Silje Hjemdal (FrP) [10:04:03]: Postkodelotteriet støtter 23 store organisasjoner, som f.eks. Redd Barna, Amnesty og Norsk Folkehjelp, gjennom samme lisensordning som pantelotteriet, som vi innledningsvis diskuterte. Det er veldig flott at kulturministeren har møtt Røde Kors, men når disse andre aktørene har spurt om et møte med statsråden, er de blitt avvist. Det kan jo framstå som litt arrogant. Det virker i hvert fall litt tilfeldig hvem som blir hørt, og hvem som blir møtt. Det mener jeg er med på å svekke tilliten til den modellen som er.

Vil statsråden nå gå i reell dialog med alle organisasjoner som omfattes av denne lotterilisensordningen, og ikke bare dem som får medieomtale?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:05:01]: Her tror jeg at jeg må be representanten om å være litt varsom i tolkningen av hvem jeg møter og ikke møter. Det er slik at vi har hatt god dialog med begge organisasjonene knyttet til dette i forkant, der de har fått et svar, et skriftlig svar. Begge fikk et skriftlig svar fra meg om at omsetningstaket ikke kom til å bli hevet. Så hadde jeg et behov for å ha et møte med Røde Kors etter de oppslagene som hadde vært, for å gjøre ettertrykkelig klart for den nye lederen i Røde Kors at vi hadde vært veldig tydelig og gitt dem beskjed om dette 2. desember i fjor. Dette var ikke noe nytt for Røde Kors – det var viktig for meg å understreke i møtet. I tillegg var det viktig for meg å understreke i møtet at det var viktig at vi beskytter enerettsmodellen. Jeg tror alle som kjenner meg, vet at jeg møter mange og ikke prøver å forskjellsbehandle, men dette er en ny prosess for dette årets pantelotteri og kodelotteri. Vi må komme tilbake til om vi skal ha et møte med dem eller ha en prosess som den vi hadde i fjor, der vi ga en skriftlig tilbakemelding på henvendelsene deres.

Silje Hjemdal (FrP) [10:06:04]: Problemstillingen har vært kjent over flere år, så det viser at regjeringen ikke har villet ta tak for å gjøre noe med dette taket.

En annen utfordring for frivilligheten er imidlertid at Lotteritilsynet har ilagt Norsk Tipping bøter på nærmere 120 mill. kr i 2025. Monopolisten Norsk Tipping har fått seg en solid trøkk, og tilliten er vesentlig svekket. Jeg og Fremskrittspartiet frykter at det er frivilligheten og breddeidretten, med barn og unge i spissen, som må betale prisen for rotet i Norsk Tipping. Synes kulturministeren det er rettferdig overfor formålsmottakerne?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:06:49]: For det første må jeg si at ja, det har vært en kjent problemstilling med pantelotteriet og postkodelotteriet. Derfor har vi flere ganger hevet omsetningstaket, og det unnlater jo representanten å nevne i sin spørsmålsstilling. I tillegg har denne regjeringen gjort det som den forrige regjeringen ikke klarte, selv om det begynner å bli ganske mange år siden, nemlig å innføre full momskompensasjon. Å snakke om det er noe annet enn faktisk å gjøre det, og denne regjeringen gjør det.

Når det gjelder Norsk Tipping, har vi en enerettsmodell som representanten er imot. Jeg opplever at hun ønsker å svekke den enerettsmodellen vi har i samfunnet vårt. Det er svært alvorlig, det som har skjedd i Norsk Tipping. Jeg har vært helt tydelig på at den tilliten må gjenopprettes, av flere grunner. Den viktigste er selvfølgelig at vi har en enerettsmodell som beskytter dem som er spilleavhengig. Det er en enerettsmodell som denne representanten ikke støtter. Hun ønsker frislipp av utenlandske spillaktører i det norske markedet. Det kan ikke jeg være med på.

Vi skal gjenopprette tilliten til Norsk Tipping.

Silje Hjemdal (FrP) [10:07:53]: Jeg diskuterer gjerne spillpolitikk, men i dag er det først og fremst frivilligheten og de lokale lagene jeg er opptatt av å løfte fram, som nå taper på regjeringens politikk. Idretten, lokale frivillige, ideelle organisasjoner og stiftelser som nyter godt av tildelingene, har ingen innflytelse over Norsk Tippings tekniske løsninger eller deres eventuelle brudd på regelverk. Likevel er det de som risikerer fullt ut å bli økonomisk skadelidende som følge av disse bøtene. Vil statsråden vurdere å kompensere mottakere av spilloverskuddet for bortfall som følge av bøtene, slik at sanksjoneringen av Norsk Tipping overholdes samtidig som uskyldige frivillige organisasjoner og lag ikke påføres et betydelig inntektstap?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:08:51]: Norsk Tipping er et selskap under Kulturdepartementet, og det er styret i Norsk Tipping som må gjøre de vurderingene. Det kan ikke jeg som statsråd gjøre når det gjelder kompensasjon. Vi er helt enig i at det er beklagelig at Norsk Tipping flere ganger de siste årene har opplevd feil i sine tekniske systemer. Det er veldig uheldig, og også irriterende, at når det skjer, betyr det at det er mindre penger til idrett, kultur, helseformål og frivillighet.

