Kristian August Eilertsen (FrP) [11:35:13]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil bore litt videre i dette. I oktober 2019 ble litt over 8 000 pasienter avvist av spesialisthelsetjenesten. I oktober i år var det over 16 500 pasienter som ble avvist. Det er en ganske drastisk økning, for å si det mildt. For å ta det i prosenter: Avvisningsandelen gikk fra 5,31 pst. i 2019 til 11,17 pst. i 2025. Andelen avviste er altså mer enn doblet. Én av ti blir nå avvist hos spesialisthelsetjenesten.

Når regjeringen skryter av kortere ventetider, hvordan kan vi være sikre på at reduserte køer ikke faktisk skyldes at det blir stadig færre som slipper inn i køene i helsevesenet? Jeg ber statsråden redegjøre for det.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:06]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Norske sykehus har aldri behandlet flere pasienter enn nå, og det er vel egentlig svaret. Det er også en stor økning i antallet henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Det har skjedd over år, både innenfor somatikk og innenfor psykisk helsevern – barn, unge og voksne.

Det kan være to grunner til dette. Enten at det henvises for mange til feil sted. Da må vi ta tak i dette i allmennlegetjenesten, for da er det pasienter som blir forespeilet at de skal ha en behandling i spesialisthelsetjenesten, som aldri skulle vært der – de skulle ha hatt behandling et annet sted. Eller at fagfolkene i spesialisthelsetjenesten nå vurderer henvisningene på en annen måte enn før. Det siste har vi ikke noe belegg for å si. Jeg registrerer at mange fagfolk har vært ute og tatt veldig klart avstand fra den påstanden. De sier at det rett og slett ikke er riktig. De vurderer pasientene utelukkende etter hva som er best for pasientene og hvilken behandling de skal ha. Men jeg er helt enig i at når tallene er slik de er, bør vi gå nærmere inn i dem. Jeg redegjorde i mitt første svar for hva regjeringen nå gjør av konkrete tiltak for å bedre også denne situasjonen.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:37:11]: Jeg takker nok en gang for svaret. Men jeg opplever at det svaret statsråden gir, viser at han egentlig ikke tar disse rekordhøye avvisningstallene på stort nok alvor. Jeg har ikke hittil sett at han har klart å forklare dette på en god måte, selv om han gjør et hederlig forsøk nå.

På spørsmål fra representanten Bård Hoksrud i spørretimen den 29. januar i år sa statsråden at avvisningstallene ikke har noe å gjøre med ventetidsløftet eller innføringen av helseplattformen, men at feilen heller lå hos fastlegene. Jeg hører at han modererer seg litt i dag, men det han sa den gangen, var:

«Det kan være ulike grunner til at man blir avvist. Det kan være at henvisningen var for dårlig. Det kan være at henvisningen var feil.»

Noe av dette er han inne på i svaret sitt i dag.

Har statsråden fått noen konkrete holdepunkter eller belegg som underbygger at mange flere fastleger skriver dårlige eller feilaktige henvisninger i dag enn i 2019?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:08]: Det er jo dette vi nå jobber med å få god oversikt over. Jeg fordeler ingen skyld, jeg bare mener at en skal være veldig forsiktig med å skape et inntrykk av at spesialisthelsetjenesten avviser pasienter som har rett til helsehjelp, på et feilaktig grunnlag, spesielt når man i enkelte sammenhenger – jeg sier ikke at representanten Eilertsen gjør det, men andre representanter har gjort det – setter det i sammenheng med at det nærmest er en slags triksing som pågår for å pynte på ventetidstall. Da sier en i realiteten at norske spesialister og overleger ikke gjør jobben sin, at de ikke ivaretar pasientrettighetene, og at de vurderer pasientene feil. Og med mindre man har et klart belegg for det, mener jeg man ikke skal spre om seg med slike påstander.

Vi ser også at avvisningsandelen har økt, men det har skjedd over mange år. Vi ser ingen sammenheng med ventetidsløftet, som har vart i halvannet år. Vi tror at noe av utfordringen er en for svak samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, noe som gjør at for mange pasienter blir kasteballer, og jeg har, som sagt, nå redegjort for de konkrete tiltakene vi gjennomfører for å bedre den situasjonen.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:42:36]: På Sømna i Nordland står man nå i en situasjon hvor man skal legge ned ambulansen og flytte den til Brønnøysund. I ROS-analysen i forkant av beslutningen pekes det på at sentraliseringen har ført til dårligere prehospitale tjenester og høyere responstid. Tiltaket skal ikke spare inn penger.

Det er langt fra DMS-et i Brønnøysund til Vennesund, som ligger sør i Sømna kommune, om lag en time unna i bil. Det er om lag én og en halv time fra Brønnøysund til Tosbotnet, og responstiden blir derfor svært mye lenger. I tillegg har man pekt på at brannvesenet kan erstatte ambulansen som avbøtende tiltak for å håndtere akutte situasjoner som hjertestans. Mener statsråden at det er prinsipielt rett at brannvesenet skal måtte ta over oppgavene til det offentlige helsevesenet, og mener han det er forsvarlig å svekke responstiden på Sør-Helgeland?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:23]: Responstid er viktig. Kvalitet i tjenestene er viktig. At vi klarer å rekruttere nok fagpersonell, er viktig. Og det aller viktigste er at pasienter og innbyggere som trenger det, får god hjelp når de trenger det. Det er veldig flott med samarbeid mellom blålysetatene, men det kan ikke erstatte det som er helsetjenestens primæroppgave, og det er å ta vare på folks helse, selvfølgelig også i akutte sammenhenger.

Helgelandssykehuset sier selv at det forslaget de har, ikke skal bidra til nedleggelse av ambulansen, men en samlokalisering av ambulansen i Brønnøy og Sømna ved DMS-et på Sør-Helgeland, hvor Sømna også har sin legevakt. Målsettingen er å lage et mer helhetlig tilbud, med en god kvalitet, for befolkningen. Som representanten sa, er det begrunnet i kvalitet og beredskap, ikke økonomi, ifølge Helse Nord. Det er gjennomført ROS-analyser, som viser at samlokalisering vil gi bedre ressursutnyttelse og mer effektiv fordeling av oppdrag, og bidra til en helhetlig beredskap i regionen.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [11:44:26]: Den samme ROS-analysen peker på at man ikke skal spare inn penger. Men uansett: Mange i distriktene i Norge, spesielt i nord, føler at det er en stor avstand mellom hverdagen deres og det som skjer i helsevesenet. Man opplever et helsevesen som trekker seg tilbake, inn på lukkede møterom, og man føler at beslutningene tas langt unna folket som blir berørt. Dette skjer på statsrådens vakt.

Nå er vi altså i en situasjon hvor helsevesenet skal overlate jobben sin til andre etater. Det mener jeg er helt uforståelig. På Sømna har de ikke legevakt på hverdager etter kl. 15.30, ei heller i helgene. De har derimot mye næringsaktivitet, som meieri, havbruksnæring, transportselskap og biogassanlegg, i tillegg til å være en stor landbrukskommune. Nå skal statsråden få en lissepasning: Vil statsråden gripe inn og sørge for at man sikrer gode prehospitale tjenester på Sør-Helgeland gjennom å bevare ambulansen på Berg og sørge for beredskapen i nord?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:45:17]: Det er mitt overordnede ansvar at vi har gode prehospitale tjenester, og så er det opp til de lokale helseforetakene, sammen med kommunene, å finne gode løsninger for hvordan denne strukturen skal se ut. Jeg har sagt det mange ganger før i denne salen og gjentar det gjerne: Jeg tror ikke vi får en bedre helsetjeneste av at vi skal flytte disse beslutningene fra distriktene inn til Oslo. Det er ikke riktig, som representanten sier, at helsetjenesten her ikke skal ivareta grunnleggende helsebehov. Det skal den selvfølgelig gjøre. Så kan det være ulike meninger om hvor de ulike ambulansestasjonene skal være, hva som er god beredskap, og hvordan vi får utnyttet ressursene på en god måte, slik at innbyggerne våre har god kvalitet. Men de beslutningene mener jeg skal tas nærmest mulig der folk bor, ikke i landets hovedstad. Slik har det vært i de årene vi har hatt denne måten å styre sykehusene på. Nå har vi satt ned et helsereformutvalg. Vi har invitert alle partiene på Stortinget med på en diskusjon om hvorvidt det er bedre måter å gjøre dette på framover, men så lenge vi har denne modellen, kommer jeg til å respektere den.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:49:03]: Jeg takker for svaret. 1 100 underskrifter – det er nesten hele befolkningen i Sømna, og fakkeltoget understreker alvoret når folk føler utrygghet. I Hurdalsplattformen slo daværende regjering fast at de vil sikre en god ambulanseberedskap, særlig der det er langt til sykehusene. Jeg regner med at også denne regjeringen skjeler til tidligere plattform, og at man ikke har endret fokus rundt det å bo langt fra sykehusene. Responstiden i Sømna er i gjennomsnitt 11,5 minutter, og ved en eventuell flytting av ambulansen til Brønnøysund vil responstiden i Sømnas kommunegrense bli 27 minutter og til ytterpunktene nesten en time, som det ble sagt tidligere. Helsedirektoratet anbefaler 20 minutter i grisgrendte strøk og 12 minutter i tettbygde strøk.

Synes statsråden at løsningen som det legges opp til på responstid, er i tråd med regjeringens eget mål i denne saken?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:56]: Jeg mener det er viktig at en i størst mulig grad følger de faglige retningslinjene. Når en ikke klarer de veiledende målene som er på responstid, er det absolutt noe man bør ta med seg inn i vurderingene av hvordan dette tilbudet skal organiseres framover.

I det forslaget som nå ligger på bordet, er det som sagt gjennomført ROS-analyser. Dette er ikke tiltak som begrunnes i økonomi. Det begrunnes i beredskap, og det begrunnes i et mer helhetlig tilbud. Jeg forstår at det kan være delte meninger om hva som er rett og galt, men jeg vil gjenta at det er viktig at vi også har tillit til de lokale helseforetakene, til de regionale helseforetakene og til de involverte kommunene, at de setter seg ned sammen og forsøker å finne gode løsninger, og at de bygger en struktur som er best mulig for kvaliteten til innbyggerne, og som også gjør at vi kan rekruttere og beholde fagkompetanse, som vi dessverre, innenfor flere deler av helsesektoren, mangler i Distrikts-Norge.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:51:00]: Jeg takker for svaret. I et tidligere svar fra helse- og omsorgsministeren – riktignok ikke dagens minister – angående flytting av ambulansebåt fra Vega til Tjøtta, ble det svart ut slik:

«Plassering av ambulansebaser må skje etter en helhetlig vurdering av lokal beredskap og innenfor de økonomiske rammene til helseforetaket.»

I denne saken har det vært uttalt at flytting fra Sømna til Brønnøysund er nødvendig, for kapasiteten i Brønnøysund må økes. I Vefsn har man med velsignelse fra statsråden lagt ned akuttfunksjonen ved sykehuset, noe som selvfølgelig medfører at man får vesentlig større ambulansekapasitetsbegrensninger, og noe som er en del av det svaret som var opplyst tidligere, rundt at man har hatt en aktivitetsøkning i ambulanseoppdrag.

Mener statsråden det er riktig at man skal tømme distriktene for ambulanser, slik at de økonomiske rammene kan holdes, eller vil statsråden ta grep overfor helseforetakene, slik at tryggheten til folk i distriktene ivaretas, f.eks. gjennom å øke rammene til helseforetakene, framfor at kapasiteten går ned?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:52:09]: Det er ingen som har foreslått eller ment at en skal tømme distriktene for ambulansetjenester. Snarere tvert imot har vi en god prehospital tjeneste og akuttberedskap i Distrikts-Norge. Derfor ligger vi høyt på overlevelse, derfor gir vi pasientene våre god behandling, og som jeg sa innledningsvis: Det skulle også bare mangle i et langstrakt land, hvor det skal være trygt å bo, uansett om du bor i en storby, eller om du bor i distriktene.

Men kvalitet er det viktigste, og da er det mange hensyn: Nærhet og utrykningstid/responstid er selvfølgelig viktig. Det at vi har godt utstyrte ambulansebiler, ambulansebåter og helikoptre og fly, er viktig. Det er at vi klarer å triagere pasientene, sånn at vi vet hvem som er de mest akutte, og få sendt dem til det riktige stedet, og at vi har gode, robuste akuttsykehus, er viktig. Det at vi har gode, prehospitale tjenester i bredt, er viktig. Det at vi har en god allmennlegetjeneste og kommunehelsetjeneste, som jo i stort er ryggraden i distriktene, er viktig. Da kan en ikke bare se på hvor ambulansestasjoner plasseres. Da må en se på dette helhetlig, og det mener jeg lokale helsemyndigheter er best til.

Erlend Larsen (H) [11:56:46]: Kadmium er absolutt et stoff vi ikke vil ha i kroppen, og jeg er absolutt ingen ambassadør for at vi skal øke mengden, men jeg er en veldig stor ambassadør for forutsigbarhet.

Statsråden sier altså at dette er noe næringen har vært klar over i flere år allerede, mens min oppfatning er at næringen overhodet ikke er klar over denne regelen, og at det nå har kommet opp som en stor overraskelse. Næringen har behov for å kjøpe inn sine råvarer, altså setteløk og settepoteter og hva de enn skal produsere neste år, nå i høst. Derfor vil det være avgjørende for dem at de har en forutsigbarhet.

Mitt spørsmål til statsråden da, er: Hvordan har egentlig kommunikasjonen foregått mellom departementet og deres virksomheter og landbruket og næringen og den enkelte produsent når Nationen og andre aviser skriver at dette kommer som en overraskelse på den enkelte bonde?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:45]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Jeg er helt sikker på at representanten også er opptatt av god folkehelse, og at det vi putter i oss, skal være trygt.

Dette regelverket er, som sagt, en del av EØS-avtalen, og det ble som vanlig sendt på høring av Mattilsynet før det ble vedtatt i EU i 2021. Det har vært avholdt møter. Det ble bl.a. avholdt et møte med næringen i april i fjor. Også da tok næringen opp at en ønsket utsettelse i Norge. Det var også diskutert andre temaer om hvordan man kunne gjøre dette på best mulig måte. Da uttalte statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet at dette EØS-regelverket sannsynligvis ville bli innlemmet, men en ønsket da å legge til rette for en framdrift som medfører at løk i dyrkingssesong 2024 i praksis ikke ble berørt.

