Stortinget - Møte onsdag den 20. november 2024

Dato: 20.11.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:19:37]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Mímir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 3, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Spørsmål 6, fra representanten Tobias Drevland Lund til justis- og beredskapsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 1

Fra representanten Mímir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Mer enn 600 000 nordmenn gruer seg til jul. Etter flere år hvor prisene på strøm, bolig, mat og drivstoff har skutt til værs, er det mange familier som sliter så mye i hverdagen at de kan se langt etter å ha råd til en vanlig julefeiring. I 2022 bevilget Stortinget en ekstra tusenlapp i desember til alle sosialhjelpsmottakere og en ekstra tusenlapp per barn. Men i fjor valgte regjeringen plutselig å si blankt nei til dette kravet.

Vil det komme noen håndsrekning til de fattige i jula fra regjeringen dette året?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 2

Bård Hoksrud (FrP) []: «Nye metoder besluttet nylig å ikke innføre Oncotype DX gentest til bruk hos den største pasientgruppen med hormonfølsom brystkreft uten spredning, noe som går imot deres egne prioriteringskriterier. Dette har resultert i en særnorsk situasjon der evidensbasert medisin og helseøkonomi ikke er hensyntatt. Dette betyr at nær 2 000 norske brystkreftpasienter hvert år ikke får vurdert nytten av cellegift, noe som ville spart over 1 000 pasienter for unødige og alvorlige bivirkninger og senskader.

Hvordan er en slik feilvurdering mulig?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Testmetoden Oncotype DX er innført i spesialisthelsetjenesten til å anslå nytten av kjemoterapi hos pasienter i et tidlig stadium av invasiv brystkreft, en undergruppe pasienter med spesifikke biologiske trekk som er lymfeknutepositive. De regionale helseforetakene har vurdert at Oncotype DX kan fylle et udekket behov hos disse pasientene. For pasientgruppen Hoksrud viser til, pasienter som er lymfeknutenegative med tidlig stadium av brystkreft, er det fortsatt for lang avstand på pris, når man ser det opp mot annen tilgjengelig diagnostikk. Beslutningsforum viser til at de allerede har en tilgjengelig test til samme formål, og det er ikke dokumentert at Oncotype DX er bedre enn denne.

De regionale helseforetakene opplyser videre at det i denne saken også har vært behov for dialog med leverandøren om andre momenter enn pris. For at genprofileringstesten kan kjøpes inn og tas i bruk, må det inngås nødvendige avtaler som ivaretar bl.a. personvern og prøveforsendelse.

Det er de regionale helseforetakene som gjennom Nye metoder vurderer og beslutter hvilke behandlinger som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten, i tråd med Stortingets beslutning. Beslutninger om å innføre ny diagnostikk er begrunnet i vurderingen av prioriteringskriteriene, som er godt kjent: nytte, ressursbruk og alvorlighet. Ved vurdering av medisinsk utstyr og diagnostiske tester er det i tillegg andre forhold beslutningstakerne må ta hensyn til. Dette kan være forhold knyttet til implementering av testen i tjenesten, slik som faglige og anskaffelsesmessige vurderinger.

Regjeringen arbeider for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft, og at det skal legges godt til rette for alle dem som rammes av kreft. Vi vil legge fram en ny og svært ambisiøs nasjonal kreftstrategi som skal peke ut viktige målsettinger for de kommende årene, og da er det naturlig også å ta tak i hvordan vi kan sørge for at pasienter i Norge får tilgang til de beste tilgjengelige behandlingsformene, gitt prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg hører det han sier, at det finnes en annen test man kan bruke, men den testen vil altså ikke klare å dokumentere om pasienten skal ha cellegift eller ikke. Det gjør denne testen. Det er det som er utfordringen. I England er det ca. 65 pst. som ikke får cellegiftbehandling fordi de ikke har behov for det, og fordi det ikke virker.

Jeg tenker at for norske kvinner som dessverre har fått brystkreft, vil man hindre at man får masse senskader og problemer fordi man får en kur og en cellegiftbehandling som ikke virker. Derfor må jeg utfordre statsråden: Er han ikke enig i at vi bør sørge for å få den beste testen for å hindre at man bruker behandling som egentlig ikke har noen effekt annet enn at man får enda større problemer?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er veldig lett å være enig med representanten Hoksrud. Jeg tror alle dem som enten har hatt eller har en kreftdiagnose, som kjenner noen som har det, eller som har mistet nære familiemedlemmer og folk de er glad i, som følge av kreft, tenker akkurat det samme jeg tror både representanten og jeg også gjør: Vi må da kunne tilby det beste for våre innbyggere.

Det handler også om prioriteringer. Det er mange udekkede behov. Det er mange pasienter, det er mange sykdomsforløp. Heldigvis, takket være fremragende forskning og utvikling, skjer det medisinske framskritt hele tiden. Det er grunnen til at stadig flere overlever kreft, og vi er også i ferd med etter hvert å utrydde enkelte kreftformer. Heia framskritt! Det betyr ikke heia Fremskrittspartiet, forresten! (Munterhet i salen) Det betyr altså at fagmyndighetene noen ganger må få lov til å prioritere. Hvis kostnadene knyttet til et tiltak er så store uten at det gir nok nytte, slik at det går ut over andre tiltak som kan ha større effekt for flere, vil også noen ganger nye teknologier få nei i første omgang.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det hadde vært hyggelig om statsråden hadde sagt heia Fremskrittspartiet! Jeg hørte kanskje det jeg ville høre i den første runden hans.