Det viktigste med enerettsmodellen er likevel at vi begrenser de sosiale problemene knyttet til pengespill. Det unnlater representanten Hjemdal å ta innover seg, at det er det som er hovedformål nummer én med enerettsmodellen. Nummer to er at det er en fin ting at vi kan bruke pengene til å fordele overskuddet. Men formålet med enerettsmodellen er å beskytte de gruppene som kan være utsatt for spilleavhengighet.

Silje Hjemdal (FrP) [10:09:55]: Ja, de siste års feil viser nettopp at enerettsmodellen på ingen som helst måte er ufeilbarlig, men det er en annen diskusjon.

Igjen vil jeg over til frivilligheten. I november fikk jeg overlevert en underskriftskampanje fra ledere og generalsekretærer i 85 organisasjoner. I løpet av tre år har de mistet gaveinntekter for 7,5 mrd. kr. En av årsakene er regjeringens halvering av skattefradraget på gaver til frivillige organisasjoner i 2022. Vil regjeringen eller kulturministeren nå lytte til frivilligheten og ta grep for å øke skattefradraget på gaver, slik disse organisasjonene ber om i dette oppropet?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:10:47]: Skattefradrag er ikke mitt konstitusjonelle område, det ligger under Finansdepartementet. Sånn sett kan jeg ikke svare for akkurat det, men jeg må si at det har vært sådd tvil om de tallene som brukes, stemmer. Blant annet har man gått inn i de tallene og sett at man har brukt tall fra bl.a. Aker sykehus, om det de har fått i skattefradrag for gaver. Jeg kommer ikke til å svare på om regjeringen kommer til å gjøre det, for det er ikke mitt område.

Jeg må si at vi ser at folk fortsatt gir penger til frivillige lag og organisasjoner. Det denne regjeringen gjør, er å gi full momskompensasjon, noe som Silje Hjemdals parti aldri ga til frivillige lag og organisasjoner.

Maren Grøthe (Sp) [10:11:44]: En viktig inntektskilde for idretten og frivilligheten over hele Norge har også vært bingospill og bingohaller. I høst innførte regjeringen nye beløpsgrenser for bingospill, og resultatet er at nå faller hele bingobransjen sammen, særlig i distriktene. Over 25 bingohaller ble lagt ned i fjor. Bransjen selv melder at minst 38 er planlagt nedlagt første halvår i 2026, og det antas at ingen bingoer nord for Trondheim vil overleve. Flere tusen lag og organisasjoner over hele landet er med det i ferd med å miste viktige inntekter, som finansierer alt fra aktivitet i idrettslag til lokale jeger- og fiskeforeninger, funksjonshemmedes organisasjoner – og sånn kunne vi fortsatt. Målet med innstrammingene var ansvarlighet. Vi er alle opptatt av det, og også Senterpartiet er opptatt av enerettsmodellen, men situasjonen med at en rekke bingohaller nå må legge ned, mener vi er uholdbar fordi det går ut over lokal aktivitet over hele landet. Mitt spørsmål er: Vil statsråden se på tapsgrensene på nytt, eller på å innføre kompenserende tiltak for de lagene dette gjelder?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:12:52]: Jeg er glad for at vi står sammen med Senterpartiet i behovet for å ha en enerettsmodell, og det var det som var bakgrunnen for å innføre tapsgrenser. Sånn det har vært tidligere, har man kunnet gå fra hall til hall og tape ganske mye penger. Vi vet at det ikke går ut over sånne som meg og Maren Grøthe, men det er andre som da opplever å tape.

Vi ser at det er et stort engasjement rundt hvordan det har slått ut, og det er selvfølgelig noe vi har løpende dialog om. Vi har hatt flere møter med lag og organisasjoner knyttet til dette. Jeg kan ikke si om vi skal gjøre kompenserende tiltak eller endre tapsgrensen her og nå, men dette er noe vi følger med på. Vi får også henvendelser knyttet til det og er åpne for å ha en dialog.

Haagen Poppe (H) [10:17:33]: Jeg må få lov til å si at de som har avskåret og forsinket denne saken først og fremst de siste årene, er Støre-regjeringen selv. Det er bra at Tullinløkka- planene ble skrotet, men det er fremdeles sånn at en rekke alternative lokasjoner for nye Nationaltheatret i Groruddalen må utredes nærmere, i tillegg til eventuelle andre ledige statlige eiendommer. Det vil også ta tid og koste penger. Høyre viste i sine merknader til statsbudsjettet at det er mulig å omdisponere penger som er avsatt til dette formålet, til også å vurdere Horn-gruppens forslag.

