Presidenten [11:17:12 ]: Det blir noen
endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i
den sammenheng til den elektroniske salappen.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 3 og 4, fra henholdsvis representantene
Tone Wilhelmsen Trøen og Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren,
må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 5, fra representanten Geir Jørgensen
til samferdselsministeren, må utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 6, fra representanten Helge André
Njåstad til justis- og beredskapsministeren, må utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Tobias Drevland Lund
til kommunal- og distriktsministeren, er overført til samferdselsministeren
som rette vedkommende. Spørsmålet må imidlertid utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Hege Bae Nyholt
til forsknings- og høyere utdanningsministeren, må utsettes til
neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 1
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:17:38 ] : Då fekk vi nesten eit
julemirakel på slutten av munnleg spørjetime, så kanskje vi får
eit nytt no.
Mitt spørsmål er som følgjer: «Finansministeren
uttalte i Politisk kvarter torsdag 28. november at han er uroleg
over å miste kontroll over våre naturressursar, som olje, gass og
energi, dersom Noreg blir medlem av EU.
Kan statsråden gje ei oversikt over kva land
som gjennom å vere med i EU har mista kontroll over sine olje-,
gass- og energiressursar?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:18:12 ] : Jeg velger å
svare på spørsmålet, selv om det ikke er mitt konstitusjonelle ansvar.
Jeg tar gjerne en liten EU-debatt med de nyfrelste i Venstre, som
i sin tid sto på folkestyret og nasjonalt selvstyre, men som nå
mer og mer har blitt av de nesten nyfrelste EU-tilhengerne, men
det er jo deres valg.
Noe av hovedgrunnen til at Norge sa nei til
norsk EU-medlemskap i 1994, var jo nettopp nasjonal kontroll over
naturressursene:
Fiskeriressursene, som er veldig store,
en fornybar ressurs som har tjent Norge i generasjoner, nettopp at
vi har egen fiskeripolitikk.
Jordbruks- og matpolitikken, at vi har en egen nasjonal
landbrukspolitikk, som ble omtalt som et «julemirakel» i debatten
før oss, at vi altså kan styre vår tollpolitikk slik at vi kan ha
et levende og godt landbruk, f.eks. i Sogn og Fjordane, som jeg
vet at representanten er oppriktig engasjert i. Den muligheten hadde
vi jo da mistet.
Vi har også styringsretten over norsk sokkel,
som er enormt verdifull for oss som land, og vi har en veldig stor olje-
og gassindustri. Vi har hatt noen runder med EU på gasspolitikken
også etter EU-kampen i 1994. Nå tar jeg det på husken, så man må
ha forståelse for det, men det var det som ble kalt GFU, som gassmarkedsdirektivet problematiserte,
hvor det var ulike syn mellom Norge og EU. Men det er klart, på
norsk sokkel har vi nasjonal kontroll og styringsrett, og vi er
en veldig stor råoljeprodusent og en stor gassleverandør. Derfor
har Norge vært en stabil leverandør også nå, gjennom Ukraina-tiden.
Det som er grunnen til at jeg løftet fram naturressurser,
er nettopp at det var en av hoveddebattene også i 1994. Vi har kontroll
over norsk sokkel, vi har kontroll over norske fiskeriressurser,
vi har kontroll over norske olje- og gassressurser og norsk konsesjonspolitikk.
Vi har hatt noen veldig tøffe runder med EU på energipolitikken.
Der endret daværende statsråd Odd Roger Enoksen hjemfallsretten
da han kom med forslag til Stortinget på det, og han sikret hjemfallsinstituttet.
For EU utfordret det, men vi klarte å sikre det da, gjennom samarbeidet
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg vil tro at Venstre
støttet det. Jeg husker ikke, men jeg vil tro det.
Så har vi hatt uenighet i synet på styringen
av energipolitikken nå, om ACER, der Fremskrittspartiet, Venstre
og Høyre, sammen med Miljøpartiet De Grønne og noen andre partier,
valgte å melde Norge inn i ACER. Senterpartiet syntes det var en
feil beslutning, men det var det flertallet ønsket i forrige periode.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:20:50 ] : Først kan eg forsikre
finansministeren om at eg ikkje er ein nyfrelst EU-tilhengjar. Eg
var rett nok EU-motstandar i 1994 fordi EU på det tidspunktet var
rike land i Vest-Europa – med frykt for at det ville bli ein rikmannsklubb
som ville gjere det vanskelegare for resten av Europa å løfte seg
inn. Det motsette skjedde heldigvis. Det gjorde at eg snudde i EU-spørsmålet
tidleg på 2000-talet. EU har no vore den viktigaste reiskapen for
å løfte heile Europa.
Tilbake til spørsmålet: Eg merker meg at statsråden har
mange resonnement, og på nokre område trur eg vi skal vere ærlege
og seie at det er reelle utfordringar, eksempelvis knytt til fiskeriressursar.
Men resonnementa rundt sokkelen og olje- og gassressursar forstår
eg ikkje. Det bringar meg vidare til det spørsmålet eg faktisk har stilt,
og som eg på nytt vil be statsråden om å svare på. Kan statsråden
gje ei oversikt over kva land som gjennom å vere med i EU har mista
kontroll over olje-, gass- og energiressursane sine?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:21:55 ] : Husk at Norge
er i en helt unik posisjon i Europa på olje- og gassiden, delvis
med unntak av Russland, som ikke er aktuelt i denne sammenhengen
i det hele tatt. Storbritannia, Italia og Nederland har også litt
olje- og gassproduksjon, men Norge er i en helt unik posisjon.
Igjen på husk, for jeg har ikke det konstitusjonelle ansvaret:
Den direkte suverenitetsdiskusjonen Norge har hatt med EU på det,
har gjeldt gassmarkedsdirektivet. Der måtte vi endre vår politikk,
for man mente den var i strid med det regelverket vi da var forpliktet
til.
Det er spesielt fiskeri-, mat- og konsesjonsregelverk vi
har vært opptatt av, og også energipolitikken i stort, der vi som
parti – som senterpartileder – mener man gikk for langt da man overga
makt til ACER, som daværende regjering valgte å gjøre.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:22:54 ] : Eg opplever framleis ikkje
at eg får svar på spørsmålet. Det er rett at Noreg er i ei særstilling
som ein stor olje- og gassnasjon, men ein har andre land i EU som
har både store petroleumsressursar og stor petroleumsaktivitet,
eksempelvis Danmark; store ressursar innan fornybar energi, eksempelvis
Sverige; og store skogressursar, eksempelvis Finland.
Eg vil tilbake til spørsmålet. Statsråden snakkar
i gjentekne samanhengar om at vi ikkje må bli med i EU, for då mister
vi kontrollen over eigne naturressursar. Vi må stå utanfor fordi
vi kan styre våre eigne naturressursar. Då spør eg igjen, for tredje
gong, og det er det siste forsøket mitt: Kan statsråden gje ei oversikt
over kva land som gjennom å bli med i EU, har mista kontrollen over
olje-, gass- og energiressursane sine og gjeve dei vekk til Brussel
– for å bruke eit språk statsråden forstår?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:56 ] : Som Bjørlo nå
løfter fram i sitt spørsmål, gjelder hele diskusjonen kontroll over
naturressurser. Som jeg har sagt i et tidligere svar: På fiskeri
er det ingen tvil om at norsk hav hadde blitt EU-hav. Jeg mener
det hadde vært uklokt, for jeg mener det er viktig at de ressursene
er til oss. I landbruks- og matpolitikken er det ingen tvil om at
vi hadde fått en felles landbrukspolitikk. I energipolitikken er
det nå en dragning, spesielt i hvor mye makt man skal ha over strømpolitikken.
Det er ulike politiske syn, der vi mener det er viktig å ha nasjonal
kontroll. I olje- og gasspolitikken har vi kontroll over norsk sokkel.
Den konflikten eller uenigheten vi har hatt med EU om det til nå,
om unntak for nasjonal styringsrett, gjelder gassfeltet og gasseksport,
med hensyn til GFU – gassforhandlingsutvalget, som jeg mener det
i sin tid het.
Min frykt er at EU på stadig flere områder
ønsker å utvide sin makt. Det er klokt at Norge har nasjonal kontroll,
noe vi har brukt i mange sammenhenger, senest nå i høst, når det
gjelder både tollpolitikk, innvandringspolitikk og flere andre områder.
Spørsmål 2
Mímir Kristjánsson (R) [11:25:18 ] : «Mer enn 600 000 nordmenn
gruer seg til jul. Etter flere år hvor prisene på strøm, bolig,
mat og drivstoff har skutt til værs, er det mange familier som sliter
så mye i hverdagen at de kan se langt etter å ha råd til en vanlig
julefeiring. I 2022 bevilget Stortinget en ekstra tusenlapp i desember
til alle sosialhjelpsmottakere og en ekstra tusenlapp per barn.
Men i fjor valgte regjeringen plutselig å si blankt nei til dette
kravet.
Vil det komme noen håndsrekning til de fattige
i jula fra regjeringen dette året?»
Statsråd Tonje Brenna [11:26:03 ] : De siste årene har vi hatt
høy prisvekst, som har ført til at mange mennesker i Norge har fått
det vanskeligere økonomisk. Lønningene våre og trygden vår rekker
rett og slett ikke like langt lenger. Jeg har likevel forståelse
for at en del gruer seg til jul, også av andre grunner, for jul
er en tid hvor vi ofte får understreket det som er det viktigste,
eller det vi savner mest i livet, og det kan være andre grunner
enn det økonomiske til at folk gruer seg til jul.
Likevel mener jeg at vi skal ta folks økonomiske
bekymringer og problemer på stort alvor, og det gjør regjeringen.
Det aller viktigste premisset for å klare å gjøre noe med det, er
trygg økonomisk styring, å sørge for å få prisveksten under kontroll
og å holde arbeidsledigheten lav. Det er det som vil bidra til at
flest mulig kan få det best mulig.
I tillegg til å sørge for trygg økonomisk styring,
sikrer regjeringen gode, universelle velferdstjenester for alle, og
vi har gjennomført en rekke tiltak som treffer bredt. Vi har bl.a.
innført en strømstøtteordning som treffer alle husholdninger og
bidrar til å redusere strømregningen. Vi har prioritert barnefamiliene.
Blant annet er barnetrygden økt, og maksprisene i barnehage er satt
ned. Fra august i år er maksprisen redusert med 1 000 kr per barn
per måned. Alt dette har betydning for en families økonomi i hverdagene
gjennom hele året.
I tillegg til det jeg allerede har nevnt, vil
jeg minne om at mange av ordningene er innrettet sånn at de reguleres
hvert år. For eksempel reguleres arbeidsavklaringspenger og uføretrygd
årlig i tråd med endringer i grunnbeløpet og følger dermed utviklingen
i lønnsveksten. Dermed er ikke mottakerne av disse ytelsene avhengig av
spesielle eller særskilte vedtak i Stortinget for at ytelsene deres
skal øke i tråd med lønnsveksten. I tillegg ble minsteytelsene økt
fra 1. juli i år.
Samtidig stiller vi opp for dem som trenger
det aller mest. Sosialhjelpen er det nedre sikkerhetsnettet i vårt samfunn.
De statlige veiledende satsene for sosialhjelp justeres årlig i
tråd med forventet prisvekst, og vi økte i tillegg de veiledende
satsene med 10 pst. i fjor sommer. Nav-kontorene skal utøve skjønn
ved vurdering av hva som utgjør forsvarlig livsopphold, og de skal
også ta hensyn til at det er jul eller andre type høytider, særlig
når det er barn og unge involvert. Det er selvfølgelig sånn at de
som mottar sosialhjelp, også skal få lov til å feire høytider. Det
gjelder både for dem som feirer jul i desember, og for dem som feirer
høytider på andre tidspunkt i året.
Premisset for spørsmålet er at regjeringen
plutselig i fjor ikke økte utbetalingene eller overføringene, men
jeg vil insistere på at det var et brudd med det vi vanligvis gjør,
da vi plutselig gjennomførte en utbetaling. Jeg er opptatt av at
velferdsstaten og sikkerhetsnettet vårt skal virke hver dag hele
året. Derfor mener jeg det er bedre å sørge for at velferdsstaten
gjør nettopp det, istedenfor å komme med plutselige utbetalinger
når Stortinget finner det fornuftig.
Mímir Kristjánsson (R) [11:29:03 ] : Jeg vil takke statsråden
for svaret. I tråd med som har blitt vanlig i norsk presse, har
jeg snakket med en rekke anonyme kilder blant fattige folk i Norge,
og de kan fortelle at de ikke er spesielt fornøyde med situasjonen
sånn som den er nå. Det helt riktig at regjeringen har gjort en
hel masse tiltak på både den ene og den andre måten, og det er ikke
noe vanskelig å forstå at regjeringen er fornøyd med sin egen innsats.
Men hvis man snakker med de organisasjonene som jobber med fattigdom
i Norge – hvis man snakker med Frelsesarmeen, hvis man snakker med
Blå Kors, hvis man snakker med Kirkens Nødhjelp, hvis man snakker
med Matsentralen – er realiteten at det er ekstremt mange i Norge
som sliter med å få endene til å møtes, og situasjon er ikke noe
bedre nå i 2024 enn den var da Stortinget bevilget en ekstra håndsrekning
i 2022.
Spørsmålet statsråden må svare på, er: Hvorfor
var det som var riktig å gjøre i 2022, på grunn av en dyrtid, plutselig
feil å gjøre i 2024, hvis situasjonen er minst like ille nå som
den var den gangen?
Statsråd Tonje Brenna [11:30:03 ] : Jeg er enig i hele virkelighetsbeskrivelsen.
Jeg er enig i at mange veldig mange har det vanskelig, jeg er enig
i at de som jobber tettest på dem som trenger det aller mest, forteller
et bilde som er ganske forstemmende for folk i Norge, og jeg er
enig i at vi må gjøre mer for å hjelpe dem som trenger det. Men
jeg er uenig i at det eneste svaret på det er å bevilge en tusenlapp
ekstra i et enkelt vedtak.
Jeg mener det faktisk har noe å si hva vi bidrar
med inn i folks økonomi hver eneste dag hele resten av året også.
Jeg mener vi skal holde fast ved at den viktigste veien ut av fattigdom
for de aller fleste folk er en jobb å gå til. Jeg mener det er bra
at vi har økt trygdene. Jeg mener det er riktig at vi gjennom det
nye budsjettet skal øke minstepensjonen. Jeg mener det er bra at
vi har satt ned prisen på en rekke velferdstjenester og sørget for
at folk får mer å rutte med. Det er ikke det samme som å si at jeg er
fornøyd eller mener at alt er perfekt nå, men jeg mener at representantens
metode for å gjøre det litt bedre, nemlig å bevilge 1 000 kr i et
enkelt vedtak, rett og slett kan føre til at folk får det enda vanskeligere.
Da mener det er bedre at velferden i stort trygges gjennom hele året,
og at ordningene våre i stort er rausere enn det de var tidligere.
Mímir Kristjánsson (R) [11:31:08 ] : Her ser vi et klassisk
eksempel på at man prøver å gjøre det beste til det godes fiende.
Det er ikke sånn at representanten Kristjánsson – eller Rødt, for
den del – har dette ene forslaget om en tusenlapp i sosialhjelp
i desember, og ellers ikke støtter noen tiltak mot fattigdom resten
av året. Det er tvert imot. Hvis man leser vårt alternative budsjett,
ser man at det ligger inne vesentlige økninger i alle velferdsstatens
minsteytelser året rundt.
Vi ønsker også en helt annen og bedre strømmodell, med
makspris på strøm, som vil gjøre livet mye enklere enn med den strømstøtten
som har vært. Så jeg går ikke med på at det at vi foreslår denne
tusenlappen nå i desember skal stå i motsetning til å gjøre andre
gode ting for fattige mennesker resten av året.
Det var et punkt som jeg synes var såpass uklart
at jeg må spørre om: Statsråden sa at det kanskje skulle bli verre
for sosialhjelpsmottakerne, hvis de får denne ekstra tusenlappen
i desember, og det lurer jeg egentlig på hva statsråden mener med.
Statsråd Tonje Brenna [11:32:09 ] : Med det mener jeg at hvis
man trekker opp to alternativer, enten å sørge for at velferdsstaten
vår blir bedre og fungerer for folk hver eneste dag, eller å si
at det eneste saliggjørende er å utbetale en tusenlapp ekstra i
desember, velger jeg det første. Folk skal ha mat på bordet hver
eneste dag, de skal ta vare på ungene sine hver eneste dag, hele året.
De skal sørge for å kunne betale strømregningen sin og kjøpe det
de trenger når oppvaskmaskinen ryker eller andre ting som koster
penger. Derfor velger jeg meg en velferdsstat som fungerer hver
eneste dag.
