Tage Pettersen (H) [13:29:46 ] : For noen barn er hjemmet et
farlig sted hvor de møter vold og omsorgssvikt. Barnets beste skal
alltid settes først, og barnevernet er til for å hjelpe disse barna,
men slik er det ikke i enkelte tilfeller. At ansatte som jobber
på barnevernsinstitusjoner, kan begå overgrep mot ungdom i et sånt omfang
som vi har lest om i NRK og VG den siste tiden, er helt forferdelig
og noe som berører oss alle. Når du som ungdom plasseres på en institusjon,
er makten tatt fra deg, og du sitter der, ofte mot din egen vilje,
langt unna venner og familie. Hvis barnevernet skal lykkes i omsorgsarbeidet
med sårbare ungdommer, er de 100 pst. avhengig av tillit. Når makten
da blir misbrukt av noen som er satt til å passe på deg, er det
den største form for svik jeg kan tenke meg. Det blir på mange måter
et dobbelt overgrep.
Det siste året har vi lest altfor mange saker
om seksuelle overgrep nettopp på barnevernsinstitusjoner. Den 8. november
i år kunne vi lese i Stavanger Aftenblad om en nattevakt i 20-årene
som ble dømt for seksuelle overgrep mot en gutt i tenårene på en
barnevernsinstitusjon. Guttens sårbarhet og særlige omsorgsbehov
var tydelig for nattevakten, mente retten. Den 16. november kunne
vi lese i Nettavisen at en kvinnelig ansatt i barnevernet hadde
sex med en 16 år gammel gutt. Kvinnen fikk en lengre fengselsstraff.
Retten skriver:
«Det er tale om et alvorlig lovbrudd
og om en fornærmet som var svært sårbar på gjerningstidspunktet.
Han var mindreårig og plassert under det offentliges omsorg i institusjonen
hvor siktede arbeidet, og hvor hun hadde ansvaret for og utøvet omsorg
overfor ham.»
Den 30. november skrev VG saken om Madelen. Madelen
skal ha blitt utsatt for overgrep av en svensk vikar på institusjonen
Fossumkollektivet. Etter hvert tok Madelen livet sitt. Denne vikaren
er i dag tiltalt for overgrep, voldtektsforsøk eller seksuelt krenkende handlinger
mot fem jenter i alderen 14–16 år. Den 2. desember skrev NRK om
datteren til «Erik». En tidligere ansatt på barnevernsinstitusjon
hun bor på, den nevnte vikaren, er tiltalt for å ha prøvd å voldta
henne på en biltur.
Statsforvalterne har mottatt til sammen 33
mulige varsler om seksuelle overgrep begått av ansatte de siste fem
årene, og 21 av disse er politianmeldt. Samtidig kan Barne- og familiedirektoratet
bare tallfeste 18 stykker, og Bufdir manglet også tall for 2019.
Divisjonsdirektøren i Bufdir sier:
«Vi vet at når det gjelder mistanke
eller overgrep mot ungdom, så er det ofte mørketall.»
Det er altså minst 33 mulige overgrep.
For dem som har kommet inn på statistikken,
er det allerede for sent. Sviket har skjedd. Én slik hendelse er én
for mye. Et overgrep mot barn på barnevernsinstitusjon er noe av
det mest alvorlige jeg kan tenke meg. Det mangler kunnskap og dokumentasjon
omkring dette tabubelagte temaet – kanskje nettopp fordi det er
tabubelagt. Barnevernsbarna har ingen varslingskanal de har tillit
til, der de kan varsle anonymt. Det mangler et regelverk for hvor
lenge ansatte kan være alene med barnevernsbarna, og det er behov
for en relevant hjemmel for å kunne hente inn politiattest fra utlandet,
for å nevne noen eksempler.
I arbeidet med dokumentarprosjektet Instukids
fortalte en av jentene dette til NRK:
På den første «instuen» ble jeg misbrukt seksuelt
av en av de ansatte i flere måneder. Siden han til slutt voldtok
meg, sa jeg fra til de andre ansatte, som anmeldte ham, men det
ble henlagt.
Vi som jobber med barnevernet politisk, kan
ikke akseptere dette. Dette er en alvorlig problemstilling som angår
alle kategorier av barnevernsinstitusjoner, uavhengig av om de er
offentlige, ideelle eller kommersielle, og problemstillingen gjelder
over hele landet. Ja, vi har på veldig mange områder et godt barnevern
i Norge. Det gjøres hver dag viktig arbeid av det norske barnevernet for
å ta vare på barn som trenger det. FriFagbevegelse skrev nylig:
«Avsløringer om overgrep på barnevernsinstitusjoner
ryster de ansatte.»
Det tror jeg på, for det er selvfølgelig stort
sett skikkelige folk som jobber i barnevernet.
Vi kan ikke risikere at barn ikke får den tryggheten de
har rett til, bare fordi de bor på en barnevernsinstitusjon – eller
særlig ikke fordi de bor på en barnevernsinstitusjon. Det er bakgrunnen
for denne interpellasjonen. Jeg ser fram til statsrådens svar.
Statsråd Kjersti Toppe [13:34:37 ] : Eg vil starta med å seia
at overgrep mot barn er alvorleg kriminalitet som kan rammast av
fleire føresegner i straffelova. Noreg er gjennom internasjonale
menneskerettskonvensjonar forplikta til å førebyggja og kjempa mot
sånn kriminalitet.
Vald og overgrep mot barn er eit stort samfunns-
og folkehelseproblem. Barn har krav på beskyttelse og omsorg, og
barn er heilt avhengige av trygge omsorgspersonar, anten det er
i heimane eller når dei er i tiltak under barnevernet. Sakene om
overgrep frå tilsette på barnevernsinstitusjon viser at sjølv om
det skjer mykje godt arbeid på institusjon, så har vi ikkje klart
å gi alle barn den beskyttelsen dei treng og har krav på, og det
er svært, svært alvorleg. Vi er nok alle sterkt berørte av historiene
som har kome fram i media.
Interpellanten spør kva regjeringa har gjort.
Det er jo ikkje slik at det ikkje er tiltak i tenestene i dag for
at institusjonar skal vera trygge for barn. Alle institusjonar skal
vera godkjende av direktoratet. Institusjonane skal følgja krav
til forsvarlegheit. Det er krav om politiattest for tilsette, og
dette kravet utvida regjeringa i 2022 til òg å gjelda eigarar som
hadde direkte kontakt med barn. Fornya vandelskontroll kan ein òg
be om dersom det kjem fram nye opplysningar. Institusjonane skal
ha reglar for å hindra grenseoverskridande åtferd, og internkontroll
for å sikra at reglane vert følgde opp, og tilsette skal kjenna
til desse rutinane og eiga meldeplikt.
Eg har òg bedt Helsetilsynet om å laga årlege
meldingar om tilsyn med barnevernet no, for å auka kunnskapen om
avvik og forbetringsområde. Frå nyttår vil det verta oppretta ei
heilt ny undersøkingsordning for saker som gjeld vald, overgrep
eller grov omsorgssvikt mot barn, og målet er å avdekkja systemsvikt
og førebyggja at liknande hendingar skjer igjen.
Men vi må vera ærlege på at det systematiske
arbeidet for å førebyggja overgrep i institusjon må verta betre. Eg
har no gitt direktoratet og Helsetilsynet i oppdrag å ta ein gjennomgang
av eksisterande tiltak og ei vurdering av nye. Direktoratet skal
gjera ei kartlegging av omfanget av tilfelle der barn vert utsette
for overgrep eller grenseoverskridande åtferd frå tilsette mens
barna bur på institusjon. Direktoratet skal òg gjennomgå praksis
og system for avviksrapportering og oppfølging av varsel, med tanke
på læring og forbetring. Det skal òg gjennomgå krav og rutinar på
barnevernsinstitusjonar i dag, og koma med forslag til eventuelle
nye tiltak eller forsterkingar av eksisterande.
Barn må få medverka i vurderinga og utviklinga
av tiltak, og eg kan informera Stortinget om at eg i dag har sendt
ut invitasjon til eit dialogmøte i departementet tidleg i januar
med barn og unge med erfaring frå institusjon, med dette som tema.
