Marius Arion Nilsen (FrP) [12:14:34]: Regjeringens forslag til endringer i tilskuddsordningen for sjøfolk setter norsk maritim konkurransekraft og nasjonal beredskap i spill. Norske sjøfolk og norske rederier har i hundreår spilt en viktig rolle i Norge, både i krisetid og i fredstid. Det er urovekkende at regjeringen i dagens urolige verden foreslår å svekke norske maritime ordninger og øker faren for norsk utflagging.

Norsk tilskuddsordning for sjøfolk har i flere tiår vært et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre norske sjøfolk, norsk kompetanse og et konkurransedyktig norsk flagg. Dette er ikke bare næringspolitikk. Det er en grunnleggende del av Norges beredskap. Regjeringen foreslår nå å åpne ordningen for skip under EU/EØS-flagg uten å stille de samme kravene som gjelder for norske skip. Dette er uforståelig, uklokt og forhåpentligvis et arbeidsuhell – meget alvorlig – som regjeringen, enten på egen kjøl eller via en nedsatt arbeidsgruppe, nå vil bidra til å rette opp i.

I denne saken har vi sett noe så uvanlig som tilnærmet unison kritikk mot regjeringens forslag, fra både skipseiere, redere og arbeidstakerorganisasjoner. Rederiforbundet, LO, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund stilte i samlet front mot regjeringens forslag, og også de andre høringsinstansene viste i stor grad bekymring.

Skip i Norsk internasjonalt skipsregister, NIS, er underlagt konkrete forpliktelser, bl.a. knyttet til opplæring, bemanning og tilknytning til norsk maritim kompetanse. Disse kravene har vært avgjørende for å opprettholde et sterkt norsk fagmiljø til sjøs. Når regjeringen nå åpner for å støtte andre land uten tilsvarende krav, svekker de insentivene til å flagge norsk. I praksis kan det bli mer lønnsomt å drive under utenlandsk flagg enn under norsk, og det er en oppskrift på utflagging.

Det i seg selv er alvorlig nok, men det mest alvorlige virker å være at regjeringen ikke i det hele tatt har utredet konsekvensene. Regjeringen virket overrasket da organisasjoner og bransjen reagerte. Har det virkelig ikke vært en helhetlig analyse av hva regjeringen foreslår, hva dette vil bety for norsk beredskap, hva som kan skje med tilgangen til norske fartøy i en krisesituasjon, hva som kan skje med kompetansen vi er avhengig av for å operere kritisk infrastruktur til havs, og hva som kan skje med rekrutteringen når opplæringsplasser forsvinner? Dette er reelle risikofaktorer som regjeringen virker å ta altfor lett på. Norske sjøfolk og norske fartøy er en del av den nasjonale infrastrukturen, og i en tid med økt geopolitisk uro burde målet være å styrke denne kapasiteten, også for regjeringen.

Denne saken har et alvorlig beredskapselement, både når det gjelder å opprettholde og rekruttere ny operativ kompetanse, og når det gjelder å holde kontroll på strategisk viktige skip. I krise og krig trenger ikke bare vi, men også hele NATO at Norge har tilgjengelige skip for innsats, og et norsk mannskap til å bemanne dem. Spesielt er konstruksjonsskipene utsatt med regjeringens forslag. Med unntak av ett skip, som er i NOR, er de norskflaggede konstruksjonsskipene alle i NIS. Det er skip vi er helt avhengig av for å bygge, vedlikeholde og reparere undervannsinfrastrukturen på vår egen sokkel og på allierte sokler. Nå står disse i fare for å flagge ut, eksempelvis til Malta, som ikke engang er medlem av NATO.

Istedenfor å ta dette inn over seg legger regjeringen fram et forslag som kan svekke beredskapen og konkurranseevnen, uten at de har oversikt over konsekvensene. Dette er et politisk risikoprosjekt. Jeg forstår ærlig talt ikke hva regjeringen tenker på, og at den tør å gjøre dette i dagens verden.

