Margret Hagerup (H) [11:32:56]: Jeg er helt enig i at det må utredes nærmere, og at en trenger mer kunnskap, men det er klart at aborttilbudet ved Sex og samfunn har vært viktig for dette. Måten de har drevet tilbudet på, er jo unikt i norsk sammenheng med at en kan ta abort tidlig i svangerskapet. Mens praksis i sykehusene er tidlig ultralyd, kan en hos Sex og samfunn bruke selektering for å velge vekk dem som slipper ultralyd. Da kan abort gjennomføres allerede i uke 4–5. 30 pst. av dem som har tatt abort ved Sex og samfunn, har tatt dette før uke 6, og de har sluppet å vente på den ultralyden. Dette er lovende kunnskap.

I regjeringens egen strategi for seksuell helse, som en viser til, står det at en skal kunne tilby abort utenfor sykehusene, og det er jo et politisk valg. Så spørsmålet er: Vil statsråden åpne opp for at abort skal kunne tilbys i primærhelsetjenesten?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:47]: Som jeg sa i svaret, har jo regjeringen, med Stortingets samtykke, åpnet for at det kan skje, men det må være faglig forsvarlig, og det må være basert på faglige vurderinger og faglige retningslinjer. Dette er store og viktige og prinsipielle spørsmål. Det handler om mange ulike viktige hensyn, som abortloven og aborttilbudet skal balansere, og vi kan aldri kompromisse med verken pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet eller kvalitet i tjenestene.

Så vi gjør dette på den skikkelige måten, og det er å be Helsedirektoratet, som er vårt fremste fagmiljø, om å vurdere dette. Vi har stilt dem spørsmålet: Hva skal til for å eventuelt få dette på plass? Den rapporten har vi mottatt. Den er sendt på høring. Nå vil vi lytte til de innspillene som kommer, og så vil det jo være et spørsmål senere hvordan dette eventuelt skal følges opp, og på hvilken måte det skal følges opp.

Margret Hagerup (H) [11:34:47]: For sårbare kvinner er det viktig med et tilbud som er nært og lett tilgjengelig. For flere kvinner som trenger abort, kan reisetiden bli veldig lang, og det blir en ytterligere belastning hvis alle kvinner skal måtte ta ultralyd før de får tatt en abort.

Det er viktig kunnskapsarbeid som foregår på dette området. Jeg forstår at statsråden ikke har lyst til å svare på om det er et politisk ønske å åpne for dette, for til syvende og sist er jo dette en politisk beslutning der en må ta med seg den kunnskapen en har. Så jeg vil bare avslutte med å spørre: Er det virkelig tilfellet at man ikke får et ja eller nei på om det er politisk vilje til at primærhelsetjenesten skal sikre et aborttilbud, for det vil i så fall påvirke tilbudet til ganske mange kvinner i dette landet i et langsiktig perspektiv. Så dette er et ja/nei-spørsmål på om en vil tillate dette i primærhelsetjenesten.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:38]: I den abortloven som regjeringen la fram, og som Stortinget sluttet seg til, ble det jo åpnet for at abort kan skje utenfor spesialisthelsetjenesten, at det ikke skulle være et ufravikelig krav. Vi har fulgt opp dette, bl.a. med det oppdraget som er gitt til Helsedirektoratet, og nå får vi da også avvente tilbakemeldingene derfra og vurdere hvordan dette eventuelt kan gjennomføres.

Jeg må bare minne om at både selve proposisjonen om endringen i abortloven og strategien for seksuell helse er regjeringens politikk – ellers hadde jo ikke regjeringen fremmet dette forslaget. Det å høre at Høyre nå også har blitt enig i dette og ønsker at vi skal se på løsninger for å ivareta disse behovene, er positivt, men vi kommer ikke til å forhaste oss. Vi skal gjøre det grundig og skikkelig og ordentlig. Jeg mener f.eks. at noen av de spørsmålene representanten tar opp, om ting skal skje med og uten ultralyd, og hvilke kliniske og medisinske vurderinger som skal gjøres, er medisinskfaglige spørsmål, ikke politiske spørsmål. Da må vi også legge til grunn det fagmyndighetene vurderer.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:40:30]: Statsråden sa tidligere i dag i en replikkveksling her at det som har opprørt ham mest, eller provosert av ham mest, etter at han ble helseminister, er møter med norske kvinner som står i månedsvis, kanskje til og med årevis og venter på behandling og hjelp for sine plager – men hjelpen for disse plagene finnes jo. Den er tilgjengelig, og det er kort ventetid, men den står ubrukt, og statsråden er ikke villig til å ta den i bruk.

Statsråden gjentar her igjen at vi skal ta i bruk privat kapasitet, og vi skal benytte oss av tilgjengelig kapasitet, men det inntrykket representerer ikke den virkeligheten som aktørene selv beskriver. De avtalene og den utlysningen som ligger ute, er korte i tidsperiode. Det er lavt pasientvolum, og nå viser kalenderen allerede april. Langsiktige avtaler, som statsråden også nevner i sitt svar, er jo ikke inngått. Da spør jeg igjen: Kan statsråden redegjøre for hvilket omfang han egentlig faktisk ønsker? Hvis en ikke har en plan på omfang, høres ikke dette ut som en langsiktig avtale, men mer som ad hoc-politikk.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:35]: Med fare for at jeg har misforstått, virker det som at det en skal måles på, er hvor mye privat kapasitet en kjøper. Jeg håper vi kan være enige om at det vi bør måles på, er hvor mye vi klarer å kutte ventetidene. Det er jo resultatet som teller, og så er det mange gode tiltak på veien dit, men jeg kommer fortsatt til å være opptatt av at vi skal gjøre de mest effektive og rasjonelle tiltakene.

