Nikolai Astrup (H) [10:03:56]: Jeg er helt enig i at det er viktig med riktige tall, og det er godt at SSB kunne korrigere statsministerens fremstilling av investeringene i norske fastlandsbedrifter. De er lavere i år enn det de var i det siste normalåret før pandemien, i 2019, og trenden er altså at det går nedover. Det er også bråstopp i antallet nye ansettelser i privat sektor det siste året.

Målet med gründerpolitikken bør jo være at noen av de mange små selskapene som starter opp, lykkes med å bli store vekstselskaper. Dette har man lykkes med i Sverige, der man har det. Spotify er f.eks. mer verdt enn Equinor, men Spotify har altså aldri tjent penger og tapte i fjor 5,5 mrd. kr. Daniel Ek, den svenske gründeren av Spotify, som eier 9 pst. av dette selskapet, har som en følge av det en formue på over 50 mrd. kr.

Med dagens skattesystem i Norge, der urealiserte verdier beskattes, hadde det etter statsrådens mening vært mulig for Daniel Ek å starte, drive og beholde eierskapet til Spotify fra Norge?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:05:03]: Det jeg er glad for med tanke på den næringsstrukturen vi har i Norge, er at vi har store naturressurser som sikrer store og viktige verdier for Norge, og som gjør at vi har et velferdssystem som er veldig velfungerende. Det gjør også at vi sikrer arbeidsplasser og lokal verdiskaping over hele landet, som i eksemplet med Equinor, i motsetning til Spotify. Man kan kanskje også måle de to selskapene ut fra hvor mange arbeidsplasser man skaper i landet.

Jeg er veldig stolt over at vi har et statlig eierskap i så mange viktige selskap som sikrer lokal verdiskaping, lokale arbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter over hele landet. Jeg er også veldig glad for at vi nettopp har lagt fram en helt ny gründerpolitikk, den første gründermeldingen i landet, som skal sikre mer av både kompetanse, kapital og ikke minst nettverk i hele landet. Gründere er ganske mangfoldige. De er små, men vi har også flere store. Det er selvsagt et mål og et ønske å få flere store, men da må privat kapital være det som leder an.

Nikolai Astrup (H) [10:06:08]: Jeg er glad for at næringsministeren er glad for veldig mye, men næringsministeren svarer ikke på spørsmålet mitt. Hadde det vært mulig, etter statsrådens mening, for Daniel Ek å starte, drive og beholde eierskapet til Spotify fra Norge?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:06:26]: Jeg svarer vel på spørsmålet, men det er kanskje ikke det svaret representanten vil ha, og jeg er heller ikke helt enig i premissene man legger. Vi har en næringsstruktur i Norge som er sånn som den er. Vi er store på olje og gass – på energi, vi er store på bl.a. sjømat, og vi skal også bli større når det gjelder gründere. Jeg må minne om at det også skjer både innovasjon og gründerskap blant de store industriene vi har i Norge, ikke minst med tanke på leverandørindustri, ny teknologi, osv.

Ja, i motsetning til representanten fra Høyre er jeg glad for de tingene som går bra i Norge, og jeg har ikke tenkt å bruke tiden min på bare å snakke ned det som skjer av norsk verdiskaping.

Nikolai Astrup (H) [10:07:10]: Jeg kan forsikre statsråden om at jeg også er glad for de tingene som går bra i Norge, men jeg er også opptatt av de utfordringene vi har. Ut fra de svarene statsråden gir, virker det som vi skal ha gründerselskaper så lenge de er små og avhengige av offentlig risikokapital, men hvis de vokser seg store, er det ikke så farlig om de flytter ut av landet og vokser videre et annet sted.

For framtidens velferd er vekst og verdiskaping viktig. Da må vi skape nye selskaper og nye arbeidsplasser som bidrar til å finansiere velferden i framtiden. Spørsmålet mitt er da: Ser ikke statsråden at de rammevilkårene som regjeringen har innført, gjør det vanskeligere å starte og drive vekstselskaper fra Norge? Det er et ja/nei-spørsmål, og jeg håper at vi får et svar.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:08:01]: Det er ikke et ja/nei-spørsmål. Dette er representantens tolkning av virkeligheten, og så har jeg kanskje en annen. Det er mange ting som går bra, og selvsagt har vi også ting som er utfordrende i Norge. Skattesystemet kommer sikkert aldri til å kunne bli perfekt, men jeg mener vi har funnet en god balanse allikevel. Jeg ønsker selvsagt at de som skaper verdier, skal bli i Norge, og jeg mener vi har gode forutsetninger for å lykkes i Norge. Det er jo helheten. Det er alt fra at du får gratis skolegang til at vi har et velferdssystem som tar vare på deg dersom det ikke skulle gå bra. Jeg skjønner at det er exitskatten man viser til her, og da er det viktig å si at vi vil at verdiene skal skapes her. Man kan fremdeles reise ut av landet og både realisere seg og realisere sine selskap, men da må en flytte hjem innen 12 år. Ellers er det helt naturlig at verdier som er opptjent i Norge, også skal skattlegges i Norge. Det er noe som er grunnleggende rettferdig i hvordan vi har skattesystemet vårt i dag.

Nikolai Astrup (H) [10:09:05]: Det var faktisk ikke exitskatten jeg var opptatt av. Jeg har jo forgjeves forsøkt å få svar fra finansministeren om exitskatten og ikke lyktes med det. Jeg har ikke tenkt å bruke tiden på det i dag heller. Det handler altså om formuesskatt, som jo er økt betydelig under denne regjeringen. Slik jeg leser statsråden, er skatt ikke relevant for dem som skal drive vekstselskaper fra Norge. Rammevilkår når det kommer til skatt betyr altså ingenting hvis en skal tolke statsrådens svar. Det synes jeg er en veldig pussig inngang, for det er helt åpenbart at når bedriftseiere nå stemmer med føttene og forlater landet, når gründere velger å reise utenlands for å realisere sine gode ideer før de er verdt noe, har det med nettopp skatteregimet å gjøre. Regjeringen har altså økt skattene betydelig. Er statsråden ikke enig i at hvordan skattesystemet er innrettet, har en betydning for hva slags type selskaper vi klarer å skape i Norge?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:10:08]: Man kan ikke først legge fram en tolkning av hva andre mener og så si at det er pussig. Selvsagt har skattepolitikken betydning også for næringslivet. Det har betydning for alle bedrifter hva slags skatt man har, men det er også sånn at vi lever i en tid hvor flere over de siste årene har opplevd å ha mindre å rutte med. At Høyre da vil prioritere det meste av sitt skattekutt til den rikeste prosenten i landet, mener jeg dessverre ikke er riktig. Det er ikke riktig medisin og det landet vårt trenger. Jeg mener vi har gode forutsetninger for å lykkes i Norge, og vi skal heie på dem som skaper verdier. Det gjør vi også, med en aktiv næringspolitikk og ved at vi har et virkemiddelapparat som stiller opp for å få fart på både grønn omstilling og nye næringer, men det er ikke sånn at skatt er svaret på alt. Jeg synes det er interessant å lese skattedebatten som har gått de siste dagene, ikke minst i DN, og hvordan man bruker tall. Det synes jeg også vi skal ta med oss inn i skattedebatten.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:15:11]: I regjeringens pakke Grønn industrifinansiering er regjeringen villig til å tape 35 pst. av investeringsmidlene. Freyr Battery hadde storstilte planer om å bygge en enorm batterifabrikk i Mo i Rana, og disse planene ble fulgt av 4 mrd. kr i lånegaranti fra staten. Planene om en batterifabrikk i Mo ble skrinlagt i 2023, før staten rakk å betale ut 4 mrd. kr, men selskapet har likevel mottatt rundt 200 mill. kr i statsstøtte. Hva synes statsråden om regjeringens satsing på batterifabrikken i Mo i Rana? Kan det defineres som sløsing med fellesskapets midler? Og: Hva har statsråden lært, og hvilke tiltak har hun gjort for å unngå at noe lignende skjer med batterifabrikken i Arendal?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:16:01]: Jeg tror det er lurt om representanten Strifeldt forholder seg til fakta. Det var den forrige regjeringen, støttet av Fremskrittspartiet, som ga støtten til Freyr, så kanskje vi kan legge den ballen død nå.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:16:19]: Også i den framlagte gründermeldingen viste regjeringens aktive næringspolitikk seg fram. I meldingen står det at noe av grunnen til at selskapene ikke tiltrekker seg kapital, er fordi investorene ikke har tilgang til samme informasjon som gründeren, og at det er et argument for statlige støttegarantier og lån. Årsaken til at investorene ikke investerer i disse prosjektene, er vel fordi de ikke har tro på prosjektene, og at satsingen fra regjeringens grønne prosjekter i realiteten er en storstilt sløsing med fellesskapets midler.

Hva er det statsråden og virkemiddelapparatet vet om disse prosjektene som ikke private investorer vet?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:17:02]: Jeg er litt usikker på hva som var spørsmålet i dette. Men det at vi har et virkemiddelapparat som er til stede over hele landet, tror jeg man kan spørre bedrifter – store som små rundt om i hele landet vårt – om er viktig eller ikke. Jeg tror svaret ganske utelukkende er ja. Jeg er veldig glad for at vi har kompetanse om næringslivet rundt om i hele landet. Det er viktig for å få opp nye investeringer, det er viktig for å få opp bedrifter, enten de er veldig, veldig små – som er viktig i små kommuner – eller de er store. Derfor har vi også et spekter av ulike ordninger som skal hjelpe bedrifter i ulike faser i deres oppstart og deres eskalering. Det er jeg stolt av, og det kommer vi til å satse på. Det er forskjellen på Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Det er fordi vi faktisk vil ha en aktiv næringspolitikk, hvor det offentlige stiller opp. Men det er helt åpenbart at det er privat kapital som skal lede an. Slik er det nå, og slik kommer det til å være også framover.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:18:08]: Regjeringens overforbruk av skattebetalernes penger skjer ikke bare under påskudd av det grønne skiftet. Det skjer i høyeste grad også i kommunalministerens departement. Derfor ønsker jeg å følge opp med et spørsmål til ham. Det handler om at vi hver dag ser kommunepolitikere som må kutte dypt i skole og eldreomsorg, nettopp fordi julegaven fra regjeringen er smalhans. Samtidig kan vi lese, bl.a. i VG, hvor dyrt det å holde seg med fylkeskommunene. Fremskrittspartiet mener at vi utmerket godt kan klare oss med stat og kommune. Det er derfor jeg lurer på: Hvorfor mener kommunalministeren at det er viktigere å opprettholde et unødvendig forvaltningsnivå enn det er å styrke tjenestene nær folk?

Statsråd Erling Sande [10:19:09]: Det er fleire gode grunnar til det. Framstegspartiet si løysing på dette området ville gjeve eit auka statsbyråkrati. Det er ikkje regjeringa interessert i. Framstegspartiet sitt forslag på dette området ville flytta makt vekk frå folk ved at folkevalde blei sitjande lenger unna. Ein ville ikkje hatt moglegheita til å velje sine eigne fylkespolitikarar, som gjer ein viktig jobb, prioriterer innanfor vidaregåande skule, innanfor fylkesveg og innanfor kultur o.a. For Senterpartiet og Arbeidarpartiet er det viktig med lokaldemokrati, at folk kan vere med og påverke sin eigen kvardag. Fylkeskommunen løyser i dag oppgåver som er viktige. Dei må løysast, det er ikkje slik at om ein fjernar fylkeskommunen, forsvinn dei oppgåvene. Tannhelse må vi ha, fylkesvegar må vi ha, vi er nøydde til å ha ein god vidaregåande skule. At vi har ei god lokalpolitisk forankring av dei tenestene, meiner vi er ein fordel.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:20:07]: Nettavisens gjennomgang av budsjettene til fylkeskommunene viser at penger til administrasjon og politisk styring av fylkeskommunene øker kraftig. Dette er selve kjernebyråkratiet i fylkeskommunen. Gjennomgangen viser at disse utgiftene var på 2,9 mrd. kr i 2015, og hvis man legger til grunn en vekst i inflasjonen på det nivået som har vært ellers i samfunnet, skulle det nå ha kostet 3,8 mrd. kr å drifte fylkesbyråkratiet. Isteden er prislappen 5,1 milliarder norske kroner. Det handler i høyeste grad om administrasjon, som man med fordel kan overlate til kommunene. Senterpartiet prøver å gi inntrykk av at man flytter dette vekk fra folk. Vi vil flytte det nærmere folk. Hvordan kan statsråden forsvare en sånn pengebruk, samtidig som man gjør dype kutt i velferdstilbudet ute i kommunene?

