Tuva Moflag (A) [09:04:22] (komiteens leder og ordfører for sakene): Hoveddebatten om neste års statsbudsjett hadde vi med finansdebatten i forrige uke. Jeg vil likevel benytte anledningen til å takke Senterpartiet og SV for samarbeidet også i denne delen av budsjettavtalen, og jeg takker hele komiteen for arbeidet med 2025-budsjettet.

Neste år vil det være betydelige lettelser i skattene for både bedrifter og privatpersoner. Vi holder det vi lover, og avvikler den midlertidig forhøyede arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2025. I tillegg senker vi skattene for de laveste inntektene og de laveste pensjonene. Frikortgrensen økes til 100 000 kr, og for inntekter mellom 100 000 og 200 000 kr betaler man kun trygdeavgift. Dette er i tråd med retningen som ble skissert i skatteutvalget, der lavere skatt på lave inntekter ble pekt på som et virkemiddel for å få høyere arbeidstilbud. Eller for å si det litt mer folkelig: Det skal lønne seg å jobbe.

Det har vært ganske harde fronter i skattedebatten de siste årene. Vi tar signalene fra næringslivet på alvor og forstår behovet for langsiktige og forutsigbare rammevilkår knyttet til skatt. Derfor er jeg glad for at skatteopplegget for 2025 bare har moderate endringer, også etter budsjettenigheten med SV.

En samlet borgerlig front vil fjerne formuesskatten. Det er vi uenig i. Av Høyres formuesskattekutt på aksjeformuer vil 80 pst. av de 20 milliardene gå til den ene prosenten som er mest formuende. Jeg kan tenke meg mer rettferdige måter å bruke pengene på. Formuesskatten er et viktig fordelingspolitisk virkemiddel, i tillegg til at den bidrar med viktige inntekter til staten. Skatt bygger samfunn, og skatt sikrer velferd over hele landet.

Den effektive formuesskatten for aksjer er lavere i 2024 enn for ti år siden. Samlet skatt på selskapsutbytte er om lag på nivå med Danmark, Frankrike og Storbritannia. Kapitalbeskatningen i Norge er godt under gjennomsnittet i OECD-sammenheng. Samtidig er investeringene i næringslivet på et høyt nivå, og vi har klart å holde arbeidsledigheten lav.

Skatten på gjennomsnittslønn er ikke høy i europeisk sammenheng. Skatt på petroleumsinntekter trekker opp tallene for Norge, men dette er ikke skatt som gjennomsnittsborgeren betaler. Tvert imot er det en skatt som bidrar til å finansiere billige og tilgjengelige velferdsgoder. Norge har ifølge OECD en skatt på gjennomsnittslønn på 27,3 pst. På listen over land med høyere skatt er bl.a. våre nordiske naboer: Danmark med 35,5 pst., Finland med 31,1 pst. og Island med 28,2 pst. Folk i Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Nederland betaler også høyere skatt på inntekten sin, ifølge OECD.

Resultatene i næringslivet og den høye sysselsettingen vi ser nå, vitner om en myk landing i norsk økonomi. Det er dette vi har jobbet for mens uroen har rast rundt oss de siste årene. Mange har kjent tøffere økonomiske prioriteringer på kroppen. Renter, strøm og matvarepriser har gjort at lønnen rekker kortere. Likevel er det en enorm trygghet i at man beholder jobben, og at flere har kommet i jobb de siste årene. Vi har styrket folks privatøkonomi gjennom velferdsgoder som barnehage, SFO, barnetrygd, studiestøtte, minsteytelser, fjerning av karensåret for folk på AAP og nå økt minstepensjon. Gjennom skatte- og avgiftsopplegget tar vi nå også et større grep ved å senke momsen på vann- og avløpsgebyret.

Summen av valgene vi har gjort, viser veldig tydelig hva vi prioriterer, og hvem vi prioriterer.

Med det anbefaler jeg komiteens innstilling og vil også samtidig opplyse om at jeg forlater salen for å lytte til debatten fra kontoret. Det er ikke for ikke å vise respekt for de andre her. Det er av respekt for sidemannen, som skal klare å holde seg frisk til jul.

Helge Orten (H) [09:08:45]: Jeg har en viss følelse av at vi hadde denne debatten i forrige uke, men vi tar en liten ekstrarunde.

Høyre vil legge til rette for et skattesystem som gir folk og bedrifter lavere skatt og bedre økonomi. Det gir mer frihet, bedre velferd og en tryggere framtid. De siste årene har vært preget av økt usikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endret, og for første gang på lenge har vi opplevd høy prisvekst og høye renter. Både folk og bedrifter har fått merke at utgiftene har økt, og at kjøpekraften er svekket. I denne situasjonen er det viktig at politikken bidrar til å redusere usikkerhet og ikke forsterke den. Det gjelder også i skatte- og avgiftspolitikken. Derfor har det vært underlig å følge med på en regjering som i en turbulent periode har bidratt til økt usikkerhet for norske bedrifter og arbeidsplasser. Regjeringa har innført nye og midlertidige avgifter og nye grunnrenteskatter med tilbakevirkende kraft, og økt eierbeskatningen betydelig. I en urolig tid med høy utgiftsvekst velger regjeringa å legge stein til byrden ved å øke skattetrykket.

Tilbakemeldingen fra næringslivet i hele landet har vært unison. Store og brå endringer og betydelig økt skattetrykk har bidratt til å svekke tilliten til skattesystemet og gjøre det mindre forutsigbart. Det er i seg selv et stort problem for dem som skal investere i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Høyres svar er enkelt: Vi vil senke skattene og øke forutsigbarheten for næringslivet. Det må være attraktivt å investere i norske bedrifter. Derfor foreslår vi å innføre halv formuesskatt på arbeidende kapital ved å sette verdsettelsesrabatten til 50 pst. Det er første steg mot en rask avvikling av denne skatten. Norske bedriftseiere opplever at de må tappe selskaper for penger for å betale formuesskatten. Dette er midler som ellers kunne vært brukt til å utvikle ny teknologi og nye produkter eller gjøre helt nødvendige investeringer for å holde tritt med konkurransen og trygge arbeidsplassene.

Det er svært få land som har formuesskatt. Det gjør at det blir en særnorsk skatt på norsk eierskap. En norskeid bedrift som konkurrerer med en utenlandskeid bedrift, vil dermed ha et betydelig handikap. Det er vanskelig å forstå at både regjeringa og støttepartiene argumenterer så sterkt for et skattesystem som forskjellsbehandler norskeide bedrifter.

Innføringen av en ny grunnrenteskatt for havbruk med tilbakevirkende kraft skapte stor uro i næringen. Investeringer for flere titalls milliarder ble satt på vent eller avlyst, noe som har stor betydning for både havbruksselskapene og en hel leverandørindustri. Som vi har vært tydelige på hele veien, vil vi gjøre noen endringer på grunnrenteskatten på havbruk. Vi reduserer satsen til 15 pst. og fjerner prisrådet og bunnfradraget. Sammen med endringer i formuesskatten på arbeidende kapital vil det gi et mer moderat skattetrykk og en mindre byråkratisk modell for havbruksnæringen.

I en tid da prisene på helt nødvendige varer har økt betydelig og renten på huslånet er blitt vesentlig høyere, er det ekstra viktig at folk får beholde mer av egen inntekt. Vi prioriterer derfor å senke inntektsskatten for folk med lav og middels inntekt. Det betyr at en person vil få 3 000–4 000 kr lavere skatt med vårt opplegg sammenlignet med det som regjeringa har lagt fram.

I tillegg øker vi barnetrygden og setter frikortgrensen til 150 000 kr, noe som vil ha stor betydning for studenter og dem med lave inntekter. Vi har ikke prioritert å redusere maksprisen på barnehage, men vi kompenserer ved å øke barnetrygden med 1 000 kr per måned for alle barn opptil seks år. Vi prisjusterer for de øvrige, gir flere muligheten til gratis kjernetid i barnehagen og gir desemberbarna rett til barnehageplass. Sammen med en lavere inntektsskatt, som for en familie med to voksne vil utgjøre ca. 7 000 kr i året, vil det være et godt opplegg for en styrket familieøkonomi. Generelle skattelettelser gir økt frihet til selv å bestemme over egen økonomi, og de avsluttes heller ikke det året barna er ferdige i barnehagen.

I tillegg til betydelige skattereduksjoner for folk og næringsliv gjør vi også en del andre endringer i vårt skatteopplegg. Vi styrker BSU-ordningen, øker grensen for gaver til frivilligheten, fjerner noen unntak i merverdiavgiftsreglene og gjør endringer i helse- og klimaavgifter. Den største endringen er en økning av CO₂-avgiften på 20 pst. utover regjeringas forslag. For å unngå økt belastning for bilistene reduserer vi samtidig trafikkforsikringsavgiften.

Avslutningsvis: Høyres løsning er enkel. Vårt skatteopplegg gir lavere skatt for folk og bedrifter og økt forutsigbarhet for dem som vil investere i norske bedrifter og arbeidsplasser. Ellers vil jeg ønske finanskomiteen velkommen tilbake neste uke til enda en debatt.

Ole André Myhrvold (Sp) [09:13:46]: Siden pandemien traff oss i 2020, har lite vært normalt. Folk og næringsliv har kjent på usikkerhet og utrygghet, og for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har det derfor vært et overordnet mål å opprettholde høy sysselsetting og lav ledighet. Det å ha en jobb, en inntekt, bidrar til forutsigbarhet og stabilitet selv om verden er utrygg. Heldigvis har vi klart det. Styrken i det norske samfunnet er tillit og små forskjeller.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i regjering arbeidet for å skape utvikling i hele landet gjennom å bidra til sosial og geografisk utjamning. Siden regjeringen tiltrådte, har vi samlet gitt vanlige folk skattelettelser på 10 mrd. kr. I budsjettet vi vedtok rammene for forrige torsdag, var de samlede netto skatte- og avgiftslettelsene på 18,1 mrd. kr fullt innfaset. Det inkluderer fjerning av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften fra nyttår. Det er et ekstraordinært grep som ble innført i statsbudsjettet for 2023, i en tid med galopperende prisvekst og økende renter. I den situasjonen var regjeringens mål, som allerede nevnt, å sikre sysselsettingen, verne om velferden og samtidig sørge for en økonomisk politikk som kunne bidra til å dempe prisveksten og stabilisere renten, med mål om reduksjon. I dag er situasjonen en helt annen. Prisveksten er i ferd med å normalisere seg. Renten har vært stabil i et år, og nå fikk vi utsikter fra SSB om rentekutt neste år. Det gledelige er at folk har stått i jobb og hatt inntekt, og regjeringen har i så måte lykkes.

Dette betyr ikke at situasjonen er enkel. Uforutsigbarheten er der, og uforutsigbarheten i et dysfunksjonelt strømmarked slår rett inn i folks lommebok. Heldigvis har vi en forutsigbar strømstøtteordning som er støtdempende når markedets råhet er som verst. I den forbindelse er det på sin plass å minne om at noe av det første denne regjeringen gjorde da den tiltrådte, var å redusere elavgiften, som Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre gjennom sine åtte år hadde økt flere ganger.

Etter turbulente år er målet forutsigbarhet for folk og næringsliv. Neste års budsjett inneholder derfor ingen store, omfattende skattegrep. Derimot tas det grep for å prioritere lettelser, for å gi bidrag til økt kjøpekraft hos vanlige folk. Redusert barnehagepris, økt barnetrygd, redusert moms på vann og avløp, økt studiestøtte og økt minstepensjon er noen grep som treffer i bredden. I tillegg fortsetter vi altså å gi lettelser i inntektsskatten for vanlige folk. Vi gjennomfører målrettede lettelser i bunnen av inntektsfordelingen, vi øker frikortgrensen til 100 000 kr, og vi fjerner all skatt på arbeidsinntekt under 200 000 kr.

