Presidenten [12:32:27 ]: Presidenten
vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Andre visepresident Nils T. Bjørke [12:32:55 ] : Eg vil på
vegner av presidentskapet leggja fram innstilling om representantforslag
fremja i Dokument 8 241 S, frå stortingsrepresentantane Marie Sneve
Martinussen, Seher Aydar og Tobias Drevland Lund. Til forslag om
etablering av lobbyregister for Stortinget vil eg starta med at
liknande forslag har vorte fremja fleire gonger tidlegare, utan
at desse har vorte vedtekne. Stortinget handsama eit liknande forslag
seinast i januar 2024, utan at det fekk fleirtal. Fleirtalet i presidentskapet
kan ikkje sjå at saka står i eit vesentleg anna ljos enn då det
sist vart handsama og meiner difor dette representantforslaget ikkje
bør verta vedteke.
Forslaget om at Stortinget skal be regjeringa
setja ned eit utval for å greia ut korleis eit lobbyregister kan innførast,
liknar òg forslag som er fremja tidlegare, utanfor fleirtalet. Presidentskapet
har lagt fram punkt 1 og 3 i det nye representantforslaget for kommunal-
distriktsministeren. Kommunal- og distriktsministeren har i si fråsegn
vist til at det bør vurderast grundig kva som er problemet før ein
set i gang eit slikt utval. Det er usikkert om eit lobbyregister
er den rette løysinga på utfordringa. Kommunal- og distriktsministeren
viser òg til at ein del av omsyna eit lobbyregister skal ivaretaka,
alt er ivaretekne av andre verkemiddel som e-innsyn og publiserte
kalenderoppføringar. I tillegg kjem at Noregs NOU-system og offentlege
høyringar sikrar at politikkutforming er kunnskapsbasert, og at
forslag kan diskuterast offentleg.
Fleirtalet i presidentskapet er samd i dei
momenta kommunal- og distriktsministeren legg fram, og meiner at
det ikkje er føremålstenleg å setja ned eit utval med mandat å greia
ut korleis eit lobbyregister kan innførast. Fleirtalet i presidentskapet
sluttar seg difor ikkje til representantforslaget om at Stortinget
skal be regjeringa setja ned eit slikt utval.
Punkt 3 i representantforslaget er forslag
om at regjeringa vert oppmoda om å fremja forslag om å endra lov
om registrering av verv og økonomiske interesser for regjeringsmedlemer,
statssekretærar og politisk rådgjevarar, slik at tidlegare oppdragsgjevarar
og innhaldet i oppdraget skal opplysast om. Dette forslaget er ei
oppfølging av eit oppmodingsvedtak frå 2018. Presidentskapet viser
til at kommunal- og distriktsministeren si fråsegn til dette forslaget
opplyser at regjeringas arbeid med eit høyringsnotat om saka er
forseinka, men at departementet tek sikte på at eit høyringsnotat
vil verta ferdig i løpet av 2025. Fleirtalet i presidentskapet finn
på denne bakgrunnen ikkje å kunna støtta oppmodingsforslaget til
regjeringa om å fremja forslag om å endra lov om registrering av
verva og dei økonomiske interessene til regjeringsmedlemer, statssekretærar
og politiske rådgjevarar. Eg oppfattar at eit samla presidentskap er
samd i at det ikkje er grunn til å vedtaka ei slik oppmoding til
regjeringa no.
Når det er sagt, ynskjer eg å understreka at
eit samla presidentskap ser det som positivt med merksemd om lobbyverksemd
og moglege interessekonfliktar, både knytt til regjeringa og Stortinget.
Stortinget har òg i dei seinare år teke fleire grep for å leggja
til rette for openheit. Eg vil elles visa til merknadane i innstillinga
i saka.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa [12:36:17 ] : Denne saka
er ein gjengangar. Forslag om lobbyistregister har blitt fremja
fleire gonger før. Denne gongen er det på initiativ frå Raudt. Òg
i dag ser det ut til å bli nedstemt. Det er synd, for eit lobbyistregister
er verken farleg eller komplisert. Det kan gjerast ganske enkelt,
med å bruka det allereie eksisterande besøksregisteret for alle
som besøker Stortinget, og ha openheit om lobbyistar sine besøk
her. Dette er ein av modellane ein kan sjå føre seg.
