Sofie Marhaug (R) [14:07:21] (ordfører for saken): Jeg har vært saksordfører for Miljøpartiet De Grønnes meny av forslag for å bygge ut enda mer landvind i Norge. Det er ingen hemmelighet at jeg – og Rødt – er uenig i dette. Jeg vil likevel høflig takke komiteen for samarbeidet.

Flertallet i komiteen har blitt enige om seks forslag til vedtak som ikke Rødt støtter, og et syvende forslag om å videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer – uten noen føringer for utbygging – som også Rødt er med på.

De andre forslagene handler grovt sett om økonomiske insentiver for å bygge mer landvind, enten det er å utrede økologisk kompensasjon, utrede forskudd til kommunene for produksjonsavgift eller en såkalt nabokompenasjon. I tillegg er det et forslag om å utrede å fjerne antallsbegrensingen for søknader om vindkraft, et vagt forslag om å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag i kommunene og til sist et ønske om å styrke og opprette regionale energiplaner.

Det som likevel har fått størst oppmerksomhet, og som i virkeligheten ville krevd en endring av plan- og bygningsloven i saker som angår vindkraft, er MDGs mindretallsforslag om å innføre en utredningsplikt for vindkraft. Dette er et krav som særlig har blitt fremmet av NHO og Fornybar Norge, og som har forplantet seg i det politiske landskapet.

I forrige stortingsperiode var jeg med på å behandle det som det den gang var tverrpolitisk enighet om, nemlig at kommunene skulle få anledning til å avslå vindkraftplaner på linje med andre utbyggingssaker – etter plan- og bygningsloven. Dette krevde en lovendring og kom etter massivt folkelig press fra Kommune-Norge. Dette var helt reelle erfaringer med vindkraftutbygginger som hadde gått over stokk og stein, og i strid med både lokal folkevilje, natur, friluftsliv og samiske interesser.

Den enigheten mellom partiene i forrige periode var en god ting. Det har gitt oss mer demokrati, ikke mindre. Jeg er derfor glad for at flertallet i denne salen tross alt ikke går til det drastiske tiltaket å endre loven, at vi ikke skal forskjellsbehandle vindkraft, men at kommunene fortsatt kan avslå planinitiativ – at de ikke må tvinges til å gjøre utredninger på utbyggers premisser.

Jeg kommer til å tegne meg på nytt i denne debatten for å redegjøre grundigere for Rødts syn i denne saken, for hvorfor vi mener det som vedtas, er dårlige forslag, for hvorfor vi også mener at mindretallsforslagene til MDG er alt annet enn natur- og miljøvennlige, og for hvorfor de også er problematiske med tanke på hvordan vi forvalter naturressurser og ivaretar lokaldemokratiet i Norge. Men med dette har jeg iallfall lagt fram det som er komiteens tilråding, og punktene der noen av konfliktsakene står.

Torbjørn Vereide (A) [14:10:41]: Halvparten av Noregs energiforbruk er framleis fossilt. Om arbeidsplassane skal skapast, og om landet vårt skal lykkast, treng vi meir kraft. Det handlar òg om beredskap. Då kjem vi ikkje utanom at vi treng å produsere meir fornybar energi.

Så veit alle som har jobba med dette, anten på Stortinget eller ute i kommunane, at det å byggje ut fornybar energi, er ei seriøs avveging mellom ulike omsyn. Det finst ingen snarveg rundt det.

For Arbeidarpartiet er det viktig både at vi klarer å byggje meir kraft, og at vi ivaretek dei fundamentale lokaldemokratiske prosessane. Det gjer at eg er veldig glad for at det har blitt eit veldig sterkt fleirtal i Stortinget om fleire viktige forslag. Eg synest det har vore eit solid samarbeid mellom MDG, Arbeidarpartiet, Venstre og Høgre – eg trur òg i Senterpartiet – i potensielt alle sakene. Det synest eg er ein styrke i ei sak som elles har vore litt betent og av og til kan vere litt splittande. Her ber ein regjeringa prøve å finne ut korleis dei lokale avgjerdene til fornybarprosjekt kan byggjast på eit tilstrekkeleg relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag på ein god nok måte. Det trur eg er viktig: å få fakta på bordet før tommelen går opp eller ned på vegen vidare.

