Kristine Løfshus Solli (A) [15:43:01] (ordfører for saken): Justiskomiteen har behandlet en proposisjon fra departementet om forslag til endringer i utleveringsloven § 18 for å sikre en mer effektiv og hensiktsmessig behandling av utleveringssaker. Proposisjonen gjelder utlevering mellom Norge og stater utenfor EU og Norden, og omfatter ikke arrestordresystemet som gjelder samarbeid med EU og nordiske land.

Dagens ordning innebærer at det er domstolene som avgjør om vilkårene for utlevering i loven er oppfylt. Deretter avgjør departementet om utleveringskravet skal etterkommes. Dette kan være tidkrevende, og i proposisjonen foreslås det derfor at departementet ikke skal prøve de samme vilkårene for utlevering som domstolen allerede har vurdert, men gjennomgående basere seg på domstolens vurdering av vilkårene. Videre foreslås det å fjerne adgangen til å klage på departementets vedtak til Kongen i statsråd, ettersom lovligheten allerede er rettskraftig avgjort av domstolene.

Ingen høring ble avholdt i saken, og en samlet komité støtter proposisjonen. Jeg vil avslutningsvis takke justiskomiteen for en svært god behandling og godt samarbeid i denne saken. Jeg går så over til Arbeiderpartiets syn på saken.

Arbeiderpartiet støtter departementets vurdering av at en tydeligere ansvarsfordeling vil bidra til effektivisering av behandling av utleveringssaker, samtidig som de rettssikkerhetsmessige hensynene ivaretas på en god måte med dette forslaget.

Vi støtter også å fjerne retten til å klage over departementets vedtak til Kongen i statsråd. Når departementet avgjør saken, er lovligheten av utleveringen allerede rettskraftig fastslått av en uavhengig domstol, og den ettersøkte har fått anledning til å gi merknader før departementet avgjør saken.

Arbeiderpartiet mener at de foreslåtte endringene vil bidra til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse på tvers av landegrensene, noe vi mener er svært viktig i en tid hvor vi opplever en økning i grensekryssende kriminalitet. På bakgrunn av dette støtter Arbeiderpartiet proposisjonen.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [15:45:39] (komiteens leder): Fremskrittspartiet støtter også denne proposisjonen. Det er viktig med en mer effektiv og raskere håndtering i utleveringssaker. Denne saken vil ikke skape noen revolusjon, men det er viktig å ta tak i alle typer saker som kan få fortgang i utlevering, fortgang i kriminalitetsbekjempelse og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det mener vi denne saken kan gjøre.

FrP støtter prinsippet om at det er domstolene som skal avgjøre om vilkårene er oppfylt for en utlevering, og at det er departementet som skal avgjøre om utleveringskravet skal ettergås. Denne saken rydder opp i hva man skal gjøre, spesielt fra departementets side, for å unngå unødvendig byråkrati, dobbeltarbeid og at departementet skal prøve de samme vilkårene som domstolene.

Det vi også mener haster når det gjelder utleveringssaker, er at regjeringen får opp fokuset på å få flere utleveringsavtaler på bordet. Der kan man nå se til Sverige og hvordan de jobber. Som Arbeiderpartiet helt riktig påpeker i sine merknader, er det ikke nødvendig med utleveringsavtaler for å få til et godt samarbeid, men man kan jobbe bredt ut mot mange forskjellige stater der vi vet det i dag kan være muligheter for kriminelle å gjemme seg. Det har Sverige gått foran og vist, og de har også kommet med oppfordringer til Norge om at vi må jobbe mye mer målrettet og aktivt for å få på plass et bedre samarbeid, herunder flere utleveringsavtaler, sånn at vi får tatt kjeltringene, og de ikke har noe sted de kan føle seg trygge.

Derfor har FrP fremmet et anmodningsforslag i denne saken som ivaretar det behovet, og jeg vil ta opp det forslaget.

Mahmoud Farahmand (H) [15:47:48]: Det meste av den kriminaliteten vi diskuterer i dette landet, er grensekryssende. Narkotikasmugling, terrorisme og organisert kriminalitet er grensekryssende kriminalitet, og rekruttering av unge, som vi diskuterte i forrige sak, likeså. Disse handlingene truer tryggheten vår og rettsstaten. Utleveringsavtaler er et nødvendig verktøy for å bekjempe denne trusselen.

Vi hører i mediene om kriminelle som har begått kriminalitet i Norge, som velger å reise til andre land og bosette seg der, også utenfor EU. Denne lovgivningen vil gi oss en mulighet til å kunne finne løsninger også for dem.

Det er viktig å ha med seg at vi ikke kan stå alene i kampen mot grensekryssende kriminalitet. Vi er avhengig av samarbeid med andre land for å sikre at lovbrytere ikke kan gjemme seg bak nasjonale grenser. Effektiviteten i utleveringsprosesser er også avgjørende for å hindre at kriminelle unndrar seg straff.

Forslaget om lovendringen er et skritt i riktig retning. Det vil bidra til raskere saksbehandling og redusert byråkrati, som det ble påpekt av forrige taler. Slik kan vi handle raskere og mer effektivt mot disse kriminelle bandene og nettverkene. Vi må heller aldri glemme at rettssikkerheten er fundamentet i samfunnet vårt.

La meg bare avslutningsvis understreke at dette ikke bare handler om effektivisering av prosessene, men om å sende et helt klart og tydelig signal til kriminelle om at det ikke finnes noe sted å skjule seg. Det handler også om å sikre at ofrene for alvorlig kriminalitet får rettferdighet, og det handler om å bevare tilliten til rettssystemet vårt for alle.

Statsråd Astri Aas-Hansen [15:49:43]: Norge skal bidra til en effektiv kriminalitetsbekjempelse på tvers av landegrensene. Lovforslaget er sentralt i nettopp dette. Jeg er derfor glad for at en samlet justiskomité har sluttet seg til forslaget om endringer i utleveringsloven som vil motvirke unødvendig tidsbruk i disse sakene.

Behandlingen av utleveringssaker er en omstendelig prosess som ofte innebærer en dobbeltbehandling av lovens vilkår uten at det har noen betydning for utfallet av saken. Selv om det ligger til domstolene å vurdere om vilkårene i utleveringsloven er oppfylt, har departementet i dag mulighet til å overprøve domstolenes vurdering av de samme vilkårene. En ny vurdering av vilkårene er likevel overflødig i de aller fleste tilfellene. I praksis er det svært sjelden at departementet vurderer vilkårene annerledes enn domstolene. Dette viser at domstolene er best egnet til å vurdere de kompliserte rettsspørsmålene vilkårene ofte reiser. Jeg mener derfor at det er forsvarlig å la domstolene avgjøre disse spørsmålene med endelig virkning. Rettssikkerheten til den ettersøkte er godt ivaretatt gjennom rettsprosessen, som gir den enkelte rett til forsvarer og anke på alle nivåer. Departementet bør heller konsentrere seg om spørsmål domstolene ikke har tatt stilling til.

I dag kan departementets vedtak om utlevering påklages til Kongen i statsråd. Jeg mener tiden er inne for å fjerne denne klageretten i disse sakene. Rettsikkerheten til den ettersøkte er ivaretatt ved at saken allerede er behandlet i domstolen, ofte i alle tre rettsinstanser. De grunnleggende kravene til bl.a. kontradiksjon er godt ivaretatt gjennom domstolsbehandling med advokatbistand. I tillegg innhenter departementet merknader fra den ettersøkte før utleveringssaken blir avgjort. Det er også viktig å ha med seg at utleveringssaken er et ledd i en strafforfølging i utlandet. Hensynet til rettsikkerhet må derfor balanseres mot behovet den aktuelle staten har for en rask avklaring på utleveringsspørsmålet.

Regjeringen vurderer fortløpende behovet for bilaterale utleveringsavtaler med andre land. Jeg vil likevel minne om at forhandlinger om slike avtaler er prosesser som tar tid, og at Norge også er avhengig av felles vilje og formelle prosedyrer i begge land. Jeg kan love at også jeg er utålmodig når det gjelder å få på plass gode bilaterale avtaler.