Det er allereie gjort endringar i åtgangsreglementet her
på Stortinget, sånn at tidlegare stortingsrepresentantar må underteikna
ei erklæring om ikkje å bruka åtgangskortet til politisk påverkingsarbeid.
Tidlegare representantar er hjarteleg velkomne til Stortinget. Dei fleste
vil eg tru er her for å treffa gamle kjende, drikka kaffi og kjenna
litt på korleis det var den gongen, men enkelte tidlegare representantar
gjer den politiske kapitalen dei opparbeidde seg som folkevalde,
om til eit levebrød, der dei mot betaling brukar nettverket og kjennskapen
til politiske prosessar til fordel for oftast pengesterke aktørar.
Det er det òg andre enn tidlegare stortingsrepresentantar
som gjer. Lobbyisme eller påverkingsarbeid er i utgangspunktet heilt
legitimt og ein naturleg del av demokratiet. Problemet er delvis
at ressursane til å driva sånt påverkingsarbeid er skeivt fordelt,
og at omfattande lobbyisme derfor er til fordel for dei mest pengesterke.
Delvis er det eit problem at delar av denne lobbyismen skjer i det
skjulte, og at offentlegheita ikkje er kjend med korleis makt blir
brukt, og korleis vedtak blir påverka.
Eit lobbyistregister på Stortinget løyser ikkje
alle desse problema, og lobbyisme kan skje mange andre plassar enn
her, noko varianten med å lovfesta lobbyistregisteret kan skapa
endå meir openheit om. Likevel er sjølv den enkle varianten eit
steg på vegen til meir openheit og meir kunnskap. Det har me ikkje
vondt av, og det vil kunna skapa meir tillit til dei demokratiske
prosessane. SV fremjar difor to av forslaga i representantforslaget inn
i denne innstillinga. Det er å greia ut ulike variantar av lobbyistregister
– ein variant med lovfesting og ein variant med endringar i forretningsordenen.
Eit tredje av forslaga i det opphavlege representantforslaget
handlar om å endra lova om registreringar av verva og dei økonomiske
interessene til regjeringsmedlemmar, statssekretærar og politiske
rådgjevarar, sånn at tidlegare oppdragsgjevarar og innhaldet i oppdraget blir
oppgjeve. Dette er oppfølging av eit forslag som blei vedteke av
Stortinget allereie i 2018. Her har det teke særs lang tid for skiftande
regjeringar å levera på Stortingets vedtak. Etter fyrst å ha brukt
lang tid på saka skulle eit høyringsnotat vore klart i fjor. No
seier regjeringa at høyringsnotatet vil vera ferdig i løpet av inneverande
år, altså 2025. SV vil difor ikkje fremja dette forslaget no, men
eg vil understreka at det ikkje må forseinkast endå meir, og at
det heller ikkje må vatnast ut. No må me snart få på plass openheit
om tidlegare oppdragsgjevarar og innhaldet i oppdraget.
Det er òg fremja eit par lause forslag til
saka i dag, for å sikra openheit om stortingsrepresentantane sine eventuelle
inntekter frå og økonomiske avtalar med kommersielle selskap, styreverv
og ymse oppdrag, og eit forslag om å forby honorerte styreverv i
kommersielle selskap for stortingsrepresentantar. Dette kom i kjølvatnet
av konkrete avsløringar. SV stemmar for desse forslaga. Det er heilt
på sin plass å stramma opp reglane når enkelte stortingsrepresentantar
ikkje forstår poenget med å vera opne om alle sånne bindingar og
rollekonfliktar, og tydelegvis ikkje har nokre hemningar mot å bruka
tida si på svært godt betalte oppdrag for heilt andre enn dei innbyggjarane
som har stemt dei inn i landets øvste folkevalde forsamling.
Samtidig vil eg visa til at det sitjande presidentskapet
nyleg har gjeve det neste presidentskapet i oppdrag å ta tak i akkurat
desse problemstillingane. Det er eit arbeid som bør koma i gang
raskt til hausten.
Då tek eg opp forslaga frå SV:
Presidenten [12:41:21 ]: Representanten
Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [12:41:34 ] : Jeg kan starte med å
slutte meg til mye av det den siste taleren har vært inne på.