Hvorfor vil statsråden bruke enda mer tid og ressurser på å utrede videre helt nye Nationaltheatret andre steder i byen, men ikke en utvidelse av dagens? Hvorfor har statsråden så dårlig tid, når hennes egne planer er stipulert til å ta ti år lengre tid enn utvidelsesalternativet?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:18:36]: Jeg tror vi skal være forsiktige med å si hvem sin skyld det er at Nationaltheatret er i den situasjonen det er i. Det har vært mange statsråder som har hatt ansvar for Nationaltheatret som ikke har tatt en beslutning. Denne statsråden har tatt en beslutning og sagt at vi går for minimumsalternativet, med biscener utenfor dagens nasjonalteaterbygning.

Jeg mener det er viktig at vi skal gjøre konkrete og tydelige vurderinger av flere forhold, f.eks. bygningsmassen – hvilken type bygningsmasse man skal ha for å utføre teatervirksomhet de kommende årene. Vi må ta hensyn til teaterets ønsker og behov. De får ikke alt de ønsker. Det har denne regjeringen vist, ved at vi faktisk sa nei til Tullinløkka-alternativet, som var det prefererte alternativet for de aller, aller fleste knyttet til teateret.

Jeg er opptatt av at vi skal ha fortgang i saken, og denne saken har vært en del av debatten og offentligheten i veldig mange år. Derfor mener jeg at de alternativene vi har på bordet nå, er de mest realistiske å gå videre med.

Haagen Poppe (H) [10:19:36]: Vi skal bygge et nytt nasjonalteater og pusse opp det gamle, uttalte statsråden i Nytt på nytt den 5. desember. Vi får anta at dette ikke var ment som en spøk. Høyre mener at Norge allerede har et nasjonalteater, og at vi ikke trenger et nytt eller nye andre steder i byen. Vi mener også at nasjonal kulturpolitikk først og fremst skal være nettopp det – kulturpolitikk og ikke byutviklingspolitikk i Oslo øst. Et teater som Nationaltheatret er noe mer enn en scene eller praktiske lokaler. Det er et viktig symbol for Norge som kulturnasjon, og slike institusjoner fortjener et praktbygg, med tyngde og beliggenhet som gjenspeiler rollen. Skissene som utvidelsen av Bulls teater viser, er elegante og en tidløs løsning som har ordentlig schwung over seg.

Er statsråden enig med Høyre i at et nasjonalteater først og fremst skal være nettopp det ordlyden tilsier – et nasjonalteater for hele landet? Og er statsråden enig i at en slik tung, ærverdig institusjon aller helst bør ligge i sentrum av landets hovedstad?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:20:42]: Nå vet jeg ikke om vi skal bruke Nytt på nytt som referanse til hva man mener – det er kanskje stortingssalen som er stedet. Men ja, jeg mener det jeg mener om at vi har et flott nasjonalteater. Det skal vi videreutvikle, og vi er helt enig i at det viktigste hensynet for framtidens nasjonalteater er kulturpolitikken, og at det ikke er byutviklingshensyn som er det viktigste når vi velger hva som skal være den framtidige løsningen for Nationaltheatret.

I innledningen, hovedspørsmålet, sa representanten at nasjonsbyggingen startet da. Med fare for kanskje å ta feil, tror jeg at Den Nationale Scene, DNS, ble bygd før Nationaltheatret, så nasjonsbyggingen har foregått flere steder i landet. Men hovedstaden er ekstremt viktig for nasjonsbyggingen, teateret skal stå på denne plassen, og de kulturpolitiske hensynene kommer til å være det som veier tyngst i valget av framtidig løsning for Nationaltheatret

Haagen Poppe (H) [10:21:36]: Vi er alle sammen helt enig i at det er trist at nasjonens teater forfaller slik det gjør, og vi er selvfølgelig også helt enig i at vi må få fortgang i dette prosjektet. Men prosjektbanen i alternativet regjeringen går for, løper jo helt fram til 2042. Ny framtid for Nationaltheatret peker på en raskere framdriftsmodell, Marstrand sier fram til 2032, altså ti år tidligere. Hvorvidt dette er realistisk eller ei, kan ikke jeg bombastisk slå fast her i dag, på samme måte som statsråden ikke bombastisk kan slå fast det motsatte, for vi har ikke det samme gode grunnlaget for å ta den vurderingen som man har for de andre alternativene. Vi kommer heller aldri til å få vite det dersom statsråden står på sitt og ikke vil ha en ekstra runde – om så parallelt med utredningen av 14 nye Nationaltheatret-lokasjoner i Groruddalen: Jeg vet at man ikke liker hypotetiske spørsmål – politikere liker ikke det – men jeg tillater meg allikevel å spørre: Dersom dette viste seg i en privat initiert grundigere analyse, (presidenten klubber) ville man da gått en runde til? (Presidenten avbryter.)