Direktoratet skal òg gå gjennom krav som skal
stillast til institusjonane når det gjeld tilsetjing og oppfølging
av personalet. Det skal òg gå gjennom regelverket for politiattestar,
og spesielt for utanlandske borgarar som ikkje har budd i Noreg.
Det er viktig at barn og unge veit kvar dei kan melda frå eller
be om hjelp. Barn skal i dag kunna varsla til både institusjon og
statsforvaltar eller ringja alarmtelefon 116 111, som er døgnopen,
men dette må barn og unge vera trygge på.
Direktoratet skal òg gå gjennom rutinar for
å sikra at alle barn får ei god forståing av kva som ikkje er akseptabel
åtferd eller akseptable handlingar frå vaksne som arbeider på institusjon.
Direktoratet skal òg gå gjennom kontraktar, rapportering og styring
av private aktørar med tanke på dette temaet. Omfattande vikarbruk
og åleinetid er òg risikoområde der tiltak skal vurderast. Her har
eg også bedt direktoratet om å gå gjennom kunnskapsrapporten i Sverige
og tiltaka der.
Til slutt vil eg understreka at det i arbeidet
no handlar om ei bevisstgjering og det å laga ein kultur der ein snakkar
om overgrep og grenseoverskridande åtferd på institusjon. Barnevernet
er ei teneste som kan tiltrekkja seg ein del vaksne med uedle hensikter
som aldri skulle fått anledning til å arbeida med barn, og det er
vårt ansvar å ha system som kan hindra at det skjer. Eg vil takka interpellanten
som reiser debatt om denne saka på Stortinget òg.
Tage Pettersen (H) [13:39:52 ] : La meg takke statsråden for
svaret. På mange måter startet vi denne runden av debatten allerede
hos Dagsnytt 18 på tirsdag, da hun rett i forkant lanserte en pressemelding
med tiltak som hun ville iverksette, og det er bra – for å være
tydelig på det. Målet for oss alle er jo en positiv endring for de
barna og ungdommene vi her snakker om.
På fredag presenterte regjeringen en stortingsmelding
om seksuell trakassering. Meldingen uttrykker bekymring for trakassering
av ansatte i barnevernet, men nevner ingenting om barnevernsbarna.
Dette burde også vært et perspektiv, særlig siden bestillingen var
å foreslå tiltak som kan forebygge seksuell trakassering i samfunnet
i bredt. Nå må vi sikre at dette er et tema som løftes inn gjennom
behandlingen av stortingsmeldingen som vi skal ha her på Stortinget,
men igjen taper vi selvfølgelig litt verdifull tid. For å lykkes
med å løfte kvaliteten på barnevernet, tror jeg det er viktig at
vi er veldig observante på at vi må lytte til de unge stemmene – stemmene
til de vi vil hjelpe. Barnas beste skal alltid være utgangspunktet.
De to viktigste begrepene i arbeidet for et
bedre og tryggere barnevern, er ordene tillit og kultur. Dessverre er
det mange som i dag opplever mistillit og ukultur, men ingen av
delene er noe vi kan vedta politisk. Det krever arbeid over tid
– tid vi for så vidt allerede har mistet. Vi trenger en balansert
tilnærming som kombinerer langsiktige, gode tiltak med løsninger
som virker her og nå. Jeg opplever at vi alle har et hav av god
vilje og gode intensjoner, men utfordringene blir å sette dette
i system. Vi kan bl.a., som statsråden var innom, se til Sverige,
hvor ledelsen på institusjoner jobber turnus med de ansatte, og
hvor det etter hvert nå også finnes regler for hvor lenge de ansatte
kan være alene med barna. Sverige har også konkrete holdningskampanjer
i institusjonene, slik at tiltakene bidrar til å bygge denne tilliten
og endre denne kulturen som er så viktig.
Den avgjørende faktoren i barnevernet er selvfølgelig
de ansatte. Institusjonene må gjøre en grundigere jobb med ansettelser,
men staten, myndighetene, må også gi institusjonen forutsigbarhet
i sine avtaler. Når institusjonen ikke vet om de skal drifte om
noen måneder, blir det naturlig nok mange vikarer og kortere kontrakter,
og dette går igjen ut over kvaliteten. Jeg helt sikker på at en
langsiktighet her vil styrke både de ansatte, tjenestene og ikke
minst tillitsbyggingen overfor barna.
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle
dem som har tatt kontakt den siste uken. Det er foreldre til barnevernsbarn,
det er tidligere barnevernsbarn, det er ansatte i barnevernet, og
det er helsepersonell, for å nevne noen. Det viser meg at det er
mye kunnskap, mange erfaringer og et enormt stort engasjement der
ute for et bedre og tryggere barnevern. Da er vår jobb som politikere
å lytte og bruke det vi mener er riktig for å løfte kvaliteten i
en av samfunnets viktigste tjenester for dem som kanskje trenger
det aller mest.
Statsråd Kjersti Toppe [13:43:04 ] : Det er veldig mykje ein
kunne ha diskutert meir i denne interpellasjonen. Eg har no gått
igjennom oppdraget som eg har gitt både til Statens helsetilsyn
og til direktoratet, for å få ein gjennomgang av ulike tiltak og
korleis vi kan skapa den kulturen og den tilliten til tenestene.
Det er ikkje berre eitt tiltak, det er òg fleire ting som er viktig
å sjå på.
Interpellanten tar opp dette med vikarbruk,
og at ein må ha langsiktigheit i kontraktane på barnevernsfeltet.
Det er eg heilt einig i. Vi veit at vikarbruk kan vera ein risiko,
i alle fall viss det er hyppig skifte av vikarar som ikkje kjenner
institusjonen, og som er innom ei kort tid. Da må ein ha klare krav
og rutinar for oppfølging og sjekk når ein tilset. Det har desse
sakene no vist oss.
Så vil eg seia at vi jobbar for lengre kontraktar
i barnevernet. Vi meiner at vi skal auka grunnkapasiteten, slik
at det vert ein større føreseielegheit for drift, òg når det gjeld
dei akutte tilfella. Det har den institusjonen som vart nemnd. Fossumkollektivet
er jo ein ideell institusjon som òg har fått langsiktigheit i sine
kontraktar. Bruken av vikar i barnevernet vil eg seia er ei utfordring. Bruken
er altfor høg, og det jobbar vi med på ulikt vis for å få ned.
Når det gjeld kompetansekrava som har vorte
innført, har eg fått melding om at det har ført til meir vikarbruk
og at ein må ha fleire vikarar enn før. Der tar vi no grep for å
justera dei, slik at ein kanskje kan få ned noko av den hyppige
vikarbruken. Mange vikarar kan vera veldig bra, men no snakkar vi
om korleis vi sikrar systemet slik at det kan vera trygge og kjente
vaksne for barna som bur på institusjon.
Det er viktig at barn veit kvar dei skal melda.
Vi kan gjera dei ordningane som er i dag, betre kjende. Så må vi òg
erkjenna at desse barna er i ein situasjon der det ikkje alltid
er så enkelt å gi beskjed. Difor er det enormt viktig at ein har
ein god relasjon med dei som er på institusjonen, så ein kan snakka
med dei, og som ein òg tør å melda frå til.
Mona Nilsen (A) [13:46:24 ] : Seksuelle overgrep mot barn er
alvorlig og fullstendig uakseptabelt. Flere medier har den siste
tiden publisert saker om barn som er blitt utsatt for overgrep fra
ansatte på barnevernsinstitusjon. Det er kjempealvorlig når voksne
som skal være ungenes trygge omsorgspersoner, bryter tilliten de
har, og skader barn som allerede er i en veldig sårbar situasjon.
Det er helt uakseptabelt, og det gjør vondt helt inn i hjerteroten.
Når barn i barnevernsinstitusjoner som allerede
befinner seg i en sårbar situasjon, utsettes for overgrep av dem
som skal være deres trygge omsorgspersoner, er det et dypt svik.