Det òg eit ønske om å få naturrekneskap, finne ut korleis ein klarer å ivareta den totale balansen. Til sist er det òg eit punkt vi har fleirtal på, om å sjå korleis kommunane kan få større føreseielegheit i kva pengar dei får tilbake for det når dei set lokal jord til dispensasjon for fornybar kraftproduksjon. Det handlar ikkje berre om tall i eit budsjett, det handlar om føreseielegheit for eldreomsorg, skule og tenester i kvardagen til folk som bur der.

Med det håpar eg òg at vi etter kvart kan prøve å ta energidebatten i eit litt rolegare spor, med litt meir innestemme. Ja, det skal engasjere med både energi og natur. Det skulle berre mangle. Men vi kjem lengst når vi snakkar om kvarandre som at vi vil få til noko bra, og ikkje som fiendar, som ein gjer i mange andre land. Det håper eg at vi kan bidra til med desse vedtaka. Eg synest samarbeidet har vore godt. Eg håper vi saman no kan leggje til rette for at det i Noreg blir bygd meir energi som er fornybar, for sanninga er at halvparten av energiforbruket i Noreg framleis er fossilt.

Rikard Spets (FrP) [14:13:49]: Norge står foran store utfordringer i energipolitikken. Vi trenger mer kraft, mer nett og raskere prosesser. Det vi ikke trenger, er enda flere planer, utredninger, avgifter og statlige styringssystemer. Fremskrittspartiet mener hovedproblemet i norsk energipolitikk ikke er mangel på veikart, utredninger og planregimer. Problemet er politisk usikkerhet, lang saksbehandlingstid, kompliserte regelverk og manglende vilje til å legge til rette for lønnsom kraftproduksjon.

Vi er særlig kritiske til forslag som svekker det kommunale selvstyret. Kommunene må kunne avvise uønskede vindkraftprosjekter på et tidlig stadium dersom de ønsker det. Vi skal ikke tvinge inn kostbare utredningsløp for prosjekter de lokalt ikke ønsker. Med riktig framgangsmåte er kommunene selve nøkkelen til rask kraftutbygging. Det er f.eks. ingenting i dag som forhindrer at kraftprodusenter frivillig kan tilby kommunene inntekter fra å anlegge og produsere kraft. Det er heller ingenting som hindrer et kraftselskap i å tilby naboer kompensasjon – noe de til en viss grad allerede gjør i dag –, dersom det kan lette prosessen. Men erfaringene med sånne tvungne ordninger, bl.a. fra Danmark, er delte, for å si det mildt. Det er ikke nødvendigvis sånn at nære naboer blir positive til vindkraft fordi om de får noen få kroner. Belastningen er der like fullt. Lokal aksept skapes først og fremst gjennom reell lokal innflytelse, frivillige avtaler, forutsigbare rammer og konkrete lokale gevinster, ikke gjennom enda et statlig kompensasjonsregime.

Fremskrittspartiet vil ha en energipolitikk som bygger landet, styrker industrien og gir folk og bedrifter tilgang på rimelig og stabil kraft. Da må vi kutte byråkrati, sikre forutsigbare rammevilkår og få fart på investeringene, ikke gjøre energipolitikken enda mer komplisert. Flertallet i salen framstår som mer opptatt av planregimer, detaljstyring, naturregnskap og kompensasjonsordninger for å bøte på egen politikk og nye utredningskrav. Det er ikke det vi trenger. Norge trenger mer kraft, ikke mer byråkrati. Det har vi allerede mer enn nok av.

Aleksander Stokkebø (H) [14:16:23]: For Høyre er målet med kraftpolitikken som nevnt krystallklart: Vi jobber for lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. For å få til dette trenger Norge mer kraft og bedre nett, og derfor vil Høyre som kjent ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming, der vi slipper mange kraftformer til, fordi det viktigste er å oppnå resultater. Høyre er samtidig opptatt av å ivareta naturen, holde byråkratiet og kostnadene for kommunene nede, sikre lokale ringvirkninger, ta hensyn til berørte naboer og ikke minst sørge for grundige, nøytrale og faglig funderte beslutningsgrunnlag.

Høyre mener at enhver kraftutbygging må gjøres ordentlig og rettferdig, og lokalsamfunnet bør sitte igjen med betydelige ringvirkninger og kompensasjon for ulempene. Vi er derfor glad for at det er flertall for vårt forslag om at kommunene bør få forskudd på produksjonsavgiften, slik at inntektene raskere kan bidra til å styrke den lokale velferden. Vi er også glad for at flere partier ser verdien av at naboer som blir berørt vindkraft, blir bedre ivaretatt, f.eks. gjennom direkte kompensasjon, som i Sverige og Danmark.

Samtidig som samfunnet trenger mer kraft, er Høyre opptatt av naturen. Derfor er vi glad for at det er flertall for å forbedre Miljødirektoratets kart over grå arealer og for en utredning av naturregnskap og økologisk kompensasjon som verktøy.

Jeg vil takke flere partier for et konstruktivt samarbeid i denne saken, og med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.

Ole Herman Sveian (Sp) [14:18:35]: Vi har vel sagt i flere debatter her nå at Norge trenger mer kraft. Skal vi lykkes med det og skape nye arbeidsplasser, utvikle industri og sikre verdiskaping i hele landet, må vi bygge ut mer fornybar energi. Men spørsmålet er ikke bare hvor mye kraft vi skal produsere, spørsmålet er også hvordan vi skal gjøre det.

For Senterpartiet er det avgjørende at utbyggingen av ny kraft skjer i samarbeid med dem som blir berørt. Lokal aksept må være en forutsetning for nye arealinngrep. Vi kan ikke møte behovet for mer kraft ved å overkjøre kommuner, lokalsamfunn og næringer som lever av naturressursene. Derfor står vi fast ved at arealforvaltningen skal skje nærmest mulig folk. Kommunene kjenner sine områder best og må fortsatt ha den avgjørende stemmen gjennom den kommunale vetoretten i vindkraftsaker.

Forslag som svekker kommunenes mulighet til å si nei på et tidlig tidspunkt, er etter vårt syn et unødvendig inngrep i det kommunale selvstyret og vil påføre kommunene mer byråkrati og nye kostnader, uten nødvendigvis å gi bedre beslutninger. Samtidig må vi erkjenne at de kommunene som stiller sine naturressurser til disposisjon for kraftutbygging, må få mer igjen enn de gjør i dag. Lokalsamfunnene skal ikke bare sitte igjen med inngrep, men også få en rettmessig del av verdiskapingen. Næringsliv og kommunene trenger mer forutsigbarhet her.

Senterpartiet mener også at vi må utnytte potensialet som finnes på allerede utbygde arealer. Mer vindkraft og solkraft på industriområder, næringsareal og andre gråarealer, som vi snakket om i forrige sak, kan gi økt kraftproduksjon, med mindre konflikt og færre naturinngrep.

Skal vi lykkes med å bygge ut mer landvind, må vi bygge tillit, ikke motstand. Da må vi sikre lokal medvirkning, ivareta naturen, respektere kommunenes beslutninger og sørge for at verdiene som skapes, i større grad kommer lokalsamfunnene til gode. Det er med et godt samspill vi kan få både mer kraft og aksept i lokalsamfunnene.

Jeg tar opp de forslagene Senterpartiet er en del av.

Jeg vil også opplyse om at Senterpartiet kommer til å stemme for IV i komiteens tilråding, selv om det ikke står i innstillingen.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [14:21:06]: Denne saken har jeg gledet meg til, og jeg er veldig stolt av de flertallene vi har fått til i denne saken. Jeg ble med i politikken fordi jeg brenner for at Norge skal nå klimamålene og være en del av klimaløsningen framfor en del av klimaproblemet. Skal vi klare det, trenger vi mer fornybar energi.

