Lill Harriet Sandaune (FrP) [13:59:39]: Halvparten av landets barnehagebarn går i en privat barnehage rundt omkring i landets mange kommuner, som har vært debattert i salen her tidligere i dag. Takket være barnehageforliket fra 2003, et bredt politisk forlik som sikret full barnehagedekning og et mangfoldig tilbud, har vi i dag en barnehagesektor som består av både gode kommunale og gode private barnehager, i tillegg til ideelle aktører. Private og kommunale barnehager utfyller hverandre, og sammen bidrar de til å gi barn over hele landet en trygg og god start på livet.

Tidligere i år redegjorde kunnskapsministeren for regjeringens barnehagepolitikk her i salen. Da ble det understreket at det er store forskjeller mellom barnehagene, at nye regler skal bli mer treffsikre, og ikke minst at prinsippet om likebehandling skal ligge fast. Nettopp derfor er denne saken så viktig.

Tall fra PBL, Private Barnehagers Landsforbund, viser at det de siste årene er korrigert for betydelige feil i kommunale tilskuddsvedtak. I 2024 ble det korrigert for 139 mill. kr, i 2025 for 141 mill. kr og i 2026 for 218 mill. kr. Dette er betydelige beløp og penger private barnehager har krav på for å kunne gi et fullverdig og trygt tilbud til barna, og for å kunne være seriøse og forutsigbare arbeidsgivere for sine ansatte. Når feil oppdages og rettes opp, viser det at klageordningene fungerer. De er ikke et problem i systemet; de er en nødvendig sikkerhetsmekanisme.

Grunntilskuddet er avgjørende for driften av private barnehager. Samtidig vet vi at satsene over tid har vært omstridte, med klager og tvister mellom kommuner og barnehager. Det understreker hvor viktig det er at det finnes en reell mulighet til å få prøvd vedtak som er feil. Rettssikkerhet handler om mer enn gode intensjoner. Det handler om at den som blir berørt av et vedtak, har mulighet til å få det vurdert på nytt av en uavhengig instans. Når regjeringen begrenser denne muligheten, er det grunn til å stille spørsmål ved både prosessen og konsekvensene. Derfor har jeg sendt statsråden denne interpellasjonen. Interpellasjonsteksten ble gjengitt av presidenten i starten av saken, så da trenger jeg ikke å gjøre det på nytt.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:02:36]: Jeg vil takke interpellanten for spørsmålet. Jeg er glad for at vi har en mangfoldig barnehagesektor, med både private og kommunale barnehager.

Stortinget vedtok nye regler for finansieringen og styringen av sektoren i juni 2025. Det følger av nasjonalt regelverk at kommunen fortsatt skal beregne tilskuddssatser basert på utgiftene til drift i kommunale barnehager. Til forskjell fra i dag skal satsene fastsettes som en forskrift og ikke som et enkeltvedtak.

Bakgrunnen for endringen er at de kommunale satsene etter sitt innhold er å regne som forskrifter etter forvaltningsloven. Det følger av forvaltningsloven at et vedtak som gjelder «rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer» skal regnes som forskrift. Satsvedtakene til kommunen er generelle og gjelder for alle de private barnehagene i kommunen, altså et ubestemt antall.

Forvaltningslovens definisjon av hva som regnes som forskrifter, er et spesielt grunnleggende prinsipp. Man kan ikke i forskrift gjøre unntak fra det som følger av forvaltningsloven. Jeg kunne derfor ikke fastsatt en ny finansieringsforskrift hvor de generelle satsvedtakene fra kommunen var å regne som enkeltvedtak med klagerett.

At satsvedtakene til kommunen er generelle, betyr bl.a. at kommunen ikke kan vedta satser før alle berørte har fått mulighet til å uttale seg. Å få saken så godt opplyst som mulig, der alle berørte får uttale seg, sikres best gjennom en offentlig høring. Å regulere satsvedtakene til kommunen som et enkeltvedtak vil innebære at man gir individuelle rettigheter til fastsettelsen av en regel som skal gjelde for flere. Det ville medført at bare den barnehagen som klager på vedtaket, får uttale seg, selv om utfallet av klagesaken også kan påvirke andre. Dette vil være å frata noen en rettighet de skal ha etter forvaltningsloven.

Jeg anerkjenner at endringen ideelt sett burde vært tydeliggjort tidligere. Endringen ble likevel fastsatt for å sikre at vedtak om satser for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd behandles i tråd med forvaltningsloven, slik at det ikke kan stilles spørsmål om reglenes gyldighet.

I dag er det én sats som gjelder for alle de private barnehagene i kommunen. Med de nye reglene i barnehageloven får kommunen litt større mulighet til å differensiere satsene. Barnehager med særlige driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen, kan få tilskudd tilpasset deres behov.

I motsetning til i dag kan det framover være slik at de private barnehagene kan ha ulike synspunkter på hvordan satsen skal beregnes. Avveiningen av hvilke hensyn som skal vektlegges i kommunen, gjøres best etter en offentlig høring hvor alle har fått anledning til å uttale seg, og ikke gjennom klagebehandling av enkeltvedtak.

Å gjøre unntak i særlov fra hva som skal regnes som forskrifter etter forvaltningsloven, er, etter hva jeg er kjent med, ikke gjort før. Jeg vil understreke at når de private barnehagene deretter får enkeltvedtak om tildeling av tilskudd, skal de fortsatt ha full klagerett på den individuelle tildelingen som rettes til dem selv.

Representanten spør hvilke konsekvenser det vil ha for rettsikkerheten å regulere dette som en forskrift og ikke et enkeltvedtak. Kommunene står ikke fritt til å bestemme innholdet i forskriftene. Forskriftene må oppfylle kravene til saksbehandling i forvaltningsloven og være i tråd med de nasjonale reglene for å være gyldige. Det er svært detaljerte krav til beregningen av satsene i barnehageloven og finansieringsforskriften.

Det har vært et godt og konstruktivt samarbeid over tid mellom partene i sektoren. KS og PBL har bl.a. utarbeidet en veileder for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Jeg har stor tro på at partene fortsatt vil samarbeide godt. Dette vil det legges til rette for i høringsprosessene som skjer i forkant av at satsene fastsettes – i motsetning til i dag, hvor mye av dialogen skjer i klageomgangen etter at kommunen har fattet vedtak om sats.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [14:07:25]: Jeg vil takke kunnskapsministeren så mye for svaret, men det blir jo tydelig at man ikke har vurdert konsekvensene av denne endringen. Ministeren viste til det med forskriftsprosessen, og at man skal følge forvaltningsloven. Ja, men forvaltningsloven gir normalt ikke klagerett på forskrifter, som det sies. Det er problemet. Så spørsmålet blir derfor: Når regjeringen vet at det hvert år avdekkes store feil i tilskuddsberegningene, hvorfor velger de en beslutningsform som fjerner denne klageretten?

Så til det med at barnehagene fortsatt kan klage på sitt eget tilskuddsvedtak: Ja, hvis satsene fastsettes i forskrift, blir det i praksis svært vanskelig å angripe selve beregningsgrunnlaget gjennom et enkeltvedtak. Det er også nettopp satsene som historisk har vært feil. Når satsene først er låst i forskrift, er det mye mindre rom for å få prøvd de grunnleggende beregningene. Man beholder altså klagerett på resultatet, men fjerner klageretten på feilen som skaper resultatet.

Dette handler om rettssikkerhet når kommunene gjør feil. Når feil avdekkes år etter år, burde regjeringen sikre bedre kontroll og klagemuligheter, men regjeringen gjør det motsatte. Man bygger ned kontrollmekanismer, noe som igjen fører til mindre rettssikkerhet. Det er vanskelig å forstå hvordan det skal styrke tilliten til systemet.