Det kan være fristende å si at det høres symbolsk
fint ut å gjøre enkeltvedtak i denne salen som gir 1 000 kr ekstra
på konto til sosialhjelpsmottakere, men sannheten er at ved å få
individuell behandling og utmåling på det enkelte Nav-kontor, er
sannsynligheten at du får mer utbetalt dersom behovet ditt tilsier
det. Så la oss ikke gå oss bort i en debatt hvor det høres ut som
at ikke en tusenlapp ekstra denne måneden er det samme som at vi ikke
gjør noen ting, for vi har gjort en hel rekke tiltak som jeg glad
for, og så må vi gjøre stadig mer for at flere skal få det bedre.
Spørsmål 3
Fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen til
helse- og omsorgsministeren:
«I Bergens Tidende 25. november 2024 kan vi
lese at Pasient- og brukerombudet slår alarm om pasienters rettssikkerhet
etter eksempler på at sykehus snor seg unna fristbrudd ved å tilby
time til poliklinikk, selv om pasienten egentlig venter på operasjon.
Er det slik statsråden mener sykehusene skal
kutte i fristbrudd og ventelister?»
Spørsmål 4
Fra representanten Bård Hoksrud til helse-
og omsorgsministeren:
«Ytterligere 90 dager har gått siden mitt forrige spørsmål
i denne saken. Pasienter i alle våre nordiske naboland har fått
tilgang til Vydura, en ny akuttbehandling av migrene, for lenge
siden. I Norge har Direktoratet for medisinske produkter (DMP) jobbet
med saken i over to år. DMP vurderer den samme dokumentasjonen som
har ført til refusjon i Finland, Danmark og Sverige. På vegne av
alle pasienter som har ventet i flere år på denne behandlingen,
spør jeg derfor nok en gang:
Hvorfor er denne behandlingen fortsatt ikke
tilgjengelig på blåresept også for norske pasienter?»
Spørsmål 5
Fra representanten Geir Jørgensen til samferdselsministeren:
«På Nordlandsbanen er alle nattog innstilt,
og dagtogene stanser i Mo i Rana. Situasjonen er uholdbar for togreisende
i nord. Det er ikke lokomotiver tilgjengelig for å opprettholde
togtilbudet på Nordlandsbanen, er Jernbanedirektoratets forklaring.
Lokomotivene på Nordlandsbanen er over 40 år gamle, med store vedlikeholdsbehov.
Dette er kjent for Samferdselsdepartementet, og SJ, som har anbudet
på strekningen, har flere ganger bedt om materiell fra Norske tog,
uten å bli hørt.
Hva gjør statsråden med denne situasjonen?»
Spørsmål 6
Fra representanten Helge André Njåstad til
justis- og beredskapsministeren:
«Framstegspartiet foreslår i sitt alternative
statsbudsjett å nytte opsjonen som finst på innkjøp av tre politihelikopter.
Då kan me styrke beredskapen med eitt lokalisert i Bergen, eitt
i Trondheim og eitt i nord.
Er statsråden einig at det er viktig å utløyse
opsjonen og sikre politiet tre nye helikopter?»
Spørsmål 7
Fra representanten Tobias Drevland Lund til
kommunal- og distriktsministeren:
«Gratis ferge er en god satsing fra regjeringa,
som også Rødt støtter. Likevel er det flere fylkeskommuner som varsler
dramatiske kutt i rutetilbudet på fergene og hurtigbåtene sine og
peker på at de har merkostnader knyttet til ordningen med gratis
ferge.
Mener statsråden at regjeringa fullfinansierer
og kompenserer fylkeskommunene for ordningen med gratis ferge?»
Spørsmål 8
Fra representanten Hege Bae Nyholt til forsknings- og
høyere utdanningsministeren:
«Studentene rammes også av økende priser. Matvarer,
boutgifter og til og med pilsen har eksplodert i pris for alle,
ikke minst studenter. Når jeg leser forslag til statsbudsjett, virker
det som om regjeringen ønsker å gjøre det enda vanskeligere for
vanlige folk å være og leve som studenter. Der er det eksamensavgift
og ingen økning av stipend. Det vante svaret fra statsråden har vært
at det er bra at studenter jobber, men hvor mye får vi ikke svar
på.
Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for studentene
og deres økonomi?»
Presidenten [11:33:16 ]: Spørsmålene
3–8 er utsatt til neste spørretime