Jeg skjønner dette med prioritering. Dette er i utgangspunktet en forholdsvis lav kostnad, men det vil gi enorme besparelser også for samfunnet ved at man kan hindre å behandle noe som egentlig har skjedd fordi man har fått cellegiftbehandling.

Det som oppleves, er at man ikke helt forstår Beslutningsforums behandling av dette, for man mener det er en ny metode med solid dokumentasjon, det er til god nytte for pasienten og for ressursbruk i helsevesenet. Beslutningsforum sender med dette ut særdeles uklare signaler om hva som skal til for å få markedstilgang. Fortsatt vil jeg spørre statsråden om hva han vil gjøre for å prøve å rette opp i dette med én gang, og om han vil ta kontakt og ha dialog med Beslutningsforum for å se om man kan sørge for å hindre at kvinner skal måtte behandles med noe som ikke virker, men som fører til store smerter og problemer for den enkelte.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Representanten Hoksrud vet at det han spør om, ikke kan gjennomføres. Det hadde heller ikke vært gjennomførbart hvis Fremskrittspartiet satt i regjering. Da hadde vi i realiteten ikke lenger hatt et Beslutningsforum. Da ville det ført til at hver gang en ny teknologi kom på markedet, kunne leverandøren sette akkurat den prisen de ville – koste hva det koste ville for norske skattebetalere – fordi de visste at det alltid var mulig å overstyre og si ja der hvor en nå vurderer saken grundigere. Derfor må vi stole på de vurderingene regionene og Beslutningsforum gjør. Når de foreløpig har vurdert at den prisen som er tilbudt for Oncotype DX, ikke står i et rimelig forhold til annen tilgjengelig diagnostikk for denne gruppen, må vi stole på disse fagvurderingene. Så kan det være at de endrer seg, enten fordi prisen går ned eller fordi en får ny kunnskap, eller fordi det kommer annen teknologi på markedet. Det får vi jo håpe. Når det gjelder behandlingsmetodene for kreft, er de hele tiden i forbedring, og det skal vi være evig takknemlig for.

Spørsmål 3

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: «Sørsamisk helsenettverk har sammen med Røros kommune og Snåsa kommune og St. Olavs hospital drevet prosjektet Samisk helseteam (2020–2023) for å gi likeverdige helsetjenester i det sørsamiske området. Det sikret samiske pasienter gode pasientforløp mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, bidro med kompetanseheving og senket terskelen til samiske pasienter for å kontakte helsevesenet. Resultatene var gode.

Vil statsråden sørge for at man får permanente samiske helseteam i sør- og lulesamiske områder gjennom kommunehelsetjenesten?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. La meg først si at jeg er helt enig med representanten i at samarbeidet med det samiske helseteamet i det sørsamiske og lulesamiske området ga gode resultater. Det er veldig positivt, og det mener jeg vi skal ta med oss videre som en stor inspirasjon.

De regionale helseforetakene skal bidra til at samiske pasienter får gode og likeverdige tjenester. Helse- og omsorgstjenestene våre skal oppleves som helhetlige og sammenhengende og i tråd med den enkeltes behov, uavhengig av om det er kommune eller sykehus som tilbyr disse tjenestene. Det er mange gode tiltak som nå er satt i gang for å sikre samiske pasienter likeverdige helsetjenester, og jeg mener også det er behov for flere tiltak. Det har vi en dialog om med både Sametinget og selvfølgelig de regionale helseforetakene.

Helse Midt-Norge og Sametinget underskrev i 2023 en samarbeidsavtale som skal bidra til å gi den samiske befolkningen et tilbud om likeverdige helsetjenester, tilpasset pasientens språklige og kulturelle bakgrunn. Denne avtalen skal også bidra til økt dialog og samarbeid mellom Sametinget og Helse Midt-Norge.

Helse nord har i samarbeid med de andre tre regionale helseforetakene utarbeidet strategidokumentet Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Strategien følges nå aktivt opp i de fire regionale helseforetakene gjennom egne regionale handlingsplaner. I den regionale handlingsplanen for Helse Midt-Norge er det bl.a. et mål å sikre bedre samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om nettopp samiske pasienter. Det framgår av planen at for å nå disse målene vil samarbeidet med både Sametinget, Helse nord, Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus, Sørsamisk helsenettverk og Samisk helseteam være helt avgjørende.

Kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i en kommune, og de står fritt til å organisere sine tjenester lokalt. Tjenestene skal tilpasses den enkelte pasient og ta hensyn til f.eks. kulturell tilhørighet, som selvfølgelig også er viktig i denne saken.

Prosjektet Samisk helseteam har, slik jeg har forstått det, som sagt gitt svært gode erfaringer jeg håper en kan bygge videre på. Så er det som sagt de aktuelle kommunene og Helse Midt-Norge som har ansvaret for videreføringen og finansieringen av Samisk helseteam dersom de ønsker å få dette på plass som en permanent ordning.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Først og fremst: Samisk helseteam er i kommunalhelsetjenesten. Det er ikke i spesialhelsetjenesten, så man kan ikke knytte Helse Midt-Norge til de avtalene. Her må vi også snakke med de folkene som faktisk jobber med Samisk helseteam, som også ministeren selv har nevnt, så det er positivt.