Statsråd Erling Sande [10:21:13]: Eg er einig med Framstegspartiet i éin ting, og det er at vi heile tida må vere observante på korleis vi brukar fellesskapet sine pengar. Særleg byråkratiet vårt må vere innretta mest mogleg effektivt, vi skal sjølvsagt ha eit edrueleg forhold til det. Men noko så lettvint som å føreslå at vi tek berre vekk dette forvaltningsnivået – vi flyttar berre desse oppgåvene vekk, og vips, så har vi 5 mrd. kr ekstra på konto? Slik er det jo ikkje, og det veit eigentleg Framstegspartiet også. Vi er opptekne av at oppgåvene blir løyste på det mest fornuftige forvaltingsnivået. På fylkesnivå kan ein løyse oppgåver som er for store for enkeltkommunane å ta, men som det ville ført til auka statsbyråkrati dersom staten skulle styre med. Dei oppgåvene, anten det er å fordele skuleplassar på vidaregåande skule eller å planleggje vegprosjekt, må uansett gjerast. Det blir løyst godt av fylkeskommunane i dag. Det er ingen grunn til å flytte desse oppgåvene til andre forvaltningsnivå.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:22:17]: Det har selvfølgelig betydning hvor mange nivå, hvor mange enheter, som skal drive og administrere med de samme tingene. Fremskrittspartiet ønsker å flytte dette ned til kommunene, altså nærmere folk enn det Senterpartiet ønsker. Og hvis man skal ses videre på situasjonen: Kommunene i dag ønsker å skape vekst og utvikling, de ønsker arbeidsplasser, de ønsker å planlegge for sine kommuner og for vekst. På motsatt side opplever kommunene at fylkeskommunene er en motstander, som fremmer innsigelser, og som setter en stopper for eller i beste fall utsetter planer som kommunene utarbeider for å skape vekst og utvikling. Hos Statistisk sentralbyrå kan man lese at fylkeskommunene bruker – jeg refererer – 2,6 mrd. kr i brutto driftsutgifter på fellesområdet plan, bygg og miljø. Da er Oslo unntatt. Dette er KOSTRA-tall. Mener statsråden at det er uproblematisk at fylkeskommunen bruker så store ressurser bl.a. på å overkjøre kommunene?

Statsråd Erling Sande [10:23:26]: Men den løysinga som Framstegspartiet føreslår her, betyr eit drastisk lågare antal kommunar. Det er jo Framstegspartiet av og til ærlege på, at dei vil leggje ned ei rekkje av kommunane rundt i landet og slå dei i hop med andre kommunar. Dette har Framstegspartiet prøvd før. Det er ikkje mange år sidan Framstegspartiet og Høgre køyrde gjennom ei av dei mest upopulære reformene som vi har sett i vår tid, og mot mange lokalpolitikarar sin vilje – mot folket sin vilje i stor grad. Ein tvangssamanslo kommunar for å prøve å byggje einingar som eksempelvis kunne ta andre oppgåver. Dette er ikkje noko folk ønskjer. Det trur eg representanten Amundsen veit òg, og då bør ein iallfall vere ærleg på korleis ein meiner Noreg skal sjå ut, og kva for kommunar som har livets rett, og kva for kommunar som ikkje har det, ifølgje Framstegspartiet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:27:39]: Jeg takker for svaret. Norsk prosessindustri har en viktig rolle i norsk økonomi, men også i den geopolitiske situasjonen som vi befinner oss i. Norsk produksjon av f.eks. aluminium, silisium og mangan er avgjørende for det grønne skiftet, men også viktig for at Europa kan frigjøre seg fra verdikjeden hvor Kina i dag er en viktig aktør. Mario Draghis rapport anbefalte at arbeidet med å kutte utslipp må gå hånd i hånd med å sikre industriens konkurransekraft, og at Europa må sikre forsyningskjeder for nøkkelteknologier. Dette er bakteppet for at land som Danmark, Tyskland, Sverige og Storbritannia nå utvikler denne typen støtteprogrammer for utslippskutt og omstilling av industrien, bl.a. auksjonsprogrammer for CO₂-håndtering. Det har også SV jobbet for og fått gjennomslag for på ulikt vis i budsjettforhandlingene med regjeringen. Statsråden nevnte bl.a. Grønn industrifinansiering. Har statsråden dialog med våre naboland og europeiske partnere for å hente mer inspirasjon til den type tiltak?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:28:46]: Takk for spørsmålet. Ja, dette er noe som jobbes veldig mye med, ikke minst i den geopolitiske situasjonen som vi er i. Å ha enda tettere dialog med våre nordiske naboer, med EU og ikke minst bilateralt med de ulike europeiske landene også når det gjelder grønn omstilling og utvikling av mer grønn industri, er en kjerneoppgave framover. Derfor har vi fått på plass flere industripartnerskap, med både Tyskland, Frankrike og EU. Jeg skal om ikke lang tid også til Storbritannia, som kommer til å være viktigere for oss nå framover. Så dette jobbes det grundig og godt med. Det er viktig for Norge, men det er også viktig for Europa fordi Norge har mange av de svarene som trengs. Ikke minst har vi mineraler som trengs hvis vi skal være mindre avhengige av Kina i tiden som kommer. Derfor må også mineralnæringen utvikles hvis vi skal ha turbiner og andre grønne teknologier som trengs for å utvikle grønn industri.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:29:47]: Bare ikke på havbunnen, selvfølgelig.

