Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Karin Andersen, Sigbjørn Molvik, Heidi Grande Røys, Geir-Ketil Hansen, May Hansen og Audun Bjørlo Lysbakken om innføring av en nasjonal helseplan
Innhold
Våren 2001 behandlet Stortinget lov om helseforetak, som medførte at staten overtok driften av sykehusene gjennom fem helseforetak, underlagt Helsedepartementet.
En innvending mot den nye loven har vært at større endringer av driften og strukturelle endringer av disse ble flyttet ut av folkevalgte organer og inn i helseforetaksstyrene. Styremedlemmene er ikke folkevalgte og er heller ikke oppnevnt av folkevalgte organer.
Store endringer i sykehusstrukturene er et viktig politisk tema som berører allmennheten og som skaper stort engasjement i befolkningen, fordi beslutningene griper direkte inn i folks hverdag.
Erfaringene etter innføring av lov om helseforetak har klargjort at det ikke finnes noe folkevalgt politisk nivå som har anledning til å gripe direkte inn ved store strukturelle endringer av spesialisthelsetjenesten. Dette er et demokratisk problem. Et folkevalgt organ må ivareta ansvaret for helheten i spesialisthelsetjenesten. Etter statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten er Stortinget det eneste folkevalgte organ som har legitimitet til å ivareta denne oppgaven.
Etter forslagsstillernes vurdering er det behov for å styrke den offentlige, folkevalgte styringen med og ansvaret for helsevesenet. For å oppnå dette mener forslagsstillerne at Stortinget må behandle og vedta en overordnet nasjonal helseplan.
Helseplanen skal omfatte en beskrivelse av den overordnede strukturen på spesialisthelsetjenesten, inkludert den geografiske fordelingen av spesialistressursene, samordning mellom de ulike enheter og mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten.
Forslagsstillerne mener at selve planen skal revideres i sin helhet hvert fjerde år, mens nødvendige kortsiktige justeringer kan foretas i forbindelse med statsbudsjettet og eventuelt ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Forslagsstillerne mener at ansvaret for at den nasjonale helseplanen følges opp, skal være klart plassert hos Regjeringen og helseministeren. Som sykehuseiere bør staten styre gjennom overordnede mål og gjennom kvantitative og kvalitative krav til måloppnåelse. Med basis i de overordnede helsepolitiske mål som nedfelles i den nasjonale helseplanen, skal det enkelte helseforetak kunne foreta drifts- og omstillingsbeslutninger som er nødvendig for at resultatkravene nedfelt i helseplanen skal oppnås.
Stortingets behandling av en slik helseplan vil klargjøre hvilke politiske mål for prioriteringer og organisering av spesialisthelsetjenesten som det er nødvendig å ivareta på nasjonalt nivå. Rammene for helseforetakenes egne prioriteringer og valg vil dermed også forankres i demokratisk fattede vedtak.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for at lov om helseforetak endres slik at den inneholder bestemmelse om en nasjonal helseplan. Planen skal omfatte en beskrivelse av den overordnede strukturen på spesialisthelsetjenesten, inkludert geografisk ressursfordeling, samordning mellom de ulike enheter og mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Forslag til plan skal forelegges Stortinget til endelig godkjenning før iverksettelse finner sted.