Stortinget - Møte onsdag den 23. oktober 2024

Dato: 23.10.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:20:58]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Roy Steffensen til finansministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 3, fra representanten Hege Bae Nyholt til utenriksministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Spørsmål 7, fra representanten Margret Hagerup til kunnskapsministeren, er trukket.

Spørsmål 1

Fra representanten Roy Steffensen til finansministeren:

«Selv med svak kronekurs, høye drivstoffpriser og høyere prosentvis økning av matvareprisene i Sverige enn i Norge kunne NTB 13. august 2024 rapportere om en «Kraftig økning i grensehandelen i første halvår». I Hurdalsplattformen påpeker regjeringen at de vil foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen.

Hvilke tiltak vurderes, og har regjeringen vurdert hvordan en reduksjon i avgifter ville påvirket grensehandelen?»

Presidenten []: Spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 2

Bård Hoksrud (FrP) []: «I forslaget til statsbudsjett avlyste statsråden innføringen av meldeplikt for helsepersonell når de oppdager overgrep i eldreomsorgen. Det kommer rapporter, både fra Røde Kors og Norges institusjon for menneskerettigheter, som viser at én av fire vet om uverdig behandling i eldreomsorgen og at eldre møter uholdbare situasjoner. Likevel velger statsråden ikke å lytte til et enstemmig storting som ba regjeringen innføre meldeplikt.

Hvorfor mener statsråden at alt er fint og flott med reglene vi har i dag, når vi vet det skjer vold og overgrep som ikke blir meldt inn?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Jeg vil først understreke at vold, overgrep og uverdig behandling av eldre er helt uakseptabelt. Å ha et offentlig ordskifte om denne tematikken mener jeg er utelukkende positivt, for det bidrar til økt oppmerksomhet om alvorligheten, og ikke minst minner det oss hele tiden på at det skal være trygt og godt å bli eldre i Norge. Dette er også noe vi jobber kontinuerlig med.

Jeg mener likevel at ytterligere lovregulering og ytterligere meldeplikter ikke nødvendigvis er det som skal til for å skape reell trygghet for eldre. Det finnes i dag en rekke melde-, varsle- og opplysningsplikter ved tilfeller av vold og overgrep mot eldre. Det er alt fra meldeplikter internt i tjenestene, til tilsynsmyndighetene vi har, og ikke minst politiet. Derfor mener jeg, i likhet med de faglige rådene fra Helsedirektoratet, at det ikke er de juridiske rammene dette står på, men at vi må bygge mer kompetanse om vold og overgrep i helse- og omsorgstjenesten og sørge for at de ordningene vi allerede har fått på plass, faktisk virker og faktisk tas i bruk. Det tror jeg vil føre til økt pasient- og brukersikkerhet for alle, og da selvfølgelig også for våre eldre, som vi skal ta godt vare på.

Jeg er uenig i at vi avlyser en forsterket innsats, fordi vi styrker innsatsen. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen foreslått å styrke TryggEst-modellen, som skal hjelpe kommunene med å ivareta risikoutsatte voksne innbyggere. Det er utarbeidet en egen veileder som gir ansatte i helse- og omsorgstjenesten hjelp og råd om hvordan de kan fange opp og håndtere saker som gjelder vold mot eldre og andre risikoutsatte voksne. Dette er åpent tilgjengelig for alle kommuner. Vi jobber også fortløpende med å gjøre de meldeordningene vi har, enda bedre, for å bidra til mer læring og forbedring i tjenestene.

Jeg vil vise til regjeringens videreføring av midlene til etikksatsingen i KS, som jobber godt og systematisk med å heve kompetansen i tjenestene for å styrke helsepersonellets, frontlinjens, evne til å stå i etisk krevende situasjoner og ha samtaler med pasienter, brukere og pårørende, f.eks. knyttet til vold og overgrep.

Representanten viser også til undersøkelsen fra Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, og rapporten fra Røde Kors. Jeg er kjent med disse og har merket meg anbefalingene som kommer der, både om nødvendig forskning, utvikling av verktøy for å forebygge, avdekke og beskytte mot vold og overgrep, å sikre at vi har både strategier og handlingsplaner mot vold og overgrep, og å sørge for at det er nødvendig kompetanse og kunnskap om voldsutsatte eldre hos relevant helsepersonell. Alt dette er vi i gang med å følge opp, både gjennom tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep og gjennom våre budsjettprioriteringer.

I likhet med den gode representant Hoksrud er jeg opptatt av å forhindre vold, overgrep og uverdig behandling i eldreomsorgen. Da mener jeg vi først og fremst bør styrke de tiltakene som bidrar til at det regelverket vi allerede har, følges.

Bård Hoksrud (FrP) []: Forrige uke var jeg hos Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg og NIM, som arrangerte en konferanse om vold, overgrep og eldres rettigheter. Der hørte jeg fra en pårørende som hadde dokumentert over 80 forskjellige brudd i løpet av 30 dager på et sykehjem i denne byen. 24 av de bruddene dreide seg om feil journalføring, medisiner som ikke var gitt, feil bruk, osv. Dette var altså ikke nok til at Statsforvalteren mente at det hadde foregått ting som ikke skulle skje. Det viser at vi har store utfordringer, når det ikke får noen konsekvenser for verken virksomheten, kommunen eller dem som kanskje har gjort dette.

Mener statsråden at dette er akseptabelt, når man opplevde så mange brudd, det var feil i journaler og ikke noe helsepersonell varslet om dette?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Svaret på det er nei. Sånn skal vi ikke ha det i Norge. Jeg er veldig glad for at vi i stort behandler innbyggerne på en god måte, og at helsepersonell i stort gjør en veldig god jobb, men det kan aldri være en unnskyldning for de tilfellene representanten her viser til. Sånn skal vi ikke ha det, enkelt og greit, og da må vi løse det problemet.

Så er spørsmålet: Hva er mest effektivt? Er det å innføre nye meldeordninger, nye regler og nye krav nå, når vi allerede har en lang rekke med reguleringer som berører dette, eller er det mer effektivt å gå inn bak tallene, forstå dem og faktisk sette inn tiltak som kan bedre situasjonen? Vi avlyser ikke at vi skal ha en meldeplikt, men vi mener at dette er så godt ivaretatt av gjeldende lovgivning i dag at det ikke vil utgjøre en forskjell om vi får på plass flere plikter. Da må vi heller jobbe systematisk for at de pliktene vi har, blir overholdt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er ingenting i veien for at man kan innføre og sørge for at det blir en meldeplikt, og fortsatt jobbe med de tingene statsråden er opptatt av. De er jeg helt enig i. Det er viktig å fortsette å jobbe med dette, ha bevissthet om dette i kommunene og blant dem som jobber som helsepersonell, osv. Det er kjempeviktig.

Jeg har lyst å spørre statsråden – eller jeg kan ikke spørre ham, for jeg må fortelle ham svaret fordi jeg ikke er sikker på at han vet det: Hvor mange saker og anmeldelser om overgrep mot eldre – det kan være overgrep på forskjellige måter – har blitt behandlet i norske rettssaler? Null har vunnet fram. Det tyder for meg på at det er for dårlige rettigheter, og at det er for dårlig oppfølging. At helsepersonell ikke skal ha en plikt til å si fra når de ser alvorlig overgrep, og at denne regjeringen avlyser det, på tross av at Arbeiderpartiet selv har vært med på å vedta dette i et enstemmig storting, har jeg vanskelig for å forstå. Det må statsråden svare på, for også organisasjonene som jobber for eldres rettigheter, er veldig overrasket.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg forstår godt den frustrasjonen, men for å ta det tilfellet representanten viser til: Vi har allerede en avvergingsplikt i straffeloven § 196, som pålegger alle en plikt til å anmelde eller på annen måte forsøke å avverge alvorlige lovbrudd som skjer. Det kan være voldtekt, det kan være grov kroppsskade, mishandling i nære relasjoner. Helsepersonell er allerede etter helsepersonelloven pålagt av eget tiltak og eget initiativ å gi informasjon til tilsynsmyndigheten om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Hvis det er slik at det skjer dødsfall eller alvorlig skade blant pasienter, brukere, innbyggere som har helsehjelp, skal det automatisk varsles til Statens helsetilsyn og følges opp der. Det er derfor jeg mener at intensjonen til dette anmodningsvedtaket er god, men når vi ser at det er godt ivaretatt i dagens regelverk og vi mest sannsynlig må ha andre tiltak, vil jeg bruke mer tid på det som faktisk har effekt, for å gjøre noe med dette problemet.

Spørsmål 3

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Hege Bae Nyholt til utenriksministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Hege Bae Nyholt (R) []: «Israels bomber faller ikke bare over Gaza, men også over Libanon. Millioner har blitt drevet på flukt, sivile blir drept, og lidelsene er store. Samtidig er det én gruppe som glemmes: palestinerne i Libanon. Palestinerne i Libanon er nå i en helt spesiell situasjon, fordi UNRWA er så å si ikke-fungerende. De kan ikke få hjelp fra UNHCR, siden de er palestinere. Ikke kan de søke om å være kvoteflyktninger heller, fordi det gjøres gjennom UNHCR.

Hva kan regjeringen og Norge gjøre for disse flyktningene, som trenger akutt hjelp nå?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Krigen i Libanon påfører sivilbefolkningen enorme lidelser. Vi vet at befolkningen i sør rammes særlig hardt, men også andre deler av Libanon, spesielt Sør-Beirut, har vært utsatt for angrep. Palestinske flyktningleirer flere steder i Libanon har blitt ødelagt i israelske militære aksjoner.

Jeg deler fullt ut representanten Bae Nyholts bekymring for palestinske flyktninger i Libanon. De er en av flere sårbare grupper i landet, men jeg kan forsikre henne om at de langt fra er glemt.

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har ansvar for palestinske flyktninger i Jordan, i Libanon, i Syria, på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og i Gaza. Til tross for den svært vanskelige situasjonen leverer UNRWA fremdeles nødhjelp og helsetjenester også til palestinske flyktninger i Libanon. I mange av leirene hjelper organisasjonen også syriske og libanesiske fordrevne. UNRWA tar seg også av flere tusen palestinere som har flyktet fra Libanon til Syria. Men UNRWAs økonomi er svært presset, og det vanskeliggjør organisasjonens arbeid med å nå ut i alle landene, også i Libanon.

Norge har de siste månedene økt støtten til UNRWA i Palestina med 200 mill. kr. Det kommer i tillegg til 275 mill. kr som ble utbetalt tidligere i år, og som skal gå til deres regionale innsats. Vi har i tillegg tildelt UNRWA 7 mill. kr av de 80 mill. kr i tilleggsstøtte som ble annonsert av statsministeren den 2. oktober. Disse pengene var de første UNRWA mottok til sin Libanon-appell etter at Israels angrep mot Libanon ble trappet opp i midten av september.

Nå er det viktig at alle støtter opp om UNRWAs mandat. Det understrekes av flere av FNs medlemsland, hele FN-familien, inkludert generalsekretæren selv, samt FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. Det er også norsk politikk, noe som innebærer at det ikke er aktuelt å ta til orde for å endre mandatet til verken UNRWA eller høykommissæren for flyktninger.

Selv om UNRWA spiller en helt avgjørende rolle for å ivareta palestinske flyktningers rettigheter, mottar palestinske flyktninger også hjelp fra en rekke andre humanitære organisasjoner når de er blitt fordrevet fra sine hjem. Norge har gitt ekstrastøtte i denne krisen til Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, NORWAC og Kirkens Nødhjelp, for å nevne noen eksempler. Alle disse bistår så godt de kan der det er størst behov, uavhengig av nasjonalitet. Palestinere mottar nødhjelp på lik linje med øvrige fordrevne.

Det er riktig som representanten sier, at verken UNRWA eller UNHCR har mandat til å gjenbosette palestinske flyktninger, og at palestinere derav ikke fremmes i forslaget fra UNHCR til uttak av kvoteflyktninger for gjenbosetting til Norge. I henhold til utlendingsloven har UNHCR prioritet til å fremme saker for overføringsflyktninger. Det er ikke til hinder for at palestinere med beskyttelsesbehov vil vurderes på lik linje med andre asylsøkere når de kommer til Norge.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Hege Bae Nyholt (R) []: De palestinske flyktningene i Libanon er de glemte flyktningene. PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen sa i et radiointervju for noen måneder siden, da UNRWA så ut til å kunne risikere å gå konkurs, at det er nettopp de som vil rammes hardt i det han kalte et lidelsens hierarki, hvor palestinerne i Gaza rammes først, så de palestinske flyktningene i Libanon.

De som har hatt muligheten, har flyktet fra leirene. De har reist til familiemedlemmer og bor i små hus – trangere enn noen gang – mens andre krysser grensen til Syria. De som er igjen i leirene, prøver så godt de kan å organisere alt fra medisinutdeling og matutlevering til aktivitetsopplegg for barn.

Bekymrer det regjeringen at disse flyktningene langt på vei er overlatt til seg selv? Hva vil regjeringen gjøre for dem?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, jeg deler fullt ut den bekymringen – det tror jeg vi alle gjør. Det er umenneskelige forhold og store lidelser i det som skjer. La oss huske på at det viktigste vi kan bidra til, er å forsøke å få slutt på krigen og kamphandlingene, uansett hvor vanskelig og nærmest umulig det til tider virker. Derfor vil jeg understreke at Norge har vært en veldig tydelig stemme internasjonalt og lenge har jobbet sammen med andre land for å få i stand en våpenhvile.

Fra norske myndigheters side har vi også vært klokkeklare i vår støtte til UNRWA helt siden angrepet på Israel i oktober i fjor. Vi var et av få land som ikke valgte å fryse støtten. Det ble fremmet en rekke anklager fra Israel mot enkeltpersoner i organisasjonen. Det tok vi avstand fra. Vi mener at Israel motarbeider denne viktige organisasjonen og legger hindringer i veien for at de skal kunne gjennomføre sitt arbeid. Derfor er det ekstremt viktig at vi gir politisk støtte til UNRWA sammen med økonomiske bidrag, for at de skal kunne bistå palestinere i hele regionen.

Hege Bae Nyholt (R) []: De palestinske flyktningene i Libanon, Syria, Jordan, Chile, Egypt, Norge og over hele verden har alle en rett til å vende tilbake til Palestina. Jeg har selv bodd i den sørligste palestinske flyktningleiren i Libanon, Rashidiyeh, hvor man ser til Palestina på en klar dag. Leiren er liten, bare 1 km2, men huser 25 000–30 000 flyktninger. Stadig nye generasjoner flyktninger fødes på den lille stripen mellom Middelhavet og piggtråd. De bærer alle på en drøm om, men også en rett til å vende tilbake til det landet deres forfedre ble fordrevet fra.

Hva gjør regjeringen nå for å legge press på Israel for å få dem til å følge FN-resolusjon 194, som erklærer at palestinske flyktninger har rett til å vende hjem og/eller motta kompensasjon for tapt eller ødelagt eiendom?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi må gjøre flere ting. Vi må gjøre alt vi kan for å bidra til at denne umenneskelige krigen tar slutt. Vi må gjøre alt vi kan for å bidra til en våpenhvile. Vi har alltid vært og vil også være en sterk forsvarer og tilhenger av en fredelig tostatsløsning, og vi jobber internasjonalt for å få til det. Vi anerkjenner de rettighetene mennesker på begge sider i denne konflikten har. Vi bistår både politisk, humanitært, sivilt og på andre måter, både gjennom den nødhjelpen som gis, gjennom de pengene som gis til organisasjoner, og gjennom vår urokkelige støtte til UNRWA, økonomisk, politisk og på andre måter, for å forsøke å gjøre situasjonen best mulig under så vanskelige omstendigheter som det man har nå. Vi får håpe at dette etter hvert kan komme inn i et spor hvor man kan diskutere fredsforhandlinger. Da vil vi jobbe aktivt for en varig tostatsløsning i Midtøsten.

Spørsmål 4

Frank Edvard Sve (FrP) []: «I det framlagde statsbudsjettet frå regjeringa er det uttalt at regjeringa har som «mål» å starte opp rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger i fyrste seksårsperiode. I Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av Nasjonal transportplan i juni månad står det ettertrykkeleg: «Stortinget ber regjeringen framskynde rv. 15 Strynefjellet, inkludert arm til Geiranger i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i første seksårsperiode.» Stortingsvedtak er faktisk ikkje «rettleiande».

Vil statsråden følgje opp Stortinget sitt vedtak?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først si at rv. 15 Strynefjellet er et svært viktig prosjekt som har prioritet i Nasjonal transportplan.

Stortingets behandling av Nasjonal transportplan munnet ut i flere vedtak, bl.a. om å ta inn og framskynde flere store investeringsprosjekter. Stortinget vedtok derimot ikke et forslag til omprioritering eller en høyere økonomisk ramme.

Regjeringen fikk i oppdrag å komme tilbake med en sak om hvordan Stortingets vedtak kan innpasses i planen. Det har vi nå gjort.

Samferdselsdepartementet legger opp til å innpasse prosjektene Stortinget har fattet vedtak om, innenfor en uendret økonomisk planramme for Nasjonal transportplan 2025–2036. Departementet viderefører også den overordnede fordelingen mellom transportformer og utgiftskategorier, slik det framgår i planen.

Satsingen på drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan, vil følges opp i tråd med planens hovedstrategi om å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Denne prioriteringen har en sterk faglig anbefaling fra våre transportvirksomheter, og vi opplever også at den fikk bred støtte under Stortingets behandling av meldingen.

Innenfor Statens vegvesens prosjektportefølje vil noen prosjekter ha særskilt prioritet. Rv. 15 Strynefjellet er tatt inn i denne gruppen av prosjekter i tråd med Stortingets vedtak. For de øvrige prosjektene gjelder føringen i Nasjonal transportplan 2025–2036 om at dersom prosjektet ikke endres gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først.

Systemet for porteføljestyring gir fleksibilitet i den videre oppfølgingen. Gjennomføringen av porteføljen avhenger av ressursbruk i det enkelte budsjettår. Porteføljen vil kunne gjennomføres raskere dersom Stortinget øker bevilgningene i de årlige budsjettene. Regjeringen har som mål å starte disse prosjektene i første seksårsperiode, men hvor raskt prosjektene i porteføljen kan startes opp, vil avhenge av de årlige budsjettene framover.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi ser no at pengesløseriet knytt til planlegging av Møreaksen i Møre og Romsdal fortset – eit prosjekt som ikkje ligg inne i NTP. Vi har også erfaring med at Statens vegvesen Region Midt ikkje vil prioritere rv. 15 Strynefjellet eller E136 Romsdalen, men har brukt alle pengane på Møreaksen, og dei fortset med det no. Statsråden godkjenner på ein måte at dei gjer det.

Vi har altså ein ganske svekt tillit til Statens vegvesen Region Midt, og når vi høyrer at utbyggingsdirektøren heller ikkje er veldig tydeleg på å prioritere dette tydeleg og fort, er spørsmålet til statsråden: Har statsråden tenkt å instruere Statens vegvesen Region Midt til no faktisk å prioritere planleggingsmidlar til rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå har vi lagt fram et statsbudsjett hvor vi utkvitterer disse anmodningsvedtakene, og det skal Stortinget ta stilling til. Så er statsbudsjettets dynamikk slik at når det er vedtatt, sender vi tildelingsbrev.

Representanten Sve vet også at Statens vegvesen skal komme med en såkalt porteføljeprioritering, hvor de skal melde tilbake på de prosjektene som har prioritet og er finansiert i Nasjonal transportplan. Det blir spennende å se hvordan de ulike prosjektene da vurderes fra fagetatens side.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det vert veldig spennande å følgje med på. Møre og Romsdal er altså omtrent blotta for prosjekt frå regjeringa. Vi har no lagt inn rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger. Det er openbert berre noko småtteri med tanke på planlegginga, det er nokre tunnelpåhogg som skal planleggjast, så her kan ein kome i gang ganske raskt. Det er store forventingar i heile Møre og Romsdal, Innlandet og Vestlandet – dette prosjektet ligg i tre fylke – om at prosjektet faktisk kjem i gang. Det er svært viktig for næringslivet å få dette prosjektet opp og fram. Det var bl.a. ein aksjon for nokre år sidan med kortesje med vogntog frå Stryn til Strynefjellet, som viste viktigheita til prosjektet.

Det enkle spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden sørgje for å få gjeve oppstartsløyvinga til dette prosjektet i revidert budsjett 2025? Her er det altså berre å tute på. Det er ingen problem å gjennomføre, og det er berre noko småtteri av planlegging som skal til. Ønskjer statsråden å gjere det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Ja, jeg har selv fått lov til å kjøre inn i noen av tunnelene og sett på utfordringene som er der. Jeg har vært med en lastebil opp der. Jeg er veldig godt kjent med Strynefjellets betydning for både folk og næringsliv, særlig næringsliv. Det er derfor vi har prioritert prosjektet. Denne regjeringen har, i likhet med tidligere rød-grønne regjeringer, valgt å prioritere dette prosjektet og ha det inne i nasjonale transportplaner. Det er jeg stolt av, og vi skal selvfølgelig også gjennomføre prosjektet. Det er ingen annen grunn til at vi har lagt det inn i Statens vegvesens prosjektportefølje. Det gjenstår noe planlegging, og vi må sørge for at det blir planmidler til prosjektet.

For øvrig synes jeg det er litt merkelig at en representant som har brukt store deler av sin tid sammen med meg til å motarbeide et stort samfunnsprosjekt i sin egen region, står her og sier at det kommer få prosjekter til Møre og Romsdal.

Spørsmål 5

Terje Halleland (FrP) []: «Nylig fikk Equinor klarsignal til å gå videre med elektrifisering av oljefeltene Balder og Grane med kraft fra Haugalandet. I 10 år har regionen arbeidet for økt krafttilgang, da det er et stort behov for mer kraft etter elektrifiseringen av oljefeltet Johan Sverdrup. På tross av store protester bygges det nytt kraftnett mellom Blåfalli og Gismarvik. Om elektrifiseringen gjennomføres, vil regionen på ny få kraftig redusert sin tilgang på kraft.

Er det slik at det eneste regionen skal sitte igjen med, er nedbygd natur og økt strømpris?»

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er glad for å se at det er mange planer om elektrifisering og ny grønn industri på Vestlandet og i Rogaland. Både nettselskapene og energimyndighetene opplever nå stor pågang fra ulike aktører som ønsker tilknytning til strømnettet.

Kraftledningen Blåfalli–Gismarvik er en forutsetning for økt kraftbruk på Haugalandet og deler av Sunnhordland. Området har vært et underskuddsområde, med mye industri og lite kraftproduksjon. En ny ledning skaper muligheter for området og gir grunnlag for grønn omstilling av eksisterende industriarbeidsplasser og etablering av ny industrivirksomhet.

Konsesjonen til kraftledningen Blåfalli–Gismarvik var sterkt ønsket i regionen. Ordførerne i Tysvær, Haugesund, Bømlo, Karmøy, Sveio, Utsira, Vindafjord og Fitjar kommune skrev brev til departementet i august 2022 og understreket at det hastet å få behandlet og realisert ledningen.

Mange ser nå på muligheter for å omstille og skape ny industri på Haugalandet. Blåfalli–Gismarvik er et eksempel på et nettprosjekt som ble planlagt i forkant av behovet, noe som kan være viktig for at nettkapasiteten skal være på plass når forbruket kommer. Vi ga Statnett konsesjon til å bygge, men med et vilkår om at en eller flere kunder må være bekreftet og klare til å ta en del av regningen i form av anleggsbidrag. Rettighetshaverne på feltene Grane og Balder og gassbehandlingsanlegget på Kårstø har reservert kapasitet i kraftnettet og inngått avtale med Statnett om anleggsbidrag.

Den nye 420 kV-ledningen vil bidra med om lag 500 MW, som er mer enn forbruket som reserverer kapasitet i området. Med andre ord vil ledningen gi kapasitet og mulighet for økt forbruk i området utover prosjektene i petroleumsvirksomheten. Den nye ledningen mellom Blåfalli og Gismarvik vil også legge til rette for ytterligere havvind fra Sørvest F utover de første 1 500 MW.

Jeg er opptatt av at vi skal ha et godt utbygd strømnett, og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Jeg mener også at denne ledningen vil gjøre det på en god måte. Tilgang på kraft er en av de viktigste innsatsfaktorene som trengs, også for å lykkes med den grønne omstillingen.

Terje Halleland (FrP) []: Her er jeg fullstendig enig med statsråden. Selvfølgelig trenger vi ny kraftledning inn for å få tilgang til ny kraft. Tanken var selvfølgelig at vi da skulle skape ny industri.

Bakgrunnen og behovet ligger i at vi elektrifiserte Johan Sverdrup. Så har vi jobbet i ti år, og den listen med ordførere som ba om denne linjen, kunne jeg skrevet under på selv. Jeg har selv vært med på å slåss for å få denne linjen realisert.

Bakgrunnen er også anleggsbidrag for å elektrifisere Kårstø. Da er det veldig lite igjen av den nye kapasiteten linjen gir oss. Samtidig gir nå departementet ny utbygging til Balder og Grane. Dermed er hele kapasiteten vekk. Tror statsråden at han får med seg lokale til et engasjement for å få opp både nettetablering og kraftproduksjon?

Statsråd Terje Aasland []: I hvert fall når jeg tenker på mitt eget fylke, er jeg veldig glad for at det er stor etterspørsel etter tilgang på nettet. Det betyr at det er vilje til å investere, vilje til å videreutvikle industri og næringsliv. Det har skjedd veldig mye positivt i Rogaland selv om ikke Blåfalli–Gismarvik har blitt bygd. En fikk på plass elektrifisering av Johan Sverdrup, som var et viktig vedtak. En fikk utløst investeringene på Hydro Karmøy, noe som er veldig viktig for denne regionen, og som berører det samme nettet.

Så ser en nå at det er stor etterspørselsvekst i Rogaland, i Fagnes område. Datasenter skal ha 240 MW, batteri 225 MW, hydrogen 191 MW og annen industri 191 MW. Det betyr at det samlet, utenom olje og gass, er 847 MW, som er tallene i kraftløftet, eller som er meldt inn til Fagne. Olje- og gassektoren og den reserverte kapasiteten utgjør 300 MW, så det er ikke olje- og gassektoren alene som ødelegger mulighetene.

Terje Halleland (FrP) []: Ja, det er veldig stor etterspørsel etter ny kraft i vår region, for vi har en industri som ønsker å satse og bygge ut, men det er feil, det statsråden sier, når han mener at det ikke er petroleumsnæringen alene som ber om kraft. Petroleumsnæringen alene tar tilgjengelig kraft. Nå kommer det altså en ny kapasitetsøkning på 500 MW med den nye linjen Blåfalli–Gismarvik, der stort sett alt går til Kårstø og til Balder og Grane. Alle de prosjektene statsråden nevner, er det ikke kapasitet igjen til. Det er derfor vi har denne bekymringen om at vi nå må gå inn og prioritere og se på hvem som skal få tilgang på kraft.

Statsråden vet like godt som meg at vi har en kjempeutfordring med både mangel på nett og mangel på kraft. Hvis vi da skal få de lokale til å være med og ta det taket med å etablere ny kraft og nye linjer, tror statsråden at den politikken regjeringen her fører, vil føre til større aksept hos kommunene?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg jobber hver eneste dag for at vi skal få et nett som er robust nok til å knytte til de virksomhetene som vil investere i Norge, og det har vi fått gjort veldig mye på i løpet av kort tid. Dette med nettutbygging har dessverre vært et politisk forsømt område. Ikke minst den gangen da Fremskrittspartiet hadde ansvaret for Olje- og energidepartementet, var aktiviteten dessverre feil innrettet, og den var for liten.

Når vi ser på de kapasitets- og reservasjonsforespørslene som ligger i Rogaland, er det mer kapasitet enn til olje- og gassindustrien her. Jeg går likevel ut fra at også Rogaland er opptatt av at vi skal kunne ha trygge rammer for olje- og gassvirksomheten vår og legge et godt grunnlag for at den kan videreutvikle seg – at dette er viktige arbeidsplasser både på Haugalandet og i Rogaland som sådan, og at en er opptatt av å videreutvikle det ved at en kan kutte utslipp og få rammebetingelser som gjør at en klarer klimautfordringene på en god måte. Så må vi sammen, tror jeg, vise enda større vilje til å få bygd ut enda mer nett i tiden framover, hvis etterspørselsbehovet slik det nå framstår, fortsatt er der.

Spørsmål 6

Kari-Anne Jønnes (H) []: «I 2023 ble det født 3 577 barn i desember. Med dagens regler får de ikke barnehageplass før i august 2025, når de er ett år og åtte måneder. Det er lang tid for barna, og foreldrene risikerer åtte måneder med ulønnet permisjon. Barn født i desember havner utenfor det sosiale fellesskapet og foreldrene utenfor arbeidslivet. Det rammer spesielt kvinner, da nesten fem ganger så mange kvinner som menn tar ulønnet permisjon.

Hvorfor mener regjeringen det er god familie- og samfunnspolitikk å holde barna utenfor barnehagen og foreldrene utenfor arbeidslivet?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg tror ingen politikere ønsker at når på året et barn er født, skal ha stor betydning for når man får barnehageplass. Jeg har selv stått i den situasjonen og vet hvor krevende det kan være.

Som politikere er det vårt ansvar å prioritere, og det viktigste må komme først. Når barnehagene våre nå står i store bemanningsutfordringer, vi vet at sykefraværet er høyt, presset på ansatte er stort, og tilbakemeldingen fra sektoren er at det er krevende å rekruttere ansatte både til faste stillinger og til vikariat, kan ikke vårt svar være å late som om alt er bra og sende enda flere av de aller yngste ungene inn i barnehagen.

Skal det opprettes opp mot 3 100 nye plasser, må det også finnes ansatte som kan ta vare på ungene. Det viktigste er å sørge for at vi har kompetente og nok folk til å ta vare på ungene i barnehagene. Beregningene Kunnskapsdepartementet har gjort, viser at utvidet rett til plass for barn født i desember vil koste om lag 936 mill. kr – ikke 600 mill. kr, som representantens parti Høyre tidligere har hevdet.

Jeg merker meg at heller ikke Høyre prioriterer barnehageplass for desemberbarn. I Høyres alternative budsjett for 2024 er det satt av 200 mill. kr til formålet, altså langt mindre enn det det faktisk koster å gi desemberungene rett til plass. Det innebærer at ingen vil få plass, for som representanten er kjent med, må nye krav til kommunene finansieres ved innføring.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslår regjeringen å styrke kommunenes frie inntekter med 250 mill. kr, begrunnet med bemanningssituasjonen i barnehagene.

Regjeringen er opptatt av at alle unger skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. I en tid med økende priser mener jeg det har vært riktig å prioritere universelle velferdsordninger, som rimeligere barnehage til alle. I statsbudsjettet for 2025 har vi foreslått å videreføre maksprisen på 2 000 kr per måned og en makspris på 1 500 kr i kommuner i sentralitetssone 5 og 6.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Politikere oppfordrer jo folk til å få unger, og da må vi legge til rette for at den logistikken går opp. Da er det rart at regjeringen tviholder på å holde desemberbarna utenfor det sosiale fellesskapet i barnehagen. Det er mangel på kompetanse i hele landet, så derfor er det behov for at nybakte småbarnsforeldre kommer seg ut igjen i jobb, og da helst før ungen er ett år og åtte måneder gammel. De fleste familier har jo en buffer, men ikke på 250 000 kr, som er det man taper hvis man med snittlønn i Norge må ta ut åtte måneder ulønnet permisjon. Det er mye penger for en vanlig familie.

Det er helt riktig at vi i vårt budsjett har halvårsvirkning, men vi har altså en plan om å gi desemberbarna plass. Hvorfor prioriterer regjeringen å holde desemberbarna utenfor barnehagefellesskapet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Først vil jeg kommentere at 200 mill. kr til formålet er langt mindre enn halvårsvirkningen av hva det faktisk koster å gi desemberbarn rett til barnehageplass.

Jeg er helt enig med representanten i at vi oppfordrer folk til å få flere barn. Regjeringen er opptatt av å ta grep som letter hverdagen for barnefamiliene. Derfor innførte vi fra høsten av, som jeg var inne på, historisk lav barnehagepris. Vi øker barnetrygden for barn over seks år og gjør barnehagen gratis fra det tredje barnet om man har flere barn i barnehagen. Regjeringen har også forlenget permisjonsordningen til 61 uker for dem som velger 80 pst. foreldreutbetaling, og har likestilt den samlede utbetalingen til disse med utbetalingen til foreldre som velger 100 pst. i 49 uker. Foreldre har også rett på kontantstøtte til barnet er 19 måneder, noe som harmonerer med retten til barnehage, som gjelder seinest fra og med barnet er 20 måneder.

Det er også viktig at kommunene oppfyller rettighetsbestemmelsene i barnehageloven. Vi vet at mange står fritt, og de bruker denne rettigheten til å organisere barnehageopptaket selv. Mange velger å ha flere opptak.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Martine Austenå gikk ut i Nordstrands Blad fordi datteren hennes er født i desember. Først åtte måneder etter endt permisjon ville datteren ha rett til plass i barnehagen, nesten to år gammel. Austenå fortalte at tanken om at de ville mangle barnehageplass etter endt foreldrepermisjon, ikke hadde streifet dem engang. Hun sier:

«Det er ikke sånn at alle kan planlegge fødselen. Hvorfor er desemberbarna de eneste i sitt kull som ikke har rett på barnehageplass det året de fyller ett år?»

Det er et godt spørsmål.

Martine Austenå er ikke alene. Den 2. desember 2022 kom Noel til verden. Mamma Annichen Larsen kunne ikke vært lykkeligere, men lite visste hun om at barnehageplass skulle bli en utfordring. Noel fikk ikke barnehageplass fordi han var født 46 timer for seint. Jeg kunne ramset opp mange eksempler på hvor skeivt dette slår ut.

Mener kunnskapsministeren virkelig at det er viktigere å prioritere billigere barnehageplass til alle istedenfor å gi familier som Martine Austenås og Annichen Larsens barnehageplass fra den måneden barnet deres er ett år?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg må si jeg har stor sympati og forståelse for den situasjonen mange foreldre er i når de har barn som er født i desember. Jeg har som sagt vært der selv. Jeg vet også om den store utfordringen barnehagesektoren står i, med høyt sykefravær og utfordringer med å få tak i nok kompetente ansatte og nok ansatte og vikarer generelt.

Det er mange kommuner som klarer å løse dette på en god måte. Om lag 1 900 desemberbarn får barnehageplass, viser tall fra Utdanningsdirektoratet fra 2023. Mange kommuner er fleksible og klarer å få dette til, men vi vet at hvis det skulle være en rettighet for alle, ville kostnadene blitt ekstremt store.

Det er også verdt å merke seg at representantens parti hadde muligheten til å innføre rettigheter for desemberunger sist gang dette var oppe til behandling, som var i 2017. Det gikk også flere år etter dette uten at man gjorde noe med desemberbarna, da Erna Solberg styrte.

Spørsmål 7

Frå representanten Margret Hagerup til kunnskapsministeren:

«Hvilken effekt mener statsråden regjeringens grunnskoletillegg gir?»

Presidenten []: Spørsmål 7 er trekt.

Dermed er debatten i sak nr. 2 avslutta.

Forrige kapittel
Neste kapittel