Ved å åpne ordningen uten klare krav og uten en grundig konsekvensanalyse risikerer vi færre norske skip, færre norske sjøfolk og en svekket rekruttering. Det betyr redusert evne til å håndtere kriser og til å ivareta nasjonale interesser til havs. Dette er en risiko Norge ikke har råd til å ta, og det er uforståelig at regjeringen vil gamble med det. Det er fullt mulig å tilpasse ordningen til EØS-regelverket uten å undergrave norsk flagg og beredskap, men det forutsetter at regjeringen stiller tydelige krav til dem som mottar støtte, og at konsekvensene er grundig utredet. Slik forslaget foreligger nå, virker ikke det å ha vært gjort.

I høringsforslaget er det ingen vurdering av konsekvensene av regjeringens eget forslag. En samlet næring har på egen kjøl måttet bruke en god del ressurser på å kartlegge virkningene av regjeringens politikk. Kritikken har vært unison. Samtidig har statsrådens eget direktorat, Sjøfartsdirektoratet, i sitt høringssvar tydelig klargjort et konsekvensbilde som er i tråd med det næringen sier. Sjøfartsdirektoratet skriver:

«Vi vurderer at forslaget kan gi betydelige konsekvenser for antall skip under norsk flagg, norske sjøfolk og konkurransesituasjonen for NOR og NIS.»

Dette tyder på et svært slett håndverk av regjeringen og departementet.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:19:58]: Regjeringen er opptatt av sysselsettingen av norske sjøfolk. Tilskuddsordningen for sjøfolk er det viktigste politiske virkemiddelet vi har for å bevare norsk maritim kompetanse.

Regjeringen prioriterer tilskuddsordningen og har de siste årene satt av om lag 2,5 mrd. kr hvert år til ordningen. Den omfatter rundt 14 100 sjøfolk, fordelt på 650 skip og 210 rederier. Regjeringen har også sikret norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.

Regjeringen har hatt et forslag på høring om endringer i tilskuddsordningen for sjøfolk for å bringe den i samsvar med statsstøtteregelverket og EØS-avtalen. Endringene innebærer at sjøfolk som betaler skatt og trygd til Norge og har arbeid på et skip registrert i annet EU/EØS-land, kan bli omfattet av ordningen.

Vi har lyttet til innspillene som har kommet inn i høringsrunden. Opprinnelig foreslo departementet å endre lovens virkeområde slik at loven eksplisitt ville angitt at EU/EØS-skip kunne omfattes av ordningen. I lys av LOs innspill foreslås at lovens virkeområde gjøres «registreringsnøytral», slik at det i det videre arbeidet med forskriften kan avklares hvilke skipsregistre som skal omfattes.

Jeg har også satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensene av endringer i ordningen, og bidra inn i det videre arbeidet med forskriften. Det første møtet i arbeidsgruppen er avtalt 14. april.

Dette er ikke en valgfri endring. Vi gjør dette for å få videreført vårt viktigste virkemiddel for å bevare norsk maritim kompetanse. Alternativet er at Norge står uten en støtteordning for sjøfolk. Det ville vært dramatisk for sjøfolkene og næringen som helhet.

Vårt utgangspunkt er å videreføre de samme kravene for tilskuddsberettigede sjøfolk som i dag. Det betyr at sjøfolk på skip med EU/EØS-flagg, som i dag ikke er del av ordningen, vil måtte ha et skatte- eller trygdeforhold til Norge for at arbeidsgiver skal kunne motta tilskudd. Samtidig vil norske sjøfolk med skatte- og trygdeforhold til Norge som arbeider på EU/EØS-flaggede skip, men som i dag ikke er tilskuddsberettiget, kunne komme inn under ordningen.

Representanten Nilsen har rett i at det har vært mange innspill om endringene, også om konsekvensene for norsk flagg. Regjeringen anerkjenner at endringer i ordningen vil kunne bidra til at norske rederier velger å omregistrere skip. Dette vil kunne påvirke Norges posisjon som flaggstat.

Regjeringens hovedanliggende i saken har vært å sørge for en videreføring av ordningen. Loven kan ikke angi at det bare kan gis støtte til sjøfolk på norskregistrerte skip, slik den gjør i dag. Utover dette har regjeringen handlingsrom til å utforme ordningen i tråd med EØS-avtalen og statsstøttereglene. Vi ønsker at sjøfolk, skip og rederier i ordningen fortsatt skal ha vesentlig norsk tilknytning. De nødvendige lovendringene som regjeringen har foreslått. vil muliggjøre videreføring av ordningen.

Det er rederiene selv som velger hvor de flagger skipene sine. Regjeringen ønsker å opprettholde et høyt antall skip under norsk flagg og arbeider derfor for å tilby gode rammevilkår som legger til rette for at norskflaggede skip er konkurransedyktige overfor utenlandskflaggede.

Tilskuddsordningen for sjøfolk har bidratt til norsk maritim aktivitet og rekruttering av norske sjøfolk. Skipsfarten er likevel en svært mobil næring, hvor flaggbytte er en sedvanlig markedstilpasning. Dette gjelder særlig den internasjonale delen av skipsfarten, hvor NIS-flaggede skip konkurrerer.

Regjeringen ønsker å støtte aktivt opp under sysselsettingen av norske sjøfolk. Derfor har vi også i 2026 satt av 2,5 mrd. kr til ordningen. Det er også derfor det er nødvendig å foreta endringene som regjeringen nå foreslår. Om Norge ikke godtar å åpne ordningen for EU/EØS-skip, vil den ikke være i samsvar med våre EØS-forpliktelser, og den vil ikke bli godkjent for en ny periode.

Regjeringen vil at Norge skal bevare sin posisjon som en maritim stormakt med levende maritim kompetanse. Da må vi sikre at vi viderefører en effektfull tilskuddsordning for sjøfolk. Det tar regjeringen ansvar for å få gjennomført.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:24:33]: Jeg takker statsråden for svaret. Det var jo bra og ærlig at man innrømmer at det regjeringen foreslår, med stor sannsynlighet vil svekke ordningen og kunne føre til utflagging. Det som derimot er negativt og synd, er at man ikke har vurdert og gjort en konsekvensanalyse av dette før man kommer med det. Det virker som hastverksarbeid, all den tid man måtte søke om forlengelse av midlertidig ordning nå. Når man ikke overholder frister, er det særs uforståelig at man har kommet med et hastverksarbeid, når man da faktisk har fått mer tid.

Det som Sjøfartsdirektoratet skriver, er at vi allerede i 2025 så en stor utflagging, fra om lag 740 fartøy ved inngangen til 2025 til 695 per 1. desember 2025. Nedgangen skyldes i stor grad endring av rammevilkår, og NIS har av ulike årsaker i 2025 og hittil i 2026 opplevd en nedgang i antall skip på om lag 10 pst. Trenden synes å fortsette, og handelsflåten i nord opplever også en nedgang. Antall nyregistreringer i nord i 2025 var den laveste på 20 år.

All den tid man fortsatt skal stille særegne krav til norske registre, men også kunne gi støtte til andre flagg, er det jo veldig underlig… og det er veldig interessant å høre hva regjeringen tenker vil skje. Hva blir konsekvensene? Man må jo anta at man har gjort en analyse. Hvor stor nedgang forventer man vil komme med denne endringen? Tilskuddsordningen i seg selv tok man jo ikke og oppjusterte og inflasjonsjusterte. Den holdt man i ro, så man har jo per definisjon allerede svekket den norske tilskuddsordningen. Nå skal dette fordeles på enda flere skip. Skal man da øke midlene, skal man øke satsene, eller skal man spre disse pengene ut på enda flere, sånn at det blir en ytterligere svekkelse?

Jeg setter stor pris på om statsråden kan avklare forventet eller mulig nedgang, de konsekvensene, og ikke minst hvordan man skal gjøre det med selve tilskuddsordningen og pengebeløpene.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:27:15]: Jeg kan ikke unngå å lenge merke til at det har kommet mange påstander fra representanten Nilsen, som jeg må svare litt på. Det ene er arbeidet med å notifisere ordningen. Det har pågått over tid, så her er det snakk om absolutt å holde seg innenfor fristene, men vi forholder oss også til dialogen og tilbakemeldinger vi får. Så når Nilsen påstår at vi tør å gjøre det, og at det er fullt mulig å gjøre dette uten å måtte gjøre ordningen EU- og EØS-nøytral, lurer jeg på hva Nilsen vet, som ikke jeg vet, og som de som jobber med saken, ikke vet. For er det noe vi har fått tilbakemelding på, og som gjør at vi har fått den midlertidige forlengingen, så er det jo nettopp at vi gjør den nøytral. Også andre land, som Sverige, Danmark, Estland etc., har vært i samme prosess, fått samme tilbakemelding og fått notifisert den på nytt, nettopp fordi de gjorde den nøytral.

Så igjen: Ordningen må godkjennes av ESA for å være i tråd med unntaket for skipsfart i EUs forbud mot statsstøtte, og vi er som sagt i en prosess for å kunne videreføre den for en ny periode. Dette er da for å være i samsvar med EUs praktisering av statsstøttereglene. Dette har også en rekke andre europeiske land måtte gjøre de siste åtte årene.

Vårt hovedanliggende har vært å sørge for at vi fortsatt har en tilskuddsordning, for det jeg virkelig ikke tør, er å gjøre noe som gjør at vi står uten en tilskuddsordning fordi det ikke er i tråd med statsstøttereglene i EU. Da vil de som da eventuelt mottar det tilskuddet, være nødt til å betale det tilbake igjen i neste runde, hvis dette ikke er lovlig og i tråd med EØS-avtalen. Så det vil jeg absolutt advare mot.

Og igjen: I det som vi gjør nå, skal vi sikre og sørge for at sjøfolk og skip i ordningen fortsatt skal ha vesentlig norsk tilknytning.

Så er jeg selvfølgelig opptatt av endringer av denne politikken og hva det kan bety for norske flagg og norske sjøfolk. Flere av innspillene som vi har fått, fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, peker på hvordan innretningen av forskriften slik den foreligger nå, kan få konsekvenser for skip under norsk flagg, norske sjøfolk og forhandlingsretten til norske sjømannsorganisasjoner.

Derfor har vi lyttet. Høringer er jo nettopp det de skal være – høring, å få innspill, så man kan lytte – og så kan man jobbe i lag for å sikre at dette skal vi lande på en skikkelig og god måte. Derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med innretningen av forskriften.

Det er jo slik at det har vært en netto nedgang på 58 skip fra desember 2024 til januar 2026, som representanten påpeker, og dette er noe som rederiene står fritt til å kunne gjøre. Skipene det handler om, som har flagget ut, er bulkskip, stykkgodsskip, tankskip og offshore skip. Vi ønsker selvfølgelig fra regjeringens side at norske rederier skal velge norsk flagg, og her gjør Sjøfartsdirektoratet en meget god jobb og arbeider aktivt med å fremme Norge som flaggstat.

Så skal vi jobbe videre med å sikre den norske tilskuddsordningen, men også den maritime næringen, på en god måte. Derfor har vi også varslet at vi skal ruste den maritime politikken for en ny tid, og det arbeidet er i gang.

Ruth Mariann Hop (A) [12:30:37]: La meg først gjøre det klinkende klart: Arbeiderpartiet er ikke interessert i en svekkelse av det norske flagget, tvert imot. Nå kommer det en liten repetisjon av det statsråden allerede har sagt. Jeg opplever at det er et behov for å gjenta det, for Arbeiderpartiet er opptatt av forutsigbare og gode rammer for maritim næring.

Tilskuddsordningen vet vi alle at er et av de viktigste politiske virkemidlene vi har for å bevare norsk maritim kompetanse. Det er nettopp her kimen til uroen vi nå opplever, kommer, fordi tilskuddsordningen regnes som statsstøtte etter EØS-avtalen og må derfor godkjennes av Eftas overvåkingsorgan, som er ESA. Ordningen ble godkjent i 2016 og skulle vare i ti år. Nå har det gått ti år, og dermed er ordningen ute igjen. Vi har fått ett års forlengelse.

Regjeringen har hatt på høring forslag til endringer for å bringe den i samsvar med statsstøtteregelverket og EØS-avtalen, og forslaget innebærer at sjøfolk som betaler skatt og trygd til Norge, og som arbeider på skip registrert i et annet EU- eller EØS-land, kan omfattes av ordningen. For å gjenta igjen: Dette er ikke en valgfri endring. Som statsråden sa, er alternativet at Norge risikerer å stå uten en støtteordning for sjøfolk. Det ville vært dramatisk, for både sjøfolkene, rederiene og den maritime næringen som helhet.

Vi er enige med fagbevegelsen, næringen og direktoratet om at vi må jobbe for å innrette ordningen på en måte som begrenser negative konsekvenser. Etter å ha gått gjennom høringsinnspillene og hatt møter med organisasjonene har statsråden nå sagt at hun skal sette ned en arbeidsgruppe med partene i næringen. Den skal vurdere konsekvensene av endringene og komme med innspill til løsninger. Målet er å innrette endringene sånn at utflagging fra Norge minimeres. Jeg er veldig glad for at dette har blitt godt mottatt, og jeg ser fram til å behandle saken i næringskomiteen.

Arbeiderpartiet og regjeringens mål ligger fast: Vi vil jobbe for å opprettholde et høyt antall skip under norsk flagg, vi vil jobbe for å sikre gode og konkurransedyktige rammevilkår for norsk maritim næring, og det er absolutt vårt mål at vi viderefører tilskuddsordningen.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [12:33:26]: For en som har jobbet i næringen i hele sitt arbeidsliv, må det vel sies å være en sannhet med modifikasjoner når Arbeiderpartiet klapper seg på brystet for at de står opp for denne næringen og alltid har gjort det, for hadde det vært opp til Arbeiderpartiet, hadde ikke denne tilskuddsordningen eksistert. Den har vært siden i 1993/1994 og ble jobbet gjennom, for da hadde man faktisk et klokt hode fra Arbeiderpartiet som minister, som den gangen aksepterte at det var på sin plass, hvis man skulle klare å etablere og opprettholde norske sjøfolk.

Den norske maritime klyngen utgjør ca. 90 000 mennesker og er altså en næring resten av verden misunner oss, for den er komplett. Ingen andre land har en så komplett næringsklynge innenfor maritim virksomhet som Norge har. En svekkelse av tilskuddsordningen og en svekkelse av NIS-flagget vil være med på å forvitre den maritime klyngen. Det viktigste for meg er at man klarer å opprettholde dette. Norske sjøfolk og norske rederier er ambassadører for norsk utstyr som produseres og selges i hele verden. Klarer vi ikke å opprettholde dette, kommer også den type arbeidsplasser til å forvitre i Norge.

Det er ingenting som tilsier at Det Norske Veritas trenger å ha sitt hovedkontor i Norge hvis de skal hente sjøfolkene sine fra Karachi, New Delhi eller Manila. Det er nemlig de som utgjør ryggmargen i disse bedriftene. Det være seg forsikringsbransje eller bankbransje, så henter de sin kompetanse fra dem som har jobbet i næringen som sjøfolk. Derfor er det ekstremt viktig at dette opprettholdes.

Man omtaler det som en nettolønnsordning. Det var ønsket, men det har aldri vært en nettolønnsordning. Det har vært en tilskuddsordning i Norge, i alle år, mens våre naboland hadde en nettolønnsordning. Jeg tenker at vi burde ha mer is i magen, vi burde rett og slett ha utfordret EU på dette: Hva er det som gjør at norske myndigheter f.eks. ikke kan si at det å være sjømann skal være et skattefritt yrke, og at man skal være bosatt i Norge og ansatt på et norsk skip, når næringen er så viktig? Det er en av de største næringene vi faktisk har. Da mener jeg at vi bør være tøffere i å utfordre EU på dette enn bare å legge oss på kne og si at vi underkaster oss dette.

Det er mulig det kan gå bra. Jeg er glad for at man har satt ned en arbeidsgruppe og håper at den arbeidsgruppen kommer fram til tiltak som gjør at vi ikke ser at denne klyngen forvitrer over tid, for det er den største trusselen med dette forslaget.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:36:25]: De to talerne fra Arbeiderpartiet kom med selvsagtheter. Selvfølgelig ønsker Arbeiderpartiet å bevare norske skip og norske flagg. Noe annet ville være en skandale. Hvordan man vil gjøre det, er den store forskjellen her. Når man fører en politikk som kan få motsatte konsekvenser, roper både Fremskrittspartiet og ikke minst LO-forbund, Rederiforbundet og utallige andre organisasjoner og aktører – ikke minst sjøfolkene selv – alarm. Det er svært underlig at man velger å gå videre med et lovforslag som dette uten å konsultere fagorganene, fagdirektoratene, og uten å ha en runde der man tar inn over seg det som de som jobber med registrene og som er den tekniske ekspertisen på dette, kommer med og sier.

Man åpner for en tilskuddsordning til EU/EØS-flagg, men skal man da stille krav og betingelser, og skal man lempe på de norske kravene og betingelsene?

Det er greit at det ikke er frivillig å endre dette lovverket. EU har, for eget forgodtbefinnende, tydeligvis funnet at de skal endre praksis uten at det underliggende lovverket er endret. Det burde man kanskje vurdert å utfordre litt. Uansett er måten man svarer dette ut på, opp til oss selv. Hva er bakgrunnen for at man legger seg på NOR-nivå i stedet for på NIS-nivå for EU/EØS-flagg? Hvordan har dialogen overfor EU og ESA vært? Mye av dette er det interessant å få vite, for det har framkommet svært lite.

Selv EU vil ha interesse av at Norge er en sterk flaggstat, og de vil ha interesse av norske rederier og norske skip under demokratisk kontroll i den urolige verdenen vi har nå.

Jeg vil igjen spørre statsråden om hvordan man tenker å løse dette når det gjelder den totale summen: Skal den økes, eller skal man spre dette enda tynnere ut med regjeringens modell? Ikke minst vil jeg også spørre om hvorfor man har valgt å gå fram på den måten man har gjort, når man ser den store motbøren man får. Er det regjeringen som har tatt feil, eller har alle andre tatt feil?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:39:10]: Jeg vil takke for en fin runde med interpellanten og andre representanter, og jeg ser fram til den neste debatten om samme sak, som kommer senere.

Til det som ble løftet av representanten Olsen, vil jeg påpeke at det vil være en videreføring av dagens krav til tilskuddsberettigede sjøfolk. Det vil si at man har skatte- eller trygdeforhold til Norge.

Til interpellanten, Marius Arion Nilsen: Jeg kan forsikre om at underliggende etater, som Sjøfartsdirektoratet, har vært involvert. Det er slik vi jobber fra departementets side. Jeg er også veldig glad for at man fra de ulike instansenes side – etater og direktorater osv. – er veldig tydelig på hva de vurderer å være mulige konsekvenser. Der er bare sånn vi kan gjøre avbøtende tiltak og sikre at vi ikke kommer i en situasjon med storstilt utflagging.

Jeg vil også påpeke at den jobben som skal gjøres nå, er i forskrift. Skal vi sikre at vi har en tilskuddsordning, må den behandles slik den ligger, i sin form. Det er i forskriften vi kan gjøre jobben med å se på hva som skal til for ikke å komme i en situasjon med f.eks. stor utflagging.

Når det gjelder selve ordningen, er det alltid et budsjettspørsmål: Hvor mye skal man legge inn i NIS, NOR osv. – de ulike kategoriene. Det skal vi komme tilbake til.

Jeg vil bare minne om at vi har varslet at vi vil gjennomgå den maritime politikken og ruste den for en ny tid. Vi ser at den tiden vi lever i nå – med geopolitisk uro og økte handelshindringer – skaper økt uforutsigbarhet og utfordrer næringens rammevilkår. Så her er det flere ting vi må jobbe med parallelt for å sikre at vi også i framtiden skal være en stolt sjøfartsnasjon. Vi er nødt til å planlegge for en utvikling der både sikkerhet, beredskap og bærekraft ligger til grunn.

Som jeg startet med: Tilskuddsordningen for sjøfolk er det viktigste politiske virkemiddelet for å bevare norsk maritim kompetanse.

Jeg vil gjenta at det å innlemme tilskuddsberettigede sjøfolk på EU/EØS-flagg ikke er en valgfri endring. Alternativet er at Norge står uten en støtteordning for sjøfolk. Det ville ha vært dramatisk for sjøfolk og næringen i sin helhet. Vi gjør dette for å være i samsvar med EUs praktisering av statsstøttereglene i det europeiske indre markedet.

Som jeg har nevnt tidligere, har både Sverige, Tyskland, Danmark og Estland notifisert sine ordninger som EU/EØS-nøytrale ordninger. Flere av disse landene har også internasjonale skipsregistre. Men igjen: Utover dette har vi handlingsrom til å utforme ordningen i tråd med EØS-avtalen. Arbeidsgruppen skal derfor, som nevnt, jobbe videre med forskriften framover.

Jeg vil igjen understreke at regjeringen tar maritim sikkerhet og beredskap på alvor og arbeider kontinuerlig med å videreutvikle og tilpasse skipsfartsberedskapen til et endret risikobilde.