Roy Steffensen (FrP) [11:24:22]: Takk for svar. Det var ikke så veldig mange tiltak som ble nevnt.

Jeg stilte dette spørsmålet fordi jeg ønsker å følge opp et skriftlig spørsmål om samme tema. Jeg hadde store forventninger til dette punktet i plattformen, spesielt siden det ble lovet at en skulle vurdere flere konkrete tiltak og se på erfaringer fra andre land. Skuffelsen var derfor stor når det i svar på det skriftlige spørsmålet, og for så vidt også nå i spørretimen i dag, bekreftes at etter halvering av tobakkskvoten er verktøykassen tom. Jeg vil altså minne om at grensehandelen bare har økt, selv etter det ene tiltaket, så særlig effektfullt kan det ikke sies å ha vært.

Er det sånn å forstå at regjeringen nå, etter at siste statsbudsjett er lagt fram, har valgt å huke av dette punktet og ikke følge det opp noe mer, og at vi ikke kan forvente flere grep eller initiativ fra regjeringen som vil føre til en reduksjon i grensehandelen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:20]: Vi er opptatt av å styrke norsk næringsmiddelindustri og norsk dagligvarehandel, og av at norske forbrukere skal ha et godt tilbud. Da vi skulle legge statsbudsjettet for i år, var vi opptatt av å ikke øke noen avgifter. Det var noe av problemet da Fremskrittspartiet, sammen med Venstre og Høyre, skulle legge budsjettet, at det dukket opp sånne litt uforberedte avgiftsøkninger, f.eks. sukkeravgift o.l. Det avgiftsnivået er jo ikke som det var da Siv Jensen var finansminister. Vi har holdt det på et lavere nivå enn da hun var finansminister, og det synes jeg er bra. Jeg tror også representanten Steffensen er glad for at vi ikke har den typen stunt som man får når Fremskrittspartiet og Venstre samarbeider.

Da vi skulle se på avgiftspolitikken i år, så vi at noe av det som virkelig skapte utfordringer for folk, var vann- og avløpskostnadene. Derfor prioriterte vi 4 mrd. kr i redusert moms på vann og avløp. Det vil jo ikke bety noe for grensehandelen, men det vil bety noe for vann- og avløpsregningene til folk. Det var den tunge avgiftsprioriteringen vi tok i dette budsjettet, med å redusere momsen der fra 25 til 15 pst., sånn at den blir som matmomsen.

Roy Steffensen (FrP) [11:26:21]: I pandemien levde vi i en form for grensehandelseksperiment, og vi så at det fikk betydelige konsekvenser. Det styrket norsk næringsliv når folk handlet i Norge. KIWI i Halden kunne rapportere om omsetningsvekst på 75 pst., men ringvirkningene viste seg i hele landet. Omsetningen av kjøtt økte, og Fatland på Jæren valgte å ansette et helt nytt skift på 15 personer for å håndtere den økte etterspørselen. Nortura på Forus økte bemanningen med 35 personer.

Kutt i avgifter på typiske lokkevarer vil også kunne gi økt omsetning, flere ansatte og økte skatteinntekter i hele det landet vi er så glad i. Er ikke dette også noe finansministeren burde jobbe for å oppnå?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:27:12]: Under denne regjeringen har vi ikke hatt noen særavgift på f.eks. ikke-alkoholholdige drikkevarer. Det ble økt veldig kraftig i et budsjettforlik mellom Fremskrittspartiet og Venstre, og også sukkeravgiften. Vi har ikke hatt den typen grep.

Det er jo hele tiden et veldig press her i Stortinget på å innføre denne typen avgifter. Budsjettpartneren til Fremskrittspartiet, Høyre, foreslo en ny klimaavgift på mat i fjor høst. Venstre gjorde også det, så hvis Fremskrittspartiet en eller annen gang skulle få makt igjen, håper jeg at de finner seg andre partnere enn Venstre og Høyre, for i sum ble jo de avgiftskameratene i Stortinget.

I år tok vi en prioritering ut fra at vi ville være helt sikre på at avgiftskuttet skulle komme rett fram til folk. Når vi kutter moms på vann og avløp, er det en regulert pris, og vi vet at når vi reduserer avgiftene på det, kommer det direkte fram til folk. Derfor brukte vi fire milliarder på det, siden alle trenger vann og avløp og kostnadene er høye for folk. Derfor tok vi det grepet.

Seher Aydar (R) [11:31:58]: Til det siste som helseministeren sa: Det er jo bare én ting å gjøre, og det er å avlyse hele konkurransen, forlenge dagens avtaler og starte helt på nytt. Da kan man legge kvalitet til grunn, og så kan man reservere anbudene for ideelle. Da vil det være mulig å sørge for at de behandlingstilbudene og fagmiljøene som har blitt bygd opp over lang tid, ikke vil stå i fare for enten å legges ned eller nedskaleres altfor mye. Det er en god løsning som hadde vært helt i tråd med det helseministeren sier. Vi er nødt til å begynne å legge pasientperspektivet til grunn, og det innebærer at de behandlingstilbudene som har menneskene i fokus, er mye viktigere, bedre og i større grad representerer stabilitet enn f.eks. kommersielle aktører, som kommer inn for å tjene penger, noe som Helse sør-øst dessverre har åpnet for. Men de kan endre hele anbudsprosessen og starte på nytt.

Hva vil helseministeren gjøre for å sørge for at det kan være veien å gå?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:01]: Nyheten om at denne anskaffelsesprosessen gjenåpnes, har jo kommet i dag. Nå er det en del uavklarte spørsmål som Helse sør-øst må svare på, og som jeg vil bli informert om i mitt møte med Helse sør-øst. Av de tretten aktørene som fikk tilbud i forbindelse med den konkurransen som nå skal gjenåpnes, var tolv ideelle og én kommersiell. Det betyr at det i all hovedsak er ideelle aktører som får tilbud om disse kontraktene. Det synes jeg er positivt. Så må vi ha respekt for at Helse sør-øst må vurdere jussen i dette. Det er som kjent en rettsavgjørelse som har skapt uklarhet i hvilken rettstilstand vi nå har, knyttet til reservasjonsadgangen for ideelle. Helse sør-øst har vurdert at det har vært risikabelt også med tanke på å sørge for at pasientene våre har et godt tilbud. Jeg stoler på de vurderingene Helse sør-øst har gjort om dette, og jeg er glad for at alle de som nå har avtale, kan drive videre inntil videre.

Seher Aydar (R) [11:34:04]: Det er ingen grunn til å stole på de vurderingene Helse sør-øst har gjort. De vurderingene representerer en enorm risiko for viktige behandlingstilbud. Gjenåpningen diskrediterer egentlig hele anbudsprosessen. Først lyser man ut med reservasjon for ideelle innenfor rusbehandling, så starter man på nytt og lyser ut en ny hvor kommersielle også er med. Nå viser det seg at heller ikke det var en god løsning. Nå skal det lyses ut på nytt, men uten at man endrer til det som skal ligge til grunn, nemlig at det er kvalitet som må veie tyngst. I dag er det dessverre pris som veier tyngst. Det kan selvfølgelig helseministeren styre politisk. La det være klart: Det finnes handlingsrom i EØS-avtalen til å reservere anbud for ideelle. Det er bare å gi marsjordre til Helse sør-øst og si at vi skal ha nok behandlingsplasser, og at det skal være de viktige og gode fagmiljøene som har blitt bygget opp over tid, som leverer ideelle tilbud, og som folk faktisk trenger. Det er jo det dette handler om. Det handler ikke om enkelte behandlingsplasser; det handler om folk som trenger behandlingsplasser.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:11]: La det ikke være noen tvil om at rusbehandlingen skal styrkes, ikke svekkes. Regjeringen har akkurat lagt fram en veldig ambisiøs forebyggings- og behandlingsreform med over 70 tiltak. Veldig mange av dem handler om hvordan vi skal gi bedre helsehjelp. Jeg er veldig glad for all den helsehjelpen som gis, både i offentlig sektor, i ideell sektor og i privat sektor. Her er det mange dyktige kompetansemiljøer over hele landet.

Jeg tror representanten Aydar er enig i at vi ikke kan sette tjenesteleverandørenes behov over pasientenes behov, og all den tid vi i Norge har valgt å kjøpe tjenester fra private virksomheter, må de anbudene gjennomføres. Det er ikke sånn at noen har tidsubestemte avtaler for å kunne tilby sånn behandling som vi her snakker om, og da vil noen vinne, og noen vil tape. Så er det vårt ansvar å sørge for at det er et godt nok tilbud, at det er mangfold i tilbudet, og at alle dem som trenger helsehjelp, får det. Helse sør-øst har tatt en beslutning om å gjenåpne denne konkurransen, og jeg skal videreformidle de bekymringene som har kommet fra rusorganisasjonene, til dem. Så får vi se hva som blir den endelige konklusjonen på denne anskaffelsesprosessen.

Sandra Bruflot (H) [11:39:59]: Vi hadde en runde tidligere i dag, i muntlig spørretime med statsministeren, om både kapasitet og lengde på døgnbehandling, så jeg tror ikke jeg skal prøve å ta den samme runden på nytt med helseministeren. Jeg har heller lyst til å vise til noe helseministeren selv la fram i forebyggings- og behandlingsreformen, der det står at et mål er at rusbehandlingen i større grad skal utvikles «som en del av den offentlige helseforetaksstrukturen».

Betyr det at det vi ser nå, er en ønsket utvikling på rusfeltet, og at dette kanskje bare er starten på en større nedleggelse når det gjelder institusjoner som er drevet av ideelle og private, hvis mer skal gjøres i helseforetakenes egen regi?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:41]: Det er jo to forskjellige ordlyder i spørsmålet fra representanten.

Vi er opptatt av at det skal være et mangfold av rusbehandlingstilbud i Norge, og jeg er veldig glad for at det over mange tiår har vært et nært samarbeid med private aktører, da først og fremst ideelle aktører. Jeg tror vi skal anerkjenne at det ligger veldig mye kompetanse, erfaring og viktig kunnskap i disse institusjonene, som har hjulpet pasienter gjennom lang tid, og som også har bidratt til å videreutvikle det offentlige tilbudet. Den anskaffelsen vi nå diskuterer, som altså blir gjenåpnet, hadde en ramme på 1,3 mrd. kr, som er tilsvarende forrige anskaffelse. Helse sør-øst sier også at minst like mange pasienter som i dag skal få tilbud om behandling i private institusjoner. Det er slik i anbud at noen vinner kontrakt og noen taper kontrakt, og det er selvfølgelig usikkert for dem som er i en anbudskonkurranse, men sånn vil det alltid være. Så er det vår jobb å sikre at det helhetlige tilbudet er tilstrekkelig og robust nok til å møte de utfordringene vi står overfor.

Sandra Bruflot (H) [11:41:47]: Ja, like mange pasienter skal få behandling, men både helseministeren og jeg vet at det er fordi man skal få være der kortere. Da får flere plass, men behandlingsplassene er likevel færre, og man må raskere ut igjen. Bekymringen hos oss er at det vil føre til flere svingdørspasienter, og at man ikke får tid til å bli rusfri over tid.

Jeg hørte helseministeren si i svaret sitt til Aydar, og for så vidt også til meg, at man tar bekymringene fra rusfeltet på alvor når det gjelder kapasitet og mangfold. Jeg vet at anbudsrunden er åpnet igjen, men det er klart at når så mange som 14 institusjoner står i fare for å legges ned, blir noe av det mangfoldet borte. Hvis man tar disse bekymringene på alvor, og man skal ta det med seg i møter med Helse sør-øst, betyr det at helseministeren vil vurdere å instruere Helse sør-øst om å legge inn flere døgnplasser for å forsikre seg om at kapasiteten blir like god og noe av mangfoldet ikke blir borte?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:46]: Det er litt viktig å understreke at denne anbudskonkurransen nå er åpnet. Hvis vi tar utgangspunkt i det som var tilstanden til og med at den ble gjenåpnet, er det jo mange ideelle aktører som fikk kontrakt. Jeg tror de vil ta litt avstand fra en påstand om at de ikke representerer mangfold, eller at de ideelle organisasjonene som fikk avtale i den anskaffelsen, ikke har faglig kvalitet, ikke har dyktige ansatte, ikke besitter kompetanse. Det tror jeg ikke de institusjonene vil være enig i, og det var sikkert heller ikke det representanten mente.

Det er Helse sør-øst som må vurdere hvor stort behov de har. Det er mange helsefaglige vurderinger som jeg tror er veldig riktig at vi overlater til fagfolkene og ikke politiserer, og det har vi kanskje litt ulike oppfatninger om. Jeg videreformidler de bekymringene som har kommet. Jeg forventer at Helse sør-øst vurderer dem, og så er det de som til syvende og sist må vurdere hvilken behandlingskapasitet det er behov for.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:47:47]: Eg takkar for svaret. Diskusjonen rundt regjeringas rusreform fortener ein eigen debatt. Eg trur det er brei semje om at det som no er lagt fram, er ei halv rusreform på eit område som meir enn noko anna treng ein heil politikk. Men det får vi kome tilbake til.

Eg vil gripe tak i dette med kva trendar og utvikling det faktisk har vore på rusfeltet under denne regjeringa. Nettstaden Altinget dokumenterte i ei sak i dag at dei ser to tydelege trendendringar under denne regjeringa. Det eine er, som statsråden var inne på, ei vriding frå døgnbehandling til dagbehandling, poliklinisk. Det andre er ei kraftig vriding frå private og ideelle tilbod over til offentlege. Delen av private og ideelle i døgnbehandling er redusert frå 38 pst. til 32 pst. i løpet av berre to år og vil truleg bli ytterlegare redusert.

Så seier statsråden at dei private og ideelle speler ei viktig rolle vidare, men samtidig blir den delen dei private og ideelle har på dette feltet, bygd ned år for år. Kor langt ned skal denne delen før statsråden meiner vi er på eit riktig nivå?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:52]: Vi må huske på at det er et sterkt innslag av private tilbydere innenfor rusomsorg, rusbehandling. Det er positivt at vi har et mangfold av tjenesteytere, et mangfold av behandlingstilbud. Så kan ikke det være et argument for at vi ikke skal bygge kapasitet i våre felles sykehus.

Det er slik at det har vært endringer de siste tolv årene innenfor dette feltet. Vi ser at sykehusene har en annen kapasitet enn det de hadde før. Som jeg nevnte, det har vært en betydelig økning i pasienter som er i LAR, legemiddelassistert rehabilitering. Det er mer tilbud nå innenfor både akutte, ambulante og polikliniske tjenester. Det betyr i sum at behovene for kjøp av kapasitet har endret seg noe. Så skal pasienter som har behov for hjelp, få hjelp så lenge de har behov for det. Men det er et faglig spørsmål hva som er god behandling, og hvor lenge en bør ha denne behandlingen. Den anskaffelsen som nå er i ferd med å bli gjennomført, er altså like stor i kroner og øre som den forrige. Det er et uttrykk for at det ikke har vært noen endringer i rammebetingelsene her.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:50:00]: Eg takkar for svaret igjen.

No er situasjonen at desse eksisterande fagmiljøa i rusomsorga, mange av dei er private og ideelle, har opparbeidd seg ein spesialisert kompetanse over tid. Ved å fokusere på kortsiktig konkurranseutsetjing og pris står denne kompetansen i fare for å forsvinne, om dette endar opp med å bli meir og meir ein rein priskonkurranse. Det har vore bekymringa til mange aktørar på rusfeltet.

Så seier helseministeren no i dag at no blir konkurransen gjenopna, og helseministeren har vore i kontakt med Helse sør-aust om det utan å instruere direkte. Eg vil gjerne høyre med helseministeren: Ser helseministeren føre seg at det no vil bli ein annan måte å rigge denne konkurransen på, som gjer at desse aktørane ikkje lenger blir pressa til å kutte i kvalitet og opphaldslengde for å vinne kontraktar, eller vil det framleis vere slik at pris fortset å trumfe kvalitet i helseføretaka sine anbod?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:01]: Her er det flere spørsmål som vi ikke kan svare på i dag, også fordi dette er jo en nyhet som er presentert i dag. Helse sør-øst, som har tatt denne beslutningen, vil gi mer informasjon i løpet av den nærmeste tiden, ikke minst, selvfølgelig, med respekt for alle som er involvert i den anskaffelsen, ved å skape mest mulig forutsigbarhet for dem.

Jeg vil ta avstand fra en påstand om at Helse sør-øst ikke skal være opptatt av kvalitet. Det er riktig at i den endelige konkurransen på den anskaffelsen som nå er gjenåpnet, ble pris vektet med 60 pst. og kvalitet med 40 pst. Da hører det også med til historien å si at for i det hele tatt å få være med i anbudskonkurransen ble det, avhengig av hvilken delytelse vi snakker om, stilt et sted rundt 30 kvalitetskrav. Så Helse sør-øst mener jo at denne anskaffelsen skal bidra til høyere kvalitet, ikke svekket kvalitet. Nå gjenåpnes anbudsprosessen. Så får vi se hva som blir det endelige resultatet av det. De bekymringene som er reist, skal Helse sør-øst få vite om.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:56:09]: Da tror jeg helseministeren må avstemme forventningene med det som pasient- og brukerorganisasjoner melder tilbake, altså de som faktisk skal benytte seg av tjenestene. De er bekymret for en nedbygging av kapasitet, som det faktisk er, ikke bare i antallet plasser, men faktisk også i behandlingstid. Det er veldig mye av det samme som vi ser på rehabiliteringsområdet, som vi nå ser på rusområdet. I tillegg har en valgt å vekte ned f.eks. kvalitet i utlysningen av anbudene. Så jeg kan godt stå her og være en forsvarer av systemet og det som nå skjer, men jeg tror pasient- og brukerorganisasjonene har en helt annen oppfatning, og det mener jeg vi skal ta på alvor og lytte til. Dette er mennesker som har opplevd skade og sykdom, og som trenger å komme raskere tilbake igjen etter å ha opplevd det, og å sørge for at en kan mestre evner og ferdigheter i sitt eget liv.

Spørsmålet mitt blir da til helseministeren: Er en ikke bekymret for de tilbakemeldingene en får fra pasient- og brukerorganisasjonene, som mener at det er en nedbygging både av kvalitet og behandlingstid og også av antallet plasser som her skjer?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:15]: Nå er jo dette pågående anskaffelser, så vi vet foreløpig ikke det endelige resultatet av det.

Men igjen: Jeg vil altså understreke at dette er et tilbud som skal bygges opp og styrkes. Jeg understreker igjen at anskaffelsene som nå gjennomføres, skal gi rehabilitering til like mange pasienter som i dag. Og jeg mener vi må ta på alvor det Riksrevisjonen har fortalt Stortinget, om at en del av det tilbudet som gis, kanskje ikke er det riktige, at mange av disse kontraktene er inngått for mange år siden, og at det har vært en faglig utvikling på feltet som man ikke har tatt inn over seg. Riksrevisjonen sier bl.a.:

«Etter at avtalene ble inngått, har det kommet ny kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som har best effekt, og ut fra dagens kunnskapsgrunnlag ville rammene for avtalene blitt innrettet annerledes.»

Da lurer jeg på: Mener representanten at helseforetakene våre bare skal legge Riksrevisjonens rapport i en skuff? Mener representanten at vi ikke skal styre ut fra faglige anbefalinger og ta sånne tilbakemeldinger på alvor? Det mener jeg ville vært uansvarlig.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:58:20]: Jeg tror ikke det skal være noen tvil om at Høyre tar Riksrevisjonens rapport på alvor. Det var også grunnen til at vi kom med en rekke forslag i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Pakkeforløp, det å ha en faglig vurdering av tilbudet, det å se på rolleavklaringen mellom sykehusene og kommunene – alle disse tre forslagene var forslag som bl.a. regjeringspartiene stemte imot da vi behandlet det.

Jeg hører her at det er en tydelig ambisjon fra regjeringen om at en skal bygge opp og ikke bygge ned, men da må en igjen ta inn over seg det som faktisk skjer, og det som pasient- og brukerorganisasjonene melder tilbake.

Så er statsråden her inne på kommunene, og der er jeg helt enig. Vi kan jo ta noen av tallene fra Riksrevisjonen. Der sier nå 60 pst. av kommunene at en ikke er forberedt på å ta imot flere og gi et godt rehabiliteringstilbud. 85 pst. av kommunene har ikke de lovpålagte rehabiliteringstjenestene ute. Og konsekvensen er at når en bygger ned kvalitet, kutter i behandlingstid, mindre vektlegging av kvalitet, vil kommunene få mer ansvar. Så spørsmålet mitt er: Mener statsråden at kommunene er forberedt på å ta mer av det ansvaret som det vil være med den raseringen som nå skjer av dette feltet?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:27]: Det er ingen som skal bygge ned kvalitet, og det er heller ikke slik at det er færre som skal få tilbud. Det skal være et mangfoldig tilbud, og det skal være høy kvalitet. Riksrevisjonen peker nettopp på at kvaliteten generelt ikke har vært god nok. Det er også derfor helseforetakene nå gjør nyanskaffelser, i tråd med beste faglige kunnskap om hva som er god rehabilitering i dag.

Men jeg hører at også i dette temaet vet altså partiet Høyre bedre hva som er god behandling, enn det klinikerne vet, det sykehusene våre vet, og det våre fremste fagfolk vet. Jeg vil advare veldig sterkt mot en politisk utvikling der slike spørsmål skal tas i denne sal, for da ender vi til slutt opp med at det er vi som skal sitte og vurdere enkelte pasientgrupper og hvilken medisinsk behandling de skal ha, uten å ha de nødvendige forutsetningene eller kompetansen til å vurdere det.

Så er det ikke riktig at kommunehelsetjenesten skal få noe ansvar som spesialisthelsetjenesten har i dag. Dette er spesialisthelsetjenestens ansvar, men de skal samarbeide med kommunene.

Marian Hussein (SV) [12:04:29]: Til tross for opptrappingsplanen, til tross for oppdragsbrevene fra departementet til RHF-ene og til tross for de vedtakene Stortinget gjør, opplever f.eks. vi som bor her i Oslo, nå at en tredjedel av DPS-sengeplassene i Oslo kan forsvinne fordi Oslo universitetssykehus planlegger å kutte 100 mill. kr i psykisk helsevern. De som bor i Trondheim, risikerer å miste 20 sengeplasser i distriktspsykiatrien.

Spørsmålet mitt dreier seg om at det skjer en nedbygging, og at vi ikke har klart å stanse det, og da er det ikke omprioritering, for man ser ikke like mye omprioritering et annet sted. Kan statsråden forsikre at det ligger som et absolutt premiss for helseforetakenes budsjett for 2025 at man ikke skal bygge ned med så mange millioner?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:36]: Som sagt skal psykiske helsevern styrkes, og alt det som er sagt i stortingsmeldinger, det som er formidlet i oppdragsbrev, og det som gis av forventninger i den ordinære styringsdialogen, ligger selvfølgelig fast.

Jeg er, som sagt, veldig glad for at vi har klart å stoppe det som var en mangeårig nedgang i døgnplasskapasiteten. Jeg er glad for at antall døgnplasser økte det siste året vi har helårsstatistikk for. Det er vel et bevis på at vi har klart å snu trenden. Jeg er også veldig glad for at helseforetakene er opptatt av å prioritere dette, og at vi også har en regel som sikrer at en skal bruke forholdsvis mer til sykehusene våre på dette fagområdet sammenlignet med den generelle veksten. Så vil hvert enkelt helseforetak gjøre vurderinger av hvor tilbudet er, hva tilbudet er, og hvilket tilbud det er, men i sum skal ikke døgnkapasiteten svekkes, og i sum skal psykisk helsevern styrkes for alle som trenger det.

Marian Hussein (SV) [12:06:42]: Jeg ønsker å utfordre helseministeren på hvilke tiltak han ønsker å gjøre for at disse sykehusene faktisk ikke kutter i psykisk helsevern, for det er jo de nyhetene vi ser. De varskoene vi hører fra tillitsvalgte, er at det skal kuttes 100 mill. kr i Oslo universitetssykehus, og at det skal gjøres innsparinger i Helse Midt-Norge på grunn av Helseplattformen. Så kan det være at vi her inne har bestemt noe, og at statsråden har sendt signaler om noe, osv., men realiteten, det folk opplever, er at det foreslås kutt.

Hvilke forsikringer kan statsråden sende til dem som er bekymret for den nedbyggingen, for vi lever i en dyrtid, vi ser økte henvisninger, vi ser flere og flere som sliter med psykisk uhelse, som også er grunnlaget for at flere og flere er syke og uføretrygdede. Så her må det tas tak til beste for hele Norge.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:07:47]: Som sagt har vi stilt veldig tydelige krav om dette, for vi har sagt at det skal være høyere kapasitet på døgnaktivitet og på poliklinisk aktivitet i år enn i fjor. Ut fra det siste tallet vi har helårs sammenligningsgrunnlag for, økte også antall døgnplasser – så bildet er vel noe mer nyansert.

Det er også viktig at helseforetakene våre får gjøre sine faglige vurderinger og prioriteringer, også med tanke på at de skal dimensjonere et tilbud for det behovet som er innenfor det enkelte sykehus, og innenfor den enkelte helseregion. I henhold til den måten vi styrer sykehusene på, er dette vurderinger som de må gjøre.

Mitt ansvar som helseminister er å sørge for at feltet som sådant styrkes, ikke svekkes. Vi har lagt mye penger på bordet for å sikre det. Vi har innført nye regler om finansiering som sikrer det. Vi følger veldig nøye med på og teller antall døgnplasser, akkurat som representanten, fordi vi er opptatt av at dette tilbudet ikke svekkes. Vi har beviselig klart å snu en trend, og vi skal fortsette den gode utviklingen framover.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:12:11]: Eg skal lese frå svaret frå statsråden, der statsråden skriv noko som gjer det umogleg å forstå kva ein eigentleg har fått og ikkje har fått:

«Det finst ikkje berekningar på korleis inntektsmodellen ville vore utan ordninga med gratis ferje og utan takstreduksjon, og det kan difor heller ikkje bereknast korleis effekten av denne endringa fordeler seg mellom fylkeskommunane. Eg har difor ikkje tal for korleis kompensasjonen fordeler seg mellom fylkeskommunane i 2024 og i budsjettforslaget for 2025.»

Ein anar ikkje kvar tala kjem frå, ein anar ikkje korleis ein har berekna det, og ein klarer ikkje å forklare korleis det er fordelt mellom dei ulike fylkeskommunane og i grunnlaget som ligg i budsjettet for 2025. Korleis i all verda kan fylkeskommunane føle noko anna enn at dei vert snytte på vekta når staten handlar med dei?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:12]: Det er slik at når nye oppgaver blir innført, blir det kompensert basert på beregninger som er utført på innføringstidspunktet. Den samlede kompensasjonen skal legge til rette for at ordningen kan innføres, men som jeg sa i mitt første svar, vil det kunne være avvik mellom kompensasjonene og hva den enkelte fylkeskommune mottar, og de faktiske utgiftene den enkelte fylkeskommune har til gratis ferjer og reduserte takster.

Jeg vil også vise til at beregningsgrunnlaget for gratis ferjer og reduserte takster er grundig redegjort for i mitt svar på et skriftlig spørsmål – så sent som den 25. oktober i år. Jeg vil også minne om at ordningen med gratis ferjer og reduserte takster er innført stegvis over flere år. Det gjør at modellen for kompensasjon har variert i takt med innføringen av ordningen.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:14:03]: For å seie det sånn: Dette er så «greinalaust» at eg ikkje klarer å forstå det. Eg har halde på og jobba med ferje i over 20 år i Møre og Romsdal, som er det største ferjefylket. Det seier seg sjølv – når ein ikkje legg til grunn dei faktiske kostnadene, og ein bruker 2019 som grunnlag, og ein ikkje får med seg den kostnadsveksten på drivstoff og alle andre kostnader som har vore dei siste åra, og ein ikkje klarer å forklare korleis pengane er fordelte mellom fylkeskommunane, i tillegg til at vi opplever at det på desse gratis-strekningane dungar på med turistar så lokalbefolkning og lokalt næringsliv ikkje kjem seg på jobb – at då er heile lakmustesten: Korleis er det mogleg å gjere noko slikt utan faktisk å kunne dokumentere kva ein har kompensert på kvar enkelt strekning? Det er umogleg for fylkeskommunane å akseptere at ein vert snytt på vekta. Staten seier at det skal vere gratis, kostnadene har auka, turistane dungar på – og så står næringslivet og innbyggjarane igjen.

Korleis er det mogleg å ta eit slikt grep utan å kompensere konkret?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:15:09]: La meg begynne med å si at det å innføre gratis ferje og redusere takstene har vært et veldig viktig løfte fra denne regjeringen. Det har blitt godt mottatt, og der har vi levert – noe andre ikke klarte før vår tid. Det er vi stolt av. Det reduserer avstandsulemper og gjør det enklere å bo langs kysten i Norge.

Vi har gjort grundige beregninger med utgangspunkt i de kostnadene som var i 2019. Det er det som ligger til grunn, og det er en helt ordinær måte å beregne kostnader på. Dette er overført i rammeoverføringer, og det kan man like eller mislike, men det er frie midler, og det er fylkeskommunene selv som disponerer de økonomiske midlene som er blitt gjort tilgjengelig. De er kompensert, men man klarer ikke måle på millimeteren at det samsvarer eksakt med de utgiftene den enkelte fylkeskommune har til å drive ferje. Slik er det heller ikke for noen andre tjenester som kommunesektoren driver. Det er slik at kommunene og fylkene står fritt til å prioritere mellom de ulike tjenesteområdene, og man vil aldri finne at det er én til én mellom rammeoverføring i inntektssystemet og det man faktisk bruker.

Ola Elvestuen (V) [12:19:24]: Jeg takker for svaret. Det eneste formålet mitt med dette spørsmålet er nettopp å få et initiativ, slik at man påser at denne type søknader – som er midlertidige kraftanlegg, og som bare tas opp og kan tas raskt ned igjen – ikke fanges inn i det som er en slags ordinær saksbehandlingstid, men at de får en egen vurdering, og at det er en vurdering som tas raskt.

Kan statsråden bekrefte at han vil følge med på denne saken og også påse at det er der også NVE ender opp? For dette er ny teknologi og nye problemstillinger, og det handler om at det ikke fanges opp i de ordinære systemene, men får en egen og rask vurdering. Det betyr ikke at svaret må være ja, men at det får en rask vurdering. Vil statsråden bekrefte at han vil følge med på det?

Statsråd Terje Aasland [12:20:26]: Jeg kan godt bekrefte at jeg vil følge med på denne saken. Jeg synes det er interessant med ny teknologi og med nye, spennende muligheter som ligger i det. Vi må bare passe oss når vi stiller spørsmål, eller omtaler den situasjonen vi er i, at det ikke hele tiden er NVE og lang saksbehandlingstid som blir grunnlaget, for det er ikke riktig lenger. Det er gjort betydelige forbedringer i NVEs saksbehandlingskapasitet. Det gjøres betydelige framskritt med hensyn til digitalisering og digitale løsninger. «Min side» er introdusert nå for nettkonsesjoner, hvor en får optimalisert framdrift og digitale løsninger på det.

Når det gjelder denne saken, vil jeg ikke dirigere NVE, men jeg vil lytte til NVE og deres anbefalinger, og jeg vil følge opp og se at den type teknologi – som kanskje også kan plasseres i vernede vassdrag, midlertidig, hvis det er til gunst – blir fulgt opp på en god måte og kan realiseres raskt og mest mulig ubyråkratisk i hvert enkelt tilfelle. Vi trenger den kraftproduksjonen, og vi trenger raske avklaringer på det. Jeg synes det er interessant, og jeg synes det er interessant med ny teknologi på dette området. Det er noe vi trenger, men det må som sagt gå fra pilotstadiet til det faste stadiet, og da synes jeg det er spennende.

Ola Elvestuen (V) [12:21:33]: Takk for svaret igjen. Jeg har egentlig ikke noe annet å tilføye enn at jeg er glad for at statsråden er åpen for å følge med på dette og også for å få denne nye teknologien inn, for dette er jo ikke av de største, men den kan virke effektivt i de prosjektene hvor det vil være aktuelt. Når det gjelder det å få en egen vurdering, så har jeg ikke påstått at NVEs saksbehandlingstid i seg selv er lang, men NVEs saksbehandlingstid på ordinære prosjekter vil jo være annerledes enn disse midlertidige prosjektene.

Hvis statsråden egentlig bare kan bekrefte at dette er noe vi ser positivt på, og at det handler om å påse at det egentlig er enkle saksbehandlingstider og enkle beslutninger som ligger i NVE, og at det ikke fanges opp i de ordinære prosessene, så er jeg fornøyd med det.

Statsråd Terje Aasland [12:22:35]: Det er godt å høre at representanten er fornøyd. Det skal vi selvfølgelig glede oss over i fellesskap.

Jeg bare understreker at NVE nå vurderer om dette er en konsesjonspliktig sak eller ikke. Jeg håper at vi kan ha et system hvor den type kraftproduksjon, for å avhjelpe et konkret prosjekt i en avgrenset tid, kan komme seg opp raskt, og at en ikke har for mye byråkratiske løsninger rundt det. Samtidig er det viktig at den type saker – og spesielt når det omhandler vernede vassdrag – gjøres på en ordentlig og grundig måte før en tar den prinsipielle tilnærmingen til om det er ok og «go» for sånne typer prosjekter i tiden framover. For det har jo noe med verneverdiene å gjøre – helt sikkert. Men jeg synes dette er positivt, og hvis dette ikke er konsesjonspliktig, og det ikke er noen problemer knyttet til vernebestemmelsene, synes jeg absolutt vi skal hilse den type teknologi og løsninger velkommen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:27:09]: Når det gjelder omleggingen til volummodell for meierivarer, står det i Prop. 105 S for 2023–2024:

«Regjeringen er opptatt av at overgangen fra målpris- til volummodell for melk skal gjennomføres på en måte som bidrar til tillit og forutsigbarhet.»

Allerede før endringen er gjennomført, har styret i TINE vedtatt å øke råvarekostnaden for meierisektoren. Hvordan mener statsråden at dette bidrar til å skape tillit og forutsigbarhet?

Statsråd Geir Pollestad [12:27:45]: Overgangen til ein ny prismodell frå den 1. november fører ikkje til endra prisar, men me går over til ein ny modell der prisane i framtida skal setjast av TINE. Me går altså frå ein statleg administrert pris – ein såkalla målpris – til ein pris der staten ikkje skal leggja seg borti prisfastsetjinga. Det har eg tenkt å halda meg til. No ligg denne oppgåva til TINE, og dei har i aller største grad òg ei interesse av at norsk mjølk er konkurransedyktig. TINE er eigd av norske bønder over heile landet. For regjeringa er den samvirkebaserte marknadsreguleringa viktig, og eg har tillit til at TINE vil løysa denne oppgåva på ein god måte framover.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:28:41]: I departementets høringsnotat om innføring av en volummodell står det følgende i punkt 8:

«Departementet legger til grunn at de foreslåtte endringene i dette høringsnotatet ikke i seg selv vil føre til endrede priser til bonde, industri eller forbruker.»

Det står også i protokollen fra jordbruksoppgjøret.

Prisendringen som er varslet fra 1. januar – en endring som ikke kunne blitt gjort etter gammel modell – vil føre til en prisøkning på nærmere 100 mill. kr for industrien og opp mot 300 mill. kr for forbrukerne.

Hvordan mener statsråden at dette lever opp til Stortingets intensjon om at endringen av modell ikke skulle føre til endrede priser for bonde, industri og forbruker?

Statsråd Geir Pollestad [12:29:31]: Som eg gjorde greie for i mitt førre svar, betyr ikkje den endra modellen isolert sett at prisane vert auka. Kvar representanten har tala sine frå – 100 mill. kr til bonden og 300 mill. kr i kostnader – aner eg ikkje, så det kan eg ikkje forhalda meg til. Det er ein veldig gledeleg situasjon i mjølkemarknaden: Etterspørselen etter mjølk er høg, og det er viktig at me utnyttar dei norske ressursane til å produsera nok mjølk.

Det som er litt rart med Framstegspartiet, er at no er det dette ein er kritisk til. Hadde ein halde tilbake for mykje og kutta i mjølkeprisen, slik at norske bønder ikkje produserte mjølk, hadde ein kome og peikt på mjølkemangel. Det som er gjennomgåande med landbrukspolitikken til Framstegspartiet, er den totale mangelen på vilje til å sjå samanhengen mellom politikken og resultata som ein får ut av jordbrukspolitikken.

Thorleif Fluer Vikre (FrP) [12:33:50]: Jeg synes det er leit at lokaldemokratiet blir overkjørt i byggesaker. Det som er spesielt her, er at Kragerø kommune har laget denne planen for byggegrenser i skjærgården nettopp for å kunne oppfylle det som er lovens krav, etter at man hadde en sivilombudsmann som forandret rettsoppfatningen av hva en byggegrense er. Byggegrenser er egentlig inne i alle vedtatte reguleringsplaner – det er formålsgrense minus fire meter – men det faktumet er jo nå ikke lenger gyldig. Det å få en plan som er laget i 1992, til å forutse at det skjer en endring i 2015, er vanskelig. Jeg lurer egentlig på: Synes statsråden det er rettferdig at fire hus i et byggefelt får man lov til å bygge, mens man for det femte ikke får lov?

Statsråd Erling Sande [12:34:48]: Eg går som sagt ikkje inn i saker som er til behandling, det ville ikkje vere ryddig av meg å gjere.

Det eg har lyst til å understreke, er den utviklinga som har vore på dette lovområdet under fleire regjeringar, men som også er viktig for denne regjeringa. Det lokale sjølvstyret er sjølvsagt viktig i alle saker, og så har vi nokre mekanismar som skal ivareta vesentlege regionale og nasjonale omsyn. Det er det same lovverket som representanten si regjering styrte på, men det vi har fått etter kvart, er ei meir differensiert forvaltning som tek omsyn til at landet ser ulikt ut. Det er også viktig, for i nokre område er det stort press på areala, og i andre område er det mindre press på areala. Då har kommunane ei moglegheit til å planleggje for ein annan bruk av strandsona. No prøver vi også å overføre det prinsippet til arealforvaltninga generelt og håpar sjølvsagt på Framstegspartiets støtte til det.

Thorleif Fluer Vikre (FrP) [12:35:51]: Alle vet at når en statsforvalter påklager et positivt byggevedtak fra en kommune, sendes saken til en settestatsforvalter. Det som er veldig rart i Vestfold og Telemark, er at man ofte sender disse sakene til Agder, men av en eller annen merkelig grunn er det svært, svært sjelden at disse statsforvalterne er uenig med hverandre. Da er vel egentlig konklusjonen fra min side at denne byggesaken ender med total byggestopp for tiltakshaveren for én ny bolig, og det blir ingen ny bosetting, og det blir ingen nye naboer. Derfor vil jeg spørre statsråden om han vil bruke sin rett og anledning til selv å behandle saken, slik hans forgjenger statsråd Gjelsvik har gjort i en tidligere sak i Kragerø.

Statsråd Erling Sande [12:36:46]: Eg får berre gjenta at eg ikkje har tenkt å gå inn i den saka her. Det gjeld framleis. Denne saka er under behandling per no.

Så til det med at statsforvaltarane i stor grad har same praksis. Ja, det vil jo vere tilfellet fordi dei i stor grad opererer ut frå det same lovverket, og det lovverket blir til i denne sal. Eg har òg lyst til å seie at det er ei opning for at statsforvaltarar kan handtere dette ulikt ut ifrå sin geografi og sine føresetnader. Nettopp det å få større grad av differensiering inn i måten vi forvaltar areal på, vil eg tru at representanten er einig i er ei fornuftig tilnærming, både når det gjeld ei differensiert strandsoneforvaltning, og når det gjeld ei differensiering i arealforvaltninga generelt, i eit land som ser så forskjellig ut som vårt ut ifrå kvar ein står og bur.

Tobias Drevland Lund (R) [12:40:26]: Mitt spørsmål ble sendt inn før regjeringen faktisk kom med mer penger til kommunene, både i nysalderingen og i den ytterligere påplussingen som er varslet i statsbudsjettet for 2025, så jeg må gi honnør til regjeringen for det. Det er bra og nødvendig, og det er noe også Rødt kommer til å støtte i Stortinget.

Spørsmålet er likevel om det er nok. I en undersøkelse som KS gjennomførte i september i år, meldte tre av fire kommuner om merforbruk i driften så langt i 2024, og av kommunene med merforbruk meldte 85 pst. at merforbruket var innen pleie og omsorg. Det forteller om de store utfordringene som kommunesektoren i hele landet står overfor i årene som kommer, med økte kostnader til nettopp pleie og omsorg samtidig som inntektene til kommunene ikke holder følge. Resultatet blir da ofte kutt i oppvekst, skole og barnehage for å finne inndekning, noe som igjen gjør det mindre attraktivt for barnefamilier å etablere seg ute i distriktene.

Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Hva tenker han om den utviklingen og den alvorlige situasjonen ute i kommunene?

Statsråd Erling Sande [12:41:26]: Denne utviklinga er også noko av bakteppet for ekstraløyvinga som representanten og underteikna hadde litt dialog om i inngangen til spørsmålet. Det er eit aukande behov, det er eit aukande forbruk av tenester ute i kommunane. Det har vi alle som eit fellesskap sjølvsagt ansvar for å sjå på, for å bidra til at tenestene blir best mogleg. Vidare har kommunane eit stort ansvar, slik vi har organisert oss med rammestyringa. Difor er det også viktig at kommunane tek i bruk ny teknologi, finn nye måtar å løyse utfordringane på og finn mest mogleg effektive måtar å utnytte resursane sine på. Det har eg stor tiltru til at lokalpolitikarar og lokal administrasjon fokuserer på.

Tobias Drevland Lund (R) [12:42:16]: Det er likevel krise ute i Kommune-Norge. Nationen kunne tidligere skrive om at hundre barne-, ungdoms- og videregående skoler over hele landet står i fare for å bli nedlagt. I Innlandet er som kjent allerede seks skolesteder vedtatt kuttet, og Østfold fylkeskommune er i samme nedleggingsprosess. Jeg var senest i går i Østfold og snakket med fylkesordføreren der, som var meget frustrert over situasjonen. Hverdagsvelferden til folk er jo det som kuttes og sentraliseres, og det triste er at dette skjer på Senterpartiets vakt – et parti som ellers liker å slå seg på brystet og være et distriktsparti.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvor lenge skal vi la landets lokalpolitikere bli skjøvet foran oss på grunn av at denne salen – flertallet her i Stortinget og regjeringen – ikke klarer å bevilge nok penger til kommunesektoren?

Statsråd Erling Sande [12:43:08]: Eg deler engasjementet til representanten Drevland Lund når det gjeld dei kommunale tenestene. Samtidig er eg oppteken av å seie at dette ikkje er eit ansvar som kviler berre på staten eller berre på kommunane: Dette er utfordringar som vi må løyse i fellesskap. Det at ein løyver tilstrekkeleg med midlar til å oppretthalde eit godt tilbod over heile landet, er også eit ansvar på vårt nivå – storting og regjering. Samtidig må kommunane òg prøve å bruke dei pengane best mogleg og få mest mogleg teneste ut av pengane. Det seier jo også kommunane sjølve: at dei har eit ansvar, og vi har eit ansvar. Dei beste løysingane her finn vi altså i fellesskap.