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:22:46]: Hypotetiske spørsmål er vanskelige å besvare. Det viktigste er at på samme måte som representanten sier at man ikke bombastisk kan si at dette alternativet vil ta kortere tid, har jeg overfor Statsbygg vært veldig opptatt av at jeg ønsker fortgang også i oppussingen av nasjonalteaterbygningen. Da må vi også ta et hurtig valg – og også et godt valg, et faglig godt fundert valg, når det gjelder hvor biscenene skal ligge, slik at man kan sette i gang byggingen av biscener, eventuelt oppussing av biscener og oppussing av Hovedscenen. Jeg ønsker at denne saken skal få en endelig løsning der vi har et teater som kan stå i 100 nye år, som kan gi folk teateropplevelser av høy kvalitet. Uansett kommer denne saken til å lande i Stortinget til slutt, og da håper jeg selvfølgelig på et bredt politisk flertall for den løsningen vi kommer fram til.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [10:27:19]: Jeg håper virkelig at dette er noe likestillingsministeren vil legge tung vekt på i den videre saksgangen og når høringen er gjennomført.

I Storbritannia avsa høyesterett den 16. april 2025 en enstemmig dom som fastslo at begrepene «kvinne» og «mann» i den britiske likestillingsloven skal referere til biologisk kjønn, ikke juridisk kjønn eller kjønnsidentitet. Domstolen der advarte mot å tolke kjønn som noe annet enn biologisk fordi det ville gjøre lovverket inkonsekvent, ja sågar ubrukelig, særlig i spørsmål om likelønn, kvotering og kjønnsdelte rom, som garderober og krisesentre. Statsminister Keir Starmer kommenterte at dommen var et velkomment skritt framover som ga reell klarhet på et område der vi trenger klarhet.

Er statsråden enig med britisk høyesterett og Keir Starmer i at likestillingsloven må baseres på biologisk kjønn for å kunne gi mening på områder som likelønn, kvotering og kjønnsdelte rom.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:28:24]: Det er noe underlig i at jeg skal måtte kommentere britiske høyesterettsdommer og britiske statsministres uttalelser. Vi har en likestillings- og diskrimineringslov i Norge som baserer seg på kjønn, der kvinner og sårbare grupper har et ekstra vern i loven. Jeg vet at det muligens finnes et stortingsflertall i denne salen som ikke ønsker å ha en likestillings- og diskrimineringslov som faktisk sier at kvinner og sårbare grupper har et spesielt vern i loven. Det er litt underlig ut fra spørsmålsstillerens spørsmål.

Verdens helseorganisasjon, som mange regner som den viktigste helseorganisasjonen i verden, slår fast at ikke-binære mennesker eksisterer. Det er en veldig liten gruppe personer som ikke identifiserer seg som verken kvinne eller mann. Jeg mener det er viktig at vi viser forståelse og respekt for denne gruppen og legger til rette for at de får tilstrekkelig hjelp.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [10:29:30]: Jeg tror likestillingsministeren må ta inn over seg at f.eks. Rosa kompetanse-kursene og Bufdirs råd formidler at det finnes flere kjønn enn to, og at ens kjønn primært handler om identitet framfor biologi. Lærere oppfordres til å snakke om kjønnsroller på en måte som innebærer at barn kan være et annet kjønn hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier. Helsesøstre har uttalt til VG at kjønnsrollene nå har blitt smalere og mer stereotype. En helsesykepleier sier at jenter kommer med spørsmål om hvorvidt de burde bytte kjønn fordi de har kort hår, liker gutteting eller skiller seg ut fra den stereotypiske jenta på andre måter. Dette er bekymringsverdig.

Jeg lurer på om likestillingsministeren er enig i at det er et tilbakeslag for likestillingen at så mange jenter nå oppfatter at det er noe galt med dem hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:30:30]: Siden representanten ber meg om å ta inn over meg noe, må jeg også be representanten om å ta inn over seg noe. Det er at dette er en veileder som har vært på høring. Den er for det første ikke innført. For det andre er det en veileder; det er ikke snakk om å bli tvunget til å omtale folk som «hen». Man kan fortsatt si «han», «hun», «gutt» og «hente». Dette er en veileder, et forslag til en veileder. Det må representanten ta inn over seg.

Vi lever i et samfunn der dette har blitt et stort tema, også fordi representantens parti ønsker å importere denne debatten til Norge fra USA.

Ikke-binære mennesker har eksistert til alle tider. Dette er ikke et nytt fenomen som plutselig har oppstått. Folk har vært skeive, homofile og lesbiske. Folk har levd åpent, kanskje mye mer åpent enn man gjør i dagens samfunn. Det er også noe man må ta inn over seg.

Simen Velle (FrP) [10:34:46]: Jeg merker meg at statsråden er svært positiv til å øke den private andelen av forskningsinvesteringene, og jeg vil derfor spørre: Små og mellomstore bedrifter, der mye forskning, utvikling og innovasjon skjer, er helt avhengige av norsk privat kapital. Flere norske offentlige utredninger har de siste årene pekt på at den særnorske høye formuesskatten vrir sparing mot eiendom framfor investering i virksomheter. Den bidrar også til at mange kapitalsterke nordmenn og driftige gründere flytter utenlands. Dette reduserer i sum kapitaltilgangen til forskning og utvikling og innovasjon i norsk næringsliv og vår evne til å bygge opp nye kunnskapsbaserte næringer som skal sikre verdiskaping i framtiden.

