Stortinget - Møte torsdag den 28. november 2024 *

Dato: 28.11.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [15:28:14]

Interpellasjon fra representanten Erlend Wiborg til kommunal- og distriktsministeren: «Etter Hamas sitt terrorangrep 7. oktober 2023 har man sett en betydelig økning i antisemittisme i Norge. Regjeringen la nylig frem en ny handlingsplan mot antisemittisme. I evaluering av innsatsen mot antisemittisme anbefaler Proba samfunnsanalyse at man bør vurdere mer målrettete tiltak rettet mot definerte miljøer hvor antisemittiske holdninger er mer utbredt. Hvordan vil regjeringen følge opp anbefalingen fra Proba samfunnsanalyse, og vil man sette i gang målrettete tiltak rettet mot definerte miljøer hvor antisemittiske holdninger er mer utbredt?»

Talere

Erlend Wiborg (FrP) []: Antisemittisme er en kreftsvulst som må bekjempes i vårt samfunn. Denne kreftsvulsten har dessverre eksistert i lang tid og ikke bare ført til utrygghet og redsel, men til massedrap og deportasjoner verden aldri har sett maken til. Antisemittismen er også alle konspirasjonsteoriers mor, og den har gjennom historien blitt ført åpent, men også skjult under dekke av diverse dekknavn og metoder.

Allerede rundt år 323 f.Kr. finner vi eksempler på forfølgelse av jøder og antijødisk lovgivning i byer rundt Middelhavet. Romerrikets jødeforfølgelser og pogromer er vel kjent. Muhammed og hans tilhengeres utslettelse og fordrivelse av de jødiske stammene i Medina er også vel kjent.

Går vi fremover i tid, ser vi at jøder har blitt fordrevet fra land etter land, spesielt her i Europa. Også her i Norge har vi historisk slitt skikkelig med antisemittisme. Grunnloven, som vi ellers er så stolte av, hadde også sine skampletter. Mennene på det vakre maleriet bak meg i dag vedtok § 2 i Grunnloven, der jøder ble utelukket fra riket. Argumentasjonen man da brukte, var at jøder var politisk farlige, at de var unasjonale og illojale, og at de utgjorde en økonomisk fare for nasjonaløkonomien og handelsstanden. Først i 1851 ble dette rettet opp og Grunnloven endret.

Antisemittismen stoppet ikke med det. Den fortsatte og kulminerte med at norsk politi under annen verdenskrig deporterte norske jøder til et helvete på jord – de nazistiske konsentrasjonsleirene. Da dette skjedde, lukket så altfor mange nordmenn øynene og aksepterte stilltiende det som skjedde. Etter krigen fikk vi skildringer, bilder og historier som viste hvor mye ondskap noen er kapable til å utsette jøder og samfunnet for. Nå var det ikke lenger mulig å snakke om at man ikke visste. Til tross for det presterte det norske politiet ikke å be om unnskyldning for sine handlinger før i 2012.

Til tross for at mange har tatt et oppgjør med antisemittismen, ligger den der i deler av samfunnet og må bekjempes hver eneste dag. Enhver form for antisemittisme og rasisme er uakseptabel, uavhengig av om den fremføres av en kristen, en muslim, en ateist, en nordmann eller en innvandrer. Kampen må derfor fortsette, og jeg er glad for at regjeringen nylig la frem en ny handlingsplan mot antisemittisme.

Samtidig har Proba samfunnsanalyse vært klar på at vi må innføre mer målrettede tiltak mot miljøer der antisemittistiske holdninger er mer utbredt. Det at antisemittisme finnes i alle deler av samfunnet, er ingen hemmelighet, men det er heller ingen hemmelighet at problemet er størst i den muslimske delen av befolkningen i Norge. Dette kommer tydelig frem i undersøkelsene til HL-senteret, der hele 43 pst. av muslimer i Norge mener at jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi, og 30 pst. av muslimer i Norge mener at verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser. Disse tallene er vesentlig høyere enn i gjennomsnittet i befolkningen, der ca. 14 pst. støtter de samme påstandene.

Skal vi få slått tilbake antisemittismen, må vi gjøre tiltak som forskningen sier, som de krystallklare anbefalingene er, nemlig å komme med konkrete tiltak mot definerte miljøer hvor antisemittiske holdninger er mest utbredt.

Det er bakgrunnen for denne interpellasjonen, og jeg ser frem til statsrådens og regjeringens svar.

Statsråd Erling Sande []: Representanten Wiborg er oppteken av korleis regjeringa vil følgje opp tilrådinga frå Proba samfunnsanalyse om å setje i gang målretta tiltak mot definerte miljø der antisemittiske haldningar er meir utbreidde.

Regjeringa la nyleg fram ein handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2025–2030, den tredje handlingsplanen i rekkja. Vi har tverrpolitisk semje om å kjempe mot antisemittismen, og vi har mykje erfaring å byggje vidare på. Den nye handlingsplanen inneheld 22 ulike tiltak for å førebyggje og motverke antisemittisme i Noreg. Målet er å få alle grupper i samfunnet med i innsatsen mot antisemittisme. Vi har tiltak innanfor fleire sektorar. Nokre tiltak er generelle, medan andre tiltak er meir målretta. Som planen får fram allereie i forordet, er det tiltaka samla som skal bidra til å motverke antisemittisme her i landet, saman med resten av regjeringa sitt arbeid med å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.

Antisemittisme er eit alvorleg samfunnsproblem og er heller ikkje noko nytt i Noreg, som interpellanten også så riktig viste til. Dessverre finst jødehatet framleis i delar av befolkninga. Vi finn antisemittiske haldningar i ulike miljø, både i ytre høgre og ytre venstre på den politiske skalaen, i kristne miljø og i muslimske miljø. I den norske befolkninga som heilskap har 11,5 pst. fordomar mot jødar, medan rundt 30 pst. av muslimane i Noreg har fordomar mot jødar. Elles er antisemittisme meir utbreidd blant menn enn blant kvinner, antisemittisme er meir vanleg blant personar med låg utdanning enn blant personar med høg utdanning, og antisemittisme er minst utbreidd i den yngste aldersgruppa, 18–29 år. Alle desse tala er frå HL-senteret sine haldningsundersøkingar.

Antisemittisme tek stadig nye former. I dag ser vi at antisemittiske haldningar, falske nyheiter og konspirasjonsteoriar spreiar seg på internett og sosiale medium. Regjeringa har med den nye handlingsplanen lagt opp til ein aktiv og heilskapleg innsats for å motverke antisemittisme. Vi har m.a. tiltak i skulen, tilskot til ordningar med jødiske vegvisarar, ulike informasjons- og kulturtiltak, auka støtte til Stopp hatprat, og vi arbeider med ein strategi for å styrkje befolkninga si motstandskraft mot desinformasjon. Dette er døme på tiltak som når ut til alle, uavhengig av religiøs eller etnisk bakgrunn.

Før vi starta arbeidet med ein ny handlingsplan, blei innsatsen mot antisemittisme i perioden 2016–2023 evaluert av Proba samfunnsanalyse. Evalueringa viser at tiltaka mot antisemittisme i stor grad er målretta og svarar på utfordringane vi har når det gjeld antisemittisme. Evalueringa var klar i april 2023, og utfordringsbildet er dessverre eit heilt anna i dag. Handlingsplanen tek høgde for det.

I tiltak 4 i handlingsplanen står det at vi vil vurdere å auke tilskota til dialog, debatt, samarbeid og kunnskapsutvikling på trus- og livssynsfeltet, og regjeringa støttar den breie trus- og livssynsdialogen som er eit bidrag for å motverke antisemittisme i muslimske og andre religiøse miljø. Vi gjev mellom anna driftstilskot til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Muslimsk Dialognettverk og Norges Kristne Råd. Ved å støtte trus- og livssynsdialogen bidreg vi også til at muslimske leiarar og organisasjonar er med i dette arbeidet. Denne tilnærminga har òg vore grunnlaget for å handtere auka motsetningar som vi i dag ser mellom miljø her i Noreg, knytte til den pågåande krigen i Midtausten.

Eg er samd i at tiltak retta mot definerte miljø i visse tilfelle kan vere naudsynte, men det er òg fare for at akkurat det kan bidra til å auke motsetningane mellom grupper eller skape nye. Det er ein balansegang, og denne balansegangen har regjeringa vore merksam på i arbeidet med handlingsplanen.

Krig og konflikt i Midtausten påverkar omfanget av antisemittisme i Noreg. Truslar, hets og diskriminering har auka, og trusselnivået mot jødiske institusjonar er heva. Det tek regjeringa på alvor. Regjeringa følgjer nøye med på denne situasjonen og vil vurdere om tiltaka i planen verkar etter føremålet. Denne planen er dynamisk, og det betyr at tiltak kan bli endra, og nye kan kome til i løpet av handlingsplanperioden dersom det er behov. Vi har òg god kontakt med den jødiske minoriteten her i landet om situasjonen deira.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Etter terrororganisasjonen Hamas sitt brutale angrep på Israel 7. oktober, som var den største nedslaktingen av jøder siden holocaust, melder mange jøder i Norge og resten av Europa om økt utrygghet. Dessverre er ikke denne frykten ubegrunnet, og vi ser at islamister målrettet angriper uskyldige jøder rundt i Europa. Det har gått så langt at f.eks. politiet i Berlin nylig ba jøder skjule at de er jøder i såkalte arabiske områder. I vårt naboland Sverige måtte en 20 år gammel jente som skulle delta i Eurovision, barrikadere seg på hotellrommet og måtte fraktes til og fra konsertlokalet, med samme beskyttelse som en amerikansk president.

Også her hjemme føler norske jøder på en utrygghet som dessverre er reell. På gatene kan vi høre klare antisemittiske rop, som «Ingens sionister i våre gater» og «From the river to the sea, Palestine will be free». Personen som for noen år siden ble kåret til årets Oslo-borger, Mohsan Raja, hyller åpenlyst Hamas og nedslaktingen av jøder. Selv på ettårsmarkeringen for 7. oktober kunne vi se replikaer av Hamas sine Qassam-raketter utenfor Stortinget da vi skulle minnes ofrene og gislene etter 7. oktober. I Bergen var det en stor hyllest på ettårsdagen for terroraksjonen til støtte for Al Aqsa Flood, altså Hamas sitt navn på terroraksjonen.

Sånn kunne jeg fortsatt og fortsatt, for problemet knyttet til antisemittisme er stort, og da er det på tide med konkrete tiltak rettet mot de gruppene der problemet er størst. Det er derfor Fremskrittspartiet bl.a. har fremmet forslag om at samtlige skoleelever i løpet av skolegangen skal få besøke tidligere konsentrasjonsleirer for å lære og se hva antisemittismen kan føre til. Det er grunnen til at vi ønsker å kartlegge og kontrollere antisemittisme i moskeer, og ikke minst stoppe statsstøtten til moskeer og andre aktører som sprer antisemittiske holdninger, for det er helt tydelig at det er der problemet er størst.

Da stusser jeg når jeg hører statsrådens svar. Først sier han at han delvis er enig i at det kan være greit med målrettede tiltak mot der problemet er størst. Men samtidig advarer statsråden delvis mot det, for han mener at hvis du kommer med konkrete tiltak mot der problemet eksisterer i størst grad, kan det skape økte motsetninger.

I Norge har vi – og vi skal ha – nulltoleranse for antisemittisme, og da kan vi ikke være redd for at noen blir støtt av og at vi retter inn konkrete tiltak.

Statsråd Erling Sande []: Eg vil fyrst seie meg einig med Wiborg i at det gjer inntrykk det vi no høyrer frå dei jødiske miljøa, om kva dei opplever rundt om i samfunnet. Det å få skjellsord mot seg fordi ein er jødisk, det å oppleve at ein må stå til ansvar for noko som skjer langt utanfor landegrensene fordi ein er jødisk – og gjerne den einaste som er jødisk i sitt skulemiljø, i si klasse – gjer sterkt inntrykk, og sånn skal vi ikkje ha det. Vi skal kunne leve liva våre i Noreg med den bakgrunnen vi har, utan å møte den type haldningar. Vi har eit felles ansvar for å kjempe mot det.

Eg var tydeleg på i mitt innlegg at det kan vere rett med tiltak mot nokre definerte miljø. Det kan vere nødvendig, men det er òg ein fare for at akkurat det bidreg til auka motsetningar mellom grupper, eller at det skapar nye motsetningar mellom grupper. Det kan til og med gjere utfordringa større. Så det ein balansegang, og denne balansegangen meiner eg regjeringa har funne i handlingsplanen.

Så gjentek eg at det er ein dynamisk handlingsplan. Det betyr at vi løpande kan følgje dei tiltaka, sjå kor godt dei verkar, og vi kan gjere endringar og tilpassingar og målrette meir dersom vi på eit tidspunkt finn ut at det er riktig.

Eg registrerer òg at ved framlegginga av handlingsplanen var det støtte og glede, også i det jødiske miljøet, for at ein fekk på plass ein handlingsplan og fekk på plass fleire tiltak. Det er sjølvsagt òg viktig å følgje opp planen, og det har regjeringa tenkt å gjere.

Så klarer eg ikkje heilt å fri meg frå å seie, sidan Framstegspartiet har lagt fram sitt alternative statsbudsjett i dag, at dei til alt overmål har kutta 12 mill. kr i ein post som det openbert kan vere viktig for f.eks. det jødiske miljøet å søkje om prosjektmidlar frå i sitt arbeid. Så av og til synest eg samanhengen i politikken ikkje er så god, men det kan vere spennande å høyre om Wiborg har ei forklaring på det kuttet.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg først takke interpellanten for å løfte et viktig tema.

Kampen mot antisemittisme er en kontinuerlig kamp, som fortsatt må tas igjen og igjen. Holocaustsenterets befolkningsundersøkelse fra mai 2024 viser at antisemittiske holdninger i den norske befolkningen øker etter flere år med nedgang. 11,5 pst. av de spurte har utpregede fordommer mot jøder, mot 9,3 pst. i 2022. Vi har også sett stygge eksempler på at jødiske gravplasser har blitt skjendet, at jøder føler trang til å skjule smykker, tatoveringer eller andre symboler, og at flere oppgir at de rett og slett føler seg utrygge i Norge. Dette er veldig alvorlig, og det viser at vi som storsamfunn hele tiden må bekjempe og på det sterkeste ta avstand fra alle former for antisemittisme, slik at alle jøder skal kunne leve et fritt og trygt liv i Norge.

Derfor har Rødt på Stortinget kommet med flere forslag om, og ment, at alle skoleelever f.eks. skal få muligheten til å besøke konsentrasjonsleirer i løpet av skolegangen. Vi må lære av historien, slik at historien ikke skal gjenta seg. Å dra på slike studieturer er lærerikt og viktig for å opplyse dagens unge som vokser opp, om de grusomhetene som jøder og andre minoritetsgrupper ble utsatt for under holocaust. Dette er en del av vår felles historie som vi aldri må glemme, og det er en del av hva vi som storsamfunn bør gjøre for å lære barna som vokser opp, om historien, og gjøre dem i stand til aktivt å bekjempe antisemittismen og alle former for rasisme. Jeg håper regjeringen vil gjøre hva de kan for å sette alle skolene i landet i stand til å tilby slike turer, og jeg vil også gjerne høre statsrådens tanker om det.

Rødt har også fremmet flere forslag på Stortinget for å bekjempe antisemittisme. Vi har bl.a. foreslått at politiet prioriterer arbeid mot antisemittisme, og å sikre at politiet får økt kompetanse på hvordan man bekjemper antisemittisme. I en tidligere sak vi behandlet i vår, var Rødt med på å danne flertall for et forslag om å trappe opp satsingen på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene, noe jeg også ser regjeringen følger opp i sin handlingsplan mot antisemittisme.

Antisemittiske fordommer må bekjempes i hele samfunnet. Det er kjent at antisemittiske og negative holdninger mot jøder er noe som finnes i mange ulike miljøer. De viktigste verktøyene samfunnet har for å bekjempe dette, er økt kunnskap, bevissthet og dialog. Respekt for ulike meninger skal vi alltid ha, men antisemittisme og rasisme skal bekjempes i alle samfunnslag og miljøer, og vi skal ikke ha toleranse for det.

Derfor er det også interessant å lese i rapporten fra Proba, som interpellanten fra Fremskrittspartiet viser til, at det foreslås flere ulike tiltak. Det er bl.a. at det gis støtte til dialogmøter og forum for dialog og kontakt mellom forskjellige trossamfunn, inkludert etablerte dialogstrukturer som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn – noe jeg også opplever at statsråden løftet opp i sitt innlegg her i stad. Det vurderes også å identifisere forskjellige målgrupper i operasjonaliseringen av tiltak for å sikre at innsatsen treffer der det er størst behov, og hvorvidt Israel–Palestina-konflikten kan mobiliseres og nevnes eksplisitt i tiltak. Det er spesielt nærliggende å se til informasjons- og formidlingstiltak for å fremme god forståelse av konflikten og en styrket innsats for at jøder generelt ikke oppfattes som representanter for Israel og den israelske statens politikk. Det siste er spesielt viktig, for det er ikke slik at jøder i Norge skal måtte stå til ansvar for hva staten Israel til enhver tid foretar seg.

Mitt spørsmål til statsråden – og jeg håper han kan klargjøre det mot slutten her – er hvordan han vil følge opp disse konkrete anbefalingene som Proba samfunnsanalyse kommer med. Han har allerede vært inne på noe av det, men jeg skulle ha likt å se mer forklaring rundt det.

Vi skal aldri gi oss i kampen mot antisemittismen. Den kampen må som sagt foregå i alle deler av samfunnet, og den må foregå i alle partier, både til venstre, til høyre og i sentrum. Vi må virkelig gjøre alt vi kan for å følge opp konkrete tiltak som gjør at alle jøder i dette landet, i Norge, skal kunne leve sitt liv i trygghet.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil først berømme Rødt for å delta i debatten og være krystallklare. Det burde selvfølgelig være en selvfølge, men jeg registrerer at det tidligere i dag har vært flere debatter knyttet til Midtøsten. Da var denne talerstolen hyppig besøkt av politikere fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre, men når vi diskuterer antisemittisme, når vi diskuterer at norske borgere føler på en utrygghet, at norske borgere er utsatt for en betydelig sikkerhetsrisiko, da møter de ikke engang opp for å diskutere dette store samfunnsproblemet antisemittisme er. Det skuffer meg stort at Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre ikke prioriterer å delta i en debatt som er så viktig som denne.

Jeg takker statsråden for svarene, men jeg reagerer fortsatt på at han sier at det er ille om noen jøder får stygge ord rettet mot seg. Ja, selvfølgelig, stygge ord er aldri bra, men den antisemittismen jøder utsettes for nå i Europa og i Norge, er langt verre enn stygge ord. Det er snakk om foreldre som er redde for å sende barna sine på skolen og i barnehagen. Det er ikke uten grunn at jødiske bygg og mål i Norge er noen av de best beskyttede målene vi har.

Vi har en leder av Palestinakomiteen som etter 7. oktober i fjor uttalte at hun kategoriserte de drapene på uskyldige babyer, barn, kvinner og menn, kidnappingene og hele massakren, som at de var utført av motstandskjempere, det var spektakulært, og det var frigjørende. Det er uakseptabel språkbruk. Jeg tror det er viktig at hele det politiske Norge – uavhengig av hva man mener om forskjellige konflikter i Midtøsten eller andre steder – slår det fast og faktisk prioriterer å delta i en debatt i Stortinget som er så viktig for mange jøder som bor blant oss, som er nordmenn. De fortjener at vi ikke bare kommer med fagre ord, men konkret handling.

Jeg vil også oppfordre statsråden til å lese Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag. Da hadde han fått med seg at Fremskrittspartiet dobler tilskuddet til skoleturer, sånn at enda flere barn skal kunne få reise til gamle konsentrasjonsleirer og se hvor ille dette kan gå.

Statsråd Erling Sande []: La meg fyrst gjere det klart at antisemittiske haldningar og ytringar ikkje har nokon plass i vårt samfunn. Eg meiner eg var tydeleg på det også i mitt førre innlegg, så det trur eg representanten Wiborg har fått med seg.

La meg runde av denne debatten med å seie at eg er glad for at Framstegspartiet er engasjert i innsatsen mot antisemittisme. Det bør vi alle vere. Vi har hatt ein debatt her i dag som rettar merksemda mot eit viktig felles mål, nemleg å førebyggje og motverke antisemittisme i Noreg. Det er ei ekstremt viktig sak. Der deler eg representanten Wiborg sitt syn. Det kunne godt ha vore fleire engasjerte i denne debatten, men samtidig føler eg meg veldig trygg på at dei haldningane som er spegla av oss som har delteke i debatten, har brei støtte – heldigvis – på tvers av parti i denne salen.

Den nye handlingsplanen har tiltak. Han har 22 tiltak som skal nå både majoritetsbefolkninga og ulike minoritetar her i landet. Regjeringa sitt mål er å nå breitt ut, spesielt til barn og unge, uavhengig av etnisk og religiøs bakgrunn.

Representanten Drevland Lund tok opp det som går på støtte til turar til konsentrasjonsleirar. Det er eit viktig tiltak, og det er også nemnt i planen. Den støtteordninga er der i dag, men vi skal også gjennomgå ho frå regjeringa si side. Det er turar som gjev dei som får delta på dei, ein veldig viktig ballast ut i livet og så til dei grader viser korleis ting kan utvikle seg dersom antisemittiske haldningar får spreie om seg.

Auka antisemittisme rammar ikkje berre jødane, det rammar oss alle. Vi har alle eit ansvar for å stå opp mot antisemittisme når vi ser det kjem til uttrykk på gata, i skulegarden, på internett, i sosiale medium. Vi som er sentrale politikarar i regjeringa og på Stortinget, har eit særskilt ansvar. Vi treng debatt og ei brei oppslutning om handlingsplanen frå alle partia på Stortinget for å få ein slagkraftig innsats mot antisemittisme her i landet vårt.

Presidenten []: Dermed er debatten i sak nr. 7 ferdig, og dermed er også dagens sakskart ferdig behandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.