Erlend Svardal Bøe (H) [11:48:39]: Vi kunne i VG før sommeren lese historien om lille Emilian, som bare seks uker gammel fikk en alvorlig RS-virusinfeksjon. Å høre foreldrene Celine og Dennis fortelle om hvordan de opplevde den situasjonen, gjør inntrykk. Det var en situasjon der lille Emilian ble hastet til sykehus, lagt i pustemaskin og måtte stå i en kamp mellom liv og død. RS-virus har forskjellig alvorlighetsgrad, men det kan bl.a. føre til kraftige pusteproblemer. Å oppleve å stå i en sånn situasjon som det denne lille familien gjorde, tror jeg ingen unner noen.

Hvert eneste år er det mellom 1 000 og 2 000 spedbarn som legges inn på norske sykehus med en alvorlig RS-virusinfeksjon. Dette er barn og foreldre som må stå i den samme situasjonen som Emilian, Celine og Dennis gjorde. Det er ikke bare en belastning for barna og foreldrene; det er også en belastning for en allerede veldig presset helsetjeneste, som vi kunne unngått med en del forebyggende tiltak.

Nesten alle land i Europa har nå etablert offentlig finansierte forebyggende strategier mot RS-virusinfeksjon hos spedbarn, men vi har ikke gjort det i Norge – og arbeidet med en sånn forebyggende strategi henger etter. Det betyr at norske spedbarn ikke får tilbud om en like god beskyttelse mot RS-virus om en sammenligner med andre land i Europa. Det mener jeg vi er nødt til å ta på alvor, og det er også grunnen til at Høyre løfter denne saken inn i Stortinget.

I de landene som har innført forebyggende strategier og legemidler mot RS-virus, enten vaksine til mor eller antistoff til spedbarnet, ser vi at antallet sykehusinnleggelser av spedbarn har gått ned med 70–90 pst. Det betyr at vaksine, antistoff og forebygging har en effekt, både med tanke på å unngå at barn utsettes for dette, og med tanke på den krevende situasjonen foreldrene må stå i, og ved at en unngår å få en mer presset helsetjeneste.

Høsten 2024 anbefalte et ekspertutvalg i Verdens helseorganisasjon at alle land burde innføre en RS-forebyggende strategi. Utfordringen i dag er at selv om det allerede er tilgang på RS-vaksine i Norge, blir den ikke gitt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet eller andre vaksinasjonsprogram. Når vi ikke har tilgang til dette i et offentlig finansiert program, bidrar det også til sosial ulikhet når det gjelder helse. Vi har altså en situasjon der det er foreldrenes lommebok som avgjør hvor god beskyttelse barna får. Sånn mener jeg vi ikke kan ha det. Vaksine er et viktig tiltak for å beskytte mot spredning av smittsomme sykdommer som RS, og Høyre er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å bedre helsen i befolkningen og bidra til mindre belastning på helsetjenesten og samfunnet ellers.

Vi skal ha gode utredninger – gode, medisinskfaglige utredninger – når det gjelder hva vi tar inn og ikke tar inn i de ulike vaksinasjonsprogrammene. Problemet er at Norge er et land der slikt tar veldig lang tid. Det mest brukte forebyggende legemiddelet mot RS-virus har vært til metodevurdering i Direktoratet for medisinske produkter siden mars 2023. Den er fortsatt ikke ferdig, selv om det skal komme noe nå i november som skal peke ut retning. Når den utredningen kommer, må regjeringen ta stilling til det, og så må en se på om en skal ta det inn i statsbudsjettet. Det betyr altså at det kan ta nesten fire år fra en setter i gang en vurdering av om en skal ha dette inn som en del av vaksinasjonsprogrammet, til det faktisk blir gjennomført.

Høyre er opptatt av at vi skal ha god beskyttelse mot RS-virus, og vi er også opptatt av at det ikke skal være foreldrenes lommebok som bestemmer hvor godt beskyttet barn er mot RS-virus og andre typer smittsomme sykdommer. Derfor må vi i Norge nå sørge for at vi får på plass flere forebyggende tiltak, sånn som en har gjort i andre land i Europa. Det er grunnen til at Høyre har engasjert seg i denne debatten, for at en skal sørge for det på en bedre måte.

