Erlend Svardal Bøe (H) [14:30:45 ] : De siste årene har vi
hatt en kraftig vekst i vinterturismen i Nord-Norge. Det er veldig
bra, for det bidrar til mer verdiskaping, det gir arbeidsplasser,
og det gir også mer aktivitet i lokalsamfunnet. Ta utgangspunkt
i Tromsø lufthavn, som nå har fått hele 39 direkteruter til utlandet.
Det gjør at mer av Europa og mer av verden kommer nordover.
Det å satse på reiseliv har vært en nasjonal
strategi i veldig mange år, helt fra Solberg-regjeringen i 2017
la fram stortingsmeldingen og reiselivsmeldingen der man var opptatt
av å sørge for mer bærekraft i reiselivet, og til regjeringen nå,
som har kommet med flere tiltak som handler om både besøksbidrag
og sertifisering av ulike guider i reiselivet.
Når vi har en nasjonal strategi om å øke veksten
i reiseliv og legge til rette for reiseliv, er det ofte sånn at
vi snakker om de gode tingene som reiseliv kommer med, enten det
handler om flere direkteruter til utlandet, hotellkapasitet eller
andre ting. Det vi er litt dårlige på, er å snakke om hvilke utfordringer
økt vinterturisme bidrar til. Når vi får flere turister til Nord-Norge
– og til Norge, for den saks skyld – er det også flere som ønsker
å benytte seg av fjellene våre. Vi har en toppturturisme som også
har vokst kraftig, og den vil heller ikke avta med det første. Dette
gjør at jeg mener det er viktig å løfte debatten om det som handler
om snøskredulykker og snøskredhendelser, her i Stortinget.
Siden 2008 har 180 mennesker mistet livet sitt
i en snøskredulykke eller -hendelser i Norge. I den statistikken
har nesten halvparten av hendelsene med dem som har mistet livet
sitt, skjedd i Troms. Det gjør at Troms topper en veldig stygg statistikk
over antall snøskredulykker og -hendelser, og også dem som mister
livet sitt på grunn av det. Vi som bor og lever i nord, kjenner
konsekvensene av dette altfor godt og hvordan det kan ramme både
familier og andre. Jeg husker veldig godt mars 2023. Da opplevde
vi at fire mennesker mistet livet sitt i fire ulike skred i Troms.
Dette er en belastning ikke minst for dem som
blir påvirket og berørt av det, men også for helse- og beredskapstjenestene
våre. Det gjør at vi er nødt til å forebygge og redusere snøskredhendelser
og -ulykker i større grad. En skredforsker som heter Audun Hetland,
som bl.a. jobber med CARE, som er et eget kunnskapsmiljø for snøskred
og -hendelser, sa at det var et under at det ikke har gått flere
skred eller vært flere som har omkommet i skred, med den utviklingen
som har vært i det siste. Utviklingen framover handler ikke bare
om veksten i reiseliv og vinterturisme; den handler også om at vi kommer
til å se mer konsekvenser av klimaendringene i årene framover, som
kommer til å gjøre fjellene mer uforutsigbare i tiden framover.
Da må vi sørge for at vi gjør noen grep.
Et av grepene vi er nødt til å gjøre, handler
om hvordan vi bidrar til bedre dialog med de ulike reiselivsaktørene
som tar imot disse turistene, sånn at de sørger for at de har oppdatert
kunnskap om lokale forhold og at vi enkelt kan advare om de farene
som er. Det handler også om frivilligheten inn i beredskapsarbeidet.
Frivilligheten gjør en fantastisk innsats for å bidra når ulike
hendelser skjer. Vi har også et vedtak fra helseberedskapsmeldingen,
som Stortinget behandlet i fjor, der Stortinget er veldig tydelig
på at man skal inkludere frivilligheten i større grad i beredskapsplanverket
i landet vårt.
Det har blitt tatt et veldig godt initiativ
ifra kommunene Tromsø, Balsfjord og Lyngen, som kanskje er de tre kommunene
som rammes hardest av snøskredulykker og -hendelser i Troms. De
ønsker å etablere et nasjonalt kompetansesenter for snøskred. Det
må jeg si er et initiativ som jeg støtter helhjertet, for mange
av turistene som kommer til Norge for å gå på topptur, er ikke folk som
er uerfarne – mange av de er erfarne – men de trenger oppdaterte
kunnskaper om de lokale forholdene. Det å bidra til å etablere et
sånt kompetansesenter gjør at man får mer oppmerksomhet, bedre informasjon
og bedre kunnskap ute i reiselivet, og ut til dem som kommer til
landsdelen for å oppleve den nydelige naturen vi har i Nord-Norge.
Jeg mener vi er nødt til å gjøre mer systematiske grep
for å sørge for at vi unngår at flere av disse hendelsene skjer
i årene framover med den økningen som er i reiselivet.
Statsråd Terje Aasland [14:35:56 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å ta opp et utrolig viktig spørsmål, om hvordan vi forebygger
snøskredulykker. Som interpellanten nevnte, har det altså siden
2008 vært 108 omkomne i forbindelse med snøskred, og de fleste ulykkene
er knyttet til friluftsliv. Jeg deler bekymringen med hensyn til
økt ferdsel i skredutsatt terreng. Regjeringen ser med stort alvor
på at mennesker omkommer i skred, enten det er knyttet til friluftsliv
eller i bebyggelse, på vei, bane eller annet.
Før sommeren la vi fram en stortingsmelding
om flom og skred. Det foreslås en rekke tiltak der for å styrke arbeidet
med forebygging og å øke tryggheten for folk der de bor, arbeider
og ferdes. Veksten i antall besøkende fra utlandet gir i stor grad
positive ringvirkninger for Norge. Det er en ønsket strategi å lykkes
med reiselivssatsingen. Samtidig er regjeringen opptatt av å sikre
en bærekraftig vekst i reiselivsnæringen. Dette krever et godt samspill
mellom næringen, andre aktører og offentlig sektor. Det er avgjørende
at reiselivsnæringen også bidrar til å forebygge ulykker.
Vi ser et stort engasjement og vilje til å
bidra i det forebyggende arbeidet, ikke minst i Troms. Det er viktig at
både den enkelte turgåere og turarrangør er bevisst farene og tilegner
seg nødvendig kunnskap. Fra myndighetenes side skal vi bidra til
å sette aktørene i stand til å ta gode valg.
Den nasjonale snøskredvarslingen ble etablert
i NVE i 2013 og drives i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk
institutt. Varslingstjenestene skaper større bevissthet om farene,
men gir ingen fasit. De som planlegger skiturer, må gjøre egne vurderinger.
Å utarbeide egne lokale varsler for en dalside eller skredbane faller
utenfor NVEs ansvarsområde.
I sesongen gis daglige regionale snøskredvarsler
på nettstedet varsom.no for 24 varslingsregioner. Fem av disse ligger
i Troms. På varsom.no blir det også gitt råd om håndtering av risiko
ved ferdsel. Snøskredvarslingen utvikles stadig for å møte behovene
til brukerne på en best mulig måte.
Informasjon er svært viktig for å unngå ulykker.
Det gjelder både overfor tilreisende og våre egne innbyggere. Alle
som skal ferdes i skredutsatt terreng, bør tilegne seg nødvendig
kunnskap om snøskred. Avinor, Visit Norway og NVE samarbeider om
informasjonstiltak ved de mest brukte flyplassene for skiturister.
På Visit Norway er det lagt ut informasjon om farene ved å gå på toppturer.
Politiet i Troms og NVE har også samarbeidet om en skredplakat med
informasjon, som er distribuert til en rekke aktører, bl.a. reiselivet.
Regjeringen er opptatt av trygghet knyttet
til guidede reiselivsopplevelser. Regjeringen vil derfor støtte
opp under arbeidet med en norsk standard for guider, og har i budsjettet
for 2025 foreslått et øremerket tilskudd. Arbeidet skal særlig legge
vekt på betydningen av lokal kunnskap, sikkerhet, risikohåndtering
og beredskap.
Ved skredulykker er det mange aktører som bidrar for
å sikre effektiv redningsinnsats. Hovedredningssentralen, politi,
helse, luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og en
rekke frivillige organisasjoner er sentrale i innsatsen for å redde
liv. En redningshelikopterbase i Tromsø ble åpnet i august 2022
og har styrket beredskapen i Nord-Norge betydelig. Bedre varsling har
hatt god effekt. Samtidig er særlig skikjøring i bratt terreng noe
stadig flere gjør. Jeg mener derfor det er avgjørende at myndigheter,
næringsliv og organisasjoner samarbeider om å videreutvikle det
forebyggende arbeidet.
Det er tatt et spennende initiativ for å få
fram mer kunnskap blant de tre kommunene som interpellanten nevnte,
Lyngen, Tromsø og Balsfjord. Jeg er kjent med initiativet. Jeg synes
det er positivt at kommunene engasjerer seg i dette, og jeg er spent
på videre forslag i tilknytning til det. Dette er tre kommuner som
har god erfaring med reiseliv og turisme, men som samtidig også har,
skal vi si, negative opplevelser knyttet til kunnskap om skred.
Jeg ser fram til hvordan dette samarbeidet kan fungere optimalt,
slik at vi får fram mest mulig kunnskap gjennom det.