Den nye ordningen forsvares med at private barnehager fortsatt kan påvirke gjennom høringer før forskriften vedtas, har vi hørt, men høring er ikke det samme som klagerett. Dette blander sammen to helt forskjellige rettigheter: retten til å uttale seg og retten til å få prøvd om kommunen faktisk har gjort feil. En høring er påvirkning, og en klage er rettssikkerhet. Det ene kan ikke erstatte det andre. Kommunen står helt fritt til å se bort fra høringsinnspillene. Klageinstituttet eksisterer nettopp fordi lovgiver vet at offentlige organer kan fatte feil beslutninger selv etter en høring.

Hvis kommunene velger å se bort fra innspillene i høringen, hva gjør barnehagene da? Da er neste stopp i praksis domstolene. Regjeringen erstatter klageretten med muligheten til å gå til retten. Dette er en svært dårlig endring som vil medføre store og unødvendige ressurser og kostnader brukt i rettsapparatet, i stedet for at det kunne blitt løst mye enklere og uten kostnader gjennom klageretten.

Jeg vil gjerne utfordre kunnskapsministeren: Kan man forklare hvordan en privat barnehage skal få prøvd feil i selve satsberegningen når satsen først er vedtatt som forskrift uten klageadgang?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:10:36]: Vedtak om satser er forskrift etter forvaltningsloven, og vi kan ikke gjøre unntak fra forvaltningslovens regler i finansieringsforskriften. Jeg kunne derfor ikke ha fastsatt en ny finansieringsforskrift hvor de generelle satsvedtakene fra kommunen var å regne som enkeltvedtak med klagerett. Det er andre saksbehandlingsregler for forskrifter enn for enkeltvedtak. Blant annet skal forslag sendes på høring før de fastsettes, der de berørte skal få anledning til å uttale seg.

Jeg vil bare være tydelig på at det er et godt samarbeid mellom partene i sektoren. KS og PBL har bl.a. utarbeidet en veileder for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Jeg har tro på at partene vil fortsette å samarbeide godt, sånn at vi heller kan komme i forkant av at satsene fastsettes, i motsetning til i dag, hvor for mye av dialogen skjer i klageomganger etter at kommunen har fattet vedtak om sats.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [14:11:55]: I barnehagen jobber det kloke hoder og varme hjerter som gir mine barn og tusenvis av andre barn en trygg barndom fylt av lek og læring. Dette er en av de største velferdsreformene i moderne tid. Barnehageforliket, som ble inngått i 2003, hvor SV og FrP fant sammen, og der resten av Stortinget sluttet seg til, var et svært viktig grep for å sikre arbeidslinja. Mor og far kan gå på jobb mens barna er i trygge og lekne omgivelser.

Nå er vi vitne til at regjeringen er på vei til å smuldre opp hele fundamentet dette er bygget på. De følger ikke opp sitt eget forlik og sine egne vedtak i Stortinget. Det var rause og gode ord en tid tilbake her i Stortinget – dette kom til å sikre barnehagene. Dette sviktes fullstendig. Barnehager legges ned fordi de ikke klarer å bære kostnadene, og det mangfoldet vi gjennom to tiår har bygget opp, er på vei til å forvitre.

Private barnehager har sikret oss full barnehagedekning. Med god kvalitet har de møtt foreldrenes ønsker og barnas behov og løst et stort velferdsbehov i norske kommuner. Norske kommuner har verken råd eller – stort sett, i hvert fall – et ønske om å overta disse barnehagene.

Regjeringens politikk er i ferd med å få alvorlige konsekvenser for private barnehager over hele landet. Når pensjonskostnadene ikke dekkes fullt ut, går det ut over ansatte og kvaliteten og tilbudet til barna. Barnehager har blitt lagt ned, og det vil bli flere som legges ned – og familier vil miste sitt trygge barnehagetilbud.

Det siste vi diskuterer, og som min gode kollega, Lill Harriet Sandaune, har tatt opp i dag, er det med klageretten. Dette er et alvorlig angrep på sikkerheten til om lag halvparten av norske barnehager. I fjor ble det altså korrigert for over 100 mill. kr. Dette er alvorlig, og det svekker tilliten til forvaltningen og kan skape mer konflikter i kommunen. Mange kommuner har i dag etablert gode samarbeid mellom forvaltningen i kommunen og de private barnehagene, og det er etablert gode, tillitsfulle forhold når det gjelder hvordan disse tilskuddene skal beregnes. Dette står i fare.

Hvem skal ville satse, drifte og utvikle barnehager i norske kommuner i framtiden med disse vilkårene, hvor både kostnadene ikke dekkes og rettssikkerheten svekkes?

Nina Dons-Hansen (H) [14:14:59]: Takk til interpellanten for at hun setter en viktig sak på dagsordenen. For de fleste foreldre er det én ting som betyr mer enn nesten alt annet: å vite at barnet deres har det godt og trygt, at det finnes en barnehage der de bor, at det er nok voksne til stede, og at døra fortsatt er åpen når høsten kommer. Derfor er denne debatten viktig. Private og kommunale barnehager har sammen bygd det norske barnehagetilbudet. Uten private barnehager ville vi aldri klart å få til full barnehagedekning, og uten mangfoldet de representerer, ville mange familier hatt færre valgmuligheter.

Bak mange av disse barnehagene står det gründere og ildsjeler – mennesker som så et behov i lokalsamfunnet sitt og som gjorde noe med det. De tok risiko, satset egne penger og bygde opp et tilbud som generasjoner av barn har hatt glede av. Derfor er det alvorlig når private barnehager opplever at både finansieringen og rettssikkerheten svekkes. Denne saken handler i utgangspunktet om finansieringsforskriften og klageadgang, men egentlig handler den om noe langt viktigere – om private barnehager skal ha en reell mulighet til å kontrollere at de får de tilskuddene de har krav på.

Vi vet at klageordningen har hatt stor betydning. Gjennom flere år har klager avdekket feil i kommunenes beregninger og sikret at barnehager har fått de midlene de faktisk hadde krav på. Det viser at klageordningen ikke har vært et problem; den har vært en viktig sikkerhetsventil.

Dette kommer på toppen av en allerede krevende situasjon for mange private barnehager. Vi har de siste månedene diskutert pensjonskostnader, AFP og regjeringens svik i oppfølgingen av barnehageforliket. Mange barnehager opplever fortsatt et betydelig gap mellom faktiske kostnader og finansieringen de mottar. Nå ser vi konsekvensene: Barnehager må kutte, og noen vurderer nedleggelse. Vi har også sett noen som har gitt opp og som har måttet stenge dørene. Hvor mange barnehager er regjeringen villig til å ofre?

For familiene dette gjelder, er ikke dette en debatt om finansieringsforskriften eller klageadgang. Dette handler om hvem som skal ta imot barnet deres når de går på jobb neste mandag.

Private barnehager trenger ikke flere løfter. De trenger at regjeringen holder de løftene som allerede er gitt. For hvis private barnehager opplever at de verken får dekket kostnadene sine eller får prøvd vedtakene som avgjør økonomien deres, er det ikke bare barnehagene som taper. Da taper barna, familiene, lokalsamfunnene og alle de ildsjelene som har vært med på å bygge opp et av verdens beste barnehagetilbud.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [14:18:02]: Jeg vil takke kunnskapsministeren for debatten. Det som står på spill i denne saken, er ikke bare en teknisk diskusjon om forskrifter og tilskuddsberegning. Det handler om framtiden til private barnehager i hele landet, og om rettssikkerheten for dem som hver eneste dag gir et godt tilbud til tusenvis av barn og familier. Regjeringen er ikke nødt til å gjøre denne endringen.

