Bengt Fasteraune (Sp) [12:58:36] (ordfører for sak nr. 5): Kommunal- og forvaltningskomiteen behandler forslag til stortingsvedtak om endring av fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke, og kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler forslag til endringer i valgloven.

Regjeringen foreslår i proposisjonen å endre fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke. De tre kommunene som utgjør Hadeland, tilhørte tidligere Oppland fylke, men i dag tilhører kommunene Lunner og Jevnaker Akershus fylke. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i denne saken, og jeg går ut ifra at partiene etter hvert vil beskrive hva deres holdninger til saken er.

Senterpartiet støtter ikke forslaget om endret fylkestilhørighet for Gran kommune fra Innlandet til Akershus og har fremmet et løst forslag om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med ny sak knyttet til fylkestilhørigheten for Gran kommune med oppdatert og reelt faktagrunnlag.

Gran kommune har høyere vekst og skatteinntekter enn resten av kommunene i Innlandet i dag. Et fylkesbytte for Gran kommune vil forsterke den regionale ubalansen mellom Innlandet og Akershus med tanke på antallet innbyggere og arbeidsplasser. Innlandet fylke har lavere befolkningsvekst enn Akershus, og en flytting av Gran kommune vil forsterke dette ytterligere. Innlandet fylkesting vedtok å gå imot fylkesbytte, og fylkesutvalget gjentok dette enstemmig i mars 2025. Hadelands-regionen kan være en region med tilknytning til to fylkeskommuner. Det har den vært før, og er fortsatt. Gran vil bli en utkantkommune i Akershus, fra å være en mer sentral kommune i Innlandet. Dette mener vi at verken proposisjonen eller partiene som i dag sørger for flertall for fylkesbytte – dersom det blir slik – har tatt skikkelig stilling til. Vi må se på disse konsekvensene og ikke bare vise til vedtak i kommunestyret.

Det ble fattet et vedtak i kommunestyret i Gran den 21. april 2022 om at det skulle gjennomføres en folkeavstemning, som ikke er fulgt opp. Dette har også Statsforvalteren påpekt, og Statsforvalteren mener at kommunevalget i 2023 ikke kan brukes som en støtte til fylkesbytte. Det burde blitt gjennomført en folkeavstemning, med tydelig avklarte konsekvenser og et grundig faktagrunnlag, før en eventuell søknad om fylkesbytte. Det var det som ble vedtatt i kommunestyret i Gran.

I 2022 sendte det daværende kommunestyret i Gran en meningsundersøkelse til alle over 16 år med mobil om hvorvidt de ønsket å holde seg i Innlandet fylke eller å flytte over til Akershus. Det ble et flertall for Innlandet, med 51 pst. mot 42 pst. At tallene 49 pst. og 45 pst. – tallene fra et ekstrautvalg – er tallene som benyttes i proposisjonen som vi skal forholde oss til når vi tar vår beslutning, er spesielt. Det opplyses ikke at undersøkelsen hadde to utvalg. Kun tallene utenom ekstrautvalget er kvalitetssikret av Sentio. Det illustrerer på en måte at saken ikke er tilstrekkelig og forsvarlig utredet.

Hadelands-regionen har i lang tid hatt interkommunalt samarbeid på tvers av fylkesgrenser, tilbake til før endringen av fylkesgrensen, da alle Hadelands-kommunene tilhørte Oppland fylke. Dette var en naturlig konsekvens av den geografiske plasseringen som tyngdepunktet sør i Oppland fylke, både med grense mot Akershus fylke og Buskerud fylke. Plasseringen for regionen vil forbli den samme, og det er dermed grunn til å anta at dette ville være tilfellet for Hadelands-regionen og Gran også framover uavhengig av om Gran kommune overføres til Akershus fylke. Framstillingen i proposisjonen er ubalansert, og det er viktig med en bredere gjennomgang og framstilling av at dette er en region som på grunn av sin geografiske plassering har lange tradisjoner for og historikk med interkommunalt samarbeid på tvers av fylkesgrenser. I 2022, da de sendte ut undersøkelsene, var altså spørsmålene: Hvor viktig er det for deg at Lunner, Jevnaker og Gran er i samme fylke? Slik situasjonen er nå, er et nytt Akershus fylke det alternativet som gir mulighet til å samle Hadelands-kommunene. Det siste er: Hvilket fylke ønsker du at Gran kommune skal tilhøre i framtiden? Spørsmålsstillingen er rett og slett tendensiøs.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Sverre Myrli (A) [13:03:52] (ordfører for sak nr. 6): Det vi nå har til behandling, dreier seg ikke om tekniske forhold i gjennomføringen av en innbyggerundersøkelse. Det dreier seg heller ikke om valgordningen og valgsystemet i Norge. Dette dreier seg om at Stortinget har delt en definert, sammensveiset og velfungerende region, Hadeland, i to forskjellige fylker.

Hadeland har antakeligvis administrativt vært samlet siden Halvdan Svartes tid. Nå gikk det riktignok ikke så bra med Halvdan Svarte, han gikk gjennom isen på Randsfjorden og druknet, og så kan det jo krangles om – som det er blitt gjort i mange hundre år – hvor han egentlig er gravlagt, men det får bli en annen debatt.

Etter fylkesendringene fra 2020 med opprettelsen av Viken, og så oppdelingen av Viken igjen fra 2024, har Stortinget altså plassert to av tre hadelandskommuner, Lunner og Jevnaker, i Akershus, og den tredje av kommunene, Gran, i Innlandet. Dette skaper problemer i hverdagen for innbyggerne når det gjelder videregående skole, kollektivtransport og andre forhold. Derfor bør Stortinget nå rette opp i dette. Hadeland må samles i ett fylke, og derfor bør Gran overføres til Akershus.

Jeg var i Gran i kommunevalgkampen i 2023, og mitt klare inntrykk var at dette var den store saken i valgkampen, med plakater, bannere og løpesedler fra partiene – noen for fylkesbytte og noen imot fylkesbytte. De partiene som gikk inn for fylkesbytte, fra Innlandet til Akershus, gikk fram ved kommunevalget, og det er et klart flertall i kommunestyret i Gran som har vedtatt å gå inn for det.

Med virkning fra stortingsvalget i 1953 fikk vi ny valgordning ved stortingsvalg, der fylkene ble valgdistrikter. Da var det 20 fylker og valgdistrikter ved stortingsvalg. Etter at Bergen gikk inn i Hordaland, hadde vi 19 fylker og valgdistrikter, og slik var det altså i mange tiår. Så kom endringene i fylkesstrukturen fra 2020, først til 11 fylker og så til 15 fylker fra 2024, men fortsatt med 19 valgdistrikter ved stortingsvalg, for det er regulert i Grunnloven. Da må vi ha mekanismer og regler for hvordan valgdistriktene ved stortingsvalg inndeles når grensene ikke lenger er sammenfallende med fylkesgrensene.

Dette vurderte valglovutvalget, dette vurderte regjeringen i framlegg til ny valglov, og dette vurderte Stortinget da ny valglov ble debattert og vedtatt i 2023, altså for bare tre år siden. Det var full enighet om at det ikke bør være kommuner med ulik fylkestilhørighet i samme valgdistrikt ved stortingsvalg, og inndelingen av valgdistrikter ved stortingsvalg ble da tatt inn i valgloven. Derfor er forslaget fra Rødt så merkelig, for så vidt jeg skjønner, vil Rødt nå stemme for at Gran skal overføres fra Innlandet fylke til Akershus fylke, men de vil ikke stemme for at Gran skal overføres fra Oppland til Akershus valgdistrikt ved stortingsvalg. Senterpartiet og Fremskrittspartiet er iallfall mer konsistente: De stemmer imot både fylkesbytte og overføring av Gran fra Oppland til Akershus valgdistrikt.

Jeg vil oppfordre både Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, dersom det nå blir flertall for å overføre Gran fra Innlandet fylke til Akershus fylke, til å stemme for å endre valgdistrikt ved stortingsvalg. Hvis vi ikke skulle ha gjort det slik, skulle altså innbyggerne i Gran ved fylkestingsvalget neste år stemme i Akershus, men ved stortingsvalget i 2029 skulle de i så fall da stemme i Oppland valgkrets. Det går jo rett og slett ikke an. Da skal altså Akershus fylkeskommune – og fylkeskommunene har jo viktige roller i valggjennomføringen i Norge – ved stortingsvalget håndtere valggjennomføringen i Akershus og i Gran, som da tilhører Oppland valgkrets.