Er statsråden bekymret for de negative effektene dagens formuesbeskatning har på kapitaltilgang for forskning og innovasjon i norske bedrifter?

Statsråd Sigrun Aasland [10:35:34]: Jeg mener norsk næringslivs bidrag til og deltakelse i forskning er altfor viktig til å reduseres til – nok en gang – et spørsmål om formuesskatt. Alle land har ulike skattesystemer, ulike fordeler og ulemper. Andre land har høyere arbeidsgiveravgifter. Andre land har høyere selskapsskatter, som jeg registrerer at representantens parti også har vært villig til å øke for å redusere formuesskatten. Denne regjeringen er positiv til å alltid forbedre skattesystemet vårt. Derfor har vi også invitert til et bredt skatteforlik og initiert en skattekommisjon.

Når det er sagt, deler jeg representantens ambisjon om at små og mellomstore bedrifter må ha lettere tilgang på kunnskap fra våre sterke forskningsmiljøer, og det jobber vi bl.a. med Forskningsrådet for å få til bedre løsninger for. Det handler mye om god relasjonsbygging over tid og om å etablere samarbeid, i både stor og liten skala.

Simen Velle (FrP) [10:36:32]: Det er helt riktig at det å samarbeide og snakke med hverandre er svært viktig, og jeg registrerer at både statsråden og tidligere statsråder i samme departement har ønsket en bred debatt om dette, men det holder ikke bare å snakke med hverandre. Dette handler også om helt konkrete investeringer i forskning og utvikling, noe jeg ikke opplever at regjeringen legger til rette for.

Ta f.eks. gaveforsterkningsordningen, som tidligere ga et statlig påslag på inntil 25 pst. ved gaver til forskning. Det var et effektivt virkemiddel for å utløse private midler. Ordningen førte til flere forskningsmidler fra privatpersoner, bedrifter, stiftelser og frivillige organisasjoner. Universitetene mente at ordningen fungerte godt og etter intensjonen. De var negative da Solberg-regjeringen skrotet ordningen i 2021, og avviklingen førte til en nedgang i gavefinansiert forskning og rammet særlig grunnforskningen ved en rekke universiteter. For eksempel fikk Universitetet i Bergen en reduksjon på rundt 15 pst.

Vil statsråden ta initiativ til å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen for å få mer privat kapital til norsk forskning?

Statsråd Sigrun Aasland [10:37:33]: Det korte svaret er nei. Denne regjeringen er opptatt av å prioritere norsk forskningsinnsats på områder av særlig stor betydning, og der norske forskningsmiljøer har særlige styrker, og der vi vet at samfunnet har store kompetanse- og kunnskapsbehov. Derfor har vi nylig lansert et betydelig forskningsprogram på kunstig intelligens. Vi har nylig lansert et stort forskningsinitiativ på kvanteteknologi, der det er stor interesse og allerede deltakelse fra næringslivet, og vi har lansert nye forskningssatsinger innenfor totalforsvar.

Jeg vil anbefale representanten Velle å dra på NHOs årskonferanse i dag, for jeg opplever at norsk næringsliv er svært framoverlent i sitt ønske om å bygge ny kunnskap og forskning og har satt det på agendaen på store deler av dagens program. Det er jeg veldig glad for, og jeg har god dialog med både næringsaktører og organisasjoner om hvordan vi skal legge til rette for enda mer av dette.

Simen Velle (FrP) [10:38:31]: Jeg kan bekrefte overfor statsråden at jeg har planer om å besøke NHOs årskonferanse. Jeg har bare et visst behov for å stille noen spørsmål til statsråden i Stortinget først.

Jeg er enig i ambisjonen. Jeg er helt enig i at det norske næringslivet ønsker å investere mer i forskning og utvikling, så de er framoverlente, men regjeringen er – snarere tvert imot – ikke spesielt framoverlente. Ved lanseringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2023 signaliserte regjeringen et ønske om en bred debatt om hvordan private kan bidra mer til forskning. Samme år leverte Oslo Economics og NIFU, på oppdrag fra Norges forskningsråd, en omfattende utredning om privat finansiering av forskning, utvikling og forskningsbasert innovasjon i Norge. I rapporten pekes det på en rekke ulike tiltak og politiske grep som kan bidra til mer privatfinansiert forskning, som f.eks. å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, modernisere stiftelseslovgivningen, ulike fondsmekanismer samt lettelser i formuesskatten.

Hva har regjeringen konkret gjort de siste tre årene for å få økt privat kapital inn i forskningssystemet?

Statsråd Sigrun Aasland [10:39:32]: Jeg har i hvert fall i det siste – litt under ett år – satt i gang flere initiativ for å øke næringslivets deltakelse i og bidrag til forskning, på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget som foreligger.

Som jeg var inne på, mener ikke denne regjeringen at gaveforsterkningsordningen, der den enkelte bedrift bestemmer hva staten skal bruke forskningsmidler på, er en strategisk fornuftig måte å gjøre dette på. Jeg har det siste halve året invitert både næringsliv, virkemiddelaktører og forskere inn for å gi oss innspill på hva som skal gjøres for å få til bedre samarbeid. De har også tatt opp potensialet i stiftelseslovgivning i samarbeidsarenaer gjennom Forskningsrådet. Jeg minner også om at vi nylig har lansert et helt nytt forskningsprogram med en helt ny innretning innenfor kvanteteknologi, der vi skal bruke 150 mill. kr i året og invitere næringslivet til å ta lederskap i disse prosjektene. Det vil også komme flere initiativer for å dra inn norsk næringsliv, men skattepolitikk er en svært liten del av det.

Simen Velle (FrP) [10:40:34]: Jeg merker meg at regjeringen har svært lave ambisjoner for å senke skattenivået både for folk og for næringsliv, men det får bli en annen sak.

Jeg har gjennom de siste fire spørsmålene i denne salen understreket en rekke tiltak som både jeg og en NOU ønsker skal gjennomføres i Norge, men jeg opplever ikke at statsråden i tilstrekkelig grad tar mine forslag på alvor. For hva er den situasjonen vi faktisk står i? Jo, det er at vi har et næringsliv som dessverre underinvesterer i forskning og utvikling, i hvert fall i forhold til våre skandinaviske naboland. I Sverige har de store stiftelser, og i Danmark har de store stiftelser. Og i Norge har vi – til tross for at vi i utgangspunktet har den kompetansen og det næringslivet som skal til for å løse problemet – en regjering som ikke underbygger det ønsket om å investere i forskning og utvikling. Formuesskatt på gaveforsterkningsordningen er bare to konkrete eksempler.

Men jeg ønsker å stille spørsmålet én gang til: Hva har regjeringen konkret gjort, utover å sette ned utvalg og snakke om disse tingene, og hvilke konkrete tiltak kan det norske næringslivet forvente seg fra regjeringen i tiden som kommer?

Statsråd Sigrun Aasland [10:41:41]: Jeg er veldig glad for at representanten Velle i løpet av denne samtalen vi har hatt her, har endret sin analyse fra at det er offentlig sektor som investerer for lite i forskning, til at det altså er næringslivet som investerer for lite i forskning. Og der er vi helt enige.

Hva har regjeringen gjort? Helt konkret har regjeringen lansert nye forskningssatsinger i en skala på flere milliarder kroner, der norsk næringsliv har en helt sentral rolle. Det vil også framover være viktig for meg å forsterke og videreutvikle dette arbeidet. Jeg vil også løfte fram at gjennom teknologioverføringskontorene på norske universiteter har patentene for norske forskningsmiljøer mer enn doblet seg de siste årene, og det er en utvikling som er mye bedre enn i samfunnet for øvrig. Det viser også at vi har virkemidler som virker. Vi har også satt ned en skattekommisjon, og vi er ikke fremmed for å diskutere skatt, men vi har også andre virkemidler på menyen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:43:02]: Det er interessant å merke seg at vi har en regjering som først driver næringsfiendtlig politikk og så kommer med pekefingeren mot næringslivet og spør hvorfor de ikke satser mer på forskning og utvikling.

Det jeg synes kanskje er interessant ved statsråden, er at hun egentlig virker veldig fornøyd med egen innsats, samtidig som man i fjor så en alarmerende reduksjon i den samlede forskningsinnsatsen i Norge. I fjor gikk forskningsinnsatsen for første gang ned både i kroner og øre og i folk i alle sektorer – i instituttsektoren, i høyere utdanning og i næringslivet. SSB skriver rett ut at så lenge målingene har pågått, og vi snakker altså om målinger som i hvert fall har pågått siden 60-tallet, har det alltid vært realvekst. Kun i 2004, under finanskrisen og under koronapandemien, var det realnedgang, og selv da var ikke reduksjonen så stor som den var i fjor. Antallet forskere har falt for første gang siden 60-tallet, både i instituttsektoren og i høyere utdanning, og dette skjer samtidig som landene rundt oss satser. Er ikke dette alarmerende?

Statsråd Sigrun Aasland [10:44:05]: I saldert budsjett for 2026 blir det bevilget omtrent 51,3 mrd. kr til forskning og utvikling. Det er en nominell økning på 2,7 mrd. kr fra 2025 og tilsvarer en realvekst på 1,95 pst.

Så er det sånn at det under pandemien ble bevilget betydelige midler til f.eks. midlertidige stillinger i forskningssektoren, som over tid og etter pandemien har blitt faset ut. Over de siste ti årene har rammebevilgningene til både universiteter og høyskoler og offentlig forskningsinnsats holdt seg stabil og økt noe.

Jeg mener det skal være en sterk offentlig finansiering av forskning. Det er et viktig fellesgode som vi alle må ta ansvar for, og så mener jeg i tillegg at norsk næringsliv har interesse av og nytte av å både delta mer og investere mer i forskning. Jeg opplever ikke at norsk næringsliv oppfatter dette som en pekefinger, men snarere møter denne invitasjonen med stor entusiasme, og det tror jeg vi kommer til å se mer av i dagene som kommer.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [10:45:10]: Arbeiderpartiet har styrt siden 2021 – ikke bare siden i fjor. Det vi nå ser, resultatet etter fire år med Arbeiderpartiet, er altså et alarmerende fall, et sjeldent fall, i den totale forskningsinnsatsen i Norge – ja, i næringslivet, som statsråden er veldig opptatt av å peke på, men også i det offentlige, altså i høyere utdanning og instituttsektoren. Det er altså bare tre år tidligere hvor det har vært den type fall, og fallet var størst i fjor. Det er situasjonen der ute i den sektoren som Arbeiderpartiet har styrt nå i fire år.

Så er jeg enig i at vi må gjøre mer for næringslivet, men også der gjelder på en måte spørsmålet til regjeringen: Statsråden sier nå at skattepolitikken er en svært liten del av det som skal til for at også næringslivet skal ha muskler til å investere i forskning og utvikling, muskler til å tiltrekke seg internasjonal kompetanse, internasjonale forskere, starte gründerskap og gründermiljøer. Selvfølgelig har skattepolitikken veldig mye å si. Her har regjeringen nå aktivt i fire år ført en politikk som aktivt gjør at andre land rundt oss tiltrekker seg kompetanse, tiltrekker seg forskning og investerer i det, mens næringslivet dessverre ikke har den samme muligheten.

Statsråd Sigrun Aasland [10:46:15]: Jeg skal forsøke å gjenta svaret mitt på en mer konkret måte. Det er altså sånn at den nedgangen representanten viser til, ikke er en trend i offentlig forskningsfinansiering – offentlig forskningsfinansiering øker fra 2025 til 2026 – men utelukkende har å gjøre med utfasing av tilleggsmidler som kom under pandemien, og slik er det på svært mange samfunnsområder.

Denne regjeringen investerer ikke bare penger i forskning. Vi gjør også tydelige prioriteringer innenfor polarforskning, innenfor kvanteforskning, innenfor kunstig intelligens, innenfor totalforsvar og andre store, viktige områder som det er nødvendig å bygge kunnskap på, som er nødvendige for vår sikkerhet og konkurransekraft, og der vi i mye større grad enn tidligere inviterer næringslivet inn til både å delta og å ha en ledende rolle.

Marit Vea (V) [10:47:26]: Norge er avhengig av forskning, og den norske forskningen er avhengig av deltakelse i EUs Horisont-program. Gjennom deltakelse i Horisont-programmet har institutter og universiteter hentet hjem hele 17 mrd. kr for å finansiere norsk forskning og utvikling. Dette handler kort og godt om framtidens arbeidsplasser, grønn teknologi og beredskap for landet vårt.

Akkurat nå reforhandles Horisont-programmet i EU, og det mangler en viktig setning i utkastet til det nye programmet. Det står ikke lenger at enhver begrensning som gjøres i programmet, skal være i samsvar med EØS-avtalen. Med Norges manglende unntak for EØS' ståltoll friskt i minne er det ikke akkurat alarmistisk å være bekymret for at norske forskere skal bli ekskludert fra det nye Horisont-programmet.

Jeg lurer derfor på om statsråden kan garantere at Norge også i neste periode er fullverdig assosiert til Horisont Europa på like vilkår som EU-landene, og at regjeringen aktivt arbeider for å få EØS-klausulen inn igjen. Og dersom EU likevel strammer til: Hvilke tiltak settes inn for å hindre kompetanse- og innovasjonstap?

Statsråd Sigrun Aasland [10:48:37]: Tusen takk for spørsmålet. Jeg er helt enig med representanten i at vår deltakelse i EUs forskningsprogrammer er viktig. De er viktige for norsk forskning. De er viktige for norsk samfunn. De er også viktige for verden, for internasjonalt samarbeid om både forskning, konkurransekraft og sikkerhet blir stadig viktigere i den verdenen vi lever i.

Det er, som representanten sier, nå i forhandling. Kommisjonen har presentert et forslag. I forrige runde fikk Norge og EFTA-landene inn en spesifikk setning med referanse til EØS-avtalen. Jeg har hatt mange gode bilaterale møter både med EUs kommissær for forskning og med flere av mine forskningskollegaer i EU-landene og fremmet dette. Vi har også lagt fram et felles EFTA-standpunkt med spørsmål om den samme setningen. Dette jobber vi med på mange nivåer. Det er stor interesse for å ha Norge med i det neste rammeprogrammet. Vi jobber fortsatt med dette, og jeg har stor tro på at vi skal få til gode resultater.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [10:54:01]: Jeg er fortsatt veldig bekymret. Selv om statsråden svarer som hun gjør, tror jeg vi trenger mer forutsigbar finansiering til idretten, for de melder så tydelig om det. Med hensyn til spillemidlene ser vi at det går ut over anlegg og aktivitetsutstyr man er helt nødt til å bruke. Jeg spør derfor igjen: Hvordan vil statsråden sørge for at staten gir idrettslagene forutsigbare rammer over statsbudsjettet, slik at kostnadspresset på familiene reduseres og barn ikke mister tilgang til aktivitet og sosialt fellesskap?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:54:43]: Denne regjeringen har prioritert både å gi penger til lagene sånn at de kan inkludere barn og unge i aktiviteter, og vi har prioritert anlegg. Vi har fått ned etterslepet på anlegg betydelig de siste fire årene. Nå er det i snitt ett års ventetid. Man må vente ett år, det er sånn vi må gjøre det, men dette er noe vi prioriterer i tildelingen av spillemidler – å satse på anlegg sånn at det bygges flere. Vi vil jo at flere av de store byene, som f.eks. Oslo, skal bygge enda mer. De bygger nesten ingen ting, og de får jo alle spillemidlene de søker om. Vi gjør også mer, som å sørge for at man har midler som går direkte til idrettskretsene som har barn som trenger spesiell inkludering. Jeg er veldig redd for at vi uthuler enerettsmodellen hvis vi begynner å gi penger over statsbudsjettet også, men dette er en samtale vi må ha i det kommende året.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [10:55:49]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål om inkludering av flere via aktivitetshjelpemidler. Vi vet at en av de aller største barrierene for idrettsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne er mangelen på utstyr tilpasset deres individuelle funksjonsnedsettelse og kropp. I en rapport utarbeidet av Oslo Economics i 2020 sa halvparten av respondentene at manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler har begrenset deres idrettsdeltakelse. Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er en overslagsbevilgning. I 2025 gikk denne ordningen tom for penger 6. januar. Det var altså i går, for ett år siden. Etter dette får ingen med nedsatt funksjonsevne over 26 år støtte til aktivitetshjelpemidler. Den samme rapporten viser at potten minimum bør økes til 200 mill. kr for å sikre at alle med funksjonsnedsettelse får aktivitetshjelpemidler.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden gjøre noe med dette og rettighetsfeste aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:56:54]: Hvis jeg kunne gjort noe med det ene og alene, hadde jeg gjort det, men den potten ligger hos arbeids- og inkluderingsministeren. Derfor kan jeg ikke svare på når regjeringen får gjort dette, eller om det er noe vi kommer til å prioritere det kommende året. Det er klart det er en viktig pott for å gjøre det slik at folk kan få mulighet til å delta, og det er et tema som diskuteres. Jeg kan ikke gå utover mine fullmakter og inn på arbeids- og inkluderingsministerens budsjett, selv om det selvfølgelig kunne vært et ønske fra enkelte. Vi må i totaliteten av hele statsbudsjettet se hvilke prioriteringer vi gjør, men det er klart dette er et enkelttiltak som også jeg som idrettsminister ser kan være med på å gjøre at flere mennesker kommer seg ut i aktivitet.

Hege Bae Nyholt (R) [11:08:15]: Takk for svaret. Det er åpenbart gjort en del arbeid i utredninger, og jeg vil derfor fortsette med å spørre ministeren: Har dere fått utredninger eller hatt dialog med de fem gamle, som de omtales som, om hvilke effekter en slik endring i kapitalbelastning vil ha for sektoren? Hvis ja, kan disse deles?

Statsråd Sigrun Aasland [11:08:36]: Prosessen som omtales i budsjettproposisjonen, handler nettopp om bl.a. å ha en slik dialog, med utgangspunkt om at enhver endring skal videreføre det handlingsrommet, den økonomien og de oppgavene som universitetene gjennomfører, og å finne ut om det er mulig å gjøre forvaltningen og finansieringen av vedlikehold av eldre bygg og eventuelle nye bygg på en mer effektiv måte. Jeg er enig med representanten i at det er svært viktig at dette ikke går ut over universitetenes kjerneoppdrag.

Hege Bae Nyholt (R) [11:09:14]: Spørsmålet mitt var om det er mulig å få mer innsyn i de utredninger og den dialogen som har foregått. Vi kunne lese i Khrono i dag at journalistene har fått avslag på dette. Regjeringen snakker mye om tillitsreform og mindre om detaljstyring og åpenhet. Hvordan samsvarer det med å vurdere en modell der staten tar over eierskapet til universitetsbygg og i praksis ønsker en sentral styring av sektoren, samt at det i liten grad er et offentlig ordskifte om dette?

Statsråd Sigrun Aasland [11:09:45]: Det ligger fast at universitetene U5 skal være selvforvaltende institusjoner, så det ligger ingen intensjon her om å overdra bygninger. Det er heller ikke foretatt noen utredning som det er mulig å offentliggjøre, for dette er omtalt i proposisjonen som et arbeid vi går i gang med. Det er også dialog med disse institusjonene, og deres viktige innspill på hva som er mulig og hensiktsmessig, er en helt sentral del av arbeidet.