Senere sendte Gartnerhallen et brev, i mai 2024, og bekreftet da skriftlig at regelverket ikke ble innført i gjeldende dyrkingssesong. Vi har også jobbet sammen med Europa for å utsette dette for å gi mest mulig forutsigbarhet.

Erlend Larsen (H) [11:58:48]: Mitt inntrykk er at landbruket trenger ekstra tid. Kva tenker statsråden om at de får utsatt implementeringen av regelen fram til 1. juli 2027 – et år ekstra enn det departementet selv foreslår?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:05]: Nå er dette den løsningen vi har klart å komme fram til. EU-siden har akseptert at vi har utsatt gjennomføringen av grenseverdien. Det var så langt vi mente det var mulig å komme. Så håper jeg det er mulig å finne praktiske løsninger på denne problemstillingen. Jeg vet at det er gjort forskningsarbeider og andre studier som viser at det er ulike måter å dyrke på som kan redusere risikoen.

Vi ønsker mer matvareproduksjon i Norge. Det er viktig for beredskapen, og det er viktig for selvforsyningsgraden. Vi har fremragende produsenter i Norge, som vi ønsker alt godt, og som vi vil legge til rette for på best mulig måte. Jeg tror også de er enige i at det ikke er riktig at norske forbrukere skal ha i seg høyere nivåer av helseskadelige stoffer enn det andre europeere har, og at det derfor er viktig at vi følger disse reglene. Så må vi finne så gode løsninger vi kan for at næringen også går en god framtid i møte.

Seher Aydar (R) [12:03:48]: Takk for svaret.

Det kalles samlokalisering, men i realiteten er det jo en flytting fra Sømna, som reelt sett skaper lengre responstid. Det er jo det som er konsekvensen. Jeg tror at dette på mange måter også er et uttrykk for at det påvirker tryggheten og trygghetsfølelsen hvis noe akutt skjer og avstandene blir enda større, i et områdene hvor avstandene til helsetilbud allerede er store – større enn f.eks. her på Østlandet.

Jeg tror at vi skal se det i sammenheng med den realiteten folk i de områdene allerede befinner seg i: Man er ikke sikker på at man rekker fram. Ser helseministeren hvorfor folk i Sømna nå er bekymret? De vet jo at ambulansen rent faktisk får lengre responstid, i et område hvor avstandene allerede er store og værforholdene er sånn som de er.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:04:49]: Jeg mener vi skal være utrolig glade for at det er så stort folkelig engasjement for helsetjenestene våre, og jeg mener at man skal ta alle signaler fra innbyggerne på alvor. Når det er mange som engasjerer seg for en sak, er det en fordel å lytte til det. Det forventer jeg også at helseforetaket gjør, og jeg forventer at helseforetaket setter seg ned sammen med kommunene og forsøker å finne så gode løsninger som mulig. Som jeg var inne på i et tidligere svar: Her henger jo alt sammen med alt. En ting er hvor mange ambulansestasjoner, hvor mange fly, hvor mange helikoptre og hvor mange båter vi har. Det handler om hvordan vi klarer å rekruttere og beholde god kompetanse – motiverte, dyktige fagfolk – og det har vi i våre prehospitale tjenester og den akuttmedisinske kjeden. Det handler om samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at pasienter blir sendt på riktig sted, og det handler om ny teknologi i ambulansene, som gjør at vi nå kan gjøre mer avanserte oppdrag. For eksempel er det distriktsmedisinske senteret i Brønnøy et litt avansert senter der det gjøres ting man bare kunne forestille seg for noen år siden. Det er god distriktspolitikk. Dette må altså ses i sammenheng, ikke bare med responstidene alene.

Seher Aydar (R) [12:05:56]: Det er riktig at det er flere ting som må ses i sammenheng, men problemet her nå er at befolkningen er bekymret for om de faktisk ikke får den hjelpen de trenger, fort nok. Det er en bekymring som ikke kommer ut av løse luften. Den er reell.

Tidligere sa helseministeren at målsettingen er et bedre tilbud. Problemet er at her mener helseforetaket én ting, men befolkningen er ikke enig i at de faktisk får et bedre tilbud. Da tenker jeg at det kan hende at det er befolkningen som har rett i hva som er et bra tilbud for dem. Jeg vil også bare legge til at den ROS-analysen som helseministeren har vist til flere ganger, jo er omstridt, uten at jeg trenger å gå inn på det i detalj. Spørsmålet mitt er: Er det betenkelig at befolkningen er uenig i at de får et bedre tilbud? Holder helseministeren fast på det – at det er det de får?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:06:51]: Jeg har ikke sagt at befolkningen får et bedre tilbud med denne løsningen, for det er en vurdering som det lokale helseforetaket etter norsk lov skal gjøre, og de skal gjøre en vurdering i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Da mener jeg man må ha mange perspektiver med seg. Man skal selvfølgelig lytte til innbyggerne. Man skal selvfølgelig lytte til fagfolkene. Men jeg vil også advare litt mot en sånn holdning hvor man tenker at de som jobber i helseforetakene, fagfolkene som vil det beste for innbyggerne, har andre eller vikarierende motiver, eller vil noe annet som er dårligere for befolkningen. Det sa ikke representanten, men det er litt underliggende i disse debattene, og det tar jeg avstand fra. De som jobber der, er pliktoppfyllende, ærlige, oppriktige mennesker som bare vil at innbyggerne skal ha gode helsetjenester. Da må de også få kunne utrede og foreslå endringer i struktur når de mener at det samlet sett gir et best mulig tilbud til pasientene. Jeg mener som sagt at dette er beslutninger som skal fattes lokalt, ikke i landets hovedstad. Den sentraliseringen er jeg imot.

Margret Hagerup (H) [12:11:38]: Jeg er glad for at statsråden anerkjenner problemstillingen. Det er fem utvalg som har pekt på dette, og det er et resultat av en arbeidstidsreduksjon som ble gjort tilbake i 1987, og som har blitt verre og verre ettersom flere kvinner kom ut i arbeidslivet. En ting er at sykehusene ikke kan ha forsvarlig behandling i helgene – det er bedre å få et hjerteinfarkt mandag til fredag mellom klokken 7 og 15 – men det skaper også en arbeidsbelastning for dem som jobber på sykehusene, med en hverdag som ikke går opp, stadige telefoner fra en sjef som skal prøve å fylle hullene og få nok bemanning. Det er slitasje på avdelingen, og det fører til en slitasje på dem som jobber i helseforetakene, som gjør at de kanskje forlater yrket sitt, og at vi mister viktig kompetanse.

Nå er det to år siden helsepersonellkommisjonen la fram sine anbefalinger, som statsråden viste til, så spørsmålet er: Hvor lenge mener statsråden det er greit å leve med at situasjonen er sånn statsråden beskriver? Mener statsråden det fungerer godt nok i dag?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:12:38]: Det siste spørsmålet først: Det er vanskelig å svare generelt på det, for mye fungerer jo godt, og så er det utfordringer. Nå svarte jeg for øvrig generelt på det, selv om jeg ikke skulle gjøre det.

Dette er en helt relevant problemstilling, og så er det viktig at det er god prosess og forankring med partene i arbeidslivet. Den norske modellen skal virke også her. Det er nok grunnen til at helsepersonellkommisjonens flertall også var opptatt av at partene både har et ansvar og ble oppfordret til å ta et ansvar.

Det kan være aktuelt med andre tiltak, insentiver og rammebetingelser også. Dette temaet må vi også se i sammenheng med alle de andre temaene jeg her listet opp – som for øvrig ikke er en uttømmende liste, men det er i hvert fall noen av de tingene vi mener må tas opp i en helsepersonellplan. Nå går vi fra ord til handling, for nå har vi gode analyser – fra perspektivmeldinger, fra SSB, fra helsepersonellkommisjonen. Hvis vi nå i løpet av vårsemesteret klarer å bli enige på Stortinget om en forpliktende helsepersonellplan med nye tiltak fram til 2040, mener jeg det vil være et veldig viktig ansvar å ta for å sikre bærekraft i tjenestene våre framover.

Margret Hagerup (H) [12:13:46]: Jeg var litt inne på det i forrige innlegg: Mens en venter på at en går fra ord til handling, går det på bekostning av tjenestene. Det er stor grad av overtid, det er stor grad av innleie og vakter som ikke dekkes. Jeg er helt enig i at en skal ha en god prosess, og at forankring med partene er viktig, så det er et viktig arbeid som er igangsatt, men spørsmålet blir jo: Når forventer statsråden at det skal komme en løsning på dette, etter fem utvalg? Hvilke initiativ vil statsråden ta for at det skal komme på plass, og at vi skal sikre at dette arbeidet faktisk munner ut i en bedre hverdag for dem som jobber i helsetjenesten, så vi også kan beholde dem lenger, at de ikke forsvinner?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:14:25]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Jeg er alltid utålmodig og opptatt av at vi skal skape konkrete resultater. Det er også hele formålet med helsepersonellplanen, som flere partier på Stortinget har tatt til orde for og vært positive til, deriblant partiet Høyre. Det at vi nå – forhåpentligvis – kan snakke sammen alle partiene om en sånn plan, er veldig positivt. Det har sterk støtte i partene i arbeidslivet at partiene på tvers av blokkene kan komme sammen. Her er det nok ikke veldig mye ideologisk og politisk uenighet. Det er helt sikkert krevende saker å diskutere, men i stort tror jeg alle partier i denne sal er opptatt av at vi skal ha nok helsepersonell, gode arbeidsbetingelser, og at folk skal være trygge på at det er fagfolk på jobb når man trenger helsetjenester. Det ansvaret må vi ta sammen, og det er jeg sikker på at vi skal klare å få til.

Det går veldig fort til sommeren, og når målet er å få landet dette i Stortinget før sommeren, tror jeg ikke vi nå skal begynne å ta ut enkeltdeler av dette arbeidet. Det er viktig at vi har en helsepersonellplan som henger sammen, som er godt forankret, og som partene i størst mulig grad kan slutte seg til. Det er det målet vi nå jobber etter.

Henrik Gottfries Kierulf (H) [12:19:09]: Takk til statsråden for svaret. La meg understreke at det ikke er jeg som påstår at prosessen ikke er gjennomført på riktig måte. Det er aktørene som uttrykker bekymring for om det er tilfellet. Det er alvorlig dersom det stilles spørsmål ved om prosesser er gjennomført på riktig måte, noe som igjen kan bidra til å svekke tilliten til hva som vektlegges, og hvordan anskaffelser av viktige tjenester er utført. Det som er påpekt knyttet til denne anskaffelsesprosessen, er bl.a. manglende forutsigbarhet, som statsråden også påpeker, manglende gjennomsiktighet og dårlig kommunikasjon. Mitt spørsmål er derfor:

Er statsråden enig i at det er alvorlig når det stilles spørsmål ved om en prosess knyttet til så viktige tjenester, er gjennomført på korrekt måte?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:20:01]: Det er selvfølgelig veldig viktig at alle anskaffelser følger norske lover og regler. Her er helseregionene forpliktet til å følge bl.a. lov om offentlige anskaffelser. De gjør innkjøp basert på faglige anbefalinger og åpne kriterier. Det er disse kriteriene som ligger til grunn for hvem som har fått avtale og ikke. Detaljer om hvilke vurderinger Helse Midt-Norge har gjort, må de selv svare på, men, som sagt, anskaffelsene gjør at flere enn i dag kan få tilbud om rehabilitering.

Det har, som sagt, kommet klager på forsinkelser i prosessen, og at prosessen ikke har vært forutsigbar nok. Disse klagene er, som sagt, til behandling og vil bli besvart.

Det er også viktig at vi ivaretar innbyggernes behov på best mulig måte. Stortinget har også tidligere, bl.a. gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, gitt noen føringer og forventninger til arbeidet med rehabilitering og styrkingen av det feltet framover. Det forventer jeg selvfølgelig at de regionale helseforetakene lytter til.

Henrik Gottfries Kierulf (H) [12:21:06]: Jeg blir bekymret når viktige rehabiliteringstilbud av høy kvalitet, som er bygd opp gjennom mange år, står i fare for å forsvinne, særlig i en tid hvor rehabilitering kommer til å bli enda viktigere, fordi vi lever lenger, fordi vi overlever alvorlig sykdom, fordi vi blir kreftfrie – heldigvis – på grunn av medisinske framskritt. Vi skal ha gode liv etter det også. Da blir rehabilitering enda viktigere for at folk skal kunne komme tilbake til arbeid, hverdag og et godt sosialt liv, og for at man skal kunne være en ressurs i samfunnet.

Deler statsråden min bekymring for at viktige tilbud nå står i fare for å forsvinne?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:21:55]: Jeg vil ikke kalle det en utfordring, for jeg mener det er grunnleggende positivt at offentlige, ideelle og private virksomheter samarbeider, men det er nå en gang sånn at når skattebetalernes penger skal brukes, bl.a. til å kjøpe private behandlingsplasser, må man med jevne mellomrom enten legge disse avtalene ut på anbud eller på annen måte forsikre seg om at det er konkurranse i markedet, at en får best mulig kvalitet til best mulig pris, og at det er åpne og transparente prosesser. De beløpene vi her snakker om – dette er store beløp over tid – kan ikke gå til enkeltaktører over tid uten at det med jevne mellomrom sjekkes i markedet om det er bedre aktører. Sånn er det med konkurranse. Det mener jeg er et riktig prinsipp også. Man kan alltid vurdere om det er andre måter å inngå disse avtalene på, men nå må de regionale helseforetakene forholde seg til de reglene som er. Da er det noen aktører som får kontrakt, og noen som ikke får kontrakt. Jeg skjønner at for dem som ikke får kontrakt, er det leit og vanskelig, men sånn er det i en velfungerende økonomi som den vi har i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) [12:26:10]: Eg vil takka for svaret, for etter å ha høyrt på iallfall tre andre spørsmål om ambulanseresponstid, er det første gongen eg høyrer statsråden seia at han er opptatt av at responstidsmåla skal nåast. Det tenkjer eg faktisk at ein helseminister bør seia, og ikkje berre forskyva dette ansvaret til dei regionale helseføretaka. Eg meiner at det er eit nasjonalt spørsmål som ligg til helseministeren og Stortinget dersom det er slik at ambulansetenesta i landet ikkje når responstidsmåla. Og det veit vi – ingen av helseføretaka når dagens responstidsmål.

Svaret vi får når det gjeld betre logistikk og betre samhandling, er ikkje roande. Det er klart at når ein opplever sentralisering av ambulansetenesta i nesten alle føretak, blir det vel lengre responstid, og ikkje betre. Så igjen: Har statsråden nokon konkrete tiltak for å betra responstida i dei ulike føretaka?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:27:16]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er helt riktig som representanten sier, at det er viktig å understreke at det bør jobbes for å nå målet. Så vet representanten også hvor krevende dette er, for vi har tidligere hatt diskusjoner om hvorvidt vi skulle forskriftsfeste disse responstidene. La meg da bare minne om at Helsedirektoratet gjorde en vurdering av dette. For det første ville det øke kostnadene i størrelsesordenen mellom 780 mill. kr og 1,26 mrd. kr. Så kan man si at det er et prioriteringsspørsmål. Ja, det er det naturligvis. Det ville kunne medføre at vi måtte bygge mellom 62 og 115 nye ambulansestasjoner og anskaffe mellom 96 og 147 nye ambulansebiler, og det kanskje mest utfordrende er at det ville medføre behov for mellom 700 og 1 200 flere årsverk. Representanten vet godt at det mange steder er prekær mangel på fagkompetanse i helsetjenestene våre, og da kan man gjerne si at dette skal bare løses, men det er altså ikke så enkelt der hvor tjenestene skal leveres. Det er også en av grunnene til at dette tar tid.

Kjersti Toppe (Sp) [12:28:25]: Den utgreiinga har jo ikkje vore ute, og nokon meiner at ho er veldig overdriven når det gjeld kva kostandane vil vere.

Men det motsette, som statsråden da godtar, er at vi har ei helseteneste i Noreg som ikkje når kvalitetskravet om responstid. Eg må seia at det er ganske spesielt å høyra ein helseminister seia at det på ein måte er veldig vanskeleg å sikra at alle som bur i Noreg, skal ha nokolunde same tilbod, for å få overleva ved ei akutt hending. Det tenkjer eg er ein verdi i helsetenesta. Når ein tar så lett på det som eg opplever at helseministeren gjer, synest eg faktisk det er veldig skuffande. Forskriftsfesting eller ikkje – vi må jo nå kvalitetsmåla, om det no er på Sømna eller i Oslo sentrum.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:29:24]: Det er veldig bra at dette har vært tema i dag. Jeg har nå gjentatte ganger svart om flere konkrete tiltak vi nå gjør for å bedre situasjonen. Jeg har ikke hørt så mange andre forslag fra representanten om hva vi faktisk skal gjøre. Det er der jeg mener at vi også må være litt realistiske og heller ikke skape forventninger i befolkningen om at dette er en kvikkfiksløsning. Jeg sier ikke at representanten gjør det, for representanten kan helse utmerket godt og er alltid opptatt av fakta og av at vi skal finne gode løsninger på forhold. Men når utfordringen mange steder er mangel på fagfolk, er ikke nødvendigvis løsningen flere forskriftskrav fra hovedstaden, mer styringstrykk til dem som faktisk skal levere helsetjenestene der ute, om det er lokale distriktssykehus, om det er lokale helsemyndigheter, eller om det er lokale kommuner og fylkeskommuner. Da må vi faktisk heller sette oss ned sammen og se på hvordan vi kan komme så nær disse målene som mulig, på en trygg og bærekraftig måte. Da mener jeg at de tiltakene jeg har redegjort for i dag, er nettopp konkrete eksempler på hva vi nå gjør.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:34:27]: Det er ingen konkurranse. Dette handler om å snakke om det som faktisk skjer. Nå ser vi at det kuttes i pasienttilbudet. Høyre kuttet mindre i pasienttilbudet da vi satt i regjering, enn det vi ser nå. Vi ser at sengeposten på kreftavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, må kutte. Vi ser at barne- og ungdomspsykiatrien ved Oslo universitetssykehus, OUS, må kutte. Vi ser at Helse Møre og Romsdal må kutte nesten en halv milliard kroner. Det jeg forklarer her, er realiteten – en realitet som helseministeren kanskje burde ta litt mer inn over seg. Vi ser f.eks. tall fra august som viser at 13 av 20 sykehus i Norge er på vei mot et budsjettavvik for i år. Det er et ganske høyt tall, og jeg tror det tallet kommer til å øke mot slutten av året. Riktignok har en i budsjettforliket lagt på 0,5 mrd. kr mer. Det synes jeg er bra. Spørsmålet er likevel om dette vil holde for neste år. Kan statsråden garantere for at en ikke gjør det som en har sett har vært en trend de siste årene – å komme med enda mer penger i revidert nasjonalbudsjett? Det mener jeg ikke er bra nødvendigvis, for det viser at det mer er krisehåndtering enn å gi forutsigbarhet.

Spørsmålet er: Vil rammen holde for neste år?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:35:36]: Vi legger til grunn en ramme som kompenserer fullt ut for kostnadsveksten, fullt ut for demografien. Jeg må minne representanten om at i om lag 15 år, i hvert fall nesten 15 år, har sykehusene fått 80 pst. av demografien. Det finansieringsprinsippet endret denne regjeringen. Nå kompenserer vi 100 pst. av demografien. Jeg må også minne om at den forrige regjeringen var tøffere når det gjaldt å ta inn renter, for da endret man også rentebetingelsene, slik at dette i større grad var basert på markedsrenter. Denne regjeringen har gitt mer handlingsrom gjennom å knytte rentene til statens innskuddsrente. Det er gjort vesentlige grep her, som også teknisk beregningsutvalg bekrefter.

Jeg kan ikke tro at representanten mener alle problemer bare skal løses med mer penger. Når vi bruker mer penger på helse enn stort sett alle andre land og har høyere personaltetthet enn stort sett alle andre land, må vi da også diskutere hvordan vi forvalter skattebetalernes penger på best mulig måte. Jeg mener den rammen som Stortinget nå slutter seg til, med det tillegget som kom i forhandlingene, er bra. Det er det vi må planlegge med for neste år.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:36:40]: Jeg er jo helt enig i at problemet ikke løses bare med mer penger, men vi må også ta med det som er realitetene akkurat nå. At det f.eks. kuttes i barne- og ungdomspsykiatri, håper jeg virkelig statsråden er enig i at er bekymringsverdig, når vi ser økningen i psykiske helseutfordringer bl.a. hos unge. Da handler det om at en må legge mer penger på bordet. Sannheten og diskusjonen har i alle år vært at vi vil gå tom for folk før vi går tom for penger. Nå går vi tom for både folk og penger. Det er det folk opplever i helsetjenesten nå – at det kuttes i viktige tilbud for dem.

Statsråden nevnte i sitt første svar det som handler om bygg. Vi ser nå en kraftig økning i f.eks. kapitalkostnader knyttet til renter og avdrag fra i år til neste år på nesten 1,2 mrd. kr. Overlegeforeningen har gjort en framskriving fram mot 2031 som bl.a. viser at lånesaldoen for alle sykehusene vil være på 116 mrd. kr i 2031 sammenlignet med 60 mrd. kr i dag. Hvordan skal en møte en utvikling der en får mer kapitalkostnader, og unngå at en må ta mer fra drift? Det er jo nettopp for å unngå at en må legge ned pasienttilbud.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:37:48]: Alle pengene kommer fra det samme stedet. Man kan gjerne si at noe er drift, og noe er investeringer, men en krone over statsbudsjettet er en krone over statsbudsjettet. Kapitalkostnadene til sykehusene er i år på om lag det samme nivået som de var for ti år siden. Jeg mener at rentekostnadene i år er om lag 0,8 pst. Det er riktig at de kommer til å gå noe opp, men det er jo fordi at vi bygger nye, fantastisk flotte sykehus som gir pasientene verdens beste helsetjeneste. Dette har helseforetakene tatt høyde for når de har bedt om investeringslån, når Stortinget har sluttet seg til det.

Vi kan helt klart diskutere andre måter å gjøre dette på. Det er jo grunnen til at vi nå har invitert alle partiene med på et samarbeid. Vi har satt ned helsereformutvalget. Vi har gitt dem et mandat hvor de skal se på finansiering. Vi må imidlertid ikke gjøre det til et problem at helseforetakene jobber for å nå budsjettene sine. La meg være helt ærlig og tydelig på dette: Jeg synes ikke det er greit at enkelte helseforetak ikke når budsjettene sine. Det er å ta penger fra andre helseforetak, eller det er å ta penger fra andre formål. Det budsjettet som Stortinget har fastsatt, skal holdes, og da må en også gjøre nødvendige omstillinger for å få det til. Sånn er det.

Tor André Johnsen (FrP) [12:42:57]: Jeg er veldig glad for at ministeren er tydelig på at en utsettelse er oppnåelig, for det er nettopp det jeg tenker også. Jeg er også veldig glad for at ministeren er tydelig på at nivået i mat skal reduseres, at eksponeringen skal reduseres, og at vi skal produsere mer mat. Da er det litt interessant å se hva som har skjedd i Irland. Der har de fått tilpasninger. De ble lyttet til når de påpekte at det var behov for lavere grensenivåer på grunn av jordsmonn og naturforhold.

Men jeg lurer egentlig på om ministeren har satt seg inn i saken. Jeg er også opptatt av at eksponeringen skal gå ned, og at vi skal få i oss mindre kadmium. Men dersom Norge innfører disse nye, strenge kravene, så kan det faktisk føre til at løkbønder rundt Mjøsa må legge ned produksjonen, og at de må erstatte produksjonen med f.eks. hvete, hvor grenseverdien for kadmium er tre til fire ganger så høy. Det vil si at konsekvensen av å hasteinnføre dette nå kan være at den norske befolkningen får i seg mer kadmium. Jeg vil tro at ministeren ikke liker det, så vil han prøve å få til en utsettelse så næringen får omstilt seg slik den trenger?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:44:03]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå klarte vi jo å få til et utsatt tidspunkt for innføring av dette. Det har ligget i kortene i mange år at dette ville bli innført, så det har også vært tid til å gjøre tilpasninger, og jeg håper jo at det er mulig å iverksette tiltak i de berørte dyrkingsområdene. Det er forskning og studier som viser at det kan være mulig å få til, og der vil vi gjerne ha god dialog med næringen.

Når det gjelder hva andre land har gjort, og hva Norge har gjort, så kan jeg fortelle at grenseverdiene for kadmium ble satt ned, eller foreslått justert ned, for en rekke landbruksprodukter. Da tok bl.a. Norge og Irland, men også flere andre land, opp dette og argumenterte for at grenseverdiene for potet ikke burde være så strenge. Det fikk vi gjennomslag for, altså å beholde de opprinnelige grenseverdiene. Når det gjelder løk, var det kun Norge som tok dette opp. Der fikk vi ikke gjennomslag, og derfor er grenseverdien nå justert i tråd med andre landbruksprodukter. Men fra norsk side har vi i hvert fall forsøkt så godt vi kan.

Tor André Johnsen (FrP) [12:45:07]: Faktum er at for de produsentene rundt Mjøsa som i dag har løk, kan et troverdig alternativ være å gå over til hvete. Som sagt er kadmiumnivået tre til fire ganger høyere i hvete, så å hasteinnføre dette nå kan føre til at den norske befolkningen får i seg mer kadmium, og det er det motsatte av hva ministeren ønsker. Så jeg spør igjen: Er ministeren villig til å se på muligheten for å gi næringen litt mer tid? For det er helt riktig som ministeren sier, de jobber med tiltak. Det jobbes med det og forskes på det, og det kan være mulig f.eks. å kalke mer og få opp pH-nivået, da vil en kunne få en naturlig reduksjon. Men næringen trenger tid, og om den ikke får den utsettelsen, er den helt avhengig av å få en forsikringsordning, slik at en kan få kompensasjon for den løken som må kastes på grunn av nye verdier. Vil ministeren sørge for en forsikringsordning, eller vil han heller sørge for en utsatt frist?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:46:07]: Nå har vi jo fått en utsatt frist. Dette er en sak som har pågått i mange år, og som jeg redegjorde for i svaret på et tidligere spørsmål i Stortinget i dag, har det også vært dialog med næringen om dette. Vi har som sagt forsøkt – som det eneste landet som tok dette opp, etter hva jeg har blitt informert om – å justere disse grenseverdiene. Vi har også argumentert for å utsette innføringen, og dette siste ble vi heldigvis hørt på. Det har gitt næringen mer tid.

Jeg kjenner ikke grenseverdiene for alle landbruksproduktene – det virker som at representanten har satt seg godt inn i det og vet det – men grenseverdier fastsettes også basert på opptak av dette når vi putter det i oss. Det betyr at for enkelte produkter kan en ha et lavere nivå fordi opptaket er høyere, mens for andre produkter, hvor opptaket er lavere, kan man tillate større verdier. Det er det menneskekroppen faktisk får i seg av produktene, som avgjør hvordan disse nivåene settes.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:50:33]: Denne verkelegheitsoppfatninga er noko vi i alle fall ikkje heilt klarer å sjå. I eit av dei største næringsfylka, Møre og Romsdal, kan vi lese om konkursar i avisene kvar veke, jamfør det eg sa om store, viktige bedrifter med hundre års historie bak seg som går konkurs. Dei går konkurs på grunn av ein politikk som fører til ein kraftig vekst i skattar og avgifter – ikkje minst på grunn av kostnader knytt til nullutslepp, drivstoff og ein rekkje område.

Eg lurer på om statsråden køyrer bil eller om han har kjøpt seg bil i det siste. Vanlege folk har ikkje råd til å kjøpe dyre elbilar. Dei må bruke bensin- og dieselbilar. På landet og i distrikta må ein køyre ganske langt, faktisk, og det er bruken som er brutal for innbyggjarar og næringsliv. Ikkje minst fører også kostnadene til mat, renter og alt mogleg anna til at det er vanskeleg for innbyggjarar og næringsliv.

Forstår statsråden at det er vanskeleg for folk der ute no før jul?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:51:34]: Jeg og regjeringen forstår veldig godt at mange mennesker sliter med økonomien og har problemer med å få endene til å møtes. Derfor er vi ekstremt opptatt av å holde orden i økonomien og å føre en ansvarlig økonomisk politikk, i motsetning til det Fremskrittspartiet står for. Derfor er jeg også glad for at vi nå har fått ned prisstigningen. Prisene steg med nesten 7 pst. for bare to–tre år siden. Nå er de kommet ned i 3 pst. Nå er vi igjen der at lønningene vokser mer enn prisene, og at trygdene vokser mer enn prisene. Det betyr ikke at alle får god råd, men det betyr at man i år får litt bedre råd enn i fjor, fordi økningen i inntekt er større enn prisveksten i butikkene.

Vi er opptatt av å gjøre andre ting også for å redusere folks levekostnader: norgespris, lavere elavgift, billigere barnehage – alt dette er også tiltak som hjelper dem som sliter med å få endene til å møtes.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:52:28]: Det hjelper svært lite når f.eks. prisen på anleggsdiesel har gått opp med 8–9 kr sidan 2021 og no er på 20 kr per liter. Det rammar transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen brutalt. Vanlege folk merker ikkje det statsråden seier om kostnadene, som når det gjeld matvarer, har gått til himmels. I butikken har matvarene blitt så dyre at det rammar småbarnsforeldre og dei som har minst frå før, på ein ganske brutal måte.

Eg har lyst å stille statsråden eit spørsmål knytt til kor påkopla han er når det gjeld korleis ting fungerer i kvardagen: Kva kostar éin liter mjølk og eitt brød i snitt når småbarnsforeldre – eller statsråden og eg – går i butikken i dag?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:53:12]: Det jeg synes er litt trist, er at Fremskrittspartiet snakker ned et av verdens beste land. Fremskrittspartiet bruker utrolig mye tid på å fortelle at alt går svært dårlig. Ja, det er noen som sliter, og ja, det er noen bedrifter som går konkurs, men det er ikke til å komme forbi at vi nå har en økonomi hvor det f.eks. er skapt 165 000 flere arbeidsplasser i løpet av fire år, og at åtte av de ti nye arbeidsplassene har kommet i private bedrifter. Det betyr: Ja, noe går dårlig og noen bedrifter blir nedlagt, men det blir skapt mange flere nye bedrifter. Det er en større tilvekst enn det er bedrifter som går konkurs eller blir nedlagt. Det tror jeg det er lurt at Fremskrittspartiet tar med seg, ellers tegner man et bilde av Norge som er helt feil, som gjør at man ikke ser de mulighetene Norge har. Derfor er jeg også glad for at velgerne sa nei til den politikken Fremskrittspartiet sto for i valget, og at det ble et flertall for partier som ønsker et fortsatt fellesskap og rettferdig fordeling i dette landet.

Maren Grøthe (Sp) [12:58:00]: Jeg takker for svaret, men det svarer egentlig ikke så veldig godt på spørsmålet mitt om hvordan økte avgifter på drivstoff vil påvirke folk i hverdagen. Men det er riktig som finansministeren sier: I Arbeiderparti-regjeringens forslag til statsbudsjett var det foreslått en kraftig økning på både bensin og diesel som ville ha utgjort opp mot en krone på pumpeprisen. Det var det uaktuelt for Senterpartiet å godta på vegne av folk og næringsliv over hele landet, så med Senterpartiet i forhandlingsrommet blir det nå ingen reell avgiftsøkning på drivstoff for neste år. Spørsmålet er: Hva vil nå skje framover? Jeg lurer da på om finansministeren nå har sett at det ikke er et parlamentarisk grunnlag i Stortinget som ønsker økte drivstoffavgifter, og om finansministeren vil legge bort planene om økte avgifter på bensin og diesel i årene som kommer.

Statsråd Jens Stoltenberg [12:58:54]: Det vi vil sørge for, er at vi har rettferdige og sosiale skatteomlegginger. Det betyr at vi ikke skal øke det samlede skatte- og avgiftsnivået, det skal være uendret, og det har dette budsjettet dokumentert ettertrykkelig at regjeringen mener. Men det betyr også at vi fortsatt kan tenke oss å gjøre endringer der vi får til et mer rettferdig skattesystem, og der vi får til et mer miljøvennlig skattesystem. Det er riktig at i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett gikk CO₂-avgiftene opp, men de ekstra inntektene vi fikk fra det, ble brukt til f.eks. å redusere inntektsskatten med 1 100 kr for en med vanlig inntekt og elavgiften med rundt tusen kroner for en med vanlig bolig, og for en som hadde en gjennomsnittlig dieselbil, mener jeg det var rundt 700–800 kr i økte dieselutgifter. Så man gikk jo i overskudd allerede der bare ved å ha normale strømutgifter og en normal inntekt. Nå har vi i tillegg kompensert for det ved at man altså har redusert veibruksavgiften for å kompensere for de økte CO₂-avgiftene.

Maren Grøthe (Sp) [13:00:02]: Reelt sett selges det jo ikke lenger nye diesel- og bensinbiler i Norge nå, så en økning i drivstoffavgiftene vil reelt sett knapt ha klimaeffekt. Isteden blir det i praksis en straff for dem som er avhengig av bilen i hverdagen sin. Realiteten er at uavhengig av om dieselprisen er 20 kr eller 24 kr, må ungene hentes i barnehagen, elektrikeren må fram, og folk må få gjort sine daglige gjøremål. Mange plasser er faktisk ikke kollektiv et reelt alternativ. Jeg vil avslutte med å stille finansministeren et litt mer personlig spørsmål, for nå blir du jo kjørt rundt. Hvor mye bil kjører du som er totalt unødvendig at du kjører, og hvor mye mindre hadde du kjørt om bensinen var et par kroner dyrere?

Statsråd Jens Stoltenberg [13:00:56]: Jeg tror det vi nå diskuterer, er to forskjellige ting. Det er bred enighet om, og det har vært en avtale, et forlik, i Stortinget om en opptrapping av CO₂-avgiften. Det skjedde under den forrige regjeringen. Det skjedde med den nåværende regjeringen. Både da Senterpartiet satt i regjering, og da de ikke satt i regjering, har CO₂-avgiftene gått opp. De har gått opp hvert eneste år, uansett om statsministeren har hett Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre.

Så diskuterer vi – når vi da får økte inntekter fra CO2-avgiftene – hvordan vi skal bruke de pengene. Vi har brukt dem dels på redusert elavgift, dels på redusert inntektsskatt. De regneeksemplene jeg ga i stad, viste at en med gjennomsnittlig bolig og gjennomsnittlig inntekt går i overskudd med den omleggingen vi hadde i dette budsjettet. Så har vi i noen år i tillegg brukt det på å redusere veibruksavgiften.

Hva vil vi gjøre konkret i neste års statsbudsjett? Det skal vi komme tilbake i neste års statsbudsjett, men det jeg kan love, er at vi kommer til å kompensere for den økte CO₂-avgiften som nesten alle partier her på Stortinget har stemt for.

Geir Pollestad (Sp) [13:04:01]: Senterpartiet er veldig godt fornøgd med at me har fått lagt vekk avgift på mineralgjødsel, eller kunstgjødsel som dei fleste kallar det for. Det ville ha svekt sjølvforsyninga i Noreg, det ville gjeve dyrare mat, det ville gjeve meir import av mat.

Eg er for så vidt ikkje overraska, men veldig glad for at ein har fått med seg avtalen med Raudt, Senterpartiet og Arbeidarpartiet, og at den har vorte utvida i løpet av natta, slik at no vert det ikkje noko avgift på kunstgjødsel. Då er eigentleg det enkle spørsmålet mitt: Er dette arbeidet og papira rundt dette lagde i ein skuff i departementet, eller er dei makulerte, eller jobbar ein vidare med dette?

Statsråd Jens Stoltenberg [13:04:45]: Jeg er også glad for det forliket. Det er et bra forlik, og det er mange gode forslag og tiltak der. Jeg mener i utgangspunktet at det vi foreslo var en bedre innretning av politikken, men når det er fem partier som skal bli enige, må man lage kompromisser.

Jeg vil bare understreke at det vi hadde forslag om, var ikke å innføre en avgift, det var å ha en høring om en avgift. Da kan man få argumenter for og mot, og så bestemmer man seg etter høringen. Det som er et dilemma, er at mens 85 pst. av norske utslipp nå har en pris, enten ved klimakvoter eller avgift, er landbruket blant de ytterst få som ikke lenger betaler for sine utslipp. Det kan være en grunn til at utslippene ikke går ned, og at utslippene faktisk ligger ganske stabilt og vil med de anslag som nå ligger inne, utgjøre 15 pst. av de totale utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Det er en ganske betydelig andel. Tiltakene som hittil er foreslått for landbruket, har i hvert fall ikke vært gode nok til å få ned utslippene, som både handler om lystgass, som er en veldig potent klimagass, men som også handler om næringssalter som fører til overgjødsling mange steder.

Geir Pollestad (Sp) [13:05:52]: Det er veldig klart at det er forskjell på biologiske kretsløp og det å forbrenna olje, gass og kull når det kjem til utslepp. Og alle er einige om at det òg i framtida vil vera utslepp frå matproduksjonen.

Men eg er litt interessert i dette som vert brukt frå finansministeren om overgjødsling. Her er det openbert ein teori ute og går om at norske bønder har veldig god råd og brukar meir gjødsel enn dei treng.

Når eg har vore i kontakt med og snakka med fagmiljøa innanfor dette, landbruksrådgjeving og òg enkeltbønder, er det veldig mange som opplever at kunstgjødsel er dyrt, og at dei sjølvsagt ikkje gjødsler meir enn dei treng.

Då er spørsmålet mitt: Kva dokumentasjon har finansministeren og regjeringa på at norske bønder driv og overgjødsler, sjølv om kunstgjødsel utgjer ein betydeleg kostnad?

Statsråd Jens Stoltenberg [13:06:46]: For det første er det to miljøproblemer. Det ene er lystgass, som oppstår når nitrogen brytes ned i jorda. Det er et klimaproblem, og som er det uavhengig av om man bruker for mye eller for lite av mineralgjødsel, eller kunstgjødsel. Det er det første.

For det andre: En grunn til å sende det på høring er få fakta. Det er ingen tvil om at veldig mange fagetater, som Miljødirektoratet og andre, mener det er avrenning fra landbruket, fra gjødsel som ikke tas opp i plantene, som renner ut i vassdrag, og som fører til at det er altfor mye tilvekst i vassdrag og bl.a. norske fjorder. Hvis det kan dokumenteres at det ikke er tilfellet, er det noe som ville blitt dokumentert i en slik høring. Nå får vi ikke den høringen, så da får vi ikke det kunnskapsgrunnlaget, men slik er det når partier skal bli enige.

Mats Henriksen (FrP) [13:11:17]: Jeg takker for svaret. Jeg er veldig glad for at det er kommunalministeren som er her og svarer på spørsmålet, for vi skal nå inn på det fylkeskommunale. Et tiltak vi vet har effekt på forebygging av selvmord, er sikring av bruer. I forbindelse med regjeringens handlingsplan «Ingen å miste» ble risikokartlegging av bruer utarbeidet i 2021. Skarnsundbrua i Trøndelag er en bru som siden den ble åpnet, har blitt brukt av mange til å ta livet sitt. Statens vegvesen har kun kartlagt bruer på riks- og europavegnettet, mens Skarnsundbrua på Inderøya ligger på en fylkesveg og er da ikke kartlagt. Vil regjeringen følge opp og sørge for at utsatte bruer på fylkesvegene, som Skarnsundbrua, blir risikokartlagt?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:12:10]: Jeg tror det er klokt at norske myndigheter er veldig tilbakeholdne med å peke på utsatte plasser i det offentlige rom, rett og slett fordi vi vet at det også kan føre til en utvikling vi ikke ønsker. Jeg er kjent med at det gjennom den siste tiden er gjort tiltak på tre bruer. Hvorvidt fylkesvegbruer er inne i det, er det litt vanskelig for meg å svare på nå, på stående fot, men jeg vil understreke at i dette arbeidet har alle vegeiere et ansvar. Samferdselsdepartementet samarbeider med ulike myndigheter for å oppnå de resultatene en ønsker.

Mats Henriksen (FrP) [13:12:52]: Jeg takker igjen for svaret. Sikring av bruer har en betydelig kostnad for vegeier. Montering av høye gjerder er en del av kostnaden, men det må også undersøkes om brua tåler vindbelastningen, og det må tas hensyn til kolliderende lyktestolper. I noen tilfeller, som på Skarnsundbrua, er brua fredet. Arbeidet før gjerder kan settes opp, er krevende og dyrt, og samtidig vet vi at fylkeskommunene har en stram økonomi under denne regjeringen. Det er et høyt vedlikeholdsetterslep på fylkesveger, og det er krevende å prioritere sikring av bruer innenfor stramme fylkesbudsjetter. Hvordan vil regjeringen sikre at bruer på fylkeskommunale veger som utgjør en stor risiko for selvmord, blir tilstrekkelig sikret, all den tid fylkeskommunenes økonomi er stram og ikke tillater mange flere investeringer utover de som gjelder dårlige veger?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:13:48]: Først tror jeg at jeg må få lov til å kommentere det representanten sier om at fylkeskommunenes økonomi er stram under denne regjeringen. Hvis jeg husker tallene rett – med litt forbehold – var veksten i frie inntekter til norske fylkeskommuner i løpet av de fire siste årene med forrige regjering til sammen ca. 600 mill. kr. Nå snakker vi om langt over tigangen av det på fire år, så det er ingen tvil om at en Arbeiderparti-ledet regjering prioriterer økonomien til fylkeskommunene på en helt annen måte enn den regjeringen som representantens parti tilhørte eller støttet opp om. Som jeg sa i mitt første svar, er man nå i gang med ny handlingsplan. Jeg tenker at flere av de spørsmålene representanten her stiller, vil være relevante å vurdere i forbindelse med den handlingsplanen.

Anne Kristine Linnestad (H) [13:17:06]: Nå er jeg enda mer lei meg for at det ikke er Nygård selv som står her. Jeg forstår at statsråden som møter, ikke er inne i hele feltet, og det forstår jeg veldig når han kan svare at man rett og slett ikke vet hva man vil spare, eller hvor mye kostnadene vil øke for skattebetalerne, kanskje særlig på Østlandet, når alt skal direktetildeles.

Til noe møtende statsråd kanskje kan svare på: Nå er det blitt flertall, i forbindelse med statsbudsjettet, for lavere pris på kollektivtransport – selvfølgelig til stor glede for de reisende. Men dette er et spleiselag mellom stat og fylke, og det jeg lurer på, er: Vil dette utløse større bevilgninger til de fylkene som har samordning av kollektivtrafikken, når både tog og buss inngår i miksen? Vil dette, forhåpentligvis, bli gjennomgått i revidert nasjonalbudsjett for 2026 og videre framover?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:18:16]: Jeg er jo veldig fornøyd med at representanten på en så sporty måte finner seg i at det er «buss for tog» i spørretimen i dag. Hvis vi ser på den budsjettenigheten som ble endelig klar i natt, ligger det inne både en styrking av kollektivtrafikk og en styrking av fylkeskommunenes rammer, så i sum er jeg ikke bekymret for hvordan dette skal slå ut. Men nå får vi jobbe videre med de beslutningene som er tatt. Det er ganske mange detaljer som skal på plass, og så vil Stortinget, når man behandler dette, se hvordan det endelig slår ut.

Anne Kristine Linnestad (H) [13:19:01]: Jeg takker for svaret. La meg allikevel ha et ekstra spørsmål. Jeg forutsetter at regjeringen har samme logikk når det gjelder kollektivtransport enten det gjelder buss eller jernbane, og da må jeg tillate meg å spørre: Har regjeringen vurdert å opprette et statlig monopol som kjører buss i Norge, og pålegge fylkene direktetildeling på samme måte som de gjør med jernbanen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:19:26]: Nei. Jeg tenker at min forventning til alle som er opptatt av samferdsel, er at man ser forskjell på det å bygge et togtilbud for hele landet og det å bygge opp et busstilbud. Vi står trygt inne for de beslutningene vi har tatt. Det er også slik at privatiseringsiveren til den forrige regjeringen ga ganske mange utslag, som jeg tror det blir litt for dårlig tid til å ta her i spørretimen i dag – det kan vi heller komme tilbake til. Men på den jernbanestrekningen som jeg tilhører, for å si det slik, forsvant iallfall de rimelige togbillettene i samme farten som det ble finansiert.

Bård Hoksrud (FrP) [13:23:39]: Det er bra at Statens vegvesen tar tak i og gjør noe med dette, men det er klart at det er kjempealvorlig når Klar Tale avslører ting som åpenbart burde vært oppdaget i internkontrollen hos Statens vegvesen. For det er jo spesielt at det er mediene og ikke Statens vegvesen som avslører denne typen omfattende juks. Det reiser spørsmålet om hvorvidt internkontrollen holder målet den skal. Mener statsråden at dagens kontrollnivå nå er akseptabelt, og hvordan vil regjeringen gjenopprette tilliten til hele førerkortsystemet for tunge kjøretøy? Det er det som står på spill når mediene avslører sånne grove ting som vi nå ser, at det er i stor skala. Det er sjåfører som kjører rundt, som egentlig ikke har kompetansen til å gjøre det, fordi de har jukset på førerprøvene.

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:24:34]: Jeg tenker også representanten ser at det, uavhengig av hvem som sitter i regjering, fra tid til annen oppstår nye situasjoner og nye muligheter som ikke bare har positive sider ved seg. Når vi er i en slik situasjon, er det aller viktigste at de som har ansvaret, tar det. Samferdselsministeren, som jeg svarer på vegne av i dag, er krystallklar i hvordan departementet ser på det. Statens vegvesen er på ballen, og som jeg sa: Den jobben de nå gjør, går i to spor, der det ene sporet handler om å bruke ekstern bistand for å finne ut om at man har ting innenfor egne rekker som man må rydde i. Det tenker jeg er bra.

Bård Hoksrud (FrP) [13:25:19]: Jeg regner med at statsråden også er klar over at det i 2016, var det vel, også ble avslørt omfattende juks. Da gjaldt det de som tok førerkort på personbil. Da skulle man ta tak i det, sørge for å følge opp, og det tror jeg de gjorde den gangen også. Men det er klart det er en utfordring når personer med svært begrensede norskkunnskaper kan bestå av en teoriprøve for tunge kjøretøy ved faktisk å jukse, og det er jo direkte trafikkfarlig. Da er spørsmålet om statsråden vil innføre strengere språkkrav, bedre overvåkning under teoriprøvene og tydeligere reaksjoner mot både kjøpere og selgere av slike ulovlige tjenester. Og når kan Stortinget forvente å se konkrete forslag? Tenker man at dette også bør legges fram for Stortinget for å få en skikkelig, grundig debatt både rundt det som er avslørt, og hvordan man sørger for å forbedre dette framover, og være sikre på at de som kjører, som har fått førerkort i Norge, faktisk har den kunnskapen man skal ha når man skal ut på veien?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:26:16]: Det aller viktigste akkurat nå er at Statens vegvesen, som har det ansvaret, tar det. Departementet har vært krystallklar i hvordan man ser på saken, og så er det sånn at vi lever i en verden der ny teknologi kan muliggjøre nye typer å jukse på. Jeg har selv vært yrkessjåfør i mange år og har sett hva slags behov vi har på veiene våre for å greie å rekruttere nok nye sjåfører. Det må skje på en trygg og god måte. Ingen skal kunne jukse seg til førerkort, og det er utgangspunktet for hele den jobben som nå gjøres.

Bjørn Larsen (FrP) [13:30:43]: Statsråden sier at dette er marginalt. Departementet har selv beregnet, og kommunene har dokumentert, at Moskenes taper om lag 28–29 mill. kr i unyttige renteutgifter fram til 2028 dersom midlene ikke kan brukes, mens Vestvågøy, eller den nye kommunen, får ca. 20 mill. kr i renteinntekter. Dette er et tap, en offentlig sløsing av 8–9 mill. kr. Det er mulig at statsråden synes det er marginalt, men for en kommune som Moskenes, som staten selv har vurdert til å være i en ekstraordinær situasjon, vil ikke 8–9 mill. kr være marginalt. Ser statsråden at formålet med bevilgningen – å stoppe en negativ økonomiske spiral – i realiteten undergraves av departementets egen tolkning av loven?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:31:38]: Det er viktig for departementet å gi gode insentiver for Moskenes til å husholdere på en bærekraftig måte i tiden fram til sammenslåingen. Når det gjelder påstanden om at dette koster 28 mill. kr ekstra, er nok ikke det helt korrekt. Moskenes har, som følge av svak økonomistyring og stort merforbruk, over lang tid pådratt seg driftskreditt med tilhørende renteutgifter, som kommunen selv er ansvarlig for. Samtidig vil den nye kommunen, som jeg har sagt, få renteinntekter på engangstilskuddet på 163,5 mill. kr. Når en ser på forskjellen mellom renteinntekter og renteutgifter for kommunene samlet, er differansen anslått til i overkant av 800 000 kr i året.

Bjørn Larsen (FrP) [13:32:24]: Vi er jo ikke enige om tallene, men hvilke konkrete virkemidler mener statsråden at en kommune som allerede er teknisk konkurs, faktisk har? Og hvorfor mener statsråden at dette er realistisk, når departementet selv har vurdert denne situasjonen til å være så ekstraordinær som den er?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:32:45]: Jeg mener at Kommunaldepartementet og regjeringen har gjort det som var rett, men det er noe som ikke har vært gjort i Norge før, nemlig å bevilge 163,5 mill. kr for å legge til rette for en frivillig sammenslåing mellom en kommune som ikke har klart å husholdere i eget hus, og en nabokommune. Jeg tenker at i debatten rundt dette – som vi gjerne kan ha – er det viktig at vi opererer med riktige tall. Nå har jeg hørt at det koster 28 mill. kr, og jeg har hørt at det koster 8 mill. kr, mens beregningene jeg har å støtte meg til, tilsier at differansen er ca. 800 000 kr i året. Det er fra i år og fram til 1. januar 2028.

Jeg tenker at det er viktig at vi også er formelle her. Pengene er bevilget til den nye kommunen. I dag er det to kommuner. Det at pengene blir satt på en sperret konto, sånn at den nye kommunen får disse pengene når den oppstår, tenker jeg er viktig, og jeg tror ikke at det er klokt å skulle gi avkall på de prinsippene.

Haagen Poppe (H) [13:36:57]: Det er vel og bra at regelverket åpner for at det kan fastsettes lokale byggegrenser mot sjø, og vi er alle sammen helt enige om at dispensasjoner egentlig bør unngås. Men de siste årene har det også blitt langt strengere krav til utredninger og vurderinger i plansaker, både for kommuner og for private. Dette, kombinert med en snevrere dispensasjonspraksis, fratar i praksis mange muligheten til å foreta helt kurante tiltak på egen eiendom, selv om tiltakene ikke fører til ytterligere nedbygging av strandsonen – som f.eks. familien i Kilsund, der jeg kommer fra, som av Arendal kommune ble nektet å bygge vindfang og kvist på et hus 90 meter fra sjøen, og pålagt regulering, som har en startpris på ca. 450 000 kr før spaden er satt i jorden.

Har man råd til dyre konsulenter og advokater, er det lettere å få viljen sin, og man har råd til å lage en reguleringsplan. Det norske folk er i stor grad bosatt langs sjøen, og man trenger ikke å være blant de aller, aller rikeste for å ha et hus i 100-metersbeltet. Hva vil statsråden foreta seg for å gjøre det enklere for vanlige folk å bosette seg langs sjøen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:38:02]: Departementet mitt er i gang med en stor jobb for å forenkle plan- og byggesaksprosesser for å sørge for å få tidsbruken i slike prosesser ned, og for å sørge for at kostnadene går ned. Den aller viktigste grunnen til at vi ønsker å gjøre denne jobben, er å få fart på boligbyggingen.

Når det gjelder bygging i strandsonen, er min klare holdning at vi har et lovverk og et regelverk som jeg ikke ser noe stort behov for å endre på. Det måtte i så fall være å se nærmere på statistikken for Oslofjorden, der vi har det strengeste regelverket for hva man kan gjøre i kommunene. Statistikken viser at det gis veldig mange dispensasjoner, det bygges fortsatt ut i stor grad langs en fjord der vi har det strengeste regelverket. Så når det gjelder Oslofjorden i alle fall, ser jeg ikke hvorfor man skulle gjøre det enklere å bygge i strandsonen, jeg tenker at skulle man gjøre en endring, måtte det heller være å ha en strengere tilnærming.

Haagen Poppe (H) [13:39:13]: I Aftenposten kan vi lese at regjeringen vurderer å innføre full byggestans i 100-metersbeltet langs Oslofjorden. Dette vil i praksis frata titusener av bolig- og hytteeiere råderett over egen eiendom. Det er et faktum at det er forskjeller mellom kommunenes praksis, noe dagens regler ikke tillater innenfor den enkelte forvaltningssonen. Vi i Høyre mener på vår side at loven må justeres slik at det blir mulig i større grad å ta lokale hensyn, og at differensieringen mellom nedbygde privatiserte arealer og jomfruelig strandsone blir tydeligere.

I noen kommuner i mitt eget fylke tillates ikke et vindfang på 5 m² på baksiden av et hus 90 meter fra sjøen, mens andre tillater å bytte ut et lite anneks med en stor, ny funkishytte på 130 m², 11 meter fra sjøen. Det er det samme lovverket som gjelder begge steder – helt åpenbart ulik praksis. Statsråden skal selvfølgelig ikke kommentere enkeltsaker, verken i eller utenfor egen omgangskrets, men på generelt grunnlag: Hva vil statsråden gjøre for å unngå at loven tolkes så ulikt fra kommune til kommune?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:40:19]: De statlige retningslinjene for strandsonen er tydelige. Men både i plan- og bygningsloven og i annet regelverk som styrer arealutnyttelsen, legger vi også vekt på det lokale selvstyret. Jeg har etter 34 år som folkevalgt lokalt og regionalt et sterkt forhold til det lokale selvstyret, og gitt at kommunene klarer å håndtere det på en god måte, ser ikke jeg at det skulle være formålstjenlig å gripe sterkere inn i det lokale selvstyret. Hvis vi er enige om, som jeg tror Arbeiderpartiet og Høyre i stor grad er, at det lokale selvstyret har en stor verdi, må vi også kunne akseptere at kommuner vurderer ting forskjellig, innenfor de rammene som ligger i de nasjonale retningslinjene på dette området.

Helge André Njåstad (FrP) [13:44:00]: Eg skal gje statsråden rett i ein ting, det trengst meir enn eit 3 minutts svar i spørjetimen for å få meg til å vera fornøgd med regjeringas oppfølging av det lokale sjølvstyret. Eg registrerer òg at på dei 3 minutta var det veldig lite konkret om kva ein har gjort. Ein ventar på at andre kommisjonar skal koma med forslag, og ein forventar at eit motseiingsprosjekt skal medføra at kommunane skal få lov til å ta fleire avgjerder. Sanninga er at kommunane veit at dei er nøydde til å forhalda seg til strenge statsforvaltarar, fylkeskommunar som kjem med motseiingar, for i det heile å få gjennom planane sine, og tidsbruken tek meir og meir tid.

Eg skal gje statsråden 1 minutt til på neste spørsmål: Kva konkret har regjeringa gjort anna enn å venta på kommisjonar som gjer at det lokale sjølvstyret vert vektlagt sterkare?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:44:54]: Jeg tror kanskje det er et bedre grep å sette ned en kommisjon som en god start på et offensivt arbeid for å nå et mål enn ikke å gjøre så veldig mye.

Ser vi tilbake på de syv årene som Fremskrittspartiet satt i regjering, har ikke jeg en opplevelse av at de problemstillingene som representanten Njåstad nå tar opp, ble mindre. Det er nå vi ser at antallet innsigelser går ned. Da vi kom inn i regjeringskontorene, lå det igjen en ganske stor bunke med innsigelser som den forrige regjeringen ikke hadde klart å løse.