Nei, nå må vi rydde opp. Nå må vi samle de tre hadelandskommunene i samme fylke, og som en følge av det må vi også endre valgkretsene ved stortingsvalg. Innbyggerne i Gran – ja, innbyggerne på hele Hadeland, og jeg ser de tre ordførerne er til stede på galleriet i dag – fortjener det. Gran vil være Gran uansett, og Gran vil være like grønt, like frodig og like vakkert uansett.

Finn Krokeide (FrP) [13:08:58]: Prosessen med søknad om fylkesbytte for Gran kommune og proposisjonen Stortinget nå behandler om endret fylkestilhørighet for Gran kommune, er beheftet med flere feil og svakheter. Summen av prosessuelle svakheter, faktafeil og mangelfulle opplysninger i denne proposisjonen medfører at det ikke er forsvarlig å treffe en avgjørelse på bakgrunn av dette beslutningsgrunnlaget.

For det første er det blitt påvist at innbyggerhøringen som ble gjennomført i Gran kommune i 2022, ble utformet av daværende politisk ledelse i Gran, som hadde et klart ønske om at denne kommunen skulle bytte fylke, videre at det ikke kan sies med sikkerhet at det regjeringen i proposisjonen omtaler som innbyggere i Gran, faktisk var innbyggere i Gran kommune. Både Gran kommune og Sentio, som utførte undersøkelsen, er klare på at tallene ikke er representative for innbyggerne i Gran sitt syn på spørsmålet om fylkestilhørighet. På skriftlig spørsmål har kommunal- og distriktsministeren gitt det oppsiktsvekkende svaret at dette ikke var problematisk, da representativitet ikke var en faktor for denne innbyggerundersøkelsen – hva nå enn statsråden måtte mene med det. Statsråden har altså unnveket å svare direkte på om man kan garantere at respondentene faktisk var innbyggere i Gran.

Det er vanskelig å se at kommunal- og distriktsministerens kommunikasjon til Stortinget i denne proposisjonen og ikke minst på konkrete skriftlige og muntlige spørsmål fra Stortinget er i henhold til statsrådens opplysningsplikt i Grunnloven § 82, men det er en tematikk Stortinget får forfølge på dertil egnet måte. Det vi i hvert fall kan slå fast, er at det eneste anvendelige tallgrunnlaget for måling av folkeviljen i Gran viste et signifikant og absolutt flertall for å bli i Innlandet. Den folkelige motstanden mot dette fylkesbyttet som vi har sett i Gran kommune, er illustrerende for hvorfor dette blitt håndtert på denne måten. Det har vært et grep for å forsøke å maskere den folkelige motstanden i det som ville bli Stortingets beslutningsgrunnlag i saken.

Regjeringen har altså i proposisjonen gitt misvisende opplysninger om Gran kommunes interkommunale samarbeid med kommuner som ligger nord for Gran kommune. Sagt på en annen måte: deres tilknytning til kommuner beliggende i Innlandet fylkeskommune. Dette er igjen blitt supplert med misvisende opplysninger om at Gran kommune er den eneste kommunen i Innlandet som er orientert sørover med stor utpendling til Oslo-området. Med disse grepene har regjeringen søkt å skape et bilde av Gran kommune som en ensom enklave på sørspissen av Innlandet som ikke har noen orientering mot kommunene nord for seg, og som nå står mutters alene etter at de to andre hadelandskommunene bestemte seg for å søke lykken i Akershus. Det er direkte feil.

En annen vesentlig svakhet ved dette beslutningsgrunnlaget i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, er den manglende utredningen av hvilke konsekvenser dette kan få for Raufoss-industrien og dermed for Nammos virksomhet på Raufoss. Dette illustreres ved at industriklyngen på Raufoss har gitt et høringsinnspill i saken som påpeker nettopp dette. Vi vet ikke hva som vil skje med eierskapet og dermed samarbeidet med Hapro, der Innlandet fylkeskommune i dag er en stor eier. De vet heller ikke hva som vil skje med det godt etablerte samarbeidet de har med Hadeland videregående skole, som er av stor betydning for rekruttering til arbeidsplasser som er viktige for både vår egen og våre alliertes sikkerhet. Dette er overhodet ikke omtalt eller kartlagt i det beslutningsgrunnlaget regjeringen har framlagt for Stortinget.

Dette har vært en så hastverkspreget og lite sannhetssøkende prosess – med et klart definert mål for øye allerede fra oppstart – at det ikke utgjør et forsvarlig beslutningsgrunnlag for en så viktig beslutning som å flytte denne kommunen fra Innlandet til Akershus. Slik Fremskrittspartiet ser det, er det åpenbart at utredningsinstruksen ikke har vært fulgt i denne saken, da med en særlig henvisning til instruksens § 2-2.

Videre vil vi påpeke at regjeringen benytter seg av tallgrunnlag som det er umulig å si om er i tråd med inndelingsloven § 10 første ledd. Vi vet rett og slett ikke om den personkretsen loven angir, altså innbyggerne i kommunen, er de som faktisk har blitt hørt i dette ekstrautvalget – sannsynligvis ikke. Dette er veldig langt unna et forsvarlig beslutningsgrunnlag i en så prinsipielt viktig sak som endring av fylkesgrensene og ikke minst landets valgkretser.

På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet derfor ikke stemme for noen av de forslagene regjeringen fremmer i denne proposisjonen, men vi vil stemme for det løse forslaget fra Senterpartiet.

Mudassar Kapur (H) [13:13:28]: For Høyre er respekten for lokaldemokratiet et viktig prinsipp. Ved lokalvalget i 2023 avklarte samtlige partier hva de gikk til valg på – enten støtte til eller motstand mot et fylkesbytte. Velgerne valgte inn det flertallet som ønsker bytte. Det er det vi i dette landet kaller lokaldemokrati. Det er det vi i dette landet kaller demokratiske prosesser. Den demokratiske prosessen har med andre ord også funnet sted gjennom velgernes avstemming ved valg. Velgere som går til urnene, er ikke et utvalg plukket ut av et byrå, dette er demokratiet i praksis. Jeg vil bare minne enkelte talere om at vi fortsatt har en institusjon i Norge som heter valg.

Det er opp til det enkelte kommunestyre å bestemme hvordan en innbyggerhøring skal gjennomføres, og om den skal gjennomføres. Uansett er en slik innbyggerhøring rådgivende. Jeg vil derfor minne representantene i denne salen som har kjempet med nebb og klør for å komme inn på Stortinget for å ta litt ansvar, om at det er Stortinget som fatter beslutninger om å endre fylkestilhørighet for en kommune. Jeg har ikke registrert fra hverken Senterpartiet, FrP eller andre noen forslag i Stortinget i denne sakens behandling som ønsker å omgjøre loven på det punktet, så man mener at ansvaret ligger hos stortingsrepresentantene, men det er kanskje ikke behagelig å ta det fra sak til sak.

Statsforvalteren har tilrådd at søknaden imøtekommes. Det foreligger heller ingen tungtveiende nasjonale hensyn som taler imot. For Høyre legger vi avgjørende vekt på den lokale demokratiske viljen, uttrykt gjennom kommunestyret, til et demokratisk valgt kommunestyre, Statsforvalterens uavhengige faglige anbefaling og hensynet til at Hadelands-regionen bør fungere samlet innenfor et fylke.

Kommunene i Hadelands-regionen har flere samarbeid, og innbyggerne har tilknytning til denne regionen som en helhet. For oss i Høyre er det at folk bor i en naturlig bo- og arbeidsregion, viktig, og vi støtter Gran kommunes ønske om å formalisere dette samarbeidet og rette opp en administrativ inndeling som oppleves kunstig og uhensiktsmessig.

