Grunde Almeland (V) [10:53:20] (komiteens leder): Jeg ønsker å starte med å takke kultur- og likestillingsministeren for årets redegjørelse. Det er en styrke at vi årlig kan ha en sånn generell debatt om tilstanden for mediepolitikken, med særlig oppmerksomhet på pressefriheten og ytringsfrihetens kår i den forbindelse. Og som jeg sa i fjor: Det er ingen selvfølge at Norge nok et år topper Reportere uten grensers globale pressefrihetsindeks. En fri presse krever en kontinuerlig innsats, også fra landets folkevalgte forsamling. Det er flere årsaker til at Norge scorer høyt, men jeg vil nevne noen av de områdene som jeg kanskje mener er viktigst, spesifikt i dag.

For å starte med ytringsfrihetens kår – og her kan jeg helhjertet stille meg bak statsrådens beskrivelse: Det er viktig å ha et aktivt forhold til hvordan vi også framover har en sunn ytringskultur, og jeg er enig med statsråden i at økende polarisering kan gjøre ytringsrommet trangere. Derfor er det behov for at flere av forslagene fra ytringskommisjonen tas videre, og jeg ser fram til den diskusjonen som vi da skal ha i forbindelse med den varslede strategien for en opplyst og åpen samtale.

En annen strategi som vi har blitt varslet om at kommer, og som vi har ventet lenge på, er strategien mot desinformasjon. Det er for Venstre og meg velkomment å se på hvordan vi kan styrke arbeidet mot desinformasjon. Samtidig er det viktig at det beste ikke blir det godes fiende, som det heter, men at vi gjør tiltak som bidrar til å ivareta den grunnleggende tilliten i samfunnet overfor både myndigheter og media. Da må vi ikke skape strukturer som skal kontrollere hva som er sant eller ikke. Myndigheter som tar på seg oppgaven med å fortelle hva sannheten er, vil miste troverdighet og tillit og bidra til nettopp det vi ønsker å motvirke, nemlig hat og ytterligere polarisering. Vi trenger politikk som setter folk i stand til selv å finne ut av hva som er desinformasjon og påvirkningskampanjer. Vi trenger å gi folk flere verktøy, ikke innføre statlig kontroll.

Hvor er disse verktøyene? Teknologien står for flere av utfordringene som vi må takle på dette feltet framover, men den står også for ganske mange av løsningene. Når det blir vanskeligere å skille mellom hva man ser på et bilde eller en video og bedømme hvorvidt det er ekte eller falskt, kan tilliten vakle. Heldigvis har vi også teknologi som kan gi folk nettopp et ekstra verktøy for å forstå hvor en video kommer fra. Norsk medieteknologibransje er i førersetet internasjonalt når det gjelder å få implementert denne teknologien i både norske og internasjonale medier og ulike plattformer. Derfor er det merkelig for meg at statsråden ikke kjenner sin besøkelsestid og gir Reynir-prosjektet den støtten det trenger, når vi går inn i et valgår hvor nettopp motstandskraften mot desinformasjon er det som blir satt på prøve.

Jeg merker meg at statsråden i sitt innlegg viser til hvor viktig god internasjonal regulering er i møte med store teknologikjemper og deres plattformer. Det er også positivt at statsråden fortsetter å invitere mediebransjen og tekplattformene til dialogmøter, og på den måten legger til rette for samarbeid. Venstre og jeg stiller oss også bak kravet om bransjenormrapportering, og deler forventningen om at Meta inkluderer tall for Norge i sin neste rapportering.

Noe av det viktigste en medieminister kan kjempe for når det gjelder at norske redaktørstyrte medier skal vinne fram i møte med teknologikjempene, er å få på plass regler som er klare for å bli tatt inn i norsk rett. Digital Services Act, DSA, er kanskje det beste eksempelet på akkurat dette. Her har mange gryteklar regulering, men vi venter fortsatt på at regjeringen skal levere noe til Stortinget. Jeg forventer at statsråden i dag også redegjør for status for gjennomføringen av DSA i norsk rett og forklarer hvorfor dette lar vente på seg.

Jeg kommer tilbake senere i debatten med en rekke andre områder, bl.a. når det gjelder hvordan vi skal gjøre hverdagen lettere for norske medier, samt de økonomiske rammevilkårene for norske medier. Jeg vil avslutningsvis i dette innlegget bare ta imot det jeg oppfatter som en invitasjon i redegjørelsen fra statsråden, nemlig oppmerksomheten vi framover bør ha på unge mediebrukere. Jeg er glad for at det ble adressert spesielt av statsråden i hennes innlegg, og jeg tolker det som en invitasjon til å tenke høyt om hvilke ordninger vi kan få på plass for nettopp å sikre at flere unge får tilgang til og leser nyheter fra dem som er best på nyheter, nemlig norske redaktørstyrte medier.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:58:39]: Jeg vil også starte med å takke statsråden for en god redegjørelse. Jeg hørte en offensiv statsråd med en lang liste med punkter over hvordan regjeringa følger opp de utfordringene mediene våre står i.

Det ble snakket om oppfølging av de fireårige styringssignalene, økningen som har vært i statsbudsjettet, og en ny nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale. Regjeringa har også varslet at en ønsker en aldersgrense for bruk av sosiale medier. En har varslet en stortingsmelding som kommer i 2025 som skal følge opp ekstremismekommisjonens anbefalinger, og en vil lage en strategi for å styrke motstandskraften for desinformasjon, noe som også kommer neste år.

Alt dette – altså kampen mot desinformasjon, vern om ytringsfriheten og en solid mediepolitikk – må vi innrømme er kompliserte spørsmål som også krever grundige politiske svar. Det er nettopp dette regjeringa har gitt og legger opp til i fortsettelsen.

Når det gjelder utviklingen i mediebransjen bare det siste året, er det svært interessant å se Mediebedriftenes Landsforenings årlige undersøkelse, som kom i dag. Der er det mye gode tall og ting å være stolt over, så det gjøres mye riktig i norske mediehus. Jeg tror til og med vi kan strekke oss til å si at vi gjør noe riktig i dette huset når det gjelder mediepolitikken.

Det er de redaktørstyrte mediene folk i Norge går til. Både de riksdekkende avisene og lokalavisene står sterkt, og NRK har en solid plass som vår rikskringkaster. Det mest positive, synes jeg, er å se at betalingsviljen også er der. Endringene i mediebransjen de siste årene har vært store, spesielt med tanke på inntektsstrømmene, og derfor er det imponerende at en har klart overgangen til digitale abonnementer så bra. Når hele 71 pst. av de over 18 år i Norge i 2024 sier at de har tilgang til et abonnement – en økning på nesten 10 pst. siden 2018 – er det gjort mye riktig.

Det gjøres altså mye bra. Det er det vår oppgave her på Stortinget å støtte opp om, men det er også en del utfordringer som det er vår oppgave å finne gode løsninger på, sammen med bransjen. Derfor er jeg glad for at statsråden så tydelig varsler at en er i gang med arbeidet med de nye fireårige styringssignalene. Blant annet har Medietilsynet fått i oppdrag å utrede status for og framtidig utvikling av økonomiske forutsetninger for redaktørstyrte medier i Norge.

I urolige tider, som dem vi har sett de siste årene, har de fireårige styringssignalene gitt ro, stabilitet og forutsigbarhet for bransjen. Jeg synes dette er verdt å minne om spesielt, for det er få bransjer som har den samme forutsigbarheten i statsbudsjettet og vet at det kommer økninger fra et år til et annet. Jeg mener at de fireårige styringssignalene har vært og er en suksess, og jeg vil sterkt advare mot dem som nå tar til orde for å gå vekk fra dette, både politikere og aktører i bransjen.

Jeg har stor forståelse for at en årlig ønsker seg mer penger og ekstraordinære økninger, og der har en både gode argumenter og et reelt behov. Likevel: Å avvikle den forutsigbarheten og redusere medietilskuddet til den årlige budsjettkampen mener jeg er uklokt og kortsiktig. En sier jo at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet, og det er alltid mye som kan være fristende, men i denne saken mener jeg at en står på det gresset som er grønt og saftig. Bare som et eksempel: Overføringene til medieformål på statsbudsjettet har økt med 858 mill. kr siden 2022, altså i denne perioden for styringssignalene. Bare i år var det en økning på 300 mill. kr. Det er uklokt å ta dette for gitt.

Med de fireårige styringssignalene er det også anledning til å grundigere inn i en del problemstillinger en står overfor, og jeg nevner spesielt tiltak for unge mediebrukere. Også der viser Mediebedriftenes Landsforenings undersøkelse fra i dag gode tendenser. Unge finner nyhetene i sosiale medier, og det kan høres skummelt ut, men når tre av fire sier at de finner disse nyhetene hos de redaktørstyrte mediene på disse plattformene, er det bra. Det er noe å bygge videre på, og jeg er glad for at statsråden er så tydelig på at dette blir en prioritet i dette arbeidet, enten en skal se på eksisterende ordninger eller helt nye. Jeg er helt enig med statsråden i at en i hvert fall må gjøre noe, og jeg har følelsen av at en ikke har sett de beste forslagene for å møte dette ennå, og ser derfor veldig fram til dette arbeidet.

Dette er også den siste mediepolitiske debatten før stortingsvalget. Derfor er det på sin plass å se på hva de som nå står i opposisjon, mener om dette – om de skulle ta over. Derfor er jeg spent på og ser fram til dagens debatt og om det blir noe mer klarhet i hva opposisjonen mener, og hva som er deres løsninger for dette feltet.

Tage Pettersen (H) [11:03:43]: Ytringsfriheten har siden 1814 vært en grunnlovfestet rett i Norge. «Ytringsfridom skal det vere», heter det i Grunnloven.

Denne uken arrangerte Stortinget et seminar i anledning Fritt Ords 50-årsjubileum og for å markere at det er 25 år siden den første ytringsfrihetskommisjonen la fram sin rapport. Både Fritt Ord og slike merkedager er viktig å markere, for ytringsfriheten og organisasjonene som arbeider for den, er avgjørende for et velfungerende demokrati og et åpent samfunn.

Spesielt viktig er de redaktørstyrte mediene. Selv om ytringsfriheten står sterkt i Norge, kan vi ikke ta den for gitt. I ulike land ser vi en tendens til at medier underlegges statlig kontroll. Vi ser f.eks. at nettsider stenges, at regimekritiske journalister utsettes for svertekampanjer, og at journalister beskyldes for å være utenlandske agenter. Hvordan journalisters arbeidsforhold er i f.eks. den russiske staten for tiden, er et eksempel på dette.

Heldigvis har journalistiske ytringer og pressefriheten godt vern her hos oss. De er bl.a., som nevnt, beskyttet av Grunnloven § 100, men også av Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Selv om det ikke er noen partier i denne sal som tar til orde for å innskrenke ytringsfriheten, er ytringsfrihet det temaet flest unge menn har som sin hjertesak. Nesten halvparten av unge menn opplever at de ikke kan si det de mener, fordi det oppfattes som politisk ukorrekt, ifølge UNG-rapporten fra Opinion i 2023. Det er en utfordring vi alle må ta på alvor.

I en tid med økt polarisering og spredning av falske nyheter blir redaktørstyrte medier med høy tillit stadig viktigere. Jeg vet at mediebransjen ikke liker begrepet «falske nyheter», men det er likevel noe folk får opp i feeden sin så fort de går inn på det store nettet. Tilliten til politiske institusjoner og til redaktørstyrte medier er heldigvis fortsatt høy i Norge. Stortinget skårer 69 pst., norske medier 59 pst. og sosiale medier 10 pst., ifølge en rapport fra Respons Analyse. Noen vil sikkert påstå at dette er lave tall, men jeg vil mene at det viser at vi har en selvtenkende befolkning. At man er mediekritisk og kritisk til det vi gjør her på Stortinget, tror jeg er viktig og bra.

Det er ikke nok at staten ikke griper inn i pressens arbeid og frihet. Det offentlige skal også legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale gjennom gode rammevilkår for mediene. I vårt førsteutkast til nytt partiprogram foreslår vi bl.a. å styrke pressestøtten for lokalmedier, etablere ordninger for å tilgjengeliggjøre nyheter for flere grupper og prioritere midler til digitalisering og fond for undersøkende journalistikk og verifisering, og vi vil ikke minst beholde et offentlig finansiert, reklamefritt og allment tilgjengelig NRK og videreføre ordningen med tilskudd til en kommersiell allmennkringkaster. Høyre mener at de økonomiske mediepolitiske virkemidlene ikke minst skal innrettes på en plattformnøytral måte og understøtte innovasjon og utvikling i bransjen, og vi vil garantere at vi alltid vil motarbeide politiske og sosiale innskrenkninger av ytringsfriheten, bl.a. gjennom å etablere en digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre lovverkets grenser for ytringsfrihet.

I redegjørelsen på tirsdag sa statsråden følgende:

«Det europeiske arbeidet med å regulere plattformene har kommet langt. EU-forordningen om digitale tjenester blir et viktig verktøy for å håndtere skadelig innhold, samtidig som det tas hensyn til ytringsfriheten.»

Statsråden la til at regjeringen «jobber med å vurdere EU-reglene for gjennomføring i Norge». EU-forordningen om digitale tjenester, DSA, er allerede vedtatt i flere land, men her hos oss tar det fortsatt svært lang tid å få gjennomført reglene. Jeg undres på om dette er mangel på politisk vilje, eller om det er fordi ett parti i regjering synes det meste som kommer fra EU, i utgangspunktet kan være farlig. Uansett er det synd, for statsråden har helt rett i det hun sier, at det «blir et viktig verktøy for å håndtere skadelig innhold» – men det er åpenbart ikke viktig nok for regjeringen akkurat nå.

Avslutningsvis vil jeg gi statsråden honnør for å ha igangsatt et arbeid med en strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. Jeg håper regjeringen lykkes i dette arbeidet. Jeg lover at vi fra Høyres side vil bidra positivt, for den viktigste medisinen mot nettopp desinformasjon er et sterkt mangfold med redaktørstyrte medier.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:08:24]: Aktiv mediepolitikk funker. Jeg vil takke medieministeren for en redegjørelse som ga et godt bilde av det og av situasjonen i mediebransjen i dag, med både utfordringer og muligheter, noe som også viser hennes og regjeringens stadig sterkere fokus på arbeidet mot desinformasjon og økningen av hat, hets og polarisering i samfunnet vårt, og arbeidet deres for å sette de redaktørstyrte mediene våre i stand til å utføre oppdraget sitt som en viktig del av demokratiet vårt.

Det synes jeg naturlig nok er bra, da jeg ikke har tall på hvor mange ganger jeg fra denne talerstolen har tatt opp hvor viktig jeg mener det er at vi politikere evner å styrke og bygge opp under de redaktørstyrte mediene våre i en tid hvor de opplever kostnadsvekst, annonsefall, konkurranse fra alternative medier som ikke forholder seg til presseetiske regler, og som bedriver desinformasjon, og konkurranse fra innholdsplattformer som okkuperer stadig mer tid samtidig som algoritmene deres bidrar til spredning av hat, hets og nyhetsstoff som ikke har redaktørstyrt, uavhengig og etterrettelig journalistikk som grunnlag.

Nå som da mener jeg at den aller beste måten vi demmer opp på for alt det som bygger ned tilliten til de seriøse, redaktørstyrte mediene og svekker økonomien deres, først og fremst er å styrke mediestøtten vår og konkret å legge til rette for at mediene skal ha råd og mulighet til å lage så mye god journalistikk at befolkningen opplever dem som relevante og viktige og fortsetter å velge dem.

Ikke minst er dette viktig rundt om i landet der lokalmediene våre er – en viktig kilde til ekte, god journalistikk, sånn at vi ikke opplever lokalavisens død, som mange andre land har opplevd, og som blir sett på som en sentral årsak til at tilliten til mediene har sunket i disse landene.

Derfor er jeg stolt av at Senterpartiet og jeg de siste årene har bidratt til at lokalradioene skal få fortsette lenger på FM, at lokalavisene stadig har fått styrkinger i mediestøtten, og at Senter for journalistikk kan utvikle seg og bidra til at lokalavisene våre lager god gravejournalistikk. Jeg er også stolt av at vi hegner hardt om allmennkringkasterne våre og produksjonsstøtten, til forskjell fra noen andre partier. Ikke minst er jeg stolt over at vi har sørget for nok penger til avisdistribusjon, slik at folk over hele landet vårt fortsatt får papiravisen sin. Det er viktig for dem, og det er også viktig for avisene. Fortsatt kommer altså i snitt 50 pst. av de samlede avisinntektene fra papir, og for lokalavisene er tallet faktisk helt oppe i 90 pst.

Både jeg og Senterpartiet mener vi må gjøre mer. Vi må sikre at vi fortsetter å toppe pressefrihetsindeksen, beholder det store mediemangfoldet vi er så heldige å ha, og verner alt vi kan om ytringsfriheten og en åpen og opplyst samtale. Da må vi i enda større grad enn nå regulere og holde de store internettplattformene ansvarlige, slik ministeren gjør i sine møter med dem, da de jo stikker av med veldig mye av annonseinntektene. De bruker innholdet i mediene våre til å skape trafikk for seg. De skraper også innholdet til språkmodellene sine, og de har algoritmer som er så sterke og effektfulle at de enkelt kan gjøre brukerne ganske avhengige og også bidra til å spre mye konspirasjonsteori og desinformasjon.

I går møtte vi i komiteen representanter fra hele mediebransjen vår, og jeg mener vi skal ta deres oppfordring på alvor om at vi i komiteen også bør invitere tekgigantene til oss for mer ansvarliggjøring. I tillegg må vi se bedre og nærmere på hvordan vi kan sikre lokalradioene våre mot den akutte krisen de står i. Vi må fortsette å støtte kompetansehevere som SUJO og Institutt for journalistikk, og så bør vi definitivt få på plass en egen og ny demokratistøtteordning i pressestøtten – til finansiering av gravejournalistikk, verifiseringsordninger og prosjekter mot desinformasjon og til opplæring i kildekritikk. Det vil styrke demokratiet vårt, og ordningen må også gi støtte til prosjekter rettet mot grupper som trenger å benytte redaktørstyrte medier mer, som de unge.

Det å sørge for at de unge ikke bare får nyhetene sine fra TikTok, blir en stor jobb framover. Derfor vil en ordning til prosjekter som kan støtte opp under dette, à la det de har gjort i Fædrelandsvennen, bli avgjørende. Demokratistøtteordningen er foreslått i det nye programmet til Senterpartiet. Der vil jeg nå også foreslå at vi gjør et annet viktig grep for å nå de unge, nemlig å fjerne momsen på nyhetsformidling via lyd og levende bilder og gjøre den plattformnøytral igjen. Slik momsregelverket er nå, vegrer lokalaviser og andre medier seg for å gjøre den nødvendige omstillingen mot video som må til for å nå de unge som så å si kun konsumerer nyheter på det viset via sosiale medier.

Vi i Norge er heldige som har stor ytringsfrihet, pressefrihet, fortsatt tillit til mediene og et stabilt demokrati. Men jeg vil i denne stund minne om at det må vi jobbe for å beholde. Derfor vil jeg avslutte med å sitere medieyndlingen Hans Rotmo, som nylig avgikk ved døden: «Det er itjnå som kjem tå seg sjølv.»

Silje Hjemdal (FrP) [11:13:46]: Jeg vil takke ministeren for redegjørelsen. Her var man innom veldig mange ulike tema hva angår ytringsfrihet og mediemangfold, og ikke minst pressefrihet.

Vi er veldig heldig som bor i et land som skårer høyt på ulike indekser, hva gjelder både ytringsfrihet og ikke minst pressefrihet. Det fikk komiteen også veldig mange tilbakespill på på vår tidligere komitétur i år, der pressefrihet faktisk var et veldig sentralt tema.

Likevel er det sånn at ytringsfriheten og pressefriheten er under press, kanskje spesielt i en del andre land, og det er noe man har sett over tid. Nå er det ikke så veldig lenge siden vi fikk en påminner om at det er fire år siden historielærer Samuel Paty ble halshugget for å ha vist Muhammed-karikaturer i en undervisning om ytringsfrihet i Frankrike.

Dette er et eksempel som minner oss på at ytringsfriheten er under press ute, men også til stadighet er til debatt i vårt eget land, der noen faktisk også ønsker en ny blasfemilovgivning. Det er også en påminner om at de som underviser barna våre, er nødt til å ha mulighet for å illustrere, vise og tørre å ta tøffe diskusjoner internt i klasserommene, for at vi skal verne om disse frihetene også i framtiden. Da synes jeg det er veldig illevarslende når man får signaler om at lærere faktisk vegrer seg for å diskutere en del av disse spørsmålene, noe bl.a. Abid Raja fra Venstre understreket nylig i en artikkel i forbindelse med denne fireårsdagen.

Ellers tenker jeg det er betenkelig når man tidligere i år leste på NRK at sju av ti stortingspolitikere har fått svekket tillit til mediene – ikke at jeg har gått veldig inn i tallene her, men det er et urovekkende signal som vi er nødt til å ta på alvor, selv om vi skårer høyt på ulike internasjonale indekser.

Ministeren var innom KI og «deep fakes». KI er jo et fantastisk verktøy som kan brukes til mye, som også mediene bruker mye nå, og som kan forenkle deres hverdag, men som på ingen som helst måte kan erstatte journalistene. Jeg ser en iver, ikke bare i Norge, men også ute etter å regulere mye av dette verktøyet – og med veldig gode intensjoner. Jeg tenker det i denne sal også er viktig å minne om at med gode intensjoner må man heller ikke bli så ivrig at vi setter brems for verktøy som også kan være nyttig. Her er det om å gjøre å finne en eller annen type balanse i det som kommer.

Det gjelder også regjeringens varslede aldersgrense på sosiale medier. Jeg ser at jeg har fått en del støtte, men det er også veldig sterke krefter som er skeptisk til dette. Der støtter Fremskrittspartiet bl.a. Forbrukerrådet og andre interesseorganisasjoner som meldte sin bekymring også i den saken som vi behandlet om dette tidligere i år.

En annen ting som bekymrer i vårt eget land, er også at vi nå ser et initiativ for å sensurere bøker. Statsadvokaten for Vestfold, Telemark og Buskerud prøver nå å forhåndssensurere en bok. Jeg kan ikke huske sist i nyere tid hvor staten har tatt et sånt initiativ, og det kommer jeg også til å utfordre statsråden på i andre innlegg senere i denne debatten.

For å snakke om noe litt positivt: Jeg er veldig glad for at representanten fra Senterpartiet snakker om momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester. Det var det Fremskrittspartiet i regjering som fikk innført, og det ble fjernet med et pennestrøk over natten uten noe som helst forvarsel. Og man fikk ikke egentlig en forklaring på eller en utredning av hva dette faktisk kunne bety for de redaktørstyrte mediene. Hvis dette nå er et signal om at man ønsker å gjeninnføre dette fritaket, er i hvert fall Fremskrittspartiet med på laget.

Kathy Lie (SV) [11:19:02]: Medieministerens redegjørelse gjør meg både urolig og litt håpefull. For en som har vokst opp med én tv-kanal, uten internett, og som i tidlig arbeidskarriere som telemontør fikk en mobiltelefon som var så mobil at den satt fast i bilen, så har den teknologiske utviklingen til der vi er i dag, vært helt ufattelig. Den følelsen er jeg sikker på at jeg ikke er alene om. Derfor er en åpen og opplyst offentlig samtale viktigere enn noensinne. Derfor er det så viktig å sørge for at alle er om bord, med teknologi som ikke diskriminerer og skaper digitalt utenforskap. Derfor er det så viktig å skape sanne og verifiserbare nyheter som treffer både unge og gamle.

Det bekymrer meg å se de harde debattene i sosiale medier. Det bekymrer meg å vite at det publiseres falske og usanne nyheter uten at vi klarer å avsløre det. Det bekymrer meg å se hvordan kunstig intelligens brukes på en måte som bidrar til å nøre opp under en urolig verden og true demokrati og menneskerettigheter.

Håpet ligger i at Norge nok en gang er på toppen av Reportere uten grensers ytringsfrihetsbarometer. Da komiteen besøkte Reportere uten grenser i Paris tidligere i høst, ble jeg slått av hvor rødt verdenskartet er med tanke på pressens frihet. Det er dypt bekymringsfullt for verdens demokratier, som dessverre er i tilbakegang.

I Norge har vi stor forståelse for viktigheten av en fri og uavhengig presse bestående av redaktørstyrte medier, både nasjonalt og lokalt. Statsråden framhever viktigheten av lokale redaktørstyrte medier for å skape tilhørighet og samhold i lokalsamfunnene. Da er det viktig å sørge for gode rammevilkår og forutsigbar økonomi. Medienes økonomi er presset av sterk prisvekst, økte renter og økte produksjonskostnader. Vi har tidligere i stortingsperioden vedtatt fireårige styringssignaler for mediene. De er ment å skape forutsigbarhet for bransjen. Jeg har stilt spørsmål ved om fire år er for lang tid uten justering, nettopp fordi vi har sett en så rivende utvikling, både i teknologi og økonomi, bare de siste to årene.

Statsråden sier at hun nå vil be Medietilsynet utrede den økonomiske statusen og de framtidige forutsetningene for medier i Norge, og at det skal danne grunnlag for de neste fireårige styringssignalene, og det er bra, men jeg mener at vi kan gjøre noe i mellomtiden.

Det har kommet flere medier inn i mediestøtteordningen, og når de skal dele på den samme potten, blir det mindre på hver. Derfor mener jeg at det er nødvendig å øke mediestøtten nå. Jeg mener også det er viktig å støtte opp om Institutt for journalistikk og Senter for undersøkende journalistikk sitt viktige arbeid.

Vi snakker mye om hvordan vi skal sørge for at de unge bruker redaktørstyrte medier. Her løfter bransjen fram utfordringene med avviklingen av plattformnøytralt momsfritak, siden ungdom ofte konsumerer levende lyd og bilde. Statsråden sier hun også vil vurdere konsekvensene av dette, og denne utredningen mener jeg haster.

Vi er heldige som bor i et land med høy tillit og et velutviklet demokrati med en fri og uavhengig presse. Det kan vi ikke tar for gitt, og det må beskyttes og jobbes aktivt for å beholde. Som min kollega Torstein Tvedt Solberg nevnte, har Mediebedriftenes Landsforening i dag lansert en rapport om befolkningens vilje til å betale for medier. Den viser at nordmenn velger å beholde avisabonnement til tross for trangere økonomi. Syv av ti mener det er viktig å være oppdatert på nyhetsbildet, og at det er viktig at nyhetene er verifiserte og kvalitetssikret av en redaksjon. Det er et godt tegn – og et tydelig signal om at vi må fortsette arbeidet for å hegne om den frie og redaktørstyrte pressen.

Hege Bae Nyholt (R) [11:23:30]: La meg starte med å takke statsråden for redegjørelsen.

Ytringsfrihet er en av grunnpilarene i et levende demokrati. Vi som sitter i denne salen, kan nærmest sies å ha ytringsfriheten som en forutsetning for vårt arbeid. Jeg er derfor glad for at det i Norge er så stor grad av ytringsfrihet, og at vi nærmest hver dag kan oppleve at vanlige folk bruker sin rett til å mene noe på plassen utenfor Stortinget.

Det er også viktig for oss i Rødt å støtte opp om de frie og uavhengige mediene. Medienes arbeid for å få fram fakta og avsløre maktmisbruk er uvurderlig, selv når det er oss politikere som er i søkelyset. Stadig flere henter sine nyheter fra algoritmestyrte sosiale medier, der man fort havner ned i en bekreftelsessyklus og dras inn i en ensidig framstilling av verden rundt oss. Det tror jeg vi alle kjenner oss igjen i. Derfor er det viktig at vi har solide mediehus som kan være en brannmur mot stadig mer desinformasjon og falske nyheter.

Selv om ytringsfriheten står sterkt i Norge, sier 40 pst. av unge mellom 19 og 39 år at de ikke tør å si hva de mener, i frykt for reaksjonene. Det viser tall fra en undersøkelse gjennomført av NRK i fjor. Dette er et sykdomstegn ved ytringsfriheten i Norge. Som utdanningspolitiker tror jeg dette handler om å skape en kultur rundt om i klasserommene der diskusjoner skal løftes opp og unge skal gis verktøyene de trenger for både å si sine meninger og også tåle at noen er uenige med dem.

Unge gutter har ytringsfrihet som en av sine hovedsaker. Dette skal vi ta på alvor, men løsningen er neppe en ytringsfrihetsfundamentalisme a la Elon Musk og X. Vi trenger arenaer der de unge faktisk kan få uttrykt sine politiske meninger, og at disse blir lyttet til.

Det er også grunn til bekymring. Det pågående folkemordet i Gaza har vekket engasjementet til tusenvis av helt vanlige folk her i landet. Derfor er det skremmende å se hvordan mennesker som bruker sin grunnlovfestede rett til å uttrykke seg, blir utsatt for vold og trusler om vold. For å ta noen eksempler: Palestinateltet som sto utenfor Stortinget, har vært utsatt for hærverk flere ganger. Under en demonstrasjon utenfor Norges Bank ble en av demonstrantene angrepet av en forbipasserende. I Stavanger ble en Palestina-demonstrant angrepet og slått av en tilfeldig person som var vitne til demonstrasjonen. Vold og trusler er ikke akseptable virkemidler i det norske demokratiet, uavhengig av hvor man står i en gitt sak.

Til slutt vil jeg rette oppmerksomheten mot ytringsfriheten i arbeidslivet. Dagens Næringsliv har i en serie artikler fortalt om hvordan staten har inngått over 560 taushetsavtaler med tidligere ansatte, bl.a. i helseforetakene. I et svar til representanten Seher Aydar anerkjenner helseministeren at dette er et angrep på de ansattes ytringsfrihet, og regjeringen har senere varslet at de skal stramme inn på denne praksisen. Staten kan ikke hemmeligholde avtaler med ansatte som slutter, gjennom taushetsklausuler. Det slo Justisdepartementets jurister fast for mer enn ti år siden.

Saken om taushetsavtaler illustrerer med all tydelighet hvorfor vi må fortsette å snakke om både mediepolitikk og ytringsfrihet. Det er takket være våre uavhengige medier at denne saken har kommet på bordet. Saken i seg selv viser at vi fremdeles har en vei å gå i kampen for arbeidsfolks ytringsfrihet.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:27:33]: Først ønsker jeg å takke for at jeg fikk muligheten til å holde en redegjørelse om ytringsfrihet og mediepolitikk for Stortinget på tirsdag, og så ønsker jeg å takke Stortinget for sitt oppriktige engasjement og forpliktelse til dette spørsmålet.

I redegjørelsen konkluderte jeg med at Norge har et unikt utgangspunkt når det gjelder ytringsfrihet og mediepolitikk. Vi er verdensledende i pressefrihet, vi har et sunt mediemangfold, og befolkningen har høy tillit til mediene. Sammenlignet med andre land har vi en sterk offentlig kringkaster med stor oppslutning og høy tillit i befolkningen. Dette er viktig beredskap, men selv om vi er godt stilt i dag, kan vi ikke ta for gitt at det vil se slik ut i framtiden.

Som jeg nevnte, har det bare i perioden siden Ytringsfrihetskommisjonen la fram sin utredning i 2022, skjedd mye som påvirker nettopp dette ytringsrommet, bl.a. generativ kunstig intelligens, som jeg gjennom eksempler viste hvordan man har brukt som en påvirkning og også for å mislede og drive med desinformasjon. Hets er også noe vi ser er økende. Amnesty la fram sin undersøkelse av hvordan dette hatet kommer til uttrykk, både overfor personer som er jødiske og muslimer i sosiale medier.

I tillegg er medieøkonomien under press på grunn av sviktende annonseinntekter, og fordi vi har endret medievanene våre. Vi blir utfordret av de globale tekgigantene, som også fungerer som portvoktere for redaksjonelt styrt innhold på sosiale medier.

Jeg er en optimist av natur. Jeg tror alle som kjenner meg, vet det. Derfor ønsker jeg på ingen måte å være en person som svartmaler situasjonen eller krisemaksimerer. Det kommer ingenting godt ut av å dyrke bekymring eller å spre uro. Likevel mener jeg at vi ikke kan være naive. Vi må ikke bare lene oss tilbake og tro at det som skjer i verden, ikke trenger å få konsekvenser for vårt demokrati og for vårt ytringsrom. Derfor brukte jeg ganske mye tid på å snakke om de internasjonale og globale trendene på dette området før jeg gikk inn og snakket om forholdene i Norge.

Vi skal selvfølgelig være fornøyd over at Norge igjen topper pressefrihetsindeksen, men vi kan ikke gå rundt og tro at dette skjer fordi vi er immune mot desinformasjon og påvirkningskampanjer som spres i land i våre nærområder – og det kommer nærmere. Heldigvis viser undersøkelsene i dag at nordmenn stort sett dekker nyhetsbehovet sitt gjennom redaktørstyrte medier, men dette trenger ikke å vare evig, og vi kan heller ikke ta det for gitt. Derfor er det viktig at vi bygger opp under den mediepolitikken vi har i dag, som jeg også opplever at det er et bredt stortingsflertall for.

Vi må jobbe for en sunn ytringskultur og et ytringsrom som fremmer deltakelse og debatt, og som hindrer at stemmer stilner. Alle skal få komme til orde, også dem vi ikke nødvendigvis er enig med eller liker å høre hva sier. Det er en del av det som heter ytringsfrihet, og det er en del av den gode kulturen vi har for ytringsrom her i Norge.

Vi må forebygge utenforskap og ekstremisme gjennom å sikre inkludering og deltakelse, både lokalt og også nasjonalt. Vi må sørge for at redaktørstyrte medier kan levere på sitt samfunnsoppdrag og oppleves som relevante for ulike deler av befolkningen, også i framtiden.

Igjen ønsker jeg å takke Stortinget for sitt virkelig genuine engasjement for dette spørsmålet, og så ser jeg fram til replikkordskiftet og den videre debatten.

Grunde Almeland (V) [11:44:20]: Jeg vil starte med å si at jeg setter pris på forsikringen fra statsråden i hennes svar. Jeg håper også mediene følger med nettopp på det, så vi sikrer at i hvert fall tilgang til redaktørstyrte medier ikke begrenses som en uheldig konsekvens av en iver til å regulere sosiale mediers problemstilling i personvernlovgivningen.