Derfor er det viktig og bra at statsråden har tatt dette på alvor,
og sørger for at Bufetat og andre aktører tar ansvar og forbedrer
rutinene. Gjennom både risikovurderinger, strammere krav til bl.a.
politiattester og oppfølging av ansatte og institusjoner jobbes
det med å redusere risikoen for overgrep.
Det er også veldig bra at statsråden har invitert
til samtaler med barnevernsbarna for råd og dialog. Det er veldig
viktig at statsråden viser et ønske om å lytte til dem som kjenner
best hvor skoen trykker, og kanskje også får gode råd om hva som
er riktig å gjøre for å unngå sånne hendelser i framtiden.
Det er vondt, og det skjærer i hjerteroten,
men det er også betryggende at vi har en statsråd som har evnet
å sette i gang tiltak. Samtidig må mer gjøres, for dette er et arbeid
som må prioriteres høyt for å sikre at alle unger får den tryggheten
og omsorgen de både fortjener og skal ha.
Margrethe Haarr (Sp) [13:48:46 ] : Overgrep mot barn er noe
som ikke skal skje, og det er noe som ryster oss alle. Likevel skjer
det oftere enn vi tror, det skjer på alle arenaer, og det begås
ofte av voksne personer som barnet har tillit til. Det er et tema
som er ubehagelig, og derfor noe vi snakker altfor lite om. Dermed
er det også mange barn som aldri forteller hva de har vært utsatt for.
Det å forebygge og hindre at overgrep skjer,
er det viktigste. Vi må gjøre vårt for å beskytte barn, samtidig som
vi trenger kunnskap om hvordan vi avdekker og trygger barn til å
snakke om det. Det å bli utsatt for overgrep er i seg selv veldig
skadelig, men i tillegg er det å bære på den vonde hemmeligheten
for mange altfor mye.
Enda denne regjeringen har satt vold og overgrep mot
barn på dagsordenen og iverksatt tiltak for å forebygge, er dette
arbeidet noe som må fortsette, og vi må kontinuerlig vurdere om
det er andre regler eller tiltak som må iverksettes for å sikre
at barn ikke blir utsatt for overgrep.
Når staten tar over omsorgen for et barn, har
vi et ekstra ansvar for å sikre at barnet skal ha det trygt. Derfor
er sakene der vi får kjennskap til at barn utsettes for seksuelle
overgrep mens de er i en barnevernsinstitusjon, ekstra vonde. At
de blir utsatt for overgrep av ansatte som skal være der for å hjelpe
dem, av personer som ungdommen har brukt tid på å bygge opp tillit
til, at man utnytter et barn som allerede er i en sårbar situasjon,
er helt grusomt. Jeg er glad for at representanten Pettersen løfter
denne saken, og at vi kan ta en diskusjon også i Stortinget, og
vi må fortsette å løfte problemstillingen ytterligere.
Som nevnt er det flere tilfeller som er avdekket,
men vi vet også at de aller fleste ikke blir det. Vi må innse at det
er enda flere barn som utsettes for dette på institusjoner.
Et overgrep er ett for mye, og det er behov
for at vi gjør enda mer enn vi gjør i dag. Det er bra at statsråden har
tatt tak i det og satt i gang flere prosesser på ulike områder med
den hensikt å avdekke og forebygge at barn utsettes for seksuelle
overgrep, og samtidig sikre at barnevernsinstitusjonene også setter
det på dagsordenen, og iverksetter ytterligere tiltak for sikre
at barna skal ha det trygt.
Vi må snakke med barn om overgrep, snakke om hva
som er greit, og hva som absolutt ikke er greit. Vi må sikre at
de vet at de kan varsle og være trygge på at de kan si fra. Det
trengs at vi tar grep, og at vi iverksetter tiltakene raskt – alt
for å bidra til at barn og unge skal være trygge i institusjonene
og ha trygge og gode voksenpersoner rundt seg, som vil dem godt,
og sikre at vi gir dem den hjelpen og omsorgen de trenger.
Presidenten [13:50:59 ]: Det blir da
pause i Stortingets møte, og det ringes til votering.
(Votering er under arbeid)
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten [14:19:44 ]: Neste taler
er Per Ivar Lied frå Senterpartiet.
Per Ivar Lied (Sp) [14:20:03 ] : Det er svært alvorleg når
barn som bur på barnevernsinstitusjon, opplever overgrep og grenseoverskridande
åtferd frå tilsette. Barnevernets hovudoppgåve er nettopp å sikre
at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira helse
og utvikling, får nødvendig hjelp, beskyttelse og støtte til rett
tid.
Det er Statens helsetilsyn som har det overordna faglege
ansvaret for tilsynet med barnevernsinstitusjonane. I tildelingsbrevet
for 2024 bad departementet om følgjande:
«Tilsynssaker og klagesaker etter barnevernsloven
(…) skal ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer
sakens alvorlighet. Henvendelser som omfatter fare for liv, helse
og overgrep skal alltid følges opp og prioriteres.»
Dette tilsynsmålet må bli vidareført i 2025.
Statens helsetilsyn må også utvikle institusjonstilsynet vidare, sånn
at svikt i tenester til barn på barnevernsinstitusjonar blir oppdaga
når Statsforvaltaren er på tilsyn.
Statens helsetilsyn må sikre at seksuelle overgrep
og grenseoverskridande åtferd er eit tema i det løpande arbeidet
med kvalitetsutvikling av institusjonstilsynet. Stor vikarbruk og
høg gjennomtrekk av tilsette som berre for ein kort periode arbeider
på ein barnevernsinstitusjon, kan utgjere ein risiko.
Barn i institusjon skal få forsvarlege tenester
av kompetent personell. Grenseoverskridande åtferd må vere eit tema
på tilsetjingsintervju og i referansesjekk. Politiattest åleine
gjev ikkje nok tryggleik. Her har arbeidsgjevar eit klart ansvar
for å sørgje for kompetent personell og nødvendig opplæring. Det
er også viktig at institusjonane har gode internkontrollrutinar
for å førebyggje og handtere slike hendingar.
Bufdir arbeider med å styrkje avvikssystemet
for barnevernet, sånn at tilsette og alle involverte kan lære av
feil og få kartlagt kva som har gått gale, for å fange dette opp,
tilpasse og endre rutinar og førebyggje at det skjer igjen. Bufdir
skal også lage ei årleg melding om varsel som kjem inn.
I 2023 gav statsråden Statens helsetilsyn eit
nytt fast oppdrag om jamleg analyse av tilsynserfaringar og særleg
å gjennomgå dei alvorlegaste hendingane med ei tverrfagleg tilnærming
og gje anbefalingar som kan bidra til forbetring og kvalitetsutvikling
i barnevernet. Det er svært bra at statsråden vil opprette ei undersøkingsordning
i Statens helsetilsyn, som vil tre i gong frå nyttår. Ordninga skal
sjå på alvorlege saker mot barn, der m.a. overgrep er trekt fram
som eit aktuelt område.
Tage Pettersen (H) [14:23:36 ] : La meg først få takke for
en god debatt rundt et viktig tema. Statsråden har som nevnt presentert
flere tiltak som jeg tror er fornuftige, og hun har gjentatt flere
av dem her i dag. Så vidt jeg har fått med meg, har hun sagt at
tiltak, utredninger og forslag skal framlegges samlet innen 1. mars,
og jeg vil utfordre henne på eventuelt å gjenta det fra talerstolen
her oppe. Det må være sånn at det som kommer da, ikke er en bestilling
av et nytt ekspertutvalg, men faktiske tiltak som vi kan iverksette
forholdsvis raskt.
I det lengre arbeidet bør vi også se på den
svenske rapporten «Vem ska tro på mig?» og vie den oppmerksomhet.
I Sverige kartla de 203 varsler om seksuelle overgrep, hvor hele
193 av dem var utført av ansatte ved institusjonen. Med det alvorlige
bakteppet iverksatte de der en rekke strakstiltak, og vi har vært
innom flere av dem her i dag. Det viktigste de trekker fram, er
å unngå alenetid med ungdommene og alltid – eller i hvert fall så ofte
som mulig – være to ansatte sammen eller jobbe med åpen dør.
I Dagsavisen i går sto det også et innlegg
på trykk som sier noe veldig viktig, og det er at vi i denne debatten
heller ikke må glemme dem som bor i fosterhjem. Dessverre skjer
det også overgrep i de settingene. Derfor må vi også ha med oss
det i det videre arbeidet når vi skal jobbe med dette temaet.
Ellers har vi i debatten vært innom krav til
ansettelsesprosesser, krav til ansatte og krav til lovverket. Som nevnt
ligger mye av det ansvaret på institusjonene selv, men vi har også
et politisk ansvar. Jeg har lyst til avslutningsvis å trekke fram
de tre områdene som jeg har lyst til å peke på nå. Det ene har jeg
vært innom: forutsigbarhet for institusjonene. Det andre er dette
med hjemmel for å hente politiattest for utenlandske statsborgere
og eventuelt botidskrav for de landene hvor vi ikke kan få en politiattest.
Enkelte andre yrkesgrupper har den typen krav i dag. Statsråden
og jeg er nok uenige om det tredje punktet mitt, og det handler
om kompetanse og de kompetansekravene vi fikk innført i barnevernsloven,
som statsråden nå har lyst til å ha ute på høring et forslag om
å skrote. Jeg skjønner at det skaper større vikarbruk mens de ansatte
er under utdanning, men på lang sikt tror jeg den kompetansen i
institusjonene bidrar til både en mer stabil ansattstokk der ute
og selvfølgelig også større kompetanse til å løse oppgaven. Jeg
tror ikke at kompetansekravene bør fjernes.
Sammen må vi politisk evne å skape en politikk
eller løsninger for å skape tillit, for å skape god kultur, og som
barna selv sier: rom for mer kjærlighet.
Takk for en god debatt.
Statsråd Kjersti Toppe [14:26:35 ] : Det er ein debatt som
handlar om eit svært alvorleg tema, om handlingar som er straffbare,
og om korleis vi kan verna og beskytta barn som bur på barnevernsinstitusjon.
Det må vi klara, for overgrep er heilt uakseptabelt når det skjer. Det
forstår og føler nok alle på. Eg vil takka for dei innlegga som
har vore.
Når det gjeld spørsmåla, vil eg først seia
om det oppdraget som eg har gitt direktoratet, at dei skal levera
ein samla rapport 1. mars. Eg har òg sagt at tiltak som kan innførast
veldig raskt, på kort sikt, skal dei koma med ei tilbakemelding
på innan 17. januar, altså ikkje lenge etter nyttår. Når det gjeld
den svenske kartlegginga og rapporten, har eg òg gitt oppdrag til
direktoratet om å gå gjennom både rapporten og alle dei ulike tiltaka,
med tanke på å vurdera om nokre av dei kan vera aktuelle i justert
form. Alle skal vurderast.
Eg er einig i det som er sagt om politiattest
– at ein her må vurdera butidskrav – men det vil vi òg få tilbakemeldingar
om, korleis det kan styrkjast. Når det gjeld kompetansekrava, er
det ein debatt i seg sjølv. Eg vil understreka at for institusjonar
har vi ikkje føreslått å ta bort kompetansekrava, dei skal framleis
gjelda, men vi vil mjuka opp kravet slik at det f.eks. er lov å
bruka studentar som studerer til barnevernspedagog – at dei kan få
jobb på institusjon mens dei er under utdanning. Dei er eigentleg
ikkje akseptabelt med tanke på dei kompetansekrava som er, og det
er vel det som har gjort at ein ikkje har kunna bruka dei gode,
faste vikarane slik ein kunne før. Difor ser vi på justering av
det kravet på institusjon.
Elles vil eg berre takka for debatten. Eg tar
med meg alle innspel og alle vektleggingar som har kome opp i dag,
både når det gjeld det som er i tenesta i dag, og når det gjeld
det vi må vurdera betre i framtida.
Presidenten [14:29:36 ]: Debatten i
sak nr. 9 er dermed omme.