Mesteparten av denne jobben må skje i de offentlige sykehusene. Det er de som skal behandle alle akutt syke og alle alvorlige tilfeller, ha døgnkontinuerlig beredskap og tilbud over hele landet, utdanne morgendagens framtidige helsepersonell og stå for forskning og utvikling. At private kan være med i dette samspillet, er jeg positiv til.

Representanten nevnte kvinnehelse. La meg da ta et gladeksempel fra et sykehus som jeg vet at representanten er veldig glad i, nemlig Kalnes. Der var jeg på kvinnedagen. Der opererte de altså damer med framfall av livmor. Ventetidene for den behandlingen har nå gått markant ned, med mange, mange måneder. Sånt må vi ha mer av i våre sykehus framover.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:42:40]: Statsråden nevner her et ypperlig eksempel på et tiltak fra Kalnes, men vi kan ikke drive sykehuspolitikk med stuntpolitikk. Det er bra at Kalnes tok grep, og jeg berømmer dem for det, men vi må også ha avtaler og ha en plan på dette over tid. Jeg deler jo absolutt målet – det skal selvfølgelig være lavere ventetid for pasienten, og vi skal måle på det resultatet – men mitt inntrykk av er at det er motsatt for statsråden. Jeg mener at privat kapasitet er et virkemiddel for nettopp å få ventetidene ned, mens statsråden har det på motsatt måte. For Fremskrittspartiet er det underordnet hvem som leverer helsetjenesten, så lenge det skjer til riktig tid, til riktig pris og offentlig finansiert.

Helseforetakene bruker pasientene mer som sine ordrereserver framfor å sikre norske pasienter behandling til riktig tid. Da spør jeg igjen statsråden: Er det sånn at statsråden faktisk ikke har en plan for at det skal gjennomføres og inngås langsiktige avtaler med private aktører?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:49]: Som jeg har sagt mange ganger i dag, er planen veldig klar, og vi følger den planen. Den planen er godt forankret med partene i arbeidslivet. Vi jobber sammen med felles mål, felles retning og felles engasjement for å få dette til. Tallenes tale er helt klar. Jeg tror at uansett hvilken offisiell statistikk en måtte finne, viser dette i stort at utviklingen går i riktig retning. La oss da jobbe sammen for å fortsette den positive utviklingen framover.

Jeg er helt enig i at vi ikke kan basere kortere ventetider på at en skal gjøre bare kortsiktige tiltak, men jeg har også lyst til å berømme det helsepersonellet og de lederne vi har i de offentlige og private sykehusene, som av og til gjør en ekstrainnsats. Det trengs, for noen ganger blir køene litt for lange. At de da mobiliserer kreftene for å få ned disse tallene, slik at man igjen kan komme over til mer ordinær drift, synes jeg vi skal berømme og være takknemlige for at helsepersonell stiller opp med.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:48:46]: Jeg takker statsråden for svaret. Vi har veldig mye til felles her når det gjelder oppfatningen av situasjonen. Det er veldig traumatiserende for pårørende og for de ansatte når man opplever at liv går tapt fordi det kommer en fremmed inn på sykehjemmet og utøver vold mot en beboer med døden til følge. De pårørende har jo en forventning om at når moren eller faren deres er på et sykehjem, skal de være trygge, de skal bli skjermet for potensielle drapspersoner – at disse ikke skal ha tilgang til foreldrene deres. Den tilliten har fått en alvorlig knekk når man har sett eksempelet med det fatale utfallet i høst. Jeg klarte ikke å høre noe i svaret fra statsråden om han mener at dagens regelverk er tilstrekkelig. Hvem er det som har ansvaret når det svikter på denne måten? Er det staten, er det kommunen, eller er det den enkelte institusjon som har ansvaret?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:48]: Jeg mener det er vanskelig på nåværende tidspunkt å svare klart ja eller nei på om regelverket er godt nok, for i stort går jo dette bra. Som sagt: De hensynene som skal balanseres, er jeg ganske sikker på at våre forgjengere har vært opptatt av å ivareta på en god måte. Så vi må være litt forsiktig med – og det gjør heller ikke representanten her – å knytte veldig alvorlige og fatale enkelthendelser opp mot at det nødvendigvis er feil i regelverket eller feil i måten regelverket håndheves på. Jeg er kjent med at det fra i hvert fall en statsforvalter har vært sendt ut veiledning om regelverket for individuelle besøksbegrensninger i sykehjem til noen kommuner. Det kan jo tenkes at det her er riktig å informere bedre om dette regelverket og klargjøre de rettighetene og pliktene som er. Hvorvidt det bør gjøres, er noe vi kan ta stilling til framover.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:50:53]: Statsråden er absolutt inne på noe også i dette svaret. Ja, tidligere har man regnet med at dette har gått bra. Heldigvis er dette noe som tilhører sjeldenhetene, men ett tilfelle der en beboer på et sykehjem blir drept, er ett for mye. Det skal ikke skje i Norge at man blir drept i sitt eget hjem når man bor på sykehjem.