Det nyeste grepet som tas i dette skatte- og avgiftsopplegget, er å redusere momsen på vann- og avløpsgebyret. Det har en helårsvirkning på 4 mrd. kr. Det gir nemlig ikke mening at det skal være høyere moms på vannet i kjøkkenspringen enn det er på flasken du kjøper på Rema 1000. Dessuten vet vi at mange kommuner står overfor store investeringer i vann- og avløpssektoren. Sånn sett er reduksjonen av momsen et godt håndslag for folk i hele landet, også på lengre sikt.

I dette opplegget gjøres det også endringer i den såkalte utflyttingsskatten. De nye reglene for utflyttingsskatten er rimelige, romslige og rettferdige. Hensikten er å tette skattehull, ikke å ramme folk som flytter fra Norge. Skatten følger allment aksepterte prinsipper blant nordmenn om at hvis du tjener deg opp verdier i Norge, betaler du også skatt til Norge. De nye reglene for utflyttingsskatt skal sikre at disse verdiene beskattes også her i Norge hvis noen velger å flytte til et annet land og bosette seg der, og framover heller vil betale skatt til sitt nye hjemland. Det står man selvsagt i sin fulle rett til å gjøre.

I sum ivaretar regjeringens skatte- og avgiftsopplegg hensynet til god sosial og geografisk omfordeling, og sammen med de andre grepene i statsbudsjettet bidrar dette til en romsligere hverdagsøkonomi for folk flest og en forutsigbarhet for næringslivet.

Hans Andreas Limi (FrP) [09:18:12]: Først vil jeg takke komiteens leder for omtanken – det er jeg som er sidemannen. Da er det mulig at jeg holder meg frisk også inn i julen.

Vi er samlet for å diskutere skatter og avgifter. Det som er veldig gledelig å registrere, er at vi nå har kommet dit at nær sagt alle partiene er opptatt av å redusere inntektsskatten på vanlige inntekter. De fleste forslagene går også lenger enn de 400 kr som regjeringspartiene har lagt opp til, og det kan virkelig trengs nå, i den situasjonen vi står i. Det er et godt prinsipp at folk får lov til å beholde og disponere en større andel av sine egne inntekter, men spesielt etter at man har opplevd tre, snart fire, år med en formidabel utgiftsvekst. Nå er situasjonen den at vi ser at matprisene fortsatt stiger, strømprisene er på vei opp, og et rentekutt kan vi først forvente neste år – selv om det er litt ulike oppfatninger om når det første kuttet i renten kommer.

Det er ikke Stortinget som styrer renten, og det skal vi være glade for, men vi bestemmer skatte- og avgiftsnivået i Norge. 180 000 kr i utgiftsvekst for en typisk norsk familie, som de har opplevd nå de siste tre årene, med dyrere strøm, dyrere mat og drivstoff og høyere rente, skaper utfordringer i privatøkonomien for svært mange. Det er mange som har opplevd tøffe år, og det er mange som fortsatt har det ganske utfordrende, for de ser at utgiftene som er helt nødvendige i hverdagen, har økt med nesten 180 000 kr.

Da blir det litt smått når regjeringen foreslår lettelser i inntektsskatten for neste år på 400 kr, altså ca. én krone dagen. Det er det ingen som vil merke i lommeboken. Selv om man da i sum har fått noe mer, er det allikevel forsvinnende lite. Det er grunn til å understreke at samtidig som utgiftene for vanlige folk i Norge har økt, har staten i den samme perioden hatt enorme ekstrainntekter, bl.a. på grunn av høye energipriser.

For å avhjelpe den krevende situasjonen må det gis skattelettelser og avgiftsreduksjoner som virkelig merkes i lommeboken til folk. Det er derfor Fremskrittspartiet har foreslått å halvere merverdiavgiften på mat og drikke, det er derfor vi foreslår å halvere veibruksavgiften på drivstoff, og det er derfor vi foreslår å heve personfradraget til 150 000 kr, og med det gi en skattelette til de fleste på 9 000 kr neste år. Vi foreslår også å øke frikortgrensen til 150 000 kr, og vi foreslår en kraftig forbedret strømstøtteordning, med full dekning over 50 øre per kWh. Det vi opplevde i går, med de enormt høye strømprisene, tilsier at vi må ha en bedre strømstøtteordning, og det er behov for en ordning som varer over tid.

Summen av alle våre forslag ville gitt en typisk familie rundt 37 000 kr mer å rutte med neste år. Det ville man merket i lommeboken, og det ville bidratt til å hjelpe mange i den krevende situasjonen som de opplever.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:22:19]: Korleis vi fordeler byrdene i samfunnet vårt, seier alt om kva slags samfunn vi ønskjer å vere. I dag er det for mange som ber for tungt, mens nokon slepp unna. Vi har framleis eit skattesystem som påskjøner rikdom framfor arbeid, der kapitalinntekter frå aksjar og eigedom blir skatta lågare enn arbeidsinntekta til vanlege folk. Det er ikkje berre urettferdig, det er ein politikk som aktivt forsterkar ulikskapane i samfunnet. Kva betyr dette for sjukepleiaren som jobbar nattskift, for bussjåføren som står opp før sola, eller læraren som gjer alt ho kan for at barna våre skal lykkast? Dei bidrar kvar dag, men får lite igjen, fordi dei ikkje har aksjeutbyte eller store formuar. Det må endrast.

SV meiner difor at skattesystemet må bli meir rettferdig og berekraftig. Det handlar om at dei som har mest, også skal bidra mest. Difor føreslår vi å auke formuesskatten på dei største formuane, for når milliardærane blir stadig rikare, samtidig som vanlege folk må kutte i matbudsjettet, har vi både mista balansen og er på ville vegar.

I dag betaler den som eig aksjar, mindre skatt på inntektene sine enn den som tener pengar på arbeid. Det er gale. SV føreslår difor å harmonisere skattenivået for arbeids- og kapitalinntekter, sånn at det ikkje lenger løner seg å tene pengar utan å jobbe. Det store spørsmålet høgresida aldri klarer å svare på – det hadde vore ein draumesituasjon og interessant å sjå om dei klarte å svare på det i dag – er: Kvifor skal ein ikkje betale skatt for å tene pengar på aksjar, men altså betale 40 pst. skatt for å tene pengar på arbeid, heilt vanleg lønsarbeid? I det alternative statsbudsjettet til Høgre har dei skattekutt på aksjerabatten. Berekningar frå Finansdepartementet viser at 80 pst. av det kuttet går til den rikaste prosenten av befolkninga. Korleis klarer Høgre å sjå folk i auga med eit sånt opplegg, ei sånn massiv satsing på å tene pengar på kapital, mens vanlege folk med vanlege arbeidsinntekter skal ha høgare skattar?

