Mari Holm Lønseth (H) [14:32:52] (ordfører for saken): Saken gjelder et lovforslag fra regjeringen om å gjøre det straffbart å involvere en mindreårig i en rekke straffbare handlinger. Forslaget fremmes bl.a. etter at et bredt flertall i Stortinget i fjor ba regjeringen om å komme tilbake med et forslag som skulle kriminalisere utnyttelse av barn og unge til ulovlig virksomhet, i et eget straffebud. Flertallet var da tydelig på at lovverket burde gjøre det straffbart å rekruttere, betale, instruere, overlevere eiendeler til eller på annen måte involvere noen som er under 18 år, i kriminell virksomhet.

Forslagene fra regjeringen får tilslutning, mens et flertall i komiteen også ønsker å skjerpe bestemmelsen ytterligere, sånn at den i større grad er i tråd med det anmodningsforslaget som Stortinget vedtok i fjor. I tillegg fremmes det to anmodningsforslag: ett om å gi adgang til kommunikasjonskontroll og datalesing i saker med mistanke om overtredelse av de nye bestemmelsene, og ett om at overtredelse av de nye bestemmelsene skal framkomme på barneomsorgsattest.

Høyre har lenge advart mot den utviklingen som har gått altfor langt i Norge. Barn og unge rekrutteres gjennom sosiale medier til å begå alvorlig og potensielt dødelig bestillingsvold. Feige bakmenn utnytter unge kynisk, også for selv å slippe unna straffansvar. Taperne er samfunnet, hvor den alvorlige voldskriminaliteten øker, og ungdommene, som rekrutteres inn i kriminalitet og utfører stadig mer ekstrem kriminalitet – og som ikke bare blir kriminelle, men som ofte heller ikke får betalt. De kriminelle nettverkene utnytter nettopp dette. De rekrutterer alle slags ungdommer, men de utnytter kanskje spesielt dem som ser etter et sted å høre hjemme. Det handler om å få mer mestring og å få mer penger.

Konsekvensen av dette er at vi ser at det har vært eksempler på håndgranatsprenging på gata i Norge, og sånn skal vi rett og slett ikke ha det. Det er behov for et bredt spekter av tiltak, og det at vi nå kriminaliserer både det å involvere mindreårige i straffbare handlinger og det i seg selv å rekruttere og forsøke å rekruttere barn inn i kriminalitet, er helt sentralt også for å få slutt på denne spiralen.

I denne saken har det også vært veldig tydelige høringsinnspill fra Økokrim om at lovforslaget fra regjeringen ikke har gått langt nok, og til begge punktene som Økokrim har spilt inn, er det et flertall i Stortinget for å gå videre med forslagene – mens regjeringen nok en gang er nødt til å presses på plass i møtet med denne kriminaliteten.

Jeg er også glad for at det blir flertall i dag – ser det ut til – for at overtredelse av disse bestemmelsene også skal framkomme på en barneomsorgsattest. Personer som har rekruttert barn inn i kriminalitet, skal ikke uten videre kunne drive med frivillighet eller jobbe i barnevernet, hvor man på nytt kan rekruttere flere.

June Trengereid Gruer (A) [14:36:15]: De siste årene har kriminalitetsbildet endret seg, og vi ser tendenser til at profesjonelle kriminelle nettverk kynisk rekrutterer unge inn i kriminalitet. Loven vi forhåpentligvis vedtar, gjør det enda tydeligere og sier helt klart at det er uakseptabelt å rekruttere barn og unge inn i kriminalitet.

Jeg må innrømme at jeg fikk ganske hakeslepp da jeg først fant ut at det ikke fantes et straffebud som på et helt selvstendig grunnlag gjør rekruttering av barn og unge ulovlig. Det er jeg glad blir rettet opp. Ikke bare gjør vi det straffbart å involvere barn i handlinger som i dag ikke er kriminalisert, vi gjør det også mulig å gi bakmennene lengre straff om det også begås brudd på dette straffebudet. Det er viktig.