Så langt har vi vært ganske enige, men det er jo ikke SV og regjeringspartiene i alt. Regjeringen har hatt en «ja takk, begge deler»-strategi overfor både de fossile og de grønne næringene. I praksis har det vist seg å virke dårlig fordi det har bidratt til at den norske omstillingen går for sakte. De grønne og de fossile interessene bruker de samme pengene, de samme hodene og den samme kraften, som vi har for lite av. Derfor er det helt nødvendig å bygge ned det den fossile næringen samtidig som vi bygger opp det grønne, og vi trenger en sluttfasestrategi. SV har fått igjennom i budsjettet at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for økt omstillingsevne, i lys av at produksjonen av olje og gass vil avta. Men i påvente av dette utvalget: Ser næringsministeren behov for å bremse aktiviteten i olje og gass samtidig som vi bygger opp de grønne næringene, sånn at kapital, arbeidskraft og kraft blir tilgjengelig for å omstille norsk økonomi i den skalaen og det tempoet vi trenger?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:30:50]: Regjeringens energipolitikk ligger fast, uavhengig av statsråd. Det er viktig for regjeringen at vi nå utvikler nye næringer, og at vi bruker eksisterende industri og eksisterende kompetanse i industrien når vi skal utvikle nye metoder og ny industri. Ikke minst opplever jeg, når jeg er rundt på besøk hos norske bedrifter, at det med grønn omstilling og utvikling virkelig er lengst fram også i deres prioriteringer. For skal også industrien være konkurransedyktig i tiden som kommer, må vi bli grønnere, og vi må utvikle nye bein å stå på for Norge. Som vi diskuterte her i salen i går under debatten om den handelspolitiske redegjørelsen, er én av fem norske bedrifter avhengig av norsk eksport. Det å sikre norske arbeidsplasser også framover, når det gjelder grønn omstilling, er som sagt en av bærebjelkene i den nye industrimeldingen som kommer til våren.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:31:52]: Vi får heller ikke noen omstilling om den ikke har oppslutning i befolkningen. Fellesskapet kan ikke ta risikoen i den grønne omstillingen, mens eiere og enkeltpersoner stikker av gårde med fortjenesten. Staten må spille på lag med næringslivet for å få ting til å skje, men næringslivet må også gjøre sin del av jobben. Det minste vi kan forvente da, er moderasjon i lederlønninger, bonuser og utbytte til eiere. I dag kom skattelistene, og i dem kan vi lese om fem Statkraft-tradere som tjente 170 millioner i fjor gjennom bonuser fra 2022. Det er en helt hinsides avlønning når det skjer samtidig som folk flest har fått dårligere råd og sliter med høye strømpriser. Statlige selskaper spiller en avgjørende rolle i den grønne omstillingen, men da må regjeringen rydde opp i lederlønnsfesten og bonusfesten i de statlige selskapene. Hva vil næringsministeren gjøre for å rydde opp og ta ansvar for en rettferdig, grønn omstilling?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:32:58]: Det er viktig at vi har moderasjon når det kommer til lederlønninger. Derfor er det også strammet inn i den nye eierpolitikken som kom fra regjeringen. Der har vi bl.a. gjort at maksimal oppnåelig bonus er halvert fra 50 til 25 pst. Det er vår klare forventning til våre selskaper. Det andre er at dersom man har høyere kronetillegg for ledere enn for andre ansatte i en bedrift, må det særskilt begrunnes. Det er to viktige grep som jeg mener også bidrar til moderasjon, og det mener jeg vi kommer til å se på sikt. Når det kommer til Statkraft, må jeg først si at de statlige selskapene vi har, er ekstremt viktige for Norge. De skaper viktige arbeidsplasser. Og så er det vel sånn at skattelistene for 2023 reflekterer de gamle bonusordningene. Det har vært gjort endringer siden de skattelistene kom.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:34:01]: Det må vi bare forutsette, for vi har jo ikke innsikt i hvordan bonusordningene i Statkraft er nå. Jeg forutsetter at det blir bedre. Det må statsråden ta ansvar for å forsikre seg om og følge opp. SV har påpekt lenge at oppfølgingen av lederlønn i statlige selskaper ikke holder mål. Når regjeringen over år har formant om moderasjon i lederlønninger, har det vært for døve ører i disse selskapene, for de har hoppet glatt over kravet om moderasjon, og ledende ansatte har hatt en høyere lønnsvekst enn øvrige ansatte. Riksrevisjonen kom i forrige uke med en rapport som bekrefter at departementene ikke følger opp kontroll med etterlevelsen av de nye retningslinjene for lederlønn i statlige selskaper. Hvilke grep vil næringsministeren nå ta for å sørge for at selskapene som ikke etterlever statens retningslinjer for lederlønn, begynner å gjøre det?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:35:00]: Jeg er veldig glad for at Riksrevisjonen har gjort den jobben den har gjort når det kommer til lederlønninger, og mye av det de har lagt til grunn, er vi helt enig i. Så er det viktig å ha med seg at dette ikke er en undersøkelse av de siste to årene, det er de åtte siste årene, og de fleste av disse årene er under en annen regjering enn vår. Vi har kommet med ny politikk også når det gjelder forventninger til lederlønn. Så er det jo ikke bare lederlønn det er forventninger til i de ulike selskapene. Og det er viktig å rydde i hva som er vår rolle som eier, og hva som er styrene sin rolle. Det er ikke vi i departementene som sitter og detaljstyrer det enkelte selskap, det er det styrene i selskapene som gjør. Vi kommer med våre forventninger som staten, som eier. Det er viktig, men den rolleforståelsen er også utrolig viktig å ha med seg. Så mener jeg at det at vi har kommet med ny politikk, det at vi har sterkere forventninger til moderasjon, det vises også i resultatene. Det går framover selv om det går sakte – mange av disse tallene er jo summer som vi andre kanskje ikke er vant til å snakke om.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:40:00]: Statsråden har heilt rett i at det er store forskjellar på Arbeidarpartiet og regjeringa og Venstre i skattepolitikken, og ein av dei tinga som provoserer Gründer-Noreg kolossalt, er når statsråden no endå ein gong snakkar om gründerar som blant dei som har mest i Noreg, for det er dei ikkje. Men let no skattepolitikken for ein gongs skuld liggje lite grann.

Eg skal ta opp eit anna tema, nemleg forenkling. I regjeringsplattforma lover regjeringa å redusere næringslivet sine kostnader med regel- og skjemabyrder med 11 mrd. kr innan 2025. Regjeringa har til og med laga ein nettportal der ein kan følgje med minutt for minutt på korleis det går med å fylgje opp dette forenklingsløftet. Det går riktig nok ikkje så veldig bra. 27 dagar før vi har kome til 2025 gjenstår det enno å forenkle for 7,6 av dei lovde 11 milliardane. Det går uansett an å sjå det, det er ein målbar ambisjon. Det var heilt til gründermeldinga blei lagt fram, for då blei plutseleg løftet om forenklinga frå regjeringsplattforma på elleve milliardar erstatta av det langt meir ulne «[r]edusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer». Har statsråden tenkt å redusere skjemabyrda for næringslivet med 11 mrd. kr, eller er det eit konkret løfte som no er avlyst?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:41:06]: Først må jeg rette opp: Jeg har aldri sagt at gründerne i Norge er dem som har mest. Det tenker jeg er en påstand som ikke skal stå uimotsagt. Når man velger å prioritere å kutte i f.eks. formuesskatten, er jo det helt klart å kutte for dem som har aller, aller mest i Norge. Det er bare en reell forskjell mellom Venstre og Arbeiderpartiet på prioriteringer.

Det er helt riktig at forenklingsarbeidet er viktig for regjeringen, og derfor har vi prioritert det høyt. Det å få ned antallet skjemaer og andre ting som man må fylle ut, vil gjøre det enklere, ikke minst for de aller minste bedriftene vi har i Norge, som jo er de aller fleste selskapene vi har. Det har vi prioritert, og vi har satt noen viktige mål for det arbeidet. Vi er ikke i mål med de målene, men det er noe vi kontinuerlig jobber med. Det å sikre én vei inn – det betyr for alle de tre forvaltningsnivåene vi har – gjør det enklere for bl.a. bedriftene, så det jobber vi kontinuerlig med.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:42:09]: Eg merkar meg at det ikkje er mogleg å få eit svar på om ambisjonen om 11 mrd. kr i kutt i regel- og skjemabyrde står fast. Det svarar ikkje statsråden på.

La meg ta eit anna tema: I regjeringsplattforma til denne regjeringa skriv dei ganske godt om sosiale rettar for sjølvstendig næringsdrivande, som er eit anna punkt det har kome mange innspel om. Regjeringa lovar bl.a. å forbetre sosiale ordningar for sjølvstendig næringsdrivande og greie ut om sjølvstendig næringsdrivande skal opparbeide seg sterkare rettar til inntektssikring. Dette er i regjeringsplattforma. I gründermeldinga er det einaste som står igjen, å «vurdere behovet for informasjonstiltak som kan gjøre det enklere for selvstendig næringsdrivende og frilansere å få bedre oversikt over og kunnskap om egne rettigheter og plikter».

Meiner statsråden på alvor det vil bli fleire f.eks. kvinnelege gründerar av at regjeringa vil vurdere behovet for informasjonstiltak om dei ordningane regjeringa sjølv i si regjeringsplattform seier ikkje er gode nok, eller vil det bli fleire kvinnelege gründerar av konkrete forbetringar i dei sosiale rettane, slik Venstre føreslår?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:43:15]: Jeg tror ikke man kan liksom plukke epler og pærer herfra og så bare lage det til et helhetlig svar, som representanten her gjør. Det er viktig for denne regjeringen å ha gode sosiale ordninger. Jeg er også veldig glad for at det er viktig for denne regjeringen å satse på kvinnelige gründere. Det trengs. Vi trenger også flere kvinner inn i næringslivet, derfor har vi gjort veldig tydelige lovarbeid for å sikre at vi får mer likestilling inn i næringslivet. I tillegg har vi gått i bresjen for den helhetlige likestillingspolitikken i generasjoner – alt fra fødselspermisjon til barnehager osv. Regjeringa har ingenting å skjemmes for når det gjelder likestillingsarbeid i Norge.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:43:58]: Det statsråden her kallar å samanlikne eple og pære, er faktisk å samanlikne regjeringa si regjeringsplattform om gründerpolitikk med regjeringa si gründermelding om gründerpolitikk. For meg er det noko av det næraste ein kan kome eple og eple, det er ikkje to ulike ting.

Når det i regjeringsplattforma står «forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende», og dette ikkje er oppfylt i gründermeldinga på annan måte enn at ein vil vurdere behovet for informasjonstiltak om korleis reglane er i dag, kva er det då som har skjedd på vegen her? Viss det ein seier i regjeringsplattforma om å forbetre sosiale ordningar for sjølvstendig næringsdrivande, står fast, når skal det kome viss det ikkje kjem i gründermeldinga?

Eg skal òg gje statsråden ein siste sjanse til å svare på spørsmålet: Står målet om 11 mrd. kr i kutt i regel- og skjemabyrdekostnader for næringslivet innan 2025 fast eller ikkje?

Statsråd Cecilie Myrseth [10:44:59]: Regjeringen fører en helhetlig politikk på tvers av veldig mange departement og mange konstitusjonelle ansvarsområder. Det er den helheten som er viktig. Man kan ikke plukke ut én enkelt stortingsmelding og si at absolutt alt av politikk burde være skrevet inn i den ene meldingen, ellers oppfyller man ikke sine egne ambisjoner. Det er en veldig forenklet måte å se verden og politikken på, i hvert fall.

De målene vi setter oss, står. Vi har ikke tatt bort noen mål. Det er ikke alt som er like raskt og enkelt å få måloppnådd, sånn som dette målet, men vi er på vei. Vi jobber kontinuerlig med forenkling for næringslivet. Det er noe som er en prioritet for regjeringen. Vi er på vei, men vi har ikke nådd det målet ennå.

Mudassar Kapur (H) [10:49:22]: Statsråden brukte halvannet minutt på å snakke om alt annet enn det jeg spurte om, men jeg fikk allikevel et spor av en forklaring. La oss bruke noen nøkkelord: Statsråden snakker om at makten er delegert til lokalpolitikerne, og det er helt riktig. Da blir det kanskje litt spesielt når det er tilfeller hvor makten er delegert til lokalpolitikere som ikke er fra eget parti, og som tar beslutninger f.eks. i Innlandet. Da kjører man på med tre statsråder som ikke engang har ansvaret for feltet. De går inn i debatten i fylket, med ganske skarp ordbruk. Noe av det skal jeg ikke gjenta her, for jeg tror ikke det ville vært parlamentariske å sitere det engang. Mens man når det gjelder Østfold, hvor man selv er ansvarlig for dette, både lokalt og nasjonalt, er helt stille. Så jeg vil gjerne ha et svar på spørsmålet:

Hvor er engasjementet for Østfold? Hvorfor har man denne forskjellsbehandlingen?

