Erna Solberg (H) [10:04:29]: Det er jo sånn at nesten uansett hvem som hadde blitt valgt i USA i går, så ville et av hovedtemaene i utenrikspolitikken for en amerikansk administrasjon vært forholdet til Kina – og da selvfølgelig forholdet til Kina på en definerende måte, knyttet til spørsmålet om handel, om konkurransevilkårene og om konsekvensene av amerikansk politikk på handels- og konkurranseområdet. Det har økonomiske konsekvenser. Vi ser at særlig Donald Trump har vært en av dem som har vært eksponent for å snakke om økte tollsatser, men også om en mer transaksjonell handelspolitikk, mindre basert på verdier og annet. Det kan gi seg tydelig utslag i den handelspolitikken som blir ført, og da er mitt spørsmål til statsministeren: Hva er hans vurdering av og hvilke tiltak bør vi iverksette for å ruste oss mot en verden hvor handelspolitikk og utenrikspolitikk knyttes enda tettere sammen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:05:22]: Jeg tror det vi nå må arbeide med, er å se hva som er kommet i en valgkamp – som har ganske firkantede uttalelser: hardt profilerte og ofte satt på spissen – og det som kommer til å bli praksis. Det jeg tror både regjeringen til Erna Solberg erfarte, og min regjering erfarte, er påminnelsen om at Norge er tjent med en rettsorden, både på måten stater forholder seg til hverandre, og på måten handelen forholder seg. Så det Trump sier når han sier at han er glad i tollsatser, glad i tariffer – han har snakket om opp mot 100 pst. tollsatser – det får vi nå se når det kommer til stykket, for jeg er ikke i tvil om at akkurat det kommer til å skade amerikanske interesser og amerikanske forbrukere. Men her blir det viktig for Norge å arbeide nært med våre europeiske partnere. Vi har en EØS-avtale. I forrige periode kom vi i ganske utfordrende perioder med at Trump valgte en konflikt både mot Kina og mot EU, og hvor Norge kan komme imellom. Vi må snakke ganske nøye og grundig med EU-myndighetene for å forberede oss på det som kan komme i handelspolitikken.

Erna Solberg (H) [10:06:26]: Det er jo et viktig element, for vi har en god EØS-avtale med EU. Men den omfatter ikke handelspolitikken, og hvis handelspolitikken mellom USA og EU blir på en måte bilateralisert, betyr det at selv om vi har full inngang til det europeiske markedet, blir ikke vi gjeldende innenfor den samme rammen.

Under den forrige regjeringen oppnådde vi, i motsetning til det som skjedde i 2002, å komme inn under tollunionsparaplyen når det gjaldt krigen mellom USA og EU, bl.a. på tariffer knyttet til aluminium og viktige strategiske interesser for Norge, noe vi fikk fordi vi klarte å jobbe med det politiske samarbeidet mellom EUs ledelse og Norge. Hvordan har regjeringen tenkt å jobbe når det gjelder nettopp å ikke havne imellom hvis EU og USA finner felles løsninger, men som ikke inkluderer oss?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:07:23]: Det er en presist beskrevet utfordring, og den må vi erkjenne eksisterer, for vi er ikke en del av EUs tollunion, og det kommer vi heller ikke til å bli sånn over natten. Det er ikke et eget dagsordenpunkt – EØS-avtalen har ikke det. Jeg mener vi må bruke de kanalene vi har med EU, hvor vi utvikler samarbeidsforståelse basert på at det er felles interesser, for å klare å unngå å komme i den uheldige situasjonen. Dette er et tema jeg kommer til å ta opp med EU-kommisjonens president allerede i morgen, og minne om at vi har gjensidige avhengigheter her. Her har Norge også noe å bidra med, nemlig det forholdet at vi er Europas viktigste leverandør av gass. Det er en del av disse handelsflytene som skal fungere på en god måte. Det er et godt utgangspunkt for Norge for å snakke om dette.

Det er imidlertid helt åpenbart at dersom det skulle bli tilsvarende linjer der USA ender i konflikt med både EU og Kina, vil det være en utfordring. Det kan jo hende at utfordringene for Europa nå også kommer til å bli at USA vil legge press på Europa for å være med dem i det som kan bli en konflikt med Kina. Vi er tjent med at det ikke blir store handelspolitiske konflikter, og det må vi bruke alle anledninger til å framheve.

Erna Solberg (H) [10:08:31]: Norge har jo en liten, åpen økonomi. Vi er et av de landene i verden som har tjent mest på en mer åpen verdenshandel. Vi har bygd mye av velferden vår nettopp på å utnytte våre komparative fortrinn. Vi har derfor også importert ganske mye og eksportert store deler og har gjort det bra som land. Vi har nå opplevd en periode hvor amerikansk både klima- og næringspolitikk har flyttet verdiskaping og arbeidsplasser i det grønne skiftet mot USA gjennom IRA, ledet an av et stort subsidiebeløp på f.eks. batteriområdet. Hvis vi nå opplever enda sterkere forsøk på å konsentrere verdiskaping og hente fra andre land, ser regjeringen at dette også bør ha noen innenrikspolitiske konsekvenser i form av hvilke rammebetingelser norsk næringsliv skal ha, f.eks. på skatte- og avgiftsområdet? Det er ingen tvil om at per dags dato fremstår Norge som et land som har fått betydelig økt politisk uro rundt seg knyttet til regjeringens skatteøkninger, og som et land som ikke ser ut til å være så attraktivt å investere i.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:09:39]: Det siste vil jeg bestride. Vi har investeringsrekord i Norge. Det har gått fra rundt 200 mrd. kr i 2012 til opp mot 500 mrd. kr nå, så det investeres i Norge. Det er overskudd i Norge, det er eksport i Norge.