Jeg ser fram til debatten i salen.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:53:48]: La meg først få takke representanten Svardal Bøe for å ta opp et viktig tema. Det er åpenbart et tema som representanten har et ektefølt engasjement for, og det synes jeg er veldig positivt.

RS-virusinfeksjon er en alvorlig sykdom, og den rammer mange spedbarn hvert år. RS-virus forårsaker utbrudd hver vinter, og det går normalt to–tre måneder fra de første tilfellene til et utbrudd er over. Mellom 1 og 2 pst. av alle barn vil være i kontakt med sykehus på grunn av RS-virusinfeksjon i løpet av første leveår. Mange flere blir syke hjemme. For familiene dette gjelder, er det selvfølgelig også en stor belastning, og det er også krevende for helse- og omsorgstjenesten.

Nå har vi heldigvis fått nye muligheter til å forebygge alvorlig RS-virusinfeksjon hos de minste barna. Det gjelder både vaksine til gravide og langtidsvirkende antistoffer til spedbarn. Disse tiltakene kan redusere sykdomsbyrden og antallet sykehusinnleggelser betydelig. Det er grunnen til at Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter har utarbeidet en samlet vurdering av de aktuelle tiltakene. Den 31. oktober – for få dager siden – oversendte de sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningen er altså nettopp mottatt. Vi kommer nå naturligvis til å følge opp dette arbeidet. Den foreløpige vurderingen er at vi nå har fått et solid kunnskapsgrunnlag, med særlig vekt på norske forhold og det øvrige barnevaksinasjonsprogrammet vårt.

Jeg mener det er viktig å understreke at vi allerede har tiltak på plass for de mest sårbare barna. Barn under to år med alvorlig medfødt sykdom, immunsvikt eller ekstrem prematuritet har i mange år fått tilbud om antistoffbehandling med Synagis. I mai i år fattet Direktoratet for medisinske produkter vedtak om at også Beyfortus – et nytt langtidsvirkende antistoff – kan tilbys disse barna dersom legemiddelet blir tilgjengelig i Norge. I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår vi at finansieringsansvaret for disse legemidlene overføres til helseforetakene.

Når det gjelder vaksine til gravide, som er en annen mulighet, er vaksinen Abrysvo godkjent og tilgjengelig i apotek. Over 3 600 kvinner har fått denne vaksinen siden den ble godkjent i 2023.

Vi har høy tillit til barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Det er ingen selvfølge, og det skal vi være veldig glade for. Vi har også høyere oppslutning om dette programmet enn mange andre land. Det er mange land i Vesten som skulle ønske at de hadde den oppslutningen vi har. For å sikre nettopp høy tillit og høy oppslutning mener jeg det er avgjørende at nye tiltak bygger på solide vurderinger av kunnskap om bl.a. effekter, bivirkninger, samfunnsøkonomisk nytte og gjennomførbarhet, og det må være faglige anbefalinger som ligger til grunn. Jeg mener at befolkningsrettede tiltak må være tilstrekkelig utredet i norsk kontekst. Derfor har vi valgt å vente på den samlede vurderingen vi nå har mottatt, før vi tar stilling til eventuell innføring.

Så vil jeg legge til at vi i 2024 utvidet barnevaksinasjonsprogrammet med kikhostevaksine til gravide, og i år har vi etablert et forskriftsfestet voksenvaksinasjonsprogram med tilbud om influensavaksine, koronavaksine og pneumokokkvaksine. Dette viser at vi tar forebygging ved vaksinering på alvor, og at vi handler når faglige anbefalinger tilsier det. Vi gjør også kontinuerlige vurderinger av innholdet i vaksinasjonsprogrammene våre.

