Morgan Langfeldt (FrP) [13:32:16] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke for samarbeidet i komiteen. Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken og mottok 67 høringsuttalelser innen fristen. En rekke frivillige lag og organisasjoner peker på utfordringer knyttet til økonomisk bæreevne og vedlikeholdsetterslep i forbindelse med kulturbygg, samt at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når fram til organisasjonseide bygg. Komiteen har også mottatt svarbrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet, ved statsråd Lubna Jaffery, etter at departementet ble forespurt av komiteen om dette.

Komiteen vil understreke betydningen av forutsigbarhet og treffsikkerhet på rammevilkårene for eierskap for kulturbygg, og at slike bygg utgjør en sentral del av den lokale kulturinfrastrukturen. Komiteen deler bekymringen for økende vedlikeholdsetterslep på organisasjonseide bygg. Mange av disse byggene er gamle og krever betydelige investeringer for å møte dagens krav til universell utforming, brannsikkerhet og energieffektivitet.

Komiteen mener det er urimelig at frivillige lag og foreninger som allerede legger ned en enorm dugnadsinnsats, skal belastes med fulle merverdiavgiftkostnader når de oppgraderer byggene sine for å møte offentlige krav, foreta nødvendig modernisering eller bidra til det grønne skiftet.

Fremskrittspartiet merker seg også tilbakemeldingene om at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når fram til organisasjonseide bygg. Fremskrittspartiet mener det vil være klokt med en strukturendring som fører til momskompensasjon også på oppgraderinger og tiltak som f.eks. ombygging for å imøtekomme krav til universell utforming.

Fremskrittspartiet fremmer – sammen med Kristelig Folkeparti – følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gi organisasjonseide kulturbygg og bygg eid av ideelle organisasjoner mulighet til å søke om merverdiavgiftskompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging i tillegg til vanlig vedlikehold.»

Fremskrittspartiet mener også at ideelle organisasjoner bidrar sterkt til dagens samfunn, med sitt komplekse utfordringsbilde.

Det foreligger flere forslag i saken, men partiene vil komme tilbake til det i debatten og fremme sine egne forslag. Fremskrittspartiet mener at forslaget vi har fremmet, er det beste, men vi kommer ved votering i saken til å støtte komitéinnstillingen subsidiært, da vårt forslag trolig ikke får flertall. Jeg fremmer med dette Fremskrittspartiets forslag.

Bente Estil (A) [13:35:15] (komiteens leder): Rundt omkring i hver eneste bygd, på hver holme og hvert nes finner vi dem – de 5 500 organisasjonseide kulturbyggene: forsamlingshuset, samfunnshuset og ungdomshuset.

Vi som har vokst opp med disse byggene, vet hva de betyr. De er selve hjertet i lokalsamfunnene. Der var det juletrefester, teaterforestillinger, revyer, konserter og ikke minst dansefester, der dansen var viktigst for noen, mens andre var mer opptatt av andre ting – det høver seg ikke å gå noe nærmere inn på det her! Men poenget er: Disse husene har båret generasjoner av fellesskap og frivillig innsats. Mange av dem ble reist mellom 1870 og 1960 og har da naturligvis stort behov for oppgradering. Vedlikeholdsetterslepet er stort, og det er tøft for frivilligheten.

Arbeiderpartiet mener representantforslaget tar opp noe viktig, og deler i stor grad intensjonen. Men når det gjelder forslaget om å utvide den ordinære momskompensasjonsordningen som skal fremme aktivitet, til også å gjelde nybygg, påbygg og ombygging av kulturbygg, mener vi at det ikke er riktig vei å gå. Vi må ikke utvanne eksisterende ordning. Derfor støtter vi forslaget til Frivillighet Norge om å vurdere en egen momskompensasjonsordning for kulturbygg. En sånn ordning vil kunne gi kompensasjon for nødvendig oppgradering, universell utforming og energieffektivisering.

Komiteens flertall foreslår derfor at regjeringen vurderer en sånn ordning og kommer tilbake til Stortinget med det. Det er vi godt fornøyd med.

Når det gjelder forslaget om en særskilt pott for frivillige lag innenfor den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg, er Arbeiderpartiet i stor grad enig også på det området. Men å etablere en egen pott kan skape unødvendig kompleksitet, med flere søknadsprosesser og mer administrasjon. Vi mener intensjonen kan ivaretas ved å tydeliggjøre at frivilligheten skal være en prioritert målgruppe i ordningen. Det vil sikre at flere midler faktisk kommer fram til frivillige lag, og samtidig gi fylkeskommunene et tydelig ansvar for å informere bedre om ordningen. Det gir rom for regionale vurderinger, for det er fylkeskommunene som kjenner sine områder aller best.

Regjeringen har varslet at det skal utarbeides en ny kulturarenastrategi. Arbeiderpartiet mener at det er naturlig i sammenheng med det å utrede hvordan vi kan sikre at flere midler når fram til frivilligheten, gjennom en egen ordning eller på andre gode måter. For målet er klart: Kulturbyggene skal være levende møteplasser og kulturarenaer også for framtidige generasjoner, sånn at de også får oppleve revyene og dansefestene.

Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Haagen Poppe (H) [13:38:36]: Jeg kommer fra en liten landsby – eller uthavn, som det heter på Sørlandet – ytterst i havgapet utenfor Arendal som heter Revesand. På Revesand er det bedehuset som er samlingspunktet i bygda – et hus som ble bygd for å prise Herren, men som nå er det eneste samlingspunktet i bygda. Det er ikke bare Gud og Jesus man kan høre om i bedehuset på Revesand lenger. Der settes det opp operaforestillinger og arrangeres kaféer, foredrag og konserter, bl.a. med det lokalpatriotiske bandet Revesound – shout-out!

Revesand er ikke et unikt sted. Bedehus, kulturhus og forsamlingslokaler som dette er hjørnesteiner i den kulturelle infrastrukturen i Norge, for ikke å snakke om de viktigste og mange steder eneste forsamlingsstedene i bygder og byer rundt om i landet. Mange av byggene er eldre og drives på dugnad av lokale ildsjeler og foreninger.

Høyre mener det er urimelig at frivillige lag og foreninger som allerede legger ned en enorm dugnadsinnsats, skal belastes med fulle merverdikostnader når de oppgraderer byggene sine for å møte offentlige krav og foreta nødvendig modernisering, f.eks. slik at hele bygda, også de som har en form for bevegelseshemming, skal få lov til å nyte kultur og være sosial.

Denne dugnadsinnsatsen er gull verdt, både for å bygge lokal samhørighet og for å ta vare på det som mange steder er viktig kulturarv i seg selv. Den er også avgjørende for i det hele tatt å kunne ha et samlingspunkt mange steder. Disse samlingsstedene må vi ha for at det skal være attraktivt å bo og leve i distriktene, ikke minst for unge.

Norge har ikke piazzaer og restauranter i hver eneste lille landsby, men vi har disse husene – huset i bygda.

Ole Herman Sveian (Sp) [13:41:15]: Det er en glede for oss i Senterpartiet å være med i denne debatten i dag. Hensikten med representantforslaget vårt var å løfte opp i rikspolitikken spørsmålet om bedre rammevilkår for organisasjonseide kulturbygg. Det gleder meg at vi har lyktes med det.

At det er viktig, viser høringsinnspillene tydelig. Nesten 70 innspill kom inn, fra alt fra store organisasjoner som Frivillighet Norge, Noregs Ungdomslag og Handikapforbundet, til mindre aktører som Reehaug samfunnshus i Skogn og Øen grendelag i Hyllestad. Det forteller oss at dette betyr mye for mange, og ikke minst viser det hvilken enorm betydning kulturbygg og -anlegg har som møteplasser i det frivillige Norge, noe jeg er trygg på at alle partiene i salen setter svært høyt. Derfor er det svært gledelig å lese innstillingen i denne saken.

For det første registrerer jeg at alle forslagene i innstillingen peker i riktig retning, mot bedre rammer for organisasjonseide kulturbygg og -anlegg. Forslagene er konkrete og ber regjeringen komme tilbake med nye løsninger. Begge deler er et steg framover.

For det andre: Flertallet i familie- og kulturkomiteen åpner for en egen momskompensasjonsordning for organisasjonseide kulturbygg. Det vil omfatte oppgradering, modernisering, energieffektivisering og universell utforming. Det forslaget støtter selvfølgelig Senterpartiet.

For det tredje støtter vi både mindretallsforslaget om en egen pott innenfor den desentraliserte ordningen og forslaget om at frivilligheten skal kunne søke momskompensasjon også for nybygg, påbygg og ombygging.

I tillegg til dette har Senterpartiet i dag fremmet ytterligere fire forslag, som jeg med dette tar opp. Det er forslag som går litt lenger enn komiteens innstilling, og som samlet sett vil komme frivilligheten sterkere i møte. La meg spesielt trekke fram forslag nr. 4, om informasjon til alle potensielle søkere. Det er nemlig ikke nok at en ordning finnes. De som faktisk trenger ordningen, må også vite om den og vite hvordan de skal søke. Først da oppfyller ordningen sin funksjon.

Kultur og frivillighet er limet i et lokalsamfunn. Frivilligheten skaper fellesskap, aktivitet og tilhørighet i hele landet. Kulturbyggene er veldig ofte hjertet i lokalsamfunnet og dermed også grunnmuren for frivilligheten i mange sammenhenger. Det er på høy tid og veldig gledelig at vi nå tar et skritt for å holde denne grunnmuren i skikkelig stand. Jeg tar altså opp Senterpartiets forslag.

Siren Julianne Jensen (MDG) [13:44:11]: Rundt i heile Noreg står grendehus, samfunnshus og organisasjonseigde kulturbygg som sjølve hjartet i lokalsamfunna våre. Dette er bygg som held liv i kulturen, frivilligheita og fellesskapet. I distrikta er desse bygga meir enn møteplassar. Det er infrastrukturen for heile frivilligheita. Det er staden der folk møtest når avstandane er store, der generasjonar blandar seg og fellesskapet skjer i praksis, anten det handlar om idrett, kultur, inkludering eller beredskap.

Framover blir frivilligheita berre viktigare. Vi treng opne møteplassar som gjer at folk kan bu, trivst og bidra. Vi treng fellesskap som kan handtere press på helse, fellesskap og integrering. Alt dette er frivilligheita, og alt dette går føre seg i desse bygga.

I dag står mange av dei i ein svært krevjande situasjon. Over halvparten er bygde før 1960, og kartleggingar viser eit stort vedlikehaldsetterslep. Dette merkar ein ekstra godt i nord, der vi har eit tøffare klima, høgare energikostnader og større avstandar. Samtidig er det dei frivillige, dei som allereie ber lokalsamfunna, som sit igjen med rekninga. Det er rett og slett ikkje rimeleg.

I dag får organisasjonane momskompensasjon for å vedlikehalde ei trapp, men ikkje når dei byggjer rampe, sånn at bygget faktisk blir tilgjengeleg for alle. Dei får kompensasjon for å reparere gamle vindauge, men ikkje om dei vil byte til meir energieffektive løysingar. Dette viser at regelverket ikkje treffer – ikkje for frivilligheita, ikkje for distrikta og ikkje for klimaet.

Difor støttar MDG forslaget om å vurdere ei eiga momskompensasjonsordning for organisasjonseigde kulturbygg. Det vil gjere det mogleg å sikre universell utforming, brannsikkerheit, modernisering og energieffektivisering utan at det går ut over midlane som eigentleg skal brukast på aktivitet og inkludering. Det handlar om å gje frivilligheita betre rammer og ikkje større byrder.

Vi har samtidig føreslått at regjeringa vurderer korleis den desentraliserte ordninga for kulturbygg kan treffe betre. Når berre 14 pst. av organisasjonane kjenner til ordninga, seier det seg sjølv at vi kan gjere dette enklare, særleg i distrikta, der kapasiteten til å søkje midlar er mindre, men behova ofte større.

Kulturbygga våre er ikkje berre hus; det er motorar for fellesskap, kultur, demokrati og lokal beredskap. Det minste vi kan gjere, er å sørgje for at frivilligheita ikkje blir økonomisk straffa for å gjere det riktige, anten det handlar om tilgjengelegheit, tryggleik eller klima. Difor støttar MDG forslaga som ligg på bordet i dag. Det er målretta, rettferdige og nødvendige grep som vil styrkje kulturfrivilligheita i heile landet.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [13:47:18]: Organisasjonseide kulturbygg, grendehus, samfunnshus, bedehus og andre lokale møteplasser er bærebjelker i frivilligheten og i hele den lokale kulturinfrastrukturen. Det finnes i dag rundt 5 500 organisasjonseide kulturhus rundt om i hele Norge, hvor det arrangeres både store og små møteplasser og aktiviteter for barn og unge. I disse byggene rundt omkring i by og bygd skjer det viktige ting i menneskers liv, alt fra øving for kor, korps og band til møtevirksomhet og sosiale samlinger. Ja, i mange lokalsamfunn er kulturhusene ofte en av få tilgjengelige kulturarenaer.

Jeg vil påstå at særlig i tider med mye usikkerhet er det ekstra viktig å ha steder rundt i lokalsamfunnene der innbyggerne kan treffes og ha arrangementer som binder dem sammen. Men mange av disse byggene er gamle. Om lag 60 pst. av dem er reist før 1960, og det er beregnet et vedlikeholdsetterslep på flere milliarder kroner. Det er frivillige lag og foreninger som bærer denne byrden, ofte på dugnad og med svært begrensede midler. Når disse byggene trenger oppgraderinger for å møte krav til universell utforming, brannsikkerhet og energieffektivisering, møter de full merverdiavgift. KrF mener det er urimelig at frivillige skal bære denne kostnaden alene når de nettopp gjør en innsats som gagner fellesskapet.

KrF mener Stortinget bør merke seg tilbakemeldingen om at den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg i begrenset grad når fram til organisasjonseide bygg. Vi mener det vil være klokt med en strukturendring som fører til momskompensasjon også på oppgraderinger og tiltak som f.eks. ombygging for å imøtekomme krav til universell utforming. Derfor støtter Kristelig Folkeparti at organisasjonseide kulturbygg og også bygg eid av ideelle organisasjoner må gis full mulighet til merverdikompensasjon for nybygg, påbygg og ombygging, i tillegg til vanlig vedlikehold. Etter vårt syn skal ikke de ideelle stå utenfor, og det var en svakhet med det opprinnelige forslaget. Mange av dem ivaretar viktige møteplasser og samfunnsfunksjoner, på samme måte som frivilligheten. Når Arbeiderpartiet også utgjør flertallet for det ene vedtaket, forventer jeg at regjeringen snarlig følger opp dagens vedtak.

Vi ser behovet for mer forutsigbare og treffsikre rammevilkår for eierskap i kulturbygg, og i en tid preget av uro, usikkerhet og økende polarisering er lokale møtesteder enda viktigere enn før.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [13:50:17]: Representanter fra Senterpartiet har bedt regjeringen vurdere tiltak for å styrke frivillige og organisasjonseide kulturbygg. Forslagsstillerne ber om at slike bygg gis adgang til å søke merverdiavgiftskompensasjon også for nybygg, påbygg og ombygging, samt at regjeringen utreder en særskilt pott innenfor den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturarenaer eller på en annen måte sikrer at en større andel av midlene i ordningen tilfaller frivillige lag.

I likhet med komiteen og forslagsstillerne er jeg opptatt av at frivilligheten skal ha gode og funksjonelle lokaler. Dette er også en prioritet for regjeringen. Kulturarenaer er viktige møteplasser for kulturaktivitet og frivillig virksomhet over hele landet. Tilgang til egnede kulturarenaer i hele landet styrker lokalsamfunn. Det bygger engasjement, identitet og tilhørighet og gir økt deltakelse for alle. Regjeringen har derfor igangsatt arbeidet med en kulturarenastrategi som skal sikre mer tilgjengelige og egnede kulturarenaer. En nasjonal kulturarenastrategi skal bidra til trygge og inkluderende nabolag langs fjordene, i dalførene og i byene i dette landet.

Jeg er opptatt av at vi med denne strategien skal finne løsninger som gir effektiv ressursbruk i kommunene, samtidig som kulturens rolle i lokalsamfunnet utvikles. Den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg er sentral i dette arbeidet. I strategiprosessen vil vi vurdere hvordan ordningen kan innrettes slik at den treffer bedre. Vi vil se nærmere på hvordan flere midler kommer frivillige lag og kulturbygg til gode.

Regjeringen deler komiteens vurdering av at dagens vedlikeholdsetterslep er en utfordring, og at mange frivillige lag og foreninger står i krevende økonomiske situasjoner når de skal modernisere bygg for universell utforming, brannsikkerhet og energieffektivisering.

Komiteens forslag om å vurdere en egen ordning for momskompensasjon til kulturbygg er i tråd med regjeringens ambisjon om gode og trygge kulturarenaer over hele landet. Samtidig er det viktig å understreke at kulturbygg er et mangfoldig felt, uten en etablert og presis definisjon i lovverket. En eventuell ny ordning må derfor utredes grundig, slik at vi får tydelige avgrensninger, unngår å uthule dagens momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner og sikrer at midlene treffer de frivillige miljøene ordningen er ment å styrke.

Vi må også se nærmere på hva de økonomiske konsekvensene av en slik ordning vil være. I utredningen vil vi se på hvordan en særskilt ordning kan målrettes mot nødvendige oppgraderinger og modernisering, på en måte som er både forutsigbar for sektoren, håndterbar å forvalte og økonomisk forsvarlig.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når dette arbeidet er gjort.

Silje Hjemdal (FrP) [13:59:51]: Tusen takk til saksordføreren og ikke minst komiteen for konstruktivt samarbeid. Selv om jeg selvfølgelig mener at Fremskrittspartiets forslag er det beste, er det nå en enstemmig komité som står bak innstillingen, og det synes jeg er bra. Det skjer ikke for ofte i denne salen, men det er veldig kjekt når vi av og til kan stå sammen om gode tiltak, spesielt for frivilligheten. Vi kommer nok tilbake til der hvor vi er mer utålmodige eller har uenigheter.

Jeg tenkte bare å nevne at det ble fremmet en rekke løse forslag i salen i dag, og det er sikkert mange gode intensjoner der. Forslag nr. 3 tar opp i seg deler av det som komiteen har innstilt på, og også det forslaget som FrP hadde, men med en litt rar ordlyd blir det vanskelig. Det er også tre andre forslag. Intensjonen her er sikkert veldig god, og jeg skjønner at det av og til kan være utfordrende for partier som ikke sitter i komiteen, å fremme sitt syn. Jeg vil minne om at alle i komiteen har mailadresse og telefon, og vi er ofte sammen på huset. Hvis man rekker ut en hånd eller sier at man har forslag man har lyst til å ha støtte til, er hvert fall Fremskrittspartiet et veldig konstruktivt parti i mange slike saker. Det har vi også tenkt å være i fortsettelsen. Jeg tenker derfor at det kan være verdt å nevne her, for en del av sånne løse forslag krever at man behandler det i sine grupper eller i fraksjoner, og det er av og til litt vanskelig å få gjort på så kort varsel.

Fremskrittspartiet er gjerne konstruktivt i kommende debatter og der det skulle komme lignende forslag, men det kan som sagt være en fordel å ta kontakt i forkant, slik at man faktisk får tid til å sette seg inn i forslagene og ikke minst diskutere det med eget parti.