Dette straffebudet føyer seg inn i rekken av tiltak som Arbeiderparti-regjeringen har lagt fram, f.eks. nye lover og midler, for å gi politiet og samfunnet ellers bedre mulighet til å bekjempe kriminalitet.

Allerede i vår har vi gitt politiet mulighet til å ta selve drivkraften til de kriminelle, gjennom nye regler for å kunne inndra utbytte. Vi har styrket Økokrim, som målrettet går etter de kriminelle nettverkene, og snart skal vi ta fra gjengene selve rekrutteringsgrunnlaget ved å innføre en aldersgrense på sosiale medier.

Det finnes dessverre ikke ett konkret tiltak som alene kveler de kriminelle nettverkene. Det krever at vi arbeider målrettet og over tid med tiltak som fungerer. Denne loven og de øvrige tiltakene jeg har snakket om, er veldig viktige steg for å klare nettopp det.

Finn Krokeide (FrP) [14:38:32]: Dette lovforslaget tar opp et svært bekymringsfullt trekk ved kriminalitetsutviklingen de siste årene, en utvikling hvor organiserte kriminelle i stadig økende utstrekning rekrutterer mindreårige til å begå alvorlig kriminalitet.

Særlig er rekruttering til grov voldskriminalitet, en rekruttering som i hovedsak foregår på sosiale medier, hvor bestillinger av kriminalitet mot vederlag formidles som rene oppdragsannonser, et samfunnsfenomen man lenge har sett i Sverige, og som nå har spredt seg til Norge. Med en eskalering av dette uønskede samfunnsfenomenet i Norge var det et bredt flertall på Stortinget som i februar i fjor samlet seg bak det anmodningsvedtaket som regjeringen leverer på i denne saken. Det er helt nødvendig å møte denne utviklingen raskt og med en effektiv bekjempelse.

Det er derfor litt forstemmende å se hva regjeringen legger fram for Stortinget i den proposisjonen vi nå har til behandling. Da sikter jeg til de åpenbare svakhetene som ligger fore i leveransen på Stortingets anmodningsvedtak fra februar i fjor.

For det første inneholder ikke regjeringens forslag en selvstendig kriminalisering av selve rekrutteringshandlingen. Den handlingen, som er selve kjernen i fenomenet man vil til livs, disse oppdragsannonsene på sosiale medier, er ikke en selvstendig del av gjerningsbeskrivelsen i regjeringens forslag til nytt straffebud.

Her finner jeg grunn til å nevne at jeg løftet akkurat denne problemstillingen i et skriftlig spørsmål til statsråden i oktober i fjor, om rekrutteringsannonser på sosiale medier der det søkes etter personer som er villige til å begå kriminalitet mot vederlag, er tilstrekkelig kriminalisert. Det ble i besvarelsen bl.a. vist til arbeidet med den saken som Stortinget nå har til behandling. Det er altså over et halvt år siden det kom et signal fra Stortinget om kriminalisering av selve rekrutteringshandlingen.

For det andre gir ikke regjeringens forslag straffeprosessuell adgang til kommunikasjonsavlytting og dataavlesning for å håndheve de nye straffebestemmelsene om involvering av mindreårige i kriminalitet – det til tross for at Økokrim i sitt høringsinnspill pekte på behovet for adgang til disse tvangsmidlene, og at kriminaliteten tross alt foregår på de plattformer den gjør.

For å oppsummere: Her legger regjeringen fram et lovforslag for å bekjempe det uønskede samfunnsfenomenet hvor mindreårige rekrutteres til å begå alvorlig kriminalitet, en rekruttering som hovedsakelig foregår på sosiale medier. Det lovforslaget kriminaliserer ikke selve rekrutteringshandlingen, som er det man vil bekjempe. Lovforslaget gir heller ikke politi og påtalemyndighet adgang til den arenaen hvor denne rekrutteringen skjer.