Dette vil bidra til bedre tjenester til innbyggerne innenfor en naturlig bo- og arbeidsregion. Jeg savner innbyggerperspektivet på tjenestesiden fra dem som har tatt ordet så langt i denne saken for å tale imot proposisjonens innhold. Derfor vil jeg fra denne talerstolen også være tydelig på at Høyre har en ganske klar forventning om at lokalpolitikerne etter at fylkesbyttet har funnet sted, også tar initiativ til en kommunesammenslåing i Hadelands-regionen, sånn at vi reelt legger til rette for at folk bor i en kommune som representerer en naturlig bo- og arbeidsregion.

Jeg vil minne om at for Høyre er egentlig fylkeskommunen underordnet i dette tilfellet når det gjelder inndeling. Vi mener at fylkeskommunen bør legges ned. Vi mener i motsetning til FrP at man ikke engang skulle brukt flere hundre millioner kroner på å splitte opp Viken og lage tre nye fylkeskommuner når man heller burde jobbe for å få færrest mulig fylkeskommuner eller legge dem ned. Derfor synes jeg også det var synd at Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte imot Høyres forslag nylig om å starte arbeidet med å legge ned fylkeskommunen. Hadde man ikke hatt fylkeskommunen, trenger man heller ikke disse debattene om grenser, men det får være en annen diskusjon.

Jeg vil bare avslutningsvis igjen minne om at det er Stortinget som skal fatte disse beslutningene. Representantene bør – også i de tilfellene hvor et flertall mener at man er imot å flytte Gran til Akershus, uansett hvilke undersøkelser man se på – kunne gå inn i en sak og allikevel komme fram til at det som er best for regionen, sett under ett, er å gjennomføre et fylkesbytte. Høyre mener at det sett fra et innbyggerperspektiv er det riktige å gjøre å respektere kommunestyrets ønske. Vi støtter dermed proposisjonens innhold og de foreslåtte lovendringene.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [13:18:50]: Disse sakene viser hvordan tilsynelatende tekniske spørsmål om grenser og inndeling i realiteten handler om noe som er langt større: om demokrati, om representasjon og om tillit til politiske beslutninger.

Spørsmålet om hvorvidt Gran kommune skal skifte fylkestilhørighet, og hvilket valgdistrikt kommunen skal høre til, angår i aller høyeste grad hverdagen til folk på Hadeland. Det angår samarbeidet mellom kommuner som allerede henger tett sammen, og det angår hvordan innbyggernes stemme skal bli representert nasjonalt.

I denne saken er også håpet lysegrønt. SV støtter flertallets forslag om at Gran kommune blir en del både av Akershus fylke og av Akershus valgdistrikt. For oss er det et ryddig og prinsipielt standpunkt. Valgdistrikt bør ikke krysse fylkesgrensene. Dette har Stortinget tidligere lagt til grunn, bl.a. da Jevnaker enstemmig ble overført både til Akershus fylke og Akershus valgdistrikt. Når Gran nå ønsker en fylkestilhørighet til Akershus, må jo også innbyggerne der få samme demokratiske innflytelse som andre kommuner i Akershus over hvem som skal representere dem på Stortinget.

For Gran har det over lang tid også vært viktig å samle Hadeland i ett fylke, sammen med Lunner og Jevnaker. Jeg tror kanskje at det å være i samme region noen ganger er viktigere for kommunene i Hadelands-regionen enn hvilket fylke de egentlig hører til. Denne saken er det som gir dem muligheten til å være én felles bo- og arbeidsmarkedsregion i samme fylke. En samlet Hadelands-region gir bedre forutsetninger for samarbeid, regional utvikling og helhetlige løsninger, og det tilsier også at de skal ha et felles stortingsvalgdistrikt.

Jeg må også få si, som en som nylig kommer fra Innlandet fylkeskommune og har vært fylkespolitiker fram til oktober i fjor, at det ikke er med lett hjerte jeg står her. Samtidig ser jeg at det er viktig for Gran og for Hadeland.

Det er også reist bekymring for hvordan endringen i valgdistrikt kan påvirke mandatfordelingen fram mot stortingsvalget i 2029, og det er riktig at slike endringer kan ha konsekvenser. Samtidig – og selv om dette egentlig ikke er en del av saken til kommunalkomiteen, men heller en del av saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen – har jeg lyst til å være tydelig på at vi må holde fast ved fakta. De nye beregningene basert på befolkningstall per 1. januar 2026 viser at Nordland vil tape ett mandat uavhengig av om Gran overføres til Akershus eller ikke.

Dette understreker først og fremst at mandatfordelingen påvirkes av befolkningsutvikling og sentralisering, og siden 2005 har Akershus og Oslo fått flere mandater, mens fylker som Nordland, Troms, Finnmark, Hedmark og mitt eget valgdistrikt Oppland har mistet mandater. Det er en utvikling som vi i SV er dypt opptatt av. Derfor mener vi også at tiden er moden for en helhetlig gjennomgang av valglovgivningen, der både demokratiske prinsipper og hensynet til nasjonal representativitet må vurderes sterkere. På den bakgrunn vil SV støtte forslag nr. 1 i innstillingen, og subsidiært også stemme for forslag nr. 2, i den saken som foreligger fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Saken om fylkestilhørighet handler også om prosess. Behandlingen av Gran kommunes søknad har vist hvor krevende det er å balansere lokalt selvstyre, regionale hensyn og statlig ansvar, og statsforvalteren har reist viktige spørsmål om innbyggernes medvirkning og om demokratisk legitimitet – og det er spørsmål som SV deler.

Når fylkesgrenser endres, må beslutningene være både formelt riktige og demokratisk godt forankret, og åpenhet om kriterier og reell involvering av innbyggerne er avgjørende for tilliten til både lokale og nasjonale myndigheter, og det har vi sett i debatten så langt. SV støtter likevel flertallets tilråding, ikke fordi prosessen har vært uten svakheter og feil, men fordi forutsigbarhet nå er viktigst for innbyggerne i Gran og for regionen som helhet.

Denne saken må gi læring for framtiden, for når kommuner ønsker å endre fylkestilhørighet, må staten sikre tydeligere prosedyrer og bedre rammer for medvirkning, slik at beslutningene også får bred legitimitet og ikke etterlater varig mistillit.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:24:12] (komiteens leder): Det er gode grunner til å si ja til at Gran kommune skal få skifte fylke, til Akershus. I Rødt er vi opptatt av lokalt selvstyre. Et bredt flertall i kommunestyret har søkt om å få skifte fylke. Det har ikke skjedd plutselig. Det har vært en bred debatt lokalt i flere år, og valgresultatet ga et klart flertall for det. Statsforvalteren har sagt ja og mener ulempene for Innlandet er akseptable. Akershus har også sagt ja. I Rødt har vi lyttet til våre lokale tillitsvalgte, både Rødt Oppland og Rødt Akershus – og viktigst: Rødt Gran har anbefalt oss å stemme ja. Det er det flere gode grunner til. For kollektivtransporten og de reisende i Gran vil det være bedre, for skoleelevene i Gran vil det være bedre, og for interkommunale samarbeid på Hadeland vil det være bedre.

Det finnes selvsagt motargumenter, men Rødt mener at fordelene er klart større enn ulempene. Rødt er for å samle Hadeland i samme fylke. Det er en felles region som har klare fordeler av å være sammen.

Samtidig stemmer Rødt i dag imot å endre valgdistriktene for stortingsvalg. Vi vil at Gran skal bli værende i Oppland valgdistrikt. Det er det også gode grunner til. Stortinget har valgt å løsrive valgdistriktene fra fylkene. Vi har 15 fylker, men 19 valgdistrikter. Disse er skrevet inn i loven, men verken Stortinget eller regjeringen har drøftet hvordan eventuelle fylkesbytter og kommunesammenslåinger over fylkesgrenser best bør håndteres. I dag tas det i stedet nærmest for gitt at hvis man stemmer for fylkesbytte, skal man også stemme for endring av valgdistriktene. Sånn er det ikke nødvendigvis, for det er to ulike spørsmål og to ulike lover.

Rødt er kritisk til en utvikling over tid hvor stadig flere stortingsmandater samles på det sentrale Østlandet. Flere mandater betyr mer makt, samtidig som geografisk store områder av landet blir dårligere representert. Over tid vil ikke dette være holdbart. I denne saken er det satt på spissen. Hvis Gran bytter fylke, risikerer Nordland å miste et stortingsmandat. Det opplever nok mange lokalt – med rette – som urimelig. Valgordningen vår er kjernen i demokratiet. Endringer i den er altfor viktige til bare å løses fra sak til sak. Regjeringen forventer at vi vil få flere kommunesammenslåinger i årene framover, så denne typen saker vil antakeligvis komme på Stortingets bord flere ganger.

Jeg kan skjønne noen av argumentene mot å si nei til at Gran skal bytte valgkrets, og at det kanskje på sikt ville være unaturlig i lengden. Samtidig er dette en god mulighet til en overordnet gjennomgang av valgordningen, med hensyn til ulempene som vi ser at dette antakeligvis vil få for representasjonen fra Nordland – som jo egentlig ikke har så veldig mye sammenheng med den praktiske virkeligheten for folk som bor i Gran kommune.

Derfor trenger vi å vurdere prinsipielt og overordnet hvordan slike saker best kan håndteres. Det er det Rødt har foreslått at vi gjør, og vi tenker at fram til da ønsker vi at valgordningen ikke endres.

Med dette fremmer jeg forslaget Rødt har alene i sak nr. 6.

Marius Langballe Dalin (MDG) [13:27:42]: Veljarane har gjennom val satt inn eit politisk fleirtal som er for fylkesbyte. Det var godt kjent før valet, og det er då naturleg å følgje det lokaldemokratiske votumet som ligg til grunn. Hadeland MDG støttar fylkeslaga. Innlandet MDG og Akershus MDG støttar forslaget til regjeringa om å endre fylkestilhøyringa for Gran kommune frå Innlandet til Akershus. Dette er eit ønske vi i stortingsgruppa ønskjer å følgje opp.

Forslaget til regjeringa er i tråd med vedtaka i både Gran kommunestyre og Akershus fylkesting. I lokalvalet i 2023 gjekk MDG lokalt klart og tydeleg inn for fylkesbyte og har sidan hatt ein tydeleg bodskap: Gran kommune høyrer naturleg heime i Akershus saman med dei andre kommunane på Hadeland, både geografisk, funksjonelt og regionalpolitisk.

Vi meiner at eit fylkesbyte vil styrkje moglegheitene til regionen for heilskapleg utvikling, betre samferdselsløysingar på tvers i regionen og meir samanhengande tenester for innbyggjarane. Det vil også gje Hadeland ei tydelegare stemme i eit fylke vi samarbeider tett med i praksis. Hadeland var tidlegare ein samla region i Oppland fylke, men blei splitta mellom Viken og Innlandet ved fylkesreforma, som fekk verknad frå 2020. Vi har sidan hatt ei fylkesgrense midt i regionen og har opplevd korleis dette kan hemme.

Konklusjonen vår er at Hadeland som region er best tent med å vere samla i same fylke, og som representanten Kapur seier: Det er Stortingets ansvar å ta avgjerder om fylkesbyte. Vi i MDG vel å følgje det fleirtalet i Gran har avgjort.

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:29:55]: Saken vi behandler i dag, gjelder forslag om å endre fylkestilhørigheten for Gran kommune fra Innlandet til Akershus. Gran kommune ønsker å bli en del av samme fylke som nabokommunene Lunner og Jevnaker. Dette vil samle hadelandsregionen i ett fylke, slik situasjonen var fram til etableringen av Viken. Fram til 2018 var både Gran, Jevnaker og Lunner kommuner i Oppland fylke. Regjeringen foreslår å innvilge søknaden fra Gran kommune i tråd med kommunens ønske.

Gran kommune sendte søknad om fylkesbytte til Statsforvalteren i Innlandet 24. juni 2024, sammen med en egen utredning. Konsekvensene for samarbeidet i hadelandsregionen og tjenestetilbudet til innbyggerne på lang sikt er blant argumentene for et fylkesbytte til Akershus.

Som del av kommunens utredning ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse. Syv av ti respondenter mener det er «viktig» eller «litt viktig» at hadelandskommunene tilhører samme fylke. Undersøkelsen viser samtidig at et flertall av innbyggerne ønsker at Gran forblir i Innlandet. Gran kommune vedtok likevel å søke om fylkesbytte.

Et vektig argument mot fylkesbytte er at det kan forsterke den regionale ubalansen mellom Akershus og Innlandet. Statsforvalteren i Innlandet tilrådde under tvil et fylkesbytte. Etter en samlet vurdering mente statsforvalteren at ulempene ved et fylkesbytte ikke var tilstrekkelig tungtveiende til å veie opp for kommunens klare ønske og fordelene et fylkesbytte vil ha for kommunen og deres innbyggere.

Saken har også skapt mye engasjement, og det er forståelig fordi fylkestilhørighet har betydning for folk. Saker som gjelder å flytte en hel kommune fra et fylke til et annet, reiser mange problemstillinger, og det vil være argumenter både for og imot et fylkesbytte. Denne saken er ikke noe unntak, og det er flere ulike hensyn som må veies opp mot hverandre.

I vurderingen av saken har departementet bl.a. lagt vekt på kommunestyrets ønsker og vedtak, fylkeskommunenes syn, hvilke konsekvenser et eventuelt fylkesbytte kan få for tjenestetilbudet til innbyggerne i den aktuelle kommunen og i de berørte fylkeskommunene samt virkninger for den regionale balansen.

Når det gjelder de synspunktene som er kommet til uttrykk, har nabokommunene Jevnaker og Lunner gitt uttrykk for at de ønsker at hadelandskommunene samles i ett fylke. Akershus fylkeskommune er positiv til et fylkesbytte, mens Innlandet fylkeskommune stiller seg negativ til at Gran kommune endrer fylkestilknytning.

Departementet har ikke lagt avgjørende vekt på innbyggerundersøkelsen i denne saken, men funnet andre momenter mer tungtveiende – herunder kommunestyrets klare ønske, statsforvalterens vurdering samt det å legge til rette for bedre og mer effektive tjenester og en bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling når hadelandskommunene samles i samme fylke.

I 2023 vedtok Stortinget en endring i inndelingsloven som innebærer at saker om flytting av en eller flere kommuner fra et fylke til et annet skal legges fram for Stortinget for avgjørelse. Begrunnelsen for denne endringen er at slike grensejusteringer også får betydning for valgdistriktene til Stortinget.

Fylkeskommunene har viktige oppgaver i gjennomføringen og godkjenningen av stortingsvalg. Dersom ansvaret for et valgdistrikt skulle vært delt mellom flere fylkeskommuner, ville det kunne gi en uklar ansvarsfordeling, en mer komplisert ansvarsfordeling og økt risiko for feil.

Som en konsekvens av regjeringens forslag om at Gran kommune skal tilhøre Akershus fylke, foreslås det derfor samtidig en endring i valgloven slik at Gran kommune blir flyttet fra Oppland valgdistrikt til Akershus valgdistrikt.

Regjeringen foreslår derfor at Gran kommune blir en del av Akershus fylke og valgdistrikt. Jeg er glad for at flertallet i både kommunal- og forvaltningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen er enig i regjeringens forslag. Dersom Stortinget deler denne vurderingen, bør det fattes vedtak i tråd med regjeringens forslag.

Solveig Vestenfor (A) [13:50:20]: Det er spesielt å koma seint inn i ein debatt, men eg må likevel seia det eg hadde tenkt å seia: Arbeidarpartiet støttar søknaden frå Gran kommunestyre om å verta overført til Akershus fylkeskommune. Det gjer me trass i at både fordeling av skatteinntekter og folketalsutjamning er gode argument for at Gran framleis kunne ha vore i Innlandet, for me vil med positiv støtte til denne søknaden gjera Akershus fylkeskommune endå større. Me veit òg at det finst mykje godt samarbeid mellom Gran og naboane i nord, ikkje minst innanfor sjukehus- og næringssamarbeid. Likevel landar altså Arbeidarpartiet på å støtta søknaden frå kommunen.

Kommunane i Noreg er veldig ulike. Alle dei 357 kommunane våre har interkommunale samarbeid, og i mellomstore og mindre kommunar er desse samarbeida viktige og ofte avgjerande for at kommunane kan levera på generalistkommuneprinsippet: å sørgja for gode, forsvarlege og likeverdige tenester for både unge og vaksne.

Om Hadeland på sikt vil greia ut kommunesamanslåing, skal dei få lov til å avgjera sjølve i lokaldemokratiet sitt. Slik er det.

Når det gjeld generalistkommunesamarbeidet: I det samarbeidet som er på Hadeland, har det vore slik at Lunner, Jevnaker og Gran har eit utstrekt interkommunalt samarbeid, og kanskje viktigast i denne samanhengen: interkommunalt samarbeid spesielt retta mot dei tenestene der fylkeskommunen har direkte eller indirekte ansvar, som innanfor vidaregåande opplæring, næringsutvikling og landbruksforvalting, tannhelse, kultursatsing og samferdsel, men i tillegg òg innanfor barnevern, flyktningtenester, Nav, renovasjonstenester og energi.

Kommunar med så tette band og samarbeid, gjennom interkommunale politiske råd og samarbeidsavtalar, bør, så langt det er råd, vera i same fylke. Hadelandskommunane kunne jo vore i Innlandet, eller i Buskerud for den del, men etter oppløysinga av Viken fekk både Lunner og Jevnaker tilhald i nye Akershus. Erfaringane frå desse siste åra med å vera i ulike fylke har vist seg å vera krevjande. Difor står me her.

Stortinget sin jobb er m.a. å sørgja for at kommunane vert rusta og organiserte på ein måte som gjer at dei kan utføra oppdraget sitt: å sørgja for gode tenester for innbyggjarane sine. Vår jobb er å letta arbeidskvardagen deira så langt me kan, og dette er eit viktig vedtak for å fjerna stein i skoen eller snubletrådar i vegen. «Hadafylki» har definitivt historisk sus over seg og eksisterte lenge før fylkeskommunar og kommunar fann si form. Lat no Hadeland få samlast att i eitt fylke, slik både ordførarane i Gran, Jevnaker og Lunner på vegner av kommunestyra ber om.

Lars Rem (FrP) [13:53:49]: Jeg vil starte med å opplyse, hvis det er noen misforståelser om det: Ved forrige valg gikk Fremskrittspartiet kraftig fram i Gran.

Jeg vil uttrykke bekymring for både prosessen og beslutningsgrunnlaget i saken om Gran kommunes fylkesskifte og forslag om å flytte kommunen til Akershus valgdistrikt. Undersøkelsen som saken bygger på, er ikke godt nok kvalitetssikret. Hvis ikke alle svarene kan dokumenteres å komme fra ekte innbyggere i Gran, er resultatet upålitelig. Stortinget bør ikke ta et så viktig valg uten sikre data.

Lokale løfter om kommunestyrevedtak må ikke erstatte en ryddig og åpen prosess, der innbyggerne får korrekt og fullstendig informasjon før et fylkesbytte avgjøres. Et fylkesbytte får reelle økonomiske konsekvenser for Innlandet fylkeskommune. Disse effektene må kartlegges og gjøres tilgjengelige for vurdering før vedtaket, som f.eks. for Hapro og ferja over Randsfjorden, Elrond.

Flytting av Gran kan også påvirke mandatfordelingen ved stortingsvalg, f.eks. økt representasjon for Akershus og redusert for Nordland. Konsekvensene for en nasjonal representasjon må begrunnes og legges fram.

Jeg ber Stortinget avvise beslutningen til det eventuelt foreligger en uavhengig kvalitetssikring av innbyggerundersøkelsen, en konsekvensanalyse av økonomi og tjenestetilbud for berørte fylkeskommuner og en beregning av effekter på mandatinndelinger ved stortingsvalg. I tillegg bør regjeringen utrede prinsipper for hvordan fylkesbytte kan håndteres i valgloven framover.

Dersom kommunene i økende grad kan skifte fylke for kortsiktige fordeler, undergraves fylkeskommunens plan- og tjenestefunksjon. Forslaget om å avvikle fylkeskommunene, som Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått, gjør det ekstra viktig å ha klare nasjonale regler som hindrer uheldige insentiver.

Sverre Myrli (A) [13:56:53]: Fremskrittspartiet svinger seg til de store høyder og prater om både opplysningsplikt, utredningsinstruks og jeg vet ikke hva. Jeg synes vi skal være forsiktig med å framsette slike påstander. Det er greit å være politisk uenig, men la oss holde oss til det. Det er en politisk uenighet.

Jeg kan imidlertid fortelle både Krokeide og Rem litt om den såkalte kommunereformen fra 2017 – jeg satt på Stortinget da også – og om hvordan den ble gjennomført, og hva slags prosesser det var da, med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering. Jeg var innbygger i Skedsmo kommune. Det var folkeavstemning om sammenslåing av Skedsmo, Fet og Sørum. Det var et stort flertall i folkeavstemningen, men Høyre og Fremskrittspartiet slo sammen til Lillestrøm kommune.

Jeg var innbygger i Akershus, som ble slått sammen til mastodonten Viken – av Fremskrittspartiet og Høyre og mot folkeviljen. Og dette var helt lovlig fattede vedtak. Men Fremskrittspartiet skal ikke komme her og prate om prosess når vi vet litt om hvordan historien har vært.

I 2022, etter at Høyre og Fremskrittspartiet hadde laget Viken, var det flertall i Stortinget for å splitte opp igjen Viken. Da foreslo Fremskrittspartiet at Jevnaker skulle tilhøre Buskerud fylke. Jeg står her med forslaget: Hole skulle til Akershus fylke, og Jevnaker skulle tilhøre Buskerud fylke. Det var forslaget fra Fremskrittspartiet den gang, og nå prater de om prosess. Jeg vet ikke hva slags prosess det var da. Hvis Fremskrittspartiet hadde fått det som de ville, hadde Lunner tilhørt Akershus, Jevnaker hadde tilhørt Buskerud, og Gran hadde tilhørt Innlandet i dag.

Til Senterpartiet og Bengt Fasteraune: Det var for øvrig Senterpartiet, som hadde kommunalministeren den gangen, som la fram proposisjonen som var til behandling i 2022. Der foreslo Senterpartiet, ved kommunalministeren, at Jevnaker og Lunner skulle ligge i Akershus fylke. Hvorfor foreslo Senterpartiet det hvis det er så fryktelig at Hadeland skal tilhøre Akershus?

Til representanten Stenvaag fra Rødt, som hevdet at Stortinget ikke har tatt stilling til fylkesinndeling og valgdistrikter ved stortingsvalg, må jeg si noe: Jo, det har Stortinget tatt stilling til. Det tok Stortinget stilling til da vi behandlet valgloven i 2023. Det var behandlet grundig av valglovutvalget, og det var grundig behandlet i proposisjonen som lå til grunn. Det var uheldig med kommuner med ulik fylkestilhørighet i samme valgdistrikt, og en skal ikke ha det. Vi kan ha det omvendt, altså flere valgdistrikter i samme fylke, men det bør ikke være kommuner med ulik fylkestilhørighet i samme valgdistrikt ved stortingsvalg.

Bjørn Larsen (FrP) [14:00:13]: La meg starte med det som skiller Fremskrittspartiet fra flertallet i denne saken: Vi stoler på innbyggerne. Der andre er komfortable med å fatte store strukturelle vedtak over hodet på innbyggerne, mener vi at når man skal gjøre så grunnleggende endringer som å flytte en kommune til et nytt fylke, da skal folk få si sin mening. Det er ikke bare sunn fornuft – det er også god, forankret FrP-politikk. Vi mener at bindende folkeavstemninger skal brukes i saker av stor betydning for innbyggerne. Og ja, det gjelder også når utfallet kan gå imot det vi selv mener.

Hva er realiteten i denne saken? Gran kommune vedtok selv at det skulle gjennomføres en folkeavstemning. Likevel ble den aldri gjennomført.

Fremskrittspartiet er ikke bestandig så glade i Statsforvalteren, primært når det handler om innsigelser, men denne gangen har Statsforvalteren rett og er krystallklar: Et kommunevalg kan ikke brukes som erstatning for en folkeavstemning. Innbyggerne stemmer ikke på kun én sak. Dette er et kraftig signal, men likevel velger flertallet å se bort fra det.

