Kai Steffen Østensen (A) [11:39:49] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken, som tar for seg representantforslaget om alkoholsalg i fjernbetjente butikker. Forslagene i salen i dag vil inneholde en justering hvor også salg av tobakk i fjernbetjente butikker foreslås inn. Jeg vil derfor på vegne av de samme ulike flertallene som står bak henholdsvis I og II i innstillingen, ta opp de to nye forslagene som er fremmet i dag. Disse vil erstatte innstillingens tilråding. Forslagene er nærmest likelydende med tilrådingen, men tobakk tas inn i begge forslag, og man har også en praktisk justering i forslag nr. 2, med henvisning til tobakkskadeloven.

I det videre vil jeg redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt i saken. «By og land, hand i hand» er et tidløst slagord i Arbeiderpartiet og minner oss om at like muligheter skal gjelde uansett hvor man bor. Det passer godt til denne saken, for lokalbutikkene – fra den døgnåpne Jokeren på Bislett til Joker Borhaug helt på tuppen av Norge, i min hjemkommune Farsund – er viktige for bosetting, bolyst og beredskap over hele landet. Lokalbutikkene er bærebjelker som gir lys i hus og heim – i byen, men særlig på bygda. Derfor har det for Arbeiderpartiet vært viktig å være med på å rydde opp i uklarhetene rundt alkoholsalg i fjernbetjente butikker. Ulike myndigheter har tolket regelverket ulikt. Statsforvalteren i Agder og Helsedirektoratet har ment at slike butikker ikke kan selge alkohol, mens kommunene mener at teknologiske løsninger gjør det mulig innenfor dagens regelverk, og de har fått støtte fra juridiske miljøer. Arbeiderpartiet er enig med Kommune-Norge. Det betyr at butikker som Joker Nes Verk i Tvedestrand får uttelling for digitaliseringen og omleggingen de har gjort. Fjernbetjente butikker gjør det nemlig mulig for folk å bruke lokalbutikken også når ingen kan være fysisk til stede. Vi har mottatt tydelige tilbakemeldinger om at alkoholsalget er en viktig del av driftsgrunnlaget til særlig de små distriktsbutikkene. Derfor er jeg glad for at Stortinget nå klargjør regelverket. Vi slår fast at alkoholsalg i fjernbetjente butikker skal være mulig med teknologi som løsningen, men vi liberaliserer ikke alkoholloven. Det samme gjelder for tobakk, i det nye forslaget.

Det skal fortsatt være forbudt å selge til mindreårige og synlig berusede, og salget skal skje innenfor fastsatte tider og med kontroll. Flertallet Arbeiderpartiet er en del av, ber regjeringen klargjøre og komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer dersom det trengs. På denne måten går by og land fortsatt hand i hand.

Anne Grethe Hauan (FrP) [11:42:49]: Det står lys på i ein liten nærbutikk ein heilt vanleg tysdagskveld. Ute er det mørkt. Inne handlar folk det dei treng – brød, mjølk, middag til ungane. Kanskje hentar dei ei pakke. Kanskje fyller dei drivstoff. Den butikken er ikkje berre ein butikk, han er livsnerven i bygda, men han er ikkje bemanna. Det er ikkje fordi eigaren vil spara seg rik, men fordi reknestykket ikkje går opp. I ei lita bygd kan det koma kanskje tre kundar i timen ein kvardagskveld. Ein tilsett bak disken kostar langt meir enn det butikken tener inn den timen. Løn, arbeidsgjevaravgift, pensjon, tillegg og sjukefråvær – det er brutale tal for ein liten aktør. Difor har mange valt fjernbetent drift. for å halda døra open, for å halda tilbodet i bygda. Alternativet er ofte ikkje ein bemanna butikk, alternativet er ingen butikk. For mange innbyggjarar betyr det fleire mil til næraste alternative butikk. I delar av Distrikts-Noreg kan det vere 30, 40 eller 50 minutt kvar veg for å handla det mest grunnleggjande.

Så kjem staten og seier: De kan bruka fjernbetent løysing, men ikkje fullt ut, for akkurat alkohol og tobakk skal me ikkje selja slik. Kvifor? Det manglar ikkje kontroll. BankID identifiserer kunden. Kamera loggfører. Alt kan sporast. Dei tekniske løysingane må oppfylla både alkohollova og tobakksskadelova sine krav til kontroll. Aldersgrenser står fast. Kontrollkrava står fast. Regelverket står fast. Dette handlar ikkje om å svekkja lova. Det handlar om korleis kontrollen skjer. Det er ikkje mindre kontroll. Det er ein annan type kontroll. Likevel har kommunar opplevd å bli overprøvde. Helsedirektoratet har sendt brev. Statsforvaltarar har bedt om revurderingar. Det har skapt uvisse for butikkar som allereie har fått godkjenning og har investert i løysingar som fungerer. Det handlar òg om lokaldemokratiet. Når kommunane har gjort grundige vurderingar og godkjent løysingar som oppfyller lova, skal ikkje statlege organ leggja nye tolkingar på toppen utan klar heimel.

Sanninga er enkel: Folk som vil kjøpa alkohol eller tobakk, kjøper det uansett. Viss dei ikkje får gjort det i nærbutikken, set dei seg i bilen og køyrer til eit større handelssenter. Pengane forsvinn ut av bygda, og endå eit lite lokalsamfunn taper kraft. Stortinget slår no fast at kommunane kan tillate sal av alkohol og tobakk i fjernbetente butikkar, så lenge kontrollkrava blir oppfylte. Det gjev likebehandling, klare spelereglar og ei avklaring som nærbutikkane har venta på. Vil me ha levande lokalsamfunn? Då må me gje dei verktøy til å overleva. For når lyset først blir sløkt i ei bygd, er det sjeldan det kjem på igjen.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:46:10]: Distriktene er viktige for Høyre, og det er viktig at vi har levende lokalsamfunn. Dette er en sak som er et godt eksempel på hvordan teknologisk utvikling endrer måten vi driver distriktspolitikk på. Vi har sett flere saker det siste året der statsforvaltere og andre har kommet med innsigelser mot at butikker i distriktene skal få lov til å selge bl.a. alkohol. Da er det helt riktig at Stortinget er tydelig på at vi er nødt til å tilpasse alkoholloven til den teknologiske utviklingen. Det er også grunnen til at Høyre som en del av det støtter og er med på forslaget om å gjøre det mulig for fjernbetjente butikker i distriktene å selge både alkohol og tobakk.

For veldig mange av disse butikkene handler det om marginer, for en har kanskje ikke den helt store omsetningen som en har i større lokalsamfunn. Da er det meste en gjør av salg utrolig viktig for å lykkes. Det er grunnen til at Høyre støtter og er med på dette forslaget.

Så har jeg noen betraktninger, for vi ser generelt i alkoholpolitikken at det er helt nødvendig å sikre at vi får en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholloven i Norge. Det handler ikke bare om teknologisk utvikling i fjernbetjente butikker i distriktene, som vi diskuterer her, det handler også om andre ting knyttet til alkoholreklame, salg fra bryggerier og andre saker som bidrar til å styrke distriktenes muligheter i alkoholpolitikken.

Jeg skal ikke bruke mer tid enn nødvendig, men Høyre støtter og er helhjertet med på forslaget. Jeg er veldig glad for at et flertall vil sørge for at det blir enklere både å bo og leve i distriktene framover, og at en fortsatt skal ha butikker med dagligvarer som bidrar til å opprettholde den bosettingen.

Erling Sande (Sp) [11:48:14]: I mange hundre lokalsamfunn rundt om i landet vårt finst det berre éin matbutikk. Det at vi sikrar oppretthalding av matbutikkar er viktig for desse lokalsamfunna, sjølvsagt med tanke på nærleik til å få kjøpt heilt nødvendige varer, men også som møteplass og som ein beredskapsfaktor.

For Senterpartiet, som ønskjer at folk skal kunne bu kvar ein ønskjer i det flotte landet vårt, er det viktig at det er lokale butikkar der og dei er ergo med å sikre både busetting og aktivitet rundt om i alle delar av landet.

Dei seinare åra har ny teknologi gjort det mogeleg for stadig fleire av nærbutikkane å vere delvis fjernbetente. Det er veldig gode erfaringar med desse løysingane. Det gjev større fleksibilitet for kundane, det gjev ein betre arbeidskvardag for dei som arbeider der, og omsetjinga aukar også dei fleste stadane.

Nye tekniske løysingar er utvikla og tekne i bruk for å selje ulike aldersbestemte varer. Det at desse butikkane kan ha høve til å selje dei same varene som andre matbutikkar, gjer at ein unngår at folk reiser andre stader for å gjere innkjøpa sine. Dei tekniske løysingane som er vanlege for denne typen sal, fungerer svært godt – folk får kjøpt seg t.d. øl og tobakk gjennom system som sikrar at dei er gamle nok, og gjennom grundig videoovervaking blir det sikra at også andre delar av lovverket blir oppfylt. Senterpartiet blei difor veldig overraska då fleire matbutikkar byrja å varsle om at det blei stilt spørsmål ved denne praksisen og om han var i tråd med alkohollovgjevinga.

Det forslaget som vi handsamar i dag, er meint å fjerne den tvil som måtte vere om kva lovgjevarane meiner om den saka. Dei tekniske løysingane som no er i bruk knytt til registrering og betaling kombinert med kameraovervaking, er tilstrekkeleg for å kunne selje dei same varene som andre matbutikkar, og det slår no Stortinget tydeleg fast. Det var difor ingen grunn til at delvis fjernbetente butikkar som søkjer om slikt løyve, og som brukar dei etablerte løysingane, skal bli nekta sal frå desse med grunnlag i alkohollovgjevinga.

Skulle bruk av den nye teknologien gjere det naudsynt med endringar i alkohol- og tobakkslovgjevinga, er det viktig at slike justeringar blir gjorde raskt og at regjeringa i mellomtida sikrar at butikkane framleis kan bruke desse utvikla løysingane til å selje varene til kundane. Det peiker også eit breitt fleirtal i Stortinget på i dag, og det er bra.

Seher Aydar (R) [11:51:10]: Rødt er opptatt av å legge til rette for levende distrikter og lokalsamfunn. Vi har på den ene siden hensynet til muligheten til å drive lokalbutikk også når det ikke er stor økonomi i distriktene. Samtidig er det viktig for oss å ivareta alkohollovens krav til kontroll.

I dag er det ulik praksis mellom kommuner med tanke på hvilke vilkår de gir salgsbevilling i fjernbetjente butikker på. Det skaper en uforutsigbarhet. Det gjelder særlig i distriktene. Jeg tror at for veldig mange – i hvert fall er det det for meg – er selvfølgelig fysisk bemannede butikker, der folk kan møte hverandre, å foretrekke. Samtidig må vi ta inn over oss endringer som er i samfunnet vårt. For de mindre distriktsbutikkene er nettopp digital bemanning i deler av åpningstiden det som gjør det mulig å opprettholde butikkdriften.

For Rødt handler det om at vi både vil legge til rette for tilgjengelighet for dagligvarebutikker i distriktene og opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk – og etter hvert også legge til tobakkspolitikk. Derfor stemmer vi for at kommunene skal fortsette å godkjenne salg av alkohol i fjernbetjente butikker, og det med den forutsetning at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle lovens krav til kontroll. Jeg legger til grunn at akkurat dette er ivaretatt i den endringen som er i løst forslag.

Det handler også om at vi vet at alkoholbruk kan ha store konsekvenser for både enkeltmennesker, familier og samfunnet. For Rødt er det viktig med en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk, og vi skal fortsette å jobbe for at norsk alkoholpolitikk er og må være folkehelsepolitikk. Det er også derfor vi kun støtter forslag nr. 2 i dette tilfellet. Det forslaget er tydelig på at både alkohollovens og tobakklovens krav til bl.a. kontroll skal være på plass.

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:53:30]: Eg er glad for at forslaget eg hadde æra av å få vere med på å fremje her for ei tid tilbake, no ser ut til å bli vedteke, med små justeringar, av eit nesten samla storting. Det er heilt absurd at det skal vere vanskelegare å kjøpe alkohol i distrikta, ikkje fordi eg er glad i ein liberal alkohollov – faktisk heller tvert imot, eg synest det er bra at vi har viktige restriksjonar på alkoholsal – men det kan ikkje vere slik at dei i distrikta er nokre svake menneske som treng ekstra beskyttelse mot alkohol. Det finst det ikkje noko fagleg grunnlag for å meine, og i den grad nokon har meint det, ville det vere ei meiningslaus nedvurdering av folk i distrikta.

Alkoholsal er viktig for lønsemd i butikkane, ikkje først og fremst fordi det er så enorm forteneste på alkohol, men rett og slett fordi ein når ein skal ha seg øl, sjølvsagt fyller resten av handlekorga der. Det vil kunne påverke handlevanane til folk over tid, og difor er det veldig viktig for dei små butikkane som i stor grad no er blitt sjølvbetente, at dei også kan få selje alkohol. Difor er eg veldig glad for at Stortinget no støttar forslaget. Vi støttar også endringane om å ta tobakk med inn i det forslaget. Vi legg til grunn at dei tekniske løysingane, slik dei er, faktisk tilfredsstiller krava i alkoholloven og tobakksskadeloven. Vi er som sagt veldig glade for at det no går igjennom, slik at vi kan halde liv i bygdene på ein god måte, også med distriktsbutikkar.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:55:24]: Med denne debatten ser vi veldig tydelig hvor fokuset i de andre partiene er. Alkoholpolitikken i Norge er bygd på at folkehelse prioriteres framfor forbruker- og næringshensyn. Det er i ferd med å endre seg, det ser vi i denne debatten, og det bekymrer meg. På rekke og rad kommer det nå saker som utfordrer dette, uten tanke på hva summen blir, eller hvilke konsekvenser en lite prinsipiell alkoholpolitikk medfører.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet vi har. Voksnes rusproblemer berører mange barn, unge og familier i Norge. Folkehelseinstituttet anslår at 90 000 barn og unge under 18 år har en forelder som bruker rusmidler på en måte som påvirker daglig funksjon. Det tilsvarer to–tre elever i alle skoleklasser i Norge.

Jeg er opptatt av tilgjengelige butikker i distriktene, og at butikkene også bruker teknologi for å sikre en mer effektiv drift og overlevelse i distriktene. KrF mener imidlertid ikke at teknologien kan erstatte kontrollfunksjonene som ansatte har, i møte med salg av alkohol. Alkoholloven bygger på prinsippet om at alkohol ikke skal selges til mindreårige, til personer som er synlig beruset, eller utenfor fastsatte salgstider. Alt dette forutsetter tilstedeværende betjening. Fjernbetjente løsninger vil ikke være tilstrekkelig for å ivareta disse hensynene. Det vil også være nærmest umulig å føre kontroll med langing, altså at personer over 18 år kjøper alkohol til mindreårige.

Det er et paradoks at flere i denne debatten synes å mene at det er alkohol som skal redde distriktsbutikkene. Ifølge en Oslo Economics-rapport fra 2021 koster alkoholkonsumet vårt mellom 80 mrd. kr og 100 mrd. kr i året. For å få ned disse kostnadene må forebygging prioriteres, og vi må hegne om det regelverket vi har. Folkehelse kan ikke ofres av distriktspolitiske hensyn. De langsiktige konsekvensene vil være dårligere folkehelse og livskvalitet og mer utenforskap. Jeg er ikke overrasket over at FrP og Høyre går inn for noe slikt. Vi hørte i debatten at de er opptatt av å liberalisere alkoholregelverket. Jeg er mer overrasket over andre.

Grunde Almeland (V) [11:58:32]: Jeg er glad for at vi i dag får et såpass bredt flertall om det som burde være en ganske enkel og ukomplisert sak, nemlig å innse at tidene forandrer seg, vi får ny teknologi. Da alkoholloven ble skrevet, eksisterte rett og slett ikke en del av de verktøyene vi har i dag. Det er ikke mer komplisert enn som så, vi prøver nå rett og slett å innrette oss til den tiden vi lever i.

Det er i dag gode verktøy som sørger for at vi opprettholder prinsippene som ligger til grunn for alkoholloven, og likevel klarer å drifte butikker på en måte som gjør at vi bl.a. har en rekke butikker i dag med åpningstider man for ganske få år siden bare kunne drømme om, og butikker mange steder rundt omkring i landet der det i all hovedsak for få år siden egentlig ikke var grunnlag for drift. Det er en positiv utvikling som også sikrer mer bosetting spredt rundt omkring i hele landet, uten at det går på tvers av de prinsippene som ligger til grunn for den ganske strenge alkohollovgivningen vi har i Norge.

Man kunne gjerne hatt en debatt om alkoholloven generelt, for som bl.a. representanten Svardal Bøe helt riktig peker på, er det en rekke ting i alkohollovgivningen som burde ha blitt sett på. Det er hovedsakelig fordi at når verden utvikler seg, når teknologien utvikler seg, er en rekke av de tingene som lå til grunn for diskusjonen da vi vedtok alkoholloven i utgangspunktet, ganske utdaterte. Det får derfor også ganske uheldige utslag i dag, bl.a. når det gjelder alkoholreklame.

Det er en annen debatt, det er ikke dette vi er invitert til å debattere i dag. Dette er en ganske begrenset endring – også så begrenset at praksisen allerede i dag egentlig følger det prinsippet de fleste steder. Det vi egentlig diskuterer i dag, og som KrF ønsker seg, er en innskrenking av hvordan det faktisk praktiseres veldig mange steder. Jeg mener vi gjør det riktige nå, når et så bredt flertall i Stortinget er enige om at vi her rett og slett må tillate at teknologien også klarer å organisere dette på en god måte, til det beste for folk, i tråd med de prinsippene som lå til grunn for alkoholloven i utgangspunktet. Dette er en god dag.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:01:16]: Fjernbetjente butikker i distriktene kan være av stor betydning for lokalsamfunnene våre, og det bidrar til et godt servicetilbud både for fastboende og for besøkende. Vi etterstreber derfor å finne løsninger som gjør det mulig å ha fjernbetjente butikker i Distrikts-Norge, og samtidig ivareta viktige alkoholpolitiske hensyn.

Kontrollert salg og begrenset tilgjengelighet er sentrale virkemidler for å redusere skadene av alkohol. Ny teknologi åpner opp for nye muligheter, men kravene i alkoholregelverket må fortsatt oppfylles. Vi kan ikke si generelt at alt fjernbetjent salg er lov. Om det er eller skal være tillatt, vil være avhengig av om de konkrete løsningene og kontrollen med disse er god nok.

Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling – har bestilt utredninger fra et advokatfirma om forholdet mellom fjernbetjent salg og alkoholloven. Utredningene konkluderer som kjent med at systemene for fjernbetjent salg er tilrettelagt på en måte som tilsynelatende gjør det mulig å overholde kravene i alkoholregleverket, men at det er behov for å gjøre noen endringer i rutinene for det fjernbetjente salget.

Helse- og omsorgsdepartementet har allerede sendt en bestilling til Helsedirektoratet om å gjøre en vurdering av ulike teknologiske løsninger for fjernbetjent salg opp mot alkoholregelverket. Direktoratet er bedt om å ta utgangspunkt i utredningene advokatfirmaet har utarbeidet på vegne av Distriktssenteret. Fristen for å besvare bestillingen er satt til 1. april 2026.

Direktoratet skal gjøre en generell vurdering av hvilke elementer løsningene må sikre for å kunne oppfylle kravene i alkoholregelverket, bl.a. knyttet til forbudet mot salg til mindreårige og til åpenbart påvirkede personer. Departementet har også bedt om at direktoratet utreder behovet for eventuelle tilpasninger i alkoholregelverket, dersom det viser seg å være nødvendig.

Jeg støtter de forslagene Stortinget skal vedta i dag, men jeg har lyst til å gi anerkjennelse til representanten Lindtveit Røse, som er den som faktisk også tar opp hvorfor vi skal ha en restriktiv alkoholpolitikk. Alkohol er ikke småtterier, og det har stort skadepotensial. Det er knyttet til store helsemessige utfordringer, mange sjukehusinnleggelser. Det gjør sterkt inntrykk å høre om alle de barna som vokser opp i alkoholiserte hjem, som gruer seg til høytider, og som opplever ting de aldri burde opplevd, som følge av alkohol.

Jeg har bare lyst til på vegne av regjeringen å understreke at vi – i likhet med representanten Lindtveit Røse – er for en restriktiv alkoholpolitikk. Det er viktig at vi også har det i mente når vi diskuterer disse sakene. Jeg mener ikke at dette er en liberalisering av alkoholpolitikken, for dette handler egentlig om at man med ny teknologi skal kunne selge varene, men med de samme skrankene og begrensningene som gjelder av alkoholloven, når det gjelder bl.a. åpningstider, tilgjengelighet og styrke på alkoholen. Likevel synes jeg det representanten Lindtveit Røse sier, også er verdt å ta med seg i denne debatten.

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:14:43]: Det denne saken ikke handler om, er den generelle alkoholpolitikken i landet. Det denne saken faktisk handler om, er det som Fremskrittspartiet kaller for sunn fornuft, for dette er snakk om å likebehandle butikker, enten de har bemanning eller de er fjernstyrt og bruker ulike teknologiske løsninger for å utøve den kontrollen som lovverket pålegger dem å gjøre.

I veldig mange deler av landet, særlig i distriktene, er fjernstyrte butikker, fjernbetjente butikker, helt vesentlig for at man i det hele tatt skal kunne ha en butikk på det stedet. I mitt eget hjemfylke, Troms, er det, så vidt jeg har klart å finne ut av, minst elleve butikker som er fjernstyrt, fjernbetjent. Hele fire av dem er på Senja – Senja kommune, men vi har også fjernstyrt butikk i Kongsvik og i Fjelldal i Tjeldsund kommune. Vi har fjernbetjent butikk i Arnøyhamn i Skjervøy kommune, vi har det i Djupvik i Kåfjord kommune – over hele Troms har vi fjernstyrte butikker, fjernbetjente butikker. Det er helt avgjørende for at man i det hele tatt skal ha et tilbud i disse distriktskommunene i Troms.

For Fremskrittspartiet er denne saken altså ikke en diskusjon om den generelle alkoholpolitikken i landet – det kan jeg love Stortinget at Fremskrittspartiet kommer til å invitere til gode debatter om i tiden framover – men dette er rett og slett en sak som handler om sunn fornuft, og som handler om at det skal være mulig å bo og leve i distriktene i dette landet, der det er store avstander, og der det ikke er store butikker tilgjengelig overalt. Det vi ser veldig mange steder, er at ofte er lokalbutikken det siste gjenværende tilbudet i et lokalsamfunn. Å spenne beina under det siste gjenværende tilbudet i et område fordi man skal nekte dem å selge lovlige varer som alkohol og tobakk, vil være helt feil, og det vil være med på å forsterke den avfolkingen som vi ser skjer i store deler av landet. Vi må ha en politikk som aktivt motvirker en slik avfolking, og ikke understøtter den.

Derfor er det veldig fornuftig at Stortinget kommer med disse presiseringene i dag. Vi forventer at statsråden følger opp og leverer på det som er bestillingen fra Stortinget, at man gir beskjed til både kommunene, statsforvalterne og Helsedirektoratet om at den praksisen som har vært flere steder, skal kunne videreføres, og så får man komme tilbake med eventuelle lovendringer dersom det viser seg at det er behov for å gjøre det.

Men igjen: Dette er i dag en seier for den sunne fornuften i Stortinget. Det er Fremskrittspartiet veldig glad for, og så ser vi fram til oppfølgingen.

Kai Steffen Østensen (A) [12:17:27]: Jeg tegnet meg på nytt, fordi jeg synes at Kristelig Folkeparti kom en viktig påminnelse om hva alkoholpolitikk også er. For selv om dette er en sak som tar tak i praktiske konsekvenser av hvordan loven tolkes, er det en alvorlig bakside av bruk av alkohol. KrF pekte selv på de mange tusen barn og unge som vokser opp i hjem med alkohol pg usunn alkoholbruk. Vi vet at folkehelsen utfordres gjennom ensomhet, men også at ensomhet og alkohol er en ekstra alvorlig side av det. Det er et stort skadeomfang, som statsråden selv var innom, og i høringssvarene vi har fått i denne saken, er også Nasjonalforeningen, Actis og Blå Kors inne på de samme problemstillinger.

Det er viktig, selv om Arbeiderpartiet er med på dette flertallsforslaget, å understreke at kampen mot usunn alkoholbruk og for en fortsatt restriktiv alkoholpolitikk står. Med undertegnedes dialekt er det kanskje ikke så rart at han er for en restriktiv alkoholpolitikk. Det er han, og han mener også at det står veldig klart i det som kommer fra flertallet, at dette ikke er en liberalisering. Jeg har lyst til å sitere fra merknadene i saken, noe vi ikke gjør så ofte:

«I noen høringssvar pekes det på at en endring i dagens praksis knyttet til salg i fjernbetjente butikker kan åpne opp for en liberalisering av norsk alkoholpolitikk. Flertallet» – som også Arbeiderpartiet er en del av – «deler ikke denne vurderingen, ettersom lovens bestemmelser ligger fast. Det skal ikke selges eller utleveres alkohol til personer under 18 år eller til personer som er synlig beruset, og salget skal skje innenfor gitte salgstider.

Og salgskontrollen er viktig.

Jeg har vært fylkespolitiker i Agder, og der har jeg fått lov til å kjøre buss med AKTs busselskap. Der er det gode løsninger for hvordan sjåfører ikke skal kjøre i ruspåvirket tilstand, gjennom en blåsemekanisme. Hvordan de tekniske løsningene skal se ut i framtiden, kan teknologigigantene og små gründere være med og legge til rette for. Men det som denne saken tar for seg, er jo at en statsforvalter i Agder ikke skal kunne innføre ulik praksis i forhold til en statsforvalter i nabofylket Rogaland. Jeg er glad for at vi lar denne saken handle om nettopp det, den rettferdige praksisen, for når noen sår tvil om loven, er det vi som lovgivere som må sørge for at den tvilen ikke er der.