Stortinget - Møte tirsdag den 10. desember 2024

Dato: 10.12.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:02:14]

Interpellasjon fra representanten Sveinung Stensland til næringsministeren: «Det offentlige kjøper årlig varer og tjenester for 780 mrd. kr, bare 3–4 pst. av disse innkjøpene er innovative. Her er potensial for å løse samfunnsutfordringer innen helse, demografi, klima og miljø. Regelverket åpner for innovasjon gjennom behovsdrevet utvikling gjennom dialog med markedet, men dette brukes lite. Hovedutfordringene er mangel på tid, ressurser og kompetanse, samt behov for risikoavlastning. Det er vanskelig å eksportere nye produkt uten et hjemmemarked. Tidligere har krav i tildelingsbrev og støtte til utviklingskostnader vist god effekt. Virkemiddelapparatet mottar betydelige midler for innovasjon og næringsutvikling, men disse er sjelden rettet mot offentlige utviklingsbehov. Hvordan vil statsråden sikre økt bruk av innovative anskaffelser i offentlig sektor, og hvordan kan virkemiddelaktørene bedre støtte næringsutvikling gjennom mer innovative innkjøp?»

Talere

Sveinung Stensland (H) []: Jeg har lyst til å begynne med å si, som en kommentar til forrige sak, at dette gjør jeg ikke fordi jeg er mer opptatt av næringslivet enn av folk. Jeg er folkevalgt, og alt alle partiene gjør, gjør vi for å hjelpe folk, ikke noen enkeltaktører.

Norge har lenge vært kjent som et land med sterke forskningsinstitusjoner og høy innovasjonskapasitet. Vi investerer betydelige summer i forskning og utvikling, og våre universiteter og forskningssentre produserer jevnlig banebrytende forskning. Likevel står vi overfor et paradoks: Mens vi er blant verdens beste på å forske og utvikle nye løsninger, er vi bemerkelsesverdig dårlige til å ta disse innovasjonene i bruk, særlig i offentlig sektor.

Det offentlige i Norge kjøper årlig varer og tjenester for omkring 780 mrd. kr. Det representerer en enorm kjøpekraft og kunne vært brukt strategisk for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Dessverre ser vi at tradisjonelle innkjøpsprosesser ofte favoriserer etablerte løsninger og store, kjente leverandører. Det fører til at vi går glipp av betydelige muligheter for både effektivisering og verdiskaping.

Når staten opptrer som en konservativ innkjøper, får det flere negative konsekvenser.

For det første mister innovative oppstartsselskaper og små bedrifter muligheten til å vokse og utvikle seg gjennom offentlige kontrakter. Dette er spesielt problematisk i et land som Norge, hvor det offentlige er en dominerende kunde i mange markeder. Mange lovende innovasjoner blir dermed kvalt ved fødselen, simpelthen fordi de ikke får sjansen til å bevise sin verdi i praksis.

For det andre fører mangelen på innovative innkjøp til at offentlig sektor går glipp av betydelige effektiviseringsgevinster. Når vi fortsetter å kjøpe gårsdagens løsninger, mister vi muligheten til å utnytte ny teknologi og nye metoder som kunne gjort tjenestene bedre og mer kostnadseffektive. I en tid hvor demografiske endringer legger økt press på offentlige budsjetter, har vi rett og slett ikke råd til å la være å ta i bruk norskutviklede nyvinninger.

En tredje konsekvens er at Norge risikerer å sakke akterut i den internasjonale konkurransen. Mens andre land aktivt bruker offentlige anskaffelser som et strategisk verktøy for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling, holder vi fast ved rigide og tradisjonelle innkjøpsprosesser. Dette svekker ikke bare vår konkurranseevne på kort sikt, men undergraver også vår evne til å bygge framtidsrettede næringer og arbeidsplasser.

Hva kan vi så gjøre for å snu denne trenden?

For det første må vi erkjenne at innovative offentlige anskaffelser ikke handler om å ta en større risiko, men om å ta en smartere risiko. Det innebærer å utvikle nye innkjøpsmetoder som balanserer behovet for trygghet og kontroll, med åpenhet for nye løsninger. Vi trenger innkjøpsprosesser som premierer innovasjon, og som gir rom for dialog mellom innkjøper og leverandør før endelige krav spesifiseres.

For det andre må vi styrke kompetansen i offentlige innkjøpsorganisasjoner. Innovative anskaffelser krever mer av innkjøperne enn tradisjonelle anbudskonkurranser. De må forstå teknologi, marked og brukerbehov på en helt annen måte. Dette fordrer både opplæring av eksisterende personell og rekruttering av ny ekspertise.