La oss være ærlige: Dette er en sak hvor man bevisst har unngått å spørre folk direkte, fordi man ikke var trygg på svaret – eller var det kanskje akkurat det man var i denne saken? For hva viser tallene? Den eneste undersøkelsen vi har, viser at innbyggerne er delt. Og når man bruker kvalitetssikrede data, er det faktisk et flertall for å bli i Innlandet.

Samtidig sier departementet selv at det ikke finnes et klart og tydelig ønske fra innbyggerne. Likevel velger Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne å presse saken gjennom.

Dette handler ikke bare om Gran. Dette handler også om et prinsipielt spørsmål: Hva slags demokrati skal vi ha – et demokrati hvor innbyggerne blir spurt direkte, og der beslutninger forankres tydelig, eller et demokrati som forvitrer og hvor et flertall tolker uklare undersøkelser og erstatter folkets stemme med politiske vurderinger?

Fremskrittspartiet mener dette er feil vei å gå. Når det ikke er gjennomført folkeavstemning, når det ikke er et klart flertall, og når Statsforvalteren advarer mot å bruke valg som erstatning, burde Stortinget stoppe opp.

Vi mener dette er en sak som mangler legitimitet, ikke fordi resultatet nødvendigvis er galt, men fordi prosessen er det – og det er farlig. Hvis vi begynner å flytte grenser uten tydelig folkelig forankring, svekker vi tilliten til hele systemet. Derfor sier Fremskrittspartiet klart: Spør folk først og gjør vedtak etterpå – ikke omvendt.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:03:10]: I denne saken dukker det opp spørsmålsstillinger om hvorvidt Stortinget skal fatte beslutning om Gran skal være i Akershus eller i Innlandet. Det dette dreier seg om, er hvordan vi på Stortinget blir opplyst om hvordan vedtakene er fattet. Det er jo det vi etterspør. Så er det representanter som går tilbake i tid og sier: Jammen Senterpartiet var jo for det eller for det. Det er i prinsippet ikke det det dreier seg om. Det dreier seg om prosessen før vedtakene blir fattet i Stortinget, som forrige representant redegjorde for på en veldig god måte.

Når man leser valgprogrammet til Gran Arbeiderparti, står det faktisk følgende der:

«I løpet av perioden vil vi se på hva vi har vunnet og hva vi har tapt med nåværende regional tilhørighet. Vi tenker her både på samarbeidet med de andre Hadelandskommunene og nåværende fylkestilhørighet.»

Man hadde altså ikke tatt stilling til det i sitt eget valgprogram. Så er jeg veldig klar over at man i valgkampen var tydelig på hva man mente, men poenget er likevel at når man ikke gjennomfører vedtaket om at det skal være en folkeavstemning, som det forrige kommunestyret gjorde, når man ikke er tydelig i det man deler ut til velgerne, og som man skal gå til valg på, altså valgkampprogrammet, og når man bevisst gjennomfører en innbyggerundersøkelse som tenderer til at folk skal svare Akershus, men likevel får en tilbakemelding om at det ikke er tilfellet, og bare fortsetter, og når ingenting av det som jeg nå opplyser om, tilflyter oss på Stortinget gjennom ordinære kanaler – vi må finne ut av dette selv – må det være lov å stille spørsmål om prosess.

Jeg har også vært ordfører og jobbet for en sammenslåing av to kommuner. Vi gjennomførte en folkeavstemning, og da var faktisk svaret ja. Men det viktigste vi gjorde, var å sørge for at alle skulle vite hva de svarte ja på. Når vi opplever at det tilflyter informasjon fortløpende fram mot den dagen vi skal ha debatt, men ikke finner det i proposisjonsteksten, må det være lov å si stopp, vent, se på dette på nytt. Jeg mener det burde vært gjennomført en folkeavstemning, men jeg er klar over at Stortinget ikke kan pålegge en kommune å gjøre det.

Solveig Vestenfor (A) [14:06:27]: Innbyggjarundersøkingar er rådgjevande for kommunestyret. Det er litt viktig å få presisert her. Kommunestyret, i motsetnad til alle som uttalar seg i ei slik undersøking, har eit overordna ansvar for å sikra best mogleg drift og utvikling for eigen kommune, tenkja overordna og tenkja langsiktig – kva er best for Gran på sikt?

Eg registrerer at det har kome eit laust forslag frå Senterpartiet og FrP om å senda saka tilbake til regjeringa fordi dei viser til eit manglande reelt faktagrunnlag og mangelfulle opplysningar. Me veit her i Stortinget kva slags type samarbeid hadelandskommunane har. Me veit at Jevnaker, Lunner og Gran ynskjer dette for å lette det regionale samarbeidet, og det er det reelle grunnlaget me har, og det me bør forhalda oss til i dag. Lokaldemokratiet har sagt sitt. Det er både rett og rimeleg at me landar denne saka i dag, og eg er glad for at det er eit fleirtal her som faktisk vil gjera vedtak i dag.

Finn Krokeide (FrP) [14:08:17]: I dag begår flertallet i denne sal en urett mot innbyggerne i Gran kommune. Stortingsflertallet tvangsflytter kommunen deres fra Innlandet fylke til Akershus fylke. Det gjør de til tross for et klart og tydelig ønske blant granasokningene om å forbli i Innlandet, og til tross for alt som har kommet fram om den måten Arbeiderpartiet på forskjellige forvaltningsnivåer har manipulert faktum på i denne saken.

Derfor vil jeg henvende meg direkte til innbyggerne i Gran kommune: Jeg ga dere et klart løfte i fjor om at jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å hindre at Arbeiderpartiet tvangsflyttet kommunen deres til Akershus – et løfte om at dere skulle bli hørt i spørsmålet om hvilket fylke kommunen deres skulle tilhøre framover. Det skulle ikke avgjøres over hodene på dere på et bakrom på Youngstorget. Kjære granasokninger, jeg gjorde så godt jeg kunne. Med et godt samarbeid med Gran FrP og Gran bygdeliste fikk vi avdekket mye. Vi avdekket at prosessen i Gran rundt innbyggerhøringen i 2022 og den etterfølgende prosessen med søknad om fylkesbytte ble manipulert av Gran Arbeiderparti ved daværende ordfører. I forlengelsen av det fikk vi også brakt på det rene at kommunal- og distriktsministeren har feilinformert Stortinget i denne saken i den hensikt å presentere et faktum som best mulig samsvarer med det vedtaket Arbeiderpartiet vil at Stortinget skal fatte, nemlig å overføre Gran kommune til Akershus.

Det å påvise at den lokale prosessen ble manipulert for å maskere hvor stor motstanden mot et fylkesbytte var blant kommunens innbyggere, og at regjeringen videreførte denne manipulasjonen av faktum og med det brøt opplysningsplikten overfor Stortinget, at helheten ved dette også gjør det tindrende klart at utredningsinstruksen ikke er fulgt i denne saken, og at regjeringen i proposisjonen benytter seg av tall som det er umulig å si om er i henhold til bestemmelsene for innbyggerhøring og inndelingsloven – det skulle da være nok til å få stanset denne tvangsflyttingen av kommunen deres. Men kjære granasokninger, det holdt ikke.

Det holdt ikke fordi partiet Høyre ville det annerledes. Høyre var så begeistret over resultatet av den avgjørelsen som Arbeiderpartiet hadde tatt på bakrommet på Youngstorget, at da fikk prinsipper være prinsipper. Denne prosessen var de villige til å sette sitt godkjentstempel på. De viser delvis til lokalvalget i 2023. Jeg nøyer meg med å påpeke at i saksutredningen forkastet Statsforvalteren i Innlandet dette som innbyggerhøring i spørsmålet om fylkestilhørighet. Det er et parti som i hvert fall i eget selvbilde er opptatt av gjennomtenkte beslutninger som bygger på grundige utredninger. Men det at den demokratiske prosessen er manipulert, at utredningsinstruksen ikke er fulgt, og at statsråden har feilinformert Stortinget, lever Høyre godt med, så lenge de får flytte Gran kommune til Akershus, i strid med folkeviljen.

Kjære granasokninger, jeg gjorde så godt jeg kunne. Det holdt ikke, og det er trist. Når stortingsflertallet nå tvangsflytter dere til Akershus, skal dere vite at motstanden deres er blitt sett og hørt. Det er klart og tydelig at det ikke er dere som har snudd ryggen til Oppland og Innlandet. Det er Arbeiderpartiet og Høyre som har snudd ryggen til dere, til Oppland og til Innlandet.