Skatt handlar likevel ikkje berre om inntekter, det handlar også om kva vi får igjen. Når fellesskapet har inntekter frå rettferdige skattar, kan vi sikre gode velferdstenester for alle. Vi kan ha nok folk på jobb i velferda. Vi kan byggje betre skular, sørgje for verdig eldreomsorg, investere i kollektivtransport og bruksvegar og gi folk ein enklare kvardag. Det er verdien av sterk velferd.

Så til avgifter: Avgifter kan vere eit aktivt verktøy for å sikre at vi tar riktige val innan miljø og helse, men dagens system treffer skeivt. Når straumprisane aukar, rammer det låginntektsfamiliar mykje hardare enn dei som har råd til solcellepanel og energieffektive hus. Vi meiner at vi må justere avgiftssystemet slik at det ikkje straffar dei som har minst. Vi vil senke avgifta på nødvendige varar og auka dei på luksusforbruk og klimafiendtlege val. Det er ein rettferdig politikk som gir insentiv til å velje grønare og meir berekraftig.

Marie Sneve Martinussen (R) [09:26:06]: Jeg deler helsesituasjon med komitélederen, men skattedebatt er såpass viktig at man må klare å bidra også der. Dagens debatt om skatter og avgifter er jo hele grunnen til at de andre komiteene her på Stortinget kan ha sine budsjettdebatter om hvordan de skal bruke pengene. Noen ganger når vi diskuterer skatt, kanskje spesielt i finanskomiteen og blant folk som er veldig opptatt av skattepolitikk, kan det høres ut som skattepolitikk har en verdi i seg selv, og at vi holder på med det fordi det er viktig bare av seg selv. Sånn er det ikke. Hele poenget med skatter og avgifter er at vi har kostnader som må dekkes, og der står partiene langt fra hverandre, med tanke på hvor mye kostnader som skal dekkes, og hvordan.

Når Rødt f.eks. jobber for en ordentlig tannhelsereform som skal behandle tennene som en del av kroppen, er ikke det gratis. Det må finansieres, og da må Rødt ha en skattepolitikk som kan finansiere det. Når partier godtar ostehøvelkutt i velferden, kan man på den andre siden godta eller ønske seg kutt i skattene. Disse tingene henger tett sammen. For et parti som Rødt, som ønsker seg et sterkere felleskap og at vi løser flere ting med spleiselag, er skattepolitikk veldig viktig.

Dagens skattesystem er sånn at den rikeste prosenten av befolkningen betaler mindre skatt per krone man tjener enn resten, og det mener jeg er grunnleggende urettferdig. Det er et problem man kunne løst på to måter: Enten kunne man økt skattene for dem som har veldig mye, for å få en slags balanse, eller man kunne kuttet skattene til dem som har veldig lite. Da ville man også fått en slags balanse.

Problemet med bare å kutte skattene er at man da også må kutte i velferden. Løsningen til Rødt er derfor ja takk, begge deler. Det vi legger fram i vårt alternative budsjett, er et skattesystem som tetter en del hull for de aller rikeste, f.eks. verdsettelsesrabatter, som vi mener ikke er fundert på noe saklig grunnlag, og selskapsskatten, som har blitt kuttet mye. Den største årsaken til at de aller rikeste betaler mindre skatt i dag, er at selskapsskatten har blitt kuttet.

På den andre siden bruker vi 14 mrd. kr på å kutte i inntektsskatten til folk flest. Jeg synes for så vidt det er bra av representanten Limi å anerkjenne at det er en utvikling også i norsk skattepolitikk og i norsk skattedebatt, og det handler selvsagt om at vi har en utvikling ute i verden – eller ute i Norge, da – der lommeboken til folk blir hardt straffet.

Vi i Rødt jobber for makspris på strøm, å kutte i regningsbunken til folk som er syke, og veldig, veldig mange forskjellige ting, men vi kommer ikke utenom at skatt også er en av de mest direkte måtene vi her inne på Stortinget påvirker folks økonomi på. Det gjør vi nærmest umiddelbart fra 1. januar. Derfor er det et verktøy man må ta i bruk når folk sliter økonomisk, som folk gjør nå, og derfor foreslår Rødt å kutte i inntektsskatten til alle som har under 750 000 kr i årsinntekt. Det betyr altså at ca. 75 pst. i Norge ville fått lavere inntektsskatt med Rødts skatteforslag enn det man kommer til å ha i 2025 med det virkelige statsbudsjettet.

Dette mener jeg er en politikk som ikke bare får ned forskjellene gjennom skattesystemet, men også får ned forskjellene ved at vi har en sterkere velferd, for alle de inntektene vi i dag diskuterer hvordan skal hentes inn, brukes også på velferd. For Rødt handler det om store, nye velferdsreformer innenfor helse, om å ha nok folk på jobb i barnehagen og, sist, men ikke minst, om at kommunene våre skal ha råd til å ha sterke lokalsamfunn i hele landet. I disse dager, mens vi sitter her og vedtar statsbudsjettet, er det harde kamper i landets kommunestyrer og fylkesting, der Rødt mener at vi burde kunne bidra med løsninger som gjør at lokalpolitikerne kan gjøre det som er best for deres by og bygd, enten det dreier seg om nærskolen, ungdomsklubben eller flere folk på jobb på sykehjemmet.

Alt dette henger sammen med skattepolitikken, og derfor viser jeg til Rødts merknader og alternative forslag i saken innenfor skatter og avgifter.