Til sist må vi etablere bedre insentivstrukturer som oppfordrer til innovasjon i offentlige innkjøp. Det kan innebære å sette konkrete mål for andelen innovative anskaffelser, etablere støtteordninger for risikodeling og skape arenaer hvor offentlige innkjøpere kan dele erfaringer og beste praksis.

Norge har alle forutsetninger for å bli et foregangsland innen innovative offentlige anskaffelser. Vi har finansielle muskler, høyt utdannet arbeidskraft og en velorganisert offentlig sektor. Det som mangler, er ikke ressurser eller kompetanse, men vilje til å tenke nytt om hvordan vi gjennomfører offentlige innkjøp. Ved å gjøre innovative anskaffelser til en strategisk prioritet kan vi ikke bare sikre bedre og mer effektive offentlige tjenester, men også stimulere til økt verdiskaping og styrket konkurransekraft i norsk næringsliv.

Jeg vil også her trekke fram leverandørutviklingsprogrammet, LUP, som er en pådriver for innovative anskaffelser og en nøytral koblingsaktør mellom offentlige, behovsdrevne anskaffelser og bedriftene, både små og store – dette gjennom at det offentlige tar i bruk nye, allerede foreliggende produkter og gjennomfører egne utviklingsløp sammen med offentlige behovseiere.

Det offentlige kjøper altså varer og tjenester for 780 mrd. kr. Bare 3–4 pst. av disse innkjøpene er innovative. Her er det potensial for å løse samfunnsutfordringer innen helse, demografi, klima og miljø. Regelverket åpner for innovasjon gjennom behovsdrevet utvikling gjennom dialog med markedet, men dette brukes lite. Hovedutfordringene er mangel på tid, ressurser og kompetanse, samt behov for risikoavlastning. Det er vanskelig å eksportere nye produkter uten et hjemmemarked. Tidligere har krav i tildelingsbrev og støtte til utviklingskostnader vist god effekt. Virkemiddelapparatet mottar betydelige midler for innovasjon og næringsutvikling, men disse er sjelden rettet mot offentlige utviklingsbehov.

Hvordan vil statsråden sikre økt bruk av innovative anskaffelser i offentlig sektor, og hvordan kan virkemiddelaktørene bedre støtte næringsutvikling gjennom mer innovative innkjøp?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Først vil jeg takke interpellanten for å ta opp et viktig spørsmål, som også regjeringen jobber mye med, ikke minst når vi nå holder på å utforme et helt nytt regelverk for anskaffelser. Det er ingen tvil om at offentlig sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Årlig gjennomføres det – som allerede nevnt – anskaffelser for rundt 780 mrd. kr. Det er rundt 14 pst. av BNP, altså et halvt statsbudsjett. Det er ganske store summer.

Regjeringen er opptatt av å ha en offentlig sektor som ikke bare møter dagens behov, men også leder an for å finne løsninger for framtiden. Det er ingen tvil om at Norge står overfor store omstillinger i årene som kommer. Det vil kreve mye av offentlig sektor, men også av næringslivet. Norge er på sitt aller beste når det offentlige samarbeider med både partene i arbeidslivet og med næringslivet.

Enkelt sagt går man sammen om å løse de store utfordringene. Derfor er offentlige anskaffelser et viktig verktøy også for å fremme innovasjon i Norge. For å få det til trengs det både små, mellomstore og store bedrifter med gode ideer og løsninger for framtiden. I dag har vi for liten kunnskap om hvor stor andel av de årlige offentlige innkjøpene som er innovative. Vi er derfor i gang med å få et bedre tallgrunnlag på det. Bedre oversikt over den faktiske situasjonen er en forutsetning for å identifisere hvor det er behov for tiltak, og i så fall hvilke tiltak.

Et felt hvor innovative anskaffelser er av stor betydning, er grønn omstilling og næringsutvikling. Gjennom sine anskaffelser kan offentlige innkjøpere etterspørre nye, grønne løsninger. Det kan gjøre sånne løsninger tilgjengelig for hele markedet og i tillegg åpne for nye muligheter for bedriftene.

