Bakgrunn

Dagens høye strømpriser gjør en rekke husholdninger bekymret for strømregningene denne vinteren. Samtidig kan staten glede seg over flere titalls milliarder kroner i økte skatte-/avgiftsinntekter og kraftutbytte. Fra Regjeringen kommer det foreløpig ingen tiltak som vil bidra til lavere og mer stabile strømpriser de neste årene. Forslagsstillerne viser til flere titalls forslag fra Fremskrittspartiet om forbed­ringer i kraftbalansen de siste årene. Dette forslaget retter seg inn på behovet for kortsiktige tiltak som kan avhjelpe husholdninger med høye strømpriser på kort sikt.

Forslagsstillerne tar avstand fra miljøvernminister Helen Bjørnøys og finansminister Kristin Halvorsens utspill om at folk kan dusje mindre og skru av lys og varme for å redusere strømregningen. Folk flest bør ikke ha dårlig samvittighet over at vi ønsker lys og varme rundt oss, spesielt om vinteren. Forslagsstillerne vil dessuten bemerke at dagens høye priser kommer allerede før vinterkulda setter inn. Få forbrukere har derfor muligheten til å skru av varmen for å spare strøm og derved redusere strømforbruket.

Behovet for oppvarming i hjemmene på vinterstid er betydelig, og det anslås at rundt 45 pst. av energibruken er til oppvarming. Det øvrige går til "drift" av dagliglivets oppgaver og velferd. Bruk av energi til oppvarming av hus er ikke et alternativ som kan velges bort, og den enkelte husholdnings energibehov kan på kort sikt ikke påvirkes vesentlig uten at det går ut over velferden. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har for øvrig dokumentert at norske husstander ikke bruker mer energi enn tilsvarende i andre nordiske land. Det blir misvisende å sammenligne kun strømforbruk, da tilgangen til alternativer er større i de andre nordiske land.

Mange husstander er i dag fullstendig avhengige av strøm til oppvarming, og er dermed spesielt sårbare for et stadig høyere prisnivå, samt tidvise prishopp på strøm, som oppstår i spesielle situasjoner. Strømfellen som flere partier nå advarer mot, har oppstått nettopp som en konsekvens av politiske føringer fra de samme partiene for noen tiår tilbake.

Politiske valg og prioriteringer har redusert folks reelle muligheter til å gjøre selvstendige valg av energikilder til oppvarming av sine hjem. Gjennom avgiftspolitikken, forskrifter og usikre rammevilkår har realistiske alternativ til strøm, slik som bruk av ved, fyringsolje og gass, vært nedprioritert og uønsket. Forslagsstillerne er selvsagt positive til at myndighetene satser på kostnadseffektive, alternative løsninger til oppvarmingsformål eller bygging av lavenergihus for fremtiden, men erkjenner at dette er løsninger som det tar tid å realisere i stort omfang. De fleste fagmiljøer vil understreke at implementering av for eksempel vannbåren varme og bedre isolasjon, av kostnadsmessige grunner er tiltak som i hovedsak bør gjennomføres ved nybygg og rehabilitering av hus. For mange husholdninger vil derfor strøm være den primære energibærer i lang tid fremover.

Dessverre har prisnivået på strøm blitt så høyt at stadig flere husholdninger er bekymret for hvordan de skal få betalt strømregningen. Mange husholdninger har tidligere opplevd økonomiske problemer som følge av ekstra høye priser på en livsnødvendig vare, og i næringslivet har produksjonen tidvis blitt stengt ned og strømmen solgt videre.

Situasjonen for kommende vinter fryktes å overgå "krisevinteren" 2002-2003. Den gang varte det ekstremt høye prisnivået bare en kort periode, men prisnivået har likevel blitt liggende på et betydelig høyere nivå enn vanlig for norske strømkunder. Det reflekterer at stortingsflertallets energipolitikk de siste 10 årene har vært feilslått, og medfører betydelige ekstrakostnader for vanlige forbrukere. Spesielt det siste året har strømprisen økt markant. Ifølge oversikt på Konkurransetilsynets hjemmesider 2. oktober 2006, er laveste variable strømpris 73,80 øre/kWh, mens ett års fastpris er minimum 67,58 øre/kWh (pris inkludert merverdiavgift, eksklusiv elektrisitetsavgift). Dette er ca. dobbelt så mye som samme tid i fjor, og langt høyere enn den strømprisen folk flest har budsjettert med de siste årene. Dersom vi får en ekstra kald ettervinter, vil prisene trolig stige ytterligere. For flere strømkunder betyr dette at en stadig større del av disponibel inntekt må brukes på lys og varme.

Siden strøm er en nødvendighetsvare med få, om noen, alternativer på kort sikt, bør myndighetene legge til rette for at varen kan prises på et fornuftig nivå i markedet. Dessverre har politikerne hindret tilbudssiden i elektrisitetsmarkedet i å utvikle seg og sikre tilstrekkelig økt produksjon i Norge. I tiden etter liberalisering av kraftmarkedet tidlig på 1990-tallet, har kraftforbruket økt med ca. 4 ganger ny kraftproduksjon. Dette har presset prisene oppover. På toppen av dette kommer offentlige avgifter, slik som elektrisitetsavgift og merverdiavgift.

Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre utbygging av ny kraftproduksjon og mer effektiv energibruk, slik at vi igjen får en bedre balanse i kraftforsyningen. Dette er likevel langsiktige løsninger som forslagsstillerne lenge har håpet skal få mer oppmerksomhet i Stortinget. Derimot er det lite fokus på kortsiktige virkemidler for å hjelpe de grupper i samfunnet som blir spesielt skadelidende når en feilslått energipolitikk gir seg utslag i høye strømpriser. Erfaringene fra 2002-2003 viser at det ikke er en god løsning å bruke sosial- eller trygdekontor for å løse dette problemet.

Det mest direkte og effektive virkemiddel tilgjenglig for politikerne er avgiftssystemet. Da strømprisen lå på et veldig lavt prisnivå i forhold til i dag, argumenterte flere partier for at elektrisitetsavgiften måtte økes fordi strømprisen var så lav. Når strømprisen nå er mangedoblet, bør samme begrunnelse brukes til en reduksjon/fjerning av elektrisitetsavgiften, som er på over 10 øre pr. kWh. Forslagsstillerne har merket seg at dette har støtte i flere partier. Blant annet skrev Rune Gerhardsen og Jan Bøhler (A) i kronikk i Dagsavisen 7. august 2006:

"Det er et lite tankekors at det betales full moms på strømmen. Deler av strømforbruket er selvsagt like livsnødvendig for folk flest som matvarer, og matmomsen er som kjent bare halvparten av den vanlige momsen."

En slik avgiftsreduksjon vil være en viktig symbolsk og økonomisk håndsrekning til folk i en vanskelig situasjon, og er fullt mulig uten å gjøre større endringer i selve kraftmarkedet.

De høye strømprisene kommer staten spesielt til gode, ved at staten får ekstra inntekter gjennom økt skatt fra kraftselskapene, økt utbytte fra egne kraftselskap og mer momsinntekt. En fjerning av elektrisitetsavgiftene samt halvering av merverdiavgift på strøm er en håndsrekning fra Stortinget, nå som den feilslåtte energipolitikken svir som verst for folk flest. Stortinget må ikke gi inntrykk av at høye strømpriser er akseptabelt dersom det betyr at staten går glipp av ekstrainntekter ved å redusere avgifter.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I

I Stortingets skattevedtak for 2006, kapittel VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2006, gjøres følgende endringer:

Ny § 3 skal lyde:

Fra 1. november 2006 skal det betales 12,5 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) elektrisk kraft.

Nåværende § 3 blir ny § 4.

Nåværende § 4 blir ny § 5.

II

I Stortingets skattevedtak for 2006 om forbruksavgift på elektrisk kraft gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Fra 1. november 2006 skal det ikke betales avgift til statskassen pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.