Jeg oppfattet det vel slik at i de aller fleste europeiske land, også Norge, var tanken på å si at vi skulle innføre det USA innførte med IRA, ikke linjen vi valgte. Vi har altså store skattekutt og store subsidier kombinert. Nå får vi se hva praksis blir med Trump, hvordan han kommer til å forholde seg til det. Han har hatt et litt tvetydig forhold til det. Jeg tror at vi skal fortsette en politikk basert på norske tradisjoner, med at private skal investere i ny klimateknologi, for det lønner seg, forurenser betaler, og at vi også stiller opp som fellesskap for å komme i gang med det fornybare skiftet, med nye teknologier, med nye oppstarter. Det ser vi også lykkes på flere områder. Så er det også en utvikling i USA. Fornybarinvesteringene i Texas er i dag større enn de er i California, fordi amerikansk næringsliv velger å gå den veien, og det tror jeg i sum også er bra for verden.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:14:57]: Så langt tror jeg det er svært få som opplever at de har fått økt økonomisk kjøpekraft. Tvert imot ser de at utgiftene fremdeles er veldig høye. Det er flott at man kutter i byggeprosjekt. Det er ikke sikkert det alltid er flott, men det er for så vidt en prioritering. På ett område ser vi imidlertid at denne regjeringen overhodet ikke kutter, nemlig på grønne industriprosjekt. I 2021 omtalte statsministeren batterifadesen Freyr som kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk. Fortsatt er det ikke solgt et eneste norskprodusert batteri, men flere hundre millioner kroner er tapt, samtidig som sjefene der har blitt rike. Nå har vi en batterifabrikk i Arendal som bare må ha 1,5 mrd. kr for at de skal komme i gang med produksjonen, og det ser ut til at regjeringen ønsker å gi dem det. Hvorfor velger statsministeren og regjeringen å gamble vekk store beløp av skattebetalernes penger på disse risikoprosjektene når man må legge ned skoler og kutte i helse- og eldreomsorgstjenester?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:16:07]: Kjernen i at dette er Arbeiderpartiets næringspolitikk, er at det å lykkes med disse nye satsingene krever privat kapital, at private vurderer risiko og går inn og tar den risikoen. For tilfellet Freyr er det i all hovedsak private penger som har gått inn, som er investert og satset.

Staten har også vært med og stilt opp for å legge til rette for at vi kan komme i gang med nye næringer. Jeg besøkte bedriften Hydrovolt i Fredrikstad i forrige uke, som plukker bilbatterier fra hverandre. Det er en lønnsom virksomhet som nå kommer i gang. Innovasjon Norge og Enova har vært med og støttet det, som en del av vårt virkemiddelapparat, men det er Hydro og Northvolt som har gått inn og investert, det er private som satser. Det er kjernen i dette.

Jeg mener vi gjør en feil om vi tror at de nye teknologiene for det grønne skiftet, lagring av fornybar kraft, som batterier handler om, bare skjer av seg selv. Jeg mener at når det satses på det i Norge, når private satser sin kapital, skal de få muligheten til å bruke det. Vi stiller opp på en måte som jeg mener er balansert og god. Vi ønsker dem lykke til, og så må de ta ansvaret, også hovedansvaret, om det ikke går som planlagt.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:17:13]: Lykke til – og da med hundrevis av millioner, potensielt milliarder, av skattebetalernes penger på ferden.

Det er bra at statsministeren er veldig optimistisk. Når han omtalte batterisatsingen som kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk, skjønner jeg jo at man ønsker å være optimistisk, men så langt er det ingenting som tyder på at dette blir en suksess. Tvert imot advarer mange av dem som går inn og ser på disse markedene, om at Norge kan tape penger på det, og at det blir veldig vanskelig å få disse prosjektene lønnsomme. Likevel velger man å bruke mye penger – samtidig som man ikke gir nok penger til kommuner og fylkeskommuner til å kunne opprettholde tjenestetilbudet ute i distriktene.

Skjønner statsministeren at folk flest der hjemme stiller spørsmål ved denne pengebruken – at man velger å bruke milliarder av kroner på grønne industriprosjekt, mens man legger ned skoler og kutter i eldreomsorgstjenester og helsetjenester? Jeg håper statsministeren kan svare konkret på det.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:18:19]: Jeg kan svare konkret på det ved at vi prioriterer en kommuneøkonomi som satser, og som bevilger i frie inntekter. Vi har nå nylig, i forrige uke, økt støtten til kommunene i inneværende år og neste år, for at de kan løse de viktigste kjerneoppgavene. Da stiller fellesskapet opp. Det er de aller viktigste tjenestene, barnehager og eldreomsorg, som tilligger kommunene, og de videregående skolene, som tilligger fylkeskommunene. Er det vanskelige valg disse må ta underveis? Ja, det er det. Vi får nå færre barn, færre ungdommer. At en skolestruktur i Norge da må tilpasses, mener jeg er riktig, for å få kvalitet i skolen. Det er en krevende og vanskelig avgjørelse; det er ingen tvil om det.

Igjen er det slik at det å satse på disse næringsprosjektene er i kjernen av privat kapital. Det er de som tar avgjørelsene, enten det er i Arendal eller i Mo i Rana. Er det riktig at vi stiller opp med vårt virkemiddelapparat for å få dette i gang? Ja, det mener jeg er riktig. Jeg skjønner godt at representanten Listhaug, som ikke tar klimautfordringen på alvor, bare sier at det ikke er noe vi bør være opptatt med i det hele tatt. Jeg har en annen tilnærming til det: Vi må klare begge deler.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:19:25]: Vi tar det definitivt på alvor, men vi mener at vi må ta grep som kutter utslippene, men som ikke sløser med enorme summer og samtidig flytter utslippene utenlands, som man gjør ved f.eks. å elektrifisere norsk sokkel. Da fører man store energimengder ut til energiproduserende plattformer – helt og fullstendig meningsløst.

Langskip er et prosjekt der staten skal gå inn med over 20 mrd. kr. I Oslo kommune har Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet inngått en allianse som innebærer å bruke milliarder av kroner på å bygge ut anlegget på Klemetsrud. Samtidig kuttes det i eldreomsorgen og andre tjenester, noe som rammer innbyggerne. Det er et spørsmål om hvor mye staten skal bidra med til dette, og staten kommer til å avgjøre om dette prosjektet skal realiseres. Derfor ønsker jeg å spørre statsministeren:

Hvor mye skal staten bidra med? Er det en grense for hvor mye? Og når skal denne avgjørelsen tas?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:20:31]: Et fristende motspørsmål å stille er: Hva skal staten bidra med om Sylvi Listhaug kommer i regjering, sammen med Høyre, om et år, noe hun ønsker? Skal Langskip-prosjektet da stoppes? Dette er jo et eksempel på politikk som lykkes med fangst og lagring av CO₂, noe som verden må ha for å kutte klimagassutslipp. Vi har nå en full verdikjede som lykkes med dette, og det blir lagt merke til over hele verden. Det gir norsk industri, norsk leverandørindustri og norsk teknologi en stor mulighet. Så det er grunn til å være urolig for hva man kommer til å gjøre.

Jeg kommet tilbake til et svar jeg har gitt her før: Eldreomsorg – når man snakker med eldre mennesker, både innenfor eldreomsorgen og ellers, hva er de opptatt av? De er opptatt en trygg eldreomsorg – det har vi sammen ansvaret for – men de er også opptatt av barna og barnebarna sine og det klimaet de skal arve. Vi har ansvaret for å gjøre noe med det, og da er Langskip et eksempel på at vi bygger videre på noe Norge har en unik erfaring med: Vi kan fange CO₂, vi kan lagre det 2 000 meter under havbunnen, og det blir borte. Vi kan lagre nesten all Europas CO₂ for flere tiår. Det har jeg tro på – det er god næringspolitikk, det er god klimapolitikk, og de som nikker mest til dette, er faktisk de eldre.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:21:34]: Mange av de eldre jeg snakker med, er bekymret for at barnebarna deres må busses i timevis for å komme seg på videregående skole, at de må flytte på hybel når de er 15–16 år gamle, og at det kuttes i tjenester mens det brukes enorme summer på ulike prestisjeprosjekter innenfor klimaområdet, der private aktører mottar store subsidier.

Anslag viser at regjeringen i perioden 2022–2025 vil bruke 60 mrd. kr i subsidier til et grønt industriløft. Her tar man penger ut av lønnsomme bedrifter og gir dem videre til næringer og bedrifter som kanskje aldri blir lønnsomme.

Ser ikke statsministeren at denne politikken kan gå skikkelig skeis, hvis man sørger for at en del av de bedriftene som har gått godt, får større problemer på grunn av den politikken som føres, samtidig som man betaler store beløp til bedrifter som kanskje aldri kommer til å lykkes?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:41]: I denne perioden har investeringene i norske bedrifter vokst langt utover den tiden Sylvi Listhaug hadde regjeringsansvar. Det har holdt seg på et veldig høyt nivå. Statistisk sentralbyrå og Norges Bank spår at det, etter å ha gått noe ned i 2024 etter å ha vært rekordhøyt i 2023, vil vokse framover. Norge er et godt land å drive bedrift i og investere i. Det er også et godt land å starte opp nye virksomheter med ny teknologi for det grønne skiftet i.

Å sende barna sin på hybel er en krevende oppgave for foreldrene og 15-åringene. Vi skal gjøre alt vi kan for å legge til rette for det. De som må reise og bo på hybel i dag, får borteboerstipend og utstyrsstipend, så vi skal legge til rette for det på en god måte. Denne regjeringen har økt disse. De myndighetene som har ansvaret for dette, men som ikke tar ansvar for å tilpasse skolestrukturen slik at det blir kvalitet i skolen og tilgjengelighet når antallet barn går ned, tar ikke ansvar for framtiden. Det mener jeg det er viktig at politikerne må ta ansvar for. Og så må de stå opp og forklare og gjøre det beste de kan for all ungdom, både de som går på skole i nærmiljøet, og de som må reise noe for å komme til skolen.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:23:49]: Nesten ni av ti jobber som har blitt skapt de siste to kvartalene, har kommet i offentlig sektor. I tillegg ser vi nå at det er sviktende skatteinntekter til kommunene. Så hvis det går veldig godt, kunne det vært interessant å høre hvorfor det nå er sviktende skatteinntekter der ute.

Over til flytting av utslipp: I går hadde Møre-benken besøk av Bunker Oil, som er en stor leverandør av diesel langs hele norskekysten. De er viktige for Forsvaret og veldig mange små lokalsamfunn, for det er de som gir drivstoff til lokalbefolkningen. De opplever nå at økte CO₂-utgifter bidrar til å flytte mye av den virksomheten de driver, utenfor 12 nautiske mil, der det ligger store utenlandske skip og bunkrer diesel. Dette ser selvsagt fint ut for det norske klimaregnskapet, men det er jo en totalt meningsløs politikk.

Hvorfor fortsetter regjeringen en slik politikk, som er næringsfiendtlig for norske bedrifter, og som ikke kutter utslipp, men flytter utslipp?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:25:04]: Nå var det to spørsmål i ett. Det er skapt nesten 150 000 nye jobber siden vi kom i regjering. Det er ikke jeg som har skapt dem; dette er private bedrifter. Ni av ti jobber har kommet i dem. At det har kommet flere i offentlig sektor, synes jeg egentlig er veldig fint. Vi vet at på noen områder trenger vi flere i jobb, det mangler folk i mange sammenhenger. Det kommer flere i politiet, det kommer flere i helsevesenet og i sykehusene våre, som vi satser på. Men det totale bildet er at sysselsettingsmaskinen vår er de private bedriftene – de små og mellomstore.

Hvis vi skal nå klimamål, naturmål og miljømål, må det koste å forurense – og det blir dyrere å forurense. CO₂-avgiften går opp, og det er det bred enighet om her i Stortinget. Og igjen blir det interessant å høre på det borgerlige alternativet, som har en drøm om å regjere om et år: Hva vil de gjøre på dette området? Hvilke signaler sender de til næringslivet? Er det forutsigbarhet om at CO₂-avgiftene skal opp, eller skal de ikke opp? Skal det koste å forurense, eller skal det ikke koste å forurense? Dette er spørsmål som denne spørretimen ikke handler om, for det er ikke jeg som skal stille spørsmålene, men jeg gjør det likevel.

Kirsti Bergstø (SV) [10:30:20]: Jeg er glad for at statsministeren er tydelig på en sterkere nordisk tilknytning, et sterkere europeisk samarbeid, for selv om vårt samarbeid har sterke historiske bånd, har vi ganske nylige erfaringer med Trump og ganske sterk uro for den utviklingen av antidemokratiske krefter som vi ser. Når hans tidligere stabssjef selv har karakterisert fascistiske trekk, er det grunn til å se på hva som ligger i det for å kunne orientere oss på et klokt vis i verden. Når vi ser systematiske løgner, forakt for meningsmotstandere, oppfordring til vold og at man tidligere har nektet å godta valgresultat, er det unektelig trekk som ikke bringer verden videre i fred og i demokratiets tegn. Hvordan vil statsministeren forholde seg til det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:31:25]: Vi vet hva vi står for, og hvilke verdier vi representerer, og så tar vi våre allierte partnere på alvor. Jeg tror vi skal være litt varsomme med å oversette det som blir sagt i en amerikansk valgkamp, i en skarp og spisset valgkamp, og si at det er dette USA nå står for. Nå skal denne politikken finne sin plass. Den verdenen en Trump-administrasjon skal utforme sin utenrikspolitikk i, er komplisert og byr ikke på enkle og raske løsninger.

Vi er opptatt av at vi skal slå ring om grunnleggende demokratiske verdier. USA har en sterk maktfordeling. De har sterke institusjoner, innenfor både media og domstoler, som må ta den hovedoppgaven i USA. Det er det amerikanske ansvaret, og så skal Norge stå opp for en regelbasert verdensorden i den internasjonale politikken. Jeg snakket tidligere i dag om at det særlig innenfor handelspolitikken blir veldig viktig, fordi Norge er avhengig av det, og vi tror det er viktig også for en god utvikling. Vi skal være tydelige i de spørsmålene hvor det er internasjonale konflikter, hvor vi hevder prinsippene i folkeretten – og kommer til å gjøre det også overfor en ny administrasjon.

Kirsti Bergstø (SV) [10:32:34]: Er det noe som virkelig trengs, så er det en regelbasert verdensorden der folkeretten går foran, framfor at folkemord får pågå. Nettopp derfor er jeg glad for de signalene som sendes her om å stå opp for en regelbasert verden. Jeg er fristet til å utfordre statsministeren på hvilke nye grep og nye samarbeid regjeringen og statsministeren ser for seg, når vi ser signalene som har kommet fra Trump, knyttet til særlig Midtøsten, Palestina og Ukraina. Jeg frykter et fullstendig frislipp for Netanyahu og den grufulle krigen som pågår, og jeg frykter også at solidariteten med Ukraina skal gå tapt. Hvordan ser statsministeren på det, og hvilke nye initiativ ser man for seg at det er mulig å ta?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:33:37]: Det er to store spørsmål. Når det gjelder Midtøsten, er vi opptatt av at vi må få til en våpenhvile, vi må få til frigivelse av gisler, og vi må få til en ny begynnelse for å få inn humanitær hjelp til den ekstremt nødstedte befolkningen. Det er et drama som nå utspiller seg, særlig i Nord-Gaza, hvor de er på vei mot sult og hungersnød – ekstremt alvorlig. Norge har tatt et initiativ i FN nå, hvor vi vil klarlegge via domstolen hvilket ansvar okkupasjonsmakten har for palestinernes situasjon, både på Vestbredden og i Gaza. Det kommer vi til å fortsette med, selvfølgelig, uavhengig av hva som er utviklingen i amerikansk politikk.

Når det gjelder Ukraina, er den situasjonen mer kompleks, tror jeg, enn slik den har kommet fram i den amerikanske valgkampen. Nå er det altså nordkoreanske soldater inne i Russland og Ukraina. Det løfter jo dette til et helt annet nivå. Asiatiske motsetninger blir trukket helt inn i det europeiske. Vi kommer til å være veldig tydelige på at en fredsløsning må bygge på ukrainsk rett til å være en demokratisk, selvstendig stat. Det kommer amerikanerne til å få høre fra et langt på vei samstemt Europa.

Kirsti Bergstø (SV) [10:34:47]: Jeg setter stor pris på at statsministeren i Norge heter Støre og ikke Solberg i den krevende situasjonen man skal håndtere, og særlig med den raske reaksjonen knyttet til Israels kontroversielle og ekstreme holdning til UNRWA.

Selv om Trump skulle tale folkerettens språk, er det ingenting som tyder på at Israel vil lytte. Det er tvert imot sånn at Netanyahu vil oppleve at han har frie hender til å fortsette sin grufulle okkupasjon og drapene på sivile. Jeg vil gjerne få utfordre litt til om hva statsministeren ser for seg at Norge kan gjøre sammen med andre land for faktisk å være et motsvar, en motvekt, til det som etter all sannsynlighet, om man skal ta folks utsagn på alvor, vil være den amerikanske holdningen?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:35:52]: Jeg tror at norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ikke skal definere seg som en motvekt mot USA. Det er ikke riktig tilnærming. Jeg tror at i en del internasjonale fora – knyttet til klima, knyttet til menneskerettigheter, knyttet til FN – må vi ha en tydelig norsk profil i samarbeid med andre land for å vekte mot det som eventuelt måtte komme av amerikanske holdninger som vi er uenig i, som vi så i den forrige Trump-administrasjonen.

Når det gjelder Midtøsten for øvrig, tror jeg Norge må – med utgangspunkt i en realistisk vurdering av hva vi får gjennomslag for, og det er aldri ved å opptre som Norge alene – arbeide med de landene som deler vårt syn på folkeretten, på okkupantens ansvar for å ivareta siviles behov og på reglene som gjelder der. Det kan ikke Norge bare sende ut egne erklæringer på. Vi må jobbe systematisk, med arabiske land, med europeiske land og med FN-systemet og bruke domstolene til å få klarlagt hva det ansvaret er. Det er ikke en løsning som løser dette problemet over natten, men det er den veien vi kan gå, og jeg tror også det får betydning over tid.

Kirsti Bergstø (SV) [10:36:58]: Jeg registrerer at statsministeren er noe mer håpefull på amerikanernes vegne enn det undertegnede er akkurat i dag, men vi deler synet på internasjonalt samarbeid og at det er mulig å drive fram en ny kurs. Det trengs ikke bare i kampen mot forskjeller, i kampen for fred og for folkeretten og for en regelstyrt verden. Det trengs også i klimakampen. Også der er det grunn til å frykte at politikken som er varslet, vil bli virkelighet. Jeg ønsker å utfordre statsministeren på hvordan Norge kan ta en offensiv rolle sammen med andre land for å være en pådriver for å få redusert utslippene, ta vare på natur og få gjort noe med de alvorlige konsekvensene for verdens klima.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:58]: Jeg har alltid sett at det er to deler i svaret på dette spørsmålet. Det ene er at vi skal oppfylle våre forpliktelser, nå våre mål og prioritere gjennom vår egen politikk at vi skal levere på det. Det er regjeringen i ferd med, og det skal også gi resultater.

Så må vi jobbe internasjonalt for at verdens økonomi vendes i retning av å være i tråd med det som skal bli et nullutslippssamfunn der fremme, og å nå målene i 2030. Jeg synes det er interessant å notere at mye av det amerikanske næringslivet nå stemmer – holdt jeg på å si – i klimaspørsmål gjennom det de investerer. Det er nå mer fornybarinvesteringer i staten Texas enn i California. Det betyr at næringslivet der gjør ting som er riktig og viktig også for resten av verden.

Det skal koste å forurense. Det skal være attraktivt å investere i klimateknologi. Det må være noe av det vi bidrar med, og som vi også gjør i samarbeid med våre partnere i Europa.

Mímir Kristjánsson (R) [10:43:26]: Statsministeren sier at han er opptatt av å gjøre dette i riktig rekkefølge, og det er prisverdig. Men en del av den rekkefølgen er at mange av disse oljearbeiderne faktisk dør. Hans Marwoll, som ble intervjuet nylig i Dagsavisen, og som har beinmargskreft på grunn av yrkesskader han har fått i Nordsjøen, er rett og slett på vei i graven. Når man da skal gjøre dette i riktig rekkefølge og bruke uendelig lang tid på å undersøke alle muligheter – og man ikke nøyer seg med to vedtak i Stortinget og en offentlig NOU som kommer med en anbefaling, men må gjøre ytterligere, enda flere, undersøkelser – er ikke statsministeren redd for at de rekkefølgene som da oppstår, er av en sånn karakter at de oljepionerene som eventuelt får en særskilt erstatning, enten vil være i graven allerede, eller vil være så syke og dårlige at de ikke engang får noen glede av de pengene de får til slutt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:44:20]: Jeg håper jo inderlig ikke det. Det er en alvorlig beskrivelse som representanten her gir. Vi ønsker at dette skal skje raskt, og at man får muligheten til å sjekke bistand gjennom det ordinære yrkesskadesporet. Det vi har lagt til rette for nå innenfor Nav, skal virke raskt og være raskt tilgjengelig. Så ønsker vi i etterkant av det å kartlegge mulighetene for om det trengs en egen kompensasjonsordning. Igjen tror jeg det også er riktig, med hensyn til alle som er eksponert for farlige substanser, kjemikalier osv. der ute i arbeidslivet, at vi skal ha et yrkesskadeerstatningsopplegg som ser dem og ivaretar dem på en god måte. Derfor er det riktig å gå igjennom dette med den forsterkede tilretteleggingen som vi nå har, og så skal vi komme tilbake til det og se om det da trengs en egen ordning.

Mímir Kristjánsson (R) [10:45:14]: Jeg opplever det som litt frustrerende at statsministeren prøver å sette yrkesskaderegelverket opp mot en sånn kompensasjonsordning. Mitt parti ønsker å ha et yrkesskaderegelverk for alle grupper i Norge. Vi ønsker til og med å styrke det og har stilt en rekke forslag om det. Men oljepionerene er altså en særegen gruppe. Nordsjødykkerne har jo allerede – riktignok etter en langvarig rettsprosess, som de måtte helt til Strasbourg for å vinne – fått en særskilt kompensasjonsordning. Hvorfor skal ikke de som jobbet på selve plattformene, få det samme? Bakgrunnen for denne ideen om en særskilt kompensasjonsordning er jo at et offentlig nedsatt utvalg har anbefalt akkurat denne modellen. Hva er det som er årsaken til at regjeringen ikke ønsker å høre på den utredningen som ble bestilt, bl.a. etter forslag fra statsministerens eget parti?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:46:07]: Jeg ønsker at vi har en yrkesskadeerstatning som gir erstatning til våre oljepionerer dersom det er påvist at de har fått skade – helseskade. Sånn bør regelverket vårt være, og – jeg sier det igjen – det skal være tilgjengelig for alle som opplever en skade gjennom arbeidet de gjør. Det at det kommer en slik NOU, legger et viktig grunnlag for hvordan vi jobber videre med dette. Nå går vi i dette Nav-sporet, med forsterket bistand til oljearbeiderne. Det er jo ikke sånn at en NOU automatisk er det forslaget som blir lagt fram og gjennomført, men jeg har nå sagt at hvis vi høster de erfaringene av dette at yrkesskadesporet ikke gir svar på en grundig måte, er vi åpne for å se på om det trengs en egen ordning. Da vil selvfølgelig NOU-en være et viktig grunnlag for en sånn vurdering.

Mímir Kristjánsson (R) [10:47:01]: Takk for det svaret. Nei, det er viktig at en NOU ikke automatisk utløser oppfølging, men nå har jo stortingsflertallet faktisk vedtatt at regjeringen skal følge opp de anbefalingene i NOU-en. Det skjedde her i denne salen i juni, så det hadde jo kanskje vært en tanke å sette det vedtaket ut i livet.

Når jeg har statsministeren her, tenkte jeg å stille et spørsmål til. Dette med en særskilt kompensasjonsordning handler jo ikke bare om penger, det handler også om en form for anerkjennelse av at den innsatsen som er gjort på sokkelen, med livet som innsats, har betydd helt særegne ting for staten, og at i denne spesielt gjennomregulerte statskontrollerte sektoren – petroleumssektoren – ble disse menneskene sendt ut på livsfarlig arbeid, nesten med staten som oppdragsgiver, og ofte direkte med staten som oppdragsgiver, gjennom Statoil. Spørsmålet er om statsministeren er villig til å be oljepionerene om unnskyldning for den måten de ble behandlet på, og for de skadene som de ble utsatt for da de jobbet ute i Nordsjøen på den måten.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:48:06]: Jeg har tenkt på det spørsmålet, for jeg så at representanten Kristjánsson sa i mediene at han ville stille meg det. Jeg vil begynne med å si takk til dem som gikk på jobb og utviklet denne næringen for Norge, og gjorde jobber som ikke var gjort før. De måtte gjøre det med stor risiko. Jeg har møtt mange av dem og vet hva det betyr.

Så tror jeg representanten vet at det å gi en unnskyldning som statsminister – det hender det at vi gjør i ulike sammenhenger – har en ganske stor prinsipiell betydning, som jeg ikke er rede til å uttrykke nå. Men det jeg sier, er at jeg vil stå for en politikk der velferdssamfunnet vårt har ordninger som gjør at hvis du blir syk på jobb, hvis du blir syk av særegne forhold, skal du få en erstatning for det, og det skal skje innenfor det som er rettsstatens rammer, hvor vi respekterer likebehandling ut fra den eksponeringen du må ha hatt for sånne substanser det handler om her. Så er vi villige til å gå et skritt videre hvis det ikke er tilfellet. Da har vi altså et grunnlag nå for å se på om det trengs en egen kompensasjonsordning. Men la meg bare uttrykke anerkjennelse, takk og dyp sympati med dem som har opplevd dette.

Guri Melby (V) [10:53:33]: Jeg deler statsminister Støres håp om at USA vil videreføre en kraftfull støtte til Ukraina. Jeg tror likevel det er viktig at vi planlegger for at det ikke skjer, og jeg tror det er viktig at vi diskuterer, både her i Norge, men også i resten av Europa, hva vi kan gjøre for å påvirke at det faktisk skjer.

Vi har jo noen erfaringer med Trump. En erfaring vi gjorde oss fra hans forrige periode, var at han stilte knallharde krav til allierte om at de må stille opp like mye som det USA gjør, f.eks. innad i NATO.

Spørsmålet mitt til Støre er da: Dersom f.eks. president Zelenskyj eller Europa kommer til Trump og ber på sine knær om mer penger, og dersom vi gjør det og i tillegg sier at vi har tenkt å øke vår støtte, tror statsministeren at det øker sannsynligheten for at Trump også vil fortsette å støtte Ukraina – dersom Europa tar større ansvar enn det vi har gjort fram til nå?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:54:32]: Det er verdt å si at Europa bidrar mer til Ukraina enn USA, men som enkeltland er USA på topp. Nest etter USA er det Norden og Baltikum. Det sier noe om vår evne, men også om hvordan vi er engasjert.

Representanten Melby sier at Trump i forrige periode stilte krav til de allierte om å stille opp. Nå skal ikke jeg åpne en debatt om hva den forrige regjeringen gjorde, men denne regjeringen har gjort noe med det. Vi gikk fra å være et land som ikke nådde 2 pst.-målet, og heller ikke hadde en plan om å nå 2 pst. av BNP, til å ha et vedtak om at vi ville ha en plan. Vi har nå levert på det, og vi er godt over 2 pst. i det vi har foreslått i budsjettet. Og opptrappingsplanen, som vi alle er enige om, kommer til å plassere Norge godt over den streken.

Jeg skal møte mine europeiske kollegaer i morgen, i Budapest, og da kommer dette til å bli et tema. Og jeg tror representanten har rett i at vi nå må forholde oss til at det er en ny innkommende administrasjon i USA. Den administrasjonen må nå også melde sine kort om hvordan en ser på det, og vi skal komme med raske innspill til dem ved å understreke hvilke gjensidige interesser vi har. Og igjen: Norge skal fortsatt bidra, og jeg utelukker ikke at vi kan komme til å bidra mer.

Guri Melby (V) [10:55:39]: Det er kjempeviktig at vi har et bredt politisk flertall for forsvarsforliket og en kraftig opptrapping av vårt forsvar. Det er også veldig viktig at vi har et bredt politisk flertall for Nansen-programmet og en helt tydelig støtte til Ukraina.

Utfordringen er at det hjelper ikke med lovnader om hva som skal skje langt fram i tid, dersom Putin har valset over Ukraina i mellomtiden. Ukrainas behov er enorme, de er akutte, og denne krigen kan avgjøres lenge før 2030. De trenger mye penger raskt. Og fremdeles gir Norge langt mindre enn Estland, Sverige og Danmark målt i andel av BNP. Og det er ikke bare jeg som blir frustrert over det. En dansk avis skrev tidligere i sommer at Norge er det rikeste landet i Norden, men også det nordiske landet som donerer minst til Ukraina.

Hvorfor vil ikke statsministeren love mer penger nå når ukrainerne trygler om mer, og når amerikanerne har valgt en president og en kongress som har sådd tvil om framtidig støtte til Ukraina?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:56:40]: Jeg vil begynne med å si at vi regulerer ikke våre bevilgninger til krigen i Ukraina i lys av hvilken administrasjon som kommer og går i USA. Nå får vi se hvordan amerikanerne planlegger sin politikk.

Jeg tilbrakte et døgn med nær diskusjon med Ukrainas ledelse i forrige uke på Island, med president Zelenskyj. Forsvarsministeren og utenriksministeren har akkurat vært på omfattende reiser i landet. Vi ligger ikke dårlig an her. Vi gir det ukrainerne ber om. Vi gir dem det de trenger.

Nå skal vi inn og investere sammen med bl.a. våre danske partnere for å støtte Ukrainas egen industri – en ny måte å støtte dem på med den innsatsen. Vi må ta utgangspunkt i ukrainske behov.

Vi har invitert partiene, vi har lagt fram vårt budsjett med 15 mrd. kr i bunnen og åpnet for å bevilge mer neste år i tråd med behov. Nå får vi se hvordan partiene svarer på brevet som representanten Melby sendte ut, og hva som er forslagene fra de ulike partiene. Når de ligger på bordet inviterer vi dem, med de parlamentariske lederne, til å snakke oss fram til noe som vi forhåpentligvis kan stå sammen om.

Guri Melby (V) [10:57:43]: Statsministeren sa at vi gir det Ukraina trenger. Det er jeg veldig usikker på om president Zelenskyj vil være enig i. Ukrainas krig er vår krig, og den erkjennelsen må også gjenspeiles i Nansen-programmet. Det kan til tider virke som regjeringen er mer opptatt av handlingsregelen enn av at Ukraina vinner denne krigen. Det er fint at regjeringen sier at vi er åpne for å bruke mer neste år, men det er jo litt rart å skulle legge fram et budsjett med 15 mrd. kr og så be alle andre partier om å vise kortene med hva vi har tenkt å gi, uten å gjøre det selv. Jeg noterer meg at regjeringen vil ha et eget forhandlingsspor, men hvorfor mener statsministeren det er riktig at alle andre partier skal vise fram hva vi skal gi til Ukraina i våre alternative budsjetter, mens regjeringen – utover å si at det blir et gulv på 15 mrd. kr – skal holde det hemmelig?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:58:34]: Dette blir litt teknisk, men det vi har foreslått, er å ha et gulv på 15 mrd. kr, forstrukket til 2030. Det vi samlet sett gir – med det vi har gitt og planlegger å gi – tas til 135 mrd. kr. Så sier vi – og jeg skjønner at man kan utfordre det ut fra hva som er vanlig budsjettrutine – at vi i tråd med erfaringene kan vurdere på vårparten om det er særlige behov på toppen av dette vi trenger å levere på, og også på høsten. Det har vi vist i år at vi har gjort, og vi treffer veldig presist med det. Vi foreslår 5 mrd. kr ekstra i nysalderingen, som kommer til å gå til mer luftvern, mer støtte inne i Ukraina. Det er i grunnen den modellen vi har lagt opp, men nå er jeg veldig opptatt av å si at vi får sette oss ned og diskutere oss fram til det som kan bli en enighet. Jeg synes det er rimelig når vi har lagt fram dette ganske gjennomført og argumentert – jeg har vært i et eget møte i Stortinget og forklart hvordan vi tenker rundt dette – at vi nå får høre, utover det at man har lyttet til vårt opplegg, hvordan partiene stiller seg. Vi har erfaring for, tror jeg, at vi da kan finne fram til noe vi kan samle oss om og fortsatt stå sammen om som Norge, og ta vårt medansvar.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:59:53]: Iran forsyner nå Russland med droner og missiler som brukes i krigen. Partnerskapet mellom Russland og Nord-Korea blir stadig sterkere, både representert ved gjensidige ministerbesøk og ved at det nå er helt troverdige og bekreftede rapporter om at det finnes nordkoreanske soldater i Russland som skal settes inn i Ukraina. I tillegg bidrar Kina med å kjøpe den oljen som er sanksjonert av Vesten, og holder sånn sett økonomien i Russland i gang. De bidrar også med bl.a. kjøretøy, reservedeler og andre ting som er viktige. Dette viser hvordan Russlands krig i Ukraina nå får en stadig mer global karakter. Det viser også hvordan og hvor Russland nå henter både militær støtte og økonomi til å fortsette krigen. Det betyr bl.a. at Norge burde være med på å ta initiativ overfor allierte for å få sentrale allierte til å oppheve sine begrensninger på bruk av deres våpensystemer inn i Russland, på samme måte som Norge har gjort for sine egne våpensystemer.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:01:02]: La meg først si at det er en korrekt beskrivelse av det som nå skjer. Jeg tror dette kommer til å gjøre inntrykk på en ny Trump-administrasjon, for bildet er annerledes enn den lille europeiske krigen som nærmest ble isolert som noe Trump kunne avlyse med en telefon. Nå ser man det bildet som representanten tegner. Det er Iran, som vi vet hva USA mener om; det er Kina, som vi vet hva de mener om; og det er Nord-Korea, som det i lys av fortiden vel er litt tvil om hva Trump mener om. Det er et bilde at denne krigen strekker seg langt utover det som bare er Ukraina. Det handler om hvordan Russland nå opererer, og det skal vi understreke.

Jeg mener at Norge har ingen begrensninger på det vi har gitt. Vi forholder oss til at de respekterer folkeretten i bruken av dem. Vi er opptatt av at Ukraina skal kunne forsvare seg, men jeg kan også forstå at president Biden har et større bilde han må ta hensyn til når han avgjør hvordan amerikanske langtrekkende våpen brukes. Vi melder hva vi har gjort, og så tror jeg amerikanerne må gjøre sin vurdering. Det må også tyskerne gjøre ut fra sin virkelighet. De vet hva vi mener, og så må de ta sitt ansvar.

Ine Eriksen Søreide (H) [11:02:08]: I tillegg til økt støtte fra Norge, som jeg mener er usedvanlig viktig, og den støtten som kan gis ved at man f.eks. opphever de begrensningene som en del land har, er den politiske støtten usedvanlig viktig nå. Vi kan av ulike årsaker komme i en situasjon som gjør at Ukraina presses inn i en forhandlingssituasjon fra en posisjon av defensiv natur, som de har akkurat nå, og da vil kombinasjonen av den politiske, økonomiske og ikke minst militære støtten fra vestlige land være uhyre viktig. Jeg har hørt statsministeren nevne flere ganger i dag at Norge er krystallklar på dette, men jeg vil spørre hvilke konkrete initiativer statsministeren kommer til å ta for å få nære allierte til å gi tydelige beskjeder om at en eventuell fredsavtale skal skje på Ukrainas premisser.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:02:59]: For det første opplever jeg at dette er allierte enige om – kanskje særlig europeiske land som Tyskland, Frankrike og Storbritannia – at man må legge til rette for at Ukraina, den dagen det eventuelt skal forhandles, kan gjøre det med et utgangspunkt i sin rett til å være en demokratisk, selvstendig nasjon. Så er det avveininger av hva det betyr – hvilke sikkerhetsgarantier Ukraina trenger for det, forholdet til NATO – og de diskusjonene er vi tett engasjert i. Jeg tror representanten vil forstå at jeg ikke her vil si alle de innspillene vi har i den sammenhengen, for det kan være ganske følsomme spørsmål, men målet er at Ukraina settes i en situasjon på bakken, politisk og med hva de får av støtte, til å kunne forhandle ut fra en styrke. Et område jeg vet representanten har vært opptatt av, som også vi er opptatt av, er at det nå er en betydelig mulighet for at vi, i tillegg til å donere materiell, støtter Ukraina til å produsere sitt eget. De er de mest innovative, mest hardtarbeidende og de med mest nærhet til felten. De ønsker den typen samarbeid, og det skal vi stille opp på. Det vil også styrke deres posisjon om det kommer et forhandlingsspor.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [11:08:32]: I løpet av de neste ukene, med de signalene som har vært gitt, er det flere hundre døgnbehandlingsplasser som blir lagt ned. De alvorligste kuttene var blant ideelle aktører, samtidig som Stortinget over mange år har vært veldig tydelig og gitt klare signal om at ideell sektor skulle styrkes, det skulle ikke gå på bekostning av dem.

Så ante det meg at det var et slikt budskap på vei, for i går fikk vi beskjed fra Helsedepartementet om at en ikke klarte å opprettholde fristen på de spørsmålene vi hadde stilt. Jeg er glad for å høre det statsministeren sier, men jeg må spørre: Hva slags styring er det regjeringen holder på med når resultatet er at en har et anbud, og to uker etterpå gjør en om på det, slik det er sagt? Har en ikke skjønt hva en var i ferd med å gjøre? Det er altså pionerer på rusfeltet, fra 1980 og tidligere, som må legge ned. De må legge ned tilbud for særlig sårbare pasienter som er helt uten likeverdige tilbud i det offentlige. Det er ikke noe annet enn en katastrofe, så jeg må få spørre: Er det nå satt en stopper for denne raseringen vi ser, eller er det bare å utsette raseringen? Kan statsministeren svare klart på det? 100 plasser ned, 400–500 årsverk, om det er det som blir tilfellet, kan vi ikke sitte stille og se på.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:09:41]: Nå har jeg forklart. Jeg kan ikke si annet enn at det er veldig leit at dette har skjedd. Helse sør-øst må svare på hva som har vært i disse rutinene. Nå har de sagt at oppdragene forlenges, nå forlenges avtalene i seks måneder før det blir tatt nye avgjørelser. Detaljene rundt det må egentlig Helse sør-øst svare på.

Pasienttilbudene skal ta utgangspunkt i pasientenes behov, ikke tjenesteleverandørenes behov. Jeg er for et mangfold i denne sektoren. Jeg har besøkt mange av dem selv. Jeg har arbeidet mye med det. Det er viktig. De ideelle har en unik oppgave der. Jeg er sikker på at etter dette kommer det fortsatt til å være en kombinasjon av det som skjer i sykehusene, i dagbehandling, i poliklinisk behandling, og det som skjer innenfor de private og de ideelle. Men det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å vurdere tilstrekkelig kapasitet til forsvarlig behandling av pasientene, og da må vi legge til grunn, når vi har den satsingen vi har, at det er fagkompetansen som avgjør hvem som får anbud, i henhold til de kriteriene som er valgt, og at de også har støtte til at de kan gjennomføre det på en god måte.

Sandra Bruflot (H) [11:14:20]: Jeg spør altså ikke om anbudsregelverk. Jeg spør hva statsministeren vil gjøre for å forhindre den raseringen som skjer på rusfeltet nå. I morgen samler det seg flere hundre mennesker i fakkeltog fra statuen av tigeren og opp foran Stortinget. Det gjør de fordi de har én beskjed til regjeringen, og det er at de må stoppe den raseringen som skjer nå.

Vi får høre, både tidligere og nå, at det er en faglig utvikling som ligger til grunn for det som skjer, at man skal ha mindre døgnbehandling og mer poliklinisk behandling, og at man skal ta ned flere hundre døgnplasser på landsbasis, men verken pasienter, fagmiljøer eller noen andre kan forklare oss hvorfor det er bra. Når statsministeren selv sier at dette er en faglig utvikling, og at det har skjedd mye på ti år, da regner jeg med at han kan si noe om hvilke faglige grunner man har for å bygge ned rusfeltet så massivt som man gjør nå.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:15:11]: Vil representanten mene at de hundre færre plassene innenfor døgnbehandling i hennes regjeringstid var en rasering? Jeg tror ikke det er det riktige ordet å bruke, og jeg kan på ingen måte stille meg bak å si at det pågår en rasering i dette tilbudet. Det har skjedd store endringer innen rusbehandling på de tolv årene som er gått siden siste anskaffelse. Tilbudene er bygget ut i sykehusene, spesielt innen akutte, ambulante og polikliniske tjenester. Det er en betydelig økning av pasienter i LAR, og det gjør rusbehandling mer tilgjengelig og har over tid redusert behovet for innkjøp av døgnplasser. Det er den faglige vurderingen.

Så kan det godt være diskusjon om det, og jeg forstår at de som opplever at plassene de har hatt og har drevet, ikke får fornyet tillit, opplever frustrasjon over det. Det er en del av demokratiet, men vi må legge til grunn at det er våre fagfolk som tar de avgjørelsene. De fleste pasientene innenfor denne tjenesten mottar polikliniske tjenester og ikke døgnbehandling, og vi skal fortsatt sikre kort ventetid her. Vi hadde ventetider nå i september som var på 2019-nivå. Det er veldig bra at de som jobber i sektoren, har klart å levere det.

Sandra Bruflot (H) [11:16:16]: Statsministeren hopper over en del andre ting som ble gjort under vår regjering, bl.a. opprettelsen av fritt behandlingsvalg, som gjorde at nettopp denne pasientgruppen fikk velge mer, hadde større mangfold, og som også gjorde at ventetiden gikk ned for de pasientene som kunne velge selv.

Men man skal gjøre to ting: Man skal ta ned 100 døgnplasser – 400 på landsbasis – og man skal korte ned behandlingstiden. Samtidig klarer ikke statsministeren å si hva som er den faglige grunnen til at man skal gjøre det. Det er begge deler som er vår bekymring.

Så er det veldig rart at samtidig som statsministeren gjemmer seg bak faglige vurderinger, men ikke kan peke på hvilke, skal denne regjeringen sette ned et utvalg som skal se på hva som er god rusbehandling. Problemet er at det utvalget skal komme med sine resultater i løpet av neste år. Da vil jo flere behandlingsinstitusjoner kanskje allerede være borte, fagmiljøer som i flere tiår har fått folk til å bli rusfrie. Hva tenker statsministeren at han da skal gjøre – knipse med fingrene og så er fagmiljøene tilbake, behandlingsplassene tilbake og pasientene har et tilbud? Det fungerer ikke sånn.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:21]: Det fungerer sånn at det å få innspill, faglige vurderinger, ved å sette ned den typen ekspertutvalg, er det vi gjør i alle sektorer i samfunnet for å få et bedre beslutningsgrunnlag.

Jeg kan vise til det faglige grunnlaget ved å peke på at våre dyktigste fagfolk innen dette området har det ansvaret, ansvaret for å vurdere balansen og hvordan vi når flest, med kort ventetid og best behandling. Det vil være en kombinasjon av døgnbehandling, dagbehandling, poliklinisk behandling og langtidsopphold. Jeg kan ikke stå her og gjøre den vektingen, jeg tror det er riktig at det ikke er en politisk vurdering. Jeg registrerer at representanten mener at hun har de faglige vurderingene som sier at alle de plassene som er i dag, som fikk tildeling i 2012, skal fortsette å ha det. Da får hun godtgjøre hva det går ut på. Jeg legger til grunn at når vi har dette opplegget, som da tester om det tilbudet vi gir, er i tråd med den måten vi kan nå flest på, med korte ventetider – i en god kombinasjon av lang tid og kort tid – så må vi stole på at de avgjørelsene de tar, er dem vi også kan stille oss bak.

Sandra Bruflot (H) [11:18:24]: Jeg mener at man skal gjøre ting i riktig rekkefølge. Når regjeringen selv har erkjent at de ikke vet hva som er god rusbehandling, fordi dette er et ungt fagfelt, må man først finne ut det, før fagmiljøer som i flere tiår har fått folk til å bli rusfrie, forsvinner. Det er ikke en liten nedleggelse eller noen få døgnplasser som blir borte; det er over 400 på landsbasis. Det skal gå et svært fakkeltog i morgen. Det er jo ikke noe Høyre har funnet på. Det er veldig mange som er bekymret, ikke minst pasienter og pårørende. Det de er bekymret for, er at når man nå sier at man ikke lenger skal få opphold i ett år – du skal være her i tre, seks eller ni måneder – gjør det at vi får flere svingdørspasienter. Mange får kanskje tid til å bli rusfrie, men de får ikke tid til å jobbe med grunnene til at de ruser seg og stable et helt liv på beina igjen. Å bygge tillit og relasjoner tar tid. Det er det som er vår bekymring, at man nå lar økonomi og en utvikling som ikke er politisk styrt, gjøre at et helt rusfelt raseres.

La meg spørre konkret: Vil statsministeren gjøre noe for å forhindre det et helt rusfelt kaller en rasering?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:29]: Nå har jeg jo forklart at Helse sør-øst vil bruke opptil et halvt år på å gjøre vurderinger av opptil 13 av disse sakene på nytt, grunnet feil de har gjort i anskaffelsesprosessen. Det må vi nesten ha respekt for.

Så er jeg uenig i at vi er kunnskapsløse på dette feltet. Hvis representanten føler det sånn, må hun snakke for seg selv, men jeg mener at vi har dyktige fagmiljøer. Og igjen: Jeg legger til grunn at det var faglige vurderinger som lå bak at man la ned hundre døgnplasser på representantens partis vakt. Det er en utvikling som går i retning av å nå flere gjennom kortere behandling – dagbehandling og døgnbehandling – men det utelukker jo ikke at det også er opphold over lengre tid.

Representanten har nå flere ganger sagt at all endring som tar bort noe som er døgnbehandling, er å rasere rusbehandlingen. Det er jeg uenig i. Dette er vanskelige helsefaglige vurderinger å ta, men jeg legger til grunn at de som tar dem, gjør det for å gi det beste tilbudet. Og dette er et felt vi har satset mer på, ikke mindre.