Dette holder ikke. Det forslaget regjeringen har brakt til Stortinget, tar ikke inn over seg realitetene i kriminalitetsutviklingen, og det er derfor høyst tvilsomt om det vil gi den nødvendige kriminalitetsbekjempende effekten.

Derfor er det bra at et flertall på Stortinget gjør de nødvendige justeringer i denne saken. Fremskrittspartiet er en del av det flertallet.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [14:41:43]: Denne endringen i straffeloven og prosesseringen er viktig. Når barn og unge rekrutteres inn i alvorlig og organisert kriminalitet, er det ikke et tilfeldig avvik. Det er et uttrykk for en utvikling som både politi og forskning beskriver som systematisk rekruttering styrt av kriminelle nettverk. Prop. 57 L for 2025–2026 viser hvordan mindreårige brukes til narkotikavirksomhet, vold og trusler. Politiets trusselvurderinger peker på akkurat det samme. Organiserte miljøer reduserer sin egen risiko ved å bruke barn som utøvere, mens de selv skjermes bak dem. Dette er en bevisst struktur og ikke enkeltstående hendelser.

Det er derfor viktig å forstå mekanismene bak denne utviklingen. Rekrutteringen kan forstås gjennom det som i forskningen omtales som push- og pull-faktorer. Push-faktorer er utenforskap, fattigdom, skolefrafall og svak tilknytning til etablerte institusjoner, pull-faktorer er penger, status, tilhørighet og beskyttelse, og det er ofte forsterket gjennom sosiale medier og lokale nettverk. Vi vet at når disse faktorene møtes, oppstår det et rom som de kriminelle aktørene aktivt og kynisk utnytter.

SV vil støtte deler av tilrådingen, men ikke forslaget om endringer i § 200 nytt annet ledd, og heller ikke forslaget om adgang til skjulte etterforskningsskritt. SV vil være helt tydelig: Det er de organiserte kriminelle nettverkene som skal møtes med etterforskning, inngripen og straff, ikke barna som rekrutteres inn i dem.

Samtidig er SVs utgangspunkt at dette ikke kan løses med straff alene. Når rekrutteringen først har skjedd, er skaden allerede veldig omfattende. Derfor må innsatsen bygges på tre nivåer samtidig. For det første må vi ha målrettet bekjempelse av de kriminelle aktørene og nettverkene. For det andre må vi ha tidlig innsats gjennom skole, barnevern og ungdomsoppfølging. For det tredje må vi ha strukturelle tiltak som reduserer utenforskap og styrker barns tilknytning til fellesskapet.

Dette er også et spørsmål om rettsstatskapasitet. Forebygging er ikke et tillegg til kriminalitetsbekjempelse. Det er en forutsetning for at den skal lykkes. SV støtter derfor denne proposisjonen, fordi den styrker statens evne til å slå ned på organiserte kriminelle nettverk som kynisk utnytter barn.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [14:44:49]: Senterpartiet er bekymret for at kriminelle nettverk i stadig større utstrekning rekrutterer mindreårige til å gjennomføre kriminalitet på bestilling. Bakgrunnen for lovforslaget er et anmodningsforslag fra forrige periode. I forkant av lovprosessen har det vært noe ulik oppfatning av behovet for et nytt straffebud. Jeg mener utredningen og høringen klart viser behovet for å kriminalisere involverings- og rekrutteringshandlinger som i dag ikke er straffbare.

Tendensen til at voksne rekrutterer barn til å utføre kriminelle handlinger i den hensikt å unngå straffansvar, har forsterket seg ytterligere etter at Stortinget ba regjeringen utrede et eget straffebud. Innføring av et slikt straffebud vil tydelig markere det straffverdige ved å involvere mindreårige og rekruttere dem til straffbare handlinger.