Sveinung Rotevatn (V) [09:30:49]: Dette er ein debatt som bruker å vere nærmast eit pliktløp etter den heftige debatten veka før. Eg skal heller ikkje gjere dette til eit langt innlegg, men eg synest det er interessant å merke seg at både saksordføraren frå Arbeidarpartiet og talspersonen frå Senterpartiet legg vekt på at det dei er særleg glade for med denne skatte- og avgiftsproposisjonen, er at det er veldig lite skatte- og avgiftsendringar. Det bør ein merke seg. Det trur eg er ei solid innrømming av at dei store endringane i skatt dei siste åra ikkje har vorte tekne godt imot og har vore ukloke. Det er det som primært har prega debatten her i salen når saksordføraren har vist til at det «har vært harde fronter». Det har kanskje det, men det er jo ikkje så rart at det vert harde frontar når ein innfører ei rekkje nye skattar, nokre varige og nokre midlertidige, som ingen av regjeringspartia har gått til val på, og som utan unntak rammar næringslivet.

Det er riktig nok slik at nokre er tekne vekk igjen med denne proposisjonen. Det skulle berre mangle – men det er likevel positivt. Nokre held fram, f.eks. det som i realiteten er ei dobling av skattlegginga av privat eigarskap i norske bedrifter. Det er ein grunn til at det skaper mykje engasjement og uro der ute, og det har nettopp å gjere med vilkåra for å satse og byggje på ideen sin, skape noko for seg og dei rundt seg og ja, etter kvart også tene pengar, som alle bedrifter må gjere.

I alternativet til Venstre, som eg tek opp, reduserer vi skattetrykket for næringslivet med om lag 10 mrd. kr. Det handlar både om auka aksjerabatt innanfor formuesskatten og i og for seg av andre typar arbeidande kapital. Det handlar om ei heving av botnfrådraget, og det handlar om ei senking av utbyteskatten. Alt dette er viktig.

Vi seier også nei til exitskatten eller endring av exitskatten, som regjeringa føreslår. Det vert stadig omtalt som eit skattehol frå denne talarstolen, men nøyaktig kva dette holet består av, vert det aldri sagt noko om. Det som vert sagt, er at det er viktig at ein skattar til Noreg av verdiauke som har skjedd i Noreg. Ja, eg er heilt einig, og det gjer ein i dag – punktum. Det er ikkje det som her er føreslått. Det som er føreslått, skaper stor uvisse. Særleg i gründermiljøa, dei som startar nye bedrifter, vert dette teke på stort alvor, og det er ein grunn til det. Så det bør ein seie nei til.

I forslaget vårt senkar vi inntektsskatten med om lag 5 mrd. kr. Særleg dei med inntekter mellom 300 000 og 800 000 kr får ein solid skattelette med Venstres alternativ. Så gjer vi ganske store endringar innanfor avgiftsprofilen for å flytte han i grøn retning. Dette er også noko som denne regjeringa har utmerkt seg med – at ho stadig har hola ut skatte- og avgiftssystemet når det gjeld klimaavgifter. Ein har fjerna grunnavgifta på mineralolje, ein kuttar i vegbruksavgiftene. Så følgjer ein CO₂-avgiftsopptrappinga som den førre regjeringa vedtok. Det er i og for seg positivt, men med mykje utholing på andre område vert effekten avgrensa. Det at Noreg i statsbudsjettet ikkje ligg an til å nå klimamålet vårt for 2030, ser regjeringa ut til å ta med knusande ro. Eg synest vi skal ha meir uro enn som så, både hos regjeringspartia og ikkje minst hos støttepartiet SV. Vi må også klare å bruke skattesystemet, flytte skattebyrda frå raud til grøn skatt, slik at det løner seg å arbeide, løner seg å skape bedrifter, og at det også er høgare avgifter på miljøskadeleg åtferd og på utslepp. Det er den langsiktige retninga vi treng å gå i, samtidig som vi senkar den samla skatte- og avgiftsbyrda for folk og for næringsliv, slik vi gjer i Venstre sitt alternative budsjett.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [09:35:19]: Skattesystemet er eit av våre viktigaste økonomiske styringsverktøy for å omstilla samfunnet. Miljøpartiet Dei Grøne sitt alternative statsbudsjett for 2025 viser nødvendige skatte- og avgiftsgrep for å få til vår tids viktigaste samfunnsmål: å skapa velferd for alle folka i landet vårt utan å øydeleggja livsgrunnlaget for framtidige generasjonar, slik ein gjer i dag.

Miljøpartiet Dei Grøne meiner at ei grøn og solidarisk skatteomlegging må vera høgaste prioritet for regjeringa. Skattepolitikken må beskytta natur, avgrensa utslepp av klimagassar og forureining og sørgja for ei solidarisk og ansvarleg forvalting av ressursane på planeten. Det krev mykje meir enn små justeringar i skattar og avgifter. Det hastar å skapa ein økonomi der dei langsiktige, miljømessige og sosiale kostnadene vert reflekterte i prisen på ei vare eller teneste. Skattesystemet må vera meir omfordelande, og me skal ha ei rettferdig omstilling.

Ein vellykka miljøpolitikk heng uløyseleg saman med ein rettferdig skattepolitikk som reduserer økonomiske ulikskapar. Me treng ein offensiv næringspolitikk som mobiliserer skaparkrafta i samfunnet for å byggja eit meir miljøvenleg samfunn og eit nytt grønt næringsliv. Difor føreslo Miljøpartiet Dei Grøne omfattande endringar i skatte- og avgiftspolitikken for 2025 i vårt innspel til statsbudsjettet.

Når eg kan bestilla ein genser frå Temu som kostar mindre enn lokalproduserte poteter, viser det kor feilslått avgiftspolitikken i dag er. Kostnadene ved miljø- og menneskeskadeleg produksjon og forbruk vert ikkje reflekterte i prisane. Når omfordelingseffekten i skattesystemet sviktar og forskjellane aukar, vert bildet enda grellare. Fattige barnefamiliar må ta til takke med varer som er dårlegare for helsa deira og for naturen. Me er nøydde til å omstilla oss bort frå ein bruk-og-kast-økonomi til ein økonomi som forbrukar mindre, og der ressursar vert gjenbrukte. Skatte- og avgiftspolitikken må sørgja for at det kostar meir å forureina, og at det vert billegare å velja miljøvenleg.