Det er også et faktum at det i dag går veldig mange – for å si det rett ut – tikkende bomber rundt omkring på norske gater og torg. Noen av dem kan også finne på å forville seg inn på sykehjem og utsette eldre beboere der for alvorlig vold med døden til følge. Det betyr at vi også, i takt med samfunnsutviklingen, må se på om det regelverket vi har, er godt nok til å beskytte sårbare eldre på sykehjem og andre som bor på institusjon. Da er det naturlige oppfølgingsspørsmålet: Vil regjeringen vurdere å tydeliggjøre nasjonale minimumskrav til sikkerhet for eldre og pleietrengende på sykehjem og institusjoner, med nødvendig adgangskontroll?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:56]: Det kan det være grunner til å gjøre, men da mener jeg det er viktig at vi har et bedre kunnskapsgrunnlag enn det vi har i dag. Vi må huske at alle nye rettigheter, alle nye lover og pålegg, alle nye forskrifter, alle nye veiledere og alle nye manualer for hvordan fagfolk i førstelinjen skal utføre jobben sin, driver opp byråkratiet. Det driver opp en del av det mange fagfolk i førstelinjen nå rapporterer om: at det har blitt for mye administrasjon, for mye rapportering, for mange krav. De får ikke gjøre jobben sin på en god måte. Dette er også veldig kostnadsdrivende. Det er derfor jeg mener at hvis vi skal gå inn og endre regelverk, må vi i hvert fall ha en klar, tydelig og felles forståelse av at det er regelverket som er problemet. Det har jeg foreløpig ikke sett, men hvis representanten har kunnskap som kan underbygge det, mener jeg dette er noe vi bør kunne diskutere, og kanskje til og med også samarbeide om.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:56:58]: Det er ganske stor forskjell på den beskrivelsen som helseministeren gir av økonomien i helseforetakene, og det vi ser når vi kommer ut til de lokale helseforetakene. Det er ikke sånn at Helse Bergen kan satse på å bygge ut det som statsråden nå framholder med hensyn til Årstadhuset. Nei, de er nødt til å kutte. De er allerede nødt til å kutte innenfor de rammene de har. Når statsråden også har vært ute og varslet at her må vi stramme ytterligere inn, er Fremskrittspartiets bekymring at disse prosjektene, som er helt nødvendige, som også fører til at det blir nok kapasitet, blir dyttet ut.

Vil statsråden se på nytt på hvordan vi finansierer sykehusbygg, slik at det ikke ender opp med at den forrige sprekken i Helse Bergen, som var på over 600 mill. kr, fører til at det er de psykisk syke som må betale ved at man ikke får på plass de nødvendige prosjektene?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:05]: Det korte og greie svaret på det er ja. Vi har satt ned helsereformutvalget. Det gjorde vi før valget. De leverer sin rapport 1. november i år. De vil legge fram nye modeller og alternative modeller for hvordan vi både skal finansiere, som representanten spør om, og også styre og organisere helsetjenesten framover. Stortinget har også vedtatt, med Arbeiderpartiets stemmer, at vi skal utrede særskilt hvordan en kan skille drift og investeringer hvis det er hensiktsmessig.

Vi må huske på at dette er en sektor med over 150 000 ansatte. Tre millioner pasienter får behandling årlig. Det er et budsjett på 238 mrd. kr, og da er det veldig viktig at det er forutsigbarhet og langsiktighet i det vi gjør. Det å skru litt på sykehusfinansieringen her og der uten at det er en helhetlig plan for hvordan det skal gjennomføres, vil jeg advare mot. Derfor mener jeg det er viktig at sånne typer diskusjoner tas når helsereformutvalget har levert sin rapport.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:59:10]: Jeg må ærlig innrømme at vi har egentlig ikke mer tid til å kunne gripe inn i dette. Vi ser at helt nødvendige investeringer blir dyttet på. Vi ser at det blir flere og flere som ikke får behandling i helsevesenet vårt. Jeg vil også rette statsrådens oppmerksomhet mot at det har blitt dobbelt så mange som har blitt avvist til psykisk helsevern i Helse Bergen siden 2019. Det var 1 799 som ble avvist i 2019. Nå er tallet 3 676. Når vi ikke makter å se at det ikke er nok kapasitet, men tenker at man bare skal se videre på reformarbeid uten å komme med nødvendige bevilgninger til det som beviselig er et behov, da er det faktisk pasientene som ender opp med å betale for at vi ikke klarer å prioritere ressursene inn der vi trenger dem. Men jeg håper at statsråden vil sikre at Årstadhuset faktisk bygges ut, og håper vi kan få en tydelig … (Presidenten klubber.)

Statsråd Jan Christian Vestre [12:00:16]: Bare et par oppklaringer her. Representanten sa både at investeringer settes på hold, og at det er færre pasienter som får behandling. Begge deler er feil. Vi har aldri behandlet flere pasienter ved norske sykehus enn nå. Ventetidene går også nedover, og bare de siste fem årene er det investert for opppunder 120 mrd. kr i nye sykehusbygg, ny teknologi – nye løsninger. Det er en investeringsbølge i norsk helsetjeneste, så den bekrivelsen er ikke riktig.

Så legger jeg merke til at Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal gå enda raskere fram. Det er veldig enkelt å komme med en problembeskrivelse, men derfra til å beskrive en realistisk, gjennomførbar løsning som ikke bidrar til å skape større problemer, men som faktisk gjør ting bedre, det er en helt annen diskusjon. Jeg kan ikke skjønne hvordan det skal være mulig å jobbe dette raskere fram enn med det løpet regjeringen har lagt. Da får vi et resultat som forhåpentligvis kan stå seg i mange år framover, og som vi håper at et bredt flertall på Stortinget, kan slutte seg til.

Amalie Gunnufsen (H) [12:05:01]: De siste fem årene der Arbeiderpartiet har hatt helseministeren, men egentlig med andre statsråder også, ser man at det er blitt gjort ganske store endringer på tilskuddsregelverket. Det kan godt være at mye av det har en logisk begrunnelse, og at det går fint på lang sikt, men særlig som lokalpolitiker opplevde jeg at det var krevende når viktige organisasjoner som politiet var avhengig av, som spesialisthelsetjenesten var avhengig av, og som kommunene på Sørlandet var avhengig av, egentlig omtrent over natten måtte avvikle sine tilbud.