Som det framgår av innstillingen, er det noe uenighet om utformingen av den foreslåtte straffebestemmelsen. Vi vet at kriminelle nettverk gjerne bruker mindreårige som mellomledd for å rekruttere og involvere andre barn, nettopp for å ikke bli oppdaget eller straffet selv. Ofte benyttes flere mellomledd for å vanskeliggjøre sporing tilbake til de kriminelle bakmennene. Dersom straffebudet skal ha den tilsiktede virkningen, mener Senterpartiet at gjerningsbeskrivelsen for de tidlige forberedende handlingene også må tydeligere framgå av lovteksten, og vi fremmer derfor, sammen med et flertall, en justering av lovteksten, slik at selve rekrutteringshandlingen eksplisitt framgår som straffverdig i lovteksten.

Det er jo tross alt slik at 14-åringer ikke uten videre får tilgang på våpen. De er rekruttert inn, og vi må gå til kjernen i saken og ta dem som står bak kriminaliteten. Derfor må politiet også gis større handlingsrom, også til å bruke kommunikasjonsavlytting og dataavlesning for å avdekke dem som står bak.

Et annet viktig vedtak i dag er flertallets forslag om at det nye straffebudet anmerkes på barneomsorgsattesten. Å involvere mindreårige og rekruttere dem til straffbare handlinger er å anse som særlig relevant i vurderingen av om en person er skikket til å inneha verv eller stillinger med ansvar for barn og ungdom.

Om vi så med denne lovendringen unngår at bare én ungdom blir rekruttert som følge av et forbud, så er det verdt det. For det er viktig for den enkelte unge som reddes fra kriminalitet, og det er viktig for tryggheten til landets befolkning for øvrig.

Bjørnar Moxnes (R) [14:47:22]: Det finnes et eget sted i helvete for voksne folk som utnytter barn og unge til å utføre kriminalitet for seg. Det er et alvorlig og økende problem at kriminelle nettverk og miljøer på ulikt vis bruker barn og unge til kriminelle og straffbare handlinger. Vel så alvorlig er det at det ikke finnes et eget straffebud som direkte retter seg mot de voksne som gjør dette. Det finnes tilfeller der involvering av mindreårige vil være straffbart i dag, for eksempel medvirkning til lovbrudd begått av den mindreårige, men det er viktig at Stortinget nå vedtar et eget straffebud som tydelig markerer alvoret i å involvere barn og unge i straffbare handlinger, og også strafferammer som gjenspeiler dette alvoret.

I lang tid har både politiet og Kripos advart oss om utviklingen. I rapporten «Vold som handelsvare – en beskrivelse av fenomenet» fra oktober i fjor kommer det fram at politiet de siste årene ser en økning i antall hendelser der barn og unge blir rekruttert til voldsoppdrag på vegne av andre på sosiale medier og digitale plattformer. Dette er voksne, kyniske mennesker som i dag groomer og rekrutterer sårbare unge til å arbeide for seg. De treffer dem på åpne plattformer og fører dem videre inn i mer lukkede og krypterte nettsteder, hvor de lover dem penger og status for å utføre en tjeneste. Disse bakmennene vet godt hva de driver med, og de skyr heller ingen midler. Dette er kriminelle, organiserte miljøer eller nettverk som da ødelegger livet til både ofrene og utøverne av kriminalitet i et jag etter profitt, hvor vold er metoden.

Som storting er det vår oppgave å gjøre det vi kan for å skjerme våre barn og unge for disse kriminelle miljøene, og det er vel så mye vår oppgave å sørge for at de kyniske menneskene som utnytter barn og unge til kriminalitet, ikke slipper unna med det. Rødt støtter derfor regjeringens forslag og komiteens tilråding i sin helhet i dag. Det er på høy tid at det tas grep for å straffe kyniske bakmenn som rekrutterer barn og unge til alvorlig kriminalitet og alvorlige voldshandlinger.

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:50:15]: Jeg er glad for at en samlet komité slutter seg til regjeringens forslag til en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. De siste årene har vi sett en bekymringsfull utvikling der kriminelle nettverk i økende grad rekrutterer barn til alvorlige straffbare handlinger. Regjeringens forslag er ett av flere tiltak for å møte denne utviklingen. Den nye straffebestemmelsen vil sende et tydelig signal om at slike handlinger er uakseptable og skal straffes strengt. Komiteen er samtidig delt i synet på hvordan straffebestemmelsen skal utformes. Flertallet foreslår også at selve rekrutteringen av den mindreårige skal rammes. Dette er ment å innebære en utvidelse av straffeansvaret sammenlignet med forslaget i proposisjonen, så vidt jeg skjønner det.

Etter mitt syn er det uklart om det er behov for å utvide bestemmelsen, sånn som flertallet foreslår. Sammenholdt med forsøksansvaret vil regjeringens forslag ramme en rekke typiske rekrutteringshandlinger. Det finnes også flere bestemmelser i straffeloven som kan være aktuelle i disse tilfellene, for eksempel straffebestemmelsen om inngåelse av forbund. Flertallets forslag reiser dessuten en rekke krevende spørsmål som ikke er utredet og vil stå i et uklart forhold til bestemmelsen regjeringen foreslår.

Jeg deler intensjonen bak flertallets forslag. Rekruttering av barn til kriminalitet er alvorlig og skal bekjempes effektivt. Etter mitt syn er det likevel usikkert om flertallets forslag bidrar til dette. Effektiv kriminalitetsbekjempelse forutsetter at vi har straffebestemmelser som er klare, gjennomtenkte og presise. Forslaget fra flertallet har ikke vært utredet eller hørt, og det overlater en rekke krevende spørsmål til påtalemyndigheten og domstolene.

Jeg er også usikker på om forslaget faktisk treffer de tilfellene flertallet ønsker å ramme, slik som generell annonsering av kriminelle oppdrag på sosiale medier. Etter mitt syn bør en avvente erfaringene med forslag til ny paragraf 200 før behovet for ytterligere lovendringer eventuelt utredes nærmere. Men dersom et flertall allerede nå mener at det er behov for en straffebestemmelse rettet spesifikt mot rene rekrutteringsforsøk og annonsering på sosiale medier, bør dette vedtas i form av et anmodningsvedtak til regjeringen. Jeg mener at det ikke er forsvarlig at Stortinget vedtar et slikt tillegg til paragraf 200 som komitéflertallet går inn for, og jeg mener også at det ikke er sånn strafferetten i Norge bør utformes.

June Trengereid Gruer (A) [15:26:56]: Jeg har stor respekt og deler målet om å ha regler som virkelig rammer bakmennene i de kriminelle nettverkene. Utfordringen – og det jeg virkelig ikke er enig med flertallet i komiteen i, som bl.a. består av Fremskrittspartiet og Høyre – er at man legger fram en lov departementet nærmest måtte lage over bordet, som et seriøst forslag som ble anbefalt. Det ble det ikke, og det gjentok nettopp statsråden.

Vi er den lovgivende statsmakt og behandler i dag det som er en stats mest inngripende virkemiddel mot sine innbyggere: å ta fra dem friheten og sette dem i fengsel. Når vi behandler straffeloven, som gjelder nettopp det, krever det at vi vedtar ordninger hvor vi vet hva vi gjør. Det mener jeg vi ikke gjør med flertallets tilleggsforslag.

I forslaget til lovtekst legges ordet «rekruttere» til i andre ledd, men det er nettopp det vi også har ment å ramme. De aller fleste rekrutteringshandlinger vil nettopp falle innunder denne loven som er lagt fram. Det stiller praktikere i en vanskelig situasjon, for hvis man har en lov hvor det allerede var lagt fram i første ledd, og så legger til ordet igjen i andre ledd, blir det vanskeligere for praktikere å forstå hva som skjer. Enda vanskeligere er det at man ikke har noen særlige forarbeider. Det vi står her og sier nå, kan nettopp bli forarbeider, fordi vi ikke har noe annet.

Som en som har gått jussen selv, vet jeg hvor frustrerende det kan være når man ikke har noe klart og tydelig poeng fra lovgiver. Det medfører at vi nå står i et vakuum med hensyn til når straffebudet kommer til å gjelde, og om det kommer til å ramme mye bredere enn det flertallet i komiteen har ønsket. Svaret er at vi nok ikke vet, for vi vet ikke rekkevidden av loven når det knapt har vært forarbeider eller utredet hvordan.

Jeg sa det i stad, men jeg tror jeg ville revet meg i håret om jeg hadde vært praktiker nå. Det gjør kanskje andre praktikere, men det er ikke for sent. Jeg håper flertallet tar oppfordringen til statsråden og heller vedtar et anmodningsforslag.

Farukh Qureshi (A) [15:29:29]: En melding på åpne sosiale medier, et tilbud om en enkel jobb, kanskje litt penger, så et lite oppdrag, så et nytt og litt mer alvorlig – og før man vet ordet av det, er man dypt inne i alvorlig kriminalitet. Slik starter det for mange, og det stopper ikke der.

Dette er kynisk, det er brutalt, og det er organisert. Noen bestiller, noen rekrutterer, noen legger til rette. Altfor ofte er det barn som utfører. Jeg har selv sett dette på nært hold, og én ting er tydelig: Disse ungdommene blir ikke kriminelle av seg selv. De blir dratt inn – gradvis, systematisk og ofte kynisk. Det er viktig å si at dette ikke bare handler om voksne, det handler om alle som involverer, enten det er eldre bakmenn eller ungdom som trekker med seg yngre inn i et miljø de selv allerede er fanget i.

Hvis vi virkelig skal forstå dette og bekjempe det, må vi angripe hele mekanismen. Involvering skjer ikke bare med press, det skjer også med et glansbilde: dyre klokker, kontanter, merkeklær, en livsstil som framstår som attraktiv. Derfor er det viktig at vi har en helhetlig tilnærming.

Da vi nylig behandlet selvstendig inndragning, handlet det nettopp om dette: å kunne gå etter verdiene, ikke bare handlingene. Når vi tar klokkene, pengene, statussymbolene, tar vi også noe av det som driver rekrutteringen. Vi river ned fasaden, vi viser hva det faktisk er. Bak glansbildet ligger det noe helt annet: trusler, gjeld, vold, kontroll.

Selvfølgelig skal ungdom holdes ansvarlige for sine handlinger, men hvis vi stopper der, lar vi de som trekker i trådene, gå fri, og nye ungdommer vil bli involvert. Derfor må vi være knallharde mot dem som rekrutterer, mot dem som legger til rette, mot dem som tjener på dette. Dette er ikke bare kriminalitet, det er grov utnyttelse. Hvis vi mener alvor, må vi bruke hele verktøykassen: tydelige straffebud, effektiv etterforskning og økonomiske virkemidler som fjerner gevinsten. Først når vi stopper både rekrutteringen og belønningen, kan vi bryte mønsteret. Den som involverer barn i kriminalitet, skal møtes med full tyngde.

Angelika Bjørnerud (FrP) [15:31:57]: Kripos-rapporter viser en bekymringsfull utvikling. De siste årene har vi sett en økning i antall tilfeller der barn og unge rekrutteres til grove voldsoppdrag og annen alvorlig kriminalitet. Kriminelle nettverk ser på barn som verktøy: De bruker dem fordi de vet at risikoen ofte er lavere når mindreårige utfører den kriminelle handlingen. Det er kynisk, og det er nettopp derfor samfunnet må slå hardt ned på dem som står bak.

Fremskrittspartiet har advart mot denne utviklingen i mange år. Vi har sett hvordan organiserte kriminelle miljøer stadig mer systematisk bruker barn og unge som løpegutter, narkotikaselgere, våpenbærere og voldsutøvere. Mens andre ville utrede, vurdere og diskutere, har vi etterlyst handling. Derfor er det positivt at vi nå får på plass et eget straffebud som retter seg mot involvering av mindreårige i kriminalitet. Det er et viktig skritt i riktig retning.

Problemet er at regjeringen fortsatt ikke går langt nok. Arbeiderpartiet sier de vil ramme rekrutteringen, men foreslår et lovverk som først og fremst rammer når rekrutteringen har lyktes. Fremskrittspartiet mener at selve rekrutteringshandlingen må være straffbar, også når kriminaliteten ikke har blitt gjennomført. Akkurat som vi ikke venter til huset står i full brann før vi slukker, kan vi ikke vente til et barn står med narkotika i hånden eller våpen i lomma før samfunnet reagerer.

Regjeringens forslag treffer heller ikke godt nok den virkeligheten politiet beskriver. Mye av rekrutteringen skjer gjennom åpne oppdrag og stillingsannonser for kriminalitet på sosiale medier, der kriminelle forsøker å nå ut til flest mulig unge. Da holder det ikke med et lovverk som først reagerer når en konkret mindreårig har blitt rekruttert til et kriminelt nettverk.

Dette er ikke et nytt fenomen. I flere år har politiet og Kripos advart om at barn rekrutteres inn i kriminalitet gjennom sosiale medier. Likevel kommer regjeringen først nå med de nødvendige lovendringene, men selv da leveres det et forslag som ikke fullt følger opp det Stortinget har etterspurt. Regjeringen vet at denne rekrutteringen og kriminaliteten skjer digitalt. De vet at kommunikasjonen mellom bakmenn og mindreårige ofte er det viktigste beviset og verktøyet for å forhindre flere lovbrudd. Likevel har ikke regjeringen sørget for at politiet får de nødvendige verktøyene til å avdekke denne kriminaliteten. Det er vanskelig å forstå.

Denne saken handler til syvende og sist om hvem vi ønsker å beskytte. For å beskytte barn mot de voksne kriminelle som forsøker å utnytte dem, må vi slå hardere ned på bakmennene og gi politiet de verktøyene som trengs for å stoppe kriminaliteten før den skjer. Når kriminelle nettverk forsøker å rekruttere barn, er det samfunnets ansvar å stille seg mellom barnet og bakmannen.

Finn Krokeide (FrP) [15:35:03]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg på nytt, men etter innlegget fra representanten Gruer har jeg lyst til å ta opp det som blir sagt om at dette er et lovforslag som departementet måtte lage over bordet. Det som skjedde, er jo at justiskomiteen var nødt til å presisere overfor departementet hva som egentlig var bestillingen i anmodningsvedtaket fra februar 2025. Det er sånn det blir når regjeringen ikke leverer på det Stortinget har anmodet. Da må Stortinget gjøre de nødvendige justeringer her. Man kan være enig om at det ikke er ideelt, men det er nå engang det man da må gjøre. Eller mener Arbeiderpartiet at regjeringen skal ha en mulighet til å styre Stortinget gjennom hvordan de tolker anmodningsvedtak, og hva de da leverer deretter?

Julie E. Stuestøl (MDG) [15:36:16]: Jeg har sittet og lyttet til debatten og oppsummerer at jeg tror vi er nokså enige om det som er målet og effekten man ønsker å ha ut av den lovendringen regjeringen har lagt fram. Det handler om å forhindre en utvikling der kyniske kriminelle nettverk utnytter mindreårige til vold og alvorlig kriminalitet. Det haster å gjøre noe med dette.

Det som imidlertid har blitt det viktigste diskusjonsspørsmålet i debatten, handler om hvor grundig Stortinget mener en lovendring skal utredes før den kan vedtas. Jeg er overrasket over hvor mye som vedtas i denne sal uten grundig utredning. Jeg har faktisk en kopp på kontoret mitt, som jeg har tatt med fra mitt tidligere arbeidsliv, hvor det står at jeg elsker utredningsinstruksen. Det kommer fra langt inne i hjertet, det jeg nå sier.

Jeg skulle ønske at flere av sakene som justiskomiteen behandler, hadde vært grundigere utredet. Jeg skulle ønske det var gitt mer plass til de prinsipielle spørsmålene som angår lovendringene vi vedtar, også det som kommer fra regjeringen. Jeg vet at dette haster, men jeg vet også at vi for rettssikkerhetens og strafferettens skyld bør gi oss tid til å tenke helhetlig før vi endrer den mest inngripende loven vi har, straffeloven, og sikre at det gjøres gode juridiske vurderinger, nettopp av respekt for det helt prinsipielle.

MDG er altså en del av det mindretallet som ikke står bak flertallsinnstillingen om tilrådingens A, som omhandler § 200, om å inkludere rekruttering. Å være effektiv er ikke bare å være veldig rask – det er også å sikre ønsket effekt. Jeg ber dermed, i likhet med statsråden og Arbeiderpartiets representanter som argumenterte for dette, om at partiene som står bak flertallsforslaget, tenker seg om en ekstra gang og vurderer å endre dette til et anmodningsforslag. Jeg tror statsråden og regjeringen har fått tydelig med seg at det er ønske om at dette gjøres så raskt som mulig.

June Trengereid Gruer (A) [15:38:46]: Representanten Stuestøl kom meg litt i forkjøpet, og jeg kan egentlig slutte meg til mye av det hun har sagt. Jeg opplever likevel at jeg må få svare på kommentarene til to av representantene fra Fremskrittspartiet, for det første til representanten Bjørnerud. Det er ikke slik at vi venter til barnet står med pistol i hånden. Forsøk og medvirkning til involvering er også straffbart, så det er ikke riktig.

Når det gjelder det representanten Krokeide sier om hva som er ideelt, spør jeg tilbake: Hva er forsvarlig? Skal forsvarlighet gå på bekostning av rettssikkerheten? Det blir jo rart hvis det skal være slik at så lenge noen representanter på Stortinget ikke tolker anmodningsvedtaket som går til regjeringen, akkurat slik de gjør, kan man bare legge fram noe og tvinge departementet til å gå på bekostning av rettssikkerheten. Jeg synes iallfall det er spesielt.

Mari Holm Lønseth (H) [15:39:51]: Jeg synes Stuestøl holdt et godt innlegg. Jeg deler mange av poengene hun har. Det som er utfordrende med denne saken, er at dette er en oppfølging av nettopp et anmodningsvedtak, som allerede har blitt fattet av Stortinget – ikke bare av et flertall i Stortinget bestående av Høyre og Fremskrittspartiet som det blir nevnt her, men også av Arbeiderpartiet. Det blir litt vanskelig å oppfylle Stortingets funksjon som lovgiver hvis det er sånn at anmodningsforslag som nettopp handler om dette, ikke blir fulgt opp av regjeringen, at vi bare skal fremme nok et anmodningsforslag om at regjeringen er nødt til å gjøre dette en gang til. Da er det vanskelig også å tro at det nødvendigvis blir gjennomført.

Når man mener det er nødvendig å sette inn andre grep enn det regjeringen har stilt opp med, mener jeg det også handler om å ta ansvar. La oss gjøre dette på en god og skikkelig måte.

Det er grunn til å nevne av Arbeiderpartiet også stod bak anmodningsforslaget, som også handlet om at man skulle ramme inn dette på en annen måte. Jeg er glad for at vi får et flertall som tar tak her i dag, men jeg skulle ønske at det også var en grundig høring som lå til grunn for det, at dette hadde vært utredet på en god måte. Det mener jeg regjeringen har hatt gode muligheter til å gjøre, men har valgt å ikke gjøre.

Finn Krokeide (FrP) [15:41:25]: Jeg vil komme med noen korte merknader til det siste innlegget fra representanten Gruer.

Det er ikke sånn at det er noen stortingsrepresentanter som har tolket dette sånn, det er stortingsflertallet. Det er faktisk regjeringens ansvar lojalt å følge opp Stortingets vedtak, herunder anmodningsvedtak. Jeg er helt enig med forrige taler, Lønseth, om at det har regjeringen hatt godt av muligheter til å gjøre i denne saken, men det har ikke blitt gjort.