Bakgrunn

Strømprisen er på kort tid mangedoblet i forhold til normalt. Dagens rekordhøye kraftpriser skaper en vanskeligere økonomisk situasjon for folk flest, og en dramatisk situasjon for enkelte vanskeligstilte.

Norge er et kaldt og tidvis mørkt land, og folk flest bør ikke ha dårlig samvittighet over at vi ønsker lys og varme rundt oss. Få land i verden har så gode forutsetninger som Norge for å sikre befolkningen rikelig med energi til rimelig priser. Stortingsflertallets fokus på redusert elforbruk og innfasing av alternativ energi har foreløpig ikke gitt tilstrekkelige resultater, og energinasjonen Norge klarer i dag ikke å produsere nok kraft til å holde elprisene på et rimelig nivå.

Behovet for oppvarming i hjemmene på vinterstid er betydelig, og det anslås at rundt 55-80% av energibruken er til oppvarming. Mange husstander er i dag fullstendig avhengig av strøm til oppvarming, og er dermed spesielt sårbare for prisoppganger på strøm, som oppstår i spesielle situasjoner.

Politiske valg og prioriteringer har bevisst redusert folks reelle muligheter til å gjøre selvstendige valg av energikilder til oppvarming av sine hjem. Gjennom avgiftspolitikken, forskrifter og usikre rammevilkår har realistiske alternativ til strøm, slik som bruk av ved, fyringsolje og gass, vært nedprioritert og uønsket. De ønskede alternativene som flertallet presenterer er for små eller for langt frem i tiden til å gi en effekt i dette tiåret.

Politiske beslutninger har dermed gjort strøm til primær oppvarmingskilde, samtidig som politikerne har hindret tilbudssiden i elmarkedet å utvikle seg og sikre tilstrekkelig økt produksjon i Norge. Produksjonskapasiteten økte med bare ca 3,9 TWh i perioden 1990-2000 mens den årlige bruken av elektrisitet økte med rundt 18,0 TWh. Resultatet etter mange år med liten og avtagende kapasitetsøkning i elforsyningen er et kraftunderskudd på rundt 7 TWh i et normalår. I tørrår som nå er situasjonen betydelig verre.

Et realistisk syn på energipolitikken med fokus på langsiktige løsninger er påkrevd for å hindre at dagens politikerskapte situasjon oppstår gjentatte ganger de neste tiårene. Opprustning og utbygging av ny og eksisterende vannkraft, minikraftverk, gasskraft, fyringsolje og nye alternative energikilder er potensielle løsninger.

Et tradisjonelt tiltak fra myndigheter og miljøverngrupper, derimot, er kravet om at folk flest må bruke mindre strøm, og annonsene fra ENOVA fremstiller nordmenn som strømsløsere. NVE har derimot dokumentert at norske husstander ikke bruker mer energi enn tilsvarende i andre nordiske land. Det blir misvisende å sammenligne kun strømforbruket, da tilgangen til alternativer er større i de andre nordiske land.

Dagens situasjon krever kortsiktige tiltak med umiddelbar effekt på strømregningen. De ovennevnte tiltak vil gi effekt først mange år frem i tid. Det mest direkte kortsiktige virkemiddel Stortinget rår over er avgift og moms på elektrisitet.

Ifølge en beregning foretatt av konsulentselskapet Tekno konsult for NRK, vil staten tjene nesten 11 milliarder kroner ekstra på de økte strømprisene i vinter. Staten vil få pengene gjennom økt skatt fra kraftselskapene, økt utbytte fra egne kraftselskap og mer momsinntekt. Anslaget omtales som forsiktig og konservativt. De forventede økte skatteinntektene fra kraftselskapene bør komme strømkundene til gode gjennom å fjerne elavgifter i en presset periode som nå.

Etter forslagsstillernes vurdering vil en avgiftsreduksjon i dagens situasjon ikke medføre uønsket økning i forbruket og derved økt press på elprisene. Elprisene har for lengst passert punktet hvor folk har maksimale incentiver til å gjøre kortsiktige strømkutt. Prisene vil dessverre fortsatt være høye selv ved en fjerning av elavgiften, og folk flest vil derfor ha fortsatt ønske om å bruke minimalt med strøm.

En fjerning av elavgiftene er en håndsrekning fra Stortinget nå som den feilslåtte energipolitikken svir som verst hos folk flest. Stortinget må ikke gi inntrykk av at høye strømpriser er akseptabelt dersom det betyr at staten går glipp av ekstrainntekter ved å redusere avgifter.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen:

• 1. Fjerne elavgiften i perioden 1. januar 2003 - 30. april 2003

• 2. Fjerne moms på elektrisitet/nettleie i perioden 1. januar 2003 - 30. april 2003.