Bakgrunn

Fraværet av tilbudssidestimulanser har bidratt til at norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) er svært lav, og lavere enn det som er lagt til grunn både i langtidsprogrammet og statsbudsjettet for 2004. Arbeidsledigheten stiger dessverre fortsatt, lønnsomheten i næringslivet svikter og statens skatteinntekter svikter. I en tid med deflasjon fremstår det som svært underlig at Regjeringen fortsatt hevder at Norge har etterspørselspress. Det er ledig kapasitet i svært mange næringer. Samtidig registrerer forslagsstillerne at Regjeringen fortsatt synes å mene at det ikke vil være rom for skattelettelser av noen størrelse i tiden fremover, - først og fremst fordi Regjeringen mener det er nødvendig å opprettholde den såkalte stramheten i budsjettet, og fordi Regjeringen også viser til sterk vekst i regelstyrte utgifter som eksempelvis sykepenger og uførhet. Forslagsstillerne deler bekymringen hva gjelder veksten i disse utgifter, men mener samtidig at det er helt avgjørende med skattelettelser i en tid med lav vekst og ledig kapasitet. Skattelettelser vil gi de nødvendige tilbudssidestimulanser som kan gi ny vekst i BNP og dermed redusere ledighet, øke lønnsomheten og dermed også gi økte skatteinntekter over tid.

Generelle og vedvarende lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter er helt nødvendig for å få til betydelige tilbudssideeffekter i norsk økonomi. Det vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide, og vil også medføre mer moderate lønnsoppgjør. Sysselsettingen vil øke, og produksjonen vil øke. Samtidig vil privat sparing øke, og det vil bli lettere for norsk næringsliv å få tilgang på ulike former for privat kapital.

Forslagsstillerne mener videre at den såkalte handlingsregelen er svært skadelig for norsk økonomi, både på kort og lang sikt. Den medfører en overfokusering på statsbudsjettets løpende overskudd, og bidrar til å opprettholde et altfor høyt skatte- og avgiftstrykk som legger en kraftig demper på den økonomiske veksten.

Den statlige sparingen gjennom petroleumsfondet er stor. I OECDs årlige vurdering av Norge ble det blant annet pekt på at norske inntekter kan øke med minst 4 pst. av BNP dersom man sørger for økt konkurranse. Det er mer enn dagens bruk av oljeinntekter og rundt det nivået Regjeringen har skissert at bruken av oljeinntektene vil ligge på i overskuelig fremtid.

Produktivitetsvekst og økt sysselsetting må derfor stå sentralt. Ifølge OECD er produktivitetsveksten lavest i industrien og høyest i tjenestesektoren.

Hovedfokus i den økonomiske politikken bør være økt vekst i BNP, som betyr økt vekst i innenlands produksjon og inntekt på kort og lang sikt. Økt vekst i nasjonens inntekter er viktig for å opprettholde veksten i privat inntekt. Det er også viktig for å kunne opprettholde kvaliteten i det offentlige tjenestetilbudet.

Det er nå viktig å unngå at en midlertidig resesjon avløses av en langvarig stagnasjon. En langvarig stagnasjon kan i denne forbindelse defineres som en periode med en BNP-vekst under 1,5 pst.

Forslagsstillerne er sterkt bekymret for at arbeidsledigheten ser ut til å ha bitt seg fast på et nivå som ikke er akseptabelt. Ved utgangen av februar 2003 var det ifølge Aetat 92 500 helt arbeidsledige. Ved utgangen av februar 2004 var 96 900 personer arbeidsledige. Dette tilsvarer 4,1 pst. av arbeidsstyrken og er en økning på 4 400 personer i forhold til samme tidspunkt for ett år siden. Våren 2003 var det betydelig uro på grunn av den tiltagende arbeidsledigheten, og dette førte til at hele tre private lovforslag ble fremsatt i Stortinget med ulike forslag til å redusere arbeidsledigheten.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank viser ingen tegn til klar bedring av økonomien, noe som harmonerer dårlig med det kraftige økonomiske oppsvinget som Regjeringen har bebudet for 2004.

Nyere tall fra Statistisk sentralbyrå viser en svært lav økning i butikkenes omsetning. Detaljhandelen økte kun med 0,2 pst. fra desember 2003 til januar 2004.

Ifølge Finansdepartementet er det økt forbruk som skal drive opp veksten i 2004, men tallene indikerer at husholdningenes etterspørsel ikke øker i tråd med anslagene til departementet.

Norges Bank kom nylig med tall som indikerer svært lave investeringer i bedriftene. Veksten i bedriftenes kredittetterspørsel var negativ andre måned på rad. Selv med ekstremt lav rente har bedriftene problemer med å finne lønnsomme investeringsprosjekt.

Det er derfor nødvendig med en rask omlegging av den økonomiske politikken med hovedfokus på økt vekst i BNP.

I tillegg til innføring av snarlige skatte- og avgiftslettelser, som tilbudssidestimulerende tiltak, er norsk økonomi i en tilstand som fordrer bruk av offentlige midler for å utnytte ledig kapasitet, i blant annet bygge- og anleggsnæringen. Slike tiltak bidrar flerdobbelt positivt ved at allerede vedtatte infrastrukturinvesteringer og investeringer i offentlige bygg kan forseres, samtidig som utbetalinger til arbeidsledighetstrygd reduseres og økonomien effektiviseres på lengre sikt gjennom ferdigstillelse av infrastrukturtiltakene.

Forslagene som fremmes i dette forslaget, er tiltak som supplerer nødvendige skatte- og avgiftslettelser som bør komme i statsbudsjettet for 2005. Forslagene er til dels kortsiktige virkemidler, og til dels langsiktige virkemidler. Forslagene er i det alt vesentlige samfunnsøkonomisk lønnsomme og politisk nødvendige, også uavhengig av konjunktursituasjonen.

Forslagsstillerne vil fremheve at hovedvirkemidlene for å skape vekst og redusere ledigheten er av langsiktig karakter. Det er nødvendig å fokusere på langvarig verdiskapning gjennom generelle konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet, samt utnyttelse av Norges komparative fortrinn.

En aktiv næringspolitikk

Staten kan spille mange ulike roller i næringspolitikken. Fra å ikke ha noen rolle i det hele tatt til en mer offensiv styring, og til å ta en initiator- og lederrolle. Det er ulike meninger om hva som er best, og ikke minst mest effektivt. Denne diskusjonen kan aldri avgjøres gjennom bare rasjonelle overlegninger. Næringspolitikk er som annen politikk - alltid et valg der verdier legges til grunn.

Staten kan spesielt fremme innovasjonsevne, internasjonalisering, sunn restrukturering, den nasjonale kunnskapsbasen, det teknologiske nivå og utvikling av gode arbeidsmiljøstandarder. Staten kan påvirke utviklingen i næringslivet gjennom sin:

• Ressursbruk

• Utforming av institusjonelle spilleregler

• Direkte virkemidler

• Politiske valg av hovedrolle

Offentlige innkjøp

Offentlige innkjøp representerer ca. 200 mrd. kroner pr. år. Mer systematisk bruk av FoU, utviklingskontrakter, teknologikonkurranser, koblede forskningskontrakter og utviklingsarbeid generelt, vil i kraft av sitt volum ha stor virkning. Gjennom innkjøpspolitikken kan en legge inn føringer om kreativitet og nyutvikling. Dette gjelder ikke bare forsvarskontrakter og store utbyggingsoppgaver, men også leveranser av mer dagligdags art. Gjennom utviklingskontrakter med næringslivet kan man representere den første prøvekunden og hjelpe frem nye forretningsideer og forbedrede produkter.

Fondsmidler

Fondsmidlene som det offentlige rår over er allerede store, og med en god oljepris vil disse øke formidabelt i løpet av få år. De kan brukes til å fremme utviklingen i alle typer næringsvirksomhet. De kan spesielt brukes til å legge grunnlaget for en internasjonal finansindustri i Norge dersom man bruker norske miljøer til å håndtere pengemengden. Oljepengene er i dag i hovedsak pløyd inn i internasjonale forvaltningsselskaper der de i beste fall kan gi andre penger i bytte. Forslagsstillerne vil se det som en fordel om man kan bruke en del av pengene mer strategisk. De bør kunne brukes til å styrke norsk næringsliv. Ved siden av å stille kapital til disposisjon i den utviklingsorienterte og fremtidsrettede delen av norsk næringsliv, bør man også kunne bygge opp et norsk finansmiljø. Forvaltning av snart en billiard kroner burde kunne gi grunnlag for solid kompetanseutvikling og nettverksbygging innen bransjen.

Bedre kapitaltilgangen til risikoprosjekter samt stimulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling av kapitalmiljøer

Kapitaltilgangen til risikoprosjekter er for lav. Mange bedrifter sliter med finansiering av prosjekter, og spesielt gründermiljøene mangler risikokapital. Et av hovedproblemene i Norge er at det i all hovedsak er staten som har betydelig formue, mens det i mindre grad er formue av betydning på private hender. Denne situasjonen er skapt ved at det gjennom lang tid er bygget opp statlig kapital gjennom et høyt skatte- og avgiftstrykk. Det eneste som hjelper på lang sikt, er å senke skatte- og avgiftstrykket slik at bedrifter og husholdninger kan få beholde mer av den verdiskapningen de leverer, slik at privat sparing kan øke. Dermed vil privat kapital kanaliseres inn i kapitalmarkedet på en naturlig måte, og bidra til en dynamisk utvikling av næringslivet samtidig som det gir grunnlag for en vekstkraftig privat finansnæring.

Skatter og avgifter

Den viktigste faktoren for å skape økt langsiktig vekst, for blant annet å holde ledigheten lav, er å forbedre skattesystemet. Skattereglene må utformes slik at næringslivet:

• Tiltrekker kunnskapsressurser fra andre land

• Skaper ny næringsvirksomhet i Norge med særlig vekt på de markeder som skapes gjennom ny teknologi

• Utvikler ny kunnskap gjennom samspill mellom forskning, utdanning og næringsutvikling, særlig for å videreutvikle konkurransedyktig virksomhet

• Bidrar til regional fordeling av kunnskap og ny næringsvirksomhet

• Bidrar til å internasjonalisere norske bedrifter

Flat skatt

Skattesystemer er komplisert og fremstår som et system der de med god eksperthjelp kan gjøre både personlige og næringsmessige tilpasninger, de som allerede har penger kan sno seg unna fellesskapsforpliktelser. I en komplisert verden er det et klart behov for å forenkle regler som gir tillit, og kan gi oss alle samme muligheter. Hele vår skattemoral, og i siste instans vår holdning til fellesskapsfinansiering, er avhengig av slik tillit. Flat skatt med store minstefradrag er et enkelt system.

Skattemessig fordel og forskningsutgifter

For å motivere til mer forskning og utvikling innføres det muligheter for å gi skattemessige fordeler. Slike tiltak er delvis brukt i andre land med suksess, og de har vært en del av skattedebatten i Norge i mange år. Norge har etablert Skatte-FUNN som ser ut til å bli en vellykket ordning. Dette virkemiddelet bør derfor utvikles og utvides.

Forskning, innovasjon og utvikling

Uavhengig av de konkrete valg som foretas, er det stor enighet om at vi må satse på kompetanse og utvikling. Viljen til å prioritere bruk av midler til slik langsiktig investering har ikke alltid stått i samsvar med uttalte ambisjoner. Dette vil muligens være mest sentralt for norsk næringsliv i fremtiden.

Forskning er investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.

I 2001 ble det i Norge brukt 1,62 pst. av BNP til forskning mens Sverige brukte 4,3 pst. av BNP til det samme. Det er en vedtatt målsetting å nå opp til et OECD-gjennomsnitt innen 2005 i Norge. Forslagsstillerne registrerer at det er lite sannsynlig at dette målet nås med mindre det bevilges et tilstrekkelig beløp allerede nå.

Næringslovgivningen

Næringslovgivningen i sin alminnelighet kan ha ulike former for innvirkning. Eksempler vil være aksjelov, arbeidsmiljølov, konkurslov, arvelov mv. Lovgivningen for næringslivet bør harmoniseres og forenkles i den grad dette ikke gir negative virkninger. Det bør være mulig å synliggjøre det store samspillet mellom lovene på en oversiktlig måte. Få er tjent med at all næringsvirksomhet blir så komplisert at dette enda mer blir domene for juridiske spesialprofesjoner.

Stabile og forutsigbare rammevilkår

Det er en viktig rammebetingelse i seg selv for næringslivet at man vet hvilke spilleregler som gjelder. Lover, regler og internasjonale avtaler som influerer på næringsvirksomhet, bør ha langsiktig karakter, og man bør forhandle på en slik måte at konsekvensene er åpne og forutsigbare. Det er lettere å forholde seg til en komplisert verden når våre felles spilleregler ligger fast. Det ligger altså en viktig verdi i selve stabiliteten, at rammevilkår ligger fast og at årsaks- og virkningsforhold ikke endres gjennom kortsiktige politiske forordninger.

Internasjonalt like vilkår

Det er særlig viktig for de internasjonale næringene at vi ikke har særnorske regler og skatter som hemmer våre bedrifter. Likhetskravet vil kunne gjelde forhold som skatter og avgifter, kvoter og spilleregler for øvrig. Aktuelle saker er refusjonsordning for lønn til sjøfolk, rederibeskatning, opsjonsordninger, bedrifts- og formuesbeskatning.

Tilpassede miljøkrav

Forslagsstillerne mener det er viktig å verne om miljøet, og holder fast på prinsippet om at forurenser skal betale. Samtidig må dette skje gjennom internasjonalt samarbeid, og ikke gjennom ensidige nasjonale tiltak. Det er til liten glede for det globale miljø om en forurensningskilde flytter fra Norge til utlandet, spesielt med bakgrunn i at norsk næringsliv allerede er blant de mest miljøvennlige i verden. Gasskraftsaken illustrerer at norsk industris mange miljøkrav er særnorsk.

Et annet eksempel er tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser fra industrien.

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn be Regjeringen sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland.

Irland som eksempel

Irland har gått fra å være Europas kanskje fattigste land til å nå ha et akseptabelt velferdsnivå på to tiår. Irene har de siste år hatt enorm produktivitetsvekst pr. år og ligger på førsteplass i Europa. Mye av æren kan man gi overføringer av EU-midler og lavere skattesatser, men de mener i alle fall selv at deres næringspolitiske prioritering på områdene farmasi, finans, reiseliv og data, samt satsing på innovasjon og undervisning, har vært avgjørende for de gode resultater. EU-midlene har gitt store muligheter til å drive ulike former for støttetiltak for nasjonal industri, og ikke minst for å lokke internasjonale bedrifter til Irland. Norge har ikke EU-penger, men oljepenger gjør akkurat samme nytten.

Offshoresektorens fremvekst - en suksesshistorie

Vår egen oppbygging av oljesektoren har hatt det samme suksesspreget over seg, fra etableringsfasen tidlig på 1970-tallet, til at dette i dag er blitt vår største eksportnæring. Mye av suksessen henger sammen med måten vi har regissert oppbyggingen på.

Naturlige, komparative fortrinn

Ulike land har ulike naturlige komparative fortrinn. Gjennom politisk valgte prioriteringer vil vi kunne fremme eller hemme slik utvikling. Forslagsstillerne mener det er helt avgjørende at også Norge definerer sine naturlige komparative fortrinn, og legger en offensiv strategi for å videreutvikle disse.

Fiskeri og fiskeoppdrett

Verdiskapningspotensialet i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskapning basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, er det et stort potensial basert på utviklingen i nye næringsgrener som bioteknologi og bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser. Dette krever imidlertid økt forskning og kompetanse og økt offentlig engasjement.

Reiseliv

Med basis i fantastisk natur, lite forurensning av luft og vann, samt desentralisert bosettingsmønster, gir Norge et suverent utgangspunkt for et omfattende og variert reiseliv. Den internasjonale satsningen av Norge som turistland må styrkes.

Det er mye å vinne av verdiskapning innenfor turist- og reiselivsbransjen gjennom en internasjonal satsning og merkevarebygging. Aggressiv markedsføring i konkurrentland, finansiert av myndigheter i andre land, har bidratt til tap av markedsandeler hjemme og mye ledig kapasitet. Behovet for å måtte bruke statlige midler for å stimulere egen turistnæring hviler på to forhold. For det første har skatte- og avgiftsnivået, og dermed kostnadsnivået, vedvarende over tid sørget for en generelt kapitalfattig privat sektor, inkludert turistnæringen. For det annet bruker andre land store statlige ressurser på markedsføring av turisme.

Norske fjorder er, ifølge en kåring i det amerikanske naturmagasinet National Geographic, verdens beste reisemål. Det er første gang magasinet lager en slik oversikt der 115 av verdens mest kjente reisemål er blitt vurdert av reiselivseksperter og lesere. Dette er selvsagt svært god Norges-reklame, og denne muligheten bør nå ivaretas.

Energi

Norge er utrustet med energi i flere former. Norge bør kunne utnytte både energien og kompetansen knyttet til produksjon og drift av energisystemer.

Olje- og gasseksport gir i dag enorme valutainntekter. Perspektivet på denne næringen burde være langt nok og avkastningsmulighetene gode nok til at ulike aktører fortsatt ønsker å satse på norsk sokkel. Det dreier seg også om å utnytte den kompetansebygging og teknologiutvikling som næringen utøver til å utvikle nye eksportartikler, som eksempelvis ingeniørtjenester.

Maritim sektor

Maritim sektor er allerede forholdsvis stor i Norge. Det er investert gjennom mange tiår i ulike former for maritim kompetanse. Dette klusteret må ivaretas. Forslagsstillerne avventer behandlingen av skipsfartsmeldingen, men vil understreke nødvendigheten av forutsigbare rammebetingelser og stabilitet i forhold til støtteordninger og skatteregler. Ikke minst må det være en grunnleggende forutsetning at norske rammebetingelser er minst like gode som i land det er naturlig å sammenligne seg med.

Skipsindustrien

I en industri preget av sterk konkurranse utnytter ikke norske myndigheter de mulighetene EU tillater til lånefinansiering av redere og skipsverft. Lavkonjunktur innenfor offshoreindustrien, samt mer restriktive banker, gjør at norske verft har en stor utfordring i konkurranse med utenlandske verft, som kan benytte seg av statlige finansieringsordninger. Staten har, med endrede rammevilkår for Garanti-Iinstituttet for Eksportkreditt (GIEK), mulighet til å bidra til en vesentlig verdiskapning innenfor denne industrien:

• En økning av risikomandatet på langtidsfinansiering vil kunne skape vesentlig aktivitet med relativt umiddelbar effekt

• Deltagelse i byggefinansiering ved rammer for byggelån

• Rammer for betalingsgarantier

GIEK har mulighet til å implementere dette innenfor allerede eksisterende bevilgninger.

Bioteknologi

Bioteknologi er et kompetanseområde i stor fremgang, og danner allerede grunnlaget for ulike industrier som medisin, mat og kosmetikk. Miljøet innenfor bioteknologi i Norge er relativt lite sett med internasjonale øyne. Det bør derfor være fullt mulig å etablere god oversikt over miljøet, og øke samarbeidet mellom alle parter, herunder både private bedrifter og offentlige institusjoner. I Norge bør vi satse på å utvikle næringsvirksomhet rundt grunnforskningsmiljøene. Det har vist seg at etableringer av nye bedrifter tilknyttet bioteknologisk virksomhet, oftest skjer i områder med konsentrert forskning på høyt nivå.

Grunnleggende FoU er avgjørende for innovasjon. Kobling mellom grunnforskning og næringsrettet forskning er viktig. Utvalgte gode forskningsmiljøer må bygges opp til en størrelse som gjør det mulig å bli ledende internasjonalt innen spesielle områder. Forskningsmiljøene må premieres for god FoU-virksomhet og evne til å samarbeide med bedrifter.

På grunnlag av analyser fra OECD antar man at det virkelig store gjennombruddet på bioteknologiområdet først vil komme etter 2000. Den brukerstyrte forskningen innen bioteknologi har ikke ført til like mye næringsutvikling i Norge som forventet. Det er likevel grunn til å se mer positivt på fremtiden. Det har vist seg at resultatene innen bioteknologi kommer senere enn antatt fordi teknologiutviklingen tar lengre tid, og fordi forsknings- og produksjonskostnadene er høyere enn antatt.

Brukerstyrt forskning er helt nødvendig for innovasjonskjeden. Den brukerstyrte forskningen krever at næringslivet har god kjennskap til forskningsmiljøene. De offentlige midlene bidrar til økt FoU-innhold i prosjektene. Brukerstyringen øker sannsynligheten for at resultatene fra forskningen tas i bruk når prosjektet er avsluttet.

Det er nødvendig å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere til økt FoU-aktivitet innenfor bioteknologi.

IT

IT er blitt en nødvendig del av vår hverdag og representerer en teknologi "alle" må håndtere. Spesialtilpasset utstyr og programvare blir en del av omtrent all form for næringsvirksomhet, enten den er vareproduserende eller ikke. De overordnede målene for den norske satsningen på FoU innen IKT er å legge forholdene til rette for å utnytte IKT for å fremme innovasjon og verdiskapning, og å legge grunnlaget for at norsk IKT-næring kan bli internasjonalt konkurransedyktig. Det er nødvendig å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere norsk IKT-nærings konkurransedyktighet.

Servicenæringer

Uavhengig av valg av satsningsområder, vil de store infrastrukturnæringene - varehandel, transport og IT, være sentrale fordi de vedgår alle andre næringer. En nasjons logistikksystem på materielle og immaterielle varer er viktig for hvordan samspillet fungerer, og hvilken effektivitet som oppnås.

Samferdselssektoren

I en fersk rapport fra Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning (SINTEF) "Er det lønnsomt å bruke mer midler til veiformål?" vises det til at selv om veinettet i deler av landet er godt utbygget, er det fremdeles behov for nye eller mer direkte veiforbindelser, Rapporten konkluderer med at en økning av ressursene til veiformål vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. I rapporten står det følgende:

"Det er ingen tvil om at tilstanden på veinettet i Norge er underoptimal og at dette påfører trafikantene ekstrakostnader… Å overse disse problemene vil innebære en ineffektiv veitransport i dag og et sterkt nedbrutt veinett om noen år. Dette harmonerer dårlig med ambisjonene om at vi skal ha bygd opp en god infrastruktur i vårt land som vi kan ha glede av når oljeinntektene en gang tar slutt."

Fra bransjehold opplyses det også om at situasjonen innen bygg- og anleggssektoren fortsatt er vanskelig. Staten er en stor kunde på anleggsmarkedet, har god økonomi og store uløste oppgaver, spesielt på veisiden. Å tilleggsbevilge for inneværende år, vil gi stabilitet på arbeidsmarkedet og i bransjen for øvrig, og det vil sikre sysselsetting og utvikling av viktig kompetanse blant de ansatte. Investeringsprogrammet for stamveinettet 2002-2005 består av i alt 18 ruter over hele landet. Alle er vedtatt iverksatt og er ferdig planlagt og til dels påbegynt. Forsering av utbygging av noen av disse prosjektene vil både bidra til hurtigere bedret infrastruktur, som bedrer økonomiens virkemåte, samt utnytte kompetansen og kapasiteten i anleggssektoren.

Styrke den internasjonale eksportinnsatsen

Det er viktig å styrke norske bedrifters konkurranseevne i internasjonale markeder. Norsk eksportnæring er relativt kapitalfattig, grunnet vedvarende høyt skatte- og avgiftstrykk. Samtidig vil økt innsats bidra til økte eksportinntekter fra annet enn petroleumsinntekter.

Økt oljevernberedskap

Skipstrafikken langs norskekysten er stor og økende, ikke minst pga. eksport av olje fra Nordvest-Russland. Dette øker risikoen for ulykker og krever styrket beredskap mot større ulykker og uhell langs kysten. Det er derfor viktig å styrke eksisterende oljevernberedskap, og etablere nye oljeverndepoter der dette er nødvendig.

Det er også nødvendig å sikre trafikkovervåkingen langs kysten. Dette vil være viktig for å hindre alvorlige ulykker etter hvert som transporten av russisk olje øker langs norskekysten.

Raskere domstolsbehandling

Behandlingstiden ved tingrettene og lagmannsrettene er for lang, og køer av sivile saker og straffesaker er et vedvarende problem. Samtidig står flere dommerstillinger ledige. Forslagsstillerne vil derfor øke bevilgningene til tingrettene og lagmannsrettene.

Bedre og mer synlig politi

Politiet er underbemannet og underbudsjettert etter regjeringspartienes budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Politistillinger står ledige, saker henlegges på grunn av for liten kapasitet, og politistudentene som uteksamineres er ikke sikret arbeid. Forslagsstillerne vil derfor øke bevilgningene til politi- og lensmannsetaten.

Forslag

Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om etablering av et system for bruk av utviklingskontrakter for å bidra til innovasjon og langsiktige besparelser.

• 2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om strategisk forvaltning og innenlandsk anvendelse av deler av Petroleumsfondet for å styrke norsk næringsliv.

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge grunnlaget for internasjonal finansindustri basert i Norge, for å håndtere deler av Petroleumsfondet.

• 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvidelse og forenkling av Skatte-FUNN-ordningen, samt etablering av ytterligere skattestimulerende ordninger for forskning og utvikling.

• 5. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om harmoniseringer og forenklinger av næringslovgivningen.

• 6. Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i lovgivning og regelverk, for å harmonisere norske rammebetingelser med internasjonale rammebetingelser for alle norske næringer som er i en internasjonal konkurransesituasjon.

• 7. Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere innføring av næringspolitiske prioriteringer som favoriserer utvikling og satser offensivt på Norges naturlige og utviklede komparative fortrinn.

• 8. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bedring av kapitaltilgangen til risikoprosjekter, samt stimulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling av kapitalmiljøer.

• 9. Stortinget ber Regjeringen endre rammevilkårene for GIEK, slik at risikomandatet for langtidsfinansiering økes, deltagelse i byggefinansiering ved rammer for byggelån innføres, samt at rammer for betalingsgarantier økes.

• 10. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere til økt FoU-aktivitet innenfor bioteknologi. Det etableres et fond for bioteknologiforskning med en startkapital på 1 mrd. kroner.

• 11. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere norsk IKT-nærings konkurransedyktighet.

• 12. I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:

  Kap.	Post	Formål:	Kroner
  286		Fondet for forskning og nyskapning
  	50	Overføring til Norges forskningsfond, forhøyes med	1 000 000 000
  		fra kr 606 205 000 til kr 1 606 205 000
  410		Tingrettene og lagmannsrettene
  	1	Driftsutgifter, forhøyes med	100 000 000
  		fra kr 1 159 215 000 til kr 1 259 215 000
  440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten
  	1	Driftsutgifter, forhøyes med	200 000 000
  		fra kr 5 656 300 000 til kr 5 856 300 000
  937		Reiselivstiltak
  	70	Ny Tilskudd til markedsføring i utlandet, bevilges med	200 000 000
  1320		Statens vegvesen
  	30	Riksveginvesteringer, forhøyes med	1 000 000 000
  		fra kr 4 724 000 000 til kr 5 724 000 000

• 13. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke den eksisterende oljevernberedskapen og etablere nye oljeverndepoter der dette er nødvendig.

• 14. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland.