Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 4. februar 2026 *

Dato:
President: Masud Gharahkhani

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:20:39]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 8, fra representanten Tom Staahle til finansministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av næringsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 11, fra representanten Erlend Svardal Bøe til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 13, fra representanten Rune Midtun til kommunal- og distriktsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra arbeids- og inkluderingsministeren flyttes og besvares spørsmålet før spørsmål 23, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 17, fra representanten Liv Gustavsen til klima- og miljøministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra landbruks- og matministeren flyttes og besvares spørsmålet før spørsmål 28, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 18, fra representanten Bent-Joacim Bentzen til forsvarsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: «Helsedirektoratet dokumenterer store forskjeller i tilbudet gjennom året. Bare halvparten av de som føder om sommeren, får anbefalt hjemmebesøk av jordmor, mot rundt to av tre ellers i året. Barselomsorgen er det området kvinner er minst fornøyd med. Kvinner opplever mangelfull informasjon og blir sendt raskt hjem, uten oppfølging i tråd med retningslinjene. En ny studie viser at én av fire kvinner dropper seksukerskontrollen, en høyere andel enn i Sverige.

Hvilke konkrete grep vil statsråden ta i 2026 for å styrke barselomsorgen?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Aller først vil jeg takke representanten for et godt spørsmål. Jeg er veldig glad for engasjementet, som jeg opplever er veldig ektefølt fra representantens side, for det er rom for å styrke hele svangerskaps-, føde- og barseltilbudet i Norge. Det er bra for mammaene, pappaene og barna, men det er også bra for Norge, for det kan bidra til at vi får flere barn i dette landet, noe som også er veldig positivt. Vi må ta vare på det som fungerer bra, og så må vi erkjenne det som ikke fungerer bra, og gjøre noe med det. Derfor er jeg glad for at dette temaet også kommer opp i dag.

Det er ikke nok bare at det er trygt å føde i Norge, for det tror jeg vi er enige om at det er, men det skal også være godt å føde i Norge. Da er det viktig at kvinnene opplever at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og gjennom barsel. Vi vet at de tusen første dagene fra svangerskapets start til barnet er to år, er enormt viktige for familien og for barnet.

Det er forbedringspotensial, og derfor er jeg veldig glad for at Helsedirektoratet nå har gjennomført store undersøkelser med veldig mange tusen familier som er spurt. Der ser vi at mye fungerer bra, og så er det noen svakheter som er avdekket. Ikke helt overraskende vet vi om dem, og derfor har vi også satt i gang en del tiltak.

Vi har lansert en tipunktsplan – det gjorde vi før sommeren i fjor – som skal bygge en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Den handler bl.a. om bedre ammeveiledning og et lovendringsforslag vi snart er klare med, som gir rett til å ha med partner under fødsel. Videre handler den om bedre forhold for de ansatte – vi har jo vært gjennom en veldig utfordrende periode med mangel på jordmødre, og det er fortsatt en utfordring, men det går heldigvis litt framover for hver dag som går – og vi må også bruke kompetansen på en god måte med ordentlig ansvars- og oppgavedeling. I tillegg kommer kompetanseutvikling og selvfølgelig også gode planer regionalt for å både rekruttere og beholde fagfolk. Her jobber vi også med mer tverrfaglige helsestasjoner, noe som også skal gagne mammaene.

Det er mange tiltak som er gjennomført, og vi har også gitt FHI og Helsedirektoratet et oppdrag om å følge opp nye tiltak i denne planen. Utover dette har vi også bedt de regionale helseforetakene om å etablere rutiner for at barselkvinnen kan henvende seg direkte til barselavdelingen uten henvisning minimum en uke etter hjemreise.

Det er mange som ønsker seg mer sammenheng, og der tror jeg nok også representanten har sett prosjektet «Min jordmor» i Drammen, som er veldig positivt. Nå har også regjeringen gått sammen med Oslo kommune i et godt samarbeid med byrådet her, hvor vi ønsker å teste ut dette også i hele Oslo. Det betyr da at man har et sammenhengende forløp i svangerskap, fødsel og barsel.

Helsedirektoratet har også laget reviderte retningslinjer for barselomsorgen. Der inngår kontroll hos fastlege eller jordmor fire til seks uker etter fødsel og systemer for at kvinnen skal informeres om viktigheten av denne kontrollen. Jeg vil også se på hvordan vi kan bruke det nye digitale helsekortet for gravide til en påminnelsesordning som gjør det enklere, for det er noen som glemmer det og ikke møter opp, så det tror vi kan være bra. Vi jobber også med å følge opp Stortingets vedtak om hjemmebesøk, som er både nyttig og faglig anbefalt.

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Det er veldig mye vi kan gjøre med føde- og barselomsorgen. Jeg vil imidlertid si at det å gjøre det godt å føde i Norge tror jeg er å strekke seg litt vel langt – godt blir det nok aldri å føde.

Statsråden viser gjerne til prosjektet «Min jordmor» i Drammen. Det er et veldig bra prosjekt, men det er bare et prosjekt. I den perioden Arbeiderpartiet har sittet i regjering, har ABC-klinikken lagt ned på Ullevål, og det er kommet nye kuttforslag om at «God start» i Førde skal legges ned. Dette er altså prosjekter som er av nettopp den typen som statsråden viser til med «Min jordmor»-prosjektet. Da er mitt spørsmål: Ser statsråden paradokset her når han viser til et godt prosjekt ett sted, samtidig som samsvarende prosjekter legges ned andre steder?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det var mye bra med ABC-tilbudet i Oslo. Noe av det viktigste med det var nettopp at det var et sammenhengende tilbud gjennom svangerskap, ved fødsel og i barsel. Den metodikken er mye av det samme som en jobber med i Drammen, og det er det vi nå skal få til i hele Oslo, ikke bare for utvalgte mammaer, men forhåpentligvis for hele befolkningen og alle som skal føde. Målet vårt i arbeidet med ny helsereform, som jeg håper at også KrF har lyst til å være med og samarbeide om, er at dette kan bli den nye standarden for hvordan vi skal lage dette tilbudet framover. Jeg tror det er mulig å få til.

Erfaringene fra Drammen har vært veldig gode. Mammaene er fornøyde, pappaene er fornøyde, og de så ganske fornøyde ut, de små også. Jordmødrene er veldig fornøyde – jeg tror sykefraværet har gått ned, og arbeidsbelastningen går ned fordi det er flere som deler på de tyngre vaktene. Det er også noe faglig tilfredsstillende ved å få følge mammaene gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og i barsel etterpå. Dette har altså veldig mange fordeler, og dette er en del av programmet for å modernisere helsetjenesten. Da er det viktig at vi tester det ut, og det som fungerer, mener jeg vi bør ta med videre, skalere opp og kanskje til og med gjøre til den nasjonale standarden.

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt. Statsråden fremmet alt det som er positivt med «Min jordmor» i Drammen. Det er jeg veldig enig i, og jeg er også enig i at det er sånn vi bør legge opp føde- og barselomsorgen i Norge framover. Paradokset her er nettopp at lignende tilbud blir lagt ned. Dette er altså et prosjekt som er i Drammen, og ja, kanskje med utvidelse til Oslo, men det hjelper ikke fødende kvinner i Trondheim eller på Ahus slik det er i dag.

Jeg vil egentlig spørre en gang til: Ser statsråden paradokset i at samtidig som han løfter fram veldig gode prosjekter, er det andre prosjekter som legges ned, og som er helt tilsvarende? Hvordan skal man sikre seg at ikke det skjer i utviklingen av dette prosjektet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg må bare ærlig si at jeg ikke er kjent med at det er helt tilsvarende prosjekter som nå er under nedleggelse. Representanten viser til Helse Førde, og der var det et opprinnelig forslag fra administrasjonen som jo ikke ble besluttet av styret, som kunne ha fått større konsekvenser for barseltilbudet. Der mener jeg at når det gjelder Nordfjordeid, har man vel funnet en løsning – med forbehold om at jeg sier det korrekt nå – med de berørte kommunene. Det er vel også ønske om å gjøre det samme i Lærdal.

ABC-klinikken svarte jeg jo på. Det var et tilbud til noen. Metodikken er jo den vi nå ønsker å gjøre tilgjengelig for flere.

Jeg er veldig opptatt av at vi må teste hva som virker, og at innovative kommuner og innovative sykehus blir sluppet litt fri og får lov til å jobbe på nye måter. Det er da vi ser hva som kan gi gode effekter for pasientene. Jeg har personlig veldig tro på disse prosjektene. Nå tester vi det ut i både mindre og mellomstore kommuner og etter hvert i en veldig stor kommune, og jeg mener at hvis det viser seg vellykket, bør dette være en sentral del av den nye helsereformen.

Spørsmål 2

Frank Edvard Sve (FrP) []: «I svar på skriftleg spørsmål tek statsråden ingen sjølvkritikk for at han har utnemnt direktøren i Polaris Media til ny styreleiar i Helse Midt-Noreg, ei utnemning som openbert må innebere habilitetsvurderingar opp mot media si uavhengigheit i viktige samfunnsspørsmål. Dette har skapt svært stor debatt i regionen. Det blir ‘som å setje Mikkel Rev til å passe hønsegarden’.

Forstår ikkje statsråden det alle andre forstår, at utnemning av direktøren i Polaris Media til ny styreleiar i Helse Midt-Noreg er sterkt problematisk?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Vi bør vel alle være litt forsiktige med å snakke på vegne av alle andre. Jeg tror denne debatten er vesentlig mer nyansert enn det representanten her legger opp til.

For å svare på spørsmålet: Vi følger alltid retningslinjene når det gjelder utnevnelse av nye styreledere. Her bruker vi statens prinsipper for eierutøvelse. De er beskrevet i eierskapsmeldingen, som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til. Jeg var næringsminister da den forrige eierskapsmeldingen ble behandlet, og jeg kan ikke huske at Fremskrittspartiet hadde avvikende syn på hvordan styrene skulle utnevnes eller la inn andre forslag i den forbindelse. Regjeringen legger lojalt til grunn det Stortinget har forutsatt. Et av de viktigste prinsippene her er at vi skal vektlegge relevant kompetanse. Det skal være hovedhensynet i statens arbeid med styresammensetning.

Styrene skal være sikret kompetanse, kapasitet og et mangfold som samlet sett står i forhold til de oppgavene og det ansvaret styret har, og de utfordringene helseforetaket står overfor. For styrene i de regionale helseforetakene legger vi vekt på at de også skal ha medlemmer som har bred politisk og samfunnsmessig forståelse. Det er viktig å ha medlemmer med generell innsikt i styrearbeid, omstillingsprosesser og økonomistyring. Et sentralt prinsipp er at medlemmene i styret ikke representerer politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Styremedlemmene velges som privatpersoner, og de skal ivareta eiers, altså fellesskapets, interesser. De fleste styremedlemmene har andre arbeidsforhold eller roller ved siden av styrevervet i det regionale helseforetaket.

Et veldig viktig prinsipp når vi snakker om habilitet, er at det er det enkelte styremedlem som til enhver tid har ansvar for å vurdere sin egen habilitet før behandling av konkrete saker, og eventuelt stå over saker der en kan være inhabil. Hvis enkelte styremedlemmer som blir spurt om å påta seg et styreverv, av en eller grunn kommer til at det vil være så store habilitetsutfordringer at vedkommende av den grunn ikke bør takke ja til et sånt styreverv, regner jeg med at en da gjør den vurderingen og takker nei.

Når det gjelder valget av ny styreleder i Helse Midt-Norge RHF, mener jeg at det har skjedd i tråd med retningslinjene. Der er det lagt vekt på relevant kompetanse. Helse Midt-Norge har fått en meget dyktig styreleder. Per Axel Koch har bakgrunn som siviløkonom, han har lang erfaring som toppleder og styreleder, og han har generelt god kjennskap til regionen. Det mener jeg er gode forutsetninger for å kunne ivareta rollen som styreleder i Helse Midt-Norge RHF på en god måte.

Når det gjelder medias uavhengighet i viktige samfunnsspørsmål, legger jeg selvfølgelig til grunn at norske redaktørstyrte medier har redaksjonell frihet i tråd med Redaktørplakaten og medienes egne presseetiske regelverk. Min vurdering er som sagt at utnevnelsen av styreleder i Helse Midt-Norge RHF er gjort i tråd med retningslinjene som gjelder for statlig eierskap, med vekt på relevant kompetanse, og at det er innenfor rammene av gjeldende habilitetsregler.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når det gjeld habilitet, er det ein viktig føresetnad at det er til stades i alle samanhengar i samfunnet vårt. I eit brev til Helse- og omsorgsdepartementet svarar departementet at det for departementet er av avgjerande betydning at det er stor tillit til helseforvaltninga. Det er viktig. I det same brevet vert det problematisert eit forhold der ein som heiter Gunnar Bovim, er leiar i valkomiteen for Polaris Media, hvor Koch er konsernsjef. Bovim er altså den som har mest innflytelse på kven som skal sitje i styret og styre. Bovim er også styreleiar i Helseplattforma, hvor Helse Midt-Noreg er hovudeigar. Koch er den som har mest innflytelse på om Bovim vil fortsetje i dette vervet eller ikkje. Det er dette samrøret det vert vist til.

Meiner helseministeren at han og departementet ikkje har noko ansvar for å sjå til at eit slikt samrøre ikkje skjer?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er naturligvis helt legitimt å stille dette spørsmålet, men det er nå engang sånn i Norge at en del mennesker og en del av dem som har lederverv, gjerne har flere lederverv i ulike organisasjoner, i ulike virksomheter og gjerne privat og offentlig og i ulike deler av landet. Jeg tror ikke det er uvanlig at en støter borti tilfeller der en har flere verv og/eller møter andre som har flere verv. Det i seg selv er jo ikke et problem. Vi må ikke mistenkeliggjøre det. Det er viktig at vi bruker dyktige mennesker der hvor det er behov for dem, men igjen er det helt sentralt at den enkelte må vurdere sin habilitet. Jeg har ansvaret for utnevnelsen av styremedlemmene til helseforetakene. Eierne av Polaris Media må svare for hvem de setter til sine valgkomiteer og styrer. Eiere av andre virksomheter må svare for hvem de setter inn i sine styrer, og så er det til syvende og sist den enkelte som må vurdere sin habilitet. Hvis en mener at en er nær grensen for inhabilitet, bør en jo ta konsekvensene av det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eigentleg var det jo påvist samrøre mellom Helse Midt-Noreg og Polaris Media før ein fekk denne utnemninga. Vi ser ein betydeleg debatt i befolkninga i Møre og Romsdal og i Trøndelag rundt helseføretaka, og vi set eit stort spørsmålsteikn ved det som skjer. Koch sit jo som styreleiar og direktør i Polaris, men han sit også som styreleiar i Adresseavisa og i massevis av andre aviser. Ein ser at det er eit samrøre og ei binding også opp mot Helseplattforma og andre område, og det har vore eit stort debattgrunnlag i Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er det som dannar grunnlaget for den store debatten rundt utnemninga av direktøren i Polaris som ny styreleiar i Helse Midt-Noreg.

Ser ikkje statsråden at når dette er lagt til grunn, er det eit viktig argument for at det svekkjer tilliten til heile Helse Midt-Noreg?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg ser ikke at denne utnevnelsen av styreleder og styre svekker tilliten til Helse Midt-Norge. Snarere tvert imot mener jeg vi har fått et veldig kompetent og godt styre. Vi må være litt forsiktig og ikke blande flere diskusjoner i hverandre, for habilitet er ett spørsmål, mens pressens frihet og redaksjonelle uavhengighet til å kunne skrive akkurat det de vil – gjøre sin jobb og være kritisk og gå etter makten og tale folks sak – er en annen diskusjon. Det jeg forstår ligger bak dette spørsmålet, er at avisene som inngår i Polaris Media, da skal få innskrenket sin redaksjonelle frihet fordi en som har et ansvar der, nå også er styreleder for Helse Midt-Norge. Det mener jeg er å trekke det veldig langt. Jeg mener som sagt at dette er en vurdering de involverte må gjøre selv. Jeg kan ikke vurdere habiliteten på vegne av andre, og jeg kan heller ikke vurdere hvem som skal sitte i andre virksomheter enn dem jeg har ansvaret for.

Spørsmål 3

Kristian August Eilertsen (FrP) []: «Legene ved Sykehuset Namsos sier at Helseplattformen utgjør en risiko for pasientsikkerheten. De forteller om økt fare for feil i legemiddelhåndteringen, at pasienter forsvinner fra ventelister, og at systemet tar så mye tid og ressurser at det truer det lokale behandlingstilbudet. De ber nå om at systemet skrotes.

Er statsråden enig med legene ved Sykehuset Namsos i at Helseplattformen innebærer økt risiko for pasientskade, og at det bidrar til at det i praksis blir nødvendig å kutte i pasienttilbudet for å oppnå budsjettbalanse?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg tar naturligvis på alvor at helsepersonell sier de er urolige for pasientsikkerheten. Jeg har selv vært på besøk flere ganger og sett den gode jobben som gjøres, og jeg lytter naturligvis til bekymringene som reises. Mye av det har jo handlet om brukervennligheten i Helseplattformen, som oppleves som tungvint. Jeg har selv sittet ned med klinikerne på flere av sykehusene i Midt-Norge og sett at det er et forbedringspotensial – ting kan gjøres enklere. Det er jo grunnen til at regjeringen har bevilget ekstra penger til et brukervennlighetsløft. Jeg har også vært veldig opptatt av at klinikerne må lyttes til, og alle tilbakemeldinger må tas på alvor. Det må være planer for fortløpende å luke ut feil og ikke minst de delene av brukergrensesnittet som er for tungvint og kan gjøres enklere, slik at personellet vårt får bruke mest mulig tid på pasientbehandling og minst mulig tid foran skjermen.

Jeg har innhentet informasjon fra Helse Nord-Trøndelag om situasjonen. De formidler at de jobber systematisk med å ta ned risiko og sårbarhet. Helseforetaket har gått gjennom alvorlige hendelser, pasientklager og tilsynssaker. Gjennomgangen avdekker ikke hendelser som har medført alvorlige pasientskader forårsaket av Helseplattformen i Helse Nord-Trøndelag. Helseforetaket har interne avviksmeldinger der en ikke kan utelukke at Helseplattformen har vært medvirkende årsak, f.eks. på grunn av at journalløsningen er for komplisert å bruke. Disse avvikene brukes nå for å forbedre brukervennligheten.

Det er nylig gjennomført en uavhengig analyse av fordeler og ulemper med Helseplattformen. Denne analysen viser at kvaliteten på pasientbehandlingen er på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen. Det er fortsatt en del utfordringer knyttet til brukervennlighet, som jeg nevnte. Dette gjelder særlig for ansatte i sykehus. Det mener jeg ikke er godt nok. Derfor forventer vi nå at de ekstrapengene som er bevilget, brukes på en effektiv måte for raskt å forbedre brukervennligheten. Analysen av fordeler og ulemper viser også at Helseplattformen har hatt noen positive sider. Den har f.eks. gjort det lettere for sykehus og kommuner å samhandle.

Helse Nord-Trøndelag formidler at behovet for utvikling og omstilling i sykehuset har vært kjent i flere år, også før innføringen av Helseplattformen. Omstillingen i foretaket er nødvendig av flere årsaker, og at det er brukt tid og ressurser for å lykkes med dette, kan altså ikke kobles til Helseplattformen alene. Helse Midt-Norge, som jo eier Helse Nord-Trøndelag, formidler at de samlede IT-kostnadene nå er på vei nedover. Det er gledelig.

Det er viktig for meg at brukervennligheten forbedres, slik at vi får effektive systemer. Det kommer vi selvfølgelig til å følge med på at også skjer.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: I det svaret jeg hører fra statsråden, virker det som om han skyver alt ansvaret for dette, med de utfordringene man står i, over på Helse Midt-Norge – de utfordringene man opplever med Helseplattformen. Nå advarer ikke bare legene ved sykehuset i Namsos, men også sykepleierne om at det økonomiske og faglige presset er så stort at hele sykehuset kan rakne, og at akuttmottaket kan stå i fare. Det er beskrivelsen fra dem som jobber på Sykehuset Namsos. Det skaper en enorm utrygghet blant ansatte, pasienter og lokalbefolkningen. Mange er nå bekymret for framtiden til lokalsykehuset sitt.

Når ansatte forteller at dette kan bli starten på slutten for Sykehuset Namsos som fullverdig lokalsykehus, mener statsråden virkelig at han bare kan fraskrive seg ansvaret for konsekvensene av et system som åpenbart ikke fungerer, og vil statsråden garantere for at Namsos ikke mister akuttfunksjoner som følge av Helseplattformens kostnader og mangler?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tar selvfølgelig alle tilbakemeldinger på alvor, og så tror jeg jo denne saken er litt mer nyansert enn det representanten legger opp til i spørsmålsstillingen. Det er ulike erfaringer med bruk av Helseplattformen. St. Olavs hospital var først ute. Der var det store innkjøringsproblemer. Riksrevisjonen var veldig kritisk og kom med en veldig alvorlig rapport hvor de sa at innføringen ved St. Olavs hospital kunne ha truet pasientsikkerheten. Det er lært mye etter det. Når vi nå ser på erfaringene to år etterpå på St. Olavs hospital, går produksjonen opp, økonomien bedrer seg, og effektiviteten har blitt bedre. Heller ikke der er alt i orden, men dette har vært en stor omlegging, og vi må gi det litt tid til å fungere. Det er ikke sånn at det er åpenbare alternativer her og nå. Stortinget tok stilling til, for noe tid siden, om dette systemet skulle skrotes. Det er investert mange milliarder kroner i det. Det er lagt ned enormt med ressurser på opplæring av de ansatte, og dataene er overført. Nå mener jeg vi må gjøre alt det vi kan for å legge til rette for at dette systemet fungerer så godt som overhodet mulig, og ta det derifra.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: Det er ikke bare i Namsos at leger og sykepleiere går ut offentlig og forteller om de alvorlige konsekvensene innføring av Helseplattformen medfører. I Levanger forteller nå legene at medisinlistene i Helseplattformen stadig er feil, at det må skrives i epikrisene at listene ikke kan stoles på, at spesialister sier opp jobben, og at helsepersonellet frykter dødelige feil. Det er kanskje dette som er de nyansene statsråden er inne på. Det er i hvert fall den virkeligheten fagfolkene rapporterer om fra den virkeligheten de står i.

Når både Namsos og Levanger beskriver et journalsystem som skaper utrygghet, feilinformasjon og i verste feil pasientfare, hvordan kan statsråden da fortsatt forsvare at sykehusene skal tvinges til å bruke betydelige ressurser på å forbedre et system de overhodet ikke har tillit til, når dette er penger som heller burde vært brukt til pasientbehandling og bemanning?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, en skal jo høre det fra Fremskrittspartiet. Kontrakten om Helseplattformen ble inngått i 2019. Da var det Fremskrittspartiet som satt i Helse- og omsorgsdepartementet. Denne plattformen ble besluttet i 2016. Da var det Fremskrittspartiet som satt i regjering og utgjorde en hel haug av statsråder. En må gjerne snakke om alt som er galt og feil, men det kan jo av og til være greit å ta litt ansvar for de beslutningene en selv har tatt.

Denne regjeringen har lagt om hele digitaliseringsstrategien i sykehusene fordi vi ser at det er for høy risiko knyttet til innføring av så store, komplekse systemer. Vi kommer ikke til å gjøre dette flere ganger. Jeg er faktisk litt opptatt av at vi ikke skal sløse bort skattebetalernes penger og sette alt over styr etter innfallsmetoden. Vi kan ikke over natten skrote et system som det er investert milliarder av skattebetalernes penger i, som har titusenvis av brukere, og som alle sykehusene i Midt-Norge og en haug med kommuner bruker. Det er en uansvarlig måte å styre helsetjenestene på. Derfor må vi nå gjøre alt det vi kan for å få dette til å fungere, ikke ty til lettvintheter som setter pasientenes sikkerhet i fare.

Spørsmål 4

Mímir Kristjánsson (R) []: «Stavanger universitetssjukehus er i alvorlig økonomisk krise. Nye SUS på Ullandhaug må nå rive vegger mellom enkeltrommene etter bare få måneders drift. I tillegg er det innført ansettelsesstopp, og sykehuset vurderer å legge ned en rekke sykehusfunksjoner i Rogaland. Dette skjer til og med før sykehuset har begynt å betale ned på byggelånet sitt til staten.

Vil statsråden foreta seg noe som helst for å bøte på den økonomiske krisen ved SUS, eller mener statsråden det er opp til foretaksstyret å ordne opp i dette?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Som representanten viser til i sitt spørsmål, er Stavanger universitetssjukehus i en krevende økonomisk situasjon. Sykehuset i Stavanger har over tid hatt en bemanningsvekst utover det budsjettet gir grunnlag for. Innflytting i nytt sykehus gir også forventede økte kostnader som kommer i tillegg til et for høyt kostnadsnivå ved utgangen av 2025. Det er også en av grunnene til at helseregionens økonomiske langtidsplan gir sykehuset tid fram til 2030 til å tilpasse seg en ny driftssituasjon, for å legge til rette for at denne omstillingen skal bli litt enklere.

Det nye sykehuset er bygget på en måte som gjør at det er enkelt å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom ved behov. Det er sykehuset selv som vurderer hvordan den løpende driften skal legges opp, og behov for endringer når det nye sykehuset er tatt i bruk. Jeg har tillit til at de gjør endringer som kommer både pasienter og ansatte til gode, og at de selvfølgelig også har med de ansatte i disse beslutningsprosessene. Det skulle bare mangle.

Dagens modell for sykehusinvesteringer innebærer at det er helseforetakene selv som beslutter investeringer innenfor de rammene de har til rådighet. Dette lå som et premiss for det nye sykehuset da det ble vurdert og senere godkjent av styrene i både Helse Stavanger og Helse vest. Innenfor den modellen vi nå har, er det regjeringens oppgave å sørge for budsjetter som tar høyde for både drift og investeringer, og man kan også gi lån når helseforetakene ber om dette.

Som representanten er vel kjent med, har Stortinget vedtatt de økonomiske rammene for sykehusene i 2026. Jeg mener den rammen Stortinget har sluttet seg til for 2026, med det tillegget som kom i forhandlingene med bl.a. Rødt, er bra.

Regjeringen er helt åpen for å se på måten vi både organiserer, styrer og finansierer sykehusene på. Derfor har vi satt ned helsereformutvalget. De leverer sin rapport med alternative modeller for hvordan dette kan gjøres, allerede i høst. Vi håper at alle partiene på Stortinget har lyst til å sette seg ned sammen og se på hvilke forbedringer vi sammen kan gjøre.

Jeg vil også understreke at vi ikke kan endre en tjeneste som har over 150 000 ansatte og et budsjett på 238 000 mill. kr, og som behandler 3 millioner pasienter i året, uten at vi har grundige prosesser. Derfor er det viktig nå at vi får de beste faglige anbefalingene om hvordan ting eventuelt kan gjøres annerledes, og så får vi ta det derifra.

Jeg fikk et helt konkret spørsmål fra representanten om statsråden vil foreta seg noe som helst. Det viktigste jeg kan gjøre, er å sørge for at vi sammen i det flertallet vi har for budsjettet, styrker bevilgningene til sykehusene. Teknisk beregningsutvalg viser at det under denne regjeringen og med et rød-grønt flertall på Stortinget har vært en realvekst i sykehusbudsjettene. Den har vært vesentlig høyere enn under den borgerlige regjeringen. Jeg er også glad for at vi her på rød-grønn side har gjort viktige endringer, bl.a. bedret rentebetingelsene og endret egenkapitalkravet. Vi kompenserer nå 100 pst. for demografien, ikke bare 80 pst., slik man gjorde i årene før oss. Alt dette vil bidra til å gjøre omstillingen litt enklere, men omstillingen må også fortsette.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil gjerne takke statsråden for svaret. Det jeg hører når statsråden sier at Stavanger universitetssjukehus har hatt et for høyt kostnadsnivå og er nødt til å tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet, er at det skal kuttes i driften ved Stavanger universitetssjukehus over tid. Det betyr at kostnadene må ned, og kostnadene på et sykehus er jo stort sett ikke annet enn folkene som jobber der.

Jeg hører det jeg opplever som en systematisk ansvarsfraskrivelse fra ikke bare denne statsråden, men fra statsråder gjennom hele foretaksmodellens historie. Man skyver ansvaret for situasjonen i vår viktigste helsetjeneste, ned til foretaksstyrene og sier at de har ansvar for å løse dette. Er det ikke sånn at når man ser den alvorlige situasjonen på flere av våre sykehus, bl.a. den som er i Stavanger nå, med de facto ansettelsesstopp, bør også statsråden engasjere seg mer enn det han hittil har gjort?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg følger de forutsetningene Stortinget har besluttet. Det er de regionale helseforetakene som har sørge for-ansvaret i spesialisthelsetjenesten. Det ligger til ansvaret i styrene i helseforetakene og de regionale helseforetakene å vedta budsjetter, og selvfølgelig må de forholde seg til budsjettene fra landets nasjonalforsamling, i likhet med alle andre denne salen bevilger penger til.

Tenk hvis det skulle vært sånn at kommunene får tildelt en viss sum penger basert på det kommuneopplegget Stortinget ble enige om, og så kan man etterpå si at man skal ha mer og annerledes, og hvis ikke noen da bevilger noe, er det ansvarsfraskrivelse. Det er jo ikke sånn vi styrer et land. Alle må forholde seg til de rammene de har fått. Hvis representanten mener det er for lave rammer til sykehusene – vel, representanten inngår jo i det flertallet som har ansvar for det statsbudsjettet som nå er vedtatt, så da må vi gjøre noe med det. Jeg er veldig glad for at vi har klart å få til en realvekst, og den realveksten ble enda større etter forhandlingene i Stortinget, men det betyr altså ikke at det er ekstrapenger midt i et år til utvalgte helseforetak. Sånn styrer vi ikke sykehusene.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker ja til invitasjonen til å samarbeide med statsråden om å styrke sykehusbudsjettene. Det tror jeg de fleste i Norge ser at kan være nødvendig i tiden som kommer.

Dette handler også om en modell for finansiering av bygg som har vist seg å ha svært uheldige utslag, kanskje spesielt for Stavanger universitetssjukehus, som bygde i en periode der byggekostnadene skøyt i været, av årsaker statsråden ikke har ansvar for, men som likevel har blitt veldig dyrt for sykehuset. Rett borti gaten her ligger det et snart innflytningsklart regjeringskvartal som begynte med en prislapp på 5 mrd. kr, og foreløpig har en sluttkostnad på 54 mrd. kr – altså tigangen. Når dette skjer, er det jo sånn at vi her inne finner nye penger og finner nye penger og finner nye penger, fram til det er bygd ferdig, selv om prosjekteringen går helt over styr, men når vi bygger sykehus og ikke kontorer til byråkrater og politikere her borte, da er det sånn at helseforetaksstyrene får ansvar for å skaffe de pengene og betjene de lånene. Henger det på greip, statsråd?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Alle pengene kommer jo fra det samme stedet. Dette handler også om diskusjonen om vi skal skille drift og investeringer. Regjeringen er åpen for å se på det, hvis det kan bidra til å bedre det økonomiske handlingsrommet, men ingen har så langt klart å forklare meg hvordan det nødvendigvis skal bli mer penger til sykehusene av at den potten de i dag får, som de selv fordeler mellom drift og investeringer, skal tas inn igjen for så å deles ut, bare at Stortinget da har satt «drift» på den ene sekken med penger og «investeringer» på den andre sekken med penger.

Det er noen som mener at sykehusene ikke burde betalt renter. Nei, det kan godt være. Hvis de ikke eide byggene sine selv, ville de ikke betalt renter, men da måtte de leid byggene. Det er flere universitets- og høyskolebygg som leies, f.eks. av Statsbygg, men meg bekjent er det dyrere å leie et bygg enn det er å eie det selv. En av fordelene med at Stortinget kan gi lån til sykehusene, er at de kan komme i gang med sykehusoppgraderinger og nybygg mye før, for de trenger ikke da å ha all egenkapitalen tilgjengelig.

Det kan godt hende at vi skal endre dette systemet, det er derfor vi har invitert til samarbeid om det, og jeg vil gjerne snakke mer med partiet Rødt om det, men da må vi vite hva vi gjør.

Spørsmål 5

Kathy Lie (SV) []: «I Drammen og Stavanger åpnes det nå moderne sykehus, begge med problemer. Fra Drammen hører man om dårlig kapasitet fra dag én, korridorpasienter og fravær av pauserom. Ved Stavanger universitetssjukehus rives vegger fordi enerommene er for kostbare. I Helsetalen 2026 viste statsråden til hvor viktig det er at ansatte får tid og rom til pause.

Hva har skjedd som gjør at statsråden sier en ting og sykehusene gjør noe annet, og hva gjør han nå for å rydde opp i dette og sikre at det samme ikke vil skje i de nye sykehusene som skal bygges?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. De nye sykehusene i Drammen og Stavanger er noen av de mest moderne og flotteste sykehusene i hele Europa. Samtidig er det helt nye sykehus, og det er lagt til grunn ny organisering av oppgaver. Da vil det ofte være nødvendig med tilpasninger, tilvenninger og noen justeringer i innkjøringen. Sånn er det med alle nye store bygg som tas i bruk, enten det er i offentlig sektor eller i privat sektor.

De er helt riktig at jeg i helsetalen i forrige måned sa at vi skal gjennomføre et medarbeiderløft for å ta best mulig vare på de dyktige fagfolkene vi har i helse- og omsorgstjenestene våre. Det er fordi de er vår viktigste ressurs – uten dem er det ikke noen helsetjenester.

Dette har jeg fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Der står det at de regionale helseforetakene «bes om å ivareta medarbeideres behov når sykehus bygges eller renoveres, slik som pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom». Dette er et uttrykk for at vi har fått mange tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, verneombud, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre personellgrupper hvor de sier at dette vektlegges i for liten grad.

Beslutningen om Drammen sykehus og hvordan det skulle se ut, og hvor mye det skulle koste, er tatt lenge før min tid. Jeg har ansvaret for alt som skjer i Helse-Norge, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan ta ansvar for nøyaktig hvordan det sykehuset ble dimensjonert. Jeg skal selvfølgelig ta ansvar for de sykehusprosjektene som bygges framover, og derfor kommer jeg naturligvis til å følge med på at dette punktet ivaretas.

Vi har også, som en del av oppdragsbrevene, gitt klare signaler om at medarbeidere, vernetjenesten og tillitsvalgte skal involveres aktivt på alle nivåer, og – som jeg har lagt til – det skal legges til rette for reell medvirkning.

De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge og gjennomføre sine investeringsprosjekter innenfor de rammene som årlig bevilges. Jeg mener vi generelt har mange gode erfaringer med at helseforetakene gjennomfører sine prosjekter innenfor vedtatte rammer. Men vi ser også at økte inntektsrammer har gitt sykehusene større handlingsrom. Derfor har denne regjeringen i godt samarbeid med partiet SV og de andre rød-grønne partiene jobbet systematisk for å sikre bedre rammevilkår for landets sykehus. Vi bevilger nå mer penger til sykehus enn noen gang før, og det er jeg veldig glad for.

Så har jeg lyst til å legge til at dette ikke løser alle problemene. For dem som jobber ved Drammen sykehus og nå ikke har tilgang til tilstrekkelig infrastruktur, er det en fattig trøst at vi skal gjøre noe med dette framover. Men det må ikke stoppe oss i å lære av feil som er begått før. Alternativet var å ikke nevne dette, ikke legge inn noen krav, ikke legge noen føringer for sykehusene og late som ingenting. Det er heller ikke å ta ansvar.

Så håper og tror jeg at Vestre Viken og Helse Stavanger nå jobber for å finne gode løsninger. Jeg er opptatt av at det skal være god dialog her mellom ledelsen, tillitsvalgte og ansatte. Her tror jeg det er mulig å finne noen praktiske løsninger på dette med de byggene man har. Noen vil kanskje kreve litt tilpasninger, noen vil kanskje kreve litt andre måter å jobbe på, men at man i større grad forsøker å ivareta behovene til de ansatte, forventer jeg – også uten at det kommer mye ekstrapenger, eller at man må gjøre store omveltninger.

Kathy Lie (SV) []: Som helseministeren sier, vil han i sine oppdragsbrev kreve at det bygges pauserom og andre fasiliteter som er nødvendige for god arbeidsflyt. Samtidig ser vi at sykehusene har krav på seg til å levere nok sengeplasser og nok behandlingsareal ut fra gitte rammer. I den finansieringsmodellen hvor foretakene låner penger av staten og må betale tilbake med renter, utfordrer det driftsbudsjettene og fører til lavere bemanning og en mer stressende hverdag.

I en tid hvor vi står i en bemanningskrise, er det avgjørende at vi klarer å beholde fagfolkene våre. Hva vil helseministeren gjøre for å sikre arbeidsmiljøer med nok folk på jobb og rom for den kaffepausen som han lovet i helsetalen sin nylig?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for et veldig godt oppfølgingsspørsmål. Det er selvfølgelig mange ting vi må gjøre. Det må være en tilstrekkelig sykehusøkonomi til å ha riktig bemanning. Vi må slutte å ta ansatte for gitt. Skal vår felles helsetjeneste være førstevalget, må vi faktisk gjøre den til førstevalget. Da er de temaene representanten her tar opp, kjempeviktige: det at det er mulig å ta seg en pause, at arbeidsbelastningen ikke er for stor, og at vi har en god ansvars- og oppgavedeling som gjør at fagfolkene får brukt fagkompetansen sin.

Jeg tar veldig på alvor at så mange som jobber i helsetjenesten, sier at en vesentlig større del av arbeidshverdagen deres nå sammenlignet med for 10–15 år siden går med til byråkrati, administrasjon, utfylling av skjemaer og rapporteringskrav. De opplever mindre tillit i hverdagen, mindre frihet i hverdagen og mindre eierskap til jobben sin. Dette er ganske alvorlige tilbakemeldinger, og dette medarbeiderløftet er det virkelig viktig at vi kommer i gang med nå på en god måte.

Det er en enorm sektor, veldig mange ansatte og veldig mange sykehus. Det er investert om lag 118 mrd. kr bare de siste årene. Da vil det alltid være noen utfordringer, og da må vi prøve å finne praktiske løsninger på dem og ikke gjenta våre gamle feil.

Kathy Lie (SV) []: Årsaken til at vi står her i dag og krever at helseministeren tar grep, er den sørgelige historien vi nå har, hvor det faktisk ikke finnes et eneste rom på Drammen sykehus som er avsatt kun til pause. Det handler jo om helseforetakenes stramme budsjetter som de må forholde seg til, og i tilfellet med Drammen også om det at de fikk økte byggekostnader og har utfordringer med grunnforholdene, og da måtte de nedskalere.

Når det ikke skal gå ut over pasientbehandling, ender det med å gå ut over de ansatte. Når de ansatte på sykehusene, som står i krevende emosjonelle situasjoner til daglig, ikke har et egnet pauserom hvor de kan restituere og hente seg inn, skaper det frustrasjon og uhelse, og mange snakker om å slutte.

Ser ikke helseministeren at forholdene for de ansatte unektelig henger sammen med god pasientbehandling, og hva vil han gjøre for å bidra til at nye Drammen sykehus kan få muligheten til å rette opp i mangelen på pauserom?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Sykehuset er nyåpnet, og nå har vi det bildet vi har. Jeg gjentar bare det jeg har sagt tidligere, og takker igjen for oppfølgingsspørsmålet: Her mener jeg at det med den infrastrukturen som er, i hvert fall langt på vei må kunne finnes praktiske løsninger på dette. Det er ikke nødvendigvis sånn at man må ha dedikerte pauserom som kun brukes til pauser og ikke noe annet, og som står tomme når det ikke er pause. Det kan hende man kan ha flerfunksjonsrom eller finne andre løsninger på dette. Det mener jeg er et viktig ansvar ledelsen der har, og da må de involvere de tillitsvalgte og de ansatte. Så må vi som sagt lære av disse erfaringene og passe på at dette er best mulig ivaretatt når nye bygg prosjekteres.

Det er helt riktig at ting skjer i verden. Byggekostnader går opp og ned. Det har vært inflasjon. Det har vært utfordringer i leverandørmarkedet. Det er virkeligheten der ute, og det er virkeligheten for kommunene, sykehusene, Forsvaret, husholdningene og næringslivet. Sånn er det, og vi må ikke skape et inntrykk av at hver gang noe endrer seg, finnes det bare en utømmelig kasse med ekstrapenger, for det gjør det altså ikke. Vi må prioritere, og det må være ansvarlig.

Spørsmål 6

Kjersti Toppe (Sp) []: «På det splitter nye sykehuset i Stavanger rives nå vegger for å gjøre ensengsrom om til tomannsrom. Ensengsrommene ble for små og dyre i drift. Ansatte fikk ikke se løsningene, før det var for sent å endre på planene. Dette forteller om en varslet krise.

Kan statsråden forklare hvordan dette i det hele tatt kunne skje, synes statsråden at dette er en verdig og tillitsskapende måte å bygge nye sykehus på, og vil statsråden ta grep og hindre at andre sykehusutbygginger gjentar feilen og kun bygger med ensengsrom?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det nye sykehuset i Stavanger vil gi oppgraderte bygg for pasienter og ansatte. Det nye sykehuset er helt riktig bygget med ensengsrom. Jeg må minne om at det altså er helt i tråd med anbefalt løsning, hvor alle nye sykehus bygges med ensengsrom som hovedløsning. De aller fleste klinikerne jeg møter, mener det er til et gode for de ansatte, for pasientene og for de pårørende. Det er slik vi bygger moderne sykehusbygg.

Det er riktig at ved det nye sykehusbygget i Stavanger er det nå bestemt at de skal rive vegger på intensivavdelingen, slik at det blir dobbeltrom på denne avdelingen. Helse vest har opplyst at intensivrommene ved det nye sykehuset på Ullandhaug har standard størrelse, og at utformingen av rommene ble gjennomført i samarbeid med de berørte fagmiljøene. Planlegging og utbygging av nye sykehus er, som vi vet, en lang prosess, og planlegging av intensivavdelingen ble gjort tilbake i 2018. Ifølge Helse vest var fagmiljøene den gangen fornøyd med utformingen som ble presentert i prosjektet, men da rommene var ferdige, erfarte de likevel at de ikke var gode nok i daglig drift. Hvis det er riktig, og jeg har ingen grunn til å betvile den informasjonen jeg har fått, mener jeg det er bra at feil avdekkes. Jeg tror ikke vi kommer dit i en ideell verden at vi kan bygge alt perfekt, og at det aldri etter innkjøring vil være behov for noen tilpasninger. Det jeg er redd for, er at hvis det blir slik at det aldri er lov til å gjøre en feil, eller hvis en gjør justeringer, blir det automatisk slått sammen med at det er krise, at det ikke er verdig, at det ikke er tillitsskapende, og at en ikke lytter til de ansatte. Hva gjør det egentlig med kulturen vår når det gjelder å melde fra om forbedringer? Vi må jo lære av feil, og det er bra vi gjør feil noen ganger, for da kan vi lære av det og gjøre det bedre neste gang, og igjen: finne praktiske løsninger på problemer.

Jeg vet at Senterpartiet er et praktisk parti som er opptatt av å løse praktiske problemer som oppstår. Hvis man i denne spesifikke avdelingen har kommet til at erfaringene viste at det var kanskje ikke så lurt med enmannsrom likevel, en vil gjøre dem om til tomannsrom, finne praktiske løsninger på det – det tar en viss tid å få det på plass, så er det på plass og står der for all framtid – må sykehusene våre få lov til å gjøre det. Vi må ikke ha systemer som er så stivbeinte at det ikke går an å gjøre endringer når man ser at behovene endrer seg. Det er også slik at det er ikke uvanlig at det gjøres endringer i nye bygg. Helse Stavanger må selv vurdere dette, og jeg har full tillit til at de endringer som de nå gjør, kommer både pasienter og ansatte til gode. Jeg legger selvfølgelig til grunn at dette arbeidet gjøres i god dialog mellom ledelsen, ansatte og tillitsvalgte.

At jeg eller Stortinget på noen som helst måte skal gripe inn og bestemme hvordan sykehusene detaljert skal se ut og hvordan de ulike avdelingene skal innrettes, mener jeg er feil. Det tror jeg heller ikke representanten mener er riktig vei framover.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden seier at det må vera lov å gjera feil. Det er greitt, men det er ikkje greitt at ein gjer feil om igjen, om igjen og om igjen. Vi har hatt mange nye sjukehusbygg i Noreg – Kalnes, Ahus osv. – og no gjentar ein dei same feila. Det var jo ein evalueringsrapport etter bygginga på Kalnes som nettopp tok opp at det var for overfylt, og at det har vorte bygd med for liten kapasitet, med mangel på pauserom, garderobeskap og kontorlokale, og at korridorpasientar vert normalen. Om statsråden meiner dette er noko som ein politisk ikkje skal blanda seg i, at dette er ei fagleg utvikling, og at vi må stole på dei faglege råda, er eg faktisk ueinig. Det må vera eit problem òg for ein statsråd at det er dei nye sjukehusa i Noreg som har størst problem med at dei er overfylte. Sjukefråværet går opp, behandlingskapasiteten går ned, og pasientane må liggja to og to på eit einmannsrom.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt enig i at det er lærdom i alle sykehusprosjekter. De fleste bygges jo heldigvis på tid og budsjett, og de fleste blir veldig gode sykehusbygg. Jeg vet ikke om representanten har besøkt nye Stavanger universitetssykehus – det kan godt være – men jeg håper representanten er enig i at det i stort er et fantastisk nytt sykehus. Sammenlignet med veldig mye av det som bygges og finnes i Europa, er det helt i toppklasse. Det er også litt viktig at vi ikke gjør denne saken mye større enn det den er. Det at man på én enkeltavdeling på et nytt sykehus etter noen uker og måneders drift, finner ut at man vil gjøre noen bygningsmessige tilpasninger, kunne kanskje ha vært unngått, eller kanskje kunne det ikke vært unngått. Noe av dette skyldes nok at man går inn i det nye bygget, lærer seg det å kjenne og finner ut at det er behov for å gjøre tilpasninger. Vi må ikke glemme at dette i stort er et enormt løft for hele regionen, for dem som jobber der, for pasientene og for pårørende, og at det er viktig at vi fortsetter denne prosessen, sånn at vi får realisert hele SUS – et moderne, framtidsrettet sykehus.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden meiner at eg ikkje må gjera denne saka større enn ho er, men det er faktisk ei veldig stor og prinsipiell sak om korleis vi bruker milliardar av kroner til å byggja nye sjukehus. Når det er slik at me må begynna å riva veggene berre nokre veker etter at eit nytt sjukehus står på plass, trur eg faktisk det er fleire enn meg lurer på korleis i alle dagar dette kunne skje, og om vi ikkje skal ta grep for å hindra at andre sjukehus gjer den same feilen. No svarar statsråden at vi skal gjera den same feilen på det nye Mjøssjukehuset og på det nye sjukehuset i Oslo fordi dette er i tråd med dei faglege anbefalingane. Da meiner eg at statsråden må gå inn og sjå på Sykehusbygg HF, som koordinerer og legg fram planane for bygging og seie at vi no må læra av feila og endra, slik at ikkje sjukehus berre vert bygde med einsengsrom, men at vi har ein fleksibilitet i romma. Det vil eg utfordra statsråden på.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har aldri sagt at vi skal gjenta feilene våre. Jeg vil gjerne høre hva som er representantens alternative forslag for å løse denne situasjonen, annet enn her og nå å finne en praktisk løsning. Jeg vet at representanten nå kommer til å si at vi må skille drift og investeringer, og det er helseforetaksmodellen som er roten til alt vondt i verden, men det hjelper ikke de ansatte ved Stavanger universitetssykehus at vi eventuelt kanskje kan diskutere og bli enige om en reform for sykehusene langt der framme. Vi må løse denne utfordringen her og nå.

Jeg vil også ta avstand fra denne beskrivelsen av at det er noen som her tar beslutninger over hodene på dem som jobber der. Som jeg sa: Da denne avdelingen ble prosjektert i 2018, var altså fagmiljøene fornøyde med løsningen. Så erfarte man at da sykehuset sto ferdig, var det ikke så ideelt som man trodde likevel. Mener representanten at vi ikke skal involvere fagmiljøene, eller når at fagmiljøene sier at dette er en måte vi ønsker å gjøre dette på, skal vi da overprøve dem herfra og si nei? Eller skal vi da ha tillit til at de fatter beslutningene, og også gi dem tillit til å justere kursen hvis det er behov for det?

Spørsmål 7

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: «Forsvarets sanitet har over tid vært klar til å etablere og finansiere faste stillinger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik for å styrke helseberedskap og sivil-militært samarbeid, i tråd med regjeringens helseberedskapsmelding og daværende helseminister Ingvild Kjerkols egne uttalelser om Narviks særskilte rolle. Likevel har arbeidet med en samarbeidsavtale med Helse Nord trukket ut i tid.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å sørge for at Helse Nord prioriterer og setter nødvendig tempo i dette arbeidet, slik at etableringen kan komme raskt på plass?»

Jan Christian Vestre (A) []: Takk for et godt og viktig spørsmål. Helseberedskap er, som representanten er inne på, en helt sentral del av totalforsvaret, og Helse Nord har en nøkkelfunksjon i Nord-Norge. I 2024 fikk Helse Nord RHF derfor en ekstrabevilgning nettopp for å kunne opprettholde akuttilbudet ved Narvik sykehus, for å understøtte Forsvarets behov. Det oppdraget er gjennomført ved at akuttilbudet holdes i drift.

For Forsvaret har Narvik sykehus en særlig viktig rolle i forbindelse med alliert mottak, noe vi også ser tydelig i planleggingen av øvelsen Cold Response 2026. Forsvarets sanitet vil der bidrar med gjennomføring av krigskirurgikurs i Narvik, samtidig som det skal øves på å styrke kapasiteten ved Narvik sykehus med militært helsepersonell. Helse Nord RHF har over flere år brukt de årlige militære øvelsene i nord til å trene sammen med Forsvaret, bl.a. på massetilstrømming av pasienter til flere sykehus. Det samme vil vi gjøre i år, med Narvik sykehus som en viktig arena.

Dialogen og samarbeidet mellom Forsvaret og Helse Nord oppleves som god og konstruktiv. Planverket vårt er nå i ferd med å bli synkronisert i tråd med NATOs krav og forventninger. Som ledd i dette har Helse Nord RHF også inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og er også i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Dette legger altså til rette for et tett og robust sivil-militært samarbeid om helseberedskap i nord.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Takk for et godt svar. Jeg legger særlig merke til at statsråden sier at man her er i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Det er bra når vi, som statsråden peker på, vet at det nettopp er pasienter som kommer med tog til Narvik under øvelsen i mars, og det er helt tydelig en viktig del av å forsterke samarbeidet mellom Forsvaret og UNN. Men Forsvaret er tydelig på at UNN Narvik skal være et beredskapssykehus for Forsvaret og NATO som en del av nasjonal plan for styrket beredskap, og det krever jo at Forsvaret har egne ressurser og personer som jobber tett med helseforetaket, i helseforetaket. Hvor lang tid må vi vente på denne avtalen som nå er i ferd med å jobbes fram? Når kommer den, egentlig? Kan vi forvente at dette signeres i år?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa, er det allerede inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og så er en i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Jeg kan dessverre ikke svare eksakt nå på hvor langt unna det arbeidet er, men jeg opplever at det har høy prioritet, både i helseforetaket og i Forsvaret, og at alle forstår viktigheten og betydningen av dette.

Jeg er også veldig glad for at representanten stiller spørsmål om dette, for jeg tror vi må innstille oss på å være forberedt på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer i tiden framover. Vi har én helsetjeneste i fredstid, men vi har også én helsetjeneste i krisetid og i krigstid, som er den samme helsetjenesten. Vi må sørge for at den helsetjenesten er dimensjonert til å være robust nok, og at vi har gode beredskapsplaner innenfor en lang rekke ulike områder – det handler om logistikk, om intensiv- og akuttkapasitet, kompetanse, struktur. At dette er på plass, og at det er et godt samarbeid mellom sivil og militær sektor her, mener jeg er avgjørende, og det arbeidet må bare fortsette.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Takk igjen for et klokt og godt svar fra statsråden. SV vil absolutt være med på å styrke dette videre.

Forsvaret er jo også tydelig på at den grunnstrukturen som bør ligge her hele tiden, som skaleres opp ved eventuelle kriser, handler om å ha folk på plass. Da forstår jeg statsrådens svar slik at han er enig i at også Forsvaret bør ha personell ved UNN Narvik, sånn at vi sørger for at det er en god grunnberedskap før krisen inntreffer, men også at vi har et godt relasjonelt samarbeid mellom de ulike, sånn at vi er klare til å stå i både de uforutsette hendelsene og de hendelsene som vi kan planlegge for.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg skal ikke nå forskuttere hva som blir det endelige innholdet i dette, og hvordan denne samarbeidsavtalen kommer til å se ut, og akkurat hvilke konsekvenser det får for funksjonsdeling og struktur, både i fredstid og med tanke på å være forberedt på eventuelle andre scenarioer som kan skje. Men det jeg kan si, er at dette arbeidet er prioritert, og at det heldigvis har skjedd en del grep. Jeg er veldig glad for at representanten stilte spørsmålet, slik at jeg også fikk muligheten til å orientere Stortinget om det. Vi kommer til å følge tett med på dette framover. Det gjelder selvfølgelig Narvik, men jeg vil legge til at det gjelder hele landsdelen. Det gjelder for øvrig alle sykehusene våre i hele Norge, som nå framover er nødt til å tenke annerledes om sin beredskap.

Jeg kan legge til at vi i fjor ga flere andre oppdrag til sykehusene akkurat når det gjelder beredskap. Vi har jo behandlet en helseberedskapsmelding, og vi jobber nå tett med EU om deltakelse i EUs helseunion. Vi ser også at det er et europeisk engasjement blant våre allierte rundt nettopp et sivilt-militært samarbeid, og at mange ser til Norge for inspirasjon.

Spørsmål 8

Presidenten []: Spørsmål 8, fra representanten Tom Staahle til finansministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkommende.

Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av næringsministeren, som er bortreist.

Tom Staahle (FrP) []: «Gjennom media er det gjort kjent at statlige fond som Investinor og Nysnø begrenser informasjon om kostpris fondene har på investeringene sine. Det fremstår som om dette er en ny rutine sammenlignet med tidligere. Dette strider mot offentlighetsprinsippet, god regnskapsskikk/IFRS-standardene og forvaltningsrettslige krav til åpenhet og forsvarlighet.

Hva mener statsråden om dette, og hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at aktørene retter opp i dette?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Da Stortinget behandlet eierskapsmeldingen våren 2023, stilte Stortinget seg bak statens mål med eierskapet i Investinor og Nysnø. Det er altså høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Staten stiller forventninger til selskapene på en rekke områder. Det skal bidra til måloppnåelsen, som altså er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer, og også til rapportering.

Styrene i selskapene har ansvar for å vurdere hvordan selskapet skal vektlegge og arbeide med de ulike forventningene. Styret er ansvarlig for selskapets virksomhet i henhold til norsk lovgivning, og det er også ansvarlig for at selskapet rapporterer på en måte som gir eierne og allmennheten et rettvisende bilde av virksomheten, og som benytter anerkjente rapporteringsstandarder. Det er ikke uvanlig at selskaper fra tid til annen justerer eller videreutvikler sin rapportering innenfor gjeldende lovkrav og relevante regnskapsstandarder. Endringer i rapporteringspraksis kan derfor være en normal del av virksomhetsstyringen, f.eks. når markedsforhold, forretningsmodeller eller konkurransesituasjonen tilsier tilpasninger. Jeg minner igjen om at målet med dette eierskapet er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer.

Nysnø og Investinor gir uttrykk for at endringene i rapporteringen ble gjort basert på en forretningsmessig, kommersiell vurdering. Åpenhet om kostpris er altså ikke vanlig bransjestandard i tidligfasemarkedet. Det er heller ikke et krav i henhold til anerkjente rapporteringsstandarder. Selskapenes medinvestorer oppgir heller ikke kostpris på porteføljeselskapene i sine regnskapsrapporter. Selskapene gir uttrykk for at offentlig innsyn i kostpris kan svekke selskapenes posisjon i kommersielle forhandlinger. Det kan negativt påvirke måloppnåelsen og på den måten også ha negativ påvirkning på verdiskapingen og på statens verdier i de nevnte selskapene. Dette ville f.eks. kunne komme til uttrykk i forbindelse med forhandlinger om salg. Igjen: Statens mål med eierskapet skal være høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Ettersom disse selskapene også investerer sammen med private aktører og på like vilkår, det er også et viktig prinsipp, innebærer altså deling av kostpris at informasjon om medinvestorers posisjoner og verdsettelser også blir offentliggjort. Selskapene hevder at dette også kan skade medinvestorenes interesser, som igjen kan ha negativ utvikling for verdiene og statens mål med dette eierskapet.

Jeg vil også legge til at statlig eierskap ikke urettmessig skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel. Det er ett av ti prinsipper for god eierutøvelse i staten, som også Stortinget i mange år har sluttet opp om. Statens forventninger til åpenhet og rapportering er beskrevet i statens eierskapsmelding, og selskapenes arbeid med dette følges også opp i den løpende eierdialogen.

Tom Staahle (FrP) []: Takk for at helseministeren svarer på dette spørsmålet, og jeg har bare lyst å si at jeg jo er enig med statsråden når det gjelder de betraktningene og det som framkommer i eierskapsmeldingen. Jeg er også enig i prinsippet om at vi skal ha høyest mulig avkastning. Der er det ikke noe uenighet. Men samtidig er det slik at disse statlige investeringsfondene forvalter betydelige offentlige midler på vegne av fellesskapet, og det er jo et formål her om å fremme både næringsutvikling, innovasjon og grønne investeringer. Disse fondene opererer altså i skjæringspunktet mellom stat og marked, og det stiller særlige krav til åpenhet. Det er her vi møter dilemmaet rundt åpenhet, etterprøvbarhet og offentlig tillit. Da er det jo slik at markedet skal være åpent og transparent. Når markedet selv reagerer på at Investinor og Nysnø holder dette tilbake, noe som har framkommet gjennom media, er spørsmålet: Vil statsråden sørge for at statlige investeringsfond gjennomgår og vurderer den praksisen som nå synes å ha etablert seg?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Dette er jo et ansvar styret har. Styret står ansvarlig overfor eier og skal levere på det som er eier, altså fellesskapets mål med eierskapet. Det er å sikre høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Da er det viktig at vi som eier også har tillit til at styret gjør de forretningsmessige vurderingene, de kommersielle vurderingene og avveiningene som i størst mulig grad er med på å bygge opp under dette. Når selskapene selv har gjort disse vurderingene og kommet til at den praksisendringen som nå er foretatt, den måten en her ønsker å rapportere på, er det som best fremmer eiers verdier i selskapet, har vi også tillit til at dette er den riktige måten å gjøre det på. Alternativet ville jo vært at staten som eier går inn og overprøver og gjør en helt annen vurdering enn det styret har gjort. Jeg mener det ville møtt mange utfordringer knyttet til rolle- og ansvarsfordelingen, hva som er styrets ansvar, og hva som er eiers ansvar. Det kunne rokket ved den jobben styrene faktisk skal gjøre, og jeg er bekymret for at det også kunne svekket statens verdier i disse selskapene.

Tom Staahle (FrP) []: Jeg ser dilemmaene som oppstår her, men samtidig handler dette om forutsigbarhet. Det handler om trygghet vedrørende de vurderingene som gjøres i selskaper som Investinor og Nysnø. Det handler også om at man skal ha en viss trygghet for at den forvaltningen som skjer, skjer ut fra riktige premisser og prinsipper. Så ser jeg at den oppgaven tilligger styret, men det er nå slik at det øverste ansvaret ligger hos ministeren for å sørge for at selskapet gjør dette. Da gjenstår mitt spørsmål: Vil statsråden ta initiativ til at man går igjennom den nye praksisen som er etablert hos Investinor og Nysnø, og se om det er ting som kan endres der?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Dette er et ansvar styrene har i henhold til norsk lov, til eierskapsmeldingen og til prinsipper for god eierutøvelse, og eier har tillit til at styret gjør de riktige vurderingene. For å snu litt på det: Det ville jo vært litt rart når åpenhet om kostpris ikke er vanlig bransjestandard i tidligfasemarkedet, at eier skulle gått inn og pålagt våre egne investeringsselskaper å gjøre tilsvarende. Det ville vært en betydelig risiko for at vi da svekker måloppnåelsen, som altså er høyest mulig avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer. Det å eventuelt skulle pålegge selskaper med statlig eierandel helt eller delvis andre spilleregler eller andre vilkår som ikke er i tråd med kommersiell praksis og det konkurrerende virksomheter og selskaper gjør, mener jeg ville vært feil. Så er det full åpenhet om avkastning, om resultater, årsregnskapet offentliggjøres. Hvis Stortinget på et tidspunkt vil diskutere eierskapsutøvelse og eierskapsprinsipper, er det mulighet for å gjøre det når en behandler eierskapsmeldingen.

Presidenten []: Neste spørsmål er fra representanten Nikolai Astrup til finansministeren. Spørrer er ikke til stede, så da går vi videre til neste spørsmål.

Spørsmål 10

Bård Hoksrud (FrP) []: «Juks med teoriprøver for tungbilførerkort hos Statens vegvesen kan ha et større omfang enn det som hittil er kjent. Førerkortjukset kan også omfatte sertifikat for buss, noe som er alvorlig for både trafikksikkerhet og tryggheten for passasjerene. Statsråden har tidligere varslet at Statens vegvesen forventes å ta tak i dette, men saken vokser nå i både omfang og alvorlighet.

Vil regjeringen ta umiddelbare grep for selv å få ryddet opp i den kaotiske situasjonen rundt Statens vegvesen og førerkort for tunge kjøretøy?»

Jon-Ivar Nygård (A) []: Dette er en problemstilling det er blitt orientert om oppfølgingen av tidligere her i Stortinget, bl.a. i svar fra statsråd Skjæran på mine vegne til representanten Hoksrud i den ordinære spørretimen 3. desember 2025.

Førerkortet skal gi sikkerhet for at trafikanten har nødvendig kunnskap og nødvendige ferdigheter til å ferdes trygt på veien. Derfor er det svært alvorlig når det avdekkes organisert juks på teoriprøven, og når kandidater forsøker å gjennomføre prøver uten reell kompetanse.

Statens vegvesen har over flere år iverksatt en bred styrking av arbeidet med førerkortjuks. Reaksjonssystemet er gjort strengere, med karantenetid på inntil ett år og politianmeldelse i alvorlige saker. Statens vegvesen avdekker fortsatt forsøk på å filme eller ta bilde av oppgavene, og disse sakene anmeldes fortløpende.

Det er etablert en egen saksbehandlingsgruppe for førerkortjuks i oppgavebanken, og oppgavebanken er utvidet og fornyes langt hyppigere enn før. Oppgaver og svaralternativer randomiseres løpende. Prøveledere har fått tydeligere krav til opplæring og kompetanse. Samtidig er sikkerheten i prøverommene trappet opp gjennom bemanning, fysiske tiltak og en pågående, bred risikovurdering av hele prøvevirksomheten.

Arbeidet mot fusk er en kontinuerlig oppgave grunnet stadig mer avanserte fuskemetoder og ny tilgjengelig og billig teknologi.

Som oppfølging av avsløringen i Klar Tale, der det beskrives en metode hvor man pugger enkeltord i spørsmål og svar, har Statens vegvesen tatt grep. Med bistand fra et eksternt konsulentfirma undersøkes påstanden om mulig medvirkning fra egne ansatte. Statens vegvesen opplyser at dette arbeidet ventes ferdig om omtrent en måned.

Videre gjøres det en systematisk gjennomgang av spørsmålsbanken for å redusere risikoen for at oppgaver kan løses ved hjelp av metoden som er omtalt. Flere oppgaver og svaralternativer er allerede endret, og på sikt vil både volumet og utskiftingstakten i oppgavebanken økes ytterligere. Statens vegvesen jobber videre med å profesjonalisere tjenestene ytterligere, bl.a. gjennom å sikre at prøvelederne har tilstrekkelig kompetanse og erfaring med å kunne oppdage juks, og ser også på andre mulige tiltak i prøvelokalene.

Dette er en alvorlig sak, og jeg har tillit til at Statens vegvesen følger den opp med den prioritering som situasjonen krever. Jeg vil selvfølgelig fortsette å følge opp dette arbeidet tett.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det Klar Tale har avdekket og avslørt her, er kjempealvorlig, og jeg synes den er prisverdig, den jobben de har gjort – som Statens vegvesen egentlig burde klart å finne ut av internt.

På Dagsnytt 18 var jeg i en debatt med statsråden, og der sa statsråden at Statens vegvesen hadde politianmeldt bakmannen. Vegvesenet opplyser nå til Klar Tale at dette ikke stemmer. Hvordan kunne statsråden gi en så konkret opplysning i debatten som da viser seg å være helt feil? Og mener statsråden selv at dette bidrar til den nødvendige tilliten og tryggheten i saken og til Statens vegvesen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I denne saken er det veldig viktig at Statens vegvesen går grundig gjennom sine rutiner, og at man grundig undersøker påstandene knyttet til om det er internt ansatte i Vegvesenet som kan være delaktige i dette, og ikke minst at man nå forsikrer seg om at disse prøvene blir tilstrekkelig endret på, slik at man ikke kan gjøre den type grep. Så må man hele tiden være i forkant.

Jeg har blitt opplyst om at man ville anmelde denne bakmannen. Det er en opplysning jeg har fått fra Vegvesenet. Jeg kan i grunnen ikke si noe annet enn at jeg har blitt opplyst om det. Jeg kan ikke garantere for det, for jeg har ikke selv anmeldt noen person. Det må jeg ha tillit til at Vegvesenet har håndtert i denne saken.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skjønner det og forstår at statsråden må forholde seg til Vegvesenet. Jeg synes allikevel det er ganske alvorlig, for det er klart at mye av premisset for den debatten vi hadde, nettopp var at han sa det var anmeldt, og så sier Vegvesenet at de skal drive mer etterforskning. Jeg trodde jo det var politiet som burde drive etterforskning, og at Statens vegvesen burde anmeldt, sånn at politiet raskest mulig kunne komme i gang med dette.

Noe av argumentasjonen for at private ikke skal få lov til å drive med dette, er nettopp det man nå har avslørt hos Statens vegvesen – at man ikke skal risikere at folk som ikke har rett kunnskap til å få førerkortet, ikke skal få det.

Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden. Jeg synes det er litt for enkelt at statsråden bare sier han var opplyst om det. Han var veldig tydelig i debatten. Jeg har sitater, hvis han vil høre dem, av hva han faktisk sa. Så skjønner jeg at det går an å si noe feil, men jeg synes det er litt mer alvorlig enn bare å si at han var opplyst om det, når han var så tydelig på at dette var anmeldt. Og det var det altså ikke. Det er bare en ukes tid siden det kom fram igjen at dette ikke var gjort, og dette var vel før jul, hvis ikke jeg husker helt feil.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det som er alvorlig i denne saken, er at noen har forsøkt å jukse og har jukset med teoriprøvene. Det er representanten Hoksrud og jeg helt enige om. Derfor er det helt avgjørende viktig at Vegvesenet gjør tiltak for å minimere risikoen for juks. Det skjer fra tid til annen at det blir avslørt, selvfølgelig også av Vegvesenet. Det skjer. Derfor er det slik at avhengig av alvorlighetsgrad gjør Vegvesenet en vurdering av anmeldelse.

Jeg kan bare gjenta at det har jeg fått opplyst i denne saken. Jeg mener ikke at spørsmålet om hvorvidt Vegvesenet på dette tidspunktet har anmeldt denne personen, er avgjørende for sakens alvorlighet. Jeg mener den er alvorlig uansett. Det er min inngang til denne saken. Derfor er jeg opptatt av at Vegvesenet nå gjør det de har sagt. Så er det selvfølgelig sånn at det man så langt ser i denne saken, er at det tyder på at man har brukt metoder for å ta bilder av skjermer osv., og det er det som er utfordringen.

Spørsmål 11

Fra representanten Erlend Svardal Bøe til samferdselsministeren:

«Tromsø lufthavn er én av få lønnsomme lufthavner for Avinor og har hatt en kraftig vekst i passasjertrafikken de siste årene. I 2023 var utvidelsen av lufthavnen ferdig, men kapasiteten ble fort sprengt igjen. Det var nok få som hadde sett for seg den voldsomme veksten som kom i reiselivsnæringen rett etter pandemien. Veksten har ført til flere problemer, både for lokalbefolkningen og de besøkende, for eksempel lange køer og treg bagasjeutlevering.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre forholdene ved Tromsø lufthavn?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Da er det sånn, kjære forsamling, at neste spørrer ikke er i salen. Det er et spørsmål til kommunal- og distriktsministeren, og han er heller ikke i salen. Da mangler vi faktisk både spørrer og statsråd til neste spørsmål, og vi må ta en pause.

Stortinget tok pause kl. 12.30.22

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 12.30.45

Presidenten []: Da kan vi sette møtet igjen. Spørrer har kommet, og jeg gir ordet til representanten Abrahamsen.

Spørsmål 12

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: «Det er et stort behov for å bygge flere omsorgsboliger for eldre, samtidig som norske kommuner står i en svært krevende økonomi. Prosjekter hvor private utbyggere bygger mens kommunen har en avtale om tilvisning av boliger, er et godt virkemiddel for å få fortgang i utbyggingen. Dette er et stort ønske i mange kommuner, som for eksempel Askøy. Regjeringen har dessverre gjennom Husbankens tildelingsbrev for 2025 satt en stopper for tilskudd til slike prosjekter.

I lys av mangelen på boliger – vil statsråden endre dette for 2026?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Regjeringen har store ambisjoner for å øke boligbyggingen og herunder bidra til flere egnede boliger for eldre. Vi vurderer fortløpende hvordan ulike virkemidler kan bidra til å realisere flere gode boligprosjekter. Det er litt uklart for meg hvilken ordning spørsmålsstiller viser til, men jeg vil gjøre rede for ordningene jeg ser som relevante i denne sammenhengen.

Lån til boligkvalitet fra Husbanken skal bidra til å fremme og utvikle boligkvaliteter som fremmer miljø og tilgjengelighet i nye og eksisterende boliger. I Husbankens tildelingsbrev for 2025 står følgende: «Lån til boligkvalitet skal ikke gis i prosjekter der kommunen skal benytte tildelt investeringstilskudd til leie av omsorgsplasser.» Bakgrunnen for denne føringen er at Husbanken den siste tiden har fått flere henvendelser om lån til boligkvalitet fra private aktører som ønsker å bygge og tilby omsorgsboliger til kommuner. Dette er store prosjekter som tar en betydelig andel av den totale lånerammen til Husbanken. Når man mottar investeringstilskudd fra Husbanken som tar ned kostnadene, er det gjort en vurdering at disse aktørene bør kunne ta opp lån i det private kredittmarkedet. Min vurdering er at lånemidlene fra Husbanken heller bør bidra til å realisere flere boligprosjekter, enn til noen få store, der utbyggere kan søke lån også på det private kredittmarkedet.

Lån til utleieboliger fra Husbanken skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken kan gi lån til både kommuner, selskaper og andre som har til formål å leie ut boliger til vanskeligstilte. Med vanskeligstilte menes personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Det kan også være eldre. For at private skal kunne få lån til utleieboliger, må de inngå en tilvisningsavtale med kommunen om at kommunen har eksklusiv rett til å tilvise 40 pst. av boligene til økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet i minst 20 år. Tilvisningsavtaler er et godt virkemiddel som fremmer langsiktige leieforhold. Slike boliger er beregnet for boligsøkere som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære boligmarkedet, herunder eldre.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Jeg takker for at vi får en avklaring og et svar. Det blir vel litt sånn at er det ikke det ene, så er det det andre.

Vi i Fremskrittspartiet har registrert at regjeringen har et ambisiøst mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger, og at regjeringen har lovet at man skal løfte tilbudet til våre eldre. Det også å kunne sørge for lånefinansiering til sånne prosjekter med tilvisningsavtale, er et veldig godt virkemiddel for å løfte eldreomsorgen, ved at man får flere omsorgsboliger, det gjør det enklere for kommunene å kunne få på plass gode prosjekter hurtig, og det kan hjelpe en boligbyggebransje som er nærmest i knestående.

Derfor blir mitt oppfølgingsspørsmål: Vil man også se på om man kan innrette denne ordningen sånn at prosjekter som f.eks. Tømmerkaia i Skien, hadde blitt truffet av denne ordningen?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg mener jeg har redegjort ganske godt for hva som er vår tilnærming på dette området. Ellers er det sånn at både de generelle virkemidlene og ikke minst den økonomiske politikken, med trygg og ansvarlig styring, betyr noe for at vi skal kunne nå målet vårt om 130 000 boliger innen 2030.

Jeg vil bare i den sammenhengen nevne at vi har økt Husbankens utlånsramme til 34 mrd. kr. Den var på 19 mrd. kr ved regjeringsskiftet. Det var ingen vekst under forrige regjering – kanskje heller tvert imot noen av årene. Vi har også fått på plass et tilskudd til privatpersoner som ønsker å oppgradere egen bolig, til eldre som ønsker å få det til. Det kan dekke inntil 25 pst. av kostnadene, maksimalt 75 000 kr. Vi har en låneordning som går parallelt med det. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som bestyrer den. Den er på 89 mill. kr i 2026-budsjettet.

Bildet av at vi ikke gjør noe, slutter jeg meg ikke til. Jeg mener tvert imot at vi viser at vi har stor framdrift på flere områder.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Ja, vi har registrert at det er blitt et så stort behov for Husbanken-lån fordi det har blitt så veldig, veldig mange flere som sliter med å komme inn på boligmarkedet under denne regjeringen, på grunn av den store inflasjonen som har vært. Vi skylder ikke på regjeringen for de økonomiske rammene som har truffet oss i de krisene som har vært i verden, men vi synes det har blitt for lite handling for å ta ned den inflasjonen.

Dette var i og for seg et enkelt spørsmål knyttet til lånetildeling fra Husbanken til denne typen tilvisningsprosjekt. Jeg kan informere statsråden om at dette ble oversendt til meg fra Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune, der også Arbeiderpartiets representanter ville ha dette over. Når vi ser gode ordninger som kan gi gode prosjekt, er det ikke sånn at vi heller må endre på våre regler enn at de bare går hen?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Min inngang er at selv om vi har økt lånerammen til Husbanken historisk mye, fra 19 til 34 mrd. kr på de årene som har gått, er det ikke sånn at vi ikke må prioritere pengene. Jeg ønsker å gjøre dette på en måte som gjør at vi får flest mulig boliger ut av ordningen, og at de som kan finansiere på andre måter, gjør det. Den typen store prosjekter som det vises til her, kan sørge for finansiering på andre måter enn å bruke av den rammen. Selv om vi har økt lånerammen til Husbanken, er den begrenset.

Jeg jobber også videre langs andre spor. Vi er i gang med store forenklingsprosjekter for å sørge for at plan- og byggesaksbehandling kan bli enklere. Det er et arbeid jeg har store forventninger til, og som jeg også tror kan bety mye.

Nyboligbyggingen viser at vi kom opp i 22 000 boliger i 2025. Det er litt under det vi trenger for å nå målsettingen, men veksten er såpass høy at jeg er optimist for de årene som kommer.

Presidenten []: Spørsmål 13 er flyttet og besvares før spørsmål 23.

Spørsmål 14

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: «Da KI kom inn i norske klasserom for tre år siden, sa daværende kunnskapsminister og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna til VG at skolene måtte «omfavne all teknologi», og at hun ikke var bekymret for KI-juks. Nå ser man konsekvensene av denne passive tilnærmingen ute i Skole-Norge.

Erkjenner statsråden at regjeringen har vært bakpå, og vil regjeringen nå i 2026 gi lærere og skoler verktøy for å håndtere KI i skolen, på prøver og på eksamen?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er ingen tvil om at KI har endret betingelsene for læring i skolen og utfordrer hvordan både lærere og alle andre i skolen jobber. Det har også gitt folkevalgte, skoleledere og lærere store utfordringer på ulike måter, slik all skjermbruk har gitt oss både muligheter og utfordringer å måtte håndtere i norsk skole.

Representanten antyder at regjeringen har vært bakpå. Det vil jeg på det sterkeste avvise. Det er under denne regjeringen gjort en rekke grep for å få mer balanse mellom skjerm og bok. Det gir resultater, og mer kommer.

Bruk av KI under eksamen er en av de største risikoene vi har for en rettferdig vurdering av elevenes sluttkompetanse. Jeg har derfor bedt Utdanningsdirektoratet om å sette i gang tiltak for å hindre bruk av ikke-tillatte hjelpemidler, som KI og oversettelsesprogrammer på eksamen.

Direktoratet har satt i verk flere tiltak, herunder å stenge tilgangen til de fleste nettsteder under eksamen. De har fjernet forberedelsesdel til eksamen og startet med innføring av sikker nettleser under eksamen. Utdanningsdirektoratet har også publisert KI-råd og KI-kompetansepakker for undervisning og prøver, som de oppdaterer fortløpende.

Skolene kan også sette begrensinger på elevenes nett, slik at KI-verktøy som ChatGPT blir sperret ute. Vi som myndigheter må sørge for tydelige rammer i bruken av KI-verktøy, som setter barn og unges beste først.

Selv om det er utfordringer knyttet til KI i hele utdanningsløpet, er jeg likevel spesielt urolig for bruken av KI blant de yngste ungene. Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tenkning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte KI-verktøy i klasserommet.

Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vil vi ta sterkere statlige grep for å støtte opp om de utfordringene norsk skole står i knyttet til akkurat dette.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg må si jeg er litt overrasket over at kunnskapsministeren ikke erkjenner at man er bakpå, når lærere over hele landet har ropt varsku. Selv i 2026, tre år etter at KI kom inn i klasserommet, kan ikke lærerne gjennomføre verken prøver, eksamener eller tentamener uten at det er stor risiko for KI-juks, for det å sperre internett stopper ikke muligheten til å bruke ChatGPT eller andre verktøy. Jeg må minne kunnskapsministeren om at det som var regjeringens tilnærming da KI ble introdusert i skolen, var at dette var noe man skulle omfavne. Tonje Brenna sammenlignet AI med en kalkulator og sa rett ut at i veldig mange sammenhenger får man til å jukse hvis man ønsker det, selv om man sitter i et rom uten internett. Det sa Tonje Brenna. Det er klart at den tilnærmingen har gjort at det først er nå statsråden ber UDI vurdere ulike tiltak. Fram til nå er det ikke noe verktøy lærerne kan ta i bruk.

Da er mitt spørsmål til kunnskapsministeren: Erkjenner hun i hvert fall at den tilnærmingen, som hennes egen nestleder hadde, ikke er en tilnærming hun vil anbefale for lærere rundt omkring i norske klasserom?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg må unnskylde, men Høyre har ingen troverdighet i dette spørsmålet. Da vi overtok styringen av norsk skole, var det en fullstendig ukritisk digitalisering som hadde rullet ut i norske klasserom, på skoler i hele landet – fullstendig uregulert. Det eneste bidraget jeg opplevde fra Høyre da jeg ble statsråd i forrige periode, var at det ble fremmet et forslag om at skjerm ikke måtte betegnes som skjerm.

Vi har gjort flere grep. Vi har stoppet åpent nett som eksamensform. Vi har fjernet forberedelsesdel på sentralt gitt eksamen. Nettbaserte hjelpemidler på skriftlig eksamen er redusert fra 160 til 15 i videregående opplæring. Sikker nettleser er utredet og tatt i bruk og vil innføres fram mot 2027, og det må skje trygt og med kvalitet og uten usikkerhet. Vi har anmodet skoleeiere om økt vakthold på eksamen og stikkprøvekontroll. Det er laget en funksjon for varsling ved mistanke om juks og spørsmål til sensor, og det er tatt hensyn til KI i utformingen av eksamensoppgavene.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg tror vi er veldig mange politikere og veldig mange partier som skal erkjenne at vi undervurderte digitale distraksjoner i skolen, Arbeiderpartiet inkludert, som gikk til valg på iPad til alle i 2017 – og i hvert fall Tonje Brenna, som for bare tre år siden sammenlignet AI med kalkulator i klasserommet. Jeg tror at den kritiske erkjennelsen bør også kunnskapsministeren ha. Det jeg spør henne om nå, er den ukritiske KI-fiseringen i skolen. Det kan ikke Høyre ta skylden for, for den kom for tre år siden, da KI ble introdusert, på Arbeiderpartiets vakt. Arbeiderpartiet har ikke klart å gi lærerne verktøy i klasserommet.

Mitt spørsmål er: Hva er det kunnskapsministeren mener lærerne skal gjøre nå i 2026? De kan ikke gjennomføre tentamener, prøver og vurderinger uten at KI kan være integrert i tekstprogram på pc-er. De kan ikke gjennomføre eksamen fordi den sikre nettleseren som kunnskapsministeren viser til, bare er prøvd ut på tyrkisk og arabisk og et par andre språk, og ikke i de store massene av fag. Hva er kunnskapsministerens råd til lærerne?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er godt å høre at Høyre nå vil tenke framover, men det er vitterlig Høyre som har stilt dette skriftlige spørsmålet, og som bruker sin kapasitet til å se tilbake i tid. Det vi gjør framover, er nettopp å lytte til lærerne. Det er viktig at vi får til vurderingsformer i opplæring og vurdering som faktisk virker, som er av kvalitet, som sikrer læring, og som sikrer rettferdighet i opplæringssituasjonen og vurderingssituasjonen. Det arbeidet er nå på vei med full fart framover. Som jeg varslet i mitt innlegg tidligere, vil det komme mer. Det vil komme sterkere statlig styring knyttet til dette, for det trenger vi i en tid hvor hele verden opplever at KI går fryktelig fort. Vi har også gode diskusjoner internasjonalt om hvordan vi skal løse denne problematikken.

Spørsmål 15

Hege Bae Nyholt (R) []: «Barnehageoppropet roper varsko om tilstanden i Barnehage-Norge og krever bedre bemanning og færre oppgaver til de ansatte. Det samme gjør Foreldreopprøret. Verken barnehagebarn, barnehageansatte eller barnehageforeldre tenker at det er for mange på jobb til å følge opp og ta vare på barna våre.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre situasjonen på kort sikt?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg vil takke representanten for et viktig spørsmål. Jeg er klar over at mange barnehager opplever utfordringer med bemanning, rekruttering av barnehagelærere og høyt sykefravær, slik som barnehageoppropet framhever i sin appell. Det bekymrer meg.

Regjeringen har allerede gjort mye for å støtte barnehageeiere med å bedre bemanningen og kvaliteten på barnehagetilbudet. Vi har styrket kommuneøkonomien, innført toppet bemanning og bevilget penger til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. I 2026 bruker vi over 1,8 mrd. kr på toppen av normene til bemanning. Vi har laget en veileder for bemanning i barnehagen som er tydelig på at kravet til tilstrekkelig bemanning gjelder i hele barnehagens åpningstid.

Vi har også styrket arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Nær 500 erfarne medarbeidere får fra høsten av mulighet til å utdanne seg til barnehagelærer. Dette er en økning fra om lag 100 plasser i 2022. For å bidra til å bedre arbeidsmiljøet og få ned sykefraværet i barnehagene støtter vi også IA-bransjeprogram for barnehage.

Jeg opplever å ha god dialog og et godt samarbeid med aktørene på barnehagefeltet, bl.a. i Nasjonalt forum for barnehagekvalitet. Der har vi satt bemanningssituasjonen på dagsordenen. Vi har startet et samarbeid med mål om å komme fram til noen felles virksomme tiltak denne våren. Dette er en konkretisering av rekrutteringsarbeidet vi allerede er felles om. Det handler bl.a. om å bedre barnehageansattes arbeidsmiljø, redusere sykefraværet, prøve ut mer hensiktsmessige organisasjonsformer og bruke de ansattes kompetanse bedre. Alt dette har betydning for kvaliteten på tilbudet og som grunnlag for videre skole- og utdanningsløp.

Avslutningsvis vil jeg peke på at undersøkelser viser at mange barn og barnehageansatte trives godt på jobb, og at de får gode muligheter til å lære og utvikle seg. Dette er viktig for omdømmet til barnehageyrket. Det vet vi alle, og det er viktig at vi politikere også får fram det gode som skjer i norske barnehager, og at det er et godt sted å jobbe.

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for svaret. Nok ansatte på jobb, med tid til forberedelser, evaluering og mulighet til å følge opp både rammeplaner og IOP-er – altså individuelle opplæringsplaner – er nøkkelen til gode dager i barnehagen. Vi har, som statsråden viser til, snakket mange ganger før i denne salen om at det gjøres mye godt arbeid i landets barnehager, og veldig mange er godt fornøyd med hverdagen sin. Samtidig vet vi også at f.eks. trange kommunebudsjetter ofte fører til at det ikke settes inn vikar ved sykdom, noe som øker belastningen på dem som er igjen, og at det blir færre ansatte til å hjelpe til med votten, trøste, støtte i leken osv.

Deler statsråden min bekymring? Er det noen mekanismer vi kan benytte som sikrer at det faktisk settes inn vikar på dag én i landets barnehager?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg vil bare begynne med å berømme Rødts engasjement på dette feltet, et engasjement jeg deler. Vi har laget en veileder som er tydelig på at krav om tilstrekkelig bemanning gjelder til enhver tid. Det er også utrolig viktig at kommunene som barnehageeier og de private eierne jobber godt med sykefraværssituasjonen. Vi er nødt til å få til et bedre arbeidsmiljø. Det kan handle om mye, men jeg ser at det er enkelte barnehager som gjør gode tiltak og har gode resultater å vise til der.

Det å vise fram hvilket meningsfullt yrke det er å jobbe i, mener jeg er en felles innsats også vi politikere må være med og bidra til, for da vil vi også kunne øke rekrutteringen til yrket. Jeg er også spent på hvordan den budsjettenigheten som kom nå i desember, om toppet bemanning, faktisk virker ute i sektoren. Jeg har møtt en del av de barnehagene som har toppet bemanning fra før. De skrøt enormt av det, og det har stor betydning for deres arbeidsmiljø og kvalitet i hverdagen.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg tror alle som har jobbet i barnehage, elsker toppede bemanninger, og jeg er veldig glad for at vi klarte å få i havn den enigheten. Jeg er også glad for at statsråden var tydelig på at det er ønskelig at det meldes avvik på bemanning, men når jeg snakker med ansatte, er tilbakemeldingen at det ikke er tid til det i hverdagen, og at mange heller ikke har fått opplæring i hvordan det gjøres. Når jeg snakker med Fagforbundet, forteller de om en utbredt fryktkultur blant ansatte, hvor terskelen er høy for å melde avvik. Fra mitt eget arbeidsliv i barnehage kan jeg fortelle at det var sånn at jeg måtte inn på sjefens kontor, sitte i sjefens stol og skrive inn avviket på sjefens pc. Heldigvis hadde jeg en god sjef som var åpen for at vi skulle skrive avvik, men det vanskeliggjør selvfølgelig avviksprosessen ganske mye for ansatte.

Vil statsråden sikre at man får en bedre oversikt over avvik gjennom å sikre opplæring i avvikssystem blant ansatte, og et hyppigere tilsyn med bemanning?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det som beskrives her, er ekstremt viktig å ta tak i hvis det er tilfelle. Det har ikke jeg fått meldinger om. Her vil jeg også si at en stor del av nøkkelen ligger i det gode partssamarbeidet som skal ligge til grunn. Jeg opplever at det på mitt nivå nå er et godt samarbeid med partene, og dette er aktuelt å ta opp også sammen med dem. Her sitter Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet osv. med mye av nøkkelen for å til de gode, trygge rammene gjennom å si fra at ting faktisk ikke virker.

Spørsmål 16

Guri Melby (V) []: «Like før jul fikk foreldre og barn på den engelsk-språklige IB-linja ved Manglerud skole i Oslo beskjed om at skoletilbudet deres blir lagt ned. En søknad fra Oslo kommune om å forlenge tilbudet i to år – i påvente av at det skal gjøres permanent – ble avslått av Utdanningsdirektoratet. Fra og med høsten 2026 må de over 200 elevene få plass ved andre skoler i Oslo.

Kan regjeringen redegjøre for engelskspråklige skoler i Oslo-området sin kapasitet til å ta imot de elevene som mister IB-tilbudet ved Manglerud skole nærmest over natta?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Oslo kommune har siden 2016 gjennomført et forsøk med IB-opplæring i den offentlige grunnskoleopplæringen. Forsøket har vært tidsbegrenset, slik alle forsøk etter opplæringsloven må være. Forsøksperioden utløper etter skoleåret 2025/2026, altså etter ti år.

Oslo kommune fikk i desember i fjor avslag fra Utdanningsdirektoratet på en søknad om å forlenge forsøket. Det gjorde de fordi jeg vurderer at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i opplæringsloven for å åpne for at kommuner kan tilby IB i den offentlige grunnskoleopplæringen. Det har departementet grundig redegjort for i budsjettproposisjonen for 2026, som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget.

Det gjennomføres hele tiden ulike forsøk i skolen, med avvik fra regler i opplæringsloven. Det er bra. Slike forsøk er med på å gi et kunnskapsgrunnlag til vurderingen av om det er behov for permanente regelendringer sånn at norsk skole kan bli enda bedre. Erfaringer fra forsøket i Oslo har sånn sett bidratt til det kunnskapsgrunnlaget som har ligget til grunn for mine vurderinger i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak.

Det er et grunnleggende prinsipp i opplæringsloven at den offentlige fellesskolen skal ha undervisning på norsk, og at nasjonale fag- og timefordelinger og norske læreplaner skal ligge til grunn for opplæringen. Dette framkommer i opplæringslovens kapittel 2 og 3. Regjeringen har ingen planer om å endre loven på alle disse områdene.

Forsøk er midlertidige, noe det er viktig at kommunene kommuniserer tydelig til dem som deltar i ulike forsøk. Jeg mener likevel at det kan være hensiktsmessig med en overgangsordning for elevene i dette tilfellet, og har bedt Utdanningsdirektoratet om å legge til rette for det.

Jeg har ellers tiltro til at Oslo kommune vil ivareta sin plikt til å tilby elevene som har vært med i forsøket, et opplæringstilbud i tråd med opplæringsloven. De som ikke ønsker et slikt tilbud, må søke opplæringstilbud utenfor rammene av den offentlige skolen, og eventuelt søke seg til private IB-tilbud. Dette er noe den enkelte kan orientere seg om hvis det skulle bli aktuelt.

Guri Melby (V) []: Takk for svaret, men jeg opplever vel egentlig ikke at statsråden svarer på det som er spørsmålet mitt, nemlig hva kapasiteten for elevene som mister IB-tilbudet sitt ved Manglerud skole, er i Oslo-området for engelskspråklige skoler.

Jeg opplever at dette egentlig handler om to ting. Det ene er den prinsipielle holdningen, om vi synes det er riktig at IB har en plass i den offentlige skolen eller ikke. Det er i så fall et spørsmål vi må diskutere i forbindelse med opplæringsloven. Det andre er det konkrete: Hva skjer med disse elevene akkurat nå? Hva slags prosesser har departementet hatt, både overfor Oslo kommune og ellers, i forkant av beslutningen om å fjerne dette tilbudet, for å sikre at disse elevene får en god skolegang? Det blir store brudd. Jeg tror alle kan tenke seg at for en elev som har gått på en skole i kanskje faktisk ti år, er det ganske voldsomt å miste den skoleplassen.

Jeg gjentar spørsmålet mitt: Har det vært en prosess knyttet til å se på hva slags alternativer disse elevene har? Finnes det kapasitet i tilsvarende engelskspråklige tilbud i Oslo-området?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er noen private IB-tilbud rundt omkring i hele landet vårt. Noen av disse ligger i Oslo-området, bl.a. Oslo International School i Bærum, Asker International School i Asker og Norlights International School Oslo AS, som ligger i Oslo. Det er også flere andre tilbud rundt omkring i nabofylker til Oslo.

Jeg forstår at det må være en god overgang for de elevene som benytter seg av tilbudet i dag. Nettopp derfor har jeg bedt Utdanningsdirektoratet om å legge til rette for det med en overgangsordning.

Guri Melby (V) []: Min forståelse av det er at kapasiteten ved de eksisterende tilbudene allerede er sprengt, at man må søke gjerne mange år i forveien for å få plass. I tillegg er noen av disse tilbudene også svært kostbare, som Oslo International School, som koster opp mot 300 000 kr i året. Det Oslo kommune har ønsket med å ha et offentlig tilbud, er å sikre at også folk fra helt vanlige familier, som ikke nødvendigvis har veldig mye penger, har den samme valgfriheten som dem som har mye penger. Dette ville jeg tenkt var veldig god sosialdemokratisk politikk. Det er ikke bare folk med penger som kan ha litt spesielle livssituasjoner, med f.eks. foreldre som står på terskelen til å ta en jobb i utlandet, eller familier som vet man skal bo her en midlertidig periode, og ønsker en kontinuitet i skolegangen til elevene.

Spørsmålet mitt er: Er Arbeiderpartiet i det hele tatt åpent for å diskutere hvordan man kan sikre at dette er et tilbud som er tilgjengelig for alle, uavhengig av lommebokens tykkelse?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Oslo kommune har veldig mange gode skoler. Det er veldig, veldig bra. Jeg vil også igjen vise til at det er et grunnleggende prinsipp i opplæringsloven at den offentlige fellesskolen skal ha undervisning på norsk, og at den nasjonale fag- og timefordelingen og norske læreplaner skal ligge til grunn for opplæringen. Vi har ingen planer om å endre loven på alle disse områdene, som så klart går fram av opplæringsloven kapittel 2 og 3. Det er det vi vil si om den saken.

Presidenten []: Spørsmål 17 er flyttet og blir besvart før spørsmål 28.

Spørsmål 19

Geir Jørgensen (R) []: «Røde Kors og Den norske Helsingforskomité har advart mot å plassere NATOs nye luftkommando ved Bodø by, med henvisning til Genèvekonvensjonen og folkerettens bestemmelser om at militære mål ikke lokaliseres nær sivil bebyggelse. I oktober 2025 godkjente regjeringen at den midlertidige plasseringen av senteret ved byen ble permanent.

Hvilke vurderinger har regjeringen gjort av risikoen for sivilbefolkningen ved en slik plassering, og hvordan vil regjeringen sikre at folkerettslige forpliktelser om beskyttelse av sivile ivaretas?»

Tore Onshuus Sandvik (A) []: Jeg takker representanten Jørgensen for spørsmålet.

I regjeringens beslutning om å tilby Forsvarets base Bodø som permanent lokalisering av CAOC har folkeretten inngått som en del av de helhetlige vurderingene i utredningen av en løsning for den permanente fasiliteten. CAOC er plassert på det gamle militære området på sjøsiden av Bodø lufthavn. Senteret etableres altså i et eksisterende, avgrenset militært område på Forsvarets område inne på basen. Avstanden til sivil bebyggelse og befolkning utenfor lufthavnen er derfor så stor at risikoen for befolkningen ved et angrep på CAOC ikke gjør plasseringen folkerettsstridig.

Som del av regjeringens beslutning inngår som nevnt en helhetlig folkerettslig vurdering. Vurderingen tar utgangspunkt i distinksjonsprinsippet, som står helt sentralt i folkeretten. Dette er forpliktelsen til å skille mellom lovlige militære mål på den ene siden og beskyttelse av sivile personer og objekter på den andre siden. Dette inkluderer en statlig forpliktelse til å unngå å plassere militære mål nær befolkede områder, så langt det er praktisk mulig. Regelen er begrunnet i hensynet til å begrense skadevirkningene av krigføringen for sivile personer og infrastruktur ved angrep på militære mål.

Staten har en adgang – og i enkelte tilfeller en plikt – til å evakuere sivilbefolkningen bort fra den umiddelbare nærheten til militære mål. Ved plasseringen av CAOC på Forsvarets base Bodø har vi fortsatt en plikt til å ta de øvrige nødvendige forholdsregler for å beskytte sivilbefolkningen mot de farer som måtte oppstå ved militære operasjoner.

Forsvaret av Norge innebærer flere krevende avveininger. Lokaliseringen av CAOC er blant dem. Både avstanden til sivilbefolkningen og de øvrige forholdsreglene vi måtte etterleve, gjør at regjeringens beslutning om å plassere CAOC på Forsvarets base i Bodø anses å være forenlig med folkeretten.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Jørgensen (R) []: Takk for svaret.

Det er fortsatt veldig uforståelig at man har lagt denne NATO-kommandoen hit. Jeg regner med at statsråden vil være enig med meg i at i en krigssituasjon vil enhver fiende forsøke å ta ut helt strategiske kommandosteder. Sånn vi har forstått det, var ikke denne plasseringen regjeringens førstevalg, men av ukjente årsaker havnet man der, og man har altså, for å si det på godt nordnorsk, plassert en strategisk NATO-kommando nærmest i hagen til folk.

Det hører med til historien at man i Bodø har et stort prosjekt på gang, med ny byflyplass. Man regulerer altså et område for 10 000 nye innbyggere. Samtidig får man en NATO-kommando tett opp til dette. Er dette bare et sparetiltak?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Nei, det er ikke et sparetiltak. Da vi tilbød at Norge kunne huse CAOC, ble ulike alternativ vurdert, men uansett alternativ var det for å få det raskt opp å stå at Bodø flybase var aktuell som midlertidig CAOC. Så har det i ettertid vist seg at den midlertidige CAOC-en har fasiliteter og kan huse den permanente CAOC-en.

Det vil, som representanten antyder, gjøre at man sparer penger. Det vil også være fornuftig fordi forsvarsbudsjettet er fullt av vanskelige prioriteringer også framover. Men det er først og fremst det at CAOC-en etter at vi har tatt den i bruk, viser seg å fungere godt, og at det finnes fjellanlegg som kan være mulig å bruke til en permanent CAOC, som gjør at vi nå har landet på at det er det fornuftige å tilby NATO.

Geir Jørgensen (R) []: Det er fortsatt like uforståelig når man har et sted litt unna den store bybebyggelsen i Bodø, Nordlands største by, nemlig et militært anlegg i fjell, Reitan, som også har andre funksjoner, at man da velger å legge denne NATO-kommandoen så nært innpå byområdene, slik man har gjort. Eksperter på folkerett og disse tingene har uttalt at dette er i strid med Genèvekonvensjonen, eller i hvert fall helt på grensen. Dette gjelder både Norges Røde Kors og Den norske Helsingforskomité, som har vært kritiske til denne plasseringen.

Når vi nå hører at dette handler dels om tid, dels om kostnader, og vi vet at vi framover skal bygge ut mye forsvarskapasitet i nord, kan statsråden si noe om denne type plassering av sentrale kommandoanlegg, og om vi vil vi se mer av det framover?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Som jeg allerede har svart: I regjeringens beslutning om å tilby Forsvarets base Bodø som permanent lokalisering for CAOC har folkeretten inngått som en del av de helhetlige vurderingene i utredningen av en løsning for den permanente fasiliteten. Den er plassert på det gamle militære området på sjøsiden av Bodø lufthavn. Senteret etableres altså i et eksisterende, avgrenset militært område på Forsvarets område inne på basen, og avstanden til sivil bebyggelse og befolkning utenfor lufthavnen er derfor så stor at risikoen for befolkningen ved et angrep på CAOC ikke gjør plasseringen folkerettsstridig.

Det var en vurdering å ha det samlokalisert med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Det har vist seg også å være utfordrende. Det ville ha drevet opp kostnadene og kunne også gått ut over operativiteten underveis. Så helhetlig vurdert er dette den beste plasseringen av CAOC. Det å etablere CAOC-en gjør også Norge grunnleggende mer trygt.

(Innlegg er under arbeid)

Spørsmål 20

Lars Rem (FrP) []: Jeg vil starte med å understreke at ansatte i kollektivtrafikk, helse og andre serviceyrker ofte står i direkte kontakt… (presidenten klubber).

Presidenten []: Representanten skal forholde seg til det innsendte spørsmålet som er gjengitt i programmet.

Lars Rem (FrP) []: Beklager!

«Den 24. desember 2025 ble en lokfører angrepet. Ifølge media ble gjerningspersonen, med tidligere voldsdømmelser, ikke varetektsfengslet, mens offeret har alvorlige skader.

Forstår statsråden offerets fortvilelse, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for at varetektsvurderinger bedre ivaretar sikkerheten til ansatte og publikum, og for å styrke umiddelbar oppfølging av ofre?»

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det følger av straffeprosessloven at politiet og påtalemyndigheten er uavhengig ved behandlingen av den enkelte straffesak. Det følger videre av Grunnloven at domstolene er uavhengige i den enkelte sak. Det er grunnen til at jeg ikke vil uttale meg nærmere om behandlingen av denne særskilte saken.

Som representanten Rem selvfølgelig vet, men som jeg allikevel sier, er at vilkårene for varetektsfengsling framgår av straffeprosessloven og brukes av påtalemyndigheten og domstolene hver eneste dag. Avgjørelser fra tingretten kan, som representanten også godt vet, ankes videre til en høyere rettsinstans for en ny vurdering.

Et av de sentrale fengslingsvilkårene er faren for gjentakelse. I den vurderingen vurderes faren for framtidige lovbrudd konkret. Straffeprosessloven og dens forarbeider gir detaljerte føringer for hva som er relevante hensyn og hvordan disse skal vurderes. I flere saker har prinsipielle spørsmål blitt avgjort av Høyesterett, som legger føringer for tolkning og vurderinger av lovens bestemmelser.

Jeg er ikke kjent med at det er behov for endringer i regelverket eller andre tiltak når det gjelder vurderingene knyttet til vilkårene for varetektsfengsling. Når det gjelder oppfølging av ofre, som representanten også var inne på i sitt spørsmål, så vil de rutinemessig bli brakt til legevakt eller annet sted der de kan få nødvendig hjelp. Støttesentre for kriminalitetsofre er etablert i alle politidistrikt. De jobber for å ivareta offeromsorgen gjennom støtte, informasjon og veiledning til ofre for integritetskrenkende kriminalitet, som f.eks. vold. Det jobbes for å videreutvikle og forbedre denne ordningen med støttesentre for kriminalitetsutsatte.

Lars Rem (FrP) []: Før jeg fortsetter, vil jeg uttrykke min dypeste medfølelse med offeret, som er i salen i dag, etter den grove voldshendelsen på Gjøvikbanen 24. desember.

Dessverre er gjerningsmannen fortsatt på frifot. Politiet leter etter ham, uten hell. De har flere ganger prøvd å få kontakt for å få ham inn til avhør, uten hell. Da er spørsmålet: Mener regjeringen at dagens rutiner for varetektsvurdering i voldssaker tilstrekkelig ivaretar samfunnet og publikums sikkerhet, og da med spesiell tanke på tidligere voldsdømte?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Reglene for varetektsfengsling brukes som sagt hyppig, også spørsmålet om varetektsfengsling på bakgrunn av gjentakelse. Dette er bestemmelser som jeg vil påstå at domstolene bruker hver eneste dag. Altså: I Norge vil du hver eneste dag ha en fengslingssak hvor gjentakelsesfare påberopes som det spesielle fengslingsgrunnlaget.

Det er en rik rettspraksis på området, og det er Høyesterett sine avgjørelser som er særlig viktige, for dem skal underliggende instanser følge. Poenget med rettspraksis er å tolke, utfylle og konkretisere lovverket gjennom domstolens avgjørelser. Det sikrer forutberegnelighet, rettslikhet, og det gir veiledning om hvordan loven skal forstås i praksis. Rettspraksis gjør generelle lovtekster, vedtatt her i Stortinget, anvendelige på de faktiske og konkrete enkeltsaker.

Lars Rem (FrP) []: Jeg forstår egentlig ikke helt svaret… Jeg forstår rettssikkerheten, men den blir jo dessverre rettet feil, ikke mot offeret, men gjerne mot den voldsdømte. Her sliter politiet med å få tak i gjerningsmannen, som politiet ville varetektsfengsle, men retten hørte ikke på politiet.

Vil da statsråden vurdere klarere nasjonale retningslinjer som veier offerets sikkerhet tyngre, i framtidige varetektssaker?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Igjen: Jeg kan ikke uttale meg om en konkret enkeltsak, hvor domstolen har fått saken til vurdering og fattet sin avgjørelse.

Hvis politi eller påtalemyndighet er uenig i den avgjørelsen som en får i første instans, altså i tingretten, kan en som sagt velge å anke den videre. Etter det jeg kjenner til, fungerer dette systemet godt, og jeg har ikke blitt gjort kjent med behovet for lovendringer. Stortinget vedtar lovene. Det er Stortinget som har vedtatt hva som er grunnlaget for varetektsfengsling, og så er det domstolene som skal praktisere dette, hvor som sagt Høyesterett gir klare presiseringer, utfyllinger, hjelp til hvordan en skal tolke loven.

Jeg er enig i at det å styrke ofrene og oppfølgingen av ofrene, er noe vi hver eneste dag må bestrebe oss på, uavhengig av om det blir en varetektsfengsling eller ei, så det synet deler jeg med representanten.

Spørsmål 21

Even H. Eriksen (A) []: «Lyd- og bildeopptak i domstolene sikrer etterprøvbarhet av de bevis som er ført og er viktig for rettssikkerheten. Selv om hovedregelen siden ikrafttredelsen av tvisteloven har vært at det skal gjøres opptak i domstolene, har mangel på utstyr ført til at opptak bare har vært en prøveordning i enkelte tingretter. Stortinget har i perioden 2022–2025 bevilget omtrent 38 mill. kr til lyd- og bildeopptak i domstolene.

Når kan vi forvente at det blir opptaksutstyr ved alle rettssteder, og hva er årsaken til at dette tar tid?»

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Lyd- og bildeopptak skal bidra til å sikre at forklaringer i domstolene er etterprøvbare, og på sikt kan opptak i kombinasjon med eventuelle regelverksendringer i tillegg bidra til effektivisering av ankebehandling. Utstyr til lyd- og bildeopptak har derfor vært et prioritert område for regjeringen de seneste årene, og det er, som spørsmålsstiller påpeker, bl.a. blitt bevilget ekstra midler til formålet i budsjettbehandlingene på Stortinget. I flere tidligere dokumenter, senest i Prop. 1 S for 2025–2026 og i Prop. L 163 for 2024–2025 Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.), er det lagt opp til at utstyr til opptak i retten skal rulles ut, slik at alle rettssteder skal ha minst én rettssal som gjør det mulig å ta opptak av rettsforhandlinger i løpet av 2025.

Fulldigitale rettssaler er en forutsetning for at det kan gjøres opptak i domstolene. I tillegg må det installeres opptaksutstyr. Domstoladministrasjonen har opplyst at ved utgangen av 2025 hadde alle tingrettsstedene, med unntak av to, minst én fulldigital sal. Ifølge Domstoladministrasjonen arbeides det for at opptaksutstyr skal leveres i én sal på om lag to tredeler av tingrettenes rettssteder i løpet av 2026, og at opptaksmulighetene på de resterende rettsstedene leveres i 2027. Dette betyr at vi nå i nær framtid får dette på plass på alle tingrettenes rettssteder over hele landet, slik at forklaringer som gis i rettssalen, blir dokumentert og er etterprøvbare. Det er jeg svært glad for.

Grunnen til at utrulling av opptaksutstyr har tatt noe lenger tid enn først forutsatt, er at Domstoladministrasjonen har måttet bruke noe mer tid på å kartlegge domstolenes behov. Blant annet har det blitt avdekket at det må spesifiseres, anskaffes og integreres utstyr som ivaretar opptak av tolking på en måte som tidligere ikke har vært vurdert som nødvendig. Jeg er glad for at Domstoladministrasjonen gjør grundige vurderinger av hvilke behov domstolene har, og hva som vil være hensiktsmessig utstyr, slik at vi er sikre på at vi får på plass helhetlige og brukervennlige løsninger. Planen er som sagt at dette skal rulles ut i løpet av 2026 og 2027.

Even H. Eriksen (A) []: Jeg takker statsråden for svaret på det innsendte spørsmålet. Foranledningen til spørsmålet er at Stortingets justiskomité har til behandling en proposisjon der det bl.a. er foreslått endringer i tvisteloven og straffeprosessloven som gir alle lagmannsrettene adgang til å spille av lyd- og bildeopptak.

Hvordan påvirker utrullingen av opptaksutstyr innholdet i lovforslaget, og kan loven tre i kraft dersom opptaksutstyr ikke er på plass på ikrafttredelsestidspunktet?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det konkrete tidspunktet for utrulling av utstyr har betydning først og fremst for ikrafttredelsestidspunktet for eventuelle etterfølgende forskriftsendringer og til dels for ikrafttredelsestidspunktet for lovendringene. Dette vil vi selvfølgelig ta hensyn til i den videre oppfølgingen.

Tidspunktet for utrulling påvirker ikke det materielle innholdet i eller vurderingene som ligger til grunn for lovforslaget som det her vises til.

I dag er det bare utpekt domstoler som kan spille av opptak fra tingrettene i lagmannsrettene. Gjennom forslagene til regelendringer i den nevnte lovproposisjonen har regjeringen lagt til rette for forskriftshjemler som vil gi alle lagmannsrettene anledning til å spille av opptak fra tingretten i ankebehandlingen når det foreligger slike opptak og vilkårene for dette for øvrig er oppfylt.

Dette er viktige endringer som sammen med utrulling av opptaksutstyr kan bidra til både større rettssikkerhet og på sikt også en mer effektiv ressursbruk i saker for domstolen. Jeg er glad for at vi nå er godt på vei til å få opptaksmuligheter over hele landet.

Even H. Eriksen (A) []: Jeg har fått svar på de spørsmålene jeg stilte statsråden, og takker for en informativ redegjørelse i saken. Dette er en viktig sak for domstolene og for rettsikkerheten vår.

Spørsmål 22

Amalie Gunnufsen (H) []: «Agder politidistrikt har landets nest høyeste kriminalitetstrykk og dekker et område med omfattende kritisk infrastruktur på land og under vann. Samtidig står distriktet overfor storbyutfordringer i Kristiansand, uten at det utløser storbymidler. Kategori A-saker har økt med 14,1 pst. fra 2023–2025. Ifølge kapasitetsanalysen krever økningen i kategori A- og B-saker 33 nye årsverk.

I lys av et mer sammensatt trusselbilde, mener statsråden at Agder politidistrikt har tilstrekkelige ressurser til å håndtere sitt samfunnsoppdrag?»

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker alle politidistrikt, og det er en av grunnene til at regjeringen har prioritert politiet. Med budsjettet for 2026 har politiets budsjett nominelt økt med om lag 6 500 mill. kr siden vi tiltrådte høsten 2021. I 2025 alene fikk politiet over 2 400 mill. kr i økt bevilgning bl.a. for å sikre en stabil grunnfinansiering av politiet. I perioden har Agder politidistrikt hatt en nominell økning i sine budsjetter på nesten 300 mill. kr, noe som er en økning på over 40 pst. Dette er tall som ikke inkluderer eventuelle økninger i Agder politidistrikts budsjett for 2026 ettersom Politidirektoratets resultatavtaler med politidistriktene ikke er endelig landet. Jeg kan for øvrig nevne at bemanningen i Agder politidistrikt i perioden vi snakker om her, har hatt en økning på rundt 90 årsverk.

Kapasiteten til å etterforske straffesaker har over tid vært under press i Agder og i hele Politi-Norge. Det skyldes bl.a. den sikkerhetspolitiske situasjonen, som gjør at politiet har prioritert å styrke arbeidet med beredskap og sikring mv. Politiet har meddelt at denne prioriteringen har gått på bekostning av etterforskning og forebygging av kriminalitet. Politidirektoratet og politidistriktene arbeider med å finne en bedre balanse mellom ressursene som brukes til beredskap og kriminalitetsbekjempelse. Fra 2025 prioriterer også Politidirektoratet og Riksadvokatembetet en felles plan for styrket samarbeid mellom Den høyere påtalemyndighet og politiet. Planen skal ha egnede tiltak for bedre måloppnåelse i straffesaksbehandlingen. Bedre samarbeid mellom statsadvokatembetene og politidistriktene er sentralt for å få til bedre resultater.

Regjeringen legger stor vekt på beredskap og sikkerhet og tilhørende infrastruktur på norsk sokkel. Sikkerhetsnivået på dette området er allerede meget høyt. Siden gasseksplosjonene i Østersjøen i 2022 har norske myndigheter økt overvåking og sikring av undersjøisk energiinfrastruktur, sjøfiberkabler og ekomtjenester som understøtter norsk olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Det er gjennomført søk og kartlegging av store deler av den undersjøiske infrastrukturen og iverksatt en rekke tiltak for å øke sikkerhet til energi- og telekominfrastrukturen. Videre samarbeider politiet tett med andre aktører om maritim sikkerhet. Dette gjelder både Forsvaret, herunder Kystvakten og Fellesoperativt hovedkvarter, Kystverket og Tollvesenet.

Amalie Gunnufsen (H) []: Tusen takk for svaret. Det sier seg selv at når man har et mer sammensatt sikkerhetspolitisk utfordringsbilde og også økt ungdomskriminalitet, som man har sett i Agder, vil det gjøre at man er nødt til å prioritere ressurser bort fra noe annet. Samtidig som politiet kanskje har gjort en strålende innsats med å prioritere de aller mest alvorlige tilfellene av kriminalitet, går det på bekostning av nettopp hverdagskriminaliteten, som statsråden selv også er inne på. Det utfordrer også den grunnleggende tilliten mellom innbyggerne og staten. Jeg må som lokalpolitiker i Kristiansand si at det har gjort stort inntrykk på meg de siste årene særlig å snakke med unge som opplever at deres sikkerhet ikke blir tatt på alvor. Så jeg spør igjen: Det er noe med finansieringen av Agder politidistrikt jeg mener kommer skeivt ut. Er statsråden enig i det?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg deler representantens opplevelse av hvordan politiet nå står i en svært presset situasjon, og at den sikkerhetspolitiske situasjonen har truffet politiet i særdeleshet. Det er politiet som må undersøke, eventuelt etterforske, når det skjer hendelser som kan være kriminalitet, som kan være sikkerhetstruende hendelser, samtidig som utfordringsbildet og kriminalitetsbildet ellers ikke har dempet seg. Det er ikke sånn at den sikkerhetspolitiske situasjonen har erstattet det tradisjonelle kriminalitetsbildet. Det er klart at dette utfordrer politiet.

Det er avgjørende viktig at befolkningen har tillit til politiet, og at politiet klarer å ha en god balanse mellom hvordan de disponerer sine ressurser. Som sagt, har Politidirektoratet og politidistriktene nå et arbeid på gang for å finne en bedre balanse mellom ressursene som brukes til beredskap og kriminalitetsbekjempelse.

Amalie Gunnufsen (H) []: Agder politidistrikt har det nest høyeste kriminalitetstrykket per innbygger, men fordi man nominelt ikke lander så høyt som andre politidistrikt, blir det ikke kompensert for det.

I tillegg har man Kristiansand, som ikke bare er en bykjerne i en kommune, men det er bykjernen til mange omkringliggende kommuner, og det er også en landegrense. Det vet statsråden svært godt, for hun er fra nabokommunen min. Vi har storbyproblematikk i Kristiansand kommune. Det gjelder også overetablering av barnevernsinstitusjoner. Dette er uten at Kristiansand blir behandlet som en storby når man finansierer politidistriktet. Det mener jeg er to store utfordringer.

Til slutt vil jeg si at Høyre har prioritert å bevilge 453 mill. kr ekstra, sånn at man kan ha flere politifolk ute i distriktene.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg oppfattet ikke helt spørsmålet, men igjen: Ressursfordelingen er noe politidirektøren må se på sammen med politimestrene, og finne en god balanse. Jeg mener bestemt at det ikke ligger til oss politikere å gå inn og se på det. Vi skal gi rammer for politiet, enten det er budsjett eller lovhjemler, som gjør politiet i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Kristiansand og Agder politidistrikt er etter min vurdering et distrikt å se på når det gjelder hvordan man samarbeider på tvers f.eks. eller kanskje særlig for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen har akkurat tildelt midler til én-til-én-oppfølging i Kristiansand for å være kunne være tettere på barn og unge og bidra til å holde barn og unge unna kriminalitet.

Presidenten []: Da går vi tilbake til spørsmål 13.

Spørsmål 13

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra Rune Midtun til kommunal- og distriktsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 13

Rune Midtun (FrP) []: «Regjeringen har signalisert at den ønsker å bruke nye virkemidler, som segregeringsmonitor, for å følge levekårsutfordringer i områder med høy innvandrertetthet.

Hvordan mener statsråden at en slik monitor vil forebygge uønsket sekundærbosetting, hvilke tiltak vil regjeringen knytte til en slik monitor for å sikre at den ikke bare måler problemer, men også bidrar til konkrete forbedringer i integreringsarbeidet, og hva er forskjellen på en segregeringsmonitor og et integreringsbarometer, som Fremskrittspartiet har foreslått og regjeringen har stemt ned?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Vi har ikke lykkes godt nok med integreringen når vi ser at for mange innvandrere ikke kommer i jobb, lever i lavinntekt og bor i områder med sammensatte levekårsutfordringer. Disse utfordringene tar regjeringen på alvor, og vi vil møte dem med tiltak basert på kunnskap, ikke på antakelser. Derfor får vi jevnlig statistikk fra SSB og årlige rapporter fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, altså IMDi, om hvordan det går med integreringen, altså en monitor for integrering.

Nå skal IMDi i gang med å lage en monitor som skal måle segregering og levekår i utsatte områder. Det den monitoren skal bidra med, er tidlig å identifisere områder med utviklingstrekk som går i retning av mer segregering, marginalisering og utenforskap. På den måten får vi som myndigheter et bedre grunnlag for å tilpasse innsatsen med mer treffsikre og forebyggende tiltak på et tidlig nok tidspunkt, og der det trengs mest.

Regjeringen har styrket arbeidet med områdesatsinger, og i statsbudsjettet for inneværende år ligger det nå inne totalt ca. 276 mill. kr til områdesatsinger i levekårsutsatte områder, som er et tiltak for å bedre bo- og nærmiljøene og tjenestetilbudet i byer og bydeler som trenger det mest.

Enkelte kommuner opplever utfordringer med stor tilflytting av flyktninger som opprinnelig har vært bosatt i en annen kommune. Mange som har behov for sosialtjenester og ytelser, flytter også til levekårsutsatte områder. Det kan bidra til å forsterke utfordringene lokalt. Jeg tar de utfordringene og de tilbakemeldingene kommunene gir, på stort alvor, og vi ser på ulike tiltak. Jeg har bl.a. bestilt en utredning som skal vurdere det juridiske handlingsrommet for å begrense flytting blant flyktninger.

Regjeringen fører en helhetlig integreringspolitikk som bygger på at innvandrere skal ha plikter og muligheter til å delta i arbeids- og samfunnsliv, uavhengig av hvor de bor i landet.

Rune Midtun (FrP) []: Statsråden sier at monitoren skal brukes til å følge utviklingen, men vi i Fremskrittspartiet mener at måling uten konsekvenser ikke gir bedre integrering. Kan statsråden presisere hvilke konkrete tiltak regjeringen er villig til å ta i bruk dersom monitoren avdekker negative trender som f.eks. boligsegregering, trygdebruk eller manglende deltakelse i arbeidslivet? Og er regjeringen villig til å bruke strengere virkemidler for å hindre enkelte områder i å utvikle seg til parallellsamfunn?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Ja, den kunnskapen vi får, skal brukes til å utvikle politikk som møter de utfordringene vi ser med bl.a. opphopning av levekårsutfordringer og det faktum at flere med innvandrerbakgrunn enn resten av befolkningen står utenfor arbeidslivet.

Den omleggingen av integreringsstønaden som vi har foreslått, er også et kraftfullt tiltak for å møte nettopp de utfordringene og sørge for at flere integreres raskere, lærer språket, kommer seg i jobb og er i stand til å forsørge seg selv. Mye av de levekårsutfordringene vi ser med unger som vokser opp i lavinntekt og ikke har sterk nok tilknytning til fellesskapene rundt omkring i lokalsamfunnene våre, mener jeg kan motvirkes gjennom å ha en forsterket integreringspolitikk de første årene.

Vi vil vurdere ulike tiltak når vi får kunnskap på bordet, der vi ser på hvordan enkelte områder kanskje utvikler seg negativt, og på segregering i det som handler om yrkesdeltakelse, om hvorvidt unge deltar i lokalsamfunnet, om demokratisk deltakelse – osv.

Rune Midtun (FrP) []: Regjeringen hevder at monitoren skal bidra til å forebygge uønsket sekundærbosetting. Fremskrittspartiet mener at dette forutsetter sterkere nasjonal styring og tydeligere krav til både kommuner og dem som bosettes. Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen konkret vil sikre at kommuner ikke fortsetter å ta imot flere enn det de har bærekraftig integreringskapasitet til? Og hvorfor har regjeringen allikevel avvist et integreringsbarometer som skulle gi nettopp klarere styringssignaler, slik FrP har foreslått?

Statsråd Kjersti Stenseng []: En av de tingene vi har gjort nå, er å lage tydeligere anmodningskriterier for kommunene når de skal bestemme seg for hvor stort antall de kan ta imot og bosette. Det handler bl.a. om at vi unngår å bosette flyktninger i områder som allerede har opphopning av levekårsutfordringer – og flere kommuner har meldt tilbake at de må vurdere hvor mange de er i stand til å integrere på en god måte – og at vi skal vurdere arbeidsmarkedet i den enkelte kommune og muligheten for flyktninger til å komme seg i jobb. De mer målrettede anmodningskriteriene, med spredt bosetning og målretting bort fra områder med levekårsutfordringer, mener jeg er et viktig bidrag. Så må kommunene ta ansvar sammen med myndighetene, og ikke minst sammen med den enkelte selv, som må lære seg språk raskere og komme seg ut i jobb. Da tror jeg også den sterkere tilknytningen man får til den kommunen man i utgangspunktet blir bosatt i, kan være med på å forebygge uønsket sekundærflytting.

Presidenten []: Da går vi til spørsmål 23.

Spørsmål 23

Margret Hagerup (H) []: «Hvordan mener statsråden at legers rolle som portvokter for sykelønnsordningen fungerer i praksis?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Sykmeldingsarbeidet er en viktig del av fastlegenes portvokterrolle. Fastlegene har behov for gode verktøy i arbeidet med å vurdere behovet for sykmelding. De har en kombinert rolle, som kan være krevende for fastlegen, både som behandler og som sakkyndig for Nav.

Riksrevisjonen påpeker i en ny rapport at rammene til fastlegene gjør det krevende å ivareta rollen som portvokter. Det ser jeg med alvor på. Fastlegene sitter i en nøkkelposisjon ved oppstart og videreføring av sykmeldingsløpet. Vi må se på hvordan vi i større grad kan støtte fastlegene i dette arbeidet.

Flere må i arbeid. Vi trenger alle i jobb. Det gjelder også dem som i kortere eller lengre perioder ikke har mulighet til å jobbe 100 pst. Sykefraværet i Norge er for høyt. Det er klart høyere enn før pandemien, og det er også høyere enn i landene rundt oss.

Om lag 632 000 personer står utenfor arbeid. Mange av disse går veien via sykmelding. Det er et løp vi må gjøre det vi kan for å forsøke å bryte. Vi vet at det for mange er bra å være i jobb, og det er også bra for helsen vår – med bevegelse, med mening og med fellesskap. Det må bli lettere å jobbe med den helsen vi har. Noen kan jobbe litt. Andre kan kanskje gjøre nye oppgaver, og noen kan jobbe med andre ting enn det de gjør i dag.

Regjeringens mål er at færre skal bli sykmeldt, og at flere skal komme raskere og mer varig tilbake i jobb. Regjeringen har som en del av vår plan for Norge sagt at vi skal forsterke innsatsen for å redusere sykefraværet og samle kreftene i arbeid og helse, og jobbe tettere og se det i en større sammenheng. Det er et arbeid som jeg er i gang med sammen med helse- og omsorgsministeren. Vi vil se på grep som kan styrke fastlegenes rolle, og legge til rette for tidlig og tilrettelagt oppfølging på arbeidsplassen. Vi har nå sendt ut et forslag på høring om aktivitets- og medvirkningsplikt for arbeidstaker og om tilretteleggingsplikten for arbeidsgiver.

Vi skal jobbe for at fastlegene skriver færre, kortere og flere graderte sykmeldinger. Alternativer til sykmelding må bli tydeligere. Vi vil også vurdere endringer i takstsystemet og en tydeligere normering av sykmeldingspraksisen.

Dette er et arbeid som er viktig for regjeringen i tiden som kommer.

Margret Hagerup (H) []: Jeg deler statsrådens beskrivelse av at vi har et høyt sykefravær, og at legen har en viktig rolle i dette. Statsråden peker på Riksrevisjonens rapport, som kommer med sterk kritikk, og hvor en problematiserer rollen til fastlegene, og en kan jo forstå at den rollen er vanskelig. Ser en på folketrygdloven, er formålet med sykelønnsordningen å kompensere for bortfall av det som skyldes sykdom eller skade. En vet at mange av dem som kommer til legens kontor, har helt andre grunner for å være der, og det er sågar i norsk språk at vi «går og tar en sykemelding». Så tror jeg også det er ganske mange som går til legen for å få behandling.

Spørsmålet er: Hva konkret vil statsråden gjøre for å følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å utrede fastlegenes portvokterrolle? Det er jo selve portvokterrollen som er det problematiske her.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Vi følger opp det arbeidet, både i samarbeidet mellom helse- og omsorgsministeren og meg og i arbeidet med IA-avtalen, der vi nå bruker dette året til å ferdigstille innhentingen av kunnskap og diskutere tiltak for å redusere sykefraværet sammen med partene i arbeidslivet. Noe av det vi ser på, er takstsystemet – hvordan vi kan gi fastlegene sterkere insentiver for å bruke tid på å se på alternativer til sykemelding, raskere oppfølging av den enkelte, og ikke minst, i forslaget vårt om å forsterke aktivitets-, medvirknings- og tilretteleggingsplikten, hvordan arbeidsgiver og Nav kan bli koblet raskere på i arbeidet med oppfølging. Jeg tror vi kan gjøre ganske mye for å sørge for at en kan bruke gradert sykemelding i større grad, og at legene får flere verktøy for å gi pasienten/arbeidstakeren et oppfølgingsløp som er et alternativ til hundre prosent sykemelding.

Margret Hagerup (H) []: Jeg er helt enig i at gradert sykemelding er en del av løsningen. Det bør vi bruke i langt større grad.

Aker Solutions-systemet har lykkes ganske godt med sykemeldingsarbeidet sitt på arbeidsplassen. De sier at en i mye større grad må ha «leder før lege». Når det gjelder oppfølgingen, sier de at en av og til kanskje må ha legen inn etter en uke eller to, men at en av og til ikke har behov for legen i det hele tatt, hvis vedkommende ikke trenger behandling. Systemene i Nav er imidlertid i liten grad tilrettelagt for den måten Aker-systemet jobber på, og det er vanskelig å endre kulturen til mer «leder før lege».

Jeg savner ennå konkrete tiltak for å utrede legers rolle som portvoktere. Spørsmålet er: Vil en i større grad se på de digitale oppfølgingssystemene og at en kan ha en hovedregel om «leder før lege» hvis det ikke er medisinsk grunn til at en lege skal inn i bildet?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er veldig mye en kan gjøre på den enkelte arbeidsplass for å forebygge sykefravær, men også for å styrke tilknytningen til arbeidsplassen i et sykefraværsløp, med mål om å komme raskere tilbake til jobb. En del av det representanten nå etterspør og peker på, ligger i forslaget til aktivitets-, medvirknings- og tilretteleggingsplikten. Nav skal bli koblet raskere på, slik at en kommer raskere i gang med oppfølgingen og med å se på alternative oppgaver som et alternativ til sykemelding.

Som sagt ser vi på takstsystemet og på hvordan fastlegen kan få flere verktøy og sterkere insentiver. Det er ikke noe vi er ferdig med ennå, men vi er i gang med det, ikke minst som en del av arbeidet med IA-avtalen, der fastlegens rolle er en viktig del. Det vil vi komme tilbake til.

Spørsmål 24

Erlend Wiborg (FrP) []: «Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag for å sikre at flyktninger må bo i sin første bosettingskommune inntil de er selvforsørgende, for å hindre uønsket sekundærbosetting.

Kan statsråden konkret forklare hvilke tiltak regjeringen mener er mest hensiktsmessige for å redusere presset på kommuner som opplever stor nettoinnflytting av sekundærbosatte, og om regjeringen vil støtte Fremskrittspartiets forslag om lovfestet krav om selvforsørgelse før flytting?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg vil starte med å minne om at de fleste flyktninger ikke selv velger hvor de skal bo den første tiden i Norge. Det er slik at to av tre flyktninger bor i bosettingskommunen sin etter syv år. Blant dem som flytter, har 41 pst. høyere inntekt og 35 pst. uendret inntekt ett år etter flytting. Det er positivt.

Samtidig har 24 pst. lavere inntekt etter flytting. Det er også noen som flytter til levekårsutsatte områder. Enkelte kommuner opplever utfordringer med stor tilflytting av flyktninger som ikke er selvforsørget, og som har store hjelpebehov. Det bekymrer meg.

Regjeringen jobber langs flere spor for å redusere uønsket sekundærflytting. Dersom en flyktning flytter til en annen kommune de første fem årene, har en ikke rett på introduksjonsstønad. Tilflyttingskommunen kan avslå søknad om sosialtjenester de første fem årene, med mindre det er åpenbart urimelig. Vi har tydeliggjort dette for kommunene og vil sørge for bedre informasjon til flyktninger om konsekvenser ved flytting.

For å redusere uønsket sekundærflytting må bosettingen være treffsikker fra starten av. Derfor har vi, som jeg har sagt tidligere, skjerpet anmodningskriteriene og gitt klarere føringer for muligheten for arbeid og utdanning. Levekårsutfordringer, høy innvandrerandel og sekundærflytting skal også tas hensyn til i anmodningen. Vi har også gitt IMDi i oppdrag å videreutvikle flere verktøy som kan styrke koblingen mellom flyktninger, kommuner og arbeidsmarkedsregioner.

Jeg har satt i gang en utredning av det juridiske handlingsrommet for å begrense flytting blant flyktninger. Utredningen skal se på om det er adgang til å stille vilkår, som representanten sier, om at flyktninger må være selvforsørget for å flytte til en annen kommune etter fem år. Utredningen skal også se på om det er adgang til å nekte flyktninger å flytte til utvalgte kommuner eller områder, for å forhindre opphopning av levekårsutfordringer.

Regjeringen vil vurdere hva som er mulig, og hva som er klokt. Jeg er opptatt av at det vi gjør, skal være i tråd med nasjonale og folkerettslige forpliktelser.

Erlend Wiborg (FrP) []: I dag er det, som statsråden sier, et krav om at man som hovedregel må bli boende de fem første årene i den kommunen man er bosatt i. Når Fremskrittspartiet har problematisert at veldig mange flytter ut etter at de fem årene har gått, og ment at vi bør forlenge fra fem år og frem til man er selvforsørget, har vi blitt møtt med påstander fra regjeringen om at dette er i strid med menneskerettighetene. Fremskrittspartiet er helt uenig i en slik tolkning, for det er ingen menneskerettighet f.eks. å flytte til Holmenkollåsen og forvente at skattebetalerne skal ta regningen. Siden regjeringen har sagt at dette kan være i strid med menneskerettighetene, ønsker jeg å vite hvilket juridisk grunnlag regjeringen har for en slik påstand.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg er opptatt av at dersom vi skal legge den typen begrensninger på muligheten til å flytte innad i Norge for dem som bor her, må det være innenfor menneskerettsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Det er derfor jeg har bedt om juridisk bistand fra professor Emberland for å se på det juridiske handlingsrommet – om det er noe her som er i strid med lovverket og det folkerettslige, eller om det er et handlingsrom for å gjøre de grepene som kan være nødvendige for å forebygge og hindre sekundærflytting. Det er nettopp derfor jeg har bedt om de juridiske rådene, for å få kunnskap om hva som er vårt handlingsrom for eventuelt å gjøre det som også representanten spør om.

Erlend Wiborg (FrP) []: Man begynner å bli vant til at regjeringen skal utrede og følge situasjonen nøye, men debatten knyttet til sekundærbosetting og utfordringene det medfører, er jo ikke ny. Fremskrittspartiet har løftet dette gjentatte ganger. Hver gang har svaret fra Arbeiderpartiet vært at de ønsker å se på situasjonen og skal vurdere tiltak. Det har Arbeiderpartiet sagt i 2017, 2019, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025 og nå i 2026. Når er det vi kan forvente et svar fra Arbeiderpartiet?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Som representanten vet, har jeg både sagt at jeg deler den bekymringen, og jeg har satt i gang et arbeid. Den rapporten jeg har bedt om nå, skal jeg ha 1. april. Det er ikke så veldig lenge til. Jeg er opptatt av at vi iverksetter nødvendige og riktige tiltak så raskt som mulig.

Det er et ganske drastisk tiltak å si at folk ikke får lov å flytte mellom kommuner i Norge etter de fem første årene. Derfor er jeg opptatt av at vi utreder det på en skikkelig måte. Jeg har bedt om en ganske rask utredning fordi jeg deler representantens bekymring. Jeg er opptatt av at vi faktisk gjør noe, både for å forebygge og for å hindre de utfordringene vi ser.

Spørsmål 25

Helge André Njåstad (FrP) []: «Regjeringen har nylig foreslått endringer i integrerings- og velferdsordninger for flyktninger, blant annet ved å fjerne retten til sosialhjelp og bostøtte i de fem første årene etter ankomst og innføre en ny integreringsstønad med aktivitetskrav.

Hvordan mener statsråden at disse endringene vil påvirke flyktningers incentiver til å bli boende i den første bosettingskommunen, og hvilke analyser har regjeringen gjort av konsekvensene med hensyn til sekundærbosetting?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Formålet med forslaget til ny integreringsstønad som vi har sendt på høring, er å styrke arbeidslinja, slik at det skal lønne seg å jobbe også for dem som kommer hit til landet. Sammen med bl.a. regjeringens styrking av introduksjonsprogrammet – både med tanke på arbeidsretting og utdanning, og satsingen vår på tiltak som kan gi støtte til arbeidsgivere, som lønnstilskudd og mentortilskudd – mener jeg at det forslaget bidrar til at flere kommer raskere i arbeid.

Etter sju år bor fortsatt to av tre flyktninger i kommunen de ble bosatt i. De som flytter, er hovedsakelig unge menn som bor alene, og som flytter for å studere, arbeide eller bo nærmere familie, venner eller en kjæreste.

Samtidig opplever enkelte kommuner at noen flytter til kommunen uten å være selvforsørget. Det tar vi på stort alvor. Den nye integreringsstønaden skal bidra til at flere flyktninger kommer i jobb. Den skal bidra til at flere blir boende i bosettingskommunen og nettopp redusere sekundærflytting.

I forslaget regjeringen nå har sendt på høring, foreslår vi å videreføre dagens regler, der flyktninger skal bli boende i bosettingskommunen de fem første årene når kommunen mottar integreringstilskudd. Dersom en flyktning flytter til en annen kommune i denne perioden, kan tilflytningskommunen avslå søknad om integreringsstønad, med mindre det er åpenbart urimelig.

Det forslaget alene vil på ingen måte løse utfordringen med sekundærflytting. Vi ser på andre tiltak for å hindre uønsket sekundærflytting, bl.a. den juridiske vurderingen jeg redegjorde for for litt siden – om vi kan stille vilkår om at flyktninger må være selvforsørget for å kunne flytte til en annen kommune etter fem år, og om vi også kan se på om det er adgang til å nekte flyktninger å flytte til utvalgte kommuner eller områder for å forhindre opphopning av levekårsutfordringer.

Det er flere tiltak jeg mener i sum skal virke på en slik måte at folk blir raskere integrert, lærer seg språket og kommer seg i jobb. Det å ha sterk tilknytning til et lokalsamfunn gjennom deltakelse i både organisasjonsliv, fellesskap og jobb vil også bidra til at færre flytter fra sin opprinnelige bosettingskommune. Det er målet, og så må vi se på ulike virkemidler for å klare å løse den utfordringen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg er einig med statsråden i at forslaget ho har sendt på høyring, ikkje løyser utfordringa med sekundærbusetjing, så det er i alle fall eitt punkt me er einige i, og så stoppar einigheita der.

Det som derimot ville ha løyst ein del av desse utfordringane, er dei forslaga som Framstegspartiet no har fremja på nytt, som me òg har fremja tidlegare, men som har vorte nedstemde av dei andre partia med Arbeidarpartiet i spissen. Er det nokre av dei forslaga som Framstegspartiet tidlegare har føreslått, og som no ligg på bordet igjen, som Arbeidarpartiet i lys av at dei ikkje har klart å løysa denne utfordringa, er villig til å vurdera å stemma for denne gongen, sånn at me kan få gjort noko med dei utfordringane som mange – òg arbeidarpartiordførarar – tek opp som ei utfordring med sekundærbusetjing? Det er ei stor utfordring for dei kommunane som får nye innbyggjarar og ikkje har ein økonomi som gjer at dei kan gje dei eit godt tilbod, noko som gjer at me har den situasjonen me ser på det sentrale austlandsområdet og i Østfold i dag.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Vi vil stemme for forslag vi er for, og som jeg har sagt, deler jeg den bekymringen Fremskrittspartiet har løftet i flere runder om sekundærbosetting.

Vi vil avvente den utredningen vi har, og den rapporten vi får, for å se at de tiltakene vi da eventuelt fremmer eller stemmer for, er i tråd med både internasjonale og norske lover som vi er forpliktet til å følge.

Så har vi på gang et arbeid med en integreringserklæring, som vi mener er ett tiltak som skal virke sammen med de andre for å sørge for at vi får folk raskere i jobb. Jeg har tro på at den nye integreringsstønaden kommer til å virke positivt på det aller, aller viktigste, som er å få folk i jobb og til å bli selvforsørget. Forslag fra Fremskrittspartiet som vi er enige med Fremskrittspartiet om, er jeg selvfølgelig positiv til.

Helge André Njåstad (FrP) []: Då oppfattar eg at det er ei opning for at forslag som Framstegspartiet har fremja på nytt – forslag som har vorte nedstemde når me har fremja dei tidlegare – no kan vurderast på nytt fordi ein ser at eigne forslag ikkje har verka, og problemet er der.

Tidlegare ordførar i Sarpsborg som no er fylkesordførar, Sindre Martinsen-Evje har sagt at dagens integreringspolitikk er feilslått. Det er en påstand Framstegspartiet er einig i. Om statsråden er einig med sin eigen partifelle i at dagens system er feilslått, veit eg ikkje, men det kan me kanskje få eit svar på.

Det begynner å hasta med ikkje berre å utgreia og snakka, men faktisk òg å stemma for forslag. Er statsråden einig i at hadde Framstegspartiets forslag vorte vedtekne tidlegare, hadde dette problemet vore mindre, og at me no treng meir forpliktande vedtak og ikkje berre utgreiingar, skal me få løyst sekundærbusetjingsproblemet?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg skal være forsiktig med å vurdere forslag uten at representanten er helt presis på hvilke forslag han viser til.

Jeg har lyst til å gjenta at regjeringen ikke sitter rolig og ser på utviklingen og vurderer situasjonen nøye. Vi har lagt fram et forslag med en ny integreringsstønad som er en stor omlegging. Vi kommer med forslag til en integreringserklæring som stiller tydelige forventninger til dem som kommer hit til landet. Vi har satt i gang et arbeid for å forebygge sekundærbosetting, og vi har også skjerpet anmodningskriteriene for kommunene som nå skal ta imot og bosette flere. Jeg mener det er mange tiltak som er i gang.

Så må vi kombinere det med å gi folk muligheten til å lykkes i landet vårt: at vi har god nok språkopplæring, at vi senker terskelen i arbeidslivet for at man kan komme inn om man ikke har sterk tilknytning til norsk arbeidsliv og kanskje en cv som er akkurat slik arbeidsgivere trenger. Vi må gjøre mange ting i hop for at vi skal lykkes bedre med integreringen enn det vi har gjort til nå.

Spørsmål 26

Finn Krokeide (FrP) []: «Kan regjeringen konkret redegjøre for hvilke evalueringer og indikatorer den bruker for å måle effekten av dagens politikk mot sekundærbosetting, og om regjeringen anser det nødvendig å utvikle nye mål eller indikatorer som bedre fanger opp både økonomiske og integreringsmessige konsekvenser på kommunalt nivå?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Regjeringen baserer politikken sin på et bredt kunnskapsgrunnlag. Ifølge OECD har Norge det mest omfattende analysegrunnlaget om bosetting, sekundærflytting og integrering av flyktninger blant OECD-landene. Statistisk sentralbyrå utarbeider flere monitorer på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, bl.a. en monitor som beskriver og analyserer sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn. Her ser SSB på ulike indikatorer og kjennetegn ved flyktninger, fylker og kommuner, og analysene ser bl.a. på omfang av flytting og integreringsutfall.

Enkelte monitorer gjør også dypdykk og ser på forskjeller i økonomiske levekår for flyktninger før og etter flytting. Årets monitor skal bl.a. se nærmere på tilknytning til arbeidsmarkedet og bruk av ulike velferdsytelser.

I tillegg har vi en rekke analyser fra andre forskningsmiljøer om flyttemønstre, kommuner og integreringsutfall blant flyktninger. Den siste dypdykkstudien om årsaker til og konsekvenser av sekundærflytting blant flyktninger ble publisert av Fafo i 2025.

Jeg kan ikke i løpet av min tilmålte tid nå konkret gjøre rede for alle de ulike indikatorene og evalueringene som regjeringen bruker for å måle effektene av dagens politikk og utvikle nye målrettede tiltak. Statistikk, analyser og evalueringer er også tilgjengelig på IMDis hjemmesider, der det ligger mye kunnskap om årsakssammenhenger og statistikk fra de ulike kommunene.

Det jeg kan forsikre om, er at regjeringen tar tak i integreringsutfordringene med tiltak som er basert på kunnskap, og det er viktig for å treffe så godt som mulig. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle mål og indikatorer for å fange opp trender og konsekvenser for kommunene, staten og flyktningene selv. Arbeidet med en monitor om segregering for utsatte områder skal gi oss bedre kunnskap om hvilke tiltak som skal iverksettes for å motvirke negativ utvikling med mer segregering, marginalisering og utenforskap.

Som nevnt ved en rekke anledninger i denne salen jobber regjeringen aktivt med å utvikle målrettede tiltak for å begrense uønsket sekundærflytting og bistå kommuner som opplever høy tilflytting. I områder med sammensatte levekårsutfordringer samarbeider vi også godt med kommunene gjennom områdesatsinger.

Finn Krokeide (FrP) []: Takk for svaret.

Jeg vil vise til en pressemelding fra regjeringen av 14. januar i år, hvor det står følgende:

«Når en flyktning blir bosatt får kommunen integreringstilskudd i fem år og tilskuddet følger flyktningen. I integreringstilskuddsperioden er det begrensinger for flyktninger å flytte til en annen kommune dersom de har behov for introduksjonsstønad og sosiale tjenester. Om man likevel flytter kan man miste sosialhjelp i dag. Det er særlig etter de første fem årene at det skjer såkalte sekundærflyttinger.»

Da er mitt spørsmål: Hva tenker statsråden er den viktigste grunnen til at det er særlig etter de første fem årene at sekundærflyttingene skjer?

Statsråd Kjersti Stenseng []: De første fem årene får man et introduksjonsløp når man blir bosatt i en kommune, man får språkopplæring, man får arbeidsrettet oppfølging, og man får et tilskudd som – som representanten helt riktig sier – følger den kommunen. Da er det slik at dersom man blir flyttet til en annen kommune, kan også kommunen si nei til at man får den støtten. Det tror jeg er en åpenbar årsak til at man blir værende i den kommunen. Mange vil oppriktig også bli der, lære seg språket og bli en del av lokalsamfunnet, men de aller fleste flyktninger i Norge er avhengige av å få et introduksjonstilskudd for å kunne delta på norskopplæring og følge et løp som gir best mulig integrering.

Finn Krokeide (FrP) []: Den viktigste forutsetningen for omfanget av sekundærflytting av flyktninger og de mangefasetterte utfordringene kommunene med stor sekundærtilflytting står overfor, er hvor stor asylinnvandring vi har til Norge. Mitt spørsmål er derfor: Er statsråden enig i at det viktigste grepet som kan gjøres for å redusere framtidige sekundærflyttinger, er å begrense asylinnvandringen til Norge så mye som mulig?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Norge skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte. Nå ser vi at vi på mange områder ikke har lyktes godt nok med integreringen, ikke minst fordi såpass mange med innvandrerbakgrunn og flyktninger står utenfor arbeidslivet.

Det vi har gjort de siste årene, og som kommunene har gjort en formidabel jobb med, er å bosette ukrainere som har kommet hit fra krig i Europa. Det har vært helt nødvendig og riktig. Likevel melder ganske mange kommuner nå om at det er utfordrende å bosette for inneværende år, nettopp på grunn av press på kommunale tjenester og boliger.

Det jeg er enig med representanten i, er at vi må se innvandringen i sammenheng med integreringen, for vi skal ha kontroll over grensene, og vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte.

Spørsmål 27

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: «I lys av Fremskrittspartiets representantforslag om å innføre bosettingsstopp i kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn en gitt andel av befolkningen, kan vi be statsråden konkret forklare hvorvidt regjeringen vurderer at det bør være mulig for Stortinget å sette slike kriterier, og hva regjeringen mener er nødvendig for å sikre en bærekraftig og målrettet bosettingspolitikk?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Prinsippet om styrt, spredt, rask og treffsikker bosetting ligger til grunn for regjeringens integreringspolitikk. Styrt bosetting innebærer at flyktninger ikke selv kan velge hvor de skal bo den første tiden. Spredt bosetting vil si at flyktninger skal bosettes over hele landet og i kommuner av ulik størrelse. Rask bosetting betyr at flyktninger bosettes så raskt som mulig etter innvilget oppholdstillatelse. Treffsikker bosetting innebærer bosetting i kommuner der det også er tilbud om kvalifisering, utdanning, arbeid og andre tjenester.

Regjeringen vil unngå at flyktninger blir bosatt i områder med store levekårsutfordringer og en høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det følger vi bl.a. opp gjennom anmodningskriteriene for bosetting, som er skjerpet for inneværende år 2026. Det skal tas hensyn til høy innvandrerandel og sekundærflytting.

Det er kommunene som beslutter hvordan de ønsker å svare på anmodningen, og det er kommunene som avgjør hvor i kommunen flyktninger blir bosatt. De siste fire årene er det bosatt over 100 000 flyktninger fra Ukraina og andre land i nær alle landets kommuner. En absolutt bosettingsstopp for kommuner med høy andel innvandrere vil i tider der mange skal bosettes, føre til at flere blir boende i mottak i lang tid, og det vil ta lengre tid før flyktninger blir selvforsørget.

Det jobbes med flere tiltak for mer treffsikker bosetting og med å begrense uønsket sekundærflytting. Der er vi i gang med et arbeid jeg har redegjort for litt tidligere, som representanten sikkert hørte, og så må vi vurdere hva som er mulig, og hva som er klokt. Det vi gjør, må også være i tråd med nasjonale og folkerettslige forpliktelser.

En bærekraftig og målrettet bosetting må sees i sammenheng med innvandringspolitikken, boligpolitikken og arbeids- og velferdspolitikken. Målrettet bosetting må også være basert på god kunnskap om flyktninger, kommuner og arbeidsmarkedet i de enkelte deler av landet vårt.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: Jeg savner fortsatt et konkret svar fra statsråden på hva hun mener Stortinget skal kunne gjøre med den feilslåtte integrerings- og bosettingspolitikken som har blitt ført for ikke-vestlige innvandrere over de siste årene i dette landet. Mener regjeringen prinsipielt at Stortinget kan fastsette nasjonale kriterier for bosetting, f.eks. knyttet til andel innvandrere, kapasitet i tjenester eller integreringsresultater, eller er regjeringens syn at slike vurderinger utelukkende skal ligge hos kommunene? Dersom regjeringen mener at dagens modell allerede er bærekraftig, hvilke konkrete indikatorer bruker man for å vurdere om en kommune faktisk tåler ytterligere bosetting før man eventuelt sier stopp, og hva er grensen?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Norge har forpliktet seg til å ta imot folk som søker om beskyttelse i landet. Alle som får innvilget oppholdstillatelse, må bo i en kommune. Jeg tror nok at bosettingsstopp vil føre til at flere flyktninger blir boende i mottak over lengre tid, særlig i en periode nå når vi trenger at mange bosettes. Det er kommunene selv som beslutter hvordan de ønsker å svare på anmodningen fra IMDi. Det er frivillig for kommunene å bosette. Det er også kommunene selv som avgjør hvor i kommunen de ønsker å bosette.

Jeg har tro på at det er de lokalt folkevalgte som kjenner sin kommune best, og som kan vurdere hva som er riktig nivå for sin kommune, og også hvor flyktninger skal bosettes. Derfor oppfordrer også regjeringen kommunene til å unngå at nyankomne flyktninger bosettes i bl.a. levekårsutsatte områder.

Vi gjennomfører en rekke tiltak for å sørge for at vi lykkes bedre med integreringen. Jeg er litt opptatt av at vi klarer å gjøre begge deler samtidig: peke på det som er utfordrende, men også gi flyktninger muligheten til å lykkes i Norge.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) []: Jeg undres over hva regjeringen egentlig har tenkt å gjøre for å få bukt med integrerings- og bosettingsproblemene vi i dag ser på Østlandet. I Oslo er det flere bydeler hvor 50 pst. av beboerne har innvandrerbakgrunn. Det kan statsråden umulig mene er en god integreringspolitikk. Oslo er bare ett eksempel. Vi kunne også snakket om Drammen, vi kunne snakket om Sarpsborg, vi kunne snakket om Lillestrøm, Sandefjord og Larvik – alle kommuner som opplever et stort press på sine sosiale tjenester, fordi bosettingspolitikken og integreringspolitikken virkelig har slått feil.

Når man ser at den politikken som har blitt ført, har skapt det høye presset på kommunene, burde regjeringen snart reagere. Hva skal regjeringen nå gjøre for å lette presset på kommunene, som er blitt satt i en umulig situasjon som resultat av den naive bosettingspolitikken som er blitt ført av regjeringen?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg kan godt gjenta for representanten helt konkrete og målrettede tiltak regjeringen har satt i gang, og som jeg tror jeg har gjentatt ganske mange ganger i salen her nå. Det er altså en rekke tiltak, bl.a. en stor omlegging av integreringsstønaden, som jeg mener vil gi mye bedre insentiver for å lykkes i det vi ikke har lykkes godt nok med. Det er i utgangspunktet ikke et problem for Arbeiderpartiet – i motsetning til for Fremskrittspartiet – at folk kommer hit til landet, men vi er opptatt av at de skal kunne forsørge seg selv, være godt integrert og lære seg norsk. Det har vi lagt fram helt konkrete tiltak for å lykkes bedre med.

Representanten nevner Oslo som eksempel. Vi har skjerpet anmodningskriteriene. Det er Oslo kommune som selv bestemmer hvor mange de vil ta imot og bosette, og hvor i Oslo de skal bosettes. Vi skal fortsette arbeidet sammen med kommunene for å se på hvordan vi kan sørge for at vi både lykkes bedre med integreringspolitikken og bosetter i områder som ikke har store levekårsutfordringer.

Presidenten []: Vi går da til spørsmål 17.

Spørsmål 17

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Liv Gustavsen til klima- og miljøministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende.

Liv Gustavsen (FrP) []: «I behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 sluttet et flertall på Stortinget seg til en merknad om at det skulle utarbeides en handlingsplan for økt karbonlagring i skog. Denne handlingsplanen er etter det jeg kan se, fortsatt ikke lagt fram eller satt i verk.

Når vil regjeringen ferdigstille og iverksette handlingsplanen for økt karbonlagring i skog?»

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for spørsmålet.

Skogen er viktig for å binde karbon. FNs klimapanel sier at skogen har to tydelige oppgaver i klimasammenheng. Det er å bruke mer råstoff fra skogen, sånn som de talerstolene vi har her i Stortinget, fantastisk flotte produkter som også er laget av nettopp råvaren fornybart skogmateriale. Og så må vi sørge for å plante enda mer skog, sånn at vi løpende kan binde enda mer karbon i produksjon av trevirke.

Det årlige CO2-opptaket i norske skoger har vært fallende de 20–30 siste årene som følge av lav aktivitet, men det skal vi nå snu, for det årlige opptaket er likevel høyt, og det er fortsatt stort potensial, i tråd med det representanten påpeker. Opptaket er nå på om lag 19 millioner tonn CO2 per år. Den historiske årsaken til at det har stagnert litt, er at mye av den skogen som nå er voksen, eller som vi kaller hogstmoden, den ble plantet rett etter krigen. Men da må vi også sørge for å plante på nytt når det hogges, og det er både klima- og miljøministeren, som spørsmålet opprinnelig var stilt til, og jeg som landbruks- og matminister opptatt av.

Det er veldig bra å diskutere handlingsplaner, men enda bedre enn handlingsplaner er reell handling, og det er klima- og miljøministeren og jeg i gang med å sette i verk. Derfor har vi sendt et felles brev til norske kommuner, minnet om at det er en plikt i tråd med skogbruksloven å fornye og plante etter at det hogges, sånn at vi også kan gjøre det som våre forfedre gjorde etter krigen, å binde mer karbon løpende i skogproduksjon.

Vi må også fortsette den gode forvaltningen av norske skoger. Forrige uke kom det gode tall på at det nå er den høyeste aktiviteten på det vi kaller ungskogpleie siden tusenårsskiftet. Det er konkrete resultater av skogpolitikk som gir tilskudd til å drive ungskogpleie, dvs. at vi rydder bort busk og kratt, sånn at de trærne som skal binde store mengder karbon, får vokse seg store, at de får nok areal, lys og næring. Den største økningen skjer i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold, hvor aktiviteten har økt med 23 200 dekar.

Så er det sånn at vi kommer tilbake med skogpolitikk i regjeringens årlige klimastatus og -plan, og det samme som en del av de statsbudsjettforslagene vi legger fram. Og her, i Stortingets vedtak før jul, ble det en ytterligere påplussing nettopp til klimatiltak i skog, hvor tettere planting og ungskogpleie inngår som en del av det en kan få tilskudd til.

Liv Gustavsen (FrP) []: Jeg hører statsråden bekrefte at de ikke er ferdig med den handlingsplanen som ble vedtatt i 2023, hvor man da hadde strek under at man skulle komme tilbake igjen raskt. Statsråden vet sikkert at jeg fra Akershus og litt langt inne i skogen i Akershus, og jeg er veldig opptatt av skog, og skogeierne må, som andre næringsdrivende, ha forutsigbare rammevilkår for at å planlegge for neste generasjon. Hvordan mener statsråden at skognæringen skal gjøre dette, når handlingsplanen for økt karbonlagring i skog fortsatt ikke er på plass, til tross for at tiltakene er godt utredet og effektiviteten er godt kjent?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Som jeg var inne på, er effekten av å drive bl.a. ungskogpleie er godt kjent, og det er derfor vi er så opptatt av å forsterke det arbeidet. Det er gledelig, både for representanten fra Akershus og for meg, som kommer fra Innlandet, at skogkulturaktiviteten nå øker nettopp i de to fylkene.

Så skal vi jobbe videre med å beskrive opptakspotensialet videre. Vi har et godt forskningsinstitutt i Norge som heter NIBIO, som kan være med og få fram enda bedre tall på det som representanten etterspør. Så her er vi overhodet ikke kommet i mål. Kanskje vi skal si det som Churchill: Dette er ikke slutten, det er ikke engang starten på slutten, men det kan være slutten på begynnelsen for å øke opptaket for skog i vår tid. Det er vi levende engasjert i, og det er også derfor vi rekrutterer flere ungdom til å drive bl.a. ungskogpleie og planting.

Liv Gustavsen (FrP) []: Avslutningsvis vil jeg understreke at da den handlingsplanen ble vedtatt, var alle enige om at det var hastverk med å få den ut og ferdig, sånn at de som driver næring med skog, har noe å forholde seg til. Det er veldig viktig. Statsråden nevnte selv at karbonopptaket hadde gått ned. I 2024 var det altså 20,2 millioner tonn CO2 per år, og nå er det rundt 19 – statsråden sa tallet, men jeg husker ikke hva det var. Mener statsråden at dette er i tråd med Stortingets flertallsmelding om rask iverksetting av tiltaket for økt karbonopptak i skog, at regjeringen faktisk følger opp det med å bruke så lang tid på å gjennomføre en handlingsplan?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg må gjenta at når vi setter rekord siden år 2000 i faktisk gjennomført skogkulturarbeid, så er det en praktisk gjennomføring av å forvalte skogen for framtiden.

Klimamålene er langsiktige, og vi skal se på dette i et hundreårsperspektiv. Regjeringen har varslet, i fjorårets klimamelding, at vi vil arbeide med å fastsette et langsiktig klimamål for forvaltet skog. Klima- og miljøministeren og jeg har bedt om at våre direktorater sammen kan utrede et slikt langsiktig klimamål for forvaltet skog. Målet må settes ut fra hva som er et realistisk nivå for økt opptak, som jeg har vært innom, og reduserte utslipp. Regjeringen vil komme tilbake til dette på egnet måte når vi har forslaget klart.

Så her skjer det mye både på plansiden og ikke minst også i praktisk, konkret handling, som til sjuende og sist er det aller viktigste.

Presidenten []: Da går vi tilbake til den ordinære rekkefølgen for spørsmålene og går til dagens siste spørsmål.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: «Landbruks- og matdepartementet har nettopp svart Tromsø kommune at boplikt ikke kan brukes som virkemiddel for regulering av korttidsutleie.

Hva er grunnen til å velge å tolke bruk av boliger til turister som næring, framfor som fritidsformål, og hvilke virkemidler har kommunen og departementet i praksis for å kunne skille korttidsutleie fra fritidsformål?»

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for et godt spørsmål.

De såkalte nullgrenseforskriftene er gitt med hjemmel i konsesjonsloven og kan innføres i den enkelte kommune. Reglene omtales ofte som forskrift om boplikt. Forskriften skal hindre at bruken av helårsboliger endres til fritidsformål. Den som overtar en helårsbolig og som skal bruke den til fritidsformål, må søke konsesjon. Spørsmålet fra Tromsø kommune var om forskriften kan brukes for å begrense uønsket korttidsutleie.

Jeg oppfatter at noen kommuner vil unngå en utvikling med omfattende korttidsutleie, og jeg er – i likhet med regjeringen – opptatt av at kommunene bør ha gode virkemidler for å oppnå dette. Dagens konsesjonsregler, herunder lokal forskrift, gjelder likevel ikke i slike tilfeller. Jeg vil peke på at det ikke er noen klar grense for når bruken som helårsbolig opphører. Boplikt hjemlet i forskrift etter konsesjonsloven er oppfylt når noen er registrert i folkeregisteret som bosatt i helårsboligen. Et vilkår for slik registrering er at man overnatter der mer enn 50 pst. av nettene. Leies boligen ut fortløpende året rundt i mer enn seks måneder til noen som ikke er registrert bosatt, må boligen anses som utleiebolig, ikke helårsbolig. I slike tilfeller er det nærliggende å karakterisere bruken som næring.

En bruksendring fra bolig til utleie endrer heller ikke karakter hvis sluttbrukeren, leietakeren, bruker den til ferieformål. I en del tilfeller brukes dessuten korttidsutleie til leietakere som bruker boligen i forbindelse med arbeidsopphold. Som landbruks- og matminister har jeg ikke førstelinjeansvaret for virkemidler som kan hindre korttidsutleie.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: Takk for svar.

Jeg skjønner at her må man fordele hvem som har ansvar for hva, men samtidig står det i brevet fra departementet at korttidsutleie i sin rendyrkede form er etter Landbruks- og matdepartementets vurdering en endret bruk, fra helårsbolig til annen bruk.

Her er vi helt enige. Intensjonen med forskriften om boplikt er å forhindre at boliger i utsatte områder får endret bruk, fra helårsbolig til fritidsbolig. Tradisjonelt har det handlet om hyttebruk, men da lovverket ble laget fantes ikke Airbnb og kortidsutleie. Og problemstillingen er ganske lik, for i byer, som f.eks. i Kragerø eller i Røros, ville problemstillingen i dag – hvis man ikke allerede hadde hatt boplikt – vært like mye kortidsutleie som hytteformål.

Jeg lurer på: Ser ikke statsråden at problematikken her er ganske lik?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Som jeg sa, jeg takker for et godt spørsmål.

Etter mitt syn er det grunn til å følge nøye med på omfanget av korttidsutleie, og å utvikle virkemidler som er egnet til å hindre uheldige følger av slik utleie, og regjeringen er i gang med konkrete tiltak. Kommunal- og distriktsdepartementet, som har ansvaret for plan- og bygningsloven, har allerede varslet flere grep. Det ene er å gi kommunene tydeligere hjemmel til å kreve opplysninger fra utleieplattformer, slik representanten er inne på, og at utleier må gi opplysninger om antall utleieforhold og -døgn ved mistanke om ulovlig korttidsutleie. Det andre er en mulighet for kommunene til selv å regulere korttidsutleie lokalt. Jeg oppfatter at tiltakene som er under utredning, kan gjøre muligheten for å følge opp ulovlig korttidsutleie mer effektiv enn i dag. Etter det jeg er kjent med, utelukker heller ikke Kommunal- og distriktsdepartementet at det kan være aktuelt med enda flere grep.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: Takk for svar.

Selv om det er varslet andre tiltak fra Kommunal- og distriktsdepartementet, mener jeg fortsatt at man bør gå inn å vurdere og se på regelverket knyttet til boplikt. Boplikten er oppfylt ved at noen er folkeregistrert som bosatt på eiendommen, eller at noen leier. Hvis man skal måle om noen bor der eller ikke, må man jo se om det er noen som er folkeregistrert der, og man kan eventuelt sjekke om man faktisk bor der mer enn 50 pst. Dette vil jo være akkurat den samme problemstillingen. Man vet ikke om boligen er brukt til kortidsutleie, for man leier jo ikke på vanlig måte, og det vil ikke da være noen som er folkeregistrert på adressen.

Dette går over i hverandre, og derfor lurer jeg på. Er statsråden villig til å gå inn i denne problematikken, mer enn bare å avvise den, slik som det blir gjort i dag?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg har overhodet ikke avvist noen problematikk. Jeg har tvert imot redegjort for at dette er en aktuell problemstilling, og jeg kan knytte ytterligere to kommentarer til dette.

I EU er utfordringene med korttidsutleie satt på dagsordenen, og det er her, som representanten nevner, store internasjonale plattformer. EU skal i slutten av 2026 presentere en lovgivningspakke for å støtte opp om oppføring av rimelige boliger, og som også vil inneholde nye regler om korttidsutleie. Det er ikke sikkert at alle representantene fra Rødt er enig i at vi skal se på gode ideer fra EU, men her tror jeg det kan komme et spennende arbeid, noe vi i regjeringen hvert fall har tenkt å følge tett.

Så vil jeg som landbruks- og matminister også gi representanten helt rett i at konsesjonslovgivning og boplikt er viktig. På mitt område er det noe av grunnlaget for at vi kan rekruttere flere unge bønder, som får muligheten til å kjøpe seg gård. Og i løpet av vår tid har det kommet til 1 300 flere bønder under 40 år. Det er en utvikling som vi skal forsterke, og da trenger vi boplikt og konsesjonsregler.

Presidenten []: Med det er sak nr. 2, ordinær spørretime, avsluttet.