Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:32:39]: Jeg hører stadig vekk statsråden snakke om at Ventetidsløftet har virket. Spesielt i valgkampen var det en sentral sak for helseministeren. Jeg lurer litt på om helseministeren tar innover seg hva slags bilde pasientene faktisk sitter igjen med, når den øverste lederen for norsk helsevesen er ute og sier at nå går dette stadig mye bedre, nå har vi en plan, nå går dette som det skal.

Opplever man ikke da at man også får sånne tilbakemeldinger undertegnede får, om at man føler at tilliten til det som blir sagt om hva som er utviklingen i ventetider i Norge, reduseres når det virker som statsråden ikke helt tar innover seg hvor lenge disse pasientene står og venter? Jeg vil igjen utfordre statsråden: Vil han beklage overfor disse pasientene som har ventet så urimelig lenge?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:44]: Jeg kan jo ikke beklage for pasientene at ventetidene går ned. Jeg synes de påstandene representanten her insinuerer, er grove. Det er altså Folkehelseinstituttet som har ansvar for offisiell statistikk om ventetider. Hvis representanten mener at jeg skal beklage til norske pasienter at ventetidene har gått ned, mener da også representanten at Folkehelseinstituttet må beklage til norske pasienter at ventetidene har gått ned? Ellers må jo representanten da mene at den måten å regne ventetider på – som for øvrig er nøyaktig den samme måten å måle ventetider på som Folkehelseinstituttet gjorde da Fremskrittspartiet satt i regjering i Norge og hadde ansvaret og til og med hadde statsråder i Helsedepartementet – er feil. Da må Fremskrittspartiet gjerne komme med andre forslag til måter å måle ventetidene på.

Jeg sa i 2024 at ventetidene for påbegynt helsehjelp skal markant ned. Det leverte vi. De gikk ned med to uker, det var 40 000 færre i helsekø. Jeg sa også gjennom hele valgkampen at det er for mange som fortsatt venter for lenge, og derfor jobber vi også å ta med ventetidene for dem som skal ha operasjon.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:34:45]: Når så mange pasienter står og venter så lenge på å få nødvendig behandling, er det ikke en partipolitisk duell om hvem som førte hvilke lister bakover i tid de trenger. De trenger at noen faktisk stiller seg opp, sier at dette ikke er godt nok, tar ansvar og gjør endringer.

Jeg vil heller komme over på noe statsråden også har sagt man skal gjøre mer av. Man skal kjøpe mer privat kapasitet, for den er ledig og tilgjengelig, men kun for dem som bare har anledning til å betale. Man har nå så vidt begynt å kjøpe lite grann privat kapasitet. I f.eks. i Bergen, som dette handler om nå, er bare 4,5 pst. av behandlingene hos Aleris kjøp fra Helse Vest.

Vil statsråden ta kraftfulle grep for å bruke helt ledig tilgjengelig kapasitet, sånn at den kan ta ned reell ventetid – ikke bare i et skippertak, men også som systematikk?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:52]: Representanten sa noe i nærheten av: Hva gjør en med å ta ned ventetidene? Da må jeg få spørre hvor representanten har vært det siste halvåret. Det er jo ingenting vi snakker mer om enn hvordan vi tar ned ventetidene. Hvor mange sykehus har representanten egentlig besøkt, og snakket med dyktige leger, dyktige sykepleiere, dyktige helsefagarbeidere, dyktige ledere, som forteller med stolthet hvordan de nå jobber på en helt ny måte for å ta ned ventetidene? Jeg vil anbefale representanten å ta seg en tur rundt i Helse-Norge og se den jobben våre ansatte faktisk legger ned, når det gjelder bedre logistikk, bedre behandlingskapasitet, utvidede åpningstider, mer ansvars- og oppgavedeling, mer bruk av digitalisering og kunstig intelligens, mer bruk av private.

Representanten sier vi har begynt å kjøpe litt privat kapasitet – 18,3 mrd. kr kjøpte vi privat kapasitet for i fjor. Alt dette er bare å slå inn åpne dører. Hvis Fremskrittspartiet har noen nye ideer å bringe til torgs om hvordan vi kan få ned ventetidene, imøteser jeg det med stor glede.

Bjørn Larsen (FrP) [11:40:36]: Nå er ministeren meget uklar om faktaene i saken. Fremskrittspartiet gjorde sitt vedtak i desember 2019 om at man støttet ett sykehus på Helgeland og gikk ut av regjering 20. januar. Den 31. januar var det forgjengeren til ministeren som tok avgjørelsen om tosykehusmodellen. Det var ikke mens vi var i regjering. Man må være litt nøyaktig på fakta.

Når man er inne på fakta: I 2023 uttalte statsrådens statssekretær at dersom det ble endringer i Mosjøen som ikke ga økonomiske besparelser, skulle de heller ikke gjennomføres. I skriftlig spørsmål nr. 1562 fra meg svarer statsråden at økonomi ikke var hovedbegrunnelsen, men å omstille og utvikle tilbudet for framtiden. Hvordan henger det sammen – særlig når tilbudet i Mosjøen nettopp var det mest robuste fagmiljøet med minst rekrutteringsproblemer, og som bidro minst til underskudd?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:33]: Vi skal ha gode spesialisthelsetjenester på hele Helgeland, også i Mosjøen i Vefsn. Jeg har vært på besøk der flere ganger, og jeg har sett hvor gode tjenester som tilbys. Det er derfor jeg i foretaksmøtet har vært så opptatt av å slå fast hvilke omfattende tjenester og funksjoner vi skal ha.

Med en befolkning på 75 000 på Helgeland kan vi ikke ha et akuttsykehus. Det er ikke bærekraftig for framtiden. Derfor har Helgelandssykehuset og Helse nord foreslått justeringer, og vi har i foretaksmøtet fastslått hvordan strukturen skal være.

Jeg gir meg ikke helt på det vi snakket om i sted. Helse nord hadde altså et styremøte 18. desember 2019. Da var Fremskrittspartiet i regjering. Det er helt utenkelig at Helse nord ikke har hatt dialog med Helse- og omsorgsdepartementet – som på det tidspunktet hadde to statsråder, en fra Høyre og en fra Fremskrittspartiet – om denne store beslutningen før den ble fattet. Det synes jeg faktisk Fremskrittspartiet skal ta ansvar for, at denne beslutningen ble tatt i styret da de satt i regjering, uten at det i foretaksmøtet ble slått fast hvilke funksjoner som skulle være igjen i Mosjøen.

Bjørn Larsen (FrP) [11:42:41]: Vi kan gjerne krangle om det, men pressemeldingen fra Fremskrittspartiet om vårt ståsted rundt antall sykehus på Helgeland ble sendt ut før styremøtet den 18. desember, og så gikk vi ut av regjering rett før vedtaket ble gjort av helseministeren da.

Man var inne på ambulanser på Helgeland. De to ambulansene man har fått tilført til Helgelandssykehuset i Mosjøen, var bestilt før vedtaket til ministeren. Endringene på Helgeland skulle kompenseres ved å styrke prehospital beredskap. Man pekte på at avstandene hadde blitt lenger, og at risikoen hadde blitt større. Samtidig viser dokumentasjon fra tjenesten på ambulansen at de på Helgeland nå kjører nesten tre ganger så mange kilometer som før 1. oktober 2025, og både taxibruk og AML-bruk har økt kraftig.

Hvor mange alvorlige hendelser eller dødsfall må skje før statsråden vurderer sterkere kompenserende tiltak, som f.eks. ambulansehelikopter, eller ytterligere beredskap for befolkningen på Indre Helgeland?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:42]: Helgelandssykehusets vurdering er at denne situasjonen er fullt ut forsvarlig. De har fulgt foretaksmøtets føringer. Ambulansekapasiteten har gått fra to til fire biler. Det er ansatt 12 nye personer. Det er satset på Trygg akuttmedisin. Helgelandssykehuset har fulgt opp og gjort det som foretaksmøtet fastslo. Det er et faktum.

Jeg forstår at det er mange som kunne ønske seg en annen modell. Representanten vet godt at strukturen på Helgelanssykehuset har det vært kranglet om i 40 år. På et eller annet tidspunkt må vi skjære gjennom for befolkningen vår, for innbyggerne våre, for pasientene, for pårørende, for dem som jobber i sykehusene. Vår vurdering var da at det beste ville være en ettsykehusmodell med to hovedlokasjoner, Sandnessjøen og Mo i Rana, et godt DMS i Brønnøysund og omfattende spesialisthelsetjenester i Mosjøen i Vefsn. Det er det jeg jobber for.

Seher Aydar (R) [11:48:44]: Jeg synes det er viktig å påpeke det som statsråden var inne på, nemlig at de som er fornøyd, er det fordi vi har utrolig mange dyktige folk som strekker seg ganske langt. Det er også riktig, som statsråden sa, at arbeidsbelastningen må gå ned for at vi skal kunne beholde flere.

Dette er en forventet utfordring hvert eneste år, og skiftende regjeringer ser på det samme problemet gjenta seg neste år. Det er egentlig ingen overraskelse at vi har fødeavdelinger som er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie, og det bør egentlig være alarmerende nok i seg selv.

Denne sommeren bør være den siste sommeren med sommerstengte avdelinger. Jeg skal sitere en ganske klok kvinne, Arbeiderpartiets tidligere helsepolitiker året før Arbeiderpartiet kom i regjering. Hun sa:

«Sommeren er høysesong for fødsler (…). Likevel holder en del av fødeavdelingene stengt, noe som medfører lengre reisevei for de fødende. Fødetilbudet må innrettes slik at det er like trygt å føde gjennom hele året.»

Er helseministeren enig med Arbeiderpartiet?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:51]: Jeg synes det er mye klokt i det. Vi må huske på at det er ingen sykehus eller helseforetak som har lyst til å sommerstenge et fødetilbud, men det er i enkelte avgrensede tilfeller sånn at det er den eneste muligheten for å kunne ha et forsvarlig fødetilbud, med tanke på personellsituasjonen vi opplever.

Jeg er veldig glad for at vi har økt utdanningskapasiteten for bl.a. jordmødre. Det er veldig positivt. Jeg tror vi bør diskutere om den kapasiteten bør ytterligere opp. Vi jobber med en helsepersonellplan som skal være en forpliktende plan for hvordan vi skal sikre nok helsepersonell, herunder jordmødre, fram mot 2040. Jeg vet at også partiet Rødt har hatt gode og viktige forslag der. Jeg håper at alle partiene på Stortinget vil være med og diskutere hva som kan være en forpliktende plan framover, fordi – for å svare konkret på representantens spørsmål – for å unngå denne situasjonen, må vi satse på å rekruttere flere og beholde det personellet vi har.

Seher Aydar (R) [11:50:53]: Takk for et ganske konkret svar. Jeg er enig i det. Jordmormangelen på sykehusene er ikke drevet av naturlover, den er drevet fram etter år etter år med økonomisk motiverte effektiviseringstiltak og innsparinger og stor arbeidsbelastning. Vi har et finansieringssystem som gjør det ganske lite lønnsomt å prioritere føde og barsel, sammenlignet med andre oppgaver sykehuset har. Det blir nedprioritert.

Det haster å styrke bemanningen og å skape arbeidsvilkår som gjør det mulig å beholde flere. Problemet nå er at fra Elverum til Alta er det en usikkerhet for kvinner om hvor de skal føde, hvis de skal føde i sommer. I Nordland har de pleid bl.a. å ha vekslende sommerstengt i Harstad og Narvik. Dette handler om at kvinner som skal føde, opplever at deres helsehjelp ikke ivaretas gjennom hele året.

Er det sånn at andre deler av samfunnet kan ta pause – brannvesen, akutten osv. – eller er det bare for kvinner dette gjelder?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:55]: Det gjør det jo ikke, men vi må huske på å legge til at når en fødeenhet sommerstenger, er det ikke sånn at kvinner føder i det fri. De blir sendt til et annet sykehus, en annen fødeavdeling eller en annen fødestue. Det er ingen som blir overlatt til seg selv. Det var også grunnen til at jeg sa at det er viktig at vi har en god følgetjeneste.

De aller, aller fleste fødeavdelingene holder åpent, og der får en ferieplaner og vaktplaner til å gå bra opp. Så er det enkelte steder der en ser at det er vanskelig å få til. Da kan det være en kombinasjon av at det kanskje er få planlagte fødsler der, og at det er en sårbar personellsituasjon, med ikke så mange ansatte. Når flere av dem skal ha ferie samtidig, blir det rett og slett for vanskelig å få kabalen til å gå opp.

Det skal være like trygt å føde om sommeren, og jeg forventer at en så tidlig som mulig går ut med god informasjon, sånn at de som vet at de skal føde i sommer, så tidlig som mulig kan begynne å forberede seg på hvor de skal gjennomføre fødselen.

Margret Hagerup (H) [11:56:53]: Jeg er glad for at helseministeren tar kvinnehelse på alvor. Høyre har i Stortinget en rekke invitasjoner til ulike forslag som vil kunne bidra til det, så jeg håper Arbeiderpartiet blir med på det.

Det er veldig lite i svaret jeg får fra ministeren nå, som jeg ikke har lest i avisene de siste ukene, enten det er Dagbladet, VG eller Aftenposten, om situasjonen som er for kvinner nå. Det er en sannhet at mange kvinner nå reiser rundt i landet for å få tak i hormoner. Det er verken bra for produktiviteten til mange av disse kvinnene, som skulle ha vært på jobb, eller bra for miljøet. Et forslag jeg har tatt til orde for, er at når kvinner kommer til et apotek og de ikke får preparatet de skal ha, kan få tilbud om et annet legemiddel istedenfor at kvinnen skal sendes på en ny tur tilbake til legen og så oppsøke et nytt apotek.

Spørsmålet er om statsråden vil sørge for at vi får en sånn løsning, og når kan den eventuelt komme på plass?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:49]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er villig til å diskutere alle tiltak som kan bidra å bedre tilgangen. Det kan godt være at dette svaret ikke var noe nytt for representanten, da er representanten godt satt inn i dette allerede, og det er positivt.

Vi kan ikke trylle fram medikamenter som det ikke er tilgang på. De produseres ikke i Norge, vi kjøper dem fra utlandet på lik linje med andre land, og på lik linje med de fleste andre legemidler. Når det stopper opp i forsyningslinjene, blir det dessverre tomme hyller i norske apotek. Det blir det på apotekene i mange andre land også.

Jeg er veldig glad for at situasjonen nå er i bedring, og at det blir mer stabilt utover. Som sagt komme det også et nytt produkt på markedet, noe som er veldig positivt. Der en kan bruke andre metoder, vil det være positivt, og hvis det er forskrevet av legen eller er et tilsvarende produkt, er det tilgang på det i dag. Hvis det ikke er et direkte sammenlignbart produkt, er det spørsmål om apoteket alene kan ta beslutningen, eller om den forskrivende legen må involveres. Det får vi eventuelt se nærmere på om vi kan forenkle, men det må være faglig kvalitet i det vi gjør.

Margret Hagerup (H) [11:58:56]: Det er ingen tvil om at i norske apotek er det tusenvis av dyktig helsepersonell, farmasøyter og apotekteknikere, og jeg er helt sikker på at de både ønsker å bidra og er i stand til det. Spørsmålet er, og helseministeren var litt inne på det, om man har tillit til at norske apotek kan bidra inn i dette arbeidet. En kan ikke trylle, sa helseministeren, men en kan jo sette i gang et tiltak for å gjøre dette enklere.

Spørsmålet er igjen: Mener statsråden at dagens regelverk gir apotekene det handlingsrommet som en kanskje åpner for, til å hjelpe pasienter? Hvis ikke: Er han villig til å endre på det, og når? Som jeg spurte om i sted: Vil statsråden gjøre det nå, og når kan en få det på plass?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:37]: Utgangspunktet er at denne situasjonen er i bedring, og at den er ventet å bli ytterligere forbedret utover våren. Det er veldig positivt.

Det er egentlig to forskjellige ting vi snakker om her. Det ene er selvfølgelig at hvis det er snakk om å bruke andre tilgjengelige alternativer, er min vurdering at vi har et godt regelverk for det i dag. Det skjer jo på norske apotek hele tiden at en bruker tilgjengelige alternativer.

Hvis det er snakk om bytte av behandling, er det et annet spørsmål, spesielt når vi snakker om hormoner. Det er ikke bare bare å skru på. Da skal en vite hva en gjør. Da er spørsmålet om det er den behandlende, forskrivende legen – i mange tilfeller er det fastlegen – som kjenner pasienten, som skal gjøre den kliniske vurderingen og ta den medisinskfaglige beslutningen, eller kan en som jobber i et apotek som ikke kjenner pasienten, ikke har journal og ikke kjenner sykdomshistorie, gjøre det. Det mener jeg er et annet spørsmål, og det kan vi ikke åpne for å diskutere med mindre vi er trygge på pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet, kvalitet og god oppfølging. At vi kan se på det og andre tiltak, er jeg for.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:04:35]: Det er ganske spesielt at akkurat behandling av fedme er et av de områdene hvor vi nå ser at vi har tilgjengelige medisiner som virker. Selvsagt er det ikke sånn at man da kan si at f.eks. en slankesprøyte er det eneste som skal være virkemidlet. Selvfølgelig skal man bruke hele spekteret til å behandle sykdommen. Det gjør vi med alle andre sykdommer. Men det er litt spesielt at akkurat når det gjelder fedme, er plutselig ikke et bevist fungerende preparat noe det offentlige dekker.

Jeg lurer på om statsråden også ser det som kanskje veldig mange som sliter med dette, opplever, at det er ganske urettferdig at akkurat deres helsesituasjon ikke skal medføre at staten dekker kostnaden for nødvendig medisin.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:40]: Utgangspunktet er at vi skal prioritere alt etter hvor alvorlig det er, hvilken nytte pasienten har av behandlingen, og hvor ressurskrevende det er. Det må heller ikke være noen tvil om dette hvis man blir akutt alvorlig syk – livstruende syk. For veldig mange av de veldig alvorlige sykdommene man i verste fall kan dø av, bruker vi enorme summer på medikamenter i norske sykehus. Det er ingenting som tyder på at våre pasienter samlet sett får noe dårligere tilbud med tanke på tilgang på nye metoder enn det en får i andre land.

Alt dette er imidlertid også et budsjettspørsmål. Jeg tror vi kan argumentere for at mange nye metoder vil ha en samfunnsøkonomisk nytteeffekt, og da bør vi selvfølgelig diskutere det mye mer inngående. Nå hadde vi akkurat en sak her i Stortinget hvor vi diskuterte hormonbehandling for damer i overgangsalderen. Det kan ha potensielt store investeringskostnader, men det er kan hende lurt for samfunnet å gjøre det likevel. Vi har diskutert RS-virus, vi diskuterer nye vaksiner, og nå diskuterer vi slankemedisiner. Alt dette har en kostnadsside, og vi klarer ikke å gjøre alt på en gang innenfor rammen av ansvarlige statsbudsjetter. Da må vi altså prioritere.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:06:45]: Vi i Fremskrittspartiet hadde i vårt alternative budsjett et forslag om at man skulle få Wegovy inn i revidert statsbudsjett. Wegovy er et av preparatene som DMP, Direktoratet for medisinske produkter, selv har regnet ut faktisk gir kostnadseffektiv behandling. Dessverre stemte Arbeiderpartiet og flere dette ned, så den bestillingen ble dessverre ikke gjort.

Jeg hører at statsråden også ser at dette er en utfordring og noe som absolutt bør kunne komme opp i Stortinget, så jeg vil spørre: Når vil Stortinget få til behandling at vi kan ta inn en av disse medisinene på blåreseptordningen, sånn at det ikke er sånn som vi kunne lese i dag, om Tobias som bruker over 3 000 kr i måneden på medisin, og rett og slett ikke har råd til å gå på det lenger?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:07:42]: Nå gjennomgår vi de vurderingene som fagmyndighetene har gjort. Vi må også se dette i sammenheng med de andre sakene vi har til behandling, som jeg nevnte, som hormonbehandling for kvinner i overgangsalderen og RS-virus. Vi har også hatt en diskusjon her om vaksine mot helvetesild, og det er andre forslag om kandidater til utvidelse av voksenvaksinasjonsprogrammet. Det er veldig mange gode formål.

Det hadde jo vært veldig behagelig hvis vi kunne si at alt dette skal vi bare gjøre, men det er sannsynligvis snakk om milliarder av kroner som skal finansieres i et ansvarlig statsbudsjett, og hvis vi bruker mer penger på noe, blir det nødvendigvis mindre penger til andre formål.

Vi bruker mer penger på helse enn stort sett alle andre land. Vi bruker enorme summer på nye metoder, på medikamenter og på legemidler i Norge. Vi har generelt veldig gode ordninger. Det vil alltid være sånn at vitenskapen og industrien stadig utvikler nye metoder, og da er det selvfølgelig mange som ønsker at vi skal ta det i bruk. Veldig mye av det tar vi også i bruk, men vi må som sagt gjøre det etter en helhetlig vurdering, hvor vi har sett alle fordeler og ulemper og kan finansiere det.

Anne Grethe Hauan (FrP) [12:12:49]: Takk for svaret.

Altfor mange unge slit med psykisk helse i dag. Samtidig ser me at stadig fleire unge òg slit med overvekt og fedme. For mange heng dette veldig tett saman. Når ein ung person ikkje trivst i eigen kropp, kan det gå rett på sjølvbildet, gje skam, føra til utanforskap og gjera dei psykiske plagene endå tyngre å bera. Samtidig veit me at psykiske utfordringar og til og med enkelte medisinar kan gje vektauke, så for mange blir dette ein vond sirkel dei ikkje klarar å bryta på eiga hand.

Når me snakkar om fedme, må me òg tora å sjå heile bildet. Dette handlar ikkje berre om mat og trening, det handlar òg om korleis ein har det på innsida. Difor meiner eg det er viktig at me tek dette på alvor, spesielt knytt til unge, slik at dei kan få hjelp tidleg, før problema veks seg større og blir tyngre å handtera.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta initiativ til tiltak som ser fedme og psykisk helse meir i samanheng, særleg hos unge, slik at fleire kan få hjelp tidleg, før problema får festa seg?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:14:08]: Det kan vi absolutt diskutere. Jeg er også enig i det representanten sier om at her henger alt sammen med alt, både vår fysiske helse og vår psykiske helse.

Regjeringen jobber med å gjennomføre opptrappingsplanen for psykisk helse, som innebærer en varig økning på 3 mrd. kr i den innsatsen. Vi har snart kommet halvveis i opptrappingen, og vi ser nå bl.a. ganske god effekt av at det har blitt rullet ut en del mer lavterskeltilbud for psykisk helse i kommunene. Vi jobber nå med nye måter å organisere den hjelpen på, med «Én vei inn», som skal sikre at pasienter ikke blir kasteballer, men også sikre at ingen avvises, fordi de får behandling på riktig nivå til riktig tid. Det er veldig viktig. Det at vi nå øker behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten, er veldig viktig. Flere digitale selvhjelpsverktøy vet vi er bra også for folkehelsen.

Jeg er helt enig i at her henger alt sammen med alt. Hvis vi skal gjøre nye, store investeringer knyttet til blåreseptordningen, må det prioriteres i statsbudsjettene. Det vil regjeringen da komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Anne Grethe Hauan (FrP) [12:15:11]: Det er mogleg det blir litt gjentaking av spørsmål frå førre talar, men når tilgangen til fedmebehandling varierer så mykje mellom kommunar og regionar, betyr det i praksis at pasientane er låste til det tilbodet som tilfeldigvis finst der dei bur. Mange opplever lange ventetider eller manglande oppfølging, sjølv om dei har ein kronisk sjukdom som krev behandling over tid.

Samstundes veit me at private behandlingsmiljø fleire stader i landet har både kompetanse og kapasitet. Dei står klare til å ta imot pasientar, men blir ikkje brukte nok. Det er ikkje pasienten sin feil at det offentlege ikkje strekk til. Då må me opna dørene som faktisk står opne. Det handlar ikkje om ideologi, men om å gje folk behandling der kapasiteten finst, slik at folk ikkje blir ståande i kø når dei kunne vore i gang med behandling allereie.

Vil statsråden opna for meir bruk av private behandlingsmiljø og større pasientval, slik at folk med fedme kan få behandling der kapasiteten faktisk finst, ikkje vera låste til eit offentleg tilbod som ikkje strekk til?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:16:17]: Vår felles helsetjeneste skal ivareta alle innbyggernes behov for helsetjenester. Det er et veldig viktig prinsipp Stortinget har sluttet seg til, om at pasientene skal prioriteres etter hvor alvorlig tilstanden er, hvor stor nytte en vil ha av behandling, og hvor ressurskrevende det er. Dette er vurderinger fagfolkene i helsetjenesten – klinikerne, overlegene, medisinerne – står i hver eneste dag når de rettighetsvurderer pasientene.

Jeg mener generelt at når en pasient er rettighetsvurdert for en behandling, og hun eller han skal ha den behandlingen, så bør den behandlingen – med mindre det er medisinske grunner til at en bør vente og se – skje så raskt som det er mulig å få det til. Det er derfor det er så viktig at vi får ned behandlingstidene i helsetjenesten vår. Mesteparten av den behandlingen vil alltid skje i de offentlige sykehusene, men jeg er positiv til at de offentlige sykehusene også bruker ledig privat kapasitet, og at de inngår langsiktige avtaler med private aktører der det er hensiktsmessig, og der vi kan bruke den samlede kapasiteten i helsetjenesten på en bærekraftig måte.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:20:15]: I Møre og Romsdal har vi prosjekt som ligg i siste seksårsperioden, f.eks. Voldatunnelen. Der har Vegvesenet gjeve klar melding om at dei ikkje har tenkt å lyfte ein finger eller bruke eit øre for å gå vidare med det prosjektet, for det ligg i siste seksårsperioden. Vi har Blindheim–Breivika, ein av dei mest ulykkesutsette vegstrekningane i Noreg, der ein har behov for regulering. To kommunar, Sula og Ålesund, ønskjer å regulere. Vegvesenet er klare. Dei ønskjer òg å forskotere. Det er ein av dei verste dødsvegane i Noreg.

Samtidig ser vi ei regjering som ber om at Møreaksen del 1, i tunnel bak Molde, skal verte greidd ut og brukt pengar på – eit prosjekt som ikkje ligg inne i verken fyrste eller siste seksårsperiode i NTP. Så korleis i all verdas rike kan statsråden forklare korleis ein brukar pengar på prosjekt som ikkje ligg i NTP, mens når det gjeld prosjekt som ligg i NTP, seier Statens vegvesen at dei ikkje har tenkt å bruke ei krone?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:21:14]: Det ene prosjektet som representanten nå refererte til, ligger jo da ikke i NTP, men representanten har fremmet forslag her i Stortinget om at man bør starte opp det prosjektet – så representanten er jo ikke så opptatt av å forholde seg til NTP. Det er veldig rart at han stiller strengere krav til meg enn til seg selv.

Når det er sagt, er det sånn at vi har en NTP-portefølje med mange prosjekter i første og andre seksårsperiode. Da må selvfølgelig planleggingsressursene brukes på best mulig måte. Vi kan ikke sløse med samfunnets ressurser, og vi skal rullere NTP. Det kan være at man i NTP-rulleringer kommer opp med andre løsninger enn å skyve på prosjekter – hva vet jeg? Det er altfor tidlig å gå inn i de diskusjonene nå. Nå gjør vi en utredningsrunde for å få opp hva som er trendene, hva som er behovet inn i framtiden når det gjelder mobilitet, og så kommer vi tilbake til prioriteringsdiskusjonen på et langt senere tidspunkt.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:22:12]: Eg forheld meg til NTP like mykje som statsråden tydelegvis gjer. Eg snakkar om to prosjekt som ikkje ligg inne i NTP – det er riktig. Men det eine prosjektet er innan eit område som statsråden har vore veldig opptatt av: å få ned antal hardt skadde og drepne i trafikken. På ein av dei verste vegstrekningane i Noreg når det gjeld antal dødsulykker og alvorleg skadde, altså E39 Solavågseidet–Blindheim–Moa, kan ein ikkje bruke planleggingsmidlar. Der kan ein ikkje forsere noko som er så viktig for å ta vare på trafikantane og hindre at folk mister livet i trafikken, men på eit prosjekt i Møreaksen del 1, forbi Molde, som ikkje ligg i NTP, sender regjeringa no ut melding om at dei skal bruke pengar. Eg vil at statsråden forklarar meg kvifor ein heile tida snakkar om at det er så viktig å få ned antal hardt skadde og drepne i trafikken, når han i praktisk politikk viser det stikk motsette.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:23:07]: Det er slik at når vi prioriterer veiprosjekter i Norge i Nasjonal transportplan, vil trafikksikkerhet og framkommelighet være veldig førende prinsipper. Representanten tar nå for gitt at det prosjektet som representanten argumenterer for, er viktigere enn alle de andre prosjektene. Det vet ikke jeg, og det vet ikke representanten Sve, men det er selvfølgelig hans jobb å fremme forslag og prosjekter i egen region. Det er nettopp derfor vi i NTP-sammenheng har åpne prosesser. Vi kommer til å ha dialog med fylkeskommunene. Vi kommer til å være veldig tydelige på at de må gjøre tydelige prioriteringer inn mot ny NTP.

Jeg vet ikke hva Møre og Romsdal fylkeskommune kommer til å prioritere. Det vet kanskje representanten Sve. Vi får jo se i de prosessene hvilke prosjekt som skal prioriteres. Når det gjelder Møreaksen, er det helt spesifikt beskrevet i NTP at vi skal gjøre den vurderingen som vi nå har satt i gang.

Ole Herman Sveian (Sp) [12:26:45]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er, som statsråden sa, brukt i overkant av 2 mrd. kr på elektrifiseringen. Det er gjort oppgraderinger på banelegemet både da banen var stengt under covid og under ferdigstillelse av elektrifiseringen. Problemet er imidlertid at den geologiske kartleggingen og overvåkningen ikke løser det store problemet, som er rassikring. Det er kartlagt hvor det er mest rasutsatt. Er statsråden da enig med meg i at det må løses om vi skal få en effekt av investeringene og Meråkerbanen skal bli operativ i beredskapssammenheng og attraktivt for person- og godstransport i framtiden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:27:29]: Jeg sa i mitt første innlegg at det er gjort kartlegginger, og at Bane NOR må se på prioriteringer jamført de budsjettrammene de har. Det er viktig igjen å understreke at vi, fra og med at vi la fram ny Nasjonal transportplan, har gjort en kraftig oppjustering av bevilgningene til drift, vedlikehold og fornyingsarbeid på jernbanen, og dermed også en del av de mindre investeringene. Ressursene er i større grad til stede enn tidligere, men det er Bane NOR som gjør konkrete valg for hvordan de prioriterer å bruke drifts- og vedlikeholdsmidlene og disse fornyingsmidlene.

Ole Herman Sveian (Sp) [12:28:07]: Man kan få inntrykk av, når man hører statsråden og flere fra det departementet og underliggende etater, at samhandlingen mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet som er viktig for å få sikkerheten opp å gå i dette NATO- og forsvarsperspektivet, ikke blir ivaretatt, for det blir etterlatt et inntrykk av at denne banen håndteres på akkurat samme måte i forhold til lønnsomhetsberegninger som alle andre banestrekninger, og dermed konkurrerer på lik linje med andre. Hvis man skal hensynta Forsvarets behov og NATO-forpliktelsene, vil ikke det å regne på antall passasjerer eller godstog som per nå ikke går fordi banen ikke er i stabil drift, være det som utløser investeringer. Hva vil samferdselsministeren da bidra med for å få den samhandlingen mellom forsvarsbehovene og det ansvaret som Samferdselsdepartementet har, til å bli tydeligere?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:29:10]: Jeg er glad for det spørsmålet. Vi har jo jobbet ganske godt med Forsvaret over tid, sammen med Nærings- og fiskeridepartementet, og laget et såkalt rammeverk, hvor vi, sammen med Forsvaret, har forsøkt å få opp de viktigste tiltakene for å øke militær mobilitet. Dette er elementer som tas inn i det årlige budsjettarbeidet, men det er helt i en tidlig fase, så dette må videreforedles og utvikles. Forsvaret vil levere på den type prioriteringer inn i hvert enkelt år i forkant av budsjettarbeidet.

Representanten har selvfølgelig rett i at når det gjelder samfunnssikkerhet, beredskap og militær mobilitet og forsvarsevne, så tikker ikke det nødvendigvis lett ut på de ordinære lønnsomhetsbetraktningene. Det må vi da hensynta, i tillegg til vanlige lønnsomhetsberegninger.

Bård Hoksrud (FrP) [12:32:11]: Det kunne vært morsomt å utfordre statsråden på Bane NOR, som er en av de stedene der han har ansvaret for kundeservice.

I Nord-Norge ser vi stadig flere hendelser med utenlandske turister som kjører på vinterveier de ikke har erfaring med. Det kan være krevende nok for oss som har vokst opp med både snø, is og slaps halve året, men når turister henter ut leiebiler på kanskje sommerdekk eller helårsdekk og legger ut på vinterveier de ikke kjenner, kan det fort bli både kø, kaos og farlige situasjoner. Spørsmålet er litt om statsråden kan sørge for at Statens vegvesen er mer tilgjengelig hos bilutleieselskapene, sånn at turistene faktisk kan få enda bedre informasjon om vinterkjøring på stedet når de henter ut bilen, før de legger ut på veien, kanskje spesielt i perioder hvor det er store utfordringer? Og kan statsråden også bekrefte om det stemmer at i Norge er praksisen sånn at vi ikke kan stille noen krav til kompetanse hos utenlandske sjåfører som skal kjøre på de norske vinterveiene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:33:08]: Dette er jo en kjent problemstilling. Jeg hadde et møte med aktører fra politi, Statens vegvesen, turistnæringen med flere for to uker siden hvor vi drøftet denne problematikken. Ut av det kom det tre konkrete tiltak. Det ene var økt kontrollaktivitet fra utrykningspolitiet og Statens vegvesen. Det var en tydelighet knyttet til hva slags verdikjede og utrustning man skal ha i disse leiebilene. Og så var det selvfølgelig det som representanten var inne på, nemlig hvordan man sørger for at man har et informasjonsløp hele veien til den som skal ta ut leiebilen. Den informasjonen må egentlig starte før turisten bestiller bil i sitt hjemland, enten det er Kina, Singapore, Indonesia eller hvor det måtte være. Så her må det jobbes med forskjellige typer tiltak. Her er det so-me, her er det alt det som skal til. Her må leiebilaktørene gjøre sin del av jobben, og så må selvfølgelig også Vegvesenet og andre aktører bidra til at vi har informasjon til disse turistene før de tar ut på våre norske veier.

Bård Hoksrud (FrP) [12:34:15]: Det er bra. Jeg tror det er flere tiltak, jeg er enig med statsråden i det, men jeg tror kanskje at Statens vegvesen skal være en kundeorganisasjon som også skal veilede. Kunne man kanskje se på noen muligheter for at man kunne vært litt mer aktive ute og faktisk bistå på den måten, for sannsynligvis å gjøre noe med dette?

Jeg har også litt lyst til å nevne følgende, for statsråden sa at man jobber aktivt med dette: Situasjonen med kø for å ta førerkort, kø for oppkjøring, kø for tungbil, kø for motorsykler og lang ventetid for å få godkjent og enkeltgodkjent kjøretøy er jo en stor utfordring med Statens vegvesen. Dette er en monopolvirksomhet. Vegvesenet er den eneste som får lov til å levere disse tjenestene. For noen opplever man nå nesten at ventetidene ligner mer på ventelister i helsevesenet enn på de tjenestene man skulle tro var ganske grunnleggende å klare å levere på innenfor veisektoren. Hvor lenge mener statsråden det er akseptabelt at man skal måtte vente for å få godkjent et kjøretøy for næringslivet, hvor det handler om store penger, og ikke minst for folk som skal ta førerkort, som må stå og vente i uker og ofte ganske mange uker før man får tatt førerkortet sitt, med de konsekvensene det har?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:35:24]: Målet er jo kortest mulig ventetid på alle typer tjenester fra staten. Vi er opptatt av, i likhet med representanten Hoksrud, at Vegvesenet skal drive effektivt. Det er vi, når det er den typen virksomheter som staten utgjør, som må etterspørre effektivitet, kvalitet og tilbud til brukergruppene.

Men som jeg sa i mitt første innlegg, har denne sektoren gjort et omfattende digitaliseringsarbeid og er blant dem som ligger lengst fremme når det gjelder å tilby kundene digitale tjenester som man kan håndtere selv, meget effektivt. Vi må selvfølgelig sørge for at de tjenestene som ikke er effektive på den måten, blir effektive på annet vis. Da tror jeg at jeg vil nyansere det bildet som representanten forsøker å skape. Det er nok litt ulikt hvordan dette oppleves rundt omkring, og det har tidvis vært sånn at det har vært kø på noen tjenester noen steder i landet. Da må vi selvfølgelig gå inn og se på om det er mulighet for å gjøre noe med det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:40:04]: EU har jo all interesse av å ha mer styring og kontroll over norsk energipolitikk. Norge har hatt et veldig velfungerende kraftsystem. Vi har vannkraft, vi har hatt gode nettutbygginger. Norge har et av verdens beste kraftsystemer. Så har det tjent Norge særdeles godt at vi har hatt nasjonal kontroll på det, at det er norske politikere som bestemmer det, og at det er norske fagmyndigheter som regulerer det.

Denne uken var tidligere generalsekretær i Europabevegelsen og nåværende utenriksminister, Espen Barth Eide, i Stortinget, og han sa at Norge ikke kan ikke se på EØS-avtalen som en à la carte-meny. Vi må ta det som kommer, var budskapet, og vi burde bli dypere integrert. Og da er mitt spørsmål til Arbeiderpartiets Terje Aasland: Mener også Aasland at vi må ta det som kommer, selv om EU eventuelt skulle lande på den konklusjonen som Arbeiderpartiet i utgangspunktet er imot?

Statsråd Terje Aasland [12:41:02]: Som jeg sa, er kjernen i EØS-avtalen at vi implementerer det regelverket som kommer, men at vi kan gjøre tilpasninger. Det har Norge gjort, og det kommer vi helt sikkert gjøre i fortsettelsen. Vi implementerer ikke regelverket med bind for øynene, for å si det forsiktig. Tvert om, vi kommer til å jobbe mot det vi mener er uheldige forslag, og tre av de uheldige forslagene har jeg nevnt for representanten Vedum i mitt svar. Det handler altså om disse 25 prosentene som skal gå til andre prosjekter, det handler om sentralisert styring av nettutbyggingen i Europa, og det handler om konsesjonsprosesser som ikke må gå på bekostning av sosial aksept, lokal forankring eller tilstrekkelig utredning av miljømessige konsekvenser.

Men kanskje representanten Vedum og jeg er uenige om én ting, og det er at EØS-avtalen er en velfungerende avtale og viktig for Norge. Den betyr mye for sysselsetting, verdiskaping, forutsigbarhet og trygghet for rammebetingelsene til industri og næringsliv.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:42:06]: Det som Senterpartiet og Arbeiderpartiet er uenige om, er at man skal ha en slags blankofullmakt til alt som kommer fra EU, at man bare skal si at det er EØS-relevant. I utgangspunktet var det jo en avtale som skulle regulere mer handel. Det er utrolig viktig at vi har trygghet i handelsforbindelsene mellom Norge og våre naboland. Jeg har alltid vært for det, og er fortsatt for det. Men det vi i Senterpartiet er imot, er at EU på stadig nye områder skal tilta seg makt, om det er på energifeltet, på vann- og avløpsfeltet, eller om det er på drivstoff, som også er noe av diskusjonen, at man skal ha en egen EU-drivstoffavgift – langt, langt utenfor handelspolitikk. På hvilket tidspunkt er det Arbeiderpartiet skal si at nok er nok, og man kan si at vi må ha grenser for hvor stor EØS-avtalen skal bli, og for hvilke områder den skal regulere. Handel er bra, samarbeid er bra, men å gi bort nøkkelen er uaktuelt.

Statsråd Terje Aasland [12:42:54]: Vi gir verken vekk noe nøkkel eller gir blankofullmakter. Det som er viktig, er nettopp det vi gjør nå; vi jobber tidlig med de regelverksendringene som EU-kommisjonen foreslår, for å ha en påvirkningskraft i det, samtidig som vi har felles interesser med andre land. Jeg har bl.a. etablert et sterkere samarbeid nå med Sverige og Finland når det gjelder grunnvannskapasiteten i det europeiske kraftsystemet. Jeg ser at svenskene har reagert omtrent på samme måte som vi har gjort når det gjelder disse 25 prosentene av flaskehalsinntektene. Så vi har det til felles med våre naboland. Det å påvirke EU-kommisjonens forslag og EU-prosessene er klokt, det er riktig, og det er viktig, og jeg tror det ender opp med stort sett veldig gode resultater for Norge.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:47:30]: Takk for svaret.

Jeg er fullstendig enig om behovet for bedre rensing av Oslofjorden og de miljøutfordringene som er der, men noe av bakgrunnen for dette spørsmålet er bl.a. eksempler fra Kragerø kommune, som er den sørligste kommunen i Oslofjorden, og som nettopp har vedtatt å bygge nytt renseanlegg for å følge opp statens krav. Her vil avløpsgebyret for en standard bolig øke fra ca. 8 000 kr i år til 29 000 kr i året i 2030, altså en økning på 350 pst. Særlig fordi det er den kommunen som ligger ytterst i dette området som er definert som nedbørsfeltet, blir det en enorm forskjell til nabokommunen, som har en økning på kanskje 8 pst.

Synes statsråden det er rettferdig at innbyggerne i Kragerø skal betale flere hundre prosent mer i avløpsgebyr enn innbyggerne i nabokommunen, og har statsråden forståelse for at kommunen frykter fraflytting, og at innbyggerne frykter for økonomien sin som følge av de økte bokostnadene?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:48:37]: Det er alltid vanskelig å gå inn i enkelteksempler som man ikke nødvendigvis har full oversikt over, men vi har valgt oss et system for avløp i Norge hvor det er kommunal selvkost som er utgangspunktet. Det betyr også at det er kommunene som har ansvar for å finne løsninger i sin kommune.

Jeg har stor forståelse for at det kan være krevende hvis gebyrene øker fort og urimelig mye for folk der ute. Nettopp derfor har vi vært opptatt av å gjennomføre tiltak for å sørge for at disse kravene kan bli fulgt opp på en best mulig måte, slik at avløpsgebyrene for folk ikke blir høyere enn de strengt tatt må bli, og at man også kan få planlagt større og mer effektive renseanlegg som bidrar til å holde kostnadene nede. Det er jeg også opptatt av nå i arbeidet med ny oslofjordplan, som vi er godt i gang med, og som skal legges fram i løpet av året.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:49:34]: Takk. En annen problemstilling er at fristen for å etterkomme de nye rensekravene er satt til 2030, og at kommunene vil kunne få bøter fra staten hvis man ikke klarer å overholde tidsfristen. Anleggsmarkedet kommer til å være presset i det området fordi det er mange kommuner på en gang som har behov for de samme utbedringene og utbyggingene. Har statsråden noen tanker om hvordan man kan unngå å belaste en allerede krisebefengt kommuneøkonomi med bøter som følge av tidsfristbrudd på vann- og avløpsutbedringer?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:50:10]: For det første må jeg bare få si at grunnen til at det nå er kommet klare tidsfrister til kommunene, er at mange kommuner ikke har etterlevd et regelverk som har vært der i mange år allerede. Vi rydder opp etter en slags unnlatelsessynd. Det er en grunn til at tilstanden for Oslofjorden er blitt som den er blitt: Det er fordi vi ikke har tort å ta skikkelig tak, både lokalt og nasjonalt, i de store kildene til forurensning som faktisk er det som bidrar til å påvirke fjorden negativt.

Jeg er også veldig opptatt av at når det gjelder de tidsfristene og de strenge kravene som nå stilles overfor kommuner, skal også staten være med og bidra til å veilede. Det er en av grunnene til at vi f.eks. har styrket statsforvalterne og øremerket 12 mill. kr til nettopp bidrag til avløpsrensing og det arbeidet som skjer der i Oslofjorden. Det er viktig for at vi skal ha god kompetanse på hvordan vi skal gjennomføre disse investeringene, og også for å sørge for at det ikke blir dyrere for folk enn det det trenger å bli.

Bård Hoksrud (FrP) [12:53:41]: Jeg oppfatter det er en bilbransje som er aktiv og prøver å finne løsninger, men det tar tid. Utfordringen er at dersom 2G-nettet stenger ned den 31. desember 2027, betyr det at det er 700 000 biler i Norge som mister det automatiske eCall nødsystemet, et system som automatisk varsler nødetatene ved alvorlige ulykker. Ifølge fagmiljøene kan eCall redusere responstiden til nødetatene med opptil 40 pst.–50 pst. Det kan være forskjell på liv og død i trafikken.

Hvordan mener statsråden at det å tillate nedstenging av 2G-nettet samtidig fjerner grunnlaget for dette sikkerhetssystemet i store deler av bilparken er i tråd med nullvisjonen om færre drepte og hardt skadde i trafikken? Vil statsråden ta initiativ til å se på om man må utsette, eller sikre at 2G-nettet opprettholdes lenger, slik at eCall fortsatt kan fungere i disse bilene? Det stilles store spørsmål ved eller er uenighet rundt den rapporten. Det står altså der at det faktisk kan få store konsekvenser å stenge dette nettet.

Statsråd Karianne O. Tung [12:54:44]: I dag har ca. 75 pst. av bilparken ikke eCall. Det er en stor andel av bilparken som ikke har det i dag. 2G-slukkingen har vært varslet i mange, mange år – ti år er et tall vi opererer med. Vi ønsker å slukke 2G-nettet, og det er for så vidt mobileierne som bestemmer, da det er de som eier og drifter mobilnettene.

Vi ønsker å slukke 2G-nettet for å frigjøre kapasitet til mer 4G og 5G fordi 4G og 5G er mye sikrere og tryggere enn det 2G-teknologien er.

Bård Hoksrud (FrP) [12:55:29]: Det blir ganske spesielt når statsråden bruker som argumentasjon at det er en stor del av bilparken som ikke har dette systemet. Da betyr det at da er det ikke så farlig om enda flere ikke har det! Da kan en risikere at det kan få konsekvenser, som jeg sa. 40 pst.–50 pst. raskere utrykning fra nødetatene handler faktisk om å redde liv.

Konsekvensene av denne beslutningen er at 700 000 bilister må installere eventuelt en ny løsning om nødmeldesystemet skal fungere videre. Det kan bli en betydelig kostnad. Det er ikke slik at det bare er å endre en liten duppedings så har man fikset dette, det kan faktisk bli ganske store kostnader.

Mener statsråden det er rimelig at bilistene skal ta den regningen for at myndighetene velger å stenge ned et nett som staten selv har lagt til grunn for et lovpålagt sikkerhetssystem som skal fungere i bilene?

Statsråd Karianne O. Tung [12:56:21]: Slukkingen av 2G-nettet har vært varslet siden 2015– 2016. Når det gjelder estimater på hva oppgraderingene for bilene vil koste, vil det avhenge veldig av modell. Det er stort strekk i laget på hva som kreves i den oppgraderingen.

Fra tid til annen er det behov for å foreta oppgraderinger eller behov for nye tekniske løsninger på ulike områder. Det er normalt at forbrukerne også selv betaler for nødvendig fornyelse og utskiftinger, f.eks. som da vi hadde omlegginger fra analoge til digitale tv-sendinger, der mange tv-seere måtte kjøpe seg nytt utstyr for å kunne se på tv-en. Det skjedde også på 1990-tallet da vi gikk fra analog til digital mobiltelefoni og folk måtte kjøpe seg nye mobiltelefoner.

Det er i overgangsperioder viktig at også bilbransjen selv jobber konstruktivt med å finne gode alternativer for oppgraderingsmuligheter for 2G-basert eCall, slik at flest mulig har best mulig informasjon om den oppgraderingsløsningen som er mulig.

Erlend Wiborg (FrP) [13:00:43]: Fremskrittspartiet har hele veien vært tydelig på at kriminelle utlendinger som truer vår trygghet, skal sendes ut av landet. Regjeringen var tidligere motstander av å sende et slikt signal til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Ved tre anledninger avviste regjeringen dette før de snudde. Da Fremskrittspartiet tok det opp med regjeringen, var vårt forslag og vår intensjon at vi burde stå sammen med Danmark, noe regjeringen også avviste. Mitt spørsmål er: Hva er det som har endret seg?

Statsråd Karianne O. Tung [13:01:24]: Norge har ikke hatt saker i EMD om utvisning av utlendinger som er dømt for straffbare handlinger hvor spørsmålet har kommet på spissen, slik som det har gjort i Danmark. Danmark er også noe ulikt organisert ved at ansvaret for utlendingsfeltet og justisfeltet er fordelt på ulike departementer. I Norge ligger ansvaret på begge områdene i Justis- og beredskapsdepartementet, og derfor har vi så langt ikke sett noe behov for å oppnevne en slik ny enhet, et kontor, som representanten nevner i sitt spørsmål, slik som Danmark har gjort.

Erlend Wiborg (FrP) [13:02:03]: Jeg føler jeg ikke får svar, men la meg prøve å stille et annet spørsmål, som bør være relativt enkelt å svare tydelig på. Når kriminelle utlendinger ikke blir utvist, handler det ofte om en avveining mellom hensynet til den dømte og kriminelle personen og hensynet til tryggheten i samfunnet, den såkalte forholdsmessighetsvurderingen. Derfor ber jeg regjeringen gi meg et klart og tydelig svar her i dag: Hvis disse hensynene står mot hverandre, vil regjeringen da prioritere tryggheten til norske innbyggere fremfor hensynet til kriminelle utlendinger?

Statsråd Karianne O. Tung [13:02:43]: Jeg antar at representanten også henviser til spørsmålet om å bli overført til andre tredjeland. Regjeringen har i sin plan for Norge lagt vekt på utvisning og utsendelse av kriminelle utlendinger som et av de viktigste innstrammingsområdene framover. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en gjennomgang av regelverk og praksis og vil i løpet av våren 2026 og videre framover komme med flere forslag til innstramminger i reglene om utvisning. Utlendingsloven åpner allerede for at utlendinger kan overføres til et annet, trygt, land enn hjemlandet. Samtidig vil det kreve at et tryggere tredjeland som ikke er utlendingens hjemland, er villig til å ta imot en slik utlending. Retur av kriminelle utlendinger til retursentre i trygge tredjeland er generelt en del av diskusjonene som nå pågår også i Europa.

Liv Gustavsen (FrP) [13:06:31]: Barn blir fortsatt sendt til samvær, uansett hvor mye lovverk man drar fram. Når vi har et totalt krystallklart vedtak fra et samlet storting, har vi ikke tid å miste. Barn blir fortsatt sendt til samvær med sin egen overgriper. Noen må til reise for å besøke overgriperen i fengsel. Dette må ta slutt. Stortinget har allerede vedtatt at barn ikke skal utsettes for dette. Vi kan ikke bruke mer tid på nye runder med utredninger. Dersom regjeringen er redd for å begå feil overfor en overgriper, er jeg langt mer bekymret for at vi hver eneste dag fortsatt utsetter barn for den samme overgriperen til tross for at Stortinget tydelig har sagt at det ikke skal skje. Ennå sitter regjeringen og venter på å sette vedtaket i verk.

Statsråd Lene Vågslid [13:07:35]: Som nemnt arbeider eg med dette så raskt det lèt seg gjere innanfor den utgreiingsinstruksen som gjeld. Det er viktig å ha med seg òg kva som er dagens gjeldande regelverk.

Eg starta dagen i dag med eit besøk på overgrepsmottaket i Oslo. Seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar er ikkje berre eit samfunnsproblem – det er grov kriminalitet. Skal me som samfunn greie å beskytte barna betre mot dette, må me gjere mange ting på ein gong. Me må førebyggje betre, og me må auke kunnskapen for alle barn. Det er dessverre, slik representanten sa i spørsmålet sitt, mange barn i Noreg i dag som lever med seksuelle overgrep i sin eigen heim, kvar einaste dag, òg dei som bur med begge foreldra. Difor er dette ei prioritert oppgåve for regjeringa i breitt. Ei ny barnelov er kjempeviktig, og det er òg enormt viktig at me fortset både kunnskaps- og informasjonsarbeidet, slik at ein kan ta kontakt og få hjelp.

Liv Gustavsen (FrP) [13:08:38]: Mener statsråden virkelig at det trengs ytterligere utredninger? Er det virkelig nødvendig? Statsråden påpeker at dette gjelder ved risiko for vold og overgrep, men det gjelder faktisk den utryggheten de må leve med ved å besøke en overgriper. Det behøver ikke å være slik at det foregår ny vold og nye overgrep, men de blir tvunget til å være med på besøk fordi overgriperen har samværsrett med barna sine. Er det virkelig nødvendig å bruke mer tid på et krystallklart vedtak i Stortinget bare for å beskytte overgriperen?

Statsråd Lene Vågslid [13:09:31]: For Arbeidarpartiet er beskyttelse av barn mot vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep ei prioritert oppgåve. Eg vil streke under at barnets beste går framføre samværsretten. Eg kjem til å følgje opp oppmodingsvedtaka, slik eg har svart Stortinget tidlegare, og ja, eit departement må følgje utgreiingsinstruksen.

Kristian August Eilertsen (FrP) [13:12:40]: Hva er det regjeringen har å skjule? Det er det naturlige oppfølgingsspørsmålet som melder seg. Her snakker vi ikke om en enkeltstående adresse, her snakker vi ikke om at man fra Stortingets side skal få informasjon om privatadresser eller enkeltpersoner. Vi snakker om én av to institusjoner i dette landet, såkalt særbol, særskilt bo- og oppfølgingstiltak for asylsøkere som trenger det. Det er snakk om én av to institusjoner, og en av dem er i Troms. Naboene til dette mottaket omtaler det som foregår nå, som et eksperiment – et eksperiment de ikke har samtykket til å delta i, og som de ikke lenger ønsker å delta i. Likevel får ikke Stortinget ut informasjon om hvor mye politiressurser vi bruker på dette problemmottaket, som er lokalisert på Rødbergodden i Senja kommune i Troms fylke.

Derfor gjentar jeg spørsmålet mitt: Hva er det regjeringen har å skjule?

Statsråd Karianne O. Tung [13:13:39]: Regjeringen har ingenting å skjule. Stortinget får den informasjonen som er nødvendig for å vite at politiet leverer på sitt samfunnsoppdrag og i tråd med de føringene Stortinget gir. Jeg kan likevel ikke oppgi informasjon til Stortinget som kan identifisere hendelser, personer eller adresser. Politiet må også kunne vurdere sitt ressursbehov uten føringer fra Stortinget eller departementet og uten å være redd for å bli kritisert for ressursbruken i ettertid, dersom politifaglige vurderinger tilsa at dette var riktig nivå.

Jeg minner igjen representanten om at det er et grunnleggende prinsipp i vårt styringssystem at vi skal sikre politiets faglige uavhengighet og tilliten til at vurderingene foretas uten politisk påvirkning.

Kristian August Eilertsen (FrP) [13:14:28]: Dette er bare avledningsmanøvrer fra regjeringen, i kjent stil. Man vil ikke svare konkret på hva slags ressursomfang som benyttes på dette problemmottaket i Troms. Man vil ikke være ærlig om utfordringene – til tross for at alle som bor i dette området, kan se med det blotte øyet hvilke utfordringer dette medfører. Likevel vil altså regjeringen ikke gi ut informasjon om omfanget av dette problemet.

Disse tallene er det fullt mulig å få hvis statsråden ønsker det, og det er fullt mulig å opplyse om det hvis man vil. Dette handler ikke om å henge ut enkeltpersoner, utlevere enkeltadresser eller identifisere noen, det er snakk om én spesiell institusjon, én av to i landet, som nå medfører store utfordringer knyttet til sikkerheten til innbyggerne som bor i nærområdet. Likevel velger regjeringen ikke å svare på spørsmålene. Da kan jeg ikke gjøre noe annet enn å konstatere at man har noe å skjule, fordi man ikke vil være ærlig om problemene knyttet til dette mottaket. Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Karianne O. Tung [13:15:31]: Dette handler ikke om ikke å være ærlig, det handler ikke om å ha noe å skjule. Tvert om, det handler om å holde fast på det styringsprinsippet vi har, nemlig det grunnleggende prinsippet om at vi skal sikre politiets faglige uavhengighet, og at vurderingene foretas uten politisk påvirkning.

Statistikk om konkrete asylmottak kan føre til at hendelser eller personer blir identifisert, og det ønsker vi ikke.