Jeg er helt enig med representanten i at RS-virusinfeksjon er en alvorlig utfordring. Vi jobber nå aktivt med å finne de beste løsningene for norske forhold. Vi har nettopp mottatt anbefalingene fra våre beste fagfolk i FHI og DMP, og jeg gleder meg til å følge opp dette.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:58:01]: Jeg takker for svaret fra statsråden. Jeg er også helt enig i at vi er nødt til å gjøre gode faglige vurderinger av dette, med da må en også huske på at ganske sterke og tunge fagmiljøer i Norge allerede har tatt til orde for at en skal ha forebyggende strategier. Barnelegeforeningen, Norsk Sykepleierforbund, Allmennlegeforeningen og folk som jobber klinisk ute på sykehusene, ser hvordan disse barna sliter. De ser hvordan det tærer på foreldrene, og at sykehusene belastes unødvendig. Når vi også ser at veldig mange sammenlignbare land i Europa har innført dette, f.eks. i Finland, der sykehusinnleggelser er redusert med 70–90 pst., mener jeg det allerede er gjort veldig sterke faglige vurderinger som vi kan sammenligne med.

Jeg utfordrer statsråden til å være mer tydelig på følgende: Hva er vurderingene til Direktoratet for medisinske produkter? Hva er det de anbefaler? Hva kan en si mer konkret rundt det? Det mener jeg faktisk offentligheten er opptatt av for at en skal kunne peke ut tiltak framover. Jeg mener vi må slutte å spinke og spare på forebyggende tiltak i dette landet. Vi har en helsetjeneste som er veldig behandlingstung – og det er veldig bra, for de som trenger hjelp, skal få den viktigste hjelpen – men vi må begynne å tenke mer forebygging i Norge, og da er f.eks. vaksine et veldig godt tiltak for å lykkes med det.

Som jeg var inne på i det forrige innlegget mitt: Det kan ikke være sånn at lommeboken avgjør hvor god helsehjelp eller hvor mange vaksiner en skal få. Vi har allerede tilgjengelighet til vaksiner for gravide kvinner i Norge, så de som har råd til det, kan i dag gå på apoteket eller til legen sin og få den vaksinen de har behov for. Hvis en imidlertid ikke har like god økonomi, får en ikke det samme tiltaket. Det er grunnleggende urettferdig at en da ikke får like god beskyttelse av barnet sitt, fordi lommeboken skal avgjøre hvor god helsehjelp og hva slags vaksine en skal få i Norge. Det er derfor Høyre vil at vi skal bygge et bredere vaksinasjonsprogram i Norge, og at vi må satse mer på forebygging enn vi gjør i dag.

Jeg skulle ønske at statsråden sa noe om hvordan vi skal jobbe på en annen måte med vaksiner i Norge. Jeg refererte i stad til at det kan ta nesten fire år fra en setter i gang metodevurdering i Direktoratet for medisinske produkter til en faktisk får det finansiert og satt ut i livet. Det er altfor lang saksbehandlingstid. Den må vi få ned. Noe jeg har tenkt kanskje kunne være en mulighet, var å se på om vi kan endre vaksinepolitikken ved f.eks. å ta vaksiner mer inn i blå resept-ordningen. Istedenfor at finansiering av det må gå gjennom Stortinget, kunne en f.eks. heller etablert en fullmaktsgrense for vaksiner, sånn at det ikke tar like lang tid som det vi ser i dag. Jeg vil gjerne at statsråden sier litt mer om hva vurderingene faktisk sier, og om hvilket tidsperspektiv en har framover.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:01:15]: La meg først si at jeg er veldig glad for at representanten Svardal Bøe – i hvert fall et par ganger – også har understreket betydningen av at det må ligge faglige vurderinger og anbefalinger til grunn når vi utvider vaksinasjonsprogrammet. Jeg er veldig glad for at representanten sier det. Jeg merker meg også selvfølgelig det store engasjementet som er for denne saken.

Jeg er enig med representanten i at vi selvfølgelig skal lytte til det klinikerne, fagforeningene, profesjonsorganisasjonene og fagfolkene der ute mener. Det er nå engang sånn at departementet må lytte til underliggende etater og de tilknyttede virksomhetene som har i oppdrag å utrede dette, og det er jo derfor vi nå har mottatt en utredning fra både DMP og Folkehelseinstituttet. Så spør representanten om jeg kan redegjøre for hva som står der. Det kan jeg ikke, for vi mottok det for få dager siden. Jeg har ikke lest det ennå, men vi kommer selvfølgelig til å følge opp dette og komme tilbake til det. Jeg er helt sikker på at det kommer til å være en diskusjon også i Stortinget. Hvis anbefalingen er at dette bør innlemmes i vaksinasjonsprogrammet, blir det jo, som representanten også sier, et budsjettspørsmål som en da må komme tilbake til.

Jeg må bare understreke at vi har de samlede ressursene vi har i helse- og omsorgstjenesten. Skal vi bruke mer penger på noe, vil det nødvendigvis bli mindre penger til noe annet. Derfor er det så viktig at vi har gode prioriteringskriterier, at det er faglige vurderinger som ligger til grunn, og at vi velger de tiltakene som gir størst mulig helsegevinst til befolkningen for hver skattekrone vi investerer. Jeg mener at vaksinasjonsprogrammet har vært og er en suksess. Jeg mener at vi har vist at vi satser på vaksinasjon, bl.a. med de eksemplene jeg redegjorde for, der vi senest i 2024 utvidet vaksinasjonstilbudet også rettet mot de yngste. Vi får på plass et voksenvaksinasjonsprogram. Det har vi alle ambisjoner om å utvide. Jeg er også enig med representanten i at det er viktig å satse på god forebygging.

Jeg synes det er en interessant diskusjon om vi kan gjøre noe for å ta ned saksbehandlingstiden og raskere komme i gang med nye metoder. Vi har jobbet ganske aktivt for å ta ned saksbehandlingstiden for nye metoder, bl.a. i DMP. Jeg husker ikke det siste tallet, men jeg mener at saksbehandlingstiden der er gått ned med 60–70 dager. Det er veldig positivt, for det gjør at nye metoder raskere kan vurderes og tas i bruk i Norge.

Det er også sånn at metodevurdering av vaksiner i 2024 ble flyttet over fra FHI til DMP. De har nå jobbet godt sammen og laget et robust system, mener de selv, som heter Nye vaksiner. De har fokusert på å styrke fagkompetansen sin, slik at behandlingen av disse sakene framover kan skje på en så effektiv måte som mulig. Det mener jeg igjen er et uttrykk for at vi hele tiden er opptatt av å fornye, forsterke og forbedre velferdsstaten og finne smartere måter å løse oppgavene på.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:04:35]: Først vil jeg takke interpellanten Svardal Bøe, som tar opp dette viktige temaet til debatt i Stortinget. Dette er noe min partikollega Bård Hoksrud har brukt mye tid på å engasjere seg i. Temaet er viktig både fordi RS-viruset har betydelige konsekvenser og kostnader rent menneskelig for små spedbarn som rammes hvert år, og deres familier, og fordi det er samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til dette. Vi har en presset helsetjeneste. Innleggelse er ikke en billig metode. Tar man en liten tur innom lokalpolitikken og ser hva et overliggerdøgn koster, gjør man det man kan for å forebygge det.

At vi bruker tid på dette temaet, er også viktig fordi de behandlingsmulighetene som finnes for dette viruset, men som ikke benyttes i Norge i dag, illustrerer utfordringene vi har med godkjenning av nye medisiner, nye metoder og nye vaksiner i Norge.

Flere av våre naboland har allerede ferdigstilt og innført flere RS-vaksiner og -antistoff, både for spedbarn og for eldre voksne. Folkehelseinstituttets referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram har uttrykt tydelig bekymring for at Norge mangler nasjonale anbefalinger for forebyggende tiltak for RS-virus, og skrev bl.a. i et referat:

«Norge ligger svært dårlig an i forhold til andre land når det gjelder forebygging av RSV. Alle land i Europa bortsett fra Norge har nå innført forebyggende tiltak. Vi bør ha en nasjonal anbefaling om forebyggende tiltak mot RSV infeksjon.»

Dette skriver altså Folkehelseinstituttet. Senest i mai og juni stilte representanten Hoksrud flere spørsmål om dette til statsråd Vestre. Hoksrud påpekte bl.a. at arbeidet med å godkjenne vaksiner går sakte i Direktoratet for medisinske produkter, og spurte hva Vestre tenkte om dette. Selv om statsråden i svaret til Hoksrud da gjentok to ganger at han følger arbeidet tett, begynner tålmodigheten nå å renne ut. Å følge situasjonen tett er kanskje signaturen til denne regjeringen, men alle de tusen mennesker og små barn som lider under denne regjeringens tilsynelatende evige tålmodighet, hadde foretrukket handling. Nå har statsråden, som han talte om her nå, fått en samlet faglig vurdering. Det er bra. Den har kommet for få dager siden, og han skal ikke måtte redegjøre for den helt ennå, men det har tatt for lang tid. Nå er det opp til statsråden å handle.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:07:36]: Helt til slutt vil jeg takke for en fin og saklig debatt.

Jeg skulle nok ønske at statsråden var litt mer offensiv, for også i svaret han ga til meg, handlet de viktigste tiltakene om hånd- og hostehygiene. Jeg tror vi alle er enige om at det er viktig, men det er klart at når det finnes vaksiner på markedet som er tilgjengelig i Norge i dag, handler det om å være litt mer visjonær og si at dette skal vi få til, at vi skal få til mer forebygging av RS-virusinfeksjon i Norge. Jeg skulle ønske at en statsråd som er veldig offensiv på veldig mange andre områder, hadde vært mer offensiv i denne saken.

Dette er en sak som ikke handler om politiske skillelinjer. Det er en sak som handler om at barn skal bli bedre beskyttet. Det er en sak som handler om at foreldrene skal unngå den belastningen det er å ha et barn som nesten ikke får puste, og det handler om å ta ned det presset vi allerede har på helsetjenesten. Det er veldig mange godt sammenlignbare land som har innført forebyggende strategier mot RS-virus, der sykehusinnleggelsene har gått ned med 70–90 pst. Vi kan ikke ha det sånn at det er lommeboken til foreldrene som skal avgjøre hvor godt beskyttet barna våre er i klasserommet mot ulike smittsomme sykdommer. Jeg mener at en er nødt til å satse mer på forebyggende tiltak i Norge.

Som jeg sa i mitt forrige innlegg, bruker vi store deler av helsekronene våre på en behandlingstung helsetjeneste, men vi bruker veldig lite penger på de forebyggende tiltakene som kanskje gjør at vi unngår at folk må legges inn på sykehus, eller at folk trenger tung helsebehandling i årene framover. Høyre er helt tydelig på at vi er nødt til å gjøre mer for å forebygge RS-virus i Norge, og vi har også muligheten til å gjøre det.

Jeg er også spent på hva anbefalingene til Direktoratet for medisinske produkter sier. Det kan nok være at jeg var litt ivrig i mitt innlegg og skulle ha statsråden til å redegjøre for det her og nå, men det handler om at jeg blir veldig frustrert når det tar så lang tid som det gjør. Disse metodevurderingene har vært i direktoratet siden mars 2023, og en har fortsatt ikke klart å konkludere.

Det er også helt riktig at når det nå kommer en anbefaling, og statsråden offentliggjør hva den sier, vil det fortsatt være en lang prosess, i hvert fall de neste to årene, for hvordan en skal få på plass de tiltakene, og hvordan en skal finansiere det på en god måte. Det synes jeg er synd, for det vil bety at det er barn som fødes i dag, som er utsatt for RS-virus, som ikke vil få den hjelpen de har behov for, og der det vil være helt avhengig av foreldrenes økonomi om de skal få tilgang til vaksine og tilgang til forebyggende tiltak. Det synes jeg er grunnleggende urettferdig.

Som jeg sa innledningsvis, er det ikke her de store politiske skillelinjene går, men det handler om å være offensiv, ha et engasjement og bidra til at vi får dette fort. Jeg gleder meg til den videre debatten og diskusjonen om dette. Takk for en fin debatt.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:10:50]: Jeg vil også takke for en god og viktig debatt, og jeg er helt sikker på at vi skal komme tilbake til dette også senere.

Bare et par kommentarer: Det er ikke noe som tyder på – dette er til representanten Nordtug – at vi i Norge generelt er dårligere til å ta i bruk nye metoder enn i andre land, men det er helt sikkert eksempler på noen metoder som vi har tatt i bruk, som andre land ikke har tatt i bruk, og vice versa. Det er også litt forskjeller fra land til land. I noen land tar en i bruk og godkjenner en metode, men det er helt opp til helsetjenesten om de velger å faktisk bruke den eller ikke. I noen land organiserer de det på en sånn måte at de har en nasjonal godkjenning, men det er opp til regionene om de vil ta i bruk metoden eller ikke. Det betyr at man ett sted kan få en metode, mens man i en annen region ikke kan få en metode. Når vi gjør det i Norge, er vi opptatt av at det skal være like muligheter, og at en da tilbyr disse metodene over hele landet, uansett hvilket sykehus eller hvilken kommune man sogner til.

Jeg er enig med begge representantene som har tatt ordet, i at det har vært for lange saksbehandlingstider i Norge på nye metoder. Dette tok jeg tak i ganske umiddelbart da jeg ble helse- og omsorgsminister, og inviterte industrien, direktoratet og fagmyndighetene til samarbeid om hva vi kan gjøre for sammen å ta ned denne saksbehandlingstiden, fordi det tar for lang tid. Det er satt i gang en del gode tiltak, og det har bl.a. medført at den offentlige saksbehandlingstiden har gått vesentlig ned. Hvis jeg ikke husker helt feil, mener jeg at den i fjor for Direktoratet for medisinske produkter var under det som er målet. Likevel ser vi at det i noen tilfeller fortsatt tar for lang tid å få den nødvendige dokumentasjonen fra industrien. Det vet jeg industrien jobber med. Jeg mener vi fortsatt har potensial for å gjøre mer forenklede metodevurderinger. Jeg mener vi burde kunne samarbeidet mer i Norden om dette. Hvis våre gode kollegaer i Sverige og Danmark har gjort grundige vurderinger av et legemiddel eller en metode, burde vi i større grad kunne sett hen til det, og vice versa.

Det er helt sikkert fortsatt et potensial for at vi kan gjøre dette enda mer effektivt, og det er jeg glad for at Stortinget pusher oss på. La oss forsøke å samarbeide om dette, for det er, som representanten Svardal Bøe sa, ikke de store politiske uenighetene om det.

Noe vi kommer til å måtte ta stilling til sammen, er prioriteringene, for alle disse metodene har jo en kostnad. Jeg vet at representanten Svardal Bøe også har et sterkt engasjement for HPV-vaksinen, som også jeg har. Det var vel det første innlegget jeg holdt som medlem i Oslo Arbeiderparti for et halvt liv siden, at nå måtte vi få i gang vaksinasjon som kan utrydde livmorhalskreft. Den vaksinen har vi fått på plass, men det pågår nå en faglig vurdering, og vi har bedt om en utredning også der, av om vi skal utvide den og tilby en annen vaksine. Det er mange som mener at vi bør ha inn flere vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet og gjøre det raskere, og vi får nå en vurdering av enten antistoffer eller vaksine til gravide for RS-viruset.

Alt dette skal jo finansieres over det samme statsbudsjettet, så uansett hvor mye vi vil ta i bruk av det beste for våre innbyggere, må vi altså prioritere: Hva gir størst nytte, hva gir størst effekt, og hva er det vi ønsker å satse på framover? Den diskusjonen skal vi ta.