PR- og kommunikasjonsbyråer sysselsetter i
Norge hundrevis av arbeidstakere, som hver dag går på jobb med mål
om å påvirke politiske beslutningsprosesser. På disse byråenes kundelister
står ofte kapitalsterke aktører som har både betalingsevne og vilje
til å bruke store summer på å påvirke de folkevalgte, bl.a. de som
sitter i denne salen. At det finnes et såpass betydelig marked for
påvirkningtjenester, tyder på at påvirkningsbransjens kunder opplever
å få valuta for pengene. Dette er kanskje godt nytt for den som
har et markedsføringsbudsjett stort nok til å kjøpe en plass på
kundelisten til First House eller TRY, men for folk flest og demokratiet er
dette svært dårlig nytt.
I takt med påvirkningsbransjens vekst har det
også blitt stadig mer utbredt at tidligere statsråder, statssekretærer
og stortingsrepresentanter melder overgang til stillinger i påvirkningsbyråer,
hvor de i tjeneste for disse byråenes kunder omsetter kontaktnettverk
og politisk knowhow til klekkelige honorarer. Vi har også sett eksempler
på stortingsrepresentanter som jobber som lobbyister, mens de sitter
på Stortinget. Svingdøren mellom politikken og lobbybransjen er
ekstremt farlig for tilliten til demokratiet, for det blir vanskelig
å vite om politikerne er på jobb for velgerne eller en annen steinrik
kunde. Dersom folk blir sittende igjen med et inntrykk av at pengesedler
har større påvirkning på politikernes beslutninger enn stemmeseddelen,
og at skillet mellom toppolitikere og næringslivsinteresser er svært uklart,
risikerer man at tilliten til det norske demokratiet også forvitrer.
Det er etter Rødts syn derfor på høy tid at
det innføres et obligatorisk lobbyregister for å sikre åpenhet om hvem
som betaler hvem for å påvirke hvem. Ulike former for lobbyregister
er allerede på plass i andre land som Irland, Canada, Frankrike,
Tyskland og Finland, og per i dag er det minst 15 europeiske land
som har innført en eller annen form for registreringsordning.
Rødt foreslår at det innføres et lobbyregister
etter en modell fra det finske öppenhenhetsregistret, som ble innført
1. januar 2024 og er det første av sitt slag i Norden. Den finske
ordningen pålegger, med hjemmel i den finske åpenhetsloven, juridiske
personer og selvstendig næringsdrivende som bedriver lobbyvirksomhet
rettet mot folkevalgte parlamentarikere, partigruppenes rådgivere,
regjeringsmedlemmer eller departementets politiske ledelse, å registrere
seg som lobbyister og å innrapportere hver enkelt lobbyaktivitet
de gjennomfører for å påvirke forberedelsen eller utfallet av en
sak som er til behandling.
Ved å hjemle en slik registerordning i lov
kan også lobbyvirksomhet som fysisk finner sted utenfor Stortinget,
kunne omfattes av registeret, noe regulering gjennom Stortingets
forretningsorden, som er blitt foreslått før, ikke vil kunne gjøre.
Dette er viktig. En lovfesting vil også kunne åpne for at brudd
på reglementet kan sanksjoneres med bøter eller andre sanksjoner,
noe forslagsstillerne mener forvaltningen bør ha adgang til for
å påse at også lovverket etterleves. Her kan igjen den finske modellen,
hvor Riksrevisjonen kan ilegge bøter ved manglende etterlevelse
av regelverket, være til inspirasjon.
Velgerne fortjener å vite hvilke særinteresser
som bruker penger på å påvirke politikere som skal representere
dem, så vel som hvordan påvirkningen foregår. Et lobbyregister vil
kunne være med på å sikre dette.
Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.
Presidenten [12:45:18 ]: Representanten
Tobias Drevland Lund har tatt opp Rødts forslag i saken.
Grunde Almeland (V) [12:45:34 ] : Jeg benytter bare kort muligheten
til å redegjøre for at Venstre også selvsagt støtter forslagene
nr. 1 og 2 i denne saken. Det er kanskje ikke en overraskelse, all
den tid Venstre bærer mye av skylden for at dette er en gjenganger
i Stortinget, også i inneværende periode.
Jeg kan slutte meg til mye av det som er sagt
av foregående talere. Jeg vil bare gjenta at et lobbyregister verken
er særlig dyrt eller komplisert, men er en ganske enkel måte for
velgerne og offentligheten å se litt oss mer i kortene på. Hvorfor
er det viktig? Jo, for når vi er i en tid da en stadig større andel
av den offentlige samtalen beveger seg over på digitale flater der
andre interesser er med på å prøve å påvirke hvordan diskursen er,
og påvirke virkelