Presidenten [16:34:27 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [16:35:04 ] (ordfører for saken):
Takk til komiteen for godt samarbeid.
Datatilsynets hovedmål er godt personvern for
alle. Det gjøres først og fremst ved kontroll av regelverk og veiledning.
Årsrapporten for 2023 forteller at Datatilsynet prioriterte tre
delmål: personvern for barn og unge, internasjonalt arbeid og den
regulatoriske sandkassen.
Datatilsynet har i rapporteringsåret særlig
jobbet med saksbehandling og kontroll. Tilsynsvirksomheten har vært
høyere prioritert i 2023. I tillegg har det vært omfattende dialog
med offentlig og privat sektor, bl.a. innspillsmøter med 160 virksomheter.
Aktivitetsnivået har vært høyt. Saksmengden har økt siden personvernforordningen
ble innført i 2018.
Kunstig intelligens er på alles lepper. Mens
vi lager lover og rammer, skjer utviklingen i rasende fart. Jeg
er teknologioptimist, men all teknologi må rammes inn i fornuftig
lovverk og kontrolleres.
Digitalisering skaper arbeidsplasser og velferd
og kan bidra til bedre hverdager. Men hvem skal eie personopplysningene
mye av dette forutsetter? Hvordan sikrer vi oss best mulig mot dataangrep?
Hvilke begrensinger bør og må vi ha? Datatilsynet peker på dette
i rapporten. Kunstig intelligens vil uten tvil påvirke både verden
og personvern. For Datatilsynet er det viktig å bidra til etisk
og forsvarlig bruk av kunstig intelligens, i samsvar med regjeringens
mål.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering
jobber for å ivareta unge på nett, beskytte innbyggerne mot digital
overvåkning og påvirkning og stille strengere krav til private selskapers
deling av data. Derfor har vi varslet at vi jobber med en ny aldergrense
for barn på sosiale medier. Australia forbyr nå sosiale medier for
barn under 16 år. Barn og unge har begrensede forutsetninger for
å forstå omfanget av å gi samtykke til deling av personopplysninger.
Det å ivareta personvernet for barn og unge blir ekstra viktig.
Mange, ikke minst Datatilsynet, skal følge opp dette.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet sitter ikke
stille og ser på at teknologigigantene styrer utviklingen i en retning
som ikke tjener Norge eller demokratiet. Staten må utvikle og forsvare
norske innbyggeres rettigheter på et område som ikke er like tilgjengelig
eller oversiktlig for alle.
Anne Kristine Linnestad (H) [16:38:17 ] : I en tid da vi er
mer avhengige av digitale tjenester enn noensinne, er det viktig
å sikre at vi har trygge digitale løsninger som ivaretar personvernet.
Vi skal sikre at personopplysninger ikke misbrukes eller kommer
på avveie, samtidig som behandling av personopplysninger er viktig og
nødvendig for mange næringer, og for at vi skal få en effektiv offentlig
sektor med gode digitale tjenester. Derfor gjør Personvernnemnda
en viktig jobb.
Årsrapporten viser at saksmengden har økt jevnt
siden nemnda ble opprettet i 2018, og at disse sakene blir stadig
mer komplekse og tidkrevende. Når antallet saker øker, øker også
antallet vedtak, klager og avviksmeldinger.
I 2023 fattet Datatilsynet vedtak i seks saker
og ila gebyr for brudd på personvernregelverket på ca. 13,4 mill.
kr totalt. Dette er en stor nedgang fra 17 vedtak i 2022, som totalt
medførte ca. 80 mill. kr i ilagte gebyr. Fra 2022 til 2023 økte
antallet klager til Personvernnemnda markant, noe rapporten mener
i stor grad skyldes at Datatilsynet avsluttet en rekke av det de
selv mente var saker av mindre alvorlig karakter uten å fatte realitetsvedtak
i et forsøk på å spare ressurser. Mange av disse sakene valgte Personvernnemnda
å sende tilbake til Datatilsynet for ny behandling da nemnda var
av den oppfatning at Datatilsynet, etter personvernforordningen,
ikke har anledning til å avslutte saker uten å fatte vedtak.
Datatilsynets regulatoriske sandkasse ble opprettet som
et prosjekt under Solberg-regjeringen høsten 2020, og i 2023 gikk
det over til å bli et permanent tilbud. Den regulatoriske sandkassen
skulle stimulere til innovasjon og ta i bruk kunstig intelligens
ut fra et personvernperspektiv. Mandatet er utvidet til også å omfatte
annen personvernvennlig innovasjon og digitalisering. Evalueringen
av den regulatoriske sandkassen viste at både oppdragsgivere, deltagere
og andre med kjennskap til sandkassen mente at den bidrar til økt
kompetanse på KI, sett fra et personvernståsted, Konsekvensen er
utviklingen av nye innovative løsninger som vil gi innbyggerne bedre
og tryggere tjenester.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:41:10 ] : Kommunalkomiteen handsamar
kvart år årsrapportane til Personvernnemnda og Datatilsynet. Stortinget
har eit stort ansvar for å fylgje med på korleis einskildmennesket
sin rett til personvern vert teke vare på i møtet med den raske
utviklinga innan digitalisering. Dei store tekselskapa og kunstig
intelligens er kraftige verktøy som må underleggjast demokratisk
kontroll.
Det er klokt at Noreg samarbeider med resten
av Europa med utvikling av lovgivinga på IT-feltet og personvern.
Eg meiner det også er svært viktig at Stortinget sørgjer for å ivareta
tilsyn og personvern nasjonalt. Datatilsynet og Personvernnemnda
er viktige institusjonar i denne samanhengen.
Personvernnemnda peikar i sin årsrapport på
at komplekse saker tek mykje av kapasiteten og bidreg til auka behandlingstid.
Nemnda består av sju medlemer som sit i nemnda ved sida av ordinære
jobbar, og det er berre ein tilsett i sekretariatet. Nemnda er endeleg
administrativ instans for vedtak i saker frå Datatilsynet, og bidreg
ifylgje årsrapporten til viktige rettsavklaringar. Personvernkommisjonen,
jf. NOU 2022:11 skriv at det bør gjerast jamleg evaluering av Personvernnemnda. Evalueringane
bør sjå på om nemnda utfører sin funksjon på tilstrekkeleg vis,
om dei er uavhengige, og om dei fungerer godt. Med den rivande utviklinga
på digitaliseringsfeltet trur eg det er på tide med ein gjennomgang og
evaluering av arbeidet til Personvernnemnda.
I 2023 fekk Konkurransetilsynet søksmålsadgang for
vedtak frå klageinstansen sin. Dette vart innført slik at Konkurransetilsynet
kan sørgje for at særleg viktige saker eller prinsipielle spørsmål
blir prøvde i domstolane. Datatilsynet har ikkje hatt same retten
til å prøve saker for retten før Personvernnemnda.
Vi er med og fremjar to forslag i denne saka.
For det første gjer vi framlegg om at regjeringa sørgjer for at
det blir gjennomført ei evaluering av Personvernnemnda i 2025. For
det andre gjer vi framlegg om at regjeringa greier ut om Datatilsynet
bør få søksmålsadgang for Personvernnemnda sine vedtak i særleg
prinsipielle spørsmål, slik Konkurransetilsynet har. Med dette
fremjar eg forslaga SV har vore med på i denne saka.
Presidenten [16:43:44 ]: Da har representanten
Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Karianne O. Tung [16:44:01 ] : Personvern er grunnleggende
i demokratiet vårt. Godt personvern legger til rette for ytringsfrihet,
informasjonsfrihet og fri meningsdannelse, og ikke minst for tillit.
Mange internasjonale teknologigiganter har forretningsmodeller der
innsatsfaktoren er personopplysninger. Opplysningene brukes til
profilering og atferdsbasert markedsføring med grunnlag i brukervilkår
det knapt er mulig å forstå, Jeg er glad for at Datatilsynet går
foran og viser vei i saker som gjelder de store teknologiselskapene,
og som virkelig betyr noe for personvernet vårt.
Barn og unge har et krav på særskilt vern på
nett. Det er regjeringen opptatt av, og derfor har vi også foreslått
å øke Datatilsynets budsjett med 1,5 mill. kr til arbeidet med nettopp
å ivareta barn og unges personvern på nett. Datatilsynet påvirkes
av nye rettsakter fra EU, økt veiledningbehov hos virksomheter og
flere klagesaker. Vi må sikre at de kan bidra til at både offentlig
og privat sektor ivaretar innbyggernes personvern. Derfor er jeg glad
for at denne regjeringen har sikret varig drift av den regulatoriske
sandkassen for personvernvennlig digitalisering og innovasjon. Den
er et veldig viktig virkemiddel. Sammen med Datatilsynet er jeg
også opptatt av å følge opp DFØs anbefalinger om hvordan nettopp
Datatilsynet kan utnytte tildelte ressurser enda bedre.
Ny teknologi, som kunstig intelligens, har
et stort potensial til å løse viktige samfunnsutfordringer og forbedre
velferdssamfunnet vårt. Dette må vi utnytte. Samtidig må bruk av
teknologi ledsages av kritiske refleksjoner. Personvernkommisjonen
pekte i sin utredning på en gjennomgående tendens til at digitaliseringen
skjer på bekostning av personvernet. Dette er en bekymring jeg tar
på stort alvor. Regjeringen har derfor lagt fram en ny nasjonal
digitaliseringsstrategi, hvor nettopp det å sikre personvernet i
all digitalisering er et viktig mål. Skal vi få til det, må vi se
personvernet i et helhetlig perspektiv og ikke stykkevis og delt.
Presidenten [16:46:22 ]: Det blir replikkordskifte.
– Ingen har bedt om replikk.
Flere har ikke bedt om ordet, og debatten i
sak nr. 7 er omme.
Votering, se torsdag 5. desember