I Norge er om lag 50 pst. av energibruken fortsatt fossil. I løpet av de neste årene skal det erstattes med strøm, og den strømmen må komme fra et sted. Hovedpotensialet ligger, i alle fall på kort sikt, i landvind. Det viser så godt som alle framskrivinger. Ethvert seriøst scenario for hvordan Norge og Europa skal dekke framtidens energibehov, innebærer utbygging av mer vindkraft, også hvis vi satser massivt på solceller på tak, fjernvarme eller energisparing samtidig. Industrien varsler at de vil trenge mer kraft hvis de skal kunne fortsette å konkurrere med Kina i aluminiumsproduksjonen. Får de ikke mer fornybar kraft, står flere bedrifter i fare for å måtte nedskalere, men også – og dette er enda verre i mine øyne – i fare for å måtte droppe klimasatsinger som er avgjørende for å få ned norske utslipp. Uten vindkraft blir strømmen dyrere, hjørnesteinsbedrifter og arbeidsplasser går tapt, og klimaomstillingen blir tilnærmet umulig. Det siste ligger selvsagt mitt hjerte aller nærmest.

Mitt parti fremmer stadig forslag for å spare mer på strømmen:

• Vi er imot grønnvasking og elektrifisering av oljeplattformer.

• Vi vil regulere datasentre og forby utvinning av kryptovaluta.

• Vi har hele tiden vært imot norgespris på strøm, som har ført til økt strømsløsing blant husholdningene.

• Vi har økt Enova-støtten til enøktiltak.

• Vi har heiet på EU-direktiv om energieffektivisering i bygg.

Den triste sannheten er at dette ikke er nok. Derfor er jeg glad for at Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre går sammen med MDG og sørger for at

• det blir enklere å bygge ut små vindkraftverk i tilknytning til næringsbygg

• at kommunale beslutninger om vindkraft skal bygge på mer kunnskap

• at kommunen og lokalbefolkningen skal få en større andel av den økonomiske gevinsten fra vindkraftverkene

• at de regionale transportplanene styrkes, sånn at det blir litt mer sammenheng mellom tilbud og behov for fornybar kraft i regionene, og at man kan sentrere prosjektene der de er best, også i fylket og ikke bare i kommunen

• at vi har fått gjennomslag for å se på økologisk kompensasjon, naturregnskap og at det skal tas mer hensyn til naturen når det bygges ut vindkraft

Jeg vil si noen ord om utredningsplikt, som lå inne i MDGs opprinnelige forslag: De siste ukene og månedene, når jeg har jobbet med denne saken, har jeg blitt ytterligere overbevist om at noe vi trenger mer av i vindkraftsaker, er utredninger og diskusjoner, ikke mindre av dette. Jeg tror det er viktig at vi klarer å ta en diskusjon om at den politikken vi har ført, har gjort at vi verken har klart å bygge mer fornybar kraft eller klart å ta vare på naturen. Da tror jeg ikke det er en god løsning å fortsette akkurat som før og håpe at problemene løser seg av seg selv.

Denne saken viser, i motsetning til tidligere saker på sakslisten, at norsk politikk er best når vi evner å finne sammen om gode løsninger når det trengs som mest. Derfor er jeg glad for de forslagene MDG har fremmet, og de forslagene vi har funnet flertall for.

Jeg tar med det opp de forslagene som MDG er en del av.

Grunde Almeland (V) [14:24:30]: Som flere representanter har sagt før meg, trenger Norge mer kraft. Vi trenger mer fornybar kraft, for å være spesifikk, hvis vi skal klare både å omstille Norge, gjøre Norge mer konkurransedyktig, løse klimaforpliktelsene våre og samtidig sikre beredskapen i landet. Det som er så fantastisk med fornybar kraft, er at den løser alt dette. Men det som er problemet med fornybar kraft, er at også det er med på å legge naturen under press, selvsagt. Derfor er det ikke alltid like lett å vite hvilke utbygginger som er gode å gjøre, selv om de kan virke gode i utgangspunktet. Det er også en av grunnene til at Stortinget helt riktig tok en fot i bakken i forrige periode og sa at vi må erkjenne at i mange sammenhenger har vi gått for fort fram. Belastningen på natur og folk har blitt for stor. Derfor må vi gi kommunene rett til å si nei.

For Venstre er det ikke et mål i denne saken å få mest mulig vindkraftutbygging på land, men vi har et mål om at den utbyggingen som skjer, er den riktige utbyggingen og den utbyggingen som balanserer hensynet til behovet for mer kraft og hensynet til naturen på en best mulig måte.

Resultatet – også etter forrige stortingsperiode – er at det har blitt helt stillstand i helt nødvendig kraftutbygging. I denne salen har vi i dag diskutert en rekke ulike kraftformer, men også når det gjelder vindkraft, som til forskjell fra en del av det andre vi har diskutert, i større grad er økonomisk bærekraftig allerede nå, er det rett og slett slik at vi ikke engang har fått til utbygginger som er gode. Derfor er jeg glad for at Venstre er med på flere vedtak i dag, også de sju forslagene til vedtak i tilrådingen, som ligger an til å få flertall.

Igjen: Dette handler ikke om en kompromissløs utbygging, men det handler om å sørge for bedre beslutningsgrunnlag og å sørge for at når utbygging først skjer, er det en bedre fordeling i hele bruken og utnyttelsen av prosjektet.

Jeg er glad for at vi i dag tar et skritt i riktig retning, men også for at vi gjør det på en ansvarlig og god måte.

Statsråd Terje Aasland [14:27:39]: Jeg har lyst til å starte med å takke forslagsstillerne for forslaget, og for at man har fått opp en debatt om vindkraft og vindkraftens betydning i Stortinget. Det er det første som er veldig bra. Det at det også ser ut til å være et forholdsvis bredt flertall for noen av de forslagene som er fremmet, er også veldig bra. Er det noe vi trenger i norsk energipolitikk, så er det brede, gode løsninger i Stortinget for å sikre at vi får investeringer og får mer fornybar energiproduksjon.

Det er ingen tvil om at vi har en etterspørselsvekst som er ganske formidabel. Den må dekkes inn på en eller annen måte. Det handler om utviklingen av samfunnet vårt, hvordan vi legger til rette for at industrien skal kunne investere og få tilgang på langsiktige kraftkontrakter, hvordan vi kan omstille samfunnet bort fra fossil energibruk og over til mer fornybar energibruk, og hvordan vi dimensjonerer det i tiden framover. Da er vindkraft utvilsomt den teknologien som er rimeligst å bygge ut, det er den som raskest kan bygges ut, og den kan bidra betydelig i f.eks. eksisterende industri.

Det er noen forutsetninger som er viktig. Det er at et bredt flertall i Stortinget har sagt at dette skal gjøres sammen med kommunene, ikke mot kommunenes vilje. Det prinsippet står seg også i dette – det er veldig viktig. Jeg tror det er helt nødvendig at man opprettholder det prinsippet også i fortsettelsen.

Når det gjelder forslagene i denne saken, mener jeg at alle vedtak som peker i retning av et ønske om å få til mer, er kjempebra. Jeg kommer til å følge dem opp. Jeg tror ikke det er nok for å lykkes, men det er et veldig betydelig skritt i riktig retning, og likeledes det at Stortinget nå gir forholdsvis bred tilslutning til det.

Det er et viktig tema i III i komiteens tilråding, om at vi må bygge på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag. Følelser styrer altfor mye av debatten om vindkraft. Jeg har forståelse for og full respekt for at det er ulike synspunkter, ulike meninger osv., men det å få fram den faktabaserte debatten i denne sammenhengen, er usedvanlig viktig. Så igjen vil jeg takke forslagsstillerne.

Jeg er litt forundret over at Fremskrittspartiet er så teknologinøytrale at de er helt usynlige i denne innstillingen. Det er litt forunderlig. Det står riktignok noen ord i merknadene fra Fremskrittspartiet, som ble lest opp fra talerstolen, men jeg hadde trodd at også de ville være med og stemme for og bidra til at en av de teknologinøytrale og viktige produksjonsmåtene blir ivaretatt på en god måte.

Sofie Marhaug (R) [14:42:52]: Fattige kommuner har ikke mindre verdifull natur enn rike kommuner, men når flertallet i denne salen nå kommer til å vedta en rekke forslag som gir økonomiske insentiver til å bygge ut mer vindkraft, er det fattige kommuner det går utover. Det er ikke sånn at det er mer følelser blant vindkraftmotstandere enn det er blant vindkrafttilhengere, men det er en veldig vanlig hersketeknikk, som jeg har blitt møtt med i veldig mange debatter om vindkraft. Det er både fornuft og følelser på begge sider, og det skulle bare mangle. Politikken har godt av begge deler.

Vi står ikke bare i en klimakrise, vi har også en naturkrise. Den viktigste grunnen til det er arealendringer. De siste 10–15 årene – i den perioden det ble bygget masse vindkraft – har inngrepsfri natur i Norge blitt bygget ned med 55–60 pst. fra kraftutbygging. Dette er ikke bare teoretisk, det er en del av problemet med nedbygging av natur i Norge de siste årene.

Norge har størst fornybarandel i Europa – sammen med Island, riktignok. Hvis ikke vi i den situasjonen er i stand til å beskytte naturen vår, enten det er mot inngrep i vernede vassdrag eller enda mer vindkraftutbygging, er det ikke mange land som er i stand til å stoppe naturtapet.

Det eneste vedtakene her bidrar til, er økt press på kommunene for å bygge ut og bygge ned enda mer natur. Den utredningsplikten som foreslås, er i virkeligheten en privatisering av hele planprosessen, for det man sier, er at kommunene ikke kan si nei til planinitiativ. Kommunene kan altså ikke ta en selvstendig vurdering, men må gå videre med konsekvensutredning på tiltakshavers premisser. Det er sånn plan- og bygningsloven fungerer i dag. Det mener Rødt er dypt problematisk, også i et demokratisk perspektiv, der man flytter makt fra innbyggerne og gir den til utbyggere. Det kommer til å gå utover naturen.

Det finnes eksempler på en del kommuner som har sagt nei til planinitiativ, f.eks. Overhalla kommune. Begrunnelsen for det var ikke en konsekvensutredning, men de visste at det var reindriftsinteresser som sto på spill, naturinteresser som sto på spill. Med den utredningsplikten MDG foreslår, vil en sånn kommune være tvunget til å utrede. Man kan vise til at man ønsker at NVE skal gripe inn tidligere, men da vil jeg bare understreke at NVE først kan gripe inn når forslag til utredningsprogram har kommet opp, i henhold til energiloven § 2-1. Det må man gjerne ønske seg, men i praksis vil en utredningsplikt tvinge kommuner til å utrede vindkraftplaner også i verdifull natur og i konflikt med urfolksrettigheter.

Yngve Sætre (H) [14:46:06]: Norge trenger mer kraft, mye mer kraft. De fleste analyser viser at strømforbruket i Norge vil øke med over 50 pst. fram mot 2050. Det er ikke bare én løsning på denne utfordringen, det er flere. Vi må vurdere alle kilder til produksjon av mer og ny energi, herunder både kjernekraft og vindkraft på land.

Selv om vindkraft kan ha flere negative sider ved seg, er det likevel den billigste og raskeste veien til mer kraftproduksjon. Det kommer klart fram i energikommisjonens rapport. Store deler av Norge har naturverdier som gjør at vi aldri skal bygge vindturbiner der. I noen områder, f.eks. i såkalte grå arealer, kan det likevel vurderes. Det sentrale er at natur, friluftsliv og lokalmiljø må veies opp mot samfunnsnytte, verdiskaping og kraftbehov.

I min hjemkommune, Elverum, er denne debatten i full gang. Kommunen har mottatt planinitiativ på fem vindkraftprosjekter. Det vi er mest avhengig av lokalt, er kunnskap – kunnskap om naturverdier, inntekter og konsekvenser ved en mulig utbygging. Dette kunnskapsbehovet tror jeg er felles for hele Kommune-Norge. Forslaget om en bedre kartlegging av grå arealer som kan egne seg til vindkraft, er derfor et veldig godt forslag. En slik kartlegging vil gi kommuner og interessenter kunnskap og trygghet til å gå videre med riktige og gode prosjekter.

Hvis det skal være realistisk å etablere vindkraftverk på land, må berørte kommuner, lokalmiljøer og innbyggere oppleve det som rettferdig og balansert. De må få noe igjen for den ulempen de tar på seg. Derfor er forslaget om å utrede en form for kompensasjon for naboer til vindkraftverk veldig bra.

