Mari Holm Lønseth (H) [10:36:26]: I denne salen vedtar vi ukentlig nye lover og regler som folk er nødt til å forholde seg til, og det er domstolene som skal sørge for at folk får avklart hvordan disse rettighetene og pliktene slår ut for dem, sørge for tvisteløsninger mellom private parter og sørge for en rask straffesaksbehandling.

Domstolene må være tilgjengelig for folk for at de skal få løst sine rettstvister, og kvaliteten i domstolene må være god. I tillegg er det viktig at den høye tilliten som folk allerede har til domstolene, opprettholdes. Da må vi hele tiden se på behovet for endringer for å tilpasse oss dagens samfunn. Hvis ikke domstolene settes i stand til å utvikle seg i tråd med samfunnets, folks og næringslivets behov, risikerer vi at parter ser til andre tvisteløsningsmekanismer for å løse sine utfordringer. Dersom kostnadene i realiteten blir for høye, og sakene blir for omfangsrike, er det en risiko for at mange ikke vil ta den risikoen det er å prøve saken sine for domstolene. Man risikerer rett og slett at mange av dem som har rett, aldri vil få rett.

Domstolene har vært hyppig diskutert de siste årene. Debatten har i større grad handlet om struktur og oppfølging av domstolkommisjonens første delrapport. Endringer i domstolstrukturen var et helt nødvendig grep som ble iverksatt av Solberg-regjeringen, og er noe som nå legger til rette for en bedre ressursutnyttelse, bedre samarbeid og bedre kvalitet i domstolene. Samtidig er domstolenes fysiske tilstedeværelse i lokalsamfunnene den samme, ved at ikke et eneste rettssted har blitt nedlagt. Tunge faglige aktører har advart mot en reversering av reformen.

I tillegg til å gjøre strukturendringer er det viktig å se på innholdet i domstolene og hvordan selve organiseringen av arbeidet kan forbedres enda mer for å sikre at domstolene også i framtiden fyller sin rolle i rettsstaten.

Domstolkommisjonens andre delrapport ble lagt fram våren 2021 og hadde en rekke anbefalinger. Det har ikke vært en helhetlig oppfølging av rapporten, men det er mange enkeltelementer som enten er fulgt opp eller planlagt fulgt opp. For eksempel sørget Stortinget tidligere i år for en grunnlovfesting av domstolenes uavhengighet.

Kommisjonens andre delrapport anbefalte verken å ta ut eller tilføre domstolene større saksområder. Kommisjonen peker på behovet for raskere saksbehandling, mer tilgjengelig saksbehandling, raskere digitalisering og forbedret tvistesaksløsning. Det handler bl.a. om bedre saksforberedelse og å legge til rette for mer spesialisering.

Domstolkommisjonens andre delrapport har også flere forslag til hvordan ankebehandlingen kan bli bedre enn i dag. Ofte innebærer en ankebehandling i dag en fullstendig ny runde og en ny prøving av saken sin, noe som er kostnadskrevende. Ny teknologi gjør det i større grad mulig å korte ned saksbehandlingstiden og å gjenbruke dokumentasjon og bevisføring fra første rettsinstans. Dessuten blir saksbehandlingen i lagmannsretten en del ganger mer omfattende enn i første rettsinstans, rett og slett fordi partene bringer mer inn for domstolen i samme sak. Slik sett blir det noen ganger i realiteten en førstegangsbehandling av en rekke forhold også i andre rettsrunde.

Vi er ikke nødt til å slå oss til ro med at domstolsreformen bare skulle være en strukturreform. Dette henger tett sammen med innhold og kvalitet. Og selv om ny struktur løser en del utfordringer, løser det langt fra alle utfordringene. Derfor er det viktig med en god oppfølging av anbefalingene som kom i den andre delrapporten også.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan planlegger hun å følge opp domstolkommisjonens andre delrapport?