Sverre Myrli (A) [14:11:24]: Det kan ikke bli stående når Krokeide hevder at kommunalministeren har feilinformert Stortinget. Nå så jeg at han forlot stortingssalen. Jeg vet ikke om han da kanskje ikke tør høre på mer av debatten, for sånt som dette bør vi holde oss for gode til, å argumentere på denne måten i Stortinget. For øvrig tror jeg ikke det er behov for å kommentere teoriene til Krokeide videre. De får han ha akkurat så mye som han vil.

Jeg synes det var gledelig å høre at min gode venn Bengt Fasteraune hadde lest programmet til Gran Arbeiderparti. Jeg vil anbefale Fasteraune å fortsette å lese partiprogrammene til Arbeiderpartiets lokallag. Der er det mye bra å lese.

Til slutt i debatten vil jeg si litt mer om endringene i valgloven og de prinsippene som ligger til grunn, og som Stortinget slo fast i 2023. Det var altså enighet om at det ikke skulle være kommuner med ulik fylkestilhørighet i samme valgdistrikt ved stortingsvalg, for å unngå feil og misforståelser ved stortingsvalg. Det er fordi fylkeskommunene har en veldig viktig rolle der. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, må vi jo ha det omvendt, altså at flere valgdistrikter ligger i samme fylke. Det er situasjonen i Innlandet, i Vestland, i Agder og i Trøndelag, og det lar seg håndtere. Vi kan gjerne diskutere om det bør være sånn. Det enkleste da ville jo være at vi hadde gått over til å ha 15 valgdistrikter ved stortingsvalg, men da må Grunnloven endres, og så langt har det ikke vært to tredels flertall for å gjøre den endringen.

Dette har egentlig ingenting med dagens debatt å gjøre. Vi hadde en lang runde om dette fram til den nye valgloven ble vedtatt i 2023. Nå er jo systemet at de 150 distriktsmandatene beregnes valgdistriktene imellom ved hvert stortingsvalg. Tidligere var det annen hvert valg, men nå skjer det ved hvert valg. Det er antall innbyggere og antall kvadratkilometer i valgdistriktet som avgjør hvor mange representanter hvert valgdistrikt har. Vi bør ikke politisere det. Vi har vært enige i Norge om at vi skal ha det systemet. Det er andre land som politiserer og tegner valgdistrikter for at en skal ha fordeler av det. Sånn bør vi ikke tenke i Norge.

For bare å ta et annet eksempel helt til slutt: Rindal kommune var en kommune i Møre og Romsdal og ligger nå i Trøndelag. Det ville jo være helt vanvittig hvis Rindal, som nå er en trøndelagskommune, fortsatt skulle tilhørt Møre og Romsdal valgdistrikt ved stortingsvalg og ikke Sør-Trøndelag valgdistrikt. Selvsagt kan vi ikke dele inn valgdistriktene sånn.

Isak Veierud Busch (A) [14:14:47]: Jeg må si at jeg synes det er litt spesielt å sitte i salen og høre på både svært drøye påstander og andre ting. Her framsettes det påstander om at Arbeiderpartiets folkevalgte på ulike nivåer driver med manipulering og løgner, at statsråden bryter utredningsplikten, og det ene verre enn det andre. Det kan ikke stå uimotsagt.

Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet snakker varmt og lenge om viktigheten av å lytte til innbyggere, folkeavstemninger osv. – viktige og grundige prosesser, som man kaller det. Det står i grell kontrast til hva Fremskrittspartiet gjorde selv i forbindelse med kommunereformen. En rekke kommuner – seks i tallet, om jeg ikke tar helt feil – ble flyttet til et annet fylke. Hvorfor spurte man ikke innbyggerne om det? Bindal kommune i Nordland skulle tvangsinnlegges i Trøndelag. Hvorfor var det riktig? Jeg stiller spørsmål om liv og lære i Fremskrittspartiets argumentasjon i denne saken og om hva man faktisk har gjort når man har sittet i regjering tidligere.

Mudassar Kapur (H) [14:16:15]: Jeg har som medrepresentant forståelse for den emosjonelle delen av Krokeides tale fra talerstolen. Jeg tror det kanskje gikk litt vel fort for representanten, og det ble kanskje sagt ting som først og fremst var en demonstrasjon av hvilken forvirring som hersker i representantens eget hode, om hvordan prosessene på Stortinget er, og hvordan loven er. Men det er innenfor på en sånn dag. Jeg skjønner også på representantens innlegg, som var direkte adressert til innbyggerne, at man kanskje var mer opptatt av hvordan dette ser ut utad, enn hva som er sakens kjerne. Jeg blir ikke overrasket om vi etter hvert vil se en video av representanten som sikkert vedkommende vil legge ut på Facebook, hvor man viser til at man holdt det innlegget og tok et oppgjør, men det vi holder på med i salen, er å forholde oss til saken.

Når det gjelder å framsette påstander om at Høyre har sittet på et kontor på Youngstorget, eller noe i nærheten av det: Høyre forholder seg til saker som legges fram her i Stortinget, og behandler dem. Jeg har også redegjort ganske tydelig i mitt første innlegg for hva som har vært av avgjørende betydning for Høyre når vi har gjort det vi representanter er satt til å gjøre, nemlig å ta beslutninger til det beste for innbyggerne. Det er det Høyre har gjort. Jeg skjønner at dersom representanten Krokeide har lovet mer til sine innbyggere enn han kan holde, er det helt riktig av ham å komme opp på Stortingets talerstol og beklage det overfor innbyggerne. Innbyggerne til Krokeide må også få med seg at representanten heller ikke har fremmet et forslag her i Stortinget som gjør at Stortinget ikke lenger skal fatte disse beslutningene, ikke framsatt noen lovendringsforslag som gjør at man skal la det være opp til en folkeavstemning hvordan fylkesgrenser eller kommunegrenser skal være. En gang i tiden var jo representantens parti også med på å tvangssammenslå kommuner, og da var sikkert verken innbyggerne eller kommunestyrene enig, men det handlet da om å ta et ansvar.

Jeg vil bare si det til dem som har deltatt i debatten så langt, at for Høyres del er det innbyggerperspektivet som er viktig. Det avgjørende for oss er at vi er satt til å gjøre en vurdering basert på kommunestyrets ønske, og følger det fordi det handler om at innbyggerne får bedre tjenester. De som bor i en naturlig bo- og arbeidsregion vil få mer ut av tjenestene som kommunene skal levere, og kommunene vil også kunne levere de bedre dersom de tilhører én og samme region og ett og samme fylke. Vi er så opptatt av det at vi til og med mener at det er naturlig at en kommunesammenslåing bør være det neste skrittet. At man flytter en grense, er greit nok, men man må ta den helt ut. Det får være opp til de lokale folkevalgte.

Representanten Krokeide må gjerne framsette påstander av den typen, med karakteristikken forvirring som hersker i hans eget hode, men det tar ikke Høyre noen leksjon på.

Erlend Wiborg (FrP) [14:19:38]: Man kan fra denne talerstol og i denne sal høre mange innlegg. Noen vil jeg si er mer reflekterte enn andre, og noen utviser dessverre en arroganse overfor sine medrepresentanter som jeg ikke synes er verdig i denne sal. Det er helt legitimt å være uenig, men den tiraden representanten Kapur kom med nå, synes jeg representanten kunne holdt seg for god for. Det kommer tydelig frem gjennom innstillingen hva Fremskrittspartiets representanters syn er på denne saken. Vi stemmer mot dette forslaget fra regjeringen fordi vi er imot. Da er det ikke behov for å fremme noe eget forslag til det.

Jeg tror også debatten har vist hvor rotete denne saken er, og hvor dårlig håndtert den er fra flere, men det er det statsråden og regjeringen som har lagt den frem for Stortinget, som må bære hovedansvaret for. Det er alvorlig når flere representanter fra flere partier mener at saken ikke er godt nok belyst, og at fakta som legges frem, ikke er helt korrekt og gir det totale bildet av saken. Jeg mener det burde blitt møtt på en mer seriøs måte, heller enn med den arrogansen jeg føler man opplever i salen i dag, fra Høyre og Arbeiderpartiet.

Jeg hører også Høyre snakke om at det beste hadde vært å legge ned fylkeskommunen, og det er et standpunkt Fremskrittspartiet deler. Jeg synes det er veldig gledelig at Høyre har snudd og nå ser ut til å være for det, etter å ha stemt imot det forslaget gjentatte ganger de senere årene.

Hvis vi løfter blikket litt, er det flere som sier: La oss se dette fra et innbyggerperspektiv. Jeg tror det var representanten Kapur som sa det. Det er jeg helt enig i. Fremskrittspartiet ønsker å ta det fra et innbyggerperspektiv. Vi ønsker derfor å lytte til innbyggerne og la dem kunne avgjøre denne saken gjennom en folkeavstemning.

Representanten Vestenfor snakket om at forskjellen på politikere og innbyggere er at vi politikere evner og må tenke langsiktig, overordnet og med de gode perspektivene. Både jeg og Fremskrittspartiet har tiltro til at innbyggerne i Gran vet hva som er best for dem. Det er ikke sånn at representanter i denne sal eller i kommunestyret vet bedre enn innbyggerne. La oss ikke være redde for innbyggerne, men lytte til dem.

Til sist: Det er også mulig å samarbeide på tvers av fylkesgrensene. Min egen hjemkommune Moss samarbeider med Vestby kommune om brann, avløp, vann, areal og feiing, uten at det skaper store problemer.

Finn Krokeide (FrP) [14:22:50]: Jeg vil kort adressere innlegget til representanten Kapur. Det var såpass arrogant at det faller på sin egen urimelighet. Det er vel kanskje dette man mener med høyrearroganse. Han framholder at man må forholde seg til saken. Derfor har jeg lyst til å utfordre representanten Kapur på følgende: Hvordan forholder Høyre seg til at Statsforvalteren i Innlandet i sin utredning har forkastet lokalvalget i 2023 som en innbyggerhøring i denne saken, og at Høyre nå bruker det som kjernen i sin argumentasjon for at dette har en folkelig legitimitet og forankring i Gran kommune?

Mudassar Kapur (H) [14:23:45]: Det er på grensen til sjarmerende å se at representantene fra et parti som står her og karakteriserer Høyre så drøyt som man gjorde i et innlegg, synes det blir litt arrogant at Høyre svarer det ut. Jeg vil forsikre representantene fra samtlige partier om at dersom Høyre opplever den typen karakteristikker, kommer jeg alltid til å ta til motmæle. Det får være opp til representantene hvordan de takler det. Når man kommer med drøye angrep og den som blir angrepet forsvarer seg, er ikke det noe man bør se på som arrogant, men noe man bør forvente.

I motsetning til representanten Krokeide greier vårt parti å ta selvstendige beslutninger. Vi har ikke vist til at det er statsforvalterens analyse som er viktigst. Det er hva vi mener er viktig, basert på hva både kommunestyret har sagt, statsforvalteren har sagt, og hvordan vi ser hva som er best for innbyggerne i en helhetsvurdering.

Solveig Vestenfor (A) [14:25:00]: Når ein vert sitert uriktig, må det kommenterast frå denne talarstolen. Representanten Wiborg viser til at me ikkje har tillit til innbyggjarundersøkinga og stemmene til innbyggjarane. Det eg sa i stad, er at kommunestyret har eit overordna ansvar for å sikra best mogleg drift og utvikling for eigen kommune – overordna og i eit langsiktig perspektiv. Det ansvaret har ikkje innbyggjarane, og difor har dei moglegheit til å vurdera saker ut frå sin eigen situasjon på ein heilt annan måte enn det kommunestyret har.

Sverre Myrli (A) [14:26:02]: Vi er vel i grunnen ferdige med debatten, men det er Fremskrittspartiet som holder liv i den med sin svært ufine måte å debattere på, og det hjelper jo ikke at fraksjonsleder Wiborg går opp og prøver å redde stumpene. Er det noen som har kommet med drøye påstander, og som har kommet med drøye angrep i denne debatten, er det – utelukkende – de som har deltatt i debatten fra Fremskrittspartiet. Jeg gjentar det jeg har sagt tidligere: La oss nå diskutere dette saklig. Det er helt greit å være uenig, men å legge seg på en sånn linje når en debatterer som enkelte talere fra Fremskrittspartiet har gjort, bør vi holde oss for gode til.

La meg bare si at innbyggerne i Gran er hørt. Innbyggerne i Gran har stemt ved kommunevalget. De partiene som var for kommunesammenslåing, gikk fram ved kommunevalget. Det er ikke det største poenget hvem som går fram og tilbake, men det er i hvert fall et moment her. Men flertallet i kommunestyret – et klart flertall – har vedtatt å gå inn for at Gran overføres fra Innlandet til Akershus – flertallet i kommunestyret. Det er verken arroganse eller overkjøring eller mangel på demokrati eller noe som helst. Det er det som er demokrati. Kommunestyret, det folkevalgte organet i Gran kommune som innbyggere i Gran har stemt på, har vedtatt det. Det er demokrati, det er faktisk lokaldemokrati, og det hører vi på her i dag, og så er det jo Stortinget som til sjuende og sist, i henhold til inndelingsloven, skal bestemme dette.

Så dette har vært en ryddig prosess og en ordentlig prosess. Ja, det er politisk uenighet lokalt, det er uenighet mellom Innlandet fylkeskommune og Akershus fylkeskommune, og det er uenighet her i salen. Det er helt greit. Men det er en helt vanlig, ordinær sak, som forhåpentligvis får sin avslutning i Stortinget nå i dag, akkurat slik som det skal være.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:28:36]: Etter å ha hørt på den siste delen av debatten vil jeg si at det er ikke noen tvil om at Stortinget skal fatte en beslutning. Når vi har fremmet vårt forslag, er det fordi vi mener at en del av beslutningsgrunnlaget ikke var godt nok belyst. Det har ikke noe med om man er enig eller uenig å gjøre. Jeg mener at når et kommunestyre tar en beslutning om at det skal gjennomføres en folkeavstemning, må det i hvert fall være et minimum at det neste kommunestyret tar det opp som en sak i kommunestyret og sier at det gjør vi ikke.

Jeg er uenig med representanten Myrli når han sier at det har tross alt vært et valg imellom. Et kommunevalg dreier seg om mange saker. Det dreier seg om mye mer enn en fylkestilhørighet. Derfor er jeg opptatt av å lytte til folket, og jeg forstår jo at det er forskjellige meninger om det også. Noen sier at dette skal være rådgivende. Det sitter i min ryggmarg at når vi ber folk om noe, må vi lytte til det, og så må vi ta hensyn til det. Så kan man godt si at de som er kommunestyrerepresentanter, har et mye bedre grunnlag for å fatte beslutninger enn folket selv. Det er jeg uenig i. I sånne saker tror jeg folket har en veldig klar formening om hva de mener, og hva de gir uttrykk for.

Jeg opplever at man i denne saken, og det er derfor vi har fremmet forslaget, altså ikke har kommet med den bredden som vi i Senterpartiet hadde forventet. Jeg er enig med statsråden når han sier at jeg vektlegger det foran det, jeg vektlegger det foran det, for all del, men da må man legge fram hva som har vært grunnlaget for den vektleggingen man selv påpeker. Her har man en innbyggerundersøkelse, som faktisk er for at folk skal få si sin mening, og så vet ikke vi på Stortinget at den var delt i den ene biten og den andre biten, og da med forskjellige typer resultat. Så kan man i etterkant si at dette betyr ikke noe – om det hadde vært det ene eller det andre, hadde kommunestyret fattet sitt vedtak uansett. Ja, det er helt riktig. Kommunestyret fatter suverene vedtak. Men de fatter et vedtak om å sende en søknad til Stortinget, som skal fatte det endelige vedtaket. Om man sier at en region er avhengig av å være i samme fylket, kan man bare reise rundt i kongeriket Norge og se. Det er mange eksempler – vi har det også i Innlandet. Vi har noe som heter Fjellregionen. Isak Veierud Busch har vært ordfører i Fjellregionen, det fungerer jo utmerket, selv om det er to fylkesgrenser som han forholder seg til. Det er det vi prøver å belyse i denne debatten.