Nøkkelen til å etablere vindkraft på land er nok kunnskap, gode og respektfulle prosesser og balansert kompensasjon til kommuner og lokalmiljø. Får vi til dette, kan vindkraft på land bli en viktig del av løsningen for mer kraftproduksjon.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [14:49:00]: Det er mulig å bygge ut mer fornybar energi i Norge uten at det trenger å gå på bekostning av den mest verdifulle naturen vår. I forslaget om utredningsplikt som ikke ligger an til å få flertall, men som MDG i utgangspunktet fremmet, lå det inne at man skulle styrke NVEs hjemmel for tidlig saksavslutning i områder hvor det bryter med hensynet til natur, friluftsliv eller reindrift. Det tror jeg er klok politikk, for jeg mener det er synd at man på prinsipielt grunnlag sier nei til noe som er et helt nødvendig gode i samfunnet om vi skal kunne fortsette industriutviklingen, om vi skal kunne kutte utslipp i Norge og kunne leve det gode livet vi har i Norge allerede – som er avhengig av mer fornybar kraft.

Fornybar kraft er ikke som hytteutbygging. Det er heller ikke som motorveiutbygging. Det er ikke som nye rullebaner eller flyplasser, heller ikke som gruvedumping i fjordene våre. Jeg mener at fornybar energi er det tilfellet hvor det er helt avgjørende at vi klarer å finne en balanse mellom å ivareta sårbar natur – dette er en av de viktigste sakene for Miljøpartiet De Grønne – og å få nok kraft til at vi klarer å stanse klimakrisen.

Vi har fire vetoer nå, blant annet for i det hele tatt å se på et plan- og utredningsprogram. Jeg mener at siden fornybar energi er helt avgjørende for at vi skal kunne ha det samfunnet vi har i Norge, med industriutvikling, med utslippskutt, at vi klarer å se på om man trenger å ha alle disse fire vetoene.

Så er vi med på at det kan være fint at vi har fått noen gode flertall sammen med regjeringen og sammen med Høyre og Venstre – og i noen av punktene også Senterpartiet og KrF. Det er viktig, for vi tror det er avgjørende at vi har bred forankring av viktige politiske tiltak for å kunne få opp kraftproduksjonen i Norge uten å kompromisse med den sårbare naturen vår.

Jeg er veldig stolt over disse forslagene, for jeg opplever at vindkraftdebatten har vært i en så dyp dal at man ikke engang har kunnet diskutere de prosjektene som faktisk kommer både naturen og lokalsamfunnene til gode. Jeg er opptatt av at vi klarer å ha en kunnskapsbasert diskusjon om vindkraft. Jeg mener også at når en kommer til et nivå hvor kommunepolitikere som ønsker å utrede prosjekter, må tåle grov hets, sjikane og trusler mot egne barn, og ber om at Stortinget og regjeringen skal ta en større del av ansvaret for å sikre nok insentiver og verktøy for at disse prosjektene blir vurdert på en klok måte rundt omkring i kommunene, så er det vårt ansvar å gjøre det.

Jeg er veldig glad for at Stortinget går sammen om flere gode forslag som vi har fått jobbet sammen om, og jeg vil takke spesielt Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre for gode diskusjoner og gode kompromisser i denne saken.

Sofie Marhaug (R) [14:51:59]: Det blir snakket i denne salen som om de som sier nei til vindkraft, er helt kunnskapsløse, og at de ikke vet hva de holder på med. Det er feil. Når kommuner sier nei til vindkraft, og når de på et tidlig stadium sier nei til et planinitiativ, er det basert ikke bare på kunnskap, men også på interessemotsetninger, ikke minst på interessemotsetninger mellom naturverdier på den ene siden og utbyggerinteresser på den andre siden.

For noen år siden, etter at det hadde vært massiv vindkraftutbygging i Norge, gjennomførte forskere i forskningsinstitusjonen NINA, på oppdrag fra WWF, en gjennomgang av vindkraftutbyggingene på land i Norge. Den viste at over 90 pst. av den utbyggingen var i konflikt med viktige verdier. Det er jo kunnskapsbasert. Likevel blir vindkraftmotstanderne anklaget for å være følelsesstyrt og ikke være interessert i kunnskap. Men sannheten er jo at her er det interessemotsetninger, uenighet, slik det ofte er i politikken.

For naturen spiller det egentlig ikke noen stor rolle om en vei går til en hytte eller til et vindkraftanlegg. Begge deler er ødeleggende for naturen. Vindkraftutbyggingen, vindkraftindustrien, er jo mer enn bare de turbinene man ser. Det er veier som går på kryss og tvers, det er i virkeligheten store industrianlegg, som selvfølgelig går på bekostning av naturen. Og det er veldokumentert.

Jeg nevnte også i sted at det er kraftutbygging som har stått for den største prosentandelen av nedbygging av inngrepsfri natur de siste 10–15 årene. Det er tall fra Miljødirektoratet. Man må gjerne riste på hodet av det, men det er sant. Og det er ikke kun vindkraft; det er også kraftledninger og vannkraftutbygging. Alt dette er en del av det som bygger ned norsk natur, inngrepsfri natur.

Så er det slik, som jeg egentlig redegjorde for i spørsmålsstillingen min til statsråden, at det ikke er riktig å snakke om en vetorett. Det som er riktig å snakke om, er om man skal behandle noe etter plan- og bygningsloven eller ikke. I henhold til plan- og bygningsloven har altså kommuner mulighet til å si nei til et planinitiativ. Hvis de mister den muligheten, kan staten i teorien gå inn med statlig plan og overstyre, uten samtykke fra kommunen. Så hvis man fjerner muligheten til å si nei til planinitiativ, fjerner man – i alle fall i teorien – muligheten til å si nei på et senere stadium.

Det er derfor den utredningsplikten vekker så stor motstand. Dette er ikke bare noe som Rødt har funnet på. Jeg forstår jo de som jobber med plan- og bygningsloven også, at dette er en ganske stor og dramatisk endring, og det ville krevd en lovendring, som jeg er veldig glad for at flertallet i denne salen ikke støtter.

Oda Indgaard (MDG) [15:27:52]: Det er ikke rart at følelsene er sterke knyttet til vindkraft. Vi er et folk som er glad i naturen vår, og vindmøller bygget i urørt natur illustrerer en veldig tydelig og synlig form for naturtap. Det finnes knapt eksempler på god vindkraftutbygging på land i Norge i dag. Vi har eksempler som den forferdelige utbyggingen på Fosen, som er dømt ulovlig av Høyesterett, men får stå, og altfor mange eksempler på viktige natur- og friluftsområder som har blitt rasert av vindmøller.

Hvordan vindkraftutbygging ble sluppet løs i sin tid, burde være et alvorlig varsko for alle i denne salen, for alle som ønsker mindre regulering, vern og bruk av naturhensyn i både byggesaker og i møte med næringer, som oppdrettsnæringen. Om vi politikere ikke klarer å balansere hensynet til naturen vår i løsning av andre samfunnsfloker, vil vi ikke lykkes. Det betyr ikke at de andre samfunnsflokene ikke er viktige å løse.

Klimakrisen vil ikke bare være dypt ødeleggende for veldig mange naturtyper, men også for velferden vår. Derfor er det så viktig for oss i MDG å foreslå en helhetlig plan for naturvennlig utbygging av landvind. I møte med behovet for nullutslippsløsninger er det utrolig viktig med enøktiltak som vil spare energibehovet vårt, men vi vil ikke komme i mål utelukkende på strømsparing. Da må vi se på hvordan vi kan bygge vindkraft skånsomt, på grå arealer.

Vindkraft er ikke kun 300 meter høye vindmøller. Evver er et gründerselskap i Verdal som holder på å utvikle vertikale vindmøller, og de er bare et av flere eksempler på gründerselskap som ser på hvordan man kan finne nye energiløsninger. De er perfekte å plassere sammen med solkraft på store industribygg, men da må vi ta ned konfliktnivået og diskutere hvordan vindkraft kan bygges ut skånsomt, og hvilke reguleringer som må justeres.

Det vi har holdt på med i vindkraftutbyggingen så langt, har åpenbart ikke fungert. Enten har vi fått forferdelig store naturinngrep, eller så har vi ikke hatt utbygging i det hele tatt. Ingen av disse alternativene hjelper naturen. Derfor er jeg glad for at et flertall på Stortinget ser at vi må finne en ny og balansert vei for mer kraftutbygging i Norge.