Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Anne Grethe Hauan, Sebastian Saltrø Ytrevik, Bård Hoksrud og Simen Velle om tilrettelegging for studentene fra Pilot Flight Academy (Innst. 179 S (2025–2026), jf. Dokument 8:122 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Vebjørn Gorseth (A) [] (ordfører for saken): Først og fremst: Takk til komiteen for et godt samarbeid, og til forslagsstillerne for å løfte en viktig sak. De omtrent 170 studentene som her har blitt berørt, har blitt det på bakgrunn av forhold de selv ikke har kunnet styre. Det en situasjon hele komiteen har stor forståelse for og et ønske om å håndtere, både for studentene direkte tilknyttet denne saken og for studenter som kan komme opp i tilsvarende situasjoner i framtiden.
Private fagskoler utgjør en betydelig andel av fagskoletilbudet i Norge og er i så måte en viktig aktør i å skaffe det norske arbeidslivet den kompetansen det trenger. Derfor må også rammene rundt de private fagskolene være gode og forutsigbare, og norske studenter som velger private fagskoler, skal kunne føle seg trygge på det valget.
For Arbeiderpartiet er det viktig å kunne bidra til å avlaste situasjonen for de 170 studentene som er rammet av denne konkrete konkursen, samtidig som prinsippet om likebehandling i Lånekassen ivaretas. I tillegg har denne saken belyst en situasjon som gir grunnlag for å se nærmere på hvilke rettigheter studenter har når utdanningstilbyder går konkurs. Det er viktig å understreke at private selskaper selv har ansvar for ansvarlig drift av egen virksomhet. Det ansvaret kan ikke og bør ikke overtas av staten. Statens ansvar er å sørge for gode rammer og tilstrekkelig tilsyn.
Arbeiderpartiet mener det er riktig å gi studentene som var i utdanning ved Pilot Flight Academy da skolen gikk konkurs, retten til å utsette sin betaling i 12 måneder fra da selskapet begjærte konkurs, uten at det påløper renter på lånet eller at de eksisterende rettighetene i Lånekassen brukes opp. Dette er for å avlaste en krevende situasjon studentene selv ikke har skyld i, samtidig som man holder seg innenfor prinsippet om likebehandling i Lånekassen, noe jeg mener flere av flertallsforslagene fra komiteen ikke gjør.
I tillegg mener Arbeiderpartiet at det arbeidet regjeringen har satt i gang knyttet til regulering av private fagskoler, må fortsette, og at studentene må gis bedre rettigheter i tilsvarende situasjoner i framtiden.
Jeg vil igjen takke forslagsstillerne for å løfte en viktig sak, som gir Stortinget mulighet til å avlaste en krevende situasjon for studentene som står i den og diskutere den mer overordnede innretningen av utdanningssystemet vårt. Jeg vil også igjen takke komiteen for et godt samarbeid.
Jeg tar med det opp Arbeiderpartiets forslag i saken.
Presidenten []: Da har representanten Vebjørn Gorseth tatt opp det forslaget han refererte til.
Det ringes inn til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Lill Harriet Sandaune (FrP) []: Denne saken gjelder 170 studenter som har havnet i en ekstraordinær situasjon, hvor de nå må bære konsekvensene av institusjonelle og systemmessige forhold de ikke selv har hatt mulighet til å kunne påvirke. Som politikere har vi et ansvar, og vi har også en mulighet til å bidra til løsninger som gjør at flest mulig av disse studentene kan fullføre utdanningen sin.
Studentene startet på et utdanningstilbud som var akkreditert av NOKUT, godkjent av Luftfartstilsynet og støtteberettiget gjennom Lånekassen. De har med andre ord handlet i god tro, basert på godkjenninger fra norske myndigheter.
Fremskrittspartiets hensikt i denne saken har vært tydelig: å bidra til en løsning for de berørte studentene gjennom midlertidige og ekstraordinære tiltak. Dette handler ikke om noe «frislipp» for studenter ved ikke-akkrediterte flyskoler, slik statsråden gir inntrykk av i sitt svarbrev. Det handler om å håndtere en helt konkret og avgrenset situasjon.
I resten av svarbrevet vises det til faglige vurderinger, kompetansebehov, Lånekassens rolle og usikkerhet rundt behovet for norske piloter. Samtidig er det vanskelig å forstå denne tilbakeholdenheten i lys av dagens situasjon, hvor beredskap og nasjonal kompetanse er høyt prioritert. Det burde være i alle partiers interesse å legge til rette for utdanning av norsktalende piloter med god kjennskap til norsk luftrom, topografi og krevende værforhold. Dette er en yrkesgruppe som er viktig for samfunnets beredskap og kritiske funksjoner.
Fremskrittspartiet vil også understreke at ansvaret for drift og etterlevelse av regelverk ligger hos styrene i private virksomheter. Staten skal ikke overta det juridiske ansvaret for private aktørers drift.
Likevel er nå situasjonen slik den er: 170 studenter står i en uholdbar situasjon. Flere av dem sitter igjen med opptil 800 000 kr i gjeld, uten en fullført utdanning. Statsråden uttrykker forståelse for studentenes situasjon, men der stopper det.
Med bakgrunn i behandlingen i komiteen ser vi nå at det dessverre ikke er noen vilje fra regjeringen og dens samarbeidspartier til å sikre at disse studentene fortsatt kan ha rett på utdanningsstøtte og få økt låneramme for å fullføre på normert tid. Det er bare å gratulere Arbeiderpartiet, Rødt, SV, Senterpartiet og MDG, som nå legger til rette for at de studentene som har foreldre som kan betale utdanningen videre, får mulighet til det. Resten blir stående igjen.
Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Frode Jacobsen hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten []: Da har representanten Lill Harriet Sandaune tatt opp de forslagene hun refererte til.
Monica Molvær (H) []: De fleste setter seg i bilen eller på bussen når de skal på jobb, men jeg er en av dem som hver eneste uke setter meg på et fly og drar til Oslo. Hver gang jeg gjør det, sitter det en pilot foran i flyet med ansvaret for både meg og alle de andre om bord. Det er et ansvar som ikke kan sammenlignes med mye annet. For å bli pilot må man gjennom en utdanning med svært høye krav og med et kostnadsnivå som skiller seg kraftig fra det aller meste i hele utdanningssystemet vårt.
Saken vi behandler i dag, handler om ca. 170 personer som har satset på drømmen om å bli pilot. De har satset på en utdanning og tatt ansvar for sin egen framtid. Så opplever de at hele grunnlaget faller bort under dem. Det forplikter oss som politikere, men det fritar oss ikke fra å være prinsipielle. Stortinget kan ikke etablere en praksis der staten overtar risikoen i enkeltutdanninger når noe går galt. Det ville rokke ved hele verdien av de grunnleggende prinsippene i utdanningssystemet vårt.
Flygerutdanningen er i en særstilling og gjør at dette er et særskilt tilfelle. Kostnadene er ekstraordinære, og konsekvensene for den enkelte blir tilsvarende store når noe svikter. Dette må behandles som et unntak og ikke skape presedens. Samtidig er det viktig å løfte blikket.
Fagskoleutdanningene er helt avgjørende for det kompetansebehovet vi har i hele landet. De gir praktisk og relevant kompetanse som næringslivet etterspør, og som vi er helt avhengig av, også i beredskapssammenheng. Dette gjelder også pilotutdanningen. Vi er avhengig av å utdanne egne piloter, både for sivil luftfart og som en del av nasjonal beredskap. Skal vi lykkes med omstilling og verdiskaping, må vi ha et sterkt og forutsigbart fagskoletilbud i hele landet. Derfor må vi lære av det som har skjedd.
Høyre har fremmet et eget forslag i saken som etter vår vurdering gir en ryddig og prinsipiell oppfølging. Når det ikke ser ut til å få flertall, vil vi subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, for å sikre at det faktisk blir gjort noe for studentene som nå er rammet i denne helt ekstraordinære situasjonen. Det gjør vi imidlertid med en klar forutsetning: at dette behandles som et særskilt unntak, og at det ikke etableres en praksis der staten overtar risikoen i utdanningsløp hvis noe går galt. For Høyre er dette en klar forutsetning. Vi kan ikke åpne dørene for en utvikling der enkeltsaker gradvis endrer ansvarsfordelingen i utdanningssystemet. Vi må ha en balanse.
Nå skal vi stille opp for dem som er rammet i denne ekstraordinære situasjonen, samtidig som vi tar ansvar for helheten og for framtidige studenter.
Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) []: Konkursen ved Pilot Flight Academy i januar 2026 rammet rundt 170 studenter. Mange står nå uten fullført utdanning og med betydelig studiegjeld, i en situasjon de selv ikke har ansvar for. Når studenter rammes av konkurser må de møtes med forutsigbare og rettighetsbaserte ordninger som kan gi trygghet.
Situasjonen ved Pilot Flight Academy viser at dagens støtteordninger ikke treffer godt nok i tilfeller hvor utdanningstilbydere går konkurs. SV mener derfor det er nødvendig å vurdere om regelverket i større grad må beskytte studentene i slike situasjoner. Samtidig er det uhåndterlig om Stortinget skal måtte lage særordninger fra sak til sak. Studentene trenger systemer som gjelder for alle, og som sikrer likebehandling.
Lånekassen har i dag ordninger som kan hjelpe i økonomisk krevende situasjoner, som betalingsutsettelse og rentefritak etter gitte vilkår. Lånekassens ordninger må være like for alle studenter, etter prinsippet om likebehandling, men denne saken viser at regelverket bør gjennomgås for tilfeller der en skole går konkurs og studentene står uten reelle muligheter til å påvirke sin egen situasjon. Det understreker også behovet for et oppdatert og tydelig regelverk for private fagskoler.
SV støtter arbeidet statsråden har satt i gang for å styrke reguleringen og sikre bedre beskyttelse av studentene. Private fagskoler spiller en viktig rolle i kompetansepolitikken, men de har selv ansvar for forsvarlig drift. Statens ansvar er ikke å ta over risikoen for alle private aktører, men sørge for gode rammer og tilstrekkelig tilsyn.
SV mener at når private fagskoler går konkurs, må studentene ha rett til en overgangsperiode som gjør det mulig å omstille seg, og de ordningene må være forutsigbare og følge prinsippet om likebehandling. SV fremmer derfor følgende forslag, sammen med Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet:
«Stortinget ber regjeringen påse at studentene som var i utdanning ved Pilot Flight Academy da skolen gikk konkurs, kan utsette sin nedbetaling i tolv måneder fra Pilot Flight Academy begjærte oppbud, uten at det løper renter på lånet og uten at det brukes av de eksisterende rettighetene til betalingsutsettelse i Lånekassen. Det bes også om at regjeringen arbeider videre med innrammingen av private fagskoler for å sikre studentene bedre.»
Joel Ystebø (KrF) []: Konkursen i Pilot Flight Academy har satt om lag 170 studenter i en svært vanskelig situasjon, med betydelig gjeld og uten mulighet til å fullføre utdanningen de har startet på. KrF mener at private utdanningstilbydere er en viktig del av et mangfoldig utdanningstilbud og bidrar til både kapasitet og valgfrihet for studentene.
Pilotutdanningen er en dyr utdanning med betydelig høye krav til forskuddsbetaling. En ufullført pilotutdanning har i praksis liten verdi i arbeidsmarkedet, og uten fleksibilitet i regelverket vil mange bli stående med høy gjeld, uten mulighet til å kvalifisere seg til yrket. Det er et svært begrenset tilbud av utdanningsinstitusjoner som gjør det mulig for studentene å fullføre utdanningen sin i Norge. Det er derfor nødvendig at studenter kan fullføre utdanningen ved godkjente utdanningstilbud uten å miste retten til studiestøtte. Det er også behov for å øke lånerammen i Lånekassen for å gjøre det mulig for flere å fullføre utdanningen på en målrettet måte som bidrar til gjennomføring innen normert tid.
Denne saken avdekker svakheter i regelverket for private utdanningstilbydere. Derfor er det behov for en gjennomgang av regelverket, med mål om at studentene ikke skal bære en uforholdsmessig stor risiko og kostnad dersom institusjonen går konkurs. Jeg anbefaler derfor forslagene til vedtak i innstillingen, som KrF står bak, for å ivareta studentene og sikre et bedre regelverk i framtiden, og håper flertallet vil støtte dem.
Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg vil takke forslagsstillerne for forslaget. Konkursen som rammer studentene ved Pilot Flight Academy, opprører meg og mange med meg. Først og fremst vil jeg si at jeg har stor medfølelse med studentene fra Pilot Flight Academy i den situasjonen de står i. De sitter nå med store lån som et resultat av høye skolepenger, som det er krevende å håndtere.
Jeg mener vi bør se på virkemidler for å hjelpe studentene med dette.
Grunnen til at studentene står i denne situasjonen, er at en privat utdanningstilbyder har gått konkurs. I tillegg har fagskolen i dette tilfelle tatt veldig høye skolepenger, noe som forverrer studentenes situasjon. I private selskaper er det styret som har ansvaret for å drive på en forsvarlig måte og i henhold til gjeldende lover og regler. Staten kan ikke og skal ikke overta dette ansvaret.
Fagskolene er viktige for denne regjeringen, og derfor har Arbeiderpartiet også styrket og bygget ut fagskolene. Her er både offentlige og private tilbydere viktig. Derfor er det så viktig at vi også sørger for at det gis fornuftige rammer, og at det føres tilstrekkelig tilsyn med fagskolene, slik at studentene ivaretas og får den utdannelsen de betaler for. Jeg er i gang med å se på disse rammene og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Ferdig utdannede trafikkflygere har i gjennomsnitt over 1 mill. kr i studielån etter en toårig utdanning. Selv om de berørte studentene skulle fortsette flygeropplæringen, er det usikkert om alle vil fullføre, og om de får jobb som flygere i etterkant. Ved å gi disse studentene enda mer lån er jeg redd for at vi setter dem i en enda vanskeligere økonomisk situasjon på sikt enn den de allerede nå står i.
Jeg vet at mange av de rammede studentene følger denne saken nøye i Stortinget. Det er viktig at de får forutsigbarhet for å kunne ta gode, velinformerte valg om eventuell videre utdanning. Jeg vil oppfordre Stortinget til å forholde seg til at bevilgningsvedtak gjøres i juni, og at man ikke gjør vedtak som bryter med likebehandlingsprinsippet. Jeg er også opptatt av at Stortinget ikke nå gir studentene forventninger som ikke kan innfris.
Jeg vil likevel si klart og tydelig at denne saken tar jeg på det største alvor. Vi skal se nøye på både om vi kan finne løsninger for å ivareta disse studentene gjennom betalingsutsettelse og rentefritak, og ikke minst for å ramme inn fagskolesektoren og tilsyn på en enda bedre måte.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: Dette handler om hvorvidt systemet faktisk fungerer når det virkelig gjelder. Statsråden gir inntrykk av at dagens ordninger er tilstrekkelige, og at studentene kan finne løsninger innenfor eksisterende rammer om de får 12 måneder til, men det er jo nettopp det de ikke får til. Mange studenter må nå over på utdanninger som er faglig godkjente, men som ikke gir rett til studiestøtte. Samtidig vet vi at det kan ta opptil ett år eller to – eller mer – for å få en utdanning godkjent av NOKUT. Det er altså ikke en reell løsning for studentene som står midt i dette nå. Resultatet er at de blir stående med høy gjeld og uten muligheten til å fullføre.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at dette er et system som fungerer, eller erkjenner statsråden at regelverket i denne saken rett og slett ikke treffer med virkeligheten?
Statsråd Sigrun Aasland []: Det er ikke riktig at regjeringen mener at her er det ingenting som kan bli bedre. Som jeg nettopp sa fra talerstolen, er det viktig at vi rammer inn fagskolene og akkrediteringen på en bedre måte. Jeg mener likevel det vil være problematisk å åpne for utdanningsstøtte til ikke-akkreditert trafikkflygeropplæring. Det vil innebære at staten bidrar til å finansiere opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Da har vi ingen mulighet til å sikre kvaliteten og drive tilsyn og heller ingen mulighet til å sikre at studenter har medbestemmelse i avgjørelser som påvirker dem, slik de skulle hatt på Pilot Flight Academy, eller at skolepengene kommer studentene til gode.
Det er også veldig utfordrende, som forslagsstillerne ønsker, å avgrense tiltakene slik at det kun hjelper de studentene som fullfører på normert tid. Det er det mange som ikke gjør, og det vet man heller ikke på forhånd, når eventuelle lån skal gis, og det er en avgrensning som neppe vil hjelpe særlig mange av studentene som er rammet.
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: Dette handler i bunn og grunn om rettferdighet. Vi snakker om studenter som har navigert et system som staten selv har lagt opp til. De har ikke tatt en sjanse i et useriøst marked. De har valgt en godkjent utdanning, fått støtte gjennom Lånekassen og fulgt av alle kravene som stilles. Likevel er det de som sitter igjen med regningen når det dessverre har gått galt.
Studentene gjorde alt riktig. De valgte en statlig godkjent utdanning, tok opp lån gjennom Lånekassen, og de fulgte regelverket til punkt og prikke. Likevel sitter de igjen med svarteper. Da er mitt spørsmål: Mener statsråden seriøst at dette først og fremst er studentenes problem, eller erkjenner statsråden at når staten godkjenner å finansiere et tilbud gjennom studielån og Lånekassen, har staten også et ansvar for å stille opp når det kollapser for studentene?
Statsråd Sigrun Aasland []: Med fare for å gjenta meg selv: Det er nødvendig å stramme inn på tilsyn, herunder også muligens økonomisk tilsyn av fagskoler, og det er nødvendig å imøtekomme disse studentene. Lånekassens ordninger gir allerede studentene en omstillingsperiode før de må begynne å nedbetale studielånet sitt. De kan utsette nedbetalingen, og det foreligger også forslag om rentefritak. Men det er styret i selskapet Pilot Flight Academy som har ansvar for at denne situasjonen oppstått, og det er heller ikke sånn at staten kan ta ansvaret når private selskaper går konkurs.
Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: I innlegget sitt i stad løftet statsråden opp risikoen for studentene som et argument for ikke å gjøre mer, men da må vi også være ærlige om hva slags situasjon disse studentene faktisk står i. Vi snakker om unge mennesker som allerede har tatt opp betydelig gjeld, og som står uten en ferdig utdanning, som betyr svært lite i arbeidsmarkedet hvis den ikke er fullført, og statsråden advarer da mot å sette studentene i ytterligere risiko ved å utvide lånerammene. Men er ikke situasjonen nå nettopp at studentene allerede står i maksimal risiko? De har stor gjeld, ingen ferdig utdanning og begrensede muligheter til å komme videre uten hjelp. Her gjør jo statsråden elevene en gigantisk bjørnetjeneste.
Da er spørsmålet mitt: Hva mener statsråden er mest risikofylt – at studentene blir stående uten utdanning, med milliongjeld, eller at de får fullført utdanningen sin, med noe utvidet studiestøtte?
Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg mener at forslagsstillernes forslag vil eksponere disse studentene for økt risiko. Å åpne for utdanningsstøtte til ikke-akkreditert flygeropplæring – utenfor tilsyn og utenfor kontroll – er å utsette en gruppe som allerede er i en svært sårbar situasjon, for enda større risiko. Det mener jeg er svært uansvarlig.
Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Anne Grethe Hauan (FrP) []: Heime i Vestfold er det mange som følgjer med på denne saka akkurat no: foreldre, besteforeldre og ikkje minst unge folk som har satsa alt på ei utdanning dei trudde var trygg.
Då Pilot Flight Academy gjekk konkurs, var det ikkje berre ein skule som stengde dørene. Det var rundt 170 studentar som fekk livet sitt sett på vent, med høg gjeld og utan moglegheit til å fullføra. For mange blei dette eit brutalt møte med eit system som ikkje var rigga for å ta vare på dei når noko gjekk gale.
Dette er ikkje studentar som har teke lett på vala sine. Dette er folk som gjorde nettopp det samfunnet har bedt dei om: Dei valde utdanning, ansvar og eit krevjande framtidsyrke. Mange har flytta, teke opp store lån og sett både tid og krefter inn på eitt mål: å bli pilot.
Pilotutdanninga er ikkje som andre studium. Ho er dyr, krev store forskotsbetalingar og gjev inga reell moglegheit til å bytta løp undervegs utan enorme kostnader. Det er som å ta førarkort for bil: Ein kan faktisk ikkje vera nesten ferdig – anten har du førarkort, eller så har du det ikkje.
Ei uferdig pilotutdanning kan ein ikkje bruka til noko som helst anna i arbeidsmarknaden. Likevel er det akkurat der mange no står: med gjeld, men utan utdanning, med ansvar for lån, men utan moglegheit til å ta jobben dei «nesten» har utdanna seg til. Det er dette som gjer saka heilt spesiell.
Framstegspartiet meiner difor at denne saka ikkje kan behandlast som ein vanleg konkurs. Når staten har godkjent utdanninga, opna for studiestøtte og gjort det mogleg å finansiera studiet gjennom Lånekassa, kan ikkje studentane stå heilt åleine når systemet sviktar. Då må me som lovgjevarar erkjenna at regelverket ikkje er godt nok, og at det treng justering.
Tellef Inge Mørland (A) []: Norge er helt avhengig av fly- og helikoptertransport som en del av vår infrastruktur, både innenriks og utenriks. Derfor er også tilgang på piloter avgjørende. Vi er ikke bare et land som har store geografiske avstander, deler av landet opplever også mye krevende værforhold, samtidig som vi har mange mindre flyplasser der det kan være utfordrende for fly å lette og lande. Dette var f.eks. en viktig del av diskusjonen om et anbud for luftambulansetjenesten, som utløste mange debatter i denne salen for noen få år siden. Det er derfor klokt at bransjen også har tilgang på piloter som er utdannet her i Norge, med god kjennskap til norske forhold og regelverk.
Vi har en liten offentlig pilotutdanning på Bardufoss, men de pilotene som blir utdannet i Norge, har i all hovedsak gått på private utdanningstilbud. Vi har derfor en særlig interesse av at pilotskoler som dem i Sandefjord og Arendal lykkes. En konkurs som den til Pilot Flight Academy i Sandefjord har potensielt svært store konsekvenser for den enkelte student. Samtidig trenger vi altså piloter i Norge framover.
For et par år siden var det en større diskusjon rundt pilotstudentenes trafikkflygerlån i Lånekassen. Jeg vil rose den daværende regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet for at den valgte å beholde ordningen, og at det ble gjort sammen med tydelige forventninger til kvalitetssikring av gjennomføringstallene ved skolene. Det er en forutsetning at en så kostbar utdanning sørger for at studentene lykkes, både gjennom utdanningen og ved at de får seg relevant jobb i etterkant.
Det vil alltid være et spørsmål hvor mye det offentlige skal tilrettelegge for private skoler. Selv kjenner jeg best til OSMs pilotskole som holder til i Arendal og på Gullknapp i Froland. I en by som ikke har et offentlig universitet eller høyskole, er de et svært kjærkomment bidrag. I tillegg utdanner de et langt større antall pilotstudenter enn den offentlige pilotskolen på Bardufoss, nesten uten støtte fra det offentlige. Det er imidlertid et krevende prosjekt for OSM, særlig økonomisk.
Så lenge staten ikke selv ønsker å opprette tilsvarende tilbud i offentlig regi, bør derfor konkursen til Pilot Flight Academy utløse en diskusjon om hvordan vi kan sikre de gjenværende pilotskolene i Norge.
Siden dette er en viktig sak for Arendal og Agder, har jeg prøvd å jobbe litt med problemstillingen, og det er ikke helt «beint fram», for å si det mildt. Til Gullknapp finnes det et lite statlig tilskudd som går gjennom Agder fylkeskommune. Tilskuddet har en egen kolonne i Kommunaldepartementets overføringer til fylkeskommunene, men i praksis er det Samferdselsdepartementet som styrer det. Samtidig illustrerer saken vi behandler i dag, at selve utdanningsløpet ligger til Kunnskapsdepartementet. Dermed blir det fort en pekelek på hvem som skal følge opp, samtidig som framtiden til disse utdanningsinstitusjonene er usikker.
Bare for å understreke det: Dette systemet er arvet fra Solberg-regjeringen, så det er ikke en utfordring som har oppstått i dag.
Hvis vi ønsker en stabil, forutsigbar pilotutdanning i Norge framover, er min oppfordring at man nå går gjennom rammebetingelsene for disse skolene, koordinert med de ulike departementene som hver har sin del av ansvaret. Det er behov for at man ser helhetlig på hvordan de private pilotskolene skal følges opp.
For egen del, sett fra Agder, med en stor privat flyskole som opplever at rammebetingelsene for framtidig drift er usikre, vil man sannsynligvis til en svært begrenset kostnad kunne bidra til stabil utdannelse i Norge av piloter framover – en vinn-vinn-situasjon for både pilotstudenter, lokalsamfunn og Samferdsels-Norge.
I en sak som i utgangspunktet er veldig lei for de som er berørt, ville det vært et positivt bidrag til noe som kunne bli starten på en helhetlig gjennomgang, og sånn sett sikre de pilotskolene som vi har igjen i Norge nå.
Erlend Larsen (H) []: Først vil jeg si at jeg synes det er veldig synd at det i det hele tatt er kommet en sak til Stortinget om denne situasjonen. Det er en forferdelig sak som rammer veldig mange mennesker – studenter, familie og venner. Jeg blitt ringt opp av onkler, tanter og besteforeldre. Denne saken hadde blitt løst dersom statsråden hadde klart å utvise bare én ting, og det er fleksibilitet.
Det er ingen andre utdanninger i Norge som er så kostbare som flygerutdannelsen. Det er ingen andre utdanninger i Norge hvor studenten betaler så mye penger i skatter og avgifter som det flygerstudentene gjør. Av en utdannelseskostnad på 1,2–1,4 mill. kr er det et sted over 300 000 kr – eller kanskje 400 000 kr – som er rene avgifter og skatter til staten.
Noen før meg har tatt til orde for likebehandling, og det er andre som har sagt at vi må ha ordninger som gjelder for alle. Nå er det heldigvis særdeles få skoler som kan gå konkurs. Det er særdeles få eller ingen skoler hvor studentene taper så mye som flygerstudentene har gjort i dette tilfellet. Det er ingen utdannelser hvor det er mulig å gå på et så stort tap, og hvor risikoen er så høy som i den situasjonen disse studentene har havnet i. Det er heller ingen som har så høye utdanningskostnader som de må betale av egen lomme, og det er som nevnt heller ingen som betaler så mye i skatter og avgifter. Det er altså egentlig ikke så veldig mange likhetstrekk.
Statsråden sa i replikkrunden at de ikke vil gi støtte til utdannelse som ikke er akkreditert. For det første er det helt uvanlig at flygerutdannelse er akkreditert av NOKUT. Det er ikke NOKUT som gjennomfører eksamen. Det er ikke NOKUT som bestemmer hvordan eksamen skal foregå verken teoretisk eller praktisk. Det er Luftfartstilsynet. Samtlige flygerutdannelser og flygerstudenter blir godkjent eller ikke av Luftfartstilsynet. Den flygerskolen som er godkjent av Luftfartstilsynet, har det som skal til for å gi den utdannelsen som skal til for å kunne bli flyger.
Som mange har sagt før meg: Enten er man flyger, eller så er man ikke det. Det man har av opplæring innenfor meteorologi, kan man ikke bruke til å være meteorolog. Det man har av utdannelse innen fly- og motorlære, gir ikke rett å skru på noe som helst. Den utdannelsen man har, er veldig avgrenset.
Her kunne statsråden vært fleksibel og gitt en tegning til Lånekassen om at de kunne vise fleksibilitet i en vanskelig overgangsperiode, for disse studentene skal betale tilbake lånene sine. Dette er ikke stipend; det er lån som skal tilbakebetales. Dette er en privat utdanning. Det har alltid vært en privat utdanning, og det er kun de private flyskolene som har fungert. Universitetet i Tromsø har forsøkt med flygerutdannelse. De driver fremdeles. Det har aldri fungert ordentlig, og det er tre til fire ganger dyrere enn å ta utdannelsen privat.
Anne Grethe Hauan (FrP) []: Eg skal vera veldig kort.
Eg har lyst til å seia at denne saka ikkje berre handlar om ein skule eller ei gruppe av studentar. Ho handlar om framtida, om beredskap og om kva slags samfunn me vil ha. Noreg er heilt avhengig av fly og helikopter, til ambulanseoppdrag, redningsteneste, beredskap og transport i heile landet. Då treng me pilotar som kjenner norske forhold, norsk luftrom, norsk topografi og norsk språk. Dette kjem ikkje av seg sjølv.
Når studentar som allereie er i gang, ikkje får høve til å fullføra utdanninga si, svekkjer me vår eiga rekruttering. Me byggjer ikkje beredskap ved å stengja dørene for dei som har teke ansvar. Det minste me som storting kan gjera, er å sørgja for at systemet ikkje stoppar folk som faktisk prøver å fullføra.
Heilt til slutt er det veldig viktig for meg å seia: Dette kostar ikkje staten pengar. Å seia nei er difor ikkje økonomi, men det er politikk.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.