Alt som kostar pengar, er dyrare for dei som har lite pengar. Høge avgifter rammar skeivt. Dei med dårlegast råd brukar meir av inntekta si på nødvendig konsum og transport og vert difor ramma ekstra hardt av høge prisar, særleg når alternativa er utilgjengelege. Omfordeling over skattesetelen er det viktigaste, men det er ikkje nok. Difor vil Miljøpartiet Dei Grøne innføra klimapåskjøning til alle, der det vert innført ekstra avgifter på forureinande forbruk, og der inntektene vert delte ut att til befolkninga. Det vil dei fattigaste og dei som forbrukar minst, tena mest på. Størsteparten av inntekta frå flyseteavgift og auka vegbruksavgifter på bensin og diesel vert delte ut som flate kontantoverføringar i skatteoppgjeret til alle som bur i Noreg. Det er anteke at barnefamiliar vil betala ein større andel av avgiftene, og difor skal ungar ha den same utbetalinga og få sin del av klimapåskjøninga. Dei som bur usentralt med færre transport- og konsumalternativ, får eit høgare beløp.

I vårt forslag får folk med inntekt lågare enn 800 000 kr redusert skatterekning, mens dei med inntekt over 800 000 kr vil få auka inntektsskatt. Omfordelingseffekten vert styrkt av fleire andre skatteforslag, bl.a. ei meir solidarisk innretning av barnetrygda. Ho må aukast kraftig, og ein må skattleggja ho sånn at dei med god nok råd bidreg til å få ned antalet fattige barnefamiliar i dette landet.

Aukande forskjellar viser at det er behov for formuesskatten i Noreg, men me veit òg at skatten kan slå uheldig ut og vera til hinder i etablerings- og oppskaleringsfasen for oppstartsbedrifter. Miljøpartiet Dei Grøne føreslår difor eit betydeleg auka botnfrådrag, frå 1,7 mill. kr til 5 mill. kr, som vil gjera at om lag fire av fem formuesskattebetalarar vil sleppa skatten.

Skattesystemet må bidra til å skapa plass til mange nye bedrifter når me no skal omstilla økonomien bort frå fossil energiutvinning og til nye, grøne næringar. Staten må utforma rammevilkår for både dei etablerte og dei nye, små, lokale bedriftene – ikkje berre dei multinasjonale gigantane som systematisk kan planleggja for minst mogleg skatterekning. Miljøpartiet Dei Grøne føreslår å innføra redusert arbeidsgjevaravgift for oppstartsbedrifter i ein avgrensa periode og eit standardisert frådrag for sjølvstendig næringsdrivande. Me vil ha skattelette i form av auka jordbruksfrådrag og fiskarfrådrag for å støtta opp om heilt sentrale, naturbaserte primærnæringar.

For å senka utsleppa i tråd med Parisavtalen, slik me skal og må, er det ingen veg utanom å auka prisen på utslepp. Det trengst omstillingsavgift på utvinning av olje og gass og næringsretta miljøskattegrep som fremjar bruk og teknologiutvikling av utsleppsfrie maskiner. I tillegg er det på tide med ei avgift på uttak av torv og toll på soya til husdyr- og fiskefôr.

Til slutt vil Miljøpartiet Dei Grøne vera tydelege på at meirverdiavgiftssystemet kan og bør brukast aktivt for å fremja berekraft. Me føreslår å fjerna moms på frukt, grønt og økologiske matvarer for å fremja større sal og produksjon. For å bevara og styrkja eit levande uteliv i både byen og naturen føreslår me å senka momsen på all servering av mat og drikke.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:40:40]: Skatte- og avgiftssystemet må være innrettet sånn at det i minst mulig grad hemmer verdiskaping og sysselsetting, og at det klarer å bidra til omfordeling, til å utjevne forskjeller og til å finansiere velferden – alle de viktige oppgavene.

Vi diskuterer en utrolig viktig sak. En ser at konsekvensene av skatte- og avgiftsendringer kan få ganske store effekter. Vi mener det er tydelig at det som skjer i næringslivet, de reaksjonene som er kommet på kraftige avgifter og uforutsigbare skatter, har vært med på å bidra til f.eks. utflytting. Dette er et viktig felt, der vi tenker at det skal komme en helt ny retning når vi forhåpentligvis får en ny regjering etter valget.

Jeg har satt ned noen stikkord – jeg skulle bare ha et par punkter, tenkte jeg, men det ble sju punkter, så jeg får se om jeg rekker igjennom dem.

Ett av de viktigste punktene i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg er skattelette for familiene. Vi gjør en ny endring i foreldrefradraget. Vi prøvde å øke det i det siste budsjettet vi la fram før regjeringsskiftet, som regjeringa dessverre endret. Nå ønsker vi å endre det, fra at man i dag får 25 000 kr for første barn, 15 000 kr for de neste barna, og må dokumentere barnehageplass, SFO eller lignende pass av barn, til en generell utbetaling, der man får 50 000 kr for første og andre barn, og så 100 000 kr for tredje og fjerde barn, osv. Det henger sammen med løftet vi har for barnetrygden – en generell økning til 2 000 kr, men også en dobling for barn nummer tre osv. Vi lar oss inspirere av Frankrike, som har lyktes med å bruke skattelette og barnetrygd for å stimulere til at det skal fødes flere barn. Tanken er at familiene lettere skal kunne få det antallet de ønsker, for vi vet at mange velger ikke å få barn nummer tre.

Så til noe mer dagsaktuelt: Vi ønsker en mer sosial strømstøtte. Senere i dag skal vi behandle regjeringas forslag om å svekke strømstøtten, ved å øke terskelen til 75 øre, og 90 pst. støtte over det. Vi har hele tiden tatt til orde for 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Grunnen til at jeg nevner dette nå, er at vi øker trinnskatten, trinn 4 og 5, med vel 2,9 prosentenheter, som må finansiere strømstøtteordningen. Ikke bare blir den bedre og mer sosial fordi man faktisk får utbetalt 100 pst. over 50 øre, men den finansieres med at de med sterkest rygg betaler mest, ved at de ikke vil få en uforholdsmessig stor strømstøtte.