Grønn omstilling i det offentlige kan også være med på å fremme grønn omstilling i hele næringslivet og skape store og viktige ringvirkninger. Det er også bakgrunnen for at vi i år bevilget ekstra midler til arbeidet med grønne, innovative anskaffelser i DFØ. For å lykkes med offentlige anskaffelser er det også avgjørende at de som jobber med det, har kunnskapen og ferdighetene som trengs for å identifisere og støtte innovative løsninger. Da trenger de opplæring og veiledning. Det bistår DFØ med gjennom en rekke tiltak som bidrar til å gjøre det enklere å velge innovative løsninger.

I tillegg til arbeidet med grønne og innovative anskaffelser jobber vi som nevnt nå med fornying av anskaffelsesregelverket. En sentral del av anskaffelsesutvalgets mandat var nettopp hvordan det offentlige kan fremme innovasjon i offentlige anskaffelser, og spesielt innovasjon for å fremme grønn omstilling. Anskaffelsesutvalget har foreslått en ny lovbestemmelse som skal fremme innovasjon i anskaffelser. Utvalget framhever også at omstillingsprosessen hele samfunnet skal gjennom for å nå klimamålene i 2050, forutsetter og krever omfattende innovasjon. Det er forslag vi nå har med oss i arbeidet med nytt regelverk.

Regjeringen har også et virkemiddelapparat som bidrar til innovasjon i offentlige anskaffelser. Det er særlig to ting jeg da vil nevne. For det første gir vi tilskudd til leverandørutviklingsprogrammet, en selvstendig aktør som ble opprettet i et samarbeid mellom NHO og KS. De arbeider for at flere offentlige virksomheter skal fremme innovasjon i sine kontrakter.

For det andre forvalter Innovasjon Norge ordningen med innovasjonskontrakter. Ordningen skal realisere økt verdiskaping i norske bedrifter gjennom innovasjonsprosjekter i samarbeid med både offentlige og private kunder. Bare i 2023 har Innovasjon Norge gitt nesten 100 ulike tilskudd gjennom innovasjonskontrakter. Innovasjonskontraktene gjør rett og slett innovasjon mer attraktivt og skaper potensial for kommersialisering, skalering og vekst.

Jeg vil også helt til slutt bare minne om at regjeringen i høst har lagt fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Regjeringen ønsker ikke bare flere oppstartsbedrifter, vi ønsker også at flere skal vokse. I meldingen varsler vi egne tiltak for å sikre bedre kobling mellom oppstartsbedrifter og utfordringene i offentlig sektor.

Det foregår altså mye når det gjelder å få opp innovasjonen i offentlige anskaffelser, og jeg ser også fram til å ferdigstille det nye regelverket.

Sveinung Stensland (H) []: Takk til statsråden for et utfyllende svar. Det er en grei oppsummering av det som skjer, men mitt poeng er at det som skjer, kanskje ikke er nok eller ikke er rett. Det er så enkelt som at hvis et norskutviklet produkt ikke tas i bruk i Norge, eller en norsk applikasjon ikke tas i bruk i Norge, er det svært vanskelig å trenge gjennom i utlandet. Et av de første spørsmålene som stilles, er: Hva kjøper dine egne av produktet ditt, og hvorfor skal vi handle norsk når ikke Norge handler norsk? Jeg har vært i dialog med flere firma som har opplevd akkurat det, og det var også sånn da mitt parti satt i regjering. Det har vært et problem over tid at et rigid innkjøpsreglement gjør at det er vanskelig for Norge å ta i bruk ting fordi det er norsk.

En annen problemstilling er når det finnes selskap som utvikler applikasjoner som er tilpasset norske forhold, f.eks. innen helse, hvor det er flere aktører som driver med det, mens helsesektoren selv samtidig velger å utvikle lignende applikasjoner for egen regning. Vi har vel alle sett hvor vellykket IT-utviklingen er innenfor helse for tiden. Det er ikke der vi er best, mens vi har norske firma som er veldig gode på nettopp dette. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor legger vi ikke opp til at vi støtter små norske firma som jobber med godt tilpassede applikasjoner, heller enn å gjøre alt på egen kjøl innenfor helsetjenesten?

Den beste måten å støtte norsk innovasjon på er nettopp å kjøpe norske produkter. Dette er ikke nasjonalisme, det er å bruke våre muskler best mulig for å vinne i en global verden. Vi bruker rikelig med penger på næringsstøtte i dette landet. Det er vel en stor del av budsjettet i Næringsdepartementet. Mitt poeng er at vi kanskje kunne brukt dem enda bedre på å være villig til å kjøpe mer av disse produktene. Alle har selvfølgelig respekt for lover og regler, men nettopp denne type innovasjonskontrakter og annet er jo et samarbeid som gjør at en kan gå forbi det.