Statsråd Erling Sande [10:50:25]: Representanten skal vere trygg på at regjeringa er merksam på og oppteken av tilbodet i alle fylka. Sånn er det sjølvsagt. Senterparti–Arbeidarparti-regjeringa har faktisk eit mål om – eg veit ikkje om førre regjering hadde det same – at det skal vere busetjing, aktivitet og næringsutvikling i heile landet vårt.

Viss ein ser på den politikken som Høgre førte då dei hadde makta – og framleis fører – var det ei jamn sentralisering. Den politikken fortset no, i det alternative budsjettet til Høgre. Det handlar om å gjere transport rundt omkring i landet vårt dyrare. Det handlar om å sentralisere, det handlar om å løfte fram igjen tvangssamanslåing – eller i alle fall samanslåing – av kommunar, osv. Dette er ei av dei store skiljelinjene mellom Høgre og Senterpartiet, og det kan ikkje vere ei overrasking for representanten Kapur at Senterpartiet kjempar for eit godt tilbod nært folk i heile landet.

Mudassar Kapur (H) [10:51:30]: Statsråden fortsetter å snakke om alt annet enn det jeg spør om. Det er sikkert interessant å diskutere skillelinjene mellom Høyre og Senterpartiet, men nå snakker jeg om skillelinjene som går internt, i regjeringens egen oppførsel overfor forskjellige fylkeskommuner. Forskjellen er tydelig. Det er at regjeringen har et politisk ansvar for grunnlaget for nedleggelsen av skoler og skolelinjer i Østfold, i tillegg til at Senterpartiet er i posisjon i Østfold. Det er heller ikke noen tvil om at oppsplittingen av Viken har medført en varslet trang og vanskelig økonomisk periode for Østfold. Da er det ikke så rart at statsråden gjerne vil snakke om alt annet. Så spørsmålet mitt er fortsatt:

Hvorfor gikk regjeringen når det gjaldt Innlandet, inn med tre statsråder for å kritisere noe som handlet om elevtall, som regjeringen egentlig ikke kan gjøre så mye med, mens når det gjelder Østfold, hvor de er direkte ansvarlig for den økonomiske situasjonen, er det helt tyst? Jeg vil gjerne ha et svar på det spørsmålet.

Statsråd Erling Sande [10:52:34]: Premisset for spørsmålet er feil. Det er heilt klart uttrykt at det er fylkespolitikarane som har ansvaret for oppgåvene til fylkeskommunane. Det er heller ikkje slik, som ein no prøver å gje eit inntrykk av, at regjeringsmedlemer har gått inn og overstyrt fylkespolitiske avgjerder. Men det kan ikkje vere overraskande at vi, som nasjonale politikarar, har meiningar om ting som handlar om tilbodet til folk på eit så viktig område som vidaregåande opplæring, eksempelvis, eller andre ting som vedkjem folk rundt omkring i dette landet. Vi er ombodsmenn og ombodskvinner frå heile landet, og mange av oss har også drive valkamp og jobba for å få fram våre respektive parti sine syn på det som handlar om tenester nært folk.

Så vil eg gjenta: Ei av dei store skiljelinjene i norsk politikk går jo mellom våre to parti på dette området. Der Høgre seier sentralisering, seier vi tenester nært folk.

Mudassar Kapur (H) [10:53:37]: Jeg har svart på det om skillelinjer allerede. Jeg snakker om skillelinjene i regjeringens egen oppførsel overfor fylkeskommunene, og jeg får ikke helt tak i hva som er bakgrunnen for regjeringens vikarierende engasjement. Noen vil sikkert hevde at det rett og slett ligger en viss dobbeltmoral i deres budskap: Man går ut mot skolenedleggelser man ikke kan gjøre noe med, men velger å forbli taus når det gjelder skolenedleggelser man faktisk kan gjøre noe med, og er ansvarlig for, både nasjonalt og lokalt, på grunn av økonomien. Det viser seg altså at når det er egne partier som står for nedleggelsen, er det ombudsengasjementet som statsråden viste til, plutselig borte.

Det bringer meg videre til spørsmålet: Kan regjeringsmedlemmenes manglende engasjement mot skole- og linjenedleggelser i Østfold ha noen sammenheng med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet selv er i posisjon i fylket – eller vil statsråden fortsette å la være å svare på det spørsmålet?

Statsråd Erling Sande [10:54:41]: Regjeringa har eit engasjement for alle fylka våre. Det har eg sagt gjentakande gonger i svarrundane. Det som ein kan bli litt frustrert over i denne runden, er at dette handlar om enkeltutsegner i debattar rundt omkring i landet. Det er for så vidt viktige debattar, men utfordringa som representanten Kapur og Høgre bør ta inn over seg, er at det tilbodet ein klarer å gje ungdomar i vidaregåande skular rundt omkring i fylka, handlar om den fylkeskommunale økonomien. Det eg har brukt tida mi på, med det ansvaret eg har, er å styrkje den fylkeskommunale økonomien, for nettopp å kunne oppretthalde og sikre eit godt tenestetilbod for innbyggjarane rundt omkring i dei ulike fylka. Det er vidaregåande skular, som representanten Kapur nemnde, men det er også fylkesvegar, tannhelse og andre viktige oppgåver fylkeskommunane har, og alle dei oppgåvene kommunane har, som også står i ein krevjande situasjon. Det trur eg betyr mest for folk.

Tobias Drevland Lund (R) [10:55:56]: Når budsjettene blir trange og kulda setter inn, vet man at det snart er jul. Likevel er det svært liten juleglede å spore ute i landets kommuner og fylkeskommuner når de nå skal vedta budsjettene sine. I dag, som nevnt, avgjøres skjebnen til to videregående skoler i Østfold, både Borg og Greåker, og i går kunne vi se på Dagsrevyen at Levanger kommune vurderer å legge ned et populært dagsentertilbud for demente. Derfor var bl.a. mine egne forventninger store knyttet til om regjeringen og SV ville komme til kommunesektoren med en aldri så liten julegave i form av noen ekstra penger. Men det var lite penger å spore i forliket.

Vi i Rødt har på vår side i vårt alternative statsbudsjett foreslått å styrke kommunesektorens økonomi med 15 mrd. kr mer, hvorav 5 mrd. kr av disse er frie inntekter. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener han at det økonomiske opplegget for kommunesektoren nå er forsvarlig, og vil de hindre videre kutt og sentralisering?

Statsråd Erling Sande [10:56:59]: Eg trur representanten Drevland Lund og eg i fellesskap ser at det er krevjande for kommunane no. Mange lokale politikarar gjer no ein stor jobb i å gjere vanskelege prioriteringar rundt om i kommunestyra. Kostnadsveksten har vore høg, dyrtida slo inn over kommunane, renta har gått opp også for kommunane, og det er tøft å stå i.

Då har det vore viktig for Senterpartiet og Arbeidarpartiet å seie: Dette skal ikkje kommunane stå i åleine. Difor la vi opp til ein vekst for kommunesektoren på 6,8 mrd. kr då vi la fram statsbudsjettet. Vi plussa på ytterlegare 5 mrd. kr i etterkant fordi vi såg at situasjonen var så krevjande som han var. I dei budsjettsamtalane som no har vore mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV, har ein også blitt einige om å heve rammene til kommunane ytterlegare med i overkant av 1 mrd. kr til primærkommunane og noko også til fylkeskommunane. Slik at her har det skjedd ei styrking gjennom fleire ledd. Det løyser ikkje alle utfordringane for kommunane, men det bidreg.

Tobias Drevland Lund (R) [10:58:06]: Det løser fortsatt ikke de store utfordringene kommunesektoren står overfor. I fjor gikk 157 kommuner i null eller minus. I år blir tallet mest sannsynlig enda høyere. 23 kommuner er oppført på ROBEK-listen, mot 12 ved utgangen av 2023. Og KS varslet tidligere i høst at kommunesektoren styrer mot merforbruk bare i 2024 på hele 15 mrd. kr. For å sitere Ronald Bye i NRK-serien Makta: Jeg velger å kalle det en krise.

For det er det det er. For flere kommuner begrenser dårlig økonomi handlingsrommet såpass mye at det eneste man er overlatt til, er å råde over kutt og nedskjæringer. Det fører også til mer sentralisering. Sentraliseringen gjør særlig distriktskommunene mindre attraktive å bo i, og dette på tross av regjeringens målsetting som statsråden har vært inne på tidligere, og som kommer fram i distriktsmeldingen – målet om å øke folketallet i distriktskommunene. Rødt, derimot, mener at kommunene nå må settes i stand til å tilby gode tjenester for folk i hele landet, uansett hvilket postnummer man har. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden ta ytterligere grep framover for å styrke kommuneøkonomien?

Statsråd Erling Sande [10:59:09]: Eg viste til den styrkinga som vi har gjort – altså: Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i heile regjeringsperioden jobba for å styrkje den kommunale økonomien. Vi starta allereie å gjere det i den første budsjettilpassinga vi gjorde til Solberg-regjeringas budsjett den gongen – 2,5 mrd. kr i auka overføringar til kommunane. Så vi er heilt klart opptekne av å styrkje økonomien til kommunane. Samtidig er det krevjande for kommunane, for dyrtida slår inn også for dei – kostnadane veks for kommunane.

Så har eg lyst til å seie at vi også har gjort nokon andre grep. Vi har gjort endringar i skattesystemet innafor inntektssystemet til kommunane. Det har bidrege til å løfte dei kommunane som har lågast inntekter. Det er også viktig. I tillegg til å plusse på pengar har vi gjeve ekstra mykje pengar til dei kommunane som slit mest. Det skulle vere god utjamnande politikk som også representanten kunne nikke til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:04:04]: Jeg registrerer at statsråden valgte ikke å svare på spørsmålet om hvorvidt melkebøndene må forvente å tømme sparekontoene sine. Litt realitetsorientering: Det ble lagt ned dobbelt så mange gårdsbruk i fjor som i året før, så det er en stigende takt i nedlegging.

Regjeringen la i fjor fram en plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket, og det var i stor grad en øvelse i lek med tall. Det endte med at regjeringen fikk stortingsflertallet mot seg, som ba om at det omstridte tallgrunnlaget for bondens inntekt måtte tilbake til Stortinget for ny behandling, og at det måtte skje innen februar 2025. Vi venter fortsatt spent på saken om tallgrunnlaget.

Regjeringen foreslo en regulering av bøndenes inntekt som faktisk er i strid med skatteloven, jf. Petter Olsen-dommen. Kan statsråden forsikre at sektorens rammebetingelser, slik de er i dag, sikrer en finansieringsnøytral avkastning på all kapital?

Statsråd Geir Pollestad [11:05:03]: For det første, til tala: Talet på bruksnedleggingar er omtrent uendra i 2022, 2023 og 2024, men det er betydeleg lågare enn nivået då Framstegspartiet sat i regjering.

Når det gjeld økonomien til bonden, er det veldig rart å høyra Framstegspartiet snakka om talgrunnlag og ulike andre ting, all den tid Framstegspartiet ikkje respekterer retten bøndene har til å forhandla om sine eigne rammevilkår, all den tid Framstegspartiet ønskjer å kutta i tollvernet som beskyttar norsk produksjon, og all den tid Framstegspartiet er på krigsstien mot samvirka og marknadsbalanseringa som sikrar eit landbruk i heile landet. Det er litt rart at ein er imot heile landbruksmodellen og så føreslår å kutta 4 mrd. kr – det er altså over 100 000 kr per årsverk i jordbruket som Framstegspartiet ønskjer å ta ned, og så prøver ein å framstilla det som noko som vil skapa optimisme og framtidstru i landbruket. For å seia som Landbruksdepartementet: Den må du lenger ut på landet med.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:06:08]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil svare på spørsmål i spørretimen, og jeg synes det er veldig spesielt at man lar det gå gjennom, så jeg skal stille spørsmålene på nytt. Vil statsråden støtte Fremskrittspartiet i å utsette kravet om løsdriftsfjøs til kun å gjelde nybygg, eller må melkebøndene forvente å tømme sparekontoene for å bygge nye fjøs – eller legge ned? Og det andre spørsmålet: Kan statsråden forsikre at sektorens rammebetingelser, slik de er i dag, sikrer en finansieringsnøytral avkastning på all kapital?

Statsråd Geir Pollestad [11:06:44]: Lausdriftskravet i 2034 ligg fast, på same måten som i dei åra då Framstegspartiet hadde landbruksministeren og stod på at lausdriftskravet skal innførast. Det er éin ting.

Til det som gjeld økonomien: 4 mrd. kr mindre inn i landbrukssektoren, som Framstegspartiet føreslår, vil svekkja den avkastninga som bonden får både på sin investerte kapital og på det arbeidet som ein legg ned. Vårt mål er å auka lønsemda i matproduksjonen, vårt mål er å ha eit landbruk i heile landet, og då treng ein dei landbrukspolitiske verkemidla for å oppnå det. Framstegspartiets politikk vil føra til meir import av mat til Noreg, dårlegare sjølvforsyning og dårlegare beredskap og ei kraftig sentralisering av matproduksjonen. Det er motsett linje av det Senterpartiet og Arbeidarpartiet står for.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:11:59]: Der var det veldig mange svar på alt annet enn det jeg spurte om.

Dette spørsmålet var jo ikke til Nationen, spørsmålet var til statsråden. Jeg kan omformulere det sånn at det kanskje blir enklere å svare på. Mener statsråden at norske dagligvareaktører skal tvinges til å bruke norske samvirker, eller mener statsråden at det er ok at de velger konkurrenter, kanskje særlig når de gir lavere pris til forbrukerne, som i dette tilfellet?

Statsråd Geir Pollestad [11:12:30]: Når det er mykje rart i svaret, kan det òg henda at det har vore mykje rart i spørsmålet – at det er ein samanheng. Eg prøvde å svara på det som vart teke opp.

Eg har ikkje tenkt å påleggja norske daglegvarekjeder å kjøpa frå bestemte leverandørar, men eg kjem til å jobba for at me skal ha sterke samvirke i Noreg, at me skal ha f.eks. Tine, som hentar mjølk i Finnmark, som sikrar ein lik pris, og som har meierianlegg som bidreg til beredskapen i Finnmark. Det kjem til å vera viktig, og eg kjem til å vera oppteken av å ha marknadsbalansering på egg og kjøt, som gjer at bonden får skikkeleg betalt for produkta, noko som gjer at me har ein spreidd produksjon av desse varene, og som gjer at me greier å auka sjølvforsyninga og inntekta til bonden. Her er det litt viktig å skilja mellom det som er rein handel, og noko som eg synest er eit genialt konsept, nemleg at norske bønder eig bedrifter og får sin del av overskotet. Kven Høgre meiner skal eiga desse bedriftene, får Høgre svara for. Eg synest det er bra at norske bønder eig, f.eks. Tine, Nortura og Felleskjøpet.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:13:37]: Vi er enige om ganske mye. Jeg må innrømme at jeg synes det er ganske betryggende å høre at statsråden ikke støtter Nationens linje i denne sammenhengen, og at han sier at markedet skal ha tilliten – at vi skal tillit til markedet, så vi velger de beste løsningene. Jeg må innrømme at det kanskje står i ganske skarp kontrast til ting statsråden har sagt tidligere, så da lurer jeg lite grann på: Kan vi tolke statsråden dit hen at han nå har blitt positiv til økt konkurranse i hele verdikjeden for mat – også landbruket. Hvis det er tilfellet, så vil det være et lite julemirakel.

Statsråd Geir Pollestad [11:14:16]: Eg er oppteken av at me skal ha fair konkurranse. Eg meiner at daglegvarekjedene har for mykje makt i verdikjeda frå jord til bord. Eg ønskjer å flytta makt nedover. Eg ønskjer å gje bonden meir makt. Eg ønskjer å gje forbrukarane meir makt, og eg ønskjer å gje forbrukarane moglegheit til å velja.

Så er det ein konkurranse i daglegvaresektoren. Eg trur at, viss ein spør, er det beinhard konkurranse, f.eks. i kjøttmarknaden. Det er beinhard konkurranse i mjølkemarknaden. Det er berre å gå i ein butikk i nærleiken, så ser vi at ein konkurrerer der. Så er eg i tillegg oppteken av å ikkje berre sikra konkurranse, men òg av å sikra mangfald. Difor gler eg meg over at ein no kan gå inn i julehøgtida og ha eit heilt formidabelt utval av norske lokalmatvarer, norske lokale ostar, noko som er eit mangfald, og som ikkje nødvendigvis er direkte knytta til konkurranse. Men det at ein har dei landbrukspolitiske ordningane, er ein heilt nødvendig føresetnad for det mangfaldet.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:15:20]: Jeg er veldig enig med statsråden i at det er flott å se det økte utvalget av norske varer, og der er jeg ikke sikker på om det kanskje er samvirkene som har bidratt. Der kan vi kanskje, for en gangs skyld, det er jo ikke så ofte vi gjør det, rose dagligvarekjedene litt, for der har de vært på ballen, og de er offensive når det gjelder å bruke norske matvarer og lokalmat. Så det er veldig fint.

Så blir jeg glad – det er snart jul, så det er jo fint – av å høre statsråden snakke om økt konkurranse i hele verdikjeden, for det er ganske utfordrende å få til konkurranse i produsententleddet. På hvilke andre områder i landbruket ser statsråden for seg at vi kan få til økt konkurranse, sånn at vi faktisk får dempet prisveksten på mat. Det kan kanskje være en stor fordel for forbrukerne.

Statsråd Geir Pollestad [11:16:08]: Viss det no er sånn at spørjaren er veldig begeistra for den einigheita me har oppnådd, så må eg for å unngå ein leiarartikkel i Nationen på ny seia at det er få parti der det er større skilnader mellom landbrukspolitikken enn Høgre og Senterpartiet.

Så er eg oppteken av konkurranse. Sjølvsagt er eg det. Men eg trur me legg noko heilt anna i konkurranse enn det Høgre gjer. For oss er det ikkje aktuelt å svekkje tollvernet for å få aukt import og fleire varer og tøffare konkurranse. Me ønskjer heller å styrkja tollvernet nettopp fordi me ønskjer å styrkja den innanlandske nasjonale produksjonen, styrkja sjølvforsyninga av mat i Noreg. Så det er eit verkemiddel. Og viss ein indirekte her stiller spørsmålet om det me har gjort når det gjeld Tine og prismodell, så står eg fullt ut inne for det. Eg meiner det er svært viktig at me har Tine, at dei har oppgåva med å setja prisen, og at dei gjekk for å henta mjølk i heile Noreg.