Sverre Myrli (A) [14:49:24 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): La meg bare veldig kort berøre ett av temaene i innstillingen.
Det betyr ikke at Stortinget skal begynne å forhandle lønnen til
de ansatte i staten, men etter at vi fikk to ulike tariffavtaler
i staten, har – skal vi kalle det – utfordringene rundt hvordan
en da skal regulere lønnen til dem som er uorganiserte, dukket opp.
I fjor vedtok Stortinget at det avtaleområdet som dekker flest årsverk
i den enkelte statlige virksomhet, skal praktiseres for de uorganiserte.
Det er måten å gjøre det på også i år, det er slik det er lagt opp.
Vi er nå i den situasjonen at vi de siste årene
har hatt ett avtaleområde for Akademikerne og Unio og ett for LO
og YS. Innenfor området til LO og YS er det også noe ulik økonomisk
profil, slik dette nå er skrudd sammen.
I år er det et mellomoppgjør, så vi må gjøre
det på samme måte i år, i alle fall slik det nå er lagt opp. Men
neste år er det hovedoppgjør, og det er å håpe at en kan finne en
modell som alle hovedsammenslutningene er enig i, for nå er vi altså
i den situasjonen at ansatte i staten som har like jobber og gjør
de samme oppgavene, kan ha forskjellig lønn.
Som sagt, vi skal ikke gripe inn i forhandlingene,
men det er samtidig en problemstilling som har oppstått, og som
vi må være bevisste på. Vi gjør dette nå på samme måte i år som Stortinget
vedtok i fjor, og så får en se nærmere på dette neste år, når det
er hovedoppgjør.
Anne Kristine Linnestad (H) [14:51:22 ] : Jeg hadde egentlig
ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men Sverre Myrlis innlegg inviterte
meg opp på talerstolen.
Nå er det slik at jeg tilhører et av de partiene
som setter pris på at vi har to forskjellige avtaler, så lenge de
tillitsvalgte ikke selv går med på eller ønsker å ha én felles avtale.
Jeg er glad for at representanten Myrli og Arbeiderpartiet dermed ikke
ønsker et mellomoppgjør og å lage kaos i statens lønninger, men
at de i hvert fall har respekt for det som har blitt vedtatt tidligere,
og de forhandlingene som har vært. Så ønsker vi de nye forhandlingene
og et nytt hovedoppgjør velkommen neste år.
Tobias Drevland Lund (R) [14:52:18 ] : Jeg lover å ikke bruke
alle mine 15 tilmålte minutter.
Rødt respekterer selvsagt fagorganisertes forhandlingsrett
og de inngåtte avtalene som er presentert i proposisjonen. Men jeg
merker meg samtidig at regjeringen ennå ikke har fulgt opp de to
flertallsvedtakene fra Stortinget om å sette ned et lønnsutvalg
med mål om å komme fram til likelydende hovedtariffavtaler i staten.
I tillegg er praksisen med at de uorganiserte følger det største
tariffområdet i den enkelte virksomhet, videreført uten den gjennomgangen
som Stortinget har bedt om.
Det er flere problematiske sider ved dette.
For det første er det sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke følger
opp Stortingets vedtak innen fristen, og for det andre kan den nåværende
praksisen føre til en dramatisk forverring og økende forskjeller
og ulikebehandling av ansatte som ellers står i like eller tilsvarende
stillinger. Det siste følger som en konsekvens av den ujevne fordelingen
av lønnsmasse i de ulike hovedsammenslutningene og det store lokale
handlingsrommet for ulikebehandling som følger av store lokale avsetninger
til nettopp lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger kan jo høres
vel og bra ut. Problemet er at det fører til trynefaktor og større
forskjeller mellom ansatte i staten.
Regjeringen har fått oppfordring i lønnsproposisjonen for
det statlige tariffområdet både i 2022 og i 2023 om å «følge med
på praktiseringen og utslaget av en slik modell».
Dette har vel ikke blitt godt nok fulgt opp
av regjeringen. I Rikslønnsnemnda i november 2024 gikk staten langt
i å stadfeste at splittingen, slik den har vært praktisert spesielt
de siste to årene, har ført til ulikebehandling og urimelige lønnsforskjeller
mellom ansatte med ellers like oppgaver. Dette er bare på grunn
av ulike tariffvilkår.
Arbeidet med å få på plass likelydende tariffavtaler
igjen må forsterkes. Gjennom inntektspolitikken har regjeringen
et overordnet nasjonalt ansvar for lønnsutviklingen og sysselsettingen.
Stortinget har i tjenestetvistloven satt rammer for å oppnå en koordinert
lønnsdannelse i staten.
Allerede i Innst. 417 S for 2015–2016 påpekte
et mindretall i kommunal- og forvaltningskomiteen at ulikelydende
tariffavtaler i staten kunne medføre et effektivitetstap. Statens egen
undersøkelse blant statlige arbeidsgivere, arbeidsgiverbarometeret,
viser at dette har skjedd. Det er i tillegg ressurskrevende og tar
lang tid å gjennomføre flere forskjellige forhandlinger ute på den
enkelte virksomhet. Det har videre oppstått lokal uenighet om forskjellsbehandling
på grunn av organisasjonstilknytning, noe som er svært uheldig.
Jeg vil derfor bare minne om de tidligere vedtakene
i Stortinget og på nytt si at Rødt mener vi trenger å få tilbake likelydende
tariffavtaler i staten igjen, men vi trenger også å få nedsatt dette
lønnsutvalget så fort som mulig.
Presidenten [14:55:12 ]: Stortinget
tar da en pause i debatten, og det ringes til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten [15:16:21 ]: Da går vi tilbake
til dagens sakskart og sak nr. 9. Neste taler er Birgit Oline Kjerstad.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:16:45 ] : Eg skal ikkje hale
ut debatten i denne saka. Eg stiller meg heilt bak det som representanten
Tobias Drevland Lund frå Raudt sa her frå talarstolen: at det er
kritikkverdig at regjeringa ikkje sette ned lønskommisjonen, og
at ein ikkje har fått den gjennomgangen som ein skulle ha.
Eg merkar meg også at Arbeidarpartiet ved representanten
Myrli erkjenner at det er eit problem at forskjellane veks, og at
prinsippet om lik løn for likt arbeid er sett litt på spel slik lønsdanninga
er blitt her.
Dette blir mitt siste innlegg frå talarstolen,
og eg håper verkeleg at neste storting tek tak i dette, for eg trur
det er viktig for tilliten til demokratiet vårt og ikkje minst til
departementa at ein har ei veldig egalitær og god lønsdanning som gjer
at ein får lik løn for likt arbeid, og at ikkje forskjellane blir
for store mellom folk. Eg trur det også er veldig bra for eit godt
arbeidsmiljø.
Med dei orda seier eg takk for meg frå talarstolen.
Statsråd Karianne O. Tung [15:18:22 ] : Jeg er fornøyd med
at vi har kommet til enighet med alle hovedsammenslutningene i årets
lønnsoppgjør. Årets oppgjør i staten er beregnet til å gi en årslønnsvekst
på 4,4 pst. Dette er i tråd med rammen i frontfaget, og det gir
grunnlag for reallønnsvekst for alle ansatte i staten. Frontfagsmodellen
bidrar til å sikre vår konkurranseevne, og den gir oss et godt grunnlag
for å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet framover.
Årets oppgjør var et mellomoppgjør. Det betyr
at vi kun har forhandlet om økonomi. Derfor er jeg glad for at oppgjøret
har en økonomisk profil som sikrer en samordnet lønnsdannelse og
et lokalt handlingsrom til virksomhetene for å oppfylle sin lønnspolitikk.
Ved forrige oppgjør var målet likelydende avtaler
mellom partene, nettopp fordi ulikelydende hovedtariffavtaler kan
skape lønnsforskjeller for ansatte i samme stillingsgrupper kun
avhengig av organisasjonstilknytning. Det mener jeg er en uheldig
konsekvens som forrige regjering åpnet for.
Det er derimot ikke mulig å samle alle partene
på like avtaler i et mellomoppgjør. I år er det, som nevnt, kun
økonomi som var oppe til forhandling. Jeg mener årets resultat gir grunnlag
for å få på plass likelydende avtaler på sikt.
Komiteens medlemmer fra SV og Rødt kritiserer
fra denne talerstolen og i innstillingen regjeringen for ikke å
ha fulgt opp Stortingets vedtak om å sette ned et lønnsutvalg, med
mål om å komme fram til likelydende hovedtariffavtaler. Jeg har fulgt
opp Stortingets vedtak. Jeg er positiv til et lønnsutvalg, og det
har vært dialog med alle partene om dette etter 2022. Suksesskriteriet
for et slikt utvalg er imidlertid at alle parter vil delta i dette
arbeidet, og det har dessverre så langt ikke vært mulig å finne
et mandat som alle partene kan slutte seg til.
Siden et lønnsutvalg med alle partene til nå
ikke har vært mulig, fikk Fafo i oppdrag å utrede konsekvensene
av ulike hovedtariffavtaler, og de leverte sin rapport i 2024. Fafo
har nylig, i denne uken, levert et notat som viser utviklingen siden forrige
rapport.
Ulikelydende hovedtariffavtaler fører til at
Stortinget må ta stilling til hvilken av avtalene de uorganiserte
skal få sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt etter. Da lønnsmassen
til de uorganiserte i 2022 ble lagt til det avtaleområdet som er
størst i den enkelte virksomheten, ble det uttalt at departementet
ville følge med på praktiseringen og utslagene av en slik modell.
Jeg registrerer at komiteens medlemmer fra
SV og Rødt kritiserer regjeringen for nå å videreføre den midlertidige
ordningen for de uorganiserte uten den gjennomgangen Stortinget
har bedt om. Jeg merker meg at komiteen i desember 2024 støttet
den modellen regjeringen foreslo for å håndtere de uorganiserte,
og at det er en samlet komité som nå også gjør det samme. Jeg har
også merket meg at man samtidig oppfordret partene til å følge opp
modellen på egnet måte. Det har jeg gjort, og det vil jeg fortsette
å gjøre.
Jeg er ellers glad for at det er en samlet
komité som støtter forslagene som regjeringen har lagt fram.
Presidenten [15:21:37 ]: Det blir replikkordskifte.
Tobias Drevland Lund (R) [15:21:52 ] : Først vil jeg takke
statsråden for innlegget. Mye tyder på at konsekvensene av tidligere
stortingsvedtak om statsoppgjøret bl.a. har vært en økt risiko for
at mange arbeidsgivere i staten ikke har klart å opprettholde likebehandling
av statsansatte. For eksempel har midler knyttet til uorganisertes
lønnsmidler ved Universitetet i Oslo blitt misbrukt til å gi ekstra
lønnstillegg til medlemmer av spesifikke hovedsammenslutninger,
som medlemmene av LO og YS i akkurat de samme stillingene dermed
ikke har kunnet få, på grunn av at Stortinget har plassert disse
pengene slik de har gjort.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden sørge for
at det innen neste års stortingsbehandling kommer på plass en ordning som
sikrer at dersom partene ikke klarer å samles om likelydende tariffavtaler,
unngås det en splitting som systematisk tilgodeser enkeltgrupper,
samtidig som andre står uten mulighet for likebehandling?
Statsråd Karianne O. Tung [15:22:43 ] : Det er helt riktig
at vi over tid har sett antydninger til en ulik lønnsdannelse ved
at man har fått ulik lønn for samme stilling, avhengig av hvor man
har vært organisert. Derfor var også statens hovedkrav ved lønnsoppgjøret
i fjor at man ønsket å få til likelydende avtaler med alle sammen.
Jeg skal ikke forskuttere neste års oppgjør.
Nå er jeg glad for å ha kommet i havn med årets. Jeg er også glad
for at det er en samlet komité som med denne innstillingen støtter
forslaget om at de uorganiserte skal følge det største avtaleområdet
i den enkelte virksomhet. Vi har også gitt statens virksomheter
beskjed om at de skal sørge for at lønnsutviklingen også kommer
de uorganiserte til gode i de ulike virksomhetene.
Tobias Drevland Lund (R) [15:23:33 ] : I vedtak 817 fra behandlingen
av Innst. 466 S for 2021–2022 ba man jo regjeringen sette ned et
lønnsutvalg for å se på lønnssystemet i staten. Statsråden redegjorde
for at det ikke har vært et enkelt arbeid.
Siden dette er tre år siden, kan statsråden
si noe om framdriften på det arbeidet, om det i det hele tatt er
mulig å få satt ned et slikt lønnsutvalg, bestående av alle hovedsammenslutningene,
og om det kan skje i hvert fall i starten av neste stortingsperiode?
Statsråd Karianne O. Tung [15:24:09 ] : Vi har ønsket å få
satt ned et sånt lønnsutvalg, som også er vedtatt i Stortinget.
Vi har arbeidet for å få det til, men det har dessverre ikke vært
mulig å få til en enighet med partene om mandatet for lønnsutvalget.
Jeg har ikke gitt opp arbeidet med å få det til, men for at vi skal
få det til, må det være enighet mellom partene. Det er det sporet
vi jobber etter.
Presidenten [15:24:33 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se fredag 20. juni