Vi har også kraftig skattelette for bedriftene. Vi mener som sagt at det må en helt ny kurs til. I dette budsjettet setter vi verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital til 60 pst. Det er en tydelig retning, og hvis en regner kjapt, ser en at en i løpet av en fireårsperiode vil ha fjernet formuesskatten på arbeidende kapital. Vi mener – og er tydelig i programutkastet, som riktignok skal behandles på landsmøtet – at dette bør gjøres gjennom skatteskifte. Det må en eventuelt komme tilbake til når en forhåpentligvis er i en regjeringsposisjon. Men dette er et viktig punkt. Vi går også ut mot utflyttingsskatten, eller exitskatten, for vi mener den bare gjør at folk flytter ut raskere. Jeg tror at det samlede skattenivået for næringslivet bidrar til at det faktisk blir aktualisert. Når man får gjort noe med skattenivået, tror jeg heller ikke så mange ønsker å forlate landet, men at man heller ønsker å drive gründerbedriften sin herfra. Det handler om en balanse i skattenivået.

Skatter og avgifter funker, derfor ønsker vi endringer på avgiftsnivå når det gjelder miljøavgifter. Å fortsette med en opptrapping av CO₂-avgiften vet vi er et av de mest effektive virkemidlene vi har, og det skaper en veldig tydelig retning for omstilling. Vi mener også at man burde ha gjort noe med folkehelseavgiftene, økning av tobakksavgiften, alkoholavgiften, sukkeravgiften og differensieringen på brus, for det virker rett inn på prisen, som igjen bidrar til at folk endrer vaner, og det vil skape bedre folkehelse.

Vi foreslår en dobling i skattefradraget for frivillige organisasjoner. Regjeringa valgte – med én gang den kom i regjering – å halvere det, til 25 000 kr. Vi ønsker å øke det igjen, til 50 000 kr. Det er mange helt vanlige folk som gir store gaver, og det betyr enormt mye for de frivillige organisasjonene. Vi ønsker også å sette grensen til 100 000 kr for bedriftene, og vi vet at det vil bidra til mye inntekter for de frivillige organisasjonene.

Til slutt: Det er riktig som presidenten antydet, at vi bare stemmer samlet over opplegget. Men det er en feil i Innst. 4 L når det gjelder NIPT. Der burde jeg ha skrevet inn at vi er imot. Vi kuttet det i det ordinære budsjettet. Nå er det jo en diskusjon om kommersialisering, eller skattlegging, og en naturlig følge av det ville vært at vi er imot dette. Men siden vi stemmer samlet, er det i hvert fall en stemmeforklaring herfra.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [09:45:54]: Da vi hadde debatten om den økonomiske situasjonen i Norge og finansdebatten i 2022, hadde vi noen hovedbekymringer. Det var at prisveksten var veldig på vei opp og renten økte. Vi var dypt bekymret for at vi også skulle få høy arbeidsledighet i Norge, for vi vet at kombinasjonen av høy prisvekst og høy ledighet skaper store sosiale problemer. Da gjorde vi noen grep som skapte mye debatt: Vi innførte to midlertidige skatter.

Vi innførte høyprisbidraget på vannkraftsektoren, for vi mente at deres ekstraordinært høye inntekter ikke skyldtes deres egen innsats, men helt eksterne forhold. Vi tok inn de pengene og brukte dem på bl.a. billigere SFO og andre typer tiltak som vi mente var riktige, f.eks. økt barnetrygd – vi gjorde mange grep – og økt bostøtte. Vi gjorde det også med høyere arbeidsgiveravgift for grupper som har høy inntekt, for analysen var at man ikke kom til å få noen utfordring med høy ledighet i den delen av befolkningen. Vi sa at det skulle være midlertidig, for vi ville gjøre dette i den fasen vi var inne i, for å styre Norge trygt igjennom. Nå har vi fjernet begge to, vi fjerner den siste i dag.

Det som er fint, og som er litt tilfeldig, er at da SSB kom med sine prognoser i dag, bekrefter de at vi nå er på vei inn i en periode med lavere prisvekst – det er veldig, veldig bra – og at lønningene stiger mer enn prisene. Det er bra. SSBs vurdering er at man kan vente seg rentekutt i året som kommer. Det er veldig bra at vi er der. Alt tyder på at vi kommer oss gjennom denne perioden uten høy ledighet.

Det som også er positivt, som kanskje har vært litt underkommunisert, er hvordan norske bedrifter har gått i denne perioden, for det var en annen bekymring. Jeg kan ta noen tall som i hvert fall gleder meg: Fastlandseksporten per 2023, som er det siste hele året, var 17 pst. høyere enn i 2021. Vi ser også at overskuddene til fastlandsbedriftene har vært mye høyere enn det de var, og har økt med ca. 100 mrd. kr. Det er veldig positive utviklingstrekk. På grunn av det skatteopplegget som vi nå har, der vi er, er lettelsene på skatter og avgifter og det som blir vedtatt i dag, på i overkant av 18 mrd. kr. Det er en ganske kraftig lettelse, ikke minst ved at vi tar bort den høyere arbeidsgiveravgiften.

Det største enkelttiltaket som har helårsvirkning, er reduksjonen i moms på vann- og avløpskostnader med 4 mrd. kr. Vi synes det er veldig fornuftig fordi prisene på vann og avløp er lovregulert, så kommunene har ikke lov til å ta mer på grunn av selvkostprinsippet. Når vi tar ned momsen fra 25 pst. til 15 pst., vet vi at pengene kommer fram. Det er noe av utfordringen med andre avgifter, at det kan være andre som tar en stor del av kaken. Her vet vi at fra neste sommer og i årene som kommer, hvis Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV får flertall for dette, for det er over tid, vil momsen på vann- og avløpskostnadene til folk gå ned. Det er den delen som vi fra statens side styrer, og jeg synes det er riktig.

En annen ting som er litt underkommunisert i debatten, og som jeg synes er bra, er at alle overpriste gebyrer fjernes fra 2025. Det er en gjentakende ting som Riksrevisjonen har påpekt mot ulike finansministre, at man har hatt høyere gebyrer enn det som det reelt sett koster for staten å ta det inn. Senere i dag vil man også ha en diskusjon om det såkalte utleggsgebyret her i Stortinget, som har gjort at folk som har hatt dårlig råd, og staten har krevd inn penger – det kan selvfølgelig også ha vært folk som har rotet, men i stort er det ofte folk som har dårlig råd – har betalt en høyere kostnad enn det som reelt er krevd inn. Nå fjernes alle overprisede gebyr, og det er utleggsgebyr på mange ulike ting – på f.eks. pass og førerkort.