Vi trenger de private barnehagene for å sikre kvalitet, valgfrihet og et godt barnehagetilbud også i framtiden. Det var nettopp dette som var intensjonen med barnehageforliket: et mangfold av barnehager, der kommunale og private tilbud utfyller hverandre. Det er derfor særlig bekymringsfullt at den nye ordningen rammer de små og mellomstore barnehagene hardest. De store kjedene har administrasjon, økonomer og jurister som kan følge opp kompliserte regelverk og vurdere rettslige skritt. Det har ikke den lille, ideelle eller enkeltstående barnehagen.

Når regjeringen fjerner den reelle klageadgangen, blir konsekvensen at veien videre i praksis går til domstolene. Det er en mulighet de færreste små barnehager har ressurser til å benytte seg av. Resultatet er at de minste aktørene får svekket sine rettigheter, mens de største står igjen med de beste forutsetningene for å håndtere systemet.

Samtidig vet vi at 45 pst. av de ordinære private barnehagene allerede går med underskudd. Forutsigbar finansiering er en forutsetning for kvalitet. Det er derfor vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan mene at løsningen på gjentatte feil i kommunenes tilskuddsberegninger er å fjerne klageadgangen. Når det år etter år avdekkes feil for flere hundre millioner kroner, er ikke konklusjonen at klageordningen er problemet. Tvert imot viser det at klageordningen faktisk fungerer. Hvis regjeringen virkelig ønsker et mangfoldig barnehagetilbud, må den sikre likebehandling, forutsigbarhet og en reell rettssikkerhet også for de private barnehagene. For når feil avdekkes år etter år, blir det fullstendig meningsløst at regjeringen sitt svar er å fjerne muligheten til å rette opp i dem.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:20:35]: Bare for å understreke det: Også forskrifter gir rettssikkerhet.

Jeg har behov for å kommentere noen av innleggene som har vært holdt, for å gi Stortinget litt fakta. For det første vil jeg være helt tydelig på at regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Fra 1. januar innførte vi en ny ordning der private barnehager kan søke om ekstra pensjonstilskudd. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, sammen med budsjettpartnerne Rødt, SV, Senterpartiet og MDG, har forbedret ordningen ytterligere ved å øke taket fra 13 pst. til 16 pst. i revidert nasjonalbudsjett. I forslaget har finanskomiteen innstilt på 96 mill. kr ekstra til å dekke denne økningen. Regjeringen vil endre forskriften så raskt som mulig når dette formelt er vedtatt av Stortinget. Taket i ordningen vil økes fra 13 pst. til 16 pst., slik at forskriften gjenspeiler Stortingets vedtak.

Jeg vil også kommentere noe når det gjelder nedleggelser av barnehager, som en av representantene var veldig mye inne på. Da har jeg behov for å opplyse om at det er flere årsaker til at barnehager har gått med underskudd de siste årene. Det er en trend med færre barnehager i Norge generelt, både fordi kravene til kvalitet er høyere, og fordi det har vært en nedgang i antallet barn enkelte steder, fra toppåret 2008, da det var 6 705 barnehager, til 5 114 barnehager i 2025. Selv om nedgangen har vært noe større for private barnehager de siste årene, er sektoren fortsatt relativt jevnt fordelt mellom kommunale og private barnehager, med 2 507 kommunale og 2 607 private barnehager. I fjor ble det 55 færre kommunale barnehager og 53 færre private barnehager, noe som tilsier at dette er en mye mer sammensatt utvikling. Det er derfor for lettvint å peke på innretningen av pensjonstilskudd som årsak til risiko for nedleggelse. Bildet er langt mer nyansert enn det.

Det vi ser at nedgangen i lønnsomhet kan si noe om, er sammensatt. Bemanningsnormen har gjort det vanskeligere å hente ut gevinster på å ha lav bemanning. I tillegg har salg av barnehageeiendom og økte leiekostnader ført til lavere lønnsomhet, uten at det betyr at driftsgrunnlaget er blitt dårligere. Det er i hovedsak i kjedebarnehagene at lønnsomheten har gått ned.