Så har jo kommunene selv, fordi de er så avhengig av disse tilbudene, gått inn med egne tilskudd. Dette gjelder Atrop, som særlig hjelper kvinner i en veldig, veldig sårbar situasjon. Amathea, som også skulle starte opp i Kristiansand, mistet også tilskuddet sitt over natten. Jeg lurer på om statsråden kan reflektere noe over prosessen for endringene i tilskuddsregelverket.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:06:07]: Jeg mener det er et grunnleggende viktig prinsipp at når fellesskapets midler og skattebetalernes penger skal gå til ulike gode tiltak, må det skje med åpenhet. Det må være transparens, og det bør være konkurranse mellom aktørene. Det er bakgrunnen for at regjeringen har lagt om en rekke av tilskuddsordningene. Der en tidligere hadde flere navngitte tilskuddsmottakere, er det nå brede tilskuddsordninger som alle som har tiltak og tilbud innenfor formålet med ordningen, kan søke på.

Jeg mener det er bra, for det gjør også at aktører som tidligere ikke nådde opp, men som kanskje hadde et enda bedre tilbud enn dem som fikk penger, nå kan konkurrere om de samme midlene. Sånn må det være for å ivareta tilliten og legitimiteten til dette systemet.

Så er vi som sagt i gang med å se på om vi kan forbedre dette ytterligere, om vi kan gjøre det enda bedre og mer treffsikkert og forutsigbart, og det inviterer vi til samarbeid om.

Amalie Gunnufsen (H) [12:07:12]: Den invitasjonen svarer jeg gjerne ja takk på. Det er viktig for meg å si at dette handler litt om hvordan man gjør det. Det gikk veldig raskt, og særlig mennesker i en sårbar situasjon var avhengig av mange av tilbudene som plutselig mistet tilskudd. Jeg tror også det oppleves ganske uverdig å ha drevet et tilbud i 16 år og være en viktig person for mange mennesker, drive et viktig tilbud for mange mennesker, og så måtte ende opp med å stå og selge vafler for å kunne betale husleien fordi man tross alt har forpliktet seg til å levere på et tilbud, men tilskuddet forsvinner så fort.

Jeg skulle også ønske at regjeringen kanskje var mer konsekvent, for man kan jo lese f.eks. i revidert-enigheten deres fra 2025 at man plutselig direktetildeler penger til en Amcar-klubb. Da opplever jeg at denne veldig prinsipielle linjen blir litt svekket. Så tror jeg at jeg bare er uenig i kriteriet. Jeg tror lokale tilbud har en styrke i seg selv.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:08:13]: Det siste er jeg ikke uenig i. Vi trenger både lokale, regionale og nasjonale tilbud. Jeg har lyst å understreke at frivillig og ideell sektor gjør en kjempeinnsats. Uten dem hadde Norge stoppet opp, så vi vil gjerne ha flere ideelle aktører, flere ideelle virksomheter og frivilligheten, som bidrar innenfor en lang rekke av samfunnets oppgaver. De gjør en kjempejobb også innenfor helse og omsorg.

Så er det vårt ansvar som politikere å passe på at vi bruker pengene på en effektiv og god måte, at det er konkurranse om skattebetalernes penger, at det er åpenhet og transparens, og at det er like muligheter for å nå opp i disse tilskuddsordningene.

Som sagt har vi nå satt i gang et arbeid for å se på om vi kan gjøre disse tilskuddsordningene bedre. Jeg er glad for at representanten sier at partiet Høyre også vil være med på den diskusjonen. Døren er åpen, så hvis representanten har konkrete forslag til hvordan vi kan gjøre dette systemet bedre, imøteser vi det. Vi kan også gjerne samarbeide om det framover, til beste for landet vårt.

Tom Staahle (FrP) [12:13:18]: Jeg takker statsråden for svaret, og jeg synes det var interessant at han redegjorde for nedgangen i antall årsverk i SSB, men det interessante her er jo hvor mange årsverk bedriftene må bruke på å innrapportere til offentlige myndigheter. De tallene har ikke statsråden. Nettopp her ligger det også en viss grad av forenkling.

Jeg fortsetter på forenklingssporet, for regjeringen satte seg jo et mål om å spare inn kostnader knyttet til pålagte regler og utvikling av offentlige skjemaer, med 11 mrd. kr i løpet av 2025. Isolert sett framsto det som et ambisiøst mål, og å ha en målsetting er vel og bra. Samtidig er det resultatet som teller, og regjeringen selv har estimert resultatet i oppnådd effekt til 7 mrd. kr.

Jeg lurer da på om finansministeren anser det som et godt resultat eller god måloppnåelse, og om finansministeren har gjort seg noen tanker om hvordan han og departementet i det kommende statsbudsjettet vil forenkle og redusere kostnadene ytterligere for bedriftene i Norge.

Statsråd Jens Stoltenberg [12:14:19]: Det tallet jeg viste til, var det som er anslått er det samlede antall årsverk i alle norske bedrifter. Det er ikke det antallet årsverk som brukes i Statistisk sentralbyrå. Når det har gått ned fra 74 til 60, er det et uttrykk for at med de beste anslagene som finnes, er det samlede antallet årsverk som brukes i norske bedrifter, på vei ned og begrenset.

Jeg kan fortsatt skjønne at det er plagsomt og irriterende – jeg synes selv det er irriterende å fylle ut skjemaer. Jeg er opptatt av at Statistisk sentralbyrå gjør det de kan for ytterligere å redusere, og det aller, aller meste av dataene hentes jo gjennom offentlige registre og automatiske registreringer. Likevel må noe altså fortsatt fylles ut, og vi gjør det vi kan for å fortsette å registrere. Dette gjelder statistikkproduksjon i SSB, og så kan det være andre offentlige etater som har egen registrering og andre skjemaer. Vi skal uansett fortsette å jobbe.

Vi jobber også selvfølgelig med ytterligere forenkling, og det er bare noen få uker siden jeg la fram forslag om krav om elektronisk bokføring, som vil forenkle betydelig for bedriftene.

Tom Staahle (FrP) [12:15:32]: Det er noen ganger vi politikere hører det vi vil høre, og det gjorde denne representanten, så jeg skal ta til meg det.

Jeg er glad for at vi deler ambisjonen om å forenkle, og det er nettopp det dette handler om for bedriftene der ute, fordi det har en kostnadsmessig effekt. Vi vet også at når det gjelder antall bedrifter i Norge, er majoriteten av det små og mellomstore bedrifter, og det leder meg over til noe annet. Denne regjeringen er veldig opptatt av å få flere folk ut i arbeid, noe vi også deler som ambisjon, for det er en god tanke. Da må vi se litt på hvilke tiltak denne regjeringen iverksetter for å få flere ut i arbeid, når vi ser at den største økningen i statsbudsjettet ligger på ytelser gjennom Nav.

Ett tiltak for å få folk ut i arbeid er å lette muligheten for lærlinger til å komme ut i arbeidslivet. Da er det slik at alle bedrifter som ansetter nye medarbeidere i dag, må betale arbeidsgiveravgift. Er det aktuelt for finansministeren og dagens regjering å se på en ordning der man fjerner arbeidsgiveravgiften på lærlinger?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:16:38]: For det første: Vi er opptatt av å forenkle, vi gjør betydelige tiltak, og det jeg ikke fikk nevnt i mitt forrige svar, var altså dette med digital bokføring og bruk av e-faktura, som kommer til å være en betydelig innsparing – 10 mrd. kr for bedriftene. Jeg vil også understreke at det vi har gitt beskjed om til Statistisk sentralbyrå, og som de gjør, er å prøve å skjerme de minste bedriftene så langt som mulig med tanke på oppgaveinnhenting.

Når det gjelder lærlinger, er jeg alltid åpen for nye ideer. Der er det lærlingtilskudd, og det kan hende at den enkleste måten å gi tilskudd til lærlinger på, er med ett virkemiddel, ikke to forskjellige virkemidler – for det er gjerne slik at hvis man skal ha to virkemidler, må det også være et skjema og en ordning for det. Man kan diskutere nivået på statlig støtte til lærlinger, men jeg tror det beste er lærlingtilskuddet, som er den etablerte ordningen.

Bård Hoksrud (FrP) [12:21:09]: Jeg opplever ikke akkurat at statsråden nødvendigvis svarte veldig konkret på spørsmålet mitt, men det er jo ikke noe nytt. Statsråden sier han ikke stiller seg bak at store deler av veinettet vårt er dårlig. Da tenker jeg på ca. 100 mrd. kr i forfall på fylkesveinettet vårt. Jeg tror at de som kjører på det veinettet, opplever at det er mye dårlig fylkesvei. Det er 30 mrd. kr i forfall på riksveinettet. Jeg tror mange opplever at det er dårlig. Statsråden viste til de 200 trafikksikkerhetstiltakene. Av de 200 tiltakene er 14 definert på vei og det som går på infrastrukturen. Alt det andre gjelder helt andre ting. Det er ett kapittel i en blekke på ca. 270 sider. Da stiller jeg meg spørsmålet: Er statsråden enig i at Statens vegvesen som veieier og veiforvalter i større grad burde prioritert fysiske tiltak på veien, som midtoppmerking, rekkverk, kurveutbedring, sideterreng og bedre standard, framfor flere utredninger, analyser og koordinering?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:22:15]: Arbeiderparti-regjeringens viktigste prioritering innenfor transport har vært å bruke mer av ressursene på å ta vare på den infrastrukturen vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Konkret betyr det at vi øker bevilgningene til drift og til vedlikeholdsarbeid. Det har vi vist gjennom de siste statsbudsjettene, og det er også slik at man i stortingsproposisjon 1 vil kunne lese at man har tatt vedlikeholdsetterslepet noe ned på riksvei de senere årene. Det er riktig at når man ser på de tekniske beregningene av vedlikeholdsetterslep, er det ganske enorme beløp, men jeg er sikker på at representanten Hoksrud er enig med meg i at det viktigste er at man har trygg og framkommelig vei med høy trafikksikkerhet, og at det er høy oppetid på veien. Det er jobben til fylkeskommunene og Statens vegvesen å sørge for at vi bruker ressursene på best mulig måte for å få trygg framkommelighet og oppetid på veien vår. Det er jeg helt sikker på at fylkeskommunene er i stand til å gjøre. De har fått en betydelig økning i overføringene de siste årene, bl.a. for å håndtere dette.

Bård Hoksrud (FrP) [12:23:19]: Jeg har lyst til å være veldig konkret overfor statsråden. Han sier at denne regjeringen gjør mer på drift og vedlikehold. På f.eks. asfaltering, som statsråden for kort tid siden var ute med, ble det brukt 1,4 mrd. kr i fjor. I år er det satt av 1,4 mrd. kr til bruk på dette. Det blir riktignok noen få kilometer lenger, men jeg er litt spent på hvordan man klarer å få det til, med alle de kostnadsøkningene. Når man i år bruker det samme beløpet som i fjor og kostnadene har skutt i været, hvordan mener statsråden det henger sammen og betyr at man får gjort mer på vedlikehold, når realiteten er at alle andre parametere tyder på at det blir mye mindre fordi kostnadene har økt så enormt mye mer? Det betyr vel at regjeringen egentlig ikke satser. Jeg skjønner at statsråden vil prate rundt det og snakke om de 14 tiltakene som handler om å utrede, analysere og koordinere, istedenfor å handle og sørge for å gjøre noe med vedlikeholdsforfallet, slik at man tar igjen det i et helt annet tempo enn det man gjør nå. Statens vegvesen bør bruke ressursene sine på det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:23]: Det bygges i Norge i dag prosjekter i milliardklassen mange steder i landet. Det har vært en økning i innsatsen på drift og vedlikehold. Det er riktig at det i budsjettet fra 2025 til 2026 ikke var en stor økning, men det har vært en økning, særlig fra 2024 til 2025, som var markant. Vi har også i enkelte runder med revidert budsjett økt bevilgningene til vedlikeholdssiden, særlig på vei. Det mener jeg er riktig. Det handler om å ta bedre vare på eksisterende veiinfrastruktur. Jeg mener det er litt lite konstruktivt å karikere en trafikksikkerhetstiltaksplan som er laget av de viktigste aktørene innenfor trafikksikkerhet i Norge. Den er laget sammen med trafikksikkerhetsaktørene og de beste faglige miljøene, og så har man gjort gode avveininger. Det er ikke sånn at alt som skjer innenfor veifinansiering og veiinfrastruktur, står i den planen, og det tror jeg representanten vet veldig godt.

Liv Gustavsen (FrP) [12:28:34]: Jeg hører statsråden sier at man ikke støtter å gi gratis brukerutstyr. Da må jeg si at statsråden tar helt feil. ChemFriendly får penger fra departementet, altså fra Bufdir. Dette er en forening som driver møtepunkter og sexfester for transpersoner, og nå andre. De er opptatt av at transer og mannlige sexpartnere skal ruse seg trygt og gir oppskrifter på dette på websiden sin. De reklamerer også for at man kan få gratis brukerutstyr til inntak av forskjellige rusmidler hos dem, slik som piper til røyking av crack og krystaller og målebeger for oppmåling av GHB og andre stoffer.

Når midler er begrenset og forebyggende tiltak for barn og unge må avvises, hvordan kan da statsråden forsvare at denne typen aktører prioriteres? Vil statsråden nå ta initiativ til å endre kriteriene slik at det ikke skjer slike tildelinger?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:29:36]: Igjen: Det er ikke staten som deler ut brukerutstyr til denne gruppen. For andre grupper som bruker rus, har man f.eks. brukerrom. De er også finansiert over statsbudsjettet. Det er et kommunalt tiltak bl.a. i Oslo og Bergen, der rusavhengige kan sette dosen i trygge omgivelser.

Det ChemFriendly gjør, slik jeg har forstått det, er å veilede og gi informasjon knyttet til rusbruk og seksuell atferd som kan være risikodrivende.

Så er dette igjen et spørsmål om kultur- og likestillingsministeren skal bestemme over de midlene som Bufdir forvalter på vegne av staten og gå inn i enkeltsaker. Det er ikke aktuelt, men, som jeg sa i mitt innledende svar til representanten, jeg har bedt om en gjennomgang av tilskuddsordningene, og dermed også en gjennomgang av tilskuddsmottakerne.

Liv Gustavsen (FrP) [12:30:36]: Jeg er veldig glad for det statsråden avslutter med her, at hun skal ha en gjennomgang av det. Jeg vil så kommentere det hun sa om brukerrom. Jeg er veldig stor tilhenger av brukerrommene i Tollbugata 3 i Oslo, det er veldig bra, men det går under helsebudsjettet. Det er noe helt annet. Nå snakker vi om penger som egentlig skal gå til barn og unge.

Dette handler heller ikke om inkludering, men om ansvar. Når staten finansierer miljøer som gir veiledning om å bruke sterke, ulovlige rusmidler, flytter man faktisk grenser for hva det offentlige skal bidra til. Mener statsråden dette er ansvarlig politikk, eller er det et eksempel på ansvarsfraskrivelse i inkluderingspolitikkens navn? Og: Skal vi virkelig bruke skattebetalernes penger på ulovlige stoffer? Statsråden kan sikkert være enig med meg i at GHB ikke er lov å bruke i Norge.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:31:35]: Disse pengene går ikke til innkjøp av GHB, slik representanten nærmest framstiller det. Dette er penger som gis til en organisasjon som heter ChemFriendly, som veileder folk som har tilgang på ulovlige rusmidler. Det kan man like eller ikke like – jeg kan ha mine meninger om det – men dette er altså en ordning som forvaltes av Bufdir. Det ville heller ikke tatt seg ut at jeg som statsråd gikk inn i alle enkeltsaker, alle enkeltbevilgninger, og la på mine preferanser. Der må vi styre gjennom forskrift, og der må vi ha tildelingskriterier som departementet fastsetter, som direktoratet igjen følger. Derfor har jeg bedt om en gjennomgang. Det er den viktige delen av mitt svar til representanten som jeg håper at hun tar med seg.

I tillegg har jeg også gjort representanten klar over at dette ikke er penger som tas fra barn og unge. Det er viktig for meg å understreke.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:34:51]: Jeg opplever ikke at statsråden svarer på spørsmålet, for de tallberegningene og estimatene som er gjort, viser tydelig at dette kommer til å føre til at Nordland mister representasjon i denne salen. I valgkampen kritiserte Senterpartiet i Nord-Norge – sammen med Arbeiderpartiet – Fremskrittspartiet for å fjerne politisk representasjon her i salen fra Nord-Norge gjennom at de ville endre arealnøkkelen. Hvorfor gjør en det som en tidligere har kritisert?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:35:20]: For Arbeiderpartiet er systemet i valgloven slik som det ligger, et veldig godt system, der vi fordeler representanter, mandater, mellom valgdistriktene etter et system der både innbyggertall og areal betyr noe. Det at Fremskrittspartiet ønsker å fjerne systemet med areal og på den måten sørge for at store deler av Distrikts-Norge blir dårligere representert i nasjonalforsamlingen, tenker jeg er en diskusjon som hører hjemme andre steder enn i en spørsmålsrunde her mellom en statsråd fra Arbeiderpartiet og en representant for Senterpartiet. Vi lar det ligge.

