Bakgrunn

I de senere år er samfunnssikkerhet og terrorbekjempelse blitt en voksende del av myndighetenes beredskapsarbeid. Stortinget har behandlet flere saker som St.meld. nr. 17 (2001-2002) Veien til et mindre sårbart samfunn, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003), Ot.prp. nr. 61 (2001-2002), Innst. O. nr. 70 (2001-2002) Lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme - gjennomføring av FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001), St.prp. nr. 56 (2001-2002) Innst. S. nr. 186 (2001-2002) Samtykke til ratifikasjon av den internasjonale konvensjon av 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme.

I media har det flere ganger vært reist spørsmål også om myndighetspersoners sikkerhet etter en vekst i truende brev, oppringninger og e-poster, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har foretatt vurderinger av ulike personers sikkerhet og det har vært satt i verk ulike tiltak også for andre personer enn landets statsminister. Det er regjeringen og Justisdepartementet som styrer PSTs virksomhet og fører kontroll med at det er en forsvarlig sikkerhetsberedskap, og at det eksisterer et tilstrekkelig, forsvarlig organisert sikkerhetsarbeid basert på en forsvarlig kvantitet og kvalitet i både planlegging, utstyrsanskaffelser og operativ kapasitet. Da mye av dette arbeid, organisasjon, struktur og kapasitet er omfattet av en høy sikkerhetsgradering, er Stortingets vanlige kontroll og overoppsyn, samt godkjennelse av planer, utstyrsanskaffelser og budsjetter meget begrenset. Det medfører også at regjeringen ikke kan skaffe seg den vanlige trygghet som stortingsbehandling og stortingsgodkjenning av budsjetter og planer vil gi, fordi de nødvendige detaljer ikke vil være kjent for eller gjenstand for stortingsbehandling. Regjeringen mangler også et forum for muntlig og formell drøftelse med Stortinget før viktige beslutninger blir tatt.

Når det gjelder handelsmessige, sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske saker, samt EØS-spørsmål, har Stortinget egne organer i form av den utvidede utenrikskomité og EØS-utvalget.

Forslagsstillerne mener at det nå er oppstått et klart behov for en sikkerhetskomité i Stortinget som kan motta informasjoner om beredskapsplaner, budsjettoversikter og detaljplaner for den operative tjeneste, og fastlegge de prinsipper og retningslinjer som skal legges til grunn for sikkerhetsvurderinger og tiltak overfor myndighetsorganer og personer. En sikkerhetskomité vil også kunne være et konsultasjonsorgan av mer formell karakter for regjeringen, samtidig som komiteen kan utøve den normale kontroll med at regjeringens arbeid på det indre sikkerhetsområdet er organisert på en forsvarlig måte.

Det foreslås derfor en ny § 13 b i Stortingets forretningsorden som oppretter en sikkerhetskomité i Stortinget etter mønster av den utvidede utenrikskomité og EØS-utvalget. En slik komité som skal behandle sikkerhetsgraderte opplysninger kan ikke være for stor, men må samtidig bestå av de viktigste personer i Stortinget, samt noen med komitékompetanse på områder som omfattes av sikkerhetsarbeidet. Det foreslås derfor at komiteen settes sammen av Stortingets president og visepresident, de parlamentariske ledere, leder og nestledere i justiskomiteen og leder og nestledere i forsvarskomiteen. Det foreslås også at komiteen kan motta informasjoner fra embetspersoner som politidirektør, sjef for PST, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og andre komiteen ønsker å motta informasjon fra og muligheten for å stille spørsmål til, i tillegg til at medlemmer av regjeringen og dens embetsverk kan møte.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Ny § 13 b i Stortingets forretningsorden skal lyde:

I tillegg til de komiteer som er omtalt i § 10 oppnevnes også en sikkerhetskomité. Sikkerhetskomiteen har til oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørsmål om landets indre sikkerhet og antiterrorarbeidet, beredskapsplaner, samt de operative sikkerhetstiltak overfor etater, direktorater, departementer, institusjoner og myndighetspersoner. Slik drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger fattes. Sikkerhetskomiteen skal følge de tiltak som blir gjort på det interne sikkerhets- og antiterrorområdet i henhold til gitte fullmakter og bevilgninger og føre kontroll med regjeringens myndighetsutøvelse på dette området.

Sikkerhetskomiteen består av Stortingets president som leder og visepresident som nestleder, partienes gruppeledere med nestledere som varamenn, samt justis- og forsvarskomiteens ledertrio.

Lederen kaller sammen komiteen når vedkommende mener det er nødvendig, eller når statsminister, justisminister eller en tredjedel av komitémedlemmene anmoder om det.

Forhandlingene i sikkerhetskomiteen skal holdes hemmelige, hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder for fellesmøter denne komité har med andre komiteer. Også innkallingen til komitémøter skal være hemmelig.

Sikkerhetskomiteen kan også la embetspersoner møte for å gi informasjon og svare på spørsmål, sammen med medlemmer av regjeringen.