Gjennom arbeidet med Samisk helseteam har vi samlet mange helsearbeidere, som leger, sykepleiere og helsefagarbeidere som jobber i primærhelsetjenesten ute i kommunene. Dette er også helsearbeidere som allerede er i kommunene. Samisk helseteam er ikke å lage nye helsetjenester, men det er å bruke kompetansen. Jeg vet også at ministeren veldig godt vet hvor utfordrende det faktisk er å finne rett kompetanse. Mener ikke ministeren at det da vil være både smart og svært viktig å bevare den samiske helsekompetansen som her er opparbeidet i Samisk helseteam?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det kan være gode grunner til det. Som sagt er både resultatene, effektene og erfaringene fra dette positive. Det er jeg veldig glad for, for det er et område det har vært behov for å styrke. Det er viktig at vi styrker det både i den kommunale helsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det at en her klarer å få til gode, smidige overganger og sikre et helhetlig, sammenhengende pasientforløp også for den samiske befolkningen, mener jeg utelukkende er positivt.

Det er mange tiltak vi kan gjennomføre, og som regjering og nasjonale myndigheter har vi ansvar for noen. Det er derfor vi nå ser på bl.a. hvordan vi kan styrke dette tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Det har vi god dialog om med bl.a. Sametinget og de samiske organisasjonene. Så må vi erkjenne at andre spørsmål ligger til kommunene å vurdere. Jeg føler meg trygg på at kommunene dette gjelder, også ser effektene dette initiativet har hatt og kan ha, og jeg håper de er innstilt på å finne en god løsning også for framtiden.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Det er helt riktig at kommunene skal ha ansvar, men jeg tror også ministeren er klar over den økonomiske situasjonen ute i kommunene. Derfor er vi nødt til å være med her og gi kommunene økonomiske bevilgninger for at man skal kunne oppfylle de lovpålagte menneskerettighetene og konvensjonene som faktisk tilsier at vi trenger å støtte opp om Samisk helseteam.

Det er en ting man må huske på her: Like helsetjenester er ikke det samme som likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester er tilpasset pasientens språk og kultur, og det er som sagt det vi har forpliktet oss til. Vi kan også se til Alaska. Der betaler staten for helsetjenestene for urbefolkningen som kompensasjon for den urett som ble gjort. Dette er en enkel og billig måte å ivareta våre forpliktelser på.

Hvordan mener ministeren vi skal ivareta de lovpålagte helsetjenestene om vi nå ikke sikrer at Samisk helseteam vil fortsette i sør- og lulesamiske områder? En siste ting: Vil ministeren bli med meg hjem (presidenten klubber) for å besøke et samisk helseteam?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg oppfattet den siste delen av spørsmålet, og jeg takker for invitasjonen. Hvis vi kan få til det, hadde det helt sikkert vært hyggelig og lærerikt, så la oss se hva vi kan få til.

Jeg er selvfølgelig veldig opptatt av at vi skal ivareta de forpliktelsene vi har – det er hele regjeringen og hele Stortinget, tror jeg. Denne sal har for veldig få dager siden behandlet sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Det er litt trist at ett parti, Fremskrittspartiet, velger å stå helt utenfor, for her er det åpenbart begått urett, men jeg er i hvert fall glad for at alle andre partier har vært enige om mange viktige tiltak som nå skal følges opp.

Jeg kjenner på ansvaret for det som handler om helsepolitikken, for vi ser at det der er behov for å styrke og forbedre, og at vi kan tilby den samiske befolkningen enda bedre tjenestetilbud. Det er vi i full gang med å følge opp. Jeg hadde et møte med sametingsrådet for et par–tre uker siden, der vi nå diskuterer hva vi kan gjøre for å styrke denne delen av spesialisthelsetjenesten. Så må det være opp til kommunene våre hvordan de kan være med på denne styrkingen, og det har jeg tillit til at de får til.

Spørsmål 4

Seher Aydar (R) []: «Samtidig som Israel angriper helseinstitusjoner i Palestina er det israelske legemiddelselskapet Teva, det tiende største i Norge. 75 ansatte ved Ullevål, Rikshospitalet og Ahus har sendt krav til Sykehusinnkjøp HF og Helse Sør-Øst om å avslutte innkjøp av legemidler fra Teva. Sykehusinnkjøp har avslått varselet med begrunnelsen at de forstår regjeringen fraråding «slik at det er der virksomheten har lokasjoner på de okkuperte palestinske territoriene», ifølge brev fra Sykehusinnkjøp 25. oktober 2024, som gjelder.

Er dette en riktig forståelse av regjeringens fraråding?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Norge har i veldig mange år vært veldig tydelig på at Israels bosettingspolitikk på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og i Gaza er i strid med folkeretten og ikke minst undergraver mulighetene for en framtidig palestinsk stat og en fredelig løsning på denne konflikten.

Det er grunnen til at regjeringen allerede den 7. mars i år frarådet norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige bosettingene. Dette skjedde i lys av Israels intensiverte bosettingspolitikk de siste årene, med nye bosettingsutvidelser og økt bosettervold mot palestinere – en utvikling vi tar sterk avstand fra.

Den 17. oktober i år gikk regjeringen videre ut med en advarsel til norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina. De rådene og advarslene regjeringen har gitt, retter seg mot norsk næringsliv, men jeg mener at også offentlig virksomhet bør tilstrebe å etterleve de samme standardene.

Offentlig virksomhet, herunder Sykehusinnkjøp, skal ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser. Det følger av anskaffelsesloven § 5. På bakgrunn av regjeringens uttalelser oppdaterte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, 23. oktober sin veileder, som heter Rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv, med et avsnitt nettopp om skjerpede aktsomhetsvurderinger ved risiko for brudd på folkeretten.

Sykehusinnkjøp har informert om at de har fulgt veiledningen til DFØ, og at de har etablert en dialog med det nevnte selskapet, Teva. Teva har overfor Sykehusinnkjøp bl.a. bekreftet at de ikke har noe virksomhet på okkuperte områder.

Regjeringens advarsel går nok lenger enn dette. Det er heldigvis også Sykehusinnkjøp klar over. Regjeringen fraråder altså norske selskaper fra å drive handel og næringsvirksomhet som – la meg understreke – «bidrar til å opprettholde» den ulovlige israelske tilstedeværelsen på det okkuperte palestinske territoriet. Det er derfor viktig at Sykehusinnkjøp fortsatt følger opp denne saken, og at de har nødvendig dialog med Teva om aktuelle problemstillinger. Jeg har forstått at Sykehusinnkjøp vurderer å etablere et system for tredjepartsvurdering av opplysninger fra aktuelle leverandører, slik at dette kan ettergås og verifiseres. Det er et viktig initiativ.

Til slutt vil jeg minne om at Sykehusinnkjøp er et eget rettssubjekt, et organ eid av de regionale helseforetakene, og derfor står de selv ansvarlig for sine rettslige vurderinger og beslutninger, både når det gjelder lovverk, og når det gjelder avtaler de har inngått.

Seher Aydar (R) []: I varselet redegjør de 75 sykepleierne, legene og andre ansatte ved Ullevål, Rikshospitalet og Ahus for hvordan Teva profiterer på okkupasjonen av Palestina og samarbeider tett med okkupasjonsmaktens væpnede styrker. Regjeringens skjerpede fraråding er tydelig på at de ikke må befinne seg i de okkuperte områdene. Det redegjorde også statsråden godt for. Da er det vanskelig å forstå hvis et 100 pst. offentlig eid foretak ikke følger frarådingen fra regjeringen. Betyr det at frarådingen ikke var nok? Må det noe mer rettslig på plass, slik Norge gjorde med Russland, for å sørge for at også offentlig eide selskaper følger regjeringens gode fraråding?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen har som sagt skjerpet disse anbefalingene og frarådingene i to omganger, både i mars og i oktober. Igjen: Det er viktig å være klar over at Sykehusinnkjøp har fått bekreftelse på at dette selskapet ikke har virksomhet på okkuperte områder. Så mener vi kanskje at advarselen går lenger enn det, men dette er jo aktsomhetsvurderinger det enkelte selskapet selv må gjøre. Det gjelder uansett om det er i privat eller i offentlig eie.

Som sagt er Sykehusinnkjøp godt klar over denne advarselen. De er opptatt av å følge de rådene som gis, ikke minst de veiledningene som er gitt av DFØ, og Sykehusinnkjøp har informert oss om at de kommer til å følge opp denne saken. De vil ha nødvendig dialog med selskapet for å sørge for at de har avklart aktuelle problemstillinger, og som sagt vil de også vurdere en egen tredjepartsvurdering for å vite hva som er riktig her. Den jobben må vi nesten la Sykehusinnkjøp nå få gjøre.

Seher Aydar (R) []: I avslaget skriver Sykehusinnkjøp at det ikke er innført noen sanksjoner i norsk rett for Israel. Hva sier det om kraften i disse anbefalingene når offentlig eide selskaper ikke følger dem? Hvis det er slik statsråden sier, at frarådingen går lenger enn det Sykehusinnkjøp egentlig svarer varslerne fra sykehusene, betyr ikke det at det trengs en tydeliggjøring? Vil det f.eks. ikke være riktig av regjeringen å sørge for en instruks som Sykehusinnkjøp må rette seg etter, slik at de ikke samarbeider med selskaper som profiterer på okkupasjon, og som med det er med og opprettholder den?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg deler fullt ut utålmodigheten om at denne forferdelige krigen må ta slutt, at okkupasjonen må opphøre, og at en må få på plass en fredelig tostatsløsning. Det finnes ingen annen løsning enn det, og der har Israel nå et særskilt ansvar for å bidra til å få dette inn på et konstruktivt spor.

Det er altså fire uker siden disse anbefalingene kom. Dette er store organisasjoner, det er store innkjøp, det er store selskaper, og mange av dem har virksomhet i veldig mange land. Vi må la myndighetene og de som har ansvaret for disse innkjøpene – i både private og offentlig eide organisasjoner – få litt tid til å sette seg inn i det og gjøre nødvendige aktsomhetsvurderinger. Det er ikke alltid beint rett fram å gjøre det. Noen ganger trengs det mer informasjon. Noe av informasjonen kan en kanskje verifisere med én gang. Annen type informasjon må kanskje tredjepartsverifiseres. Derfor er det ikke aktuelt for oss nå, fire-fem uker etter at denne oppdateringen kom, å endre disse veiledningene på nytt, men vi vil selvfølgelig følge med framover og se på hvordan de brukes og følges opp.

Spørsmål 5

Frank Edvard Sve (FrP) []: «I innstillinga til Nasjonal transportplan 2025–2036 står det i vedtak IX: «Stortinget ber regjeringen framskynde det kapasitetsøkende arbeidet på Ofotbanen i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i planperioden.» Fleire andre beredskapsmessige og forsvarsmessige samferdselstiltak er nødvendige på veg, hamn og jernbane fleire stadar i landet.

Kva har statsråden gjort for å følgje opp vedtaket i Nasjonal transportplan, og kva har statsråden gjort for å sikre beredskapsmessig kapasitet for viktige vegar, hamner og jernbane?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I ny Nasjonal transportplan, NTP, tar regjeringen tydelige grep for å tilpasse transportsektoren til en ny sikkerhetspolitisk hverdag. Flere tiltak understøtter både militære behov og Norges bidrag i NATO. I den nye NTP-en gir regjeringen derfor føringer om at tiltak som støtter effektiv militær mobilitet skal hensyntas i den videre oppfølgingen av planen. Her skal militært planverk og NATOs behov ligge til grunn.

Vi styrker også samhandlingen mellom transport- og forsvarssektoren for å legge til rette for bedre å identifisere og prioritere militære behov i transportsektoren over en lengre tidshorisont.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 har vi sagt at det vil være behov for å dreie innsatsen i veisektoren mot å understøtte militær mobilitet. Det skal prioriteres å utbedre strekninger, identifisere, oppgradere, skifte ut, skilte eller sikre bruer og bærende konstruksjoner som er viktige for militære forflytninger.

Statens vegvesen skal i samarbeid med Forsvaret arbeide videre med å kartlegge hvordan veinettet kan bli bedre forberedt på mottak av militært materiell i Norge og transitt av militært materiell som skal videre østover.

Fylkesveiene spiller også en viktig rolle når det gjelder militær mobilitet. Regjeringen har foreslått mer penger til fylkeskommunene, som skal sette dem i stand til å gjøre investeringer og vedlikehold. I tillegg foreslår vi å starte opp den øremerkede ordningen på 600 mill. kr, som ligger i NTP, med 50 mill. kr i statsbudsjettet. Det skal gå til opprusting av 14 bruer på fylkesveiene, som ble identifisert som kritiske for militær mobilitet.

For å sikre beredskapsmessig kapasitet på jernbanen, er det økt fokus på drift, vedlikehold og fornying. Der har regjeringen foreslått en bevilgning på 6,6 mrd. kr til drift og vedlikehold i 2025, som er en økning på 26 pst. målt mot inneværende år. Vi foreslår i tillegg å bevilge drøye 5,5 mrd. kr til fornying. Det er en økning på 38 pst.

Så til Ofotbanen. Den militære betydningen av Ofotbanen, jernbanen over Storlien i Trøndelag og jernbaneforbindelsen fra Østfold og østover har økt betydelig som følge av Finlands og Sveriges inntreden i NATO. Regjeringen har vært tydelig på at vi ønsker at tiltak på Ofotbanen skal prioriteres i den nye nasjonale transportplanen.

I Prop. 1 S gjorde regjeringen rede for oppfølgingen av anmodningsvedtak. Der framgår det at anmodningsvedtaket om Ofotbanen følges opp i tråd med de prioriteringene regjeringen har lagt fram i ny nasjonal transportplan.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg takkar for svaret, men statsråden nemnde ikkje eit område som er svært viktig, og det er hamnene. No etter at Sverige og Finland kom inn i NATO er det openbert eit endå større behov for å ta imot allierte i to store viktige hamner, Narvik hamn og ikkje minst i Stjørdal. Det er ei betydeleg mengd med både utstyr, materiell og personell som skal takast i land. Då er desse hamnene heilt avgjerande for at dette skal fungere.

Spørsmålet er regelrett: Har statsråden nokre tilbakemeldingar på kva slags planar som ligg føre når det gjeld dei to hamnene? Det er tiltak som må skje ganske kjapt, tiltak som sjølvsagt tek tid å planleggje og få på plass. Har statsråden nokon plan for korleis dette skal gjerast no i nær framtid?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som representanten Sve nok er vel kjent med, ligger havnene og ansvaret for dem primært på kommunalt nivå, men når det gjelder statsrådsansvar, ligger det hos fiskeri- og havministeren. Når det er sagt, er det selvfølgelig sånn at det vi holder på med innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde, må henge sammen med det som skjer på havnesiden.

Jeg kan opplyse om at vi selvfølgelig er opptatt av at dette skal virke godt sammen. Jeg var sammen med min svenske og finske kollega på besøk på en øvelse i Narvik, hvor vi ved selvsyn fikk se hvordan havnen ble brukt, hvor det ble lastet militært materiell fra amerikanske styrker over på jernbanevogner og transportert over grensen inn til Sverige og Finland. Dette er selvfølgelig noe som må henge sammen, og derfor er det også veldig viktig at vi har et godt nordisk samarbeid om dette.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ja, det er særdeles viktig – samhandlinga mellom dei ulike sektorane er heilt avgjerande for at dette skal fungere.

Statsråden nemnde fylkesvegar. Det er sikkert ca. 300 mill. kr som har kome ekstra til fylkesveg, og den øyremerkte potten på 450 mill. kr er lagd inn i rammene, så det er ikkje mykje til fylka.

Den viktigaste kampflybasen vi har i Noreg, på Ørland, er viktig for heile Norden, for heile Europa. Der er det ein fylkesveg frå Ørland til Orkanger. Eg skal ikkje nemne det som krøttersti, men statsråden har køyrt han. Han er svingete, og det er ein spesielt dårleg veg, synest eg. Han burde vore teken over som riksveg også sett i høve til den forsvarspolitiske viktigheita dette området har. Ørland er ekstremt viktig, og den vegen er ekstremt viktig.

Spørsmålet er regelrett: Er dette er eit område statsråden kan sjå på å kunne ta over som riksveg, rett og slett med den beredskapsmessige funksjonen fylkesvegen frå Ørlandet til Orkanger har?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I det arbeidet som nå skal pågå framover, vil det bli særs viktig at vi får til et enda tettere og bedre samarbeid med Forsvaret. Det må være Forsvarets behov og NATOs operasjonelle planer som legger grunnlaget for hva slags prioriteringer vi skal gjøre på transportsiden.

Vi er opptatt av at Forsvaret inn mot neste NTP må komme med helhetlige prioriteringer av hva som er viktigst for Forsvarets operasjonelle behov. Det tror vi kommer til å bidra til at vi får til bedre valg framover. Det er også viktig å si at fylkeskommunene har det samme behovet. Fylkeskommunene må vite hvilke veier som er viktigst for Forsvaret. Vi hadde nylig et møte med Troms fylkeskommune, som var opptatt av dette. Nå er det ikke den regionen representanten Sve nevnte, men nettopp det poenget at Forsvaret også må kunne gi uttrykk for hvilke behov som er viktigst overfor fylkeskommunene, skal i hvert fall vi sørge for å bidra til at det blir gode mekanismer for.

Spørsmål 6

Fra representanten Tobias Drevland Lund til justis- og beredskapsministeren:

«Vektere er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler på jobb. Til FriFagbevegelse har vektere fortalt at de blir slått og spyttet på uten at det får konsekvenser. Yrkesgrupper som politi, lærere og helsepersonell er også utsatt for vold og trusler, og derfor er det ekstra høy straff dersom noen prøver å true dem når de er på jobb. Jeg mener at vektere burde inkluderes blant gruppene med særskilt vern i straffeloven, og at det vil ha en viktig preventiv effekt.

Vil statsråden ta initiativ til en slik lovendring?»

Presidenten []: Spørsmål 6 er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 7

Sofie Marhaug (R) []: «Det planlegges stadig flere datasenterutbygginger i Kommune-Norge, for eksempel i Sirdal i Agder og Sandnes i Rogaland. Listen kunne vært enda lengre. Samtidig vet vi at datasenterindustrien er et kraftsluk uten like.

Vil statsråden gjøre noe for å begrense etableringen av nye datasentre for å sikre framtidens kraftbalanse?»

Statsråd Terje Aasland []: Takk for spørsmålet. Som representanten vet, står vi på trappene av en enorm utvikling, ikke minst med tanke på bruk av digitale løsninger rundt omkring i samfunnet og bruk av kunstig intelligens. Det vil bety mye for samfunnet vårt og hele økonomien vår. Datasentre er og blir en kritisk viktig infrastruktur vi trenger mer av i tiden framover, ikke mindre.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en fornuftig og balansert utvikling. Derfor har vi lagt fram en digitaliseringsstrategi, og vi jobber videre med datasenterstrategien, hvor vi kommer til å legge rammene for en balansert og fornuftig utvikling av dette temaet. Datasentre er blitt en sentral del av den digitale grunnmuren og er moderne industribygging. For regjeringen er det viktig å sikre en robust nasjonal infrastruktur med rask og trygg lagring for nasjonale data og digitale tjenester.

Datasentre lokalisert i Norge legger til rette for at kritiske digitale tjenester kan produseres nasjonalt framfor i utlandet. Dette vil styrke den nasjonale kontrollen og sikre muligheter for nasjonal autonomi, og det er et felles ansvar. Tilknytningsplikten gjelder selvsagt også for datasentre, men jeg vil samtidig understreke at regjeringen ikke ønsker datasentre som driver med utvinning av kryptovaluta, som er den datasenterformen som krever mest strøm, eller i hvert fall av dem som krever mest. Derfor er vi i gang med å utrede mulighetene for å begrense nettopp kryptovirksomhet, herunder et forbud.

Jeg er glad for at kommuner legger til rette for at datasentre kan skape utvikling og vekst for landet vårt og samtidig være en viktig del av den lokale sysselsettingen. Vi stiller allerede energikrav til store datasentre og eksisterende anlegg. Fra 1. april neste år trer kravet knyttet til utnyttelse av overskuddsvarme i kraft. Vi har allerede varslet at vi vurderer å stramme inn sistnevnte ytterligere.

Både Sirdal og Sandnes kommuner er kommuner der det i dag er etablert vindkraft, som et eksempel. At datasentre etableres der det er lokal produksjon, er en utvikling vi ønsker. Dersom vi ikke legger til rette for økt kraftproduksjon parallelt med økt forbruk, vil kraftprisene stige. Jeg vil derfor anmode alle kommuner om å gi vindkraftprosjekter en grundig og reell behandling før de tar stilling til prosjektene. Særlig gjelder dette kommuner som planlegger for nytt, stort forbruk.

Rikelig tilgang på fornybar kraft skal fortsatt være et konkurransefortrinn i Norge. For å muliggjøre næringsutvikling er det en viktig oppgave for regjeringen å legge til rette for ny kraftproduksjon, økt nettkapasitet og mer energieffektivitet, og det er vi veldig godt i gang med.

Sofie Marhaug (R) []: Deler av svaret tyder på at statsråden har tenkt å løse dette økte kraftbehovet ved å bygge ned enda mer natur med vindkraft. Jeg er enig i at vi trenger kraft til å både lagre og prosessere data, men det må jo være grenser for hvor mye data som skal lagres og prosesseres i Norge. Allerede lagrer og prosesserer vi 1,7 TWh, ifølge de siste anslagene fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er sikkert utdaterte tall allerede, men likevel: Statnetts prognose for hvor mye vi vil ha i Norge i 2028, er 6 TWh og for 2050 19 TWh. Det internasjonale energibyråets siste tall for verdens totale mengde datalagring og bruk er 460 TWh, så Norge overoppfyller jo allerede vår kapasitet. Spørsmålet jeg gjentar, er: Hvor går grensen for statsråden når det gjelder nye datasentre?

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg sa, er regjeringen opptatt av å legge til rette for en fornuftig og balansert utvikling. Vi har lagt fram en digitaliseringsstrategi, og vi jobber videre med datasenterstrategien. Der kommer vi til å legge rammene for en balansert og fornuftig utvikling. Det skal ikke være fritt fram, men det er viktig å ramme dette inn i en strategi hvor vi klarer å løse oppgaven knyttet til digitalisering og innføring av kunstig intelligens på veldig mange viktige samfunnsområder. Det trenger jo samfunnet vårt, bl.a. i de ulike velferdsproduksjonene. Helse kommer til å være en stor forbruker av kunstig intelligens og ha dataprosesseringsbehov osv. – det samme med industri og næringsliv. Jeg er helt overbevist om at representanten Marhaug og undertegnede vil bruke mer dataprosessering i tiden framover. Det er en del av den samfunnsutviklingen vi må legge til rette for. Gjennom datasenterstrategien kommer vi til å avklare rammene for hvordan dette skal utvikles i Norge. Vi ønsker trygg og god kontroll på de dataene vi trenger, ikke minst for å beskytte våre egne liv.

Sofie Marhaug (R) []: Det som planlegges og bygges nå, er jo ikke bare samfunnskritisk infrastruktur. Det er TikTok, det er Google, og det er Microsoft. Veldig mange kommuner konkurrerer om å få de store tekgigantene til sin kommune, og det er ekstremt kraftkrevende. Det var også et tema på naturtoppmøtet i Cali i Colombia som vertslandet tok opp, dvs. problemet med uregulert prosessering og lagring av data.

Jeg har også et litt mer konkret spørsmål, siden statsråden tar opp datasenterstrategien. Regjeringen Solberg ga en rekke skatteletter for å tiltrekke seg Facebook, Google, TikTok, osv. – bl.a. kutt i eiendomsskatt for bruk i datasentrene. Mitt spørsmål er om statsråden ser på noen reguleringsmekanismer for at vi ikke skal la oss utnytte av store tekgiganter som Google og TikTok.

Statsråd Terje Aasland []: Nå stiller representanten et spørsmål som ikke ligger til mitt område og mitt ansvar. Det ligger i Finansdepartementet og eventuelt i Kommunal- og distriktsdepartementet. Regjeringen er veldig opptatt av å få en rettferdig beskatning av de store tekgigantene, og det jobber finansministeren med kontinuerlig, slik at de rammene skal være ryddige og ordentlige, og at det skal tilføre samfunnet noe.

Ellers er det enkelte ting en ser, som kan virke unødvendig i datasentersammenheng. Jeg er ikke på TikTok, men de som er på TikTok, er jo avhengig av at de dataene blir håndtert forsvarlig. Jeg bruker Google, og jeg bruker Microsoft, og det gjør sikkert også representanten Marhaug. Det er viktig at også de er innenfor de rammene vi mener gir nasjonal trygghet. Det skal gi trygghet for oss som mennesker, ikke minst når vi skal utvikle nye næringer og ny industri som skal bruke dette nye dataverktøyet for å få mer produktivitet, mer effektivitet og bedre løsninger. Da må vi ha god kontroll på dataene.

Spørsmål 8

Hege Bae Nyholt (R) []: «Statsråden har lagt fram en stortingsmelding for en mer praktisk skole, som vi i komiteen nå behandler. Her er det mange vyer og flotte ord, slik det alltid er når en politiker skal snakke om en mer praktisk skole. Og ofte går det nettopp slik, det blir bare med ordene.

Kan statsråden peke på det viktigste tiltaket for å sikre en mer praktisk skole?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Som representanten er kjent med, har jeg uttrykt stor bekymring over utviklingen i norsk skole de siste ti årene. Det er for mange elever som strever med de grunnleggende ferdighetene de trenger for å kunne klare seg videre i livet. Sammen med læringsresultatene har også trivselen og motivasjonen gått nedover. Det er en utvikling vi skal snu, og det arbeidet er regjeringen i gang med.

Stortinget har nå Meld. St. 34 for 2023–2024 til behandling. I meldingen gjør jeg rede for grepene som på kort sikt skal styrke elevenes læring, motivasjon og trivsel. Vi styrker verken læringen eller motivasjonen ved å lesse på med enda flere teoritunge timer i skolen. Vi må styrke læringen i det store antallet timer vi allerede har.

I arbeidet med meldingen har jeg fått tilbakemelding fra lærere, elever og skoler over hele landet om at de ønsker seg mer praktisk læring i alle fag – dette for å styrke mestring og motivasjon og for at læringen skal oppleves som relevant. Lærerne sier at de trenger utstyr, lokaler og faglige ressurser for å realisere ambisjonene. Dette følger regjeringen opp gjennom det nasjonale programmet for praktisk læring, som beskrives i meldingen. Et forslag går ut på å gi penger i statsbudsjettet for 2025, som representanten også er kjent med.

Det nasjonale programmet består av en rentekompensasjonsordning for kommuner som vil gjøre investeringer for å tilrettelegge skolebygg og uteområder for praktisk læring. I tillegg har vi en øremerket tilskuddsordning for praktisk inventar og utstyr. Begge ordningene ble lansert i år, som forberedelse til meldingen regjeringen skulle legge fram, og har blitt godt tatt imot ute i kommunene. I år er det søkt om tilskudd til bl.a. opprusting av realfagsrom, praktisk undervisningsmateriell og utstyr som gjør at lærere kan ta elevene med ut i naturen. Regjeringen har også foreslått å gjenta og styrke ordningen ytterligere i 2025.

Som del av programmet vil vi også styrke de nasjonale kompetansesentrene i lesing, skriving og realfag, slik at de kan utvikle materiell og opplegg for praktisk læring den enkelte lærer kan ta i bruk. Det består også av utviklingsprosjekter der vi inviterer skoler som ønsker å gå foran i arbeidet med hvordan skolen kan bli mer praktisk eller fysisk aktiv, til å delta.

Vi vil innføre valgfag på 5.–7. trinn og gjøre det obligatorisk på alle skoler å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen. I tillegg vil vi øke satsingen på videreutdanning for lærere i praktiske og estetiske fag.

Jeg vet også at vurdering påvirker skolens prioriteringer og praksis. Derfor vil jeg prøve ut eksamensformer som legger til rette for mer praktisk læring.

Skal vi få til endring i klasserommene, holder det ikke å si at praktisk læring er viktig; det krever også handling. Det er regjeringen i gang med, og jeg kan forsikre representanten Bae Nyholt om at arbeidet fortsetter. Jeg ser fram til Stortingets behandling av meldingen.

Hege Bae Nyholt (R) []: Nylig møtte undertegnede og resten av utdannings- og forskningskomiteen statsrådens danske kollega, Mattias Tesfaye. Han har, i likhet med Nessa Nordtun, også tatt til orde for en mer praktisk skole og levert en punktplan for omstilling av den danske grunnskolen. Jeg må ærlig innrømme at jeg har latt meg inspirere av den danske statsråden, særlig av ideen om et juniormesterløp på ungdomsskolen. Dette vil også gi yrkesfagelever mulighet til å forsere fag og å få kjenne mer på arbeidslivet.

Vil statsråden, som meg, la seg inspirere av danske sosialdemokrater og innføre et slikt juniormesterløp?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er ikke så mange måneder siden jeg besøkte min danske partikollega Tesfaye i København, og jeg syntes også det var interessant å høre hvordan de jobber med å få til en mer praktisk skole. Jeg er veldig glad for at også de ser at vi er nødt til å få opp motivasjonen og satse på praktisk læring i alle fag, ikke bare i de tradisjonelle praktiske og estetiske fagene. Det var ulike tiltak hos dem som kunne være overførbare til Norge. Jeg registrerte også at de lærer mye av oss.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg kan avsløre at danskene var imponert over vår evne til å utrede. På motsatt side var vi imponert over deres evne til å handle.

I Meld. St. 34 for 2023–2024 står det også at «regjeringen har en ambisjon om å gradvis innføre et sunt, enkelt skolemåltid». Mette elever er en forutsetning for læring, enten den skal være teoretisk eller fysisk. På fire budsjetter har ikke regjeringen levert nevneverdig på egne ambisjoner om et gratis skolemåltid. Etter at de borgerlige startet jobben med å avvikle kommunale ordninger med gratis skolemat, som i statsrådens hjemkommune, Stavanger, har Rødt funnet penger og prioritert dette i våre alternative budsjetter for både 2024 og 2025.

Mitt spørsmål er derfor: Når skal ambisjonen om å gradvis innføre skolemat oppfylles – eller er regjeringens vage formuleringer et tegn på at dette er noe vi aldri kommer til å se?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Hurdalsplattformen er klar på at vi har ambisjoner om å få det til, og det står også i ungdomsmeldingen. Dette er viktig for læring og helse, og det er ikke minst viktig for fellesskapet i klasserommet at de deler et måltid sammen. Det er også undersøkelser som har vist direkte sammenhenger – at man presterer bedre med skolemat enn uten skolemat, f.eks. i fagene matte og naturfag, hvis jeg husker riktig. Det er helt klart at dette er viktig.

Jeg er veldig glad for at det er mange kommuner og fylkeskommuner som har dette tilbudet, enten det er i form av grøt, som det var på Charlottenlund skole i Trondheim, som jeg besøkte i forrige uke, eller det er som i min hjemkommune, Stavanger, hvor vi innførte skolemat. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet der, i sitt alternative budsjett, er tydelig på at de vil beholde skolematen, fordi den er så viktig. For å få til det nekter de å kutte i eiendomsskatten.

Presidenten []: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.

Forrige kapittel
Neste kapittel