det vært en økning på 30
prosent i antallet skjenkebevillinger. Samtlige av landets fylker
har hatt en økning i antall skjenkesteder i denne perioden.
Samtidig har alkoholforbruket økt med 33 prosent, og er
nå rekordhøyt. Nye tall fra 2006 viser at antall
skjenkesteder fortsetter å øke.
Det er godt dokumentert at fyll øker risikoen for ulykker
og at de fleste voldsforbrytelsene (vold, drap og voldtekt) utføres
i alkoholpåvirket tilstand. Årlig påføres
ca. 115 000 mennesker fysisk skade av fulle personer. Kvinner
plages oftere enn menn.
Hovedtyngden av kjente voldstilfeller i Oslo skjer ifølge
politiet i tilknytning til skjenkestedene. Å redusere tettheten
av skjenkesteder i særskilte volds- og urobelastede sentrumsområder
vil ifølge politiet være et viktig virkemiddel
for å forebygge vold og overgrep.
For å unngå bråk og uro som lett kan
oppstå når alle eller de fleste utestedene stenger
samtidig, bør det utarbeides kommunale planer som innebærer
differensierte stengetider for skjenkestedene. Unntak fra alkohollovens
normalskjenketid (kl. 24.00 (brennevin) og kl. 01.00 (vin og øl))
bør praktiseres strengt i områder med stor uro.
Politiet og sosialtjenesten skal uttale seg før kommunestyret
avgjør en søknad om skjenkebevilling. Kommunene
plikter imidlertid ikke å legge større vekt på deres
uttalelser enn uttalelser fra andre instanser. Dette til tross for
at for eksempel politiet er særlig kvalifisert til å vurdere
ordens- og sikkerhetsmessige sider ved saken. Det bør ikke
kunne gis salgs- og skjenkebevilling når politiet klart
fraråder dette.
Alkoholloven gir kommunene betydelig frihet og ansvar for virkemidler
for å redusere skadene ved rusmiddelbruk. Undersøkelser
av kommunenes forvaltning av alkoholloven viser at utviklingen har
gått i retning av en betydelig liberalisering av alkoholpolitikken
lokalt, jf. ovenfor. Alkoholloven må gjennomgås
for å sikre en mer ensartet og restriktiv praktisering,
der de sosialpolitiske og kriminalpolitiske utfordringene tillegges økt
vekt.
Skjenking og salg av alkohol til mindreårige forekommer
i stort omfang. Undersøkelser foretatt av Statens institutt
for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at hele 25 prosent av ungdom
mellom 13 og 18 år får kjøpt alkohol
i dagligvarebutikker og på skjenkesteder, samt at overskjenking
og servering til mindreårige i betydelig grad forekommer
i serveringsbransjen. Dette er uheldig.
Kommunenes kontroll med skjenkestedene fanger i liten grad opp
overskjenking og skjenking til mindreårige. Dette er problematisk
i et volds- og ordensmessig perspektiv. Det bør åpnes
for at kommunene kan la ungdommer under aldersgrensen teste om de
får kjøpt alkohol. Slike tester bør skje
i regi av den kommunale skjenkekontrollen. Bevis som fremkommer
i slik kontroll bør kunne brukes som bevis i en eventuell
etterfølgende sak om fratakelse av skjenkebevilling.
De gjeldende rettsregler om provokasjon er i Norge ikke lovfestet,
men følger av rettspraksis og rundskriv fra riksadvokaten.
Provokasjonsinstituttet er viktig for å avdekke kriminalitet,
men må avgrenses for å ivareta borgernes rettssikkerhet.
Det er behov for å utarbeide lovregler om provokasjon slik
at vi får en demokratisk kontroll med aktuelt regelverk.
Utesteder som driver useriøst og mister sin skjenkebevilling,
erstattes i dag ofte raskt av ny virksomhet i samme lokaler. Utleier
opplever sjelden konsekvenser av utleie til aktører som
driver skjenkested i strid med lov og retningslinjer. Det er behov
for å ansvarliggjøre utleier i større
grad.
Når et skjenkested mister sin skjenkebevilling, bør
dette også gjøres gjeldende for lokalet/den
adressen der stedet drives i en periode på 6 måneder,
og ikke bare for bevillingshaver.
På slutten av ungdomsskoletiden begynner mange å oppsøke
sentrum på fritiden. De blir ofte gående ute fordi
de ikke har noe tilbud i sentrum.
Det bør gis støtte til å etablere
rusmiddelfrie treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer for ungdom over
16 år i sentrum. I bydelene bør det satses på et variert
fritidstilbud og rusmiddelfrie arrangementer for å gi et
tilbud til ungdom under 16 år.
Et av resultatene av politireformen er dessverre mindre synlig
politi. Det er en kjensgjerning at patruljerende politi i gatene
skaper trygghet og har en forebyggende effekt. Mer politi i sentrum
må ikke føre til at vold og annen kriminalitet
i boområdene utenfor sentrum blir nedprioritert. Politiets
ressurser må økes, slik at politiet igjen kan
være mer synlige i bybildet og i større grad kan
prioritere problemorientert politiarbeid. Politistillinger bør
ikke holdes vakante, men besettes for å skape økt
trygghet i befolkningen.
Politiets måleparametrer må korrigeres slik
at det ikke bare motiveres til økt oppklaringsprosent og
lavere saksbehandlingstid, men også oppfordres til forebyggende
og trygghetsskapende arbeid.
Politiutdanningen bør bli mer differensiert for å møte
politietatens ulike behov på en bedre måte enn i
dag. Enkelte politioppgaver kan løses med langt mindre
enn tre års høyskoleutdanning, mens andre oppgaver
krever fordypning og spesialkompetanse ut over det dagens politiutdanning
gir. En differensiert politiutdanning vil gjøre det mulig å utnytte
politiressursene bedre. Det må dessuten rekrutteres flere
personer med minoritetsbakgrunn til politiet.
Dersom det er kjent i befolkningen at politiet ikke har noen
toleranse for ordensforstyrrelser og mindre alvorlig kriminalitet,
og dersom dette følges opp av et tilstedeværende
politi, har det en forebyggende effekt. Det bør være
nulltoleranse og rask bøtelegging for mindre alvorlige
lovbrudd.
Å utsette andre for vold og/eller voldtekter
er en alvorlig integritetskrenkelse. Slike overgrep kan gi fysiske
skader, men kan også medføre angst og utrygghet
i lang tid. Straffenivået for voldskriminalitet og for
voldtekt må heves.
Våren 2005 behandlet Stortinget forslag til ny generell
del i straffeloven. I innstillingen (Innst. O. nr. 72 (2004-2005))
skrev en enstemmig justiskomité uttrykkelig at straffenivået
i voldssaker, i saker som gjelder seksuelle overgrep og i drapssaker,
må heves. Når et slikt entydig signal gis av lovgiver
i innstillingen til en lovsak, plikter påtalemyndighet
og domstol å følge opp. Et slikt uttrykkelig og
formriktig signal har uten tvil større vekt enn domstolenes
egen straffeutmålingspraksis.
Det er ikke ønskelig med et generelt høyere
straffenivå i Norge. Men det er et viktig prinsipp at straffen
skal stå i forhold til den kriminalitet som er begått.
Og det er ingen tvil om at det bør reageres hardere mot
straffbare handlinger som krenker enkeltmenneskers integritet, enn
mot handlinger som utelukkende gjelder formuesgoder. Regjeringen
bør ta initiativ overfor Domstoladministrasjonen for å sikre
at klare og formriktige uttalelser fra Stortinget om straffenivået
i større grad er og gjøres kjent for domstolene.
Kort tid mellom lovbrudd, straff og eventuell soning er viktig,
både for å bevare legitimiteten til rettsstaten
og for å sikre straffens individualpreventive funksjon.
Dette er særlig viktig overfor unge lovbrytere. Domstolenes
ressurser må økes for å redusere saksbehandlingstiden.
Det er også nødvendig å tilrettelegge
for økt prosessledelse i straffesaker.
En kan ikke sitte stille og se på at organisert kriminalitet
preger bygatene gjennom menneskehandel. Dette handler om organiserte
kriminelle bakmenn som bruker tragiske menneskeskjebner til å få fotfeste
og inntekter i landet. Norske kunder av prostituerte må også bevisstgjøres
og ansvarliggjøres for at de bidrar til et marked for menneskehandel.
Kjøp av seksuelle tjenester bør derfor forbys,
og politiet bør få adgang til å bruke
romavlytting og hemmelig ransaking i halliksaker og saker om menneskehandel,
jf. Dokument nr. 8:86 (2005-2006)-forslag fra stortingsrepresentantene
Hans Olav Syversen, May-Helen Molvær Grimstad, Bjørg
Tørresdal og Åse Gunhild Woie Duesund om tiltak
mot menneskehandel.
Mange frivillige initiativ sørger på ulike
vis for økt trygghet i byene. Natteravnene og lavterskeltilbud
til rusmiddelmisbrukere og prostituerte er eksempler på viktige
kriminalitetsforebyggende og livskvalitetsbyggende tiltak som bør
støttes. Tilsvarende gjelder rehabiliterings- og omsorgstilbud
til rusmiddelavhengige. Frivillige organisasjoner som driver kriminalitetsforebyggende
og trygghetsskapende arbeid i byene, bør gis økt
støtte.
Alle må få muligheten til å begynne
på nytt. Mye av kriminaliteten i byene skyldes rusmiddelmisbruk og
behov for å skaffe penger til daglig dose. Straff er ikke
nok til å få disse menneskene bort fra sine problemer.
Det er derfor viktig å satse offensivt og bredt både
på kortsiktige hjelpetiltak for rusmiddelmisbrukere og
langsiktig rehabilitering og avvenning.
Kriminalitet forebygges også ved at byene våre utformes
slik at det er mange åpne og lyse gater og møteplasser,
og få mørke smug og lite opplyste gater. Det er
viktig at byplanleggere og planmyndigheter tenker på kriminalitetsforebygging
når de behandler søknader etter plan- og bygningsloven.
Plan- og bygningsloven bør endres slik at kommunene forpliktes til å ta
kriminalitetsforebyggende hensyn i sin arealplanlegging.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
-
1. Stortinget ber Regjeringen gjennom regelendringer legge til rette for at antallet skjenkesteder reduseres i særskilte volds- og urobelastede sentrumsområder.
-
2. Stortinget ber Regjeringen pålegge kommunene å utarbeide planer som innebærer differensierte stengetider for skjenkestedene, samt gjennom forskrift pålegge kommunene å praktisere unntak fra alkohollovens normalskjenketid strengt i områder med stor uro.
-
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regelendring som forhindrer at det gis salgs- og skjenkebevilling dersom slik bevilling klart frarådes fra politiet.
-
4. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at ungdommer under aldersgrensen, i regi av den kommunale skjenkekontrollen, kan teste om de får kjøpt alkohol, samt at bevis som fremkommer i slik kontroll kan brukes som bevis i en eventuell etterfølgende sak om fratakelse av skjenkebevilling.
-
5. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å lovfeste regler om provokasjon.
-
6. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå alkoholloven for å sikre en mer ensartet og restriktiv praktisering.
-
7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer at når et skjenkested mister sin skjenkebevilling, gjøres det gjeldende for lokalet/den adressen der stedet drives i en periode på 6 måneder, og ikke bare for bevillingshaver.
-
8. Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for at det etableres rusmiddelfrie treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer for ungdom over 16 år i byene.
-
9. Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for et mer tilstedeværende politi.
-
10. Stortinget ber Regjeringen justere politiets måleparametrer slik at disse oppfordrer til økt forebyggende og trygghetsskapende innsats.
-
11. Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om en mer differensiert politiutdanning.
-
12. Stortinget ber Regjeringen legge frem en konkret plan om hvordan man skal rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til politiet.
-
13. Stortinget ber Regjeringen innføre som en generell strategi i politiet at det skal være nulltoleranse og rask bøtelegging for mindre alvorlige lovbrudd.
-
14. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor Domstoladministrasjonen for å sikre at klare og formriktige uttalelser fra Stortinget om straffenivået i større grad er og gjøres kjent for domstolene.
-
15. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for redusert saksbehandlingstid i domstolene og økt prosessledelse i straffesaker.
-
16. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i plan- og bygningsloven som forplikter kommunene til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin arealplanlegging.
7. mars 2007