Statsråd Emilie Mehl [10:40:32]: Domstolkommisjonens andre delutredning er en omfattende utredning med bred tematikk. Den handler om domstolenes funksjon og rolle, forvaltning av uavhengige domstoler og forbedrede arbeidsprosesser i domstolene. Noen av anbefalingene er rettet mot lovgiver, noen mot Domstoladministrasjonen og noen mot domstolene selv. Utredningens omfang og bredde gjør det nødvendig å følge opp ulike deler av den i ulike spor. Noen av kommisjonens forslag er det også behov for å utrede nærmere før det er aktuelt å følge opp med lovforslag.

Mange av forslagene er allerede fulgt opp eller under oppfølging. Et sentralt tema i utredningen er det høye sakskostnadnivået og hvordan det påvirker tilgangen til domstolene. Det mener jeg er viktig. Flere av domstolkommisjonens anbefalinger om tiltak for å konsentrere og effektivisere saksbehandlingen i første og annen instans ble behandlet i Prop. 34 L for 2022–2023, mens andre fortsatt er til oppfølging i departementet.

I samarbeid med Domstoladministrasjonen avholdt Justis- og beredskapsdepartementet høsten 2022 et arbeidsmøte med domstolene, aktørene og representanter fra akademia om sakskostnader og rettssikkerhet. Det var tre tiltak som ble pekt ut for å følge opp videre: aktiv saksstyring, normering og ankeinstansens rolle.

Som oppfølging av de to førstnevnte tiltakene nedsatte Dommerforeningen, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen en arbeidsgruppe som har utarbeidet en rapport, veiledere og maler for behandlingen av sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene, med fokus på gjennomføring av saksforberedelse og rettsmøter og bruk av tekniske løsninger. Rapporten inneholder også enkelte lovforslag som er til oppfølging i departementet.

Når det gjelder det tredje tiltaket, viste høringen at det er behov for ytterligere utredning av domstolkommisjonens forslag og anbefalinger som gjelder ankeinstansen, herunder om preklusjon av bevis og påstandsgrunnlag mellom tingretten og lagmannsretten. Departementet jobber videre med å vurdere hvordan dette best kan ses på.

Som en del av regjeringens rettssikkerhetsløft skal det i 2025 rulles ut utstyr til lyd- og bildeopptak på samtlige rettssteder. Rettssikkerhetsløftet er et viktig prosjekt for regjeringen, og det har blitt godt mottatt. Det er også i tråd med domstolkommisjonens anbefaling om økt bruk av opptak. I den forbindelse har departementet i høst mottatt en rapport med forslag til regelendringer fra prøveprosjektet Opptak i retten, som også har en side om ankeinstansens rolle. Departementet er i gang med å følge opp dette, og bl.a. sender det i disse dager på høring forslag til endringer i prosesslovene som skal gjøre det mulig å spille av opptak fra tingrettene i alle lagmannsrettene.

I desember 2023 satte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ned en arbeidsgruppe som utreder og skal komme med forslag til ny lønnsmodell for dommere i tingrettene, lagmannsrettene og jordskifteretten. Nedsettelse av arbeidsgruppen er en oppfølging av domstolkommisjonens anbefaling om at prosessen for fastsettelse av dommerlønn bør endres. De skal levere sin rapport høsten 2024.

Rettssikkerhetsløftet som ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett for 2024, har både økonomiske og strukturelle grep, og inneholder også en rekke tiltak som styrker befolkningens rettssikkerhet. Rettssikkerhetsløftet er bl.a. en styrking av domstolene og Høyesterett, med midler til sikker og stabil IT-drift, utstyr til lyd- og bildeopptak og trygge rettslokaler. Disse grepene legger til rette for å ta igjen det teknologiske etterslepet som domstolkommisjonen pekte på når de gjorde sin utredning, og er også en viktig del av oppfølgingen av rapporten.

På bakgrunn av domstolkommisjonens utredning vedtok også Stortinget denne våren endringer i Grunnloven, som styrket domstolenes uavhengighet på bakgrunn av domstolkommisjonens utredning. Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med flere konkrete lovforslag som oppfølging av deler av kommisjonens utredning om denne tematikken i løpet av 2025.

Mari Holm Lønseth (H) [10:44:52]: Takk til statsråden for svaret. Det er helt korrekt, som hun er inne på, at det her er viktig med oppfølging fra mange instanser. Det er ikke alt her det ligger til departementet og regjeringen å følge opp heller, men jeg er glad for at man har en plan for hvordan man skal følge opp mye av dette. Det handler rett og slett om at vi er nødt til å sørge for at domstolene også i framtiden er relevant som tvisteløsningsaktør, at vi sørger for at det fortsatt er der folk ønsker å løse sakene sine, og ikke minst at det er tilgjengelig også for dem som ikke nødvendigvis har penger eller ressurser til å ha store, omfattende og omfangsrike saker, sånn at vi tilgjengeliggjør domstolene for flere, også i sivile saker.

Det er mange tiltak statsråden er inne på at vil følges opp. Det er noe det også er behov for videre utredninger av. Jeg forstår at det jobbes videre med hvordan man kan se på de tiltakene det er anbefalt videre utredninger av, men jeg opplever ikke at det er veldig konkret på om man vil sette ned flere utredninger som følge av dette. Det håper jeg statsråden eventuelt kan kommentere noe nærmere på.

Det er også positivt at man setter ned ulike arbeidsgrupper sammen med dem som er involvert i disse sakene. Det kan være domstolene selv, for å se på f.eks. normering av behandlingstid eller lignende som også kan være relevant for å gi domstolene mer støtte i å kutte ned eller redusere omfanget av sakene, hvis det ikke er nødvendig.

Jeg håper at statsråden i svaret kan kommentere på om man planlegger å sette ned flere utredninger for å følge opp denne rapporten, eller om man ikke man nødvendigvis ser et behov for det nå.

Statsråd Emilie Mehl [10:46:50]: For Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering er det å sikre tilgang til rettssystemet vårt veldig viktig, og derfor mener jeg også at tilgangen til domstolene er noe av det mest sentrale i domstolkommisjonens rapport. Vi har så langt valgt å prioritere arbeidet med hvordan sakskostnadsnivået kan reduseres. Da kommisjonen la fram rapporten sin, omtalte de utviklingen som alvorlig og bekymringsfull med tanke på domstolenes tilgjengelighet og også hvilken relevans domstolene har som konfliktløsere i samfunnet.

Endringene i tvisteloven i 2023 utgjorde noen steg på veien mot å oppnå en mer effektiv rettspleie og mer aktiv saksstyring, som skal bidra til lavere sakskostnader. Vi jobber for å ta flere steg for å oppnå det. Blant annet ser departementet på muligheten for løsninger for sakskostnadsbegrensninger i flere saker. Arbeidsgrupperapporten og det grundige arbeidet som ble lagt ned der, er et kjærkomment og viktig bidrag til oppfølgingen av kommisjonens utredning. Det er også viktig for regjeringen å ha en god dialog med domstolene, sånn at vi klarer å treffe riktig med forslag som kan bidra til å få ned sakskostnadsnivået og sikre tilgang til domstolene.

Oppfølgingen av rettshjelpsutvalgets utredning, NOU 2020:5, Likhet for loven, er videre en viktig del av regjeringens arbeid med å redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak i domstolene. Det viktigste grepet for å forbedre rettshjelpsordningen er allerede fulgt opp gjennom lovendringene om en ny modell for økonomisk behovsprøving, som var regjeringens første deloppfølging av rettshjelpsutvalgets utredning. Når disse lovendringene trer i kraft, vil mange flere komme inn under ordningen og få offentlig støtte til rettshjelp, og det vil sikre at flere får mulighet til å gå til domstolene for å få prøvd saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Endringene vil sikre større grad av jevnbyrdighet mellom partene enn dagens ordning.

Else Marie Rødby (Sp) [10:49:00]: Det er bra at denne interpellasjonen kom, for da får man redegjort for det gode arbeidet som allerede er i gang når det gjelder domstolkommisjonens andre rapport og oppfølgingen av den. Statsråden har redegjort godt for dette i sine innlegg, men jeg vil understreke at man ikke bare har kommet med konkrete endringer, men at det også er gjort økonomiske prioriteringer som er viktige i dette arbeidet.

Rettssikkerhetsløftet som kom i vår, og som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, inneholder nettopp elementer som går rett inn i det kommisjonen påpekte i den andre rapporten, for å sikre bedre kvalitet i domstolene, bl.a. raskere digitaliseringsarbeid og en forbedret tvistesaksbehandling. Ikke minst gjelder dette tiltak for digitalisering av domstolene. Her er det allerede levert godt gjennom både rettssikkerhetspakken for inneværende år og de budsjettprioriteringene som er foreslått for 2025. Der var etterslepet betydelig da Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok over regjeringsansvaret. For at lagmannsrettene skal ha adgang til å spille av opptak fra tingrettene der det er hensiktsmessig, foreslår regjeringen enkelte regelverksendringer som nå er sendt på høring. Det er også et viktig arbeid som er i gang.

Overordnet er formålet med forslagene å oppnå en mer effektiv rettspleie, en mer aktiv saksstyring og en større grad av proporsjonalitet i prosessen, sånn at man bidrar til lavere kostnader for partene og samfunnet, slik at tilgangen til domstolene ivaretas. Med et historisk rettssikkerhetsløft sørger regjeringen for å sikre nærheten til domstolene og god rettssikkerhet for folk i hele Norge.

Det er prisverdig at interpellanten tar opp disse spørsmålene, samtidig som det er fristende å påpeke at dette er et forsømt kapittel i de åtte årene Solberg-regjeringen styrte justispolitikken. Da syntes man kun å være opptatt av å strukturrasjonalisere domstolene – med det resultat at helt sentrale forutsetninger, som dem vi bl.a. snakker om her, ble forsømt.

Domstolenes uavhengighet og uavhengige dommere er avgjørende for maktfordeling, for demokrati, for rettsstat og for menneskerettigheter. Dette helt sentrale prinsippet er nå presisert gjennom bestemmelser i Grunnloven. Det er viktig for å sikre domstolenes uavhengighet i eventuelt usikre tider – vi vet ikke hva som ligger foran oss – men også for å opprettholde tilliten til domstolene i dag. Gjennom grunnlovsendringene som ble vedtatt i mai i år, som vi faktisk alle sammen var med på, for de var enstemmige, sikrer vi et bedre vern av domstolenes uavhengighet i tråd med anbefalingene fra domstolkommisjonen. Dette er i en tid der domstolene er under økt press internasjonalt, også i land som vi før har kunnet sammenligne oss med.

Selv om domstolene er uavhengige, er det viktig å understreke at både regjeringen og Stortinget har et politisk ansvar for å legge til rette for god rettspleie. Derfor er selve tingrettsstrukturen politisk relevant. Jeg er derfor glad for at regjeringen nå nettopp har sendt på høring lovforslag som overfører myndigheten til å fastsette antallet tingretter og hvor plasseringen av disse skal være, fra regjeringen til Stortinget. Dette vil, i hvert fall etter mitt syn, sikre en bedre og ryddigere demokratisk forankring av domstolstrukturen. Som både statsråden og interpellanten er inne på, gjenstår det arbeid for fortsatt å sikre tilgjengelige og uavhengige domstoler i landet vårt. Det er et arbeid som er kontinuerlig, og som vi antakelig ikke på noe punkt vil kunne si oss ferdig med.

Rekken av både økonomiske og strukturelle grep er lang, slik statsråden redegjorde for. I sum viser dette at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering prioriterer rettssikkerhet i hele Norge og en varig styrking av domstolene og befolkningens rettssikkerhet, uavhengig av bosted.

Mari Holm Lønseth (H) [10:53:16]: Takk både til statsråden og til Rødby som deltakere i denne debatten. Dette er, som Rødby og for så vidt også statsråden var inne på, en viktig sak. Det er kanskje ikke en sak der talerstolen rennes ned av så mange veldig uenige innlegg, men noe av poenget med å ta opp denne interpellasjonen, er nettopp å sørge for at man har fremdrift i det som jeg opplever er en viktig sak, også på tvers av politiske skillelinjer.

Det er mange ting jeg var enig med Rødby i, men det er også en del ting jeg er helt uenig i. Det var viktig for Høyre å prioritere god kvalitet i domstolene da vi satt i regjering, og det er riktig at struktur ikke er det eneste som skal til for å sørge for bedre kvalitet, men det er jo ingen tvil om at den domstolsreformen som ble gjennomført, bidro til bedre kvalitet i domstolene og la til rette for bedre saksbehandling.

Denne NOU-en, med den andre delrapporten, kom jo i 2021, og jeg skulle selvfølgelig gjerne sett at det fortsatt var Høyre som satt i regjering og skulle følge opp denne, men det er nå opp til denne regjeringen å følge opp anbefalingene som har kommet i denne rapporten. Det er helt riktig at dette vil være et kontinuerlig arbeid helt uavhengig av hvem som styrer, og det er ikke sånn at man er ferdig med å sørge for bedre rettssikkerhet, bedre tilgjengelighet, bare fordi man har fulgt opp alle anbefalingene i denne rapporten. Så det er veldig viktig at vi tar dette framover.

For Høyre er det iallfall viktig at vi framover bidrar til effektiv saksbehandling, men ikke minst at vi også bidrar til bedre kvalitet, og at vi sørger for at det er tilgjengelig for flere å få løst sakene sine i rettssystemet. Det handler både om at vi har en rask og effektiv straffesaksbehandling der det er nødvendig. Det er f.eks. nå viktig at vi sørger for at det blir raskere straffesaksbehandling for unge som begår kriminalitet, sånn at reaksjonen kommer raskere, men det er også viktig at folk føler at det er nyttig sted å behandle sine sivile tvister, der det er behov for det. Da må man også sørge for at domstolen er tilgjengelig, at den er moderne og har tilpasset seg den hverdagen vi i dag lever i. Det er også derfor digitalisering vil være viktig. Nå er det veldig mange viktige tiltak som er foreslått i regjeringens forslag til statsbudsjett, som vil bidra til noe mer digitalisering av domstolene. Det synes jeg er veldig positivt. Der er det potensial for å bidra til det også framover, som jeg gleder meg til å jobbe videre med, og til at vi fortsatt kan ha gode diskusjoner om denne saken og om god rettssikkerhet i justiskomiteen i tiden framover.

Statsråd Emilie Mehl [10:56:12]: Jeg vil takke for debatten. Det er et viktig tema, som det er godt at vi har et felles engasjement for. Regjeringen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet skiller lag med Høyre når det gjelder synet på sentralisering som løsningen på de fleste problemer i samfunnet. Det gjelder også for domstolene. Jeg er glad for at vi nå – etter å ha gjennomført en grundig prosess og en høring med mange gode innspill – har en struktur som bedre ivaretar tilgjengeligheten og hensynet til lokal forankring for domstolene, og at det har vært mulig med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering å lytte til de stemmene lokalt som har ønsket forandringer i den sentraliserte strukturen som Høyre la opp til.

Med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har vi også fått lagt fram et rettssikkerhetsløft. Som jeg sa i stad, opplever jeg at det har blitt veldig godt mottatt, og det gir et viktig og etterlengtet løft for domstolene, bl.a. når det gjelder muligheten til å rulle ut lyd- og bildeopptak, til å ruste opp rettssteder som hadde behov for det, og til å etablere nye rettslokaler enkelte steder. Det har i den siste tiden blitt åpnet flere nye tingrettslokaler, eller rettsstedslokaler, som er veldig bra, for de rammene man jobber i, er også viktig for den kvaliteten man skal klare å levere.

Dette blir også et viktig arbeid framover, og vi kommer til å fortsette å følge opp domstolskommisjonens utredning i det videre.