Det jeg ønsker å si noe mer om i dette innlegget, er nettopp knyttet til åpenhet, som jeg også så vidt var inne på i mitt innledende innlegg. Noen av de enkleste grepene vi kan gjøre for å gjøre jobben til norske medier lettere, er også veldig billige. Da er nøkkelordet, som sagt, åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for tillit, og i året vi legger bak oss, har det vært en rekke saker hvor norske politikere har handlet og opptrådt på en måte som har rokket ved tilliten til det politiske systemet. Jobben media har gjort, er helt avgjørende for tilliten til norske politikere på lengre sikt. Det at befolkningen kan stole på at personer med makt blir sett i kortene, er helt sentralt for å motvirke også de konspirasjoner som vi vet veldig lett oppstår omkring oss.

Dette er en av grunnene til at Venstre det siste året har levert en rekke forslag her på Stortinget for å sikre større åpenhet og innsyn i offentlige organer, og vi har bl.a. bedt om en helhetlig gjennomgang av offentlighetsloven med sikte på mer innsyn. Alt er stemt ned, bl.a. av statsrådens eget parti. Jeg tror hun og resten av flertallet i denne sal undervurderer hvor viktig åpenhet er i møte med hvordan og hvor den offentlige samtalen er i dag.

Det vi ofte ser fra flertallet på Stortinget, er ikke grep for å gjøre jobben lettere for mediene, men derimot å sette opp nye hindre. Et godt eksempel på det var da Stortinget tidligere i år gjorde innstramminger i valgloven, en gavepakke til nettopp tekgiganter og en klar svekking av redaktørstyrte mediers evne til å være førstelinjen for informasjon i det kanskje viktigste som skjer i et demokrati, nemlig valg. Og bare for noen minutter siden hadde vi også en diskusjon i forbindelse med riksrevisjonslovgivningen, der statsrådens eget parti heller ikke stemte for bedre innsynsmuligheter for Riksrevisjonen. Det vi ser, er en tendens til at regjeringspartiene og flertallet i denne sal gang etter gang stemmer ned alle forslag som skal sikre mer offentlighet, sikre mer innsyn. Det er særs viktig i den framtiden vi møter, at folk kan stole på at vi blir sett i kortene. Da håper jeg at flertallet i denne sal tar en ekstra vurdering av om det man har stemt så langt i denne perioden, står seg på lengre sikt.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:47:38]: Eg har lyst til å starte med å takke kultur- og likestillingsministeren for ei grundig utgreiing.

Lat meg begynne med viktigheita av ytringsfridom for demokratiet vårt og truslane som følgjer med utviklinga av kunstig intelligens og desinformasjon. Som mange allereie har sagt i dag, ytringsfridomen er grunnsteinen i demokratiet vårt. Den gjev oss moglegheita til å uttrykkje våre tankar, meiningar og idear, og det er gjennom ytringsfridomen vi kan debattere, dele kunnskap og diskutere kva slags samfunn vi vil ha. Men vi lever i ei verd der denne fridomen er under press. Og bekymringar knytte til desinformasjon har vi sett fleire og fleire eksempel på i takt med at informasjonen òg spreier seg raskare enn nokosinne.

Samtidig står vi overfor ei ny utfordring, utvikling av kunstig intelligens, som byr på mange moglegheiter, men som òg byr på ein del utfordringar, der ein ser system som kan brukast til å manipulere meiningar, til å undergrave ytringsfridomen når ein opnar debatten. Algoritmar i sosiale medium skaper ekkokammer der ein berre blir eksponert for synspunkt ein allereie er einig i, og dermed svekkjer ein mangfaldet av stemmer i debatten. Dette kan òg føre til ein ytterlegare polarisering av samfunnet vårt og ei svekking av den frie debatten. Her må vi vere på vakt.

Heldigvis viser vi ganske stor tillit i dette landet, og vi har også tillit til redaktørstyrte medium. Det må vi hegne om, og vi har sett at ein aktiv mediepolitikk gjev resultat. Med eitt år igjen til valet bør vi òg sjå på kva alternativet til den aktive mediepolitikken vi har i dag, er. Eg er bekymra når eg ser på alternativa som Framstegspartiet har i sine programutkast, og forslag som er fremja i salen før om å fjerne mediestøtta og leggje ned NRK. Det meiner eg er uklokt. Eg trur det viktig å ta med oss inn i debatten at vi heller ikkje vil tilbake til den tida då vi hadde ein statsråd frå Framstegspartiet som brann aviser fordi ein var ueinig.

Tage Pettersen (H) [11:50:31]: Bare la meg starte med å oppklare noe fra replikkordskiftet. Jeg er helt enig i at det var den forrige regjeringen som la fram stortingsmeldingen i 2019 med prinsippet om fireårige styringssignal, men det var den sittende regjeringen som la fram en sak til behandling for første gang etter at prinsippet var vedtatt.

Nå vil jeg løfte en annen viktig utfordring, som vi også må finne en løsning på sammen og som jeg mener får en litt for liten plass i den mediepolitiske debatten, og det handler om ulovlig strømming av IPTV. En fersk undersøkelse viser at 51 pst. under 30 år synes det er helt fint å bruke ulovlige innholdstjenester på nett. Nettstedet Kampanje har skrevet at opp mot 300 000 husstander i Norge anslås å ha ulovlig i IPTV-løsning hjemme, og 84 pst. av dem som benytter seg av ulovlig strømming, har sagt at de har sagt opp sine lovlige abonnement. Det er ikke bærekraftig på sikt, og det krever politisk handlekraft, og det krever også en reell politisk vilje til å løse problemene. Interpol har slått fast at ulovlig IPTV kan knyttes til organisert kriminalitet. Jeg mener det er en grunnleggende utfordring også for ytringsfriheten, for strømmer man ulovlig, bidrar man selvfølgelig til å svekke f.eks. TV2s inntektsgrunnlag, noe som igjen kan gå ut over deres nyhetsformidling.

Det uroer meg at såpass mange benytter seg av ulovlige tjenester for å se på kvalitetsinnhold lagd av andre. Så skal jeg erkjenne at det er dyrt å se Premier League. Men det er likevel ikke greit, og pengene går, som nevnt, ofte til organisert kriminalitet.

Jeg forstår også at det er vanskelig å finne en god løsning på dette, men med politisk vilje også til å se på det sammen over landegrenser tror jeg vi skal få dette til. Regjeringen skal ha ros for etablering av nettsiden velgekte.no. Den er nok først og fremst et verktøy for oss som er opptatt av dette fra rettighetshavernes og myndighetenes side. Utfordringen også i dette spørsmålet er at lovbruddene ikke stopper ved landegrensene, som sagt. Derfor jobber bl.a. jeg tett sammen med gode kollegaer i kulturutskottet i den svenske Riksdagen for å se om det er mulig å finne løsninger på tvers av i hvert fall de to landene.

Avslutningsvis vil jeg også en liten visitt innom komiteens reise til Paris i september bare for å si at når vi er på reise, kommer det faktisk gode ting ut av det med tanke på den politikkutviklingen vi driver her hjemme. Det er spesielt to besøk jeg har lyst å løfte fram. Det første var et besøk vi hadde med redaksjonen til Le Monde, der i hvert fall jeg ble spesielt imponert over hvordan de jobber for å nå ut med nyheter til spesielt sårbare målgrupper gjennom å opprette egne målrettede redaksjoner og med medarbeidere som ett av virkemidlene. Det andre møtet, som kanskje gjorde enda større inntrykk, var med Reportere uten grenser, som ga oss et innblikk i hvordan det står til der ute i verden, og der de ikke minst understreket hvilken viktig rolle vi her hjemme har for å bidra også der ute når det gjelder ytringsfriheten og journalisters kår.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:53:45]: Takk for debatten så langt. Jeg vil knytte noen ord til DSA, til det EU-direktivet. Jeg stiller meg litt spørrende til den utålmodigheten som Venstre og Høyre i dag framfører. Det er fint å være utålmodig, men jeg synes det blir litt for enkelt. DSA er altså EØS-relevant, og det krever nasjonale tilpasninger. Hva ville disse partiene gjort annerledes enn det svaret som statsråden i dag gir, og det arbeidet som regjeringen gjør? Venstre og Høyre er som kjent for EØS-avtalen, men er altså mot at en jobber med dette sammen med de andre EFTA-landene? Eller er en mot nasjonale tilpasninger? Det vil være nyttig å få klarhet i dette, eller om en er fornøyd med regjeringens prosess.

Jeg har også lyttet grundig i debatten etter opposisjonens alternativer, og jeg vil bejuble at Høyre hadde en opplisting av gladsakene i eget partiprogram. Det var nyttig, men en unngikk å nevne at en der samtidig sier at en vil kutte i de riksdekkende avisene. Det hadde vært interessant å vite hvilke aviser som må forberede seg på kutt om Høyre tar over.

Det er også en stor usikkerhet fra Høyres side, mener jeg, om moms. Høyre vil innføre moms på det frie ord og bøker. Det tenker jeg er urovekkende for mediemomsen og den frie presse, og jeg frykter at heller ikke mediemomsen er fredet med Høyre. Men det mest urovekkende synes jeg er Fremskrittspartiets politikk, som flere har vært inne på, det partiet som kan få statsministeren, og som i denne debatten ikke vil svare på konsekvensene av den politikken de fremmer, og som unngår de utfordringene en får.

Jeg er veldig glad for at Ipsos' siste undersøkelse viste så bred støtte og tillit til NRK. De er helt avhengig av høy troverdighet og tillit. Vi kan ikke ta for gitt at Norge i flere år har vært på verdenstoppen når det kommer til åpenhet, pressefrihet og tillit til mediene, og derfor reagerer jeg så sterkt på at Fremskrittspartiet er i utakt med befolkningen og vil kutte både i den økonomiske støtten til NRK og mediestøtten. Det er ennå tid i denne debatten til at Fremskrittspartiet kan forklare mer av hva konsekvensene av deres politikk kommer til å bli, og hvordan de ser for seg at det vil påvirke mediene, ytringsfriheten, åpenheten og den pressefriheten vi er så glad i.

Agnete Masternes Hanssen (A) [11:56:39]: Jeg vil starte med å takke statsråden for hennes redegjørelse om mediepolitikk og ytringsfrihet.

Statsråden gir et godt bilde av ytringsfrihetens betydning for en god debatt i Norge i dag. Vi må verne om ytringsfriheten og ytringsrommet for en åpen og opplyst samtale i Norge. Men det pålegger hver og en av oss et ytringsansvar: Min frihet stopper der den innskrenker din, og min rett og mulighet til å ytre meg skal ikke være til hinder for din eller andres rett til og mulighet til å ytre seg. Som statsråden sa i sin redegjørelse, er oppslutningen om ytringsfriheten som verdi stor i Norge. Det er bra, men dersom det skal være det også i framtiden, er vi helt avhengig av at hver og en av oss tar vårt ytringsansvar og hegner om den frie pressen.

Det er langt fra Porsanger til denne salen i Oslo, men en av de store styrkene i samfunnsdebatten er at det hele veien der finnes lokalaviser, som Ságat i Finnmark, NRK sine kontorer eller VG, som fri og uavhengig presse. De gir nødvendige korreks og bidrar til en opplyst debatt, men også de må ta ansvar for hvordan debatten blir åpen, opplyst og ikke minst trygg for alle oss å delta i. Derfor er det bra at mediene får forutsigbare rammevilkår til å jobbe for en god debatt i hele landet.

I sin redegjørelse trekker statsråden fram verdien av en sunn ytringskultur i Norge. Det er vår oppgave i denne salen å sørge for at debatten oppleves trygg å delta i, uansett hvem du er, eller hva du tror på. Verken redaktørstyrte medier eller kommentarfeltene på sosiale medier er fri for forsøk på påvirkning eller hets utenfra. Algoritmene, spesielt på sosiale medier, utfordrer hvilken informasjonen unge i dag påvirkes av. Derfor trenger vår demokratiske motstandskraft redaktørstyrte medier med gode vilkår, mangfold og toleranse, og også et trygt ytringsrom.

Tidligere i år advarte ekstremismekommisjonen om konsekvensene av digitalt utenforskap og risiko for radikalisering. Algoritmer, ekkokammer, «twitching» og sosiale medieplattformer som i dag berømmer hatefullt innhold, er en reell trussel for ytringsrommet, som særlig unge og minoriteter opplever. Det bekymrer meg hvilke langsiktige konsekvenser ytterliggående kamp om unges hoder kan få. Derfor er det bra at statsråden nettopp løfter fram en egen strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Det gir meg håp.

Sterkere fellesskap er vårt viktigste vern mot desinformasjon, konspirasjonsteorier og hatefulle ytringer, og det kan hver av oss i denne salen også bidra til.

Kathy Lie (SV) [11:59:58]: Statsråden løfter fram barns rett til ytringsfrihet, og at det må balanseres mot å beskytte barn mot skadelig innhold og påvirkning. Barns hverdag er i dag sterkt påvirket av det som skjer på nettet. Nesten alle barn har smarttelefon, nettbrett eller tilgang til pc med internett. Det er stor bekymring blant foreldre, lærere og andre fagfolk over hvordan barn utsettes for voldelig og pornografisk innhold på nett. Jeg ser derfor fram til handlingsplanen for trygg digital oppvekst og tiltakene som blir foreslått i den. Men vi må legge mer vekt på allerede tilgjengelige og anbefalte tiltak, f.eks. det vi skal diskutere senere i dag, nemlig å skjerme barn fra skadelig innhold på skolenes digitale verktøy.

Denne regjeringen har tatt til orde for å øke aldersgrensen for barn på sosiale plattformer, og det kan være lurt å vurdere. Men det må balanseres mot barns mulighet for samhandling og nyttig informasjon, særlig for barn og unge som lever under sterk sosial kontroll.

Noe som statsråden var innom og som jeg mener er spesielt viktig, er ansvarliggjøring av techgigantene og å få på plass regler og regulering som de sosiale mediene må forholde seg til når de opererer i det norske markedet. Vi må passe oss for ikke å individualisere det å ha kontroll på dette; det er et samfunnsansvar.

Statsråden løftet også fram kampen mot ekstremisme og radikalisering og viktigheten av å styrke åpenhet og demokrati. Her tok statsråden også opp viktigheten av å sikre inkludering og deltagelse og å forebygge digitalt utenforskap. Det er også viktig å ha med seg når man diskuterer barns tilgang til sosiale medier. En utfordring i dagens samfunn er at barn ofte ikke blir nok hørt når viktige avgjørelser skal tas om deres framtid.

Grunde Almeland (V) [12:02:21]: Jeg forstår hvorfor representanten Solberg er så aktiv i å advare mot andre partiers politikk. Det er fordi han står i en situasjon der det eneste som kan redde Arbeiderpartiets troverdighet på mediepolitikkens område, er at SV og Kathy Lie får gjennomslag i budsjettforhandlingene. Det er med Arbeiderpartiet i førersetet at man har sørget for å foreta det største kuttet i støtten til mediene, gjennom å utligne det som det tidligere var tverrpolitisk enighet om – en plattformnøytral mediemoms og fritak for nettopp den momsen. Det er uforståelig for meg at statsråden, selv etter å ha innrømmet at dette var en dårlig idé, fortsatt ikke har klart å gjeninnføre det plattformnøytrale momsfritaket. Det er den lavest hengende frukten som også vil mest støtte til mediene i framtiden. Jeg synes det er prisverdig med representanten Sem-Jacobsens engasjement i partiprogramarbeidet, men jeg hadde håpt at hun kunne hatt det samme engasjementet overfor sin egen finansminister.

Silje Hjemdal (FrP) [12:03:40]: Jeg synes det er veldig søtt når representanter fra regjeringspartiene advarer mot Fremskrittspartiets mediepolitikk. Jeg vil bare minne om at på den indeksen som regjeringspartiene og statsråden trekker fram, både i redegjørelsen og i debatten her i dag, scorer Norge så høyt for åttende året på rad. Det innebærer at det gjaldt også da Fremskrittspartiet satt i regjering sist. Så her må man fortelle hele historien når regjeringspartiene først skal ut med skremselspropaganda.

Jeg vil også minne om at det var Fremskrittspartiet og daværende finansminister, Siv Jensen, som fikk innført et momsfritak for digitale nyhetstjenester. Det fjernet tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen mer eller mindre med et pennestrøk, og uten å utrede hvilke konsekvenser det ville ha for mediebransjen og redaktørstyrte medier. Så hvis det er noen som skal advare i dag, er det kanskje Fremskrittspartiet som bør advare mot Arbeiderpartiets mediepolitikk. Det er spesielt at man utfordrer Fremskrittspartiet så sterkt når man selv har avviklet en veldig viktig del av det som var med på å sikre pressefriheten i Norge.

Jeg vil også minne om en annen problematikk hvor Fremskrittspartiet har vært urokkelig i diskusjonen om ytringsfrihet. Dagens statsminister, Jonas Gahr Støre, snakket i sin tid som utenriksminister om ytringsansvar da han uforbeholdent burde ha støttet redaktør Vebjørn Selbekk i publiseringen av Muhammed-karikaturene. En slik støtte fikk han ikke. Det ville vært å stille opp for ytringsfriheten i vonde og gode dager. Vi kan ikke vingle i slike debatter. Derfor ser vi nå, når vi har en regjering som ikke klart og tydelig gir beskjed om at ytringsfriheten gjelder for alle, at flere vegrer seg for å delta i de tøffe debattene og å undervise i dem.

Ja, kanskje noen har brent aviser. Forskjellen på Fremskrittspartiet og en del andre partier er at jeg mener at også det er en vernet frihet. Man skal kunne brenne de avisene og bøkene man selv vil, man skal kunne tegne det man vil, man skal kunne si nærmest det man vil. Det er ytringsfrihet.

Tage Pettersen (H) [12:06:49]: Jeg vet ikke om jeg skal sette pris på honnøren Tvedt Solberg ga fordi jeg listet opp noen av tiltakene våre til ny politikk på området, men han kan åpenbart ikke ha hørt etter. Jeg sa bl.a. at «Høyre mener at de økonomiske mediepolitiske virkemidlene ikke minst skal innrettes på en plattformnøytral måte og understøtte innovasjon og utvikling.» Er det noen som har bidratt til usikkerhet i mediebransjen gjennom å gjøre det stikk motsatte, noe som har kommet veldig tydelig fram gjennom de to siste innleggene her opp fra, er det jo den sittende regjeringen. De har stukket mange kjepper i hjulene på nåværende medier og med tanke på innovasjon og fremtidstro i bransjen. Ekstra tydelig blir det når Senterpartiets representant varsler at man vil gå til valg mot sin egen regjering og sin egen finansministers politikk. Da sier det seg jo selv at regjeringen virkelig har sådd tvil om forutsigbarheten i mediepolitikken i inneværende periode.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:08:02]: Eg er glad for at Noreg har toppa gode statistikkar når det gjeld både ytringsfridom og mediemangfald, men det har jo vore slik fordi vi ikkje har hatt den politikken som Framstegspartiet no vil ha, som å fjerne all pressestøtte og leggje ned NRK. Kva skjer då med dei redaktørstyrte media? Dette har vore grunnlaget for at vi har toppa dei nemnde statistikkane i mange år.

Vi høyrer at Framstegspartiet snakkar varmt om ytringsfridomen. Samtidig går dei ofte i bresjen for ytringsfridomen når det passar dei. For meg er det ikkje å kjempe for ytringsfridomen når ein, som representanten Per-Willy Amundsen gjorde, boikottar avisa Nordlys i eitt år, eller når Christian Tybring-Gjedde oppfordrar til å boikotte Aftenposten. Ein kjempar heller ikkje for ytringsfridomen når ein blir så provosert av eit innhald at ein tvingar SAS til å trekkje tilbake heile opplaget av magasinet sitt, eller når ein vil brenne siste utgåve av ei lokalavis. Ein kjempar heller ikkje for ytringsfridomen når ein trugar med å trekkje tilbake den offentlege støtta til eit teater som har sett opp eit provoserande stykke, eller til ein organisasjon som ikkje er nøytral nok. Ein kjempar heller ikkje for ytringsfridomen når ein år etter år har forsøkt å kutte i pressestøtta, og når ein tek til orde for at avisene først er frie når dei er utan økonomisk støtte.

Vi bevarer ytringsfridomen best når vi opprettheld og aukar pressestøtta og sørgjer for at dei redaktørstyrte media kan få gje ut den gode, kritiske journalistikken som dei gjer. Vi treng ein aktiv mediepolitikk òg for å verne om ytringsfridomen i framtida.