Jeg har nå sittet i departementet og hatt ansvaret siden 16. september. Vi er godt i gang. Forenklingsarbeid for plan- og byggesaker vil være et viktig arbeid for meg. Vi skal levere resultater. Og så tenker jeg at dommen fra representanten Njåstad kan han få felle når vi ser resultatene av dette.

Helge André Njåstad (FrP) [13:45:55]: Eg trur lokalpolitikaranes dom er at det har vorte verre. Statsråden har vore lokalpolitikar i 34 år, og eg trur rimeleg sikkert at statsråden synest det var meir lokalt handlingsrom då han starta enn no. Det same kan eg seia som begynte i 1999 i kommunestyret, at kommunane vart lytta meir til av fylkesmannen då enn dei vert av statsforvaltaren i dag.

Eg skal avslutningsvis sitera ein kollega av statsråden, nemleg klimaministeren, som i Aftenposten sa at kommunane brukar det lokale sjølvstyret for mykje, og at me difor ikkje når måla. Han vart sitert på følgjande:

«Uten strengere statlig styring når vi ikke målene».

Han varslar då at staten skal styra strengare i strandsonen rundt Oslofjorden. Er kommunalministeren einig i at det er nødvendig, eller er det ei uttale som må stå for klima- og miljøministeren eiga rekning, at ein no skal innskrenka det lokale sjølvstyret rundt Oslofjorden?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:46:48]: Hvis vi skal klare å få en oslofjord som er tjenlig for alle som lever livet sitt rundt denne fjorden, er det ingen tvil om at det må sterkere lut til enn det vi har sett til nå.

Jeg tror jeg vil anbefale representanten Njåstad å være forsiktig med å generalisere en uttalelse fra klima- og miljøministeren. Jeg stiller meg bak det som er sagt knyttet til Oslofjorden. Vi trenger sterkere tiltak for å sørge for at alle som lever livet sitt rundt denne fjorden kan ha tilgang til fjorden, ha tilgang til en fjord det er liv i, og der ikke hele strandsonen blir privatisert bit for bit.

Jeg hører at representanten Njåstad sier at alt var mye bedre før. Vel, jeg var lokalpolitiker under alle de åtte årene Solberg-regjeringen styrte. I syv av dem satt Fremskrittspartiet i regjering. Det siste året var de støtteparti. Jeg klarer faktisk ikke å erindre ett eneste forenklingstiltak gjennom de åtte årene. Det kunne vært spennende hvis representanten Njåstad kunne peke på et sånt eksempel.

Liv Gustavsen (FrP) [13:51:34]: Jeg hører at statsråden viser til at skolene skal skape trygge miljøer, men samtidig kuttes det i helsesykepleiere, miljøarbeidere og sosiallærere i videregående skoler. Det hjelper ikke hvor mye man putter inn, når man ikke klarer å få det ut til skolene. Hvordan mener statsråden at skolene skal håndtere en økende frykt og rusmiljø når de på grunn av dårlig økonomi i fylket og i kommunene mister nettopp de fagfolkene som kunne ha gjort noe med situasjonen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:52:16]: Slik jeg leser representanten, er hun opptatt av det forebyggende arbeidet og det å styrke laget rundt eleven både på grunnskolen og i videregående. Jeg vil gi min fulle tilslutning til at det er et ekstremt viktig arbeid, og derfor har regjeringen også satt av egne penger, øremerkete penger, til såkalte skolemiljøteam. Denne posten har vi styrket, fra 15 mill. kr til 45 mill. kr. Det er fordi det er så utrolig viktig at vi kan jobbe tverrfaglig for nettopp å styrke laget rundt elevene der det er behov med tanke på skolemiljøet. Derfor har vi også beredskapsteamposten, som er øremerket. Det er nybrottsarbeid, det har ikke blitt gjort i Norge tidligere, så vi følger veldig spent med på hvordan kommunene nå oppretter disse teamene, hvordan de jobber, og hvordan vi, ikke minst, får ned barne- og ungdomskriminaliteten, som er vårt viktigste mål innen dette.

Liv Gustavsen (FrP) [13:53:16]: Statsråden viser til forebygging, men situasjonen ved flere skoler er alt annet enn forebyggbar. Den er faktisk helt akutt. Vil statsråden sørge for at statlig styrking av støttefunksjonene i skolen kommer? Eller mener statsråden at skolen skal løse alvorlige rus- og trygghetsutfordringer uten helsesykepleiere, miljølærere og sosialfaglig kompetanse?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:53:47]: Regjeringen gjør flere grep for å sikre situasjonen ved skolene. Vi gjør det bl.a. gjennom konkrete endringer i opplæringsloven, som jeg var inne på innledningsvis, og ikke minst gjør vi det med den øremerkede potten til beredskapsteam og skolemiljøteam. Og vi er på ingen måte ferdige med det. Det er utrolig viktig at kommunene også har muligheter til å styrke dette. Spesielt i det som ligger inne i forslag til neste års statsbudsjett, er det en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene for å sikre sånne viktige tjenester til våre barn og unge.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [13:58:13]: Takk til statsråden for svaret. Det er flere gode tiltak, men det går for sakte, sa Miljødirektoratet senest i går på Oslofjordrådets møte. Jeg snakker først og fremst nå her om en helhetlig koordinering, på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer, som trenger et prosjekt, med en prosjektleder og en prosjekteier – gjerne statsråden selv – som har gjennomføringskraft til å ta de store grepene, samordne innsatsene og sørge for samarbeid der det er nødvendig, for større og bedre anlegg og å avveie kryssende interesser. Et slikt samarbeid og et slikt prosjekt kan også andre sårbare fjordområder og andre sårbare naturområder dra nytte av. Kan statsråden se for seg et prosjekt for en slik nødvendig koordinering og langsiktig planlegging, som statsråden kan lede?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:59:05]: Det er vanskelig å se at det finnes et bedre prosjekt enn en helt konkret tiltaksplan med tiltak som alle tiltakshavere skal følge opp, og hvor staten også tar tydelig lederskap for å sørge for at de tiltakene som er identifisert, blir fulgt opp. Det har vært utgangspunktet for den første Oslofjord-planen, som vi tydelig har fulgt opp på alle områder i utgangspunktet, hvor vi ser at det er noen områder hvor det har skjedd for lite, og hvor det absolutt må skje mer, og hvor tempoet må gå raskere, men det får også være utgangspunktet for den neste Oslofjord-planen. Jeg håper at vi kan ha et bredt politisk eierskap til den planen, for der trenger vi at alle på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå er med og bidrar. Jeg kan love at jeg skal lede det arbeidet også framover, sørge for at den planen blir så god og kraftfull som mulig, og så håper jeg alle føler eierskap til å gjennomføre sine tiltak for at vi skal snu situasjonen for Oslofjorden.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [14:00:04]: Jeg betviler ikke statsrådens engasjement, men må også understreke at en del av det arbeidet som skjer, er fragmentert. Under Mjøsaksjonen på 1970-tallet samlet man seg og tenkte stort og gjorde investeringer som reddet Mjøsa. Tenker statsråden og regjeringen stort nok nå? Er f.eks. muligheten for et stort regionalt renseanlegg på Tofte fulgt opp?

Statsminister Støre har ved flere anledninger sagt at Oslofjorden skal reddes, og Oslofjorden er et nasjonalt ansvar. Det trengs lederskap og koordinering for Oslofjordens redningsaksjon, og det nasjonale ansvaret ligger hos statsråden. Jeg spør igjen: Er statsråden enig i dette nasjonale ansvaret og i at statsråden tar ledelsen i arbeidet? Statsråden pekte på noen forhold i sted, men jeg gjentar: Arbeidet er fragmentert, og det går for sakte.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:01:08]: Jeg er ikke helt enig i at arbeidet er fragmentert, men det er mange ulike aktører som har et ansvar, og som også må vise sin del av lederskapet inn i det arbeidet som skal til. Avløp f.eks., som representanten er inne på, er et kommunalt ansvar. Det kan godt være at Høyre ønsker en annen finansieringsmodell f.eks. for gjennomføringen av det vi skal gjennom framover. Jeg kan ikke se at de alternative statsbudsjettene legger opp til det, men hovedutgangspunktet er allikevel at det er kommunene som har ansvar for å gjøre den delen av innsatsen for at Oslofjord-arbeidet skal bli vellykket. Så skal staten være med og gjøre sin andel, slik at det arbeidet kan gå så raskt, smidig og enkelt som mulig og ikke bli dyrere for folk enn det som er nødvendig. Nettopp derfor er det denne regjeringen som har tatt ansvaret for å få på plass tilskuddsordninger som skal bidra til det. På den måten bidrar vi til å sikre at alle aktører kan gjennomføre sin del av arbeidet, sånn at vi i sum gjør nok for fjorden.

Bård Ludvig Thorheim (H) [14:05:39]: Det er nedslående å høre at statsråden ikke tar selvkritikk for denne prosessen. I prinsippet har det vært mulig å framvise kvitteringer på rundt 7 mill. kr for oppgradering av et fartøy og motta en kvote som man straks selger videre til 100 mill. kr. Man kan sette 93 mill. kr rett inn på konto uten å fange en eneste snøkrabbe. Regjeringen presterte å endre reglene etter at søknadsfristen var gått ut, og det har blitt lagt altfor stor vekt på å tilgodese kostnader for oppgradering av fartøy. Fiskeriministeren burde forutsett og forhindret at kvotene ble rene spekulasjonsobjekter. Jeg tror jeg har hele det norske folket med meg i at dette ikke er god forvaltning av fellesskapets ressurser. Hvordan forventer statsråden at tilliten til fiskeriforvaltningen opprettholdes når hun ikke innrømmer disse svakhetene og tar lærdom?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:06:34]: Det jeg kan si, er at det systemet vi har for å legge til rette for omsetning av fiskeritillatelser, er utviklet over tid. Det legger til rette for at fiskeflåten kan investere og utvikle seg, og den tilbyr i dag attraktive arbeidsplasser. Når det gjelder hvordan vi endte med de kriteriene vi har hatt i denne lukkingen, er det basert på den tradisjonelle lukkingen vi har av norske fiskerier. Det er ikke gjort noen endringer her ut fra tidligere praksis. Heller ikke evalueringene til direktoratet eller høringsinnspillene problematiserte spørsmål som går på omsetning og de begrensningene man eventuelt kunne legge på snøkrabbetillatelsene. Det ble lagt opp til at de tillatelsene skulle behandles på linje med andre fiskeritillatelser vi har i dag. Når det er sagt, har jeg vært tydelig på at jeg skjønner godt at man reagerte på at noen kunne selge en tillatelse så raskt. Det ble i og for seg i 2015, av regjeringen Solberg, fremmet en endring for å gjøre det enda enklere. Jeg ønsker å gå gjennom måten man driver omsetning av tillatelser på i dag.

Bård Ludvig Thorheim (H) [14:07:39]: Kriteriene var svake på å vurdere om intensjonen faktisk var å fiske eller å videreselge og ta en stor gevinst. Det viser erfaringen. Det har vi jo sett. Omsetning av kvoter er mulig å gjøre for å tilpasse fisket til ny drift eller hvis man ønsker å gå ut av fisket og finne en ny jobb, men her ser vi jo i praksis at det er fortjenesten som har vært det drivende. Det har kriteriene som regjeringen har lagt til grunn, ikke tatt høyde for eller forhindret, og det svekker tilliten. Da vil jeg gjerne vite: Hva er det som menes med å gå gjennom? Jeg har også et veldig konkret spørsmål: Ville statsråden med dagens kunnskap gjennomført lukkingen på nøyaktig samme måte, med de samme kriteriene?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:08:36]: Jeg tror det er viktig å huske historikken og ha den med seg. Dette har vært et svært lite lønnsomt fiskeri, med stor risiko. Det var en rekke fartøy som dro opp i ishavet med tusenvis av teiner for å få til dette fisket. Det er aktører som har investert og tatt risiko over tid, for å utvikle det vi nå ser kan bli et veldig lønnsomt og viktig fiskeri for kysten og for verdiskapingen. Det jeg refererer til, er at vi har hatt høringer, vi har hatt gode prosesser, vi har hatt innspill fra alle instanser, og alle har pekt på at man skal foreta en tradisjonell lukking, noe som er blitt gjort i dette tilfellet. Representanten spør hva jeg vil se på. Jeg vil se på fordeler og ulemper med den måten vi omsetter tillatelser på i dag, for det er helt klart at man her ser et tilfelle der man har fått en voldsom verdiøkning. Det er jo en markedsøkning dette handler om, som gjør at lønnsomheten er slik den er i dag. Det vil jeg gjennomgå, nettopp for å se på om vi kan lære, og om man kan gjøre noe annerledes i framtiden.

Finn Krokeide (FrP) [14:13:06]: Det er forbausende å høre statsråden omtale detaljstyring som er direkte ødeleggende for drift av politiet, når man snakker om nedbemanning av politiårsverk. Når det gjelder detaljstyring som er direkte ødeleggende, har jo regjeringen en historikk på å overstyre politifaglige vurderinger for å oppnå symbolpolitiske seire. Jeg kan her vise til opprettelsen av nye politikontor i strid med faglige råd. Mediedekningen har vist at mange av de nye politikontorene knapt har besøkende, og med det kriminalitetsbildet vi nå ser, kan man vanskelig se noen fornuftig begrunnelse for opprettelsen av nesten samtlige av disse kontorene.

Innlandet politidistrikt har blitt pålagt opprettelse av to nye kontorer – i Engerdal og på Skarnes. Med den kraftige reduksjonen av politiårsverk vi har sett i Innlandet politidistrikt, er statsråden da enig i at opprettelsen av nye tjenestesteder i Engerdal og på Skarnes var en feilprioritering og en uheldig detaljstyring som har svekket politidistriktet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:14:08]: Først til det representanten tok opp om detaljstyring som direkte ødeleggende: Der sier jeg at Riksrevisjonen og områdegjennomgangen har vist det. Et eksempel på detaljstyring er at en fra politisk hold har krevd 2 per 1 000. Jeg sa ikke at det å ha politifolk er direkte ødeleggende for politiet og for å få løst deres samfunnsoppdrag. Vi må selvfølgelig ha politifagutdannede personer for å kunne både forebygge og bekjempe kriminalitet, styrke beredskapen og nå målene for det samfunnsoppdraget politiet er satt til.

Når det gjelder politistasjonene, mener også jeg at vi må ta hensyn til at en skal ha god politidekning og gode polititjenester i hele landet. Jeg vil, som det er sagt, lytte til politifaglige råd når det gjelder hvordan en skal innrette den innsatsen.

Finn Krokeide (FrP) [14:15:15]: Når det henvises til målet om 2 per 1 000 og detaljstyring, og statsråden samtidig gir uttrykk for at hun er opptatt av god politidekning i hele landet, kan jeg vise til at politidekningen i Innlandet i den tiden som har gått siden regjeringen overtok, har blitt redusert fra 1,86 politifolk per 1 000 innbyggere til 1,66 politifolk per 1 000 innbyggere. Det betyr en reduksjon i politidekningen på 10,5 pst. i Innlandet politidistrikt. Er statsråden enig i at en så kraftig reduksjon i politidekningen svekker tryggheten til innbyggerne, og at regjeringen dermed har svekket tryggheten til befolkningen i Innlandet i den tiden en har styrt landet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:15:55]: Jeg har tillit til politimesteren og til at politimesteren sammen med sine sjefer, de ansatte, politiorganisasjonene, kommunene og andre samarbeidspartnere forvalter de budsjettmidlene og de ansatte en har, på en god måte til beste for innbyggerne. Jeg har tillit til at politimesteren klarer å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [14:20:30]: Takk til statsråden for svaret.

Sjølv om budsjetta har auka dei siste fire åra, ser vi at polititettleiken i Møre og Romsdal faktisk har gått noko ned frå 2021 til 2025. Eg tek utgangspunkt i at statsråden er einig i PSTs trusselvurdering for 2025, der det er slått fast at det er auka sannsyn for sabotasje mot den typen installasjonar som olje- og gassterminalar er.

I så fall: Korleis skal statsråden sikre at beredskapen ligg på eit godt nivå for Nyhamna?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:21:10]: Slik den sikkerhetspolitiske situasjonen er og har vært, har politiet hatt et utfordrende bilde å forholde seg til. En har både det en kan kalle ordinær kriminalitet, inkludert terrortrussel, samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen har økt oppmerksomheten og innsatsen, slik det også beskrives i bl.a. regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, hvor vi understreker behovet for at hele samfunnet må ta inn over seg det sikkerhetspolitiske alvoret som har kommet over oss de senere årene.

At vi får en tettere tilknytning mellom det sivile samfunnet og Forsvaret og en styrket integrasjon med våre allierte, er viktig i seg selv. At politiet både i seg selv og i samarbeid, gjennom f.eks. Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter, er i bedre stand til både å forebygge og avdekke kriminalitet som treffer oss, er også en viktig styrking og en viktig satsing.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [14:22:19]: Beredskap og sikkerheit er jo, som statsråden er inne på, viktigare no enn nokon gong, når vi ser dei auka truslane rundt omkring i samfunnet, òg frå internasjonale makter som vi ikkje styrer over.

Aftenposten hadde i 2022 ein artikkel der akkurat det med sikkerheit ved bl.a. Nyhamna blei sett i fokus. Der det som er på den andre sida av gassrøyret, som er i Storbritannia, er beskytta av væpna politi og gjerde med 10 000 volt, har vi knapt nok vakthald og gjerde som knapt nok kan stå imot ei avbitartong – samanlikna med britane.

Då spør eg: Kva tenkjer statsråden om den store forskjellen på korleis britane ser på sikkerheit på sine olje- og gassterminalar, samanlikna med korleis vi gjer det her i Noreg? Er vi for naive, eller synest statsråden at sikkerheita er tilstrekkeleg?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:23:16]: Som jeg sa i mitt forrige svar, er det viktig at både politiet og andre samfunnsaktører jobber sammen for både å kartlegge hva som må sikres, og finne ut av hvilket nivå sikkerheten må være på. En må samarbeide om dette. Det er politiet og PST som imøtegår trusselaktører som opererer i Norge. Sammen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, driver også politiet og PST forebyggende arbeid for å sikre våre sivile verdier. Det er klart at både det at en har god oversikt, og at en ressurssetter det som er nødvendig, der det er nødvendig, er viktig. Det mer komplekse trusselbildet som vi står overfor, betyr at den styrkingen vi har gjort av den skarpe sivile siden, med PST i spissen, har vært nødvendig, og den fortsetter også i budsjettforslaget vårt for 2026.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [14:28:08]: Takk til statsråden for svaret. At forebyggingen av kriminalitet må skje langs flere spor, er vi enig med statsråden i, men heller ikke det er synlig i regjeringens forslag til budsjett. Lederen i Politiets fellesforbund sier til Dagsavisen at det eneste hun føler seg trygg på med regjeringens budsjett, er at kriminaliteten vil bli verre. Det er et alvorlig signal. Budsjettet gir ikke trygghet. Budsjettet bekrefter heller mistanken om at regjeringen ikke har forstått alvoret i situasjonen.

Svenske kriminelle nettverk er etablert i alle distrikter, barn rekrutteres i skolegårder, lovbrytere blir stadig yngre og volden stadig råere. Samtidig opplever mange kommuner at det forebyggende arbeidet i politiet blir borte – og når det har kommet tilbake, vet man aldri hvor lenge det varer. Kommunene kan ikke stole på at den forebyggende innsatsen er varig.

Hva tenker statsråden om at regjeringens budsjetter i praksis betyr at kommunene blir overlatt til seg selv for å forebygge ungdomskriminalitet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:29:13]: Å forebygge barne- og ungdomskriminalitet har avgjørende betydning for samfunnet og den enkelte som rammes av kriminaliteten, som ofte er andre barn. Det påvirker også barnet selv og familien og nærmiljøet. Det er alvorlig og må bekjempes. At man i tillegg har sett en utvikling, særlig i høst, med at barn rekrutteres av kyniske bakmenn for å begå kriminalitet – «crime as a service», som det kalles på dårlig norsk – er svært alvorlig og noe som politiet skal arbeide effektivt med for å forebygge og bekjempe. Men politiet sier selv at de trenger at andre, som kommunene, er med på laget. Derfor har vi både styrket innsatsen mot de kriminelle nettverkene – med 600 mill. kr i inneværende år – og styrket innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. At vi har hurtigspor, bl.a. i Øst politidistrikt, slik at reaksjoner kan komme raskt, og at vi har én-til-én-oppfølging, som vi også har fått i kommuner som tilhører Øst politidistrikt, er viktige eksempler på hvordan regjeringen satser på både forebygging og bekjempelse.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [14:30:25]: Praksisfortellingene forteller en litt annen historie enn det statsråden er inne på. For eksempel kan sjefen for politiet i Lillestrøm fortelle at det forebyggende arbeidet taper i kampen om ressursene i politiet når de har så stramme budsjetter som de har.

Mye av dette starter med narkotika, og muligheten politiet har til å visitere ungdom ved mistanke om narkotika, har blitt betydelig innsnevret. Det betyr at det lille grammet med hasj som politiet tidligere kunne beslaglegge, nå blir værende i barn og unges lomme. Med det mister vi en viktig mulighet til å forebygge – og konsekvensene er alvorlige. Ungdom tror det er lovlig, de dras dypere inn i kriminelle nettverk, og politiet kobles på først når det har gått for langt – når vold, overgrep, ran og større mengder narkotika er involvert. Da er nettet vevd så tett rundt disse barna at vi ikke klarer å vikle dem løs. Da må jeg spørre statsråden:

Hvorfor må det gå så langt før politiet får mulighet til å gripe inn og hjelpe disse barna?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:31:31]: Jeg er helt enig i at vi må komme tidlig inn og tidlig i posisjon for å forhindre at barn blir rekruttert til kriminalitet eller begår kriminalitet, uten at det er som rekruttert inn i organiserte nettverk.

Når det gjelder det å visitere, er jeg helt enig i at det er viktig at politiet har klare regler for å kunne håndheve forbudet mot bruk og besittelse av narkotika. Derfor er jeg så glad for at Stortinget i vår fikk til et forlik, på tvers av midtstreken i politikken, som gir klarhet for både barn, unge og alle oss andre, og politi og påtalemyndighet, knyttet til at besittelse av narkotika er straffbart, og at det skal kunne håndheves av politiet. Vi skal ha lovhjemler som gjør at politiet kan håndheve dette framover.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [14:35:40]: Under Støre som statsminister har Øst politidistrikt hatt størst nedgang i politiutdannede av alle politidistrikt, hvor 156 årsverk har forsvunnet. 1,89 polititjenesteperson per 1 000 innbyggere i 2021 er nå under 1,6. I Oslo politidistrikt har det også vært nedgang, men det ble tilført litt ekstra under revidert nasjonalbudsjett i år, med seks millioner nettopp øremerket ungdomskriminalitet. På østkanten i Oslo er det en forebygger per 273 ungdommer, mens det på Romerike er en forebygger per 1 448 ungdommer. Hvordan kan regjeringen forsvare at Romerike har så lite ressurser til forebyggende arbeid mot ungdomskriminalitet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:36:34]: Jeg har nå gått inn og sjekket budsjettfordelingen i politidistriktene og ser at det for Øst politidistrikt fra 2021 til 2025 er en nominell endring, altså en økning i budsjettet, på 639 mill. kr, og dette innebærer en nominell endring på 33,7 pst. Så det er en betydelig styrking av politidistriktets budsjettmidler i løpet av Støre-regjeringens periode. Så er det, som jeg har vært inne på, den enkelte politimester som prioriterer innenfor sitt distrikts budsjett. Jeg mener det er riktig og viktig at det er politimesteren som sammen med sine ansatte og ansattorganisasjoner får til en god polititjeneste der en er, det er de som vet hvordan en skal rigge politiet.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [14:37:43]: Nok ressurser til bekjempelse av kriminalitet på nett og organisert grenseoverskridende kriminalitet er viktig. Men det er også viktig å håndtere det som kalles hverdagskriminalitet, hvor polititjenestepersoner bistår med fysisk oppmøte når noen utsettes for innbrudd, vold eller annen ugjerning. Uten nok ressurser til å kunne sende politi til et åsted rokkes det ved trygghets- og rettsfølelsen. Dersom kriminaliteten i et politidistrikt øker, mener statsråden da at det betyr dårlig ledelse og prioritering, eller at hverdagskriminaliteten må løses på en annen måte, f.eks. med forsikringer, henleggelser, vekter og borgervern?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:38:30]: Representanten er inne på noe veldig viktig her, og det er nettopp den balanseringen som politiet må gjøre. En må både ta den grove, alvorlige kriminaliteten som er klart prioritert, og som det er klare føringer både fra riksadvokat og politidirektør på at en skal kunne forebygge og bekjempe, og så må en ta det representanten kaller hverdagskriminalitet. Det er viktig for oss alle. Det handler mye om tilliten til politiet og det å kunne finne den balansen, hvor en kan oppklare noe av hverdagskriminaliteten. Det er det viktig at en har tid og rom for. Da handler det bl.a. om hvordan man klarer å organisere arbeidet sitt, hvordan man får en effektiv måte å bruke ressursene på. Og igjen: Her har jeg tillit til at politimesteren og dennes stab er de som er nærmest til å organisere seg på en måte som gjør at en både kan ta den hverdagslige og den alvorlige enden av kriminaliteten.

Stian Storbukås (FrP) [14:43:09]: Jeg har et oppfølgingsspørsmål, og det går nok lite grann på dette med virkelighetsforståelse. Statsråden har flere ganger i dag stått og sagt hvordan man prioriterer politiet. Er det noen man skal lytte til, så er det den som vet hvor skoen trykker. Det har jeg grunn til å tro at Politiets Fellesforbund kjenner ganske godt, og jeg registrerer at det sies ganske kategorisk fra den kanten at statsbudsjettet ikke innebærer noen styrking av politiets virksomhet og evne til å bekjempe kriminalitet. Tar Politiets Fellesforbund rett og slett feil?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:43:52]: Som representanten synes også jeg det er viktig å lytte til Politiets Fellesforbund. De organiserer veldig mange av de politiansatte, de har øyne og ører rundt om i hele Politi-Norge, og det er klart at jeg tar deres tilbakemeldinger på alvor.

Politiet har hatt en økning i sine budsjetter på om lag 6,5 mrd. kr siden regjeringen tiltrådte i 2021. Det er en betydelig styrking. Det som er viktig, er at vi får mest mulig politikraft og best mulig effekt ut av de ressursene som politiet har. Da mener jeg bestemt at det som er viktig, er at det er de politifaglige rådene vi skal lytte til når det gjelder hvordan vi best mulig får en god kriminalitetsbekjempelse i Norge.

Stian Storbukås (FrP) [14:44:54]: Jeg har registrert en viss aversjon mot å bruke denne metoden med antall per 1 000, men jeg registrerer at det mest konkrete innspillet vi fikk på høringen i justiskomiteen, fra – igjen – Politiets Fellesforbund, var å få midler til å komme opp på 2 per 1 000. Så de begrepene benyttes jo av politiet selv. Jeg registrerer også at Sverige, med sitt mål om 3 per 1 000, bruker dette begrepet. Kan det hende at Arbeiderparti-regjeringen har aversjon mot å bruke det fordi det er den samme regjeringen som har brakt det tallet ned?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:45:41]: Som sagt er tallet nå, ved utgangen av oktober, 2,02 per 1 000.

Jeg har ikke aversjon mot politiutdannede personer i politiet, snarere tvert imot, det er helt nødvendig for at politiet skal kunne løse det samfunnsoppdraget de har. Det jeg har aversjon mot, som vel var det begrepet som representanten satte på det, det jeg mener er uklokt, er at vi som politikere skal sette krav til hva slags type ansatte – hva slags type utdanningsbakgrunn – politiet skal ha for å løse sitt samfunnsoppdrag. Det er prinsipielt viktig for meg at det er politiet som er nærmest til å vite hvordan de skal kunne nå de målene og få de resultatene som vi som politikere forventer av dem.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [14:49:34]: Det er jo vitterlig en forskjell mellom en nominell og en reell økning, og det vet statsråden veldig godt. Hun sier mye generelt og veldig lite konkret om Vestlandet. På toppen av å ha nest lavest politidekning i landet, risikerer altså Sør-Vest politidistrikt at Politidirektoratet omfordeler 9–14 mill. kr fra påtale – altså omtrent en hel avdeling fra politidistriktet med landets tredje største byområde – bl.a. fordi ressursfordelingsmodellen ikke vekter befolkning. Dette er også i en tid hvor Sør-Vest politidistrikt har fått kraftig kritikk for mangler i etterforskning av voldtekt og mishandling i nære relasjoner – og dårlig økonomi, som er en sentral forklaring på det. Er justisministeren uenig i at sultefôring er en korrekt betegnelse for ressurssituasjonen i Sør-Vest politidistrikt? Og hvorfor tror statsråden at politidistrikt som Vest politidistrikt kommer dårligst ut gang på gang? Er tryggheten mindre viktig på Vestlandet enn andre steder i Norge for arbeiderpartiregjeringen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:50:33]: Folk i Norge skal være trygge, uansett hvor de bor. Vi skal ha et politi og en påtalemyndighet som er i stand til å løse det samfunnsoppdraget de er satt til. Det er blitt mer komplekst de senere årene. Politiet har stått i og står i en utfordrende situasjon når det gjelder kriminalitetsbildet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har også utfordret politiet, og det samme har den underliggende utgiftsveksten, som også representanten så vidt var inne på. Det er klart at det som påpekes om forskjellen på hva som er en nominell satsing og hva man sitter igjen med, er krevende for politiet når de har store utgifter til alt fra kontingenter, bygg, IKT-utstyr, lønn, pensjoner og hva det måtte være. Det er også grunnen til at Støre-regjeringen har foretatt den betydelige satsingen på politiet som en har gjort gjennom denne regjeringsperioden som har vært, og som en også viser at en gjør i budsjettforslaget for 2026.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [14:51:40]: Det er klart det er vanskelig for politiet når de blir avspist med smuler. Hvis en mener det er så komplekse oppgaver, må en faktisk ha reelle økninger, ikke bare nominelle økninger. Vest politidistrikt ligger an til å måtte kutte en ytterligere sum på 15,6 mill. kr i 2026, bl.a. omfordelingsbidrag og effektiviseringsbidrag. Dette er enda et kutt som bidrar til å svekke tryggheten i Rogaland. Er justisministeren uenig i at det er en gavepakke til kriminelle i det samme politidistriktet å kutte i de allerede sterkt begrensede ressursene? Og mener statsråden at det er på tide å stanse at Politidirektoratet får ha hjemmealenefest, og at statsråden må slutte å gjemme seg bak POD som en lyddemper i stedet for å sørge for at politidistrikter som Sør-Vest og Vest ikke forblir underfinansierte?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:52:26]: Det har vært en nominell økning i politiet i løpet av Støre-regjeringens fire år. Det har også vært en reell økning i politibudsjettet – en betydelig økning på flere milliarder kroner. Som sagt er det Politidirektoratet som har ansvaret for å fordele ressursene mellom politidistriktene og de andre enhetene, og det er en oppgave som jeg mener det er riktig at det er Politidirektoratet som skal ha. Så må selvfølgelig jeg, med det ansvaret jeg er tildelt, også ta inn over meg om denne ressursfordelingsmodellen fungerer som den skal. Vi har både tildelingsbrev og styringsdialoger med Politidirektoratet, og da er det viktig å sørge for å være trygg på at en har trygghet i hele Norge, og at en har et politi som kan bekjempe og forebygge kriminalitet i hele Norge.

Anna Molberg (H) [14:56:57]: Takk for svaret. Nå er det jo sånn at 8 av 13 fagforeninger med innstillingsrett er LO, eller LO sine forbund. Når loven gir en vetorett i viktige spørsmål til kun å gjelde store fagforeninger, eller fagforeninger med innstillingsrett, så er det jo ikke noe å lure på: Det er LO som i all hovedsak får denne makten – og da særlig i industrien. Høyre har konsekvent stemt imot å gi LO så stor innflytelse på norske arbeidsplasser. Vi ønsker et mangfold av fagforeninger. Vi ønsker at folk skal få velge hvilken fagforening de vil tilhøre, og ikke minst at også beslutningene om arbeidstider og innleie tas lokalt og ikke sentralt fra Youngstorget.

Vil statsråden være ærlig på at kravet om at det skal være en stor fagforening som godkjenner disse avtalene, også handler om et ønske om at LO skal få flere medlemmer?

Statsråd Kjersti Stenseng [14:57:59]: Jeg er opptatt av at vi har sterke fagforeninger, og at vi har et lovverk som også gir partene muligheten til å forhandle på arbeidsplassen.

Det er altså slik at kravet til tariffavtale med fagforening med innstillingsrett ble tatt inn i loven på bakgrunn av opplysninger om at en del lokale tillitsvalgde opplevde press for å inngå avtale om innleie, og da ble terskelen hevet. Men det er altså slik at en fagforening med innstillingsrett omfatter enhver fagforening med 10 000 ansatte, og 98 pst. av organiserte arbeidstakere er tilknyttet en fagforening med innstillingsrett. Alle hovedsammenslutningene og de aller fleste underliggende forbund i hovedsammenslutningene har altså nå mer enn 10 000 ansatte. LO er en stor arbeidstakerorganisasjon, men det er altså slik at samtlige hovedsammenslutninger er så store.

Anna Molberg (H) [14:58:52]: Nå vet vi jo at det er slik at hvis man skal avtale seg til f.eks. utvidede arbeidstidsordninger, søndagsarbeid eller innleie, så krever arbeidsmiljøloven at fagforening med innstillingsrett godkjenner dette, altså fagforening med over 10 000 medlemmer. Så det holder jo, som jeg var inne på i sted, ikke at en lokal liten fagforening godkjenner andre arbeidstider eller innleie.

Da ser vi jo det kan bli et mindre insentiv til å opprette lokale fagforeninger ute i Distrikts-Norge. Man styres primært av store, sentrale fagforeninger som er lokalisert i Oslo. Og dette fører tydeligvis, ifølge avsløringer i VG, da til at flere ansatte blir tvangsinnmeldt i LO sine forbund – ikke bare fra arbeidsgiversiden, men også fra fagforeningssiden.

Hva tenker statsråden om å faktisk fjerne kravet om stor fagforening i arbeidsmiljøloven og heller la beslutningsmyndigheten ligge til de små og lokale fagforeningene?

Statsråd Kjersti Stenseng [14:59:58]: For å svare på spørsmålet: Jeg har ikke tenkt å foreslå å endre det. Noe av bakgrunnen var jo også, som jeg var inne på, at tillitsvalgte ikke skulle måtte inngå en avtale på en serviett med en sjef, men at det var behov for å heve terskelen.

Det er imidlertid viktig å si at adgangen til å inngå avtale om innleie forutsetter på ingen måte at ansatte i bemanningsforetakene er organisert eller omfattet av en tariffavtale. Så den koblingen som representanten gjør mellom ulovlig press om organisering og innstramminger i innleieregelverket, framstår litt søkt for meg, for det er ingen kobling der. Vi må også huske at det er bemanningsforetakene som er problemet her. Det er bemanningsforetakene som også da, hvis det som står i VG, stemmer, har bedt om tvangsinnmelding av arbeidstakere.

Jeg har lyst å understreke nok en gang: Det er helt frivillig, og det regner jeg med at bemanningsforetak og fagforeninger forholder seg til, at medlemskap for en arbeidstaker skal være frivillig.

Monica Molvær (H) [15:04:14]: Jeg takker for svaret.

Statsråden har helt rett i at vi ser en økning, men vi ser også en utvikling som bør bekymre oss alle: Resultatene går ned, og søkertallene til barnehagelærerutdanningen har også falt kraftig over flere år. Samtidig øker søkingen til lærerutdanningen. Det tyder ikke på at vi får flere studenter totalt sett, men at vi flytter dem mellom to ulike utdanninger som begge er kritiske for barn og unge.

Dette minner mer om en kannibalisering enn en rekruttering. Når begge yrkene allerede står i en krise, er det ikke bærekraftig at den ene styrkes på bekostning av den andre. Erkjenner statsråden at når vi senker inntakskravene i lærerutdanningen, kan vi flytte studenter mellom to utdanninger? Hva skal statsråden gjøre for å rekruttere flere lærere?

Statsråd Sigrun Aasland [15:05:05]: Her er det flere spørsmål, som jeg skal ta i rekkefølge.

For det første har vi altfor kort historikk med dispensasjon fra karakterkrav til å si at det har noe som helst med resultatet og gjennomstrømming å gjøre. Vi trenger mer kunnskap og mer tid for å vite noe om det, men jeg vil understreke at kravene til kvalitet i utdanningen for lærerutdanningen er akkurat de samme som før. Vi har også undersøkelser som viser at de lærerstudentene som har kommet inn uten karakterkrav, er mer motiverte. Vi har ingen dokumentasjon på at dette er studenter som ellers ville søkt barnehagelærerutdanning.

Jeg er, som representanten, bekymret for søkertallene til barnehagelærerutdanningen. Heldigvis ser vi en økning i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, og det er en utdanningstype denne regjeringen har prioritert opp og bevilget et betydelig antall flere studieplasser til.

Monica Molvær (H) [15:05:58]: Kvaliteten i skolen står og faller på den kompetansen lærerne faktisk har. Da er det alvorlig at regjeringen sammen med flertallet kutter kraftig i etter- og videreutdanning. Det er selve verktøyet lærerne har for å holde seg faglig sterke og møte en stadig mer krevende skolehverdag. Vi ser en alvorlig utvikling. Resultatene i skolen faller, og utfordringene blir stadig større. Når resultatene går ned, må ikke ambisjonene våre falle tilsvarende.

Hvordan forklarer statsråden at lavere krav og mindre videreutdanning skal gi en skole som leverer bedre resultater?

Statsråd Sigrun Aasland [15:06:36]: Denne regjeringen bruker 2,8 mrd. kr på etter- og videreutdanning for lærere. Vi har gitt et skikkelig løft til både veiledning og etter- og videreutdanning for lærere. Vi jobber også med kvaliteten på lærerutdanningen. Det kom en evaluering av lærerutdanningen i fjor som viste at det var behov for styrking i både de nyutdannede lærernes skole–hjem-kompetanse, evne til å håndtere et større mangfold av elever og et ønske om mer praksis. Vi er allerede i gang med både å videreutvikle rammeplanene og å utfordre utdanningsinstitusjonene på hvordan de kan møte dette og sikre en utdanning av svært høy kvalitet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:10:56]: Vi liker ofte å snakke om at det er fint å få blanke ark eller at man skal få nye sjanser, men for de barna som lever med omsorgssvikt, kan jo nye blanke ark bety nye farer. VG fortalte for et par uker siden historien om Tina, en jente som måtte flytte 20 ganger fra hun var to år til hun ble tolv år. Det var ikke fordi det var best for henne, men fordi faren prøvde å riste barnevernet av seg. Det er altså ganske høylytt nå fra stadig flere erfarne barnevernsledere som sier at de ønsker et nasjonalt barnevernsregister. Som statsråden er inne på: Det har også Stene-utvalget pekt på i sin nylige rapport. De peker på store svakheter i fagsystemene, og de ber regjeringen sette ned denne prosjektgruppen. Det behovet er veldig skrikende. Jeg vil nærmest si at regjeringen ikke behøver å vente til høringen er ute. Man kan sette ned dette utvalget. Stene-utvalget har jo utredet i tråd med utredningsinstruksen. Å sette ned et utvalg vil jeg anbefale statsråden å gjøre så fort som mulig.

Statsråd Lene Vågslid [15:12:06]: VG sin historie om Tina gjev vondt i magen når du les. Heldigvis har det skjedd mykje sidan den tida som den historia beskriv. Eg er difor glad for at ein har forsterka varslingsplikta, slik ein gjorde i fjor. Eg er glad for at det òg er skjedd mykje på digitaliseringssida i barnevernet. Svaret mitt er det same som det eg gav i stad: No har me desse forslaga, bl.a. frå Stene-utvalet, på høyring, og eg kjem til å vurdere dei når høyringa er ferdig.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [15:12:46]: Ja, det er fint at det har skjedd forbedringer, men det er altså helt ferske uttalelser fra erfarne barnevernsledere som sier at dette trenger de for å kunne gi den helhetlige hjelpen. Det skal ikke være slik at barn i barnevernet skal måtte fortelle historien sin hele tiden, og at det glipper informasjon som er helt avgjørende viktig for å få sette inn riktige tiltak. Vi har ingen tid å miste, vi har ingen flere barn å miste. Derfor vil jeg sterkt oppfordre statsråden til faktisk å ta dette ene tiltaket og sette i gang arbeidet med en gang. Det er så lett å skyve foran seg at et utvalg utreder, og det er så lett å skyve foran seg at det nå er ute på høring, men det ville være veldig formålstjenlig og veldig bra for alle dem som nå ønsker at man skal se muligheten for et felles register, at dette arbeidet settes i gang raskere.

Statsråd Lene Vågslid [15:13:47]: La meg understreke at det er alvorleg når familiar flyttar for å omgå barnevernet. I tillegg til at det er viktig å fylgje opp forslaget frå rapporten til Stene-utvalet, trur eg at me må gjere ganske mykje meir. Eg har som barne- og familieminister vore og er veldig oppteken av å styrkje tilliten til barnevernet og av at me klarer å styrkje den viktige dialogen mellom barnevernet og familiane. For dette er jo ekte folk med ekte familiar, der ungar treng barnevernet, og difor er det så viktig at me fylgjer opp det som ligg i kvalitetsløftet, som Stortinget heldigvis slutta seg til i juni. Det handlar om dialog, betre samarbeid og betre oppfylging av den enkelte familien.

Forslaget frå Stene-utvalet er på høyring. Det kjem eg til å vurdere. Og så vil eg nok ein gong understreke at barnevernstenesta òg har heilt klare plikter når det gjeld å dele informasjon. Barnevernstenesta har tilgang til mykje informasjon samanlikna med andre myndigheiter i Noreg.