Til slutt nevner statsråden at regjeringen er opptatt av gründere. Vel, i høringen til statsbudsjettet var det vel en representant fra Abelia som sa at gründere er i ferd med å bli den største norske eksportartikkelen. Når et norsk firma kommer med en god idé som begynner å materialisere seg i form av økt verdi på selskapet, er det nesten umulig å bo i Norge på grunn av skattesystemet. Dette henger også nøye sammen med denne debatten. Vi må se på det samlede skattetrykket når vi ser på hvordan vi bruker næringsrettede støttemidler, og se på om vi ikke kan gjøre det enklere, gjennom å ha et mer bærekraftig – for å bruke et sånt uttrykk – skatteopplegg, samtidig som vi kjøper produktene som blir utviklet av norske aktører, fremfor å utvikle nye produkter som aldri blir realisert, fordi ingen kjøper dem.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det jeg i hvert fall ikke kommer til å gjøre, er å pålegge kommuner eller virksomheter akkurat hva de skal kjøpe. Det er vurderinger man må gjøre der. Det er viktig at kommunene også fokuserer på hvordan man anskaffer, og hvordan man utformer kontrakter. Det er viktig å ha kompetanse på det. Dessverre har Høyre fått litt for mange ordførere, spør du meg, men det betyr at man har mange man kan sparre med for å sikre at dette arbeidet skjer lokalt.

Som jeg sa, jobber vi med et helt nytt regelverk for offentlige anskaffelser, fordi vi er opptatt av det lokale. Vi er opptatt av lokalt næringsliv, og vi er opptatt av at man skal ha anskaffelser og prosesser som gjør det mulig også for små og mellomstore aktører å kunne være med og konkurrere og delta i det. Det er viktig for lokalsamfunn rundt om i hele landet, og det jobber vi med.

Jeg har nettopp gjennomgått hvordan vi jobber med innovasjon, som jo skjer på flere områder. Jeg ser veldig fram til å få lagt fram det nye arbeidet vi nå holder på med. Sånn sett er det bra at vi diskuterer dette mer. Dette er et tema som kommer opp på de aller fleste besøk og rundturer jeg har i landet. Man er opptatt av anskaffelser, ikke minst i næringslivet. Vi skal legge til rette for det.

Jeg mener det er viktig og bra at man velger norsk – enten det er mat eller andre produkter, er det en bra ting for norsk næringsliv, ikke minst fordi vi har produkter av høy kvalitet i Norge.

Jeg er – med all respekt å melde – ikke enig i den virkelighetsbeskrivelse at det er helt umulig å bo i Norge om man skal være næringsdrivende. Det viser tallenes tale også. Den diskusjonen har vi hatt mange ganger. Når vi ser veksten av nye foretak hver eneste måned her i landet, og vi ser at de viktigste tallene går riktig vei, så er ikke det riktig.

Vi må også ha et skattesystem som er rettferdig. Det mener jeg at vi har. Vi må også sørge for at det man tjener i Norge, skattes i Norge.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg vil også starte med å takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema i Stortinget, nemlig hvordan vi kan øke bruken av innovative anskaffelser i offentlig sektor.

Å legge til rette for å bruke nye, innovative produkter og tjenester er helt avgjørende hvis vi skal løse framtidens utfordringer. Offentlig sektor har, som det har blitt nevnt, stor kjøpekraft, og det er viktig at vi bruker den kraften på en måte som er framtidsrettet, som bidrar til nye grønne løsninger, som stimulerer og utvikler ansatte, og som ikke minst er økonomisk bærekraftig over tid. Å legge til rette for mer innovative anskaffelser er bra både for offentlig sektor og for norsk næringsliv. Gjennom å stimulere til mer innovasjon i offentlige anskaffelser bidrar vi for offentlig sektors del, som jeg nevnte, til en bedre arbeidshverdag, til ny kunnskap og nye løsninger, til mulighet for bedre økonomi og til mulighet for å ha en mindre belastende arbeidsdag. Det er altså uendelig mange muligheter her for offentlig sektor.

For den enkelte bedrift stimulerer dette til mer forskning, utvikling og innovasjon. Ikke minst er det viktig, som næringsministeren var innom på slutten her, for oppstartsbedrifter og nye løsninger å ha et godt fungerende hjemmemarked. Mange nyoppstartede bedrifter kan ha stort potensial for eskalering og internasjonal vekst. Da trenger de dokumentasjon, de trenger referanser, og de trenger pilotmarkeder. Det bør offentlig sektor være med og stille opp på.

Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har levert en ny gründermelding, der det er varslet om egne tiltak som skal sikre bedre kobling mellom oppstartsbedrifter og utfordringer i offentlig sektor.

Det å bruke offentlige anskaffelser på en strategisk måte for å fremme norsk næringsliv er veldig viktig for Arbeiderpartiet. Regjeringen satte ned et anskaffelsesutvalg for nettopp dette. De har kommet med flere gode forslag til hvordan innovasjon kan fremmes i offentlige anskaffelser. Regjeringen følger dette opp nå, bl.a. gjennom en ny lov. Vi ønsker at det nye regelverket skal legge til rette for at offentlig sektor skal være en drivkraft for norsk innovasjon.

Vi er nok enige om målet om å øke andelen innovative anskaffelser. Vi i Arbeiderpartiet skal jobbe videre med de gode virkemidlene som bidrar til å nå målet. Vi skal fortsette å jobbe for å forenkle og tilpasse regelverket, slik at det blir enklere for oppdragsgivere og leverandører. Vi skal fortsette å støtte opp under DFØs viktig bidrag med kompetansehevende tiltak, og vi skal ha forventninger til offentlige aktører om å legge til rette for bruk av mer innovative løsninger og bidra til mer utvikling i norsk næringsliv. Jeg synes det var fint at Stensland tok opp bl.a. helseindustrien, som har fått ganske tydelige føringer fra sitt departement om å være et godt hjemmemarked for norske aktører.

Per Ivar Lied (Sp) []: Anskaffingsutvalet har kome med fleire gode forslag til korleis innovasjonen kan bli betre innan offentlege anskaffingar, og det er framleis fleire mekanismar for dette.

For det første: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har som eit av hovudmåla nettopp å arbeide for at offentleg sektor gjennomfører effektive og innovative offentlege anskaffingar.

Det er framleis fleire ordningar som konkret fremjar innovasjon. Innovasjon Noreg har ei ordning for innovasjonskontraktar der målgruppa i hovudsak er små og mellomstore bedrifter i heile landet. Ordninga er innretta mot prosjekt som er innovative, og som har internasjonale moglegheiter. I fjor fekk 100 prosjekt støtte. Det var innvilga nær 300 mill. kr, og 97 pst. av det beløpet er merkt med innovasjon på internasjonalt nivå.

Vi har også leverandørutviklingsprogrammet, som jobbar for at fleire offentlege verksemder skal gjennomføre innovative anskaffingar. Det hjelper både kommunar, fylkeskommunar og statlege verksemder med å utfordre marknaden og la leverandørar finne nye løysingar som skal gje både betre tenester for innbyggjarane og meir effektive løysingar og næringsvekst. Leverandørutviklingsprogrammet hadde i 2023 64 aktive innovative anskaffingar, og sidan starten har det vore sett i gang nesten 500 anskaffingar. Programmet har vore eksternt evaluert og har hatt positive resultat.

Gründermeldinga, som skal leggje opp til ei tydeleg forenkling av anskaffingsregelverket, er også nemnd.

Eg vil også nemne eit siste punkt. Eg skulle gjerne ønskt at kommunar og fylkeskommunar, det offentlege, også var meir både innovative og aktive når det gjeld innkjøp av norsk mat. Beredskap og totalberedskap har vore drøfta mykje i denne sal. Matproduksjon er viktig for nasjonal beredskap, det trur eg det er tverrpolitisk einigheit om. Difor er det også generelt viktig med innkjøp av norske matvarer i det offentlege, og kanskje spesielt norsk frukt og grønt. Norskandelen av frukt og grønt i offentlege innkjøp er på ca. 20 pst., og han er faktisk lågare i offentleg sektor enn i både storhushaldningar og daglegvaremarknaden. Totalt utgjer innkjøp av norsk frukt og grønt ca. 230 mill. kr. Med litt meir innovasjon og nytenking burde den summen ha vore langt større.

Sveinung Stensland (H) []: Takk til forsamlingen for en fin diskusjon.

Jeg vil først og fremst si heia til verdiskaperne og nei til subsidiejegerne. Norske gründere er ikke ute etter almisser eller puter under armene. Det de ber om, er en rettferdighet i møte med en ganske så skattevillig stat. Norges Gründerforening mener at virkemiddelapparatet i praksis er ineffektivt og ofte direkte skadelig for oppstartsbedrifter. Det er det de sier når de kommer på høring i Stortinget, og vi må jo tro på dem når de sier det. Dette er jo de som sitter og jobber med å utvikle nye bedrifter og nye ideer. Det var for øvrig Ingvild von Krogh Strand fra Abelia som uttrykte at gründere er i ferd med å bli vår nye eksportsatsing, i høring i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Det er altså ikke noe jeg suger fra eget bryst; jeg har kopiert det fra folk som har mer greie på det enn meg selv.

Det er litt ironisk at en regjering som er opptatt av å ta hele landet i bruk, setter ny rekord i å hente inn norsk kapital fra rundt om i hele landet og inn til staten – en stat som stort sett opererer fra sentrale strøk – for så å fordele det ut igjen derfra, mer eller mindre vellykket. Mye av beskatningen kommer fra ute i landet, der folk har en annen dialekt enn der vi er nå, og jeg nekter å tro at staten forvalter disse midlene bedre enn norske næringsdrivende gjør.

Jeg oppfatter at alle er enige om at vi bør satse mer på norske ideer, norske løsninger og norske produkter. Jeg tror ikke at løsningen er mer av det vi gjør nå. Jeg tror vi må tenke litt annerledes. Samtidig, når det gjelder innovasjonskontrakter, hadde jeg et spørsmål – enten det var til næringsministeren eller til helseministeren – rundt dette, for det er ikke inngått så mange innovasjonskontrakter gjennom leverandørutviklingsprogrammet de siste tre årene. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke.

I det siste innlegget her, fra Senterpartiet, ble det nevnt frukt og grønt osv. Der vil jeg også legge til sider – jeg vil slå et slag for det, siden det snart er nyttår. Jeg hadde et spørsmål til utenriksministeren for to år siden: Hvorfor er det sånn at det på norske utenriksstasjoner serveres fransk champagne, mens norsk sider ikke er det som serveres? Da ble jeg latterliggjort av daværende statsråd. Hun er vel nå ambassadør på vår største utenriksstasjon, så vidt jeg vet. Dette er et eksempel på Norge i et nøtteskall. Tenk deg situasjonen hvis franske ambassader serverte cava eller prosecco, men i Norge er vi ikke stolte nok over vår egen champagne, som produseres både i Rogaland og Sogn og Fjordane, og til og med i Lier, og ikke minst i Hardanger. Det er et eksempel på norsk innovasjon. Nå er det sånn at de slåss om epletrærne i Hardanger, fordi vi har vært så flinke og utviklet et nytt norsk produkt, og det kan jo næringsministeren ta tak i.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Enten man liker sider, champagne eller hva det skulle være, er det jo bra at vi i hvert fall er enige om at vi skal ha utvikling og framskritt når det gjelder bruk av offentlige anskaffelser. Ikke minst ser jeg veldig fram til å få lagt fram nytt regelverk på det området.

Jeg kan også melde om at på ambassaden i Washington har i hvert fall jeg opplevd å få norskproduserte varer også i glasset. Så skal jeg ikke legge meg opp i den debatten som var her i salen for noen år, for den kjenner jeg ikke til.

Til det som nå tas opp også i siste innlegg: Jeg mener at vi har et rettferdig skattesystem i Norge. Det er et skattesystem som aldri kommer til å bli perfekt, men jeg mener vi har en riktig balanse i det. Så er det vel i et skattesystems natur at skattepengene tas inn til staten, og så bruker vi det på velferd og annet som vi politisk mener skal prioriteres av skattepengene til folk.

Men det er ikke det denne debatten handler om. Jeg kan i hvert fall garantere at vi jobber hardt for å få på plass en ny lovproposisjon, og mitt mål er å legge fram en ny lovproposisjon om offentlige anskaffelser for Stortinget våren 2025. I forbindelse med det arbeidet vil jeg også vurdere anskaffelsesutvalgets forslag knyttet til innovasjon. Målet mitt er å forenkle regelverket og gjøre det enklere å bruke for både oppdragsgivere og underleverandører, og forenklede prosedyrer og forenklede anskaffelser kan også frigjøre ressurser til å legge til rette for innovasjon der hvor det har særlig stor vekt.

Regjeringen har også vist at vi prioriterer virkemiddelapparatet, som igjen har flere tiltak for kompetanseheving på innovasjonsområdet. Det har vi også vist gjennom gründermeldingen. Så jeg er helt enig: Vi skal ha et godt offentlig–privat samarbeid med en aktiv næringspolitikk. Det er ikke det samme som subsidier. Det betyr at vi er fremme i skoene for å få til de endringene og den utviklingen som vi ønsker for samfunnet vårt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel