Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:05:15]: Formålet med denne redegjørelsen er å gi Stortinget en samlet oversikt over regjeringens barnehagepolitikk, slik at de ulike tiltakene ses i sammenheng.

Barnehagen er for mange barn det første store fellesskapet de møter. Her kan de leke, utvikle seg og få relasjoner til andre barn og voksne. Ja, de kan rett og slett bygge trygghet for framtiden. Når vi skaper trygghet for framtiden, åpnes også mulighetene. Derfor er god barnehagekvalitet viktig for å utvikle et samfunn med mindre forskjeller. Vi skal tenke stort om de minste og gi alle barn i hele landet tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.

Norsk barnehagepolitikk har vært en suksesshistorie. Fra å være spredte tilbud om barnepass som ble benyttet av noen få, går nå hele 264 000 barn i barnehage. 96 000 ansatte går hver dag på jobb for at de skal ha det bra. Barnehageforliket fra 2003, inngått av Ap, SV, Senterpartiet og FrP, gjorde det mulig å sikre full barnehagedekning.

Arbeiderpartiet i regjering prioriterer barnehage. Det har vi gjort bl.a. gjennom å senke prisen til et historisk lavt nivå. Konsekvensene ser vi allerede: Aldri før har en større andel av barna gått gjennom porten i barnehagen. Deltakelsen er nå på 94 pst.

Aldri før har deltakelsen blant barn med minoritetsbakgrunn vært så høy. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt med over ni prosentpoeng siden 2017, og i fjor gikk 89 pst. i barnehage. Det er svært viktig for integrering.

Det viser at det var riktig å bruke 7,5 mrd. kr i forrige periode på å ta ned barnehageprisen til 1 200 kr i måneden for alle. Prisen er enda lavere i distriktene, og i Nord-Troms og Finnmark har barnehagen blitt gratis. Det har den også blitt for det tredje barnet i barnehage over hele landet.

En familie med ett barn i barnehage kan spare 2 860 kr i måneden og over 31 000 kr i året sammenliknet med Solberg-regjeringens siste makspris fra 2021. En familie med to barn sparer over 53 000 kr.

At folk får bedre råd, er et viktig prosjekt i regjeringens plan for Norge, men mest av alt er lavere barnehagepris en investering i framtiden og i et samfunn med høy tillit, små forskjeller og sterke fellesskap, for barnehagen er en unik arena for å utjevne forskjeller, gi barn likere muligheter i oppveksten og god integrering. Det er bra for alle.

Det er et stort og bredt engasjement i denne sal for at flere barn skal få delta i barnehage, og blant enkelte også for at prisen skal videre ned. Etter budsjettforhandlingene med Senterpartiet og SV vedtok Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2025 at det skal nedsettes en hurtigarbeidende partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede hvordan vi kan innføre gratis barnehageplass for alle barn i Norge. Arbeidsgruppen blir viktig for å gi oss bedre kunnskap om hvilke konsekvenser det vil kunne få for barnehagesektoren og samfunnet. De skal bl.a. se på sosial utjevning, bemanningssituasjon og rekruttering til barnehagelærerutdanningene. Rapporten vil også kunne ha overføringsverdi for å vurdere konsekvenser ved utvidelse av rett til barnehageplass for nye grupper med barn.

Det blir spennende å se sluttrapporten fra gruppen når denne leveres i mai, og jeg vil naturligvis vurdere hvordan vi kan følge opp dette arbeidet videre.

Det neste kapittelet i norsk barnehagehistorie er nå i ferd med å skrives. Det handler om innhold og kvalitet i en barnehage for alle. For tre år siden la regjeringen fram en ny nasjonal barnehagestrategi, Barnehagen for en ny tid. Her satte vi fire sentrale mål for norsk barnehage fram mot 2030.

For det første: Vi vil ha bedre kvalitet i tilbudet til barna gjennom økt kompetanse hos de ansatte, god ledelse, tilstrekkelig bemanning og systematisk arbeid med rammeplanen for barnehagen.

For det andre: Vi vil øke deltakelsen i barnehagen gjennom lav maksimalpris og gode moderasjonsordninger.

For det tredje: Vi vil at fellesskapets ressurser skal gå til barna gjennom bedre regulering av barnehagesektoren.

For det fjerde: Vi vil ha et mer likeverdig barnehagetilbud i hele landet gjennom å gi kommunene bedre demokratisk styring og kontroll.

Disse ambisjonene har formet regjeringens barnehagepolitikk. Som jeg skal fortelle om i denne redegjørelsen, ser vi nå gode resultater, samtidig som andre områder forteller oss at vi fortsatt trenger sterk politisk innsats.

Den viktigste enkeltfaktoren for at ungene våre skal ha det trygt og godt i barnehagen, er de voksne som jobber der. Trygge og engasjerte ansatte gjør at ungene får bedre dager. Et grunnleggende mål på om en arbeidsplass eller en sektor fungerer, er rett og slett å spørre: Trives du i jobben? La meg derfor starte med å si at jeg er glad for å kunne slå fast at vi har mange barnehageansatte som trives i jobben sin i Norge. Resultatene fra OECDs internasjonale undersøkelse for barnehagen, TALIS Starting Strong 2024, viser at hele ni av ti ansatte i norske barnehager oppgir at de er fornøyd i jobben sin, og at barnehagen de jobber i, er en god arbeidsplass. Dette er et godt utgangspunkt, men vi vet at det kan bli bedre.

Mange barnehager opplever utfordringer med bemanning, rekruttering av barnehagelærere og høyt sykefravær. Det opptar mange som jobber i barnehagen. Det opptar mange foreldre, og det opptar også meg. Jeg kunne stått her i dag og først og fremst pekt på at bemanning i barnehagen er barnehageeierens ansvar. Det har også kunnskapsministre før meg understreket. Men jeg vet, som tidligere ordfører, hvor viktig det er å ha en regjering som er på lag med kommunene. Og regjeringen har allerede gjort mye for å støtte barnehageeiere med å forbedre rammene for bemanningen og kvaliteten på barnehagetilbudet.

I statsbudsjettet for 2025 ble 800 mill. kr av økningen til kommunenes frie midler begrunnet med behovet for økt bemanning i barnehage. Disse midlene ble videreført i budsjettet for 2026. I 2026 alene har vi, sammen med Rødt, SV, Senterpartiet og MDG, styrket kommunesektoren med 8,3 mrd. kr i økte frie inntekter.

Vi vet av undersøkelser at det har blitt færre ansatte som jobber i støttefunksjoner i barnehagen, f.eks. med å lage mat. Det gjør at det faller mer på de ansatte som har hendene fulle med å passe på barna. Derfor var det svært viktig at vi i budsjettforliket om RNB i fjor ble enige om å innføre en ny ordning for toppet bemanning. Ordningen ble økt gjennom budsjettforliket for 2026 vi inngikk med våre gode budsjettpartnere Rødt, SV, Senterpartiet og MDG. Der vi ble enige om å utvide ordningen med 600 mill. kr, slik at det til sammen blir 800 mill. kr i 2026. Disse pengene kommer i tillegg til økningen i kommunenes frie inntekter og er øremerket for å styrke eller avlaste grunnbemanningen i barnehagene utover den lovfestede bemannings- og pedagognormen. Pengene kan derfor f.eks. gå til å ansette flere fagarbeidere og barnehagelærere, eller til andre tiltak som avlaster bemanningen, som kjøkkenassistenter. Målet er å styrke bemanningen, redusere arbeidsbelastningen og bidra til at alle barn får et trygt og godt pedagogisk tilbud hver eneste dag.

I vår periode har vi også opprettet en egen tilskuddsordning for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i levekårsutsatte områder. Ordningen videreføres med 216 mill. kr i 2026. Totalt bruker vi over 1,8 mrd. kr på ekstra bemanning i norske barnehager i 2026.

Sykefraværet er generelt høyt i landet, men det er gledelig å se NRK i dag rapportere om at det nå er på sitt laveste på tre år. Vi vet at det er for høyt i barnehagene. Det fører til økt arbeidsbelastning for de ansatte. Sykefraværet må derfor videre ned. Derfor har vi økt bevilgningen til IA-bransjeprogram barnehage. Jeg har besøkt flere norske barnehager som har jobbet målrettet med å redusere sykefraværet, og som har lykkes. Gjennom prosjektet En friskere befolkning vil regjeringen jobbe videre med forsterkede tiltak for å få ned sykefraværet, i tett dialog med partene.

Selv om vi bruker over 1,8 mrd. kr ekstra på bemanning i barnehagene, er det svært viktig å understreke at det ligger et stort ansvar på barnehageeierne – altså kommuner og private eiere – for å sikre tilstrekkelig bemanning. For å styrke barnehagene i arbeidet med å planlegge og vurdere bemanningen ut fra de krav som ligger i regelverket, så vi behovet for tydeligere veiledning om dette. Vi utarbeidet derfor en veileder om tilstrekkelig bemanning i barnehagen. Veilederen er bl.a. helt klar på når det skal settes inn vikarer.

I tillegg til å ha nok ansatte er det også viktig at de ansatte er kvalifiserte til jobben de skal gjøre. De siste fem årene har stadig færre søkt seg til barnehagelærerutdanningene, for mange slutter i yrket, og sektoren mangler over 2 700 barnehagelærerårsverk for å oppfylle dagens pedagognorm. Regjeringen er allerede i gang med å snu utviklingen.

I 2024 lagde vi en strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket sammen med partene. Den følger vi nå opp. I høst fikk vi nyheten om at rekordmange startet på grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn. Hele 20 pst. flere har begynt på en grunnskolelærerutdanning sammenliknet med i fjor. Dette er en klar økning etter flere år med nedgang. Det er et tydelig tegn på at grepene regjeringen har tatt, virker. Nå jobber vi for å få til det samme på barnehagelærerutdanningen. Vi gir flere av dem som allerede jobber i en barnehage, mulighet til å utdanne seg til barnehagelærer i kombinasjon med å jobbe, gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, forkortet ABLU. De aller fleste som tar dette studiet, både fullfører utdanningen og blir værende i yrket. I 2022 finansierte vi om lag 100 årlige ABLU-plasser, men fra høsten er antallet økt til 490 plasser. Det er nesten en femdobling.

Regjeringen bruker om lag 2,8 mrd. kr på ulike kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Regjeringen har også tatt flere grep for at denne innsatsen skal settes inn tidligere, bl.a. ved at deler av midlene til videreutdanning til lærere i skolen er omdisponert til videreutdanning for barnehagelærere. Kompetansetiltakene gir stort handlingsrom for kommuner og private eiere til å utforme tiltak utfra lokale behov. Tidligere var det vanskelig for kommuner og private eiere å se kompetansetilbudene i sammenheng. Derfor har vi utviklet et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehager og skoler, som fases inn i 2025 og 2026.

I det nye systemet får lærere og andre ansatte like vilkår for å ta videreutdanning som ansatte i skole, med utgangspunkt i lokale kompetansebehov. Det er viktig at nyutdannede lærere får en god start på yrkeslivet. Alle nyutdannede skal veiledes, og det skal være en normal og integrert del av det å ta imot nyutdannede. Det er avgjørende at nyutdannede lærere får støtte til å mestre arbeidssituasjonen tidlig, slik at de blir værende i yrket. Kommunene har i 2026 fått innlemmet et tilskudd på over 225 mill. kr til denne innsatsen. I tillegg har vi tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole som gir barnehagelærere og andre ansatte mulighet til å utvikle kompetansen sin på arbeidsplassen. Ordningen har bl.a. vært svært viktig for å gi et kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Vi jobber også med å videreutvikle lederutdanningene og vil bl.a. se nærmere på deres arbeidssituasjon.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst, og at den skal stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. For å få til det må barnehagen ha tilgang på mange bøker – og barna må bli lest for. En rekke undersøkelser har over tid vist at norske barn og unge har svakere leseprestasjoner og lavere leselyst enn tidligere. Å kunne lese godt er avgjørende for å forstå og lære, og arbeidet for å bli en god leser starter allerede i barnehagen.

Regjeringen er i full gang med Leseløftet. Barnehagene får nå en ny pott på 10 mill. kr til å kjøpe inn bøker, i tillegg til det som barnehageeierne selv kjøper inn. Regjeringen mener det er behov for samlede og kunnskapsbaserte råd om lesing. Derfor har vi opprettet en lesekommisjon som skal bidra til å utvikle og anbefale helt konkrete tiltak for å utvikle barnas leselyst, leseglede og språk.

Barn som opplever trygghet og tilhørighet, har bedre forutsetninger for å lære, leke, samarbeide og utvikle sosiale ferdigheter. Derfor er et trygt, godt og inkluderende barnehagemiljø avgjørende for barnas trivsel, utvikling og læring. Det forebygger også mobbing, utenforskap og marginalisering. Derfor jobber regjeringen med å lage en ny barnehage- og skolemiljøstrategi.

Samiske barnehagetilbud er et av de aller viktigste tiltakene for å styrke bruken av samiske språk. Mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen for å sikre samiske barns rettigheter. Sammen med Sametinget arbeider regjeringen for å styrke kvaliteten i det samiske barnehagetilbudet. Vi skal opprette en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan barnehagetilbudet til samiske barn kan bli bedre. Å prioritere samiske barnehagetilbud er en sentral oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Historien om norske barnehager er også historien om at offentlige og private barnehager har samarbeidet om å kunne tilby full barnehagedekning siden barnehageforliket ble inngått i 2003. Det er ingen tvil om at dette samarbeidet gjorde at vi kom i mål raskere. Regjeringen er opptatt av at det fortsatt skal være mulig å drive private barnehager i Norge, og at det er en styrke at foreldre kan velge mellom ulike typer barnehager. Samtidig er private barnehager en del av det kommunale velferdstilbudet, som innbyggerne, på linje med andre kommunale tjenester, har krav og forventninger til.

Målet om full barnehagedekning er nådd, og 94 pst. av barna mellom ett og fem år går i barnehage. Samtidig har mye endret seg siden 2003. Kvalitetskravene har blitt sterkere, og de siste årene har barnetallene i mange kommuner gått ned. Siden 2011 har sektoren gått fra sterk vekst i antall barnehager og barnehageplasser over til fokus på effektivisering og større enheter. Framover vil det derfor handle om utbygging av kvalitet, ikke utbygging av nye barnehager.

De demografiske endringene mange kommuner står overfor, gir behov for et regelverk som i større grad gir kommunene mulighet til å foreta nødvendige lokale prioriteringer, slik de kan i andre sektorer. Det er avgjørende for at barn og foreldre skal ha et barnehagetilbud i nærheten av hjemmet. Og som påpekt av velferdstjenesteutvalget og flertallet i Storberget-utvalget, er det avgjørende at en sektor som er så stor som barnehagesektoren, styres bedre, slik at pengene vi bruker på barnehage, kommer barna til gode og i større grad bidrar til økt kvalitet, tidligere innsats i barnehagen og bedre koordinerte tjenester på tvers av sektorer.

De siste årene har vi sett en utvikling med framvekst av større konserner og omfattende oppkjøp av etablerte barnehager. Dette er en utvikling som både velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget har pekt på i sine utredninger. Telemarksforsking har anslått at det har blitt tatt ut verdier på 16,8 mrd. kr fra sektoren i perioden 2014–2021. Verdiene har i hovedsak blitt tatt ut gjennom salg av eiendom. Eiendomstransaksjoner har blitt mer framtredende etter hvert som flere store konsern har fisjonert ut og deretter solgt barnehageeiendommene sine. Utviklingen har tydelig vist at barnehageeiendom er attraktive investeringsobjekter, fordi det gir stabile leieinntekter som stammer fra offentlige tilskudd.

Telemarksforskings analyser av barnehagesektoren viser at det har blitt stadig mer vanlig å leie framfor å eie barnehagebygg. Endringene som har preget sektoren de siste årene, har ført til at en større del av offentlige tilskudd går til å dekke leiekostnader. Derfor var det svært viktig at regjeringen i 2022 fikk på plass et krav om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Det sørger for et klart økonomisk og juridisk skille mellom barnehagene og sikrer innsyn i bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Det sørger for at midlene kommer barna til gode.

Arbeidet med å modernisere regelverket og tilpasse det for en ny tid har pågått lenge. Allerede i 2017 ble revideringen av ny barnehagelov påbegynt av Solberg-regjeringen. Arbeidet med velferdstjenesteutvalgets NOU om private barnehager og andre private aktører i velferdsstaten ble satt i gang i september 2018. I februar 2021 ble Storberget-utvalget nedsatt for å utrede finansieringen av private barnehager. Når jeg nå skal gå nærmere inn på hvordan regjeringen jobber med styring og finansiering av barnehagesektoren, er jeg den syvende statsråden i rekken som har hatt denne stafettpinnen.

Høsten 2023 sendte regjeringen en rekke forslag til endringer i barnehageloven på høring. Målet med høringsforslaget var å sikre barn i hele Norge tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. For å oppnå dette mente regjeringen at kommunene trengte bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren.

I høringen foreslo regjeringen bl.a.

• endringer i finansieringen av private barnehager

• endringer i reglene om godkjenning av private barnehager

• regler om dimensjonering av barnehageplasser i kommunen

• nye forskriftshjemler for kommunen

• endringer i reglene om barnehagenes bruk av tilskudd og foreldrebetaling, og mye mer.

Høringen høsten 2023 skapte stort engasjement i sektoren. Departementet mottok over 3 500 høringssvar. Noen av høringsforslagene fikk støtte, noen ble i liten grad kommentert, mens enkelte møtte sterk motstand. Det var særlig stort engasjement rundt forslagene om nytt finansieringssystem for private barnehager.

Da vi skulle følge opp høringen, sto vi overfor et valg: Vi kunne lagt fram for Stortinget den politikken vi vet var vår egen, eller vi kunne strekke ut en hånd til Stortinget. Vi valgte, som dere vet, det siste. Det gjorde vi av to grunner.

For det første: I politikken møter vi hverandre til debatter og meningsbrytninger. Det er en kvalitet ved det norske samfunnet som vi ikke ser i alle land. Men det er også en kvalitet ved det norske demokratiet at vi evner å finne sammen i saker som krever nettopp det – spesielt i saker der det over lang tid har vært konflikt og uenighet, som i barnehagepolitikken.

For det andre: Barnehagesektoren er en stor sektor i Norge som angår svært mange av oss. De som driver barnehage, de som bruker barnehagen, og de som jobber i barnehagen, fortjener forutsigbarhet over tid. Derfor var det viktig for regjeringen å vite at det var mulig å få til et bredt flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok initiativ til å samle partiene på Stortinget til samtaler våren 2024. Alle partiene ble invitert. I samtalene kom det fram en bred enighet om behov for endringer.

Den 14. november 2024 ble Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus enige om en politisk avtale om styring og finansiering av barnehager. Partiene var enige om at forslaget skulle legge til rette for god barnehagedrift, og at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi. Partiene var enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager skulle ivaretas i loven. Partiene ba regjeringen legge fram en lovproposisjon om regulering og finansiering av private barnehager våren 2025. Nye forslag skulle høres først. Det ble fulgt opp av regjeringen, og proposisjon ble fremmet, i tråd med forliket, våren 2025.

Dette barnehageforliket var både viktig og nødvendig for å skape forutsigbare rammer for barnehagene våre, for barna, foreldrene, ansatte og eiere. For å oppnå forliket var regjeringen villig til å strekke seg langt, og vi la vekk flere viktige forslag fra den opprinnelige høringen.

Et eksempel på det var at det likevel ikke skulle innføres regler om dimensjonering av barnehageplasser i kommunen. Et annet var at kommunen likevel ikke skulle få mulighet til å gi lokale forskrifter om tilskudd eller om felles regler for prioritering ved opptak av barn i barnehagene. Det har vært en stor utfordring at private barnehager får samme tilskudd per plass som gjennomsnittet av de offentlige barnehagene. Fordi private barnehager, i likhet med kommunens egne barnehager, er svært ulike, har dette gitt store forskjeller i det økonomiske handlingsrommet for ulike typer barnehager i samme kommune. Dette gir mindre mangfold. Derfor var det viktig med enighet om at nye regler skulle gi bedre treffsikkerhet.

Det var viktig at vi fikk enighet om å legge til rette for likebehandling av private og kommunale barnehager. Blant annet skal private barnehager med tilsvarende særlige driftsforutsetninger eller behov nå få ekstra grunntilskudd. Det gir forutsigbarhet og stabilitet.

Barnehagesektoren er i endring. Det innebærer også at bygningsmassen ser annerledes ut enn tidligere. Derfor ble vi enige om å lage et nytt eiendomstilskudd til erstatning for det gamle kapitaltilskuddet. Det hensyntar i større grad at mange barnehagebygg er eldre og snart trenger rehabilitering.

Private barnehager består av små og store ansattgrupper, med høy og lav alder. Det er også store forskjeller i pensjonsvilkår mellom barnehager. Det gjør at pensjonskostnadene varierer tilsvarende. Derfor var det ingen tvil om at tilskuddet trengte en ny innretning. Forliket innebar derfor at dette tilskuddet skulle være en del av lovforslaget som skulle legges fram for Stortinget. I tråd med føringene i avtalen sendte regjeringen to modeller for beregning av pensjonstilskudd på høring.

Den 25. april 2025 fremmet regjeringen en lovproposisjon med forslag til endringer i barnehageloven. Proposisjonen fulgte opp avtalen mellom partiene på Stortinget fra 14. november 2024. Stortinget behandlet lovproposisjonen og vedtok den nye barnehageloven den 3. juni 2025. I tråd med avtalen ble det vedtatt å innføre en lang rekke nye regler, deriblant:

• etableringsgodkjenning med rett til tilskudd for nye private barnehager

• ny definisjon av hva som utgjør en ideell barnehage, og at kommunene kan prioritere ideelle barnehager når de behandler søknader om etableringsgodkjenning for nye private barnehager

• mulighet for kommunene til å gi lokale forskrifter om åpningstid, bemanning, kompetanse og foreldrebetaling

En stor utfordring med det gamle lovverket er at kommuner som f.eks. ønsker å ha høyere bemanning eller ønsker å stille egne krav til kompetanse, utover det som følger av nasjonale regler, ikke kan pålegge de private barnehagene de samme kravene, selv om tilskuddet til de private barnehagene automatisk øker tilsvarende. Med de nye reglene vil de kunne gjøre det, og slike lokale forskriftskrav skal finansieres av kommunen.

I gammelt lovverk var det mulig å ta ut unaturlig store overskudd. Den nye loven stiller mye tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Barnehagene skal ikke kjøpe varer og tjenester som går utover barnehagens behov, og som dermed ikke kommer barna i barnehagen til gode. Dette gjelder også husleiekostnader og andre kostnader knyttet til fast eiendom. Barnehagene skal ikke betale kunstig høye husleier.

En viktig del av barnehageforliket var å slå fast at tilskudd til private barnehager skal legge særlig til rette for likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, forutsigbarhet for private barnehager, en mangfoldig barnehagestruktur og effektiv ressursbruk. Det følges opp med egen bestemmelse i den nye loven.

Finansieringsreglene skal samlet sett legge til rette for at barn i private barnehager på lik linje med barn i kommunale barnehager får et barnehagetilbud av god kvalitet, i tråd med lovens overordnede formål, og bygge opp under de øvrige kravene som stilles i regelverket.

Jeg er veldig glad for at vi, med utgangspunkt i avtalen, klarte å bli enige om disse viktige lovendringene. Det nye lovverket gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for framtiden og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.

Alle endringene i barnehageloven som Stortinget vedtok våren 2025, er allerede på plass. Det inkluderer hovedlinjene i hvordan tilskudd skal beregnes. Men lovreglene om tilskudd til private barnehager må utfylles med forskriftsregler.

I forbindelse med stortingsbehandlingen av barnehageloven fattet Stortinget flere anmodningsvedtak, og det ble avgitt flere flertallsmerknader. Disse handlet om hvordan finansieringen av de private barnehagene skulle reguleres nærmere i finansieringsforskriften.

For å følge opp de nye reglene i barnehageloven, inkludert føringene fra stortingsbehandlingen, sendte regjeringen forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager på offentlig høring 25. juni 2025, med høringsfrist 30. september 2025. I høringen ble det bl.a. foreslått å videreføre regler om at kommunen skal fatte vedtak om satser hvert år, og private barnehagers rapporteringsplikt. I tillegg ble det foreslått beregningsregler for grunntilskudd og ekstra grunntilskudd.

I dag er det slik at kommuner som ønsker å satse på kvalitetsutvikling, i stor grad må ta kostnadene som er forbundet med dette, i beregningsgrunnlaget til de private barnehagene. Derfor foreslo vi regler om at man kan holde utgifter til finansiering av kommunale satsinger utenfor beregningsgrunnlaget. Samtidig skal det legges til rette for at de private barnehagene som ønsker det, kan delta i satsingen og få ekstra tilskudd. Det er også understreket i forslaget at en kommunal satsing er finansiering av tiltak utover lov- eller forskriftskrav. Kommunen kan ikke definere noe som en satsing dersom dette er tiltak som kommunen uansett må innføre i enkeltbarnehager for å oppfylle lovens krav.

Vi foreslo også å innføre en overgangsordning som begrenser hvor stor reduksjon en privat barnehage kan få i det samlede tilskuddet de tre første årene etter at de nye tilskuddsreglene har tredd i kraft. Det gjør at barnehager som får reduksjon i tilskuddet, kan tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.

Den nye barnehageloven sikrer også en bedre måte å beregne pensjonstilskuddet til private barnehager. Før jeg går inn i detaljene om dette, vil jeg minne om hva som er målet med det nye systemet som Stortinget har vedtatt: å gi et mertreffsikkert pensjonstilskudd.

I dag får alle barnehager det samme pensjonstilskuddet på 10 pst. av kommunens lønnsutgifter, uavhengig av hvor store utgifter barnehagen har. Noen får altfor mye, og noen får altfor lite. De nye reglene med sjablonger på 5, 8 og 11 pst. vil sørge for at kommunene kan differensiere pensjonstilskuddet ut fra barnehagens egne kostnader og pensjonsvilkår. Det er en bedre og smartere måte å bruke offentlige ressurser på.

Etter det nye systemet skal kommunen beregne pensjonstilskuddet til den enkelte barnehage ved å gange antall årsverk i barnehagen med gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn og en prosentsats basert på pensjonsvilkårene i den enkelte barnehage. Pensjonstilskuddet utgjør kun om lag 8 pst. av barnehagenes samlede tilskudd, men det er likevel denne delen av tilskuddsregelverket som har skapt klart mest engasjement i sektoren. Samtidig har Stortinget gitt føringer for det nye pensjonstilskuddet som jeg har lagt til grunn for høringen av ny forskrift:

Det skulle fastsettes tre sjablonger for beregning av pensjonstilskudd til private barnehager, hvorav én av sjablongene skulle representere bransjestandard. Samtidig ble departementet bedt om å vurdere om ansatte på lukkede ytelsespensjonsordninger kunne hensyntas særskilt i det nye tilskuddssystemet. Disse føringene er hensyntatt i forslag til forskriftsendringer om hovedregelen om pensjon, som har vært på høring, men som ennå ikke er fastsatt.

Gjennom forliket ønsket vi å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Det nye systemet sørger for det i mye større grad enn det gamle systemet. For å oppnå målet har Stortinget, i tillegg til å lage et system som differensierer satsene, vedtatt at det skal innføres en søknadsordning for pensjon for å gi barnehager som har særskilt høye kostnader, mulighet til å få dekket dette.

Stortinget kom i sin egen innstilling, avgitt i forbindelse med behandlingen av ny barnehagelov, med noen merknader og forslag til vedtak:

«Ordningen skal gjelde uavhengig av hvilken dato pensjonsavtalen er inngått.»

Videre:

«Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagen får dekket dokumenterte pensjonskostnader.»

Videre:

«Flertallet mener at tilskudd til pensjon, både etter hovedregelen og søknadsordningen, må legge til rette for en likestilling av ansatte i private og kommunale barnehager med hensyn til pensjon, både når det gjelder kvalitet og nivå på ytelsene.»

Videre:

«Komiteens flertall (…) mener at en ny søknadsordning også vil kunne bidra til å kompensere barnehager for midlertidige høye utgifter i enkeltår, eksempelvis i forbindelse med innføring av AFP.»

Stortinget vedtok også at en ny søknadsordning for pensjonstilskudd skulle komme på plass allerede i 2026. Barnehageforliket danner grunnlaget. Stortinget har fulgt opp gjennom vedtak og merknader. Jeg følger opp med den konkrete handlingen.

Vi fikk på plass en ny søknadsordning for pensjonstilskudd og en helt ny særregel for pensjonstilskudd for private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon allerede fra 1. januar i år, slik Stortinget har bedt om. Særregelen omfatter i overkant av 130 barnehager som har et mye høyere kostnadsnivå enn resten.

Regjeringen har innført en søknadsordning som er en klar forbedring av dagens ordning, i tråd med ambisjonene i barnehageforliket. Den tidligere ordningen hadde en datobegrensning som innebar at svært få barnehager var omfattet av ordningen. Den nye søknadsordningen har ikke slike begrensninger. Det betyr at det er langt flere barnehager enn tidligere som kan søke om og motta ekstra pensjonstilskudd.

Dette gjelder bl.a. barnehagene som er medlem av PBL, Private Barnehagers Landsforbund, som utgjør om lag 60 pst. av sektoren. Med den nye søknadsordningen på plass vil norske kommuner betale ut mer i pensjon til private barnehager enn de gjorde i 2025.

Samtidig er det viktig å anerkjenne at pensjon er et anliggende mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, sett i lys av offentlige reguleringer. Avtaler vil kunne endres opp og ned, og alderssammensetningen og andre forhold vil kunne endre seg ved tid. Innenfor rammen av budsjettkontroll vil det innebære at pensjonstilskuddet og søknadsordningen samlet ikke treffer 100 pst. av utgiftene hvert år. Samtidig er systemet innrettet slik at kommunene heller ikke kan kreve tilbakebetalt midler dersom nivået i den enkelte barnehage ligger litt under sjablongen den har blitt tildelt.

I år anslås det at rundt 90 pst. av alle barnehagene vil få dekket minst 80 pst. av pensjonsutgiftene sine. Om lag 60 pst. av barnehagene vil få dekket alle sine pensjonsutgifter. På lengre sikt vil denne andelen øke til om lag 80 pst. Blant de barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter gjennom hovedregelen, vil utgiftene som ikke dekkes etter den nye søknadsordningen, kun utgjøre opp til 2 pst. av det samlede tilskuddet barnehagen får.

Det er viktig å påpeke at regjeringen her har jobbet innenfor rammer fastsatt av Stortinget når det gjelder forskriftsreguleringen av pensjon. Den nye søknadsordningen balanserer hensynene.

I forbindelse med trontaledebatten høsten 2025 vedtok Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF et forslag om at pensjonskostnader for private barnehager skal dekkes opp til tilsvarende kommunale kostnader. Kostnaden for en slik ordning er svært vanskelig å anslå, fordi det er usikkert i hvor stor grad barnehagene vil ha mulighet til å tilpasse seg et kommunalt tak. Men dersom alle barnehagene skulle tilpasset seg kommunens kostnader, vil vedtaket fra trontaledebatten ha en kostnad på opp mot 2–3 mrd. kr i året. I tillegg vil det generere vesentlig økt byråkrati for kommunene i forbindelse med fastsettelse av tilskudd til den enkelte barnehage.

Jeg har startet dialog med sektor om hvordan den nye søknadsordningen fungerer, og hvordan den kan forbedres. I januar avholdt departementet et større innspillsmøte. Regjeringen har uttalt at vi vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Det er et bredt engasjement for finansiering av barnehager på Stortinget, og vi vil derfor også ha dialog med partiene på Stortinget om mulige endringer i søknadsordningen.

Det er til slutt et budsjettspørsmål om søknadsordningen skal forbedres, som må behandles gjennom den ordinære budsjettprosessen. Kostnadsanslagene for en forbedret søknadsordning for pensjonstilskudd, som de ulike partiene har presentert i sine alternative statsbudsjetter, er ikke like, og flere av partiene som sto bak vedtaket av 14. oktober, har ikke prioritert å finansiere økt pensjonstilskudd i sine budsjetter. Skal vi justere søknadsordningen, er det viktig at vi gjør dette ordentlig.

Departementet arbeider for tiden videre med resten av forslagene fra høringen om ny finansieringsforskrift. Vi tar sikte på å fastsette forskriften i løpet av våren for å gi de private barnehagene og kommunene tid til å forberede seg på reglene som skal få virkning fra 2027.

For at det nye regelverket skal fungere etter hensikten, er det viktig med et godt implementeringsarbeid. Utdanningsdirektoratet har fått ansvar for det. Vi har tildelt 5 mill. kr til KS for at de i samarbeid med PBL skal utvikle en digital modell for beregning av tilskudd til private barnehager.

I forbindelse med endringene som ble gjort i barnehageloven i fjor, fattet også Stortinget flere anmodningsvedtak, som bl.a. gjelder utredning av et tilskudd for rehabilitering av private barnehager og en evaluering av det nye tilskuddsregelverket. Regjeringen er i gang med arbeidet med å vurdere hvordan disse skal følges opp.

Avslutningsvis vil jeg løfte blikket. Barnehagene er en viktig grunnstein i samfunnet vårt. Det er her barna våre møter sitt første store fellesskap utenfor familien. Vi har sørget for økt deltakelse. Vi har nå sørget for å sikre demokratisk kontroll med at skattebetalernes penger faktisk skal komme barna til gode.

Framover er det innhold og kvalitet som gjelder. Regjeringen vil ha et løft for barnehagene. Ambisjonen er klar: Alle foreldre i Norge skal vite at når de sender barna sine av gårde til barnehagen, er det vel vitende om at det er trygt, sosialt og utviklende for barna deres. Slik skaper vi muligheter for den enkelte. Slik bygger vi Norge.