Så synes jeg det er gøy, kanskje ikke gøy, men bra i hvert fall, at vi øker frikortgrensen fra 70 000 kr til 100 000 kr. Det er et kraftfullt grep. Mange partier har snakket om det, spesielt når man er i opposisjon, men ingen har gjort noe med det når de er i posisjon. Senterpartiet og Arbeiderpartiet sammen med SV gjør det. Nå blir det slik at alle unge – som dem som sitter oppe på galleriet her i stortingssalen – som skal ha sin første jobb, kan jobbe enda mer før de skal betale skatt.

Jeg merket meg den kritikken som kom fra Venstre. Den lever jeg veldig godt med. Det er helt bevisst fra regjeringen at vi ikke har økt avgiftene på drivstoff på den måten som Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet la opp til, og at vi har en klimapolitikk der vi tar mye mer hensyn til folk. Det mener jeg er bra.

Mahmoud Farahmand (H) [10:05:27]: Min gode kollega Helge Orten redegjorte godt for Høyres skatteopplegg, men når representanten fra SV inviterer til dans, kan jeg ikke takke nei.

Vi prioriterer vanlige lønnsmottakere i vårt opplegg. Politikvinnen, sykepleieren, læreren, renholdsarbeideren og andre med midlere og lavere inntekter kommer bedre ut med vårt opplegg enn med regjeringens opplegg. I tillegg øker vi frikortgrensen for lavere lønninger, altså opp til 150 000 kr. Disse lettelsene kommer i tillegg til økt barnetrygd og lavere skadeforsikring. Dersom representanten fra SV trenger flere gode ideer, anbefaler jeg at han leser opplegget vårt. Da blir vi kanskje mer enig i framtiden.

Det som er viktig for oss med tanke på formuesbeskatningen, er å beholde norsk eierskap. Norske bedriftseiere betaler i dag mer i skatt enn en utenlandsk eier ville ha gjort for samme bedrift. Det er diskriminerende og bidrar til en svært krevende situasjon for norske eiere. I tillegg har dette en sikkerhetspolitisk dimensjon: Vi ønsker å beholde eierskapet i Norge, ikke at det blir flyttet ett eller annet sted til utlandet.

Utbyttebeskatningen i Norge er på 37,8 pst., så representanten fra SV trenger ikke å være bekymret. Man betaler 37,8 pst. skatt dersom man tar utbytte fra selskapet. Det er det viktig å ha med seg.

Om det er fordelingen man er bekymret for, kan man jo undre seg over følgende: Med denne regjeringen og det skattetrykket som har vært på norsk næringsliv og norske eiere, har ikke forskjellene gått ned. Vi ser ikke noe til det. I tillegg har vi rentetrykket, som er en direkte konsekvens av statlig pengebruk. Impulsen ligger på 1 pst. Ja, SSB sier at renten kan komme til å gå ned neste år. Jeg er veldig spent på å se hva konsekvensen blir etter at tallene er fullverdige – holdt jeg på å si – og man har sett på helheten.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:07:33]: Det har vært en god skattedebatt, og representanten Knag Fylkesnes var innom det som kanskje er det aller viktigste, men som ofte glemmes litt i norsk kontekst, og det er at dette er en debatt om prioriteringer. Som Fylkesnes fikk fram, er det et spørsmål om hvor mye vi skal skattlegge det å jobbe – skatt på arbeid.

Fremskrittspartiet har påstått at det bare er noen kroner i lettelse, men for dem som har de laveste inntektene, er det en betydelig lettelse i det som vi vedtar nå i dag. De som har lave arbeidsinntekter, oppunder 200 000, skal ikke skattlegges av disse med de endringene som vi nå gjør. Det blir kun trygdeavgift. Det er et viktig poeng, for det viser at det gjøres endringer i den retningen som representanten Fylkesnes tar til orde for, selv om han kanskje skulle ha ønsket enda mer.

Representanten Martinussen hadde også noen veldig viktige poenger om hva som blir de langsiktige konsekvensene for samfunnet med endringer av skatten. Skatten er på mange måter egentlig bare et virkemiddel for å oppnå noen større mål, og der er det igjen interessant å se på et av de viktige punktene når det gjelder skatt på arbeid. Det at Høyre f.eks. vil gjøre det dyrere å være med i en fagforening ved å øke skatten, gjør at folk må betale mer for det, og det er en måte å svekke økonomien til arbeidsfolk på. Men den mer avgjørende konsekvensen som er viktig å få med seg, er hva det betyr for lønnsdannelsen, og om folk faktisk får en del av kaken av de inntektene som skapes i Norge.

I Norge er vi veldig flinke til å følge med f.eks. på presidentdebatt i USA, men vi er kanskje ikke like flinke til å ta inn over oss hva konsekvensene er. Hvorfor har det blitt som det har blitt i USA? Hva er forskjellen på vårt land og Amerika? En av de viktige forskjellene som gjør at vanlige folk får en del av kaken i dette landet i større grad enn i USA, er at flere er med i en fagforening, sånn at overskuddet i bedriftene i større grad kommer vanlige folk til gode. Det er av mye større betydning for folks økonomi enn små justeringer på skatten hit og dit. Fagforeningsfradraget er et virkemiddel for å sørge for bedre fordeling av de virkelig store pengestrømmene i samfunnet.

Det som det er viktig å avslutte med i dag, og som er litt gledelig, er: Det har vært mye oppstyr rundt grunnrenteskatten. Det hørte vi ingenting om av betydning her i debatten. Rotevatn sa at det har vært en betydelig økning i beskatningen av næringslivet, men nettopp grunnrenteskatten sørger jo for at de som bruker naturressursene våre, bidrar, sånn at annet næringsliv kan ha en bedre og mer forutsigbar skatt, f.eks. med selskapsskatten.