Så hører jeg at representanten er skråsikker på hva som vil være utfallet. Jeg anbefaler at man, hvis man vil leke seg med den typen regnestykker, vel må bruke de tallene som blir oppdatert, og så regne med og uten denne endringen. Det kan kanskje være en bedre framgangsmåte for å kunne være såpass påståelig som jeg opplever at representanten er nå.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:36:23]: Det er åpenbart at statsråden igjen ikke vil svare på spørsmålet, for det er tydelig, ut fra de beregningene som er kommet, at dette vil føre til at Nordland mister en plass i denne salen. Det betyr noe for Nordland-samfunnet. Det er en ganske oppsiktsvekkende beskjed til nordlendingene at statsråden fra Nordland ikke først og fremst vil jobbe for nordlendingene. Det mener jeg er helt feil.

Jeg vil også vise til at forskere har pekt på at den spørreundersøkelsen som ligger til grunn, ikke bør tillegges vekt når det gjelder Gran, på grunn av ledende spørsmål og at informantene er selektert på forhånd. Med respekt å melde, dette er ikke et godt beslutningsgrunnlag for å gjøre et sånt valg. Vil statsråden på bakgrunn av de avsløringene som er gjort gjennom media, trekke denne saken til Stortinget?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:37:06]: Jeg har registrert det som representanten viser til, at et av de byråene som driver med målinger, har gjort en utregning av dette spørsmålet basert på det jeg tror var folketall fra tredje kvartal 2025. Men det kan jo være et ganske annerledes bilde når vi kommer til 2028. Det vil befolkningsutviklingen i hele landet, i ulike valgdistrikter, avgjøre. Så jeg anbefaler igjen – hvis man skal være så skråsikker – å forsøke å gjøre seg noen regnestykker til før man beskylder meg for å holde på på den måten som representanten nå sier.

Så har vi lagt fram en proposisjon for Stortinget. Der har vi redegjort for helheten som ligger til grunn for at regjeringen foreslår at Gran får bytte fylke. Vi har også redegjort for hva som er begrunnelsen for dette.

Når det gjelder kommunens måte å høre sin befolkning på, har Stortinget gjennom det regelverket som vi fikk under den forrige regjeringen, sagt at kommunestyret kan velge om man skal gjøre det, og hvordan man vil gjøre det.

Finn Krokeide (FrP) [12:42:05]: Takk for svaret. Under dette besøket som justiskomiteen var på på Toten, ble også Mjøssykehuset et tema, som skal bygges på Moelv, og som blir det nye hovedsykehuset for Innlandet. Det vurderes nå i fullt alvor om det sykehuset skal bygges uten tilfluktsrom. Det er nesten litt vanskelig å tro at det vurderes, når vi har sett hvordan krigen i Ukraina utkjempes.

Så er det slik at sykehusbygg ikke ligger under denne statsrådens ansvarsområde – det er jeg klar over – men mitt spørsmål blir da: Mener statsråden med det konstitusjonelle ansvaret for den sivile beredskapen at det er forsvarlig å bygge Mjøssykehuset uten tilfluktsrom?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:42:49]: Det som er viktig, er at vi har en god beskyttelse av befolkningen i situasjoner med krig, eller når krig truer. Da må vi se på, som jeg også sa, hva som er trusselsituasjonen, og hvor vi skal beskytte befolkningen ved å få på plass tilfluktsrom, som er representantens spørsmål, og hvor det er andre måter å beskytte befolkningen på. Som sagt jobber vi med dette og vil komme med forskrift knyttet til tilfluktsrom så fort som mulig.

Så er det slik, som også representanten var tydelig på, at når det gjelder konkrete sykehus, eller planlegging av konkrete bygninger rundt om i Norge, så er det ikke jeg som kan gå inn og svare på det. Men det er helt tydelig for regjeringen at folk skal ha den beskyttelse som trusselsituasjonen og trusselbildet tilsier.

Finn Krokeide (FrP) [12:43:51]: Fremskrittspartiet fremmet allerede i april 2022 et representantforslag på Stortinget for å sikre økt bygging av tilfluktsrom. Ingen av de forslagene fikk flertall, og det er over fire år siden nå. Hvor mye mer tid trenger regjeringen på å få en forskriftsendring på plass, og når kan det ventes at den vil bli gjennomført?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:44:17]: Som sagt jobber regjeringen med en forskriftsendring. Så er det også viktig for oss, som jeg sa, at en sørger for at de allerede eksisterende tilfluktsrommene kan brukes. Der har vi gitt et oppdrag som gjør at Sivilforsvaret – som sikkert også representanten fikk høre da komiteen var på besøk – reiser rundt for å se på tilstanden til de eksisterende tilfluktsrommene. En kan bruke pålegg, men det en ser, er at her handler det mye om å kunne gi informasjon og veiledning for at de kan være i tråd med det som vi anser å være behovet i dag.

Så vil den forskriften komme så snart som mulig. Samtidig jobber vi altså med andre typer beskyttelsestiltak for befolkningen, slik at alle kan være trygge.

Monica Molvær (H) [12:48:25]: Jeg takker for et godt svar, og det er godt å høre at det jobbes aktivt med dette, for dette er en viktig sak framover. Jeg har vært på besøk i Brussel, og flere har vært tydelige på at Norge kan komme til et valg der vi må velge å være med på alle program eller ingen. Dette vil også ha en prislapp som vi må ta en vurdering av.

Nå ser vi også et tydelig skifte i Europa, der forskningen i økende grad kobles til sikkerhet og beredskap. Man har European Defence Fund, som har veldig mye teknologi og forskningsutvikling i seg, og som også kan ha betydning for dette. Hvordan skal Norge sikre at vi faktisk får bli med på denne reisen også innenfor sikkerhet og beredskap som kan knyttes til forskningen?

Statsråd Sigrun Aasland [12:49:08]: Det er helt riktig at programmene i EU i stadig større grad knyttes sammen, og at arbeid pågår på tvers. Vi er med i Defence Fund i dag. Vi er også med i Horisont Europa. Det er helt åpenbart at koblingen mellom konkurransefondet og Horisont Europa kommer til å være sterk framover. Derfor er det viktig for oss i regjeringen å jobbe godt på tvers av departementene både med å komme med innspill og med å vurdere deltakelse.

Så er det, som representanten påpeker, en prislapp knyttet til deltakelse. Det er heldigvis også sånn at norske forskningsmiljøer har fått mye tilbake for deltakelsen i Horisont Europa. Det er et netto positivt regnskap for Norge sånn det har vært til nå.

Monica Molvær (H) [12:49:56]: Jeg er helt enig i det siste som ble sagt her, og EØS er kjempeviktig for oss. Men det er jo ingen hemmelighet at det har vært litt knirkete i budsjettsamarbeidet med Senterpartiet den siste tiden. Senterpartiet ønsker å erstatte EØS-avtalen, som er selve inngangsbilletten vår til det forskningssamarbeidet vi har i Europa. Når forskning, teknologi og sikkerhet henger tettere sammen enn noen gang, er den viktigere enn noen gang.

Hvordan kan statsråden skape forutsigbarhet for forskningsmiljøene når samarbeidspartneren vil trekke Norge bort fra nettopp dette samarbeidet som vi er så avhengige av?

Statsråd Sigrun Aasland [12:50:36]: For Arbeiderpartiet er samarbeidet med Europa og EØS-avtalen helt grunnleggende og en grunnplanke både i det vi har gått til valg på, og det vi styrer på. Grunnen til at jeg står her, er også at Arbeiderpartiet har vist at vi tar EØS-avtalen på største alvor.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [12:54:35]: Man kan jo lure på hva å legge fritidsaktiviteter inn i SFO ville ha å si for all den frivilligheten som foreldre og andre bidrar med på ettermiddagstid. Skal enda mer av barns oppvekst være statlig styrt av lønnede trenere og instruktører? For KrF ligger det som et premiss i familiepolitikken at familier er forskjellige, at barn er forskjellige, og at foreldre vet hva som er best for sine barn, og ikke minst hva som skal til for at de får en god hverdag sammen. Derfor vil vi gi dem valgfrihet og fleksibilitet. Vi vil ikke kjøre alle sammen inn i det samme hamsterhjulet, med kun ekstra skatteinntekter og en styrket arbeidslinje for øye. Så jeg lurer på hvorfor barne- og familieministeren så åpenbart kun prioriterer ordninger som ikke gir familiene valgfrihet? Når skal Arbeiderpartiet slutte å tenke «one size fits all» i familiepolitikken sin?

Statsråd Lene Vågslid [12:55:26]: Eg er djupt ueinig i premissen for spørsmålet frå representanten. Ein kan spørje seg om representanten høyrde svaret mitt. Det er gode tilskotsordningar, bl.a. til at ein kan få til meir aktivitet etter skuletid. Eg har tru på ordningar som gjer at me kan samarbeide meir, slik at ein òg kan få logistikken til å hengje betre saman. Det er heller ikkje slik at «one size fits all», ikkje i det heile. Difor er det heller ikkje slik at nokon blir tvinga til å delta i SFO. Det me veit, er at veldig mange foreldre ynskjer det, og ikkje minst har veldig mange sett pris på reduserte barnehageprisar og SFO-prisar, i tillegg til at me, saman med dei raud-grøne partia, har styrkt økonomien til barnefamiliane heilt sidan 2021. Eg trur òg det kan liggje spennande løysingar i forslaga som fødselstalsutvalet kom med, for òg å sjå om me kan gjera meir for å gjere ordningane rundt barnefamiliane meir fleksible og betre for dei.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [12:56:29]: Jeg er glad for at statsråden henviser til fødselstallsutvalget, for de lave fødselstallene våre er jo en av de største utfordringene vi står ovenfor. Fødselstallsutvalget pekte bl.a. på at det kan være et godt grep å la foreldre jobbe redusert en periode for å få mer tid med familien mens barna er små, både for å løse tidsklemmen, og også kanskje for å gi foreldre mulighet til i det hele tatt å tenke tanken om å få flere barn. Jeg har fortsatt til gode å høre foreldrene si at de ønsker mer SFO-tid for barna sine. De sier jo at de ønsker mer tid sammen. Når regjeringen bruker så store summer på å redusere SFO-prisen, bruker milliarder på å subsidiere én løsning, mens ordninger som faktisk gir foreldrene muligheten til å være mer hjemme, ikke styrkes tilsvarende, hvor er valgfriheten da? Hvorfor prioriterer ikke regjeringen ordninger som faktisk gir foreldre økonomisk mulighet til å jobbe mindre eller mer tilpasset familielivet? Vil den se på en sånn løsning som redusert arbeidstid, slik fødselstallsutvalget peker på?

Statsråd Lene Vågslid [12:57:31]: Eg synest fødselstalsutvalets rapport er kjempespennande, og me kjem til å vurdere fleire av dei forslaga som ligg i den rapporten. Her har òg Stortinget bedt regjeringa om å kome til Stortinget med ei stortingsmelding, så her skal me få mange anledningar til å diskutere dei forslaga som ligg der i tida framover.

Eg er djupt ueinig i påstandane i spørsmålet til KrF, for er det noko Arbeidarpartiet har gjort sidan 2021, saman med dei raud-grøne partia, er det å prioritere økonomien til småbarnsfamiliane. Under Støre som statsminister har barnetrygda auka langt meir enn då KrF hadde påverking på statsbudsjettet i landet, og det veit me har mykje å seie, særleg for barn i låginntekt.

Det er òg gledeleg at i alle fall sidan eg blei statsråd, har fødselstala auka dei gongene eg har kommentert dei. Det er gledeleg, sjølv om eg er einig med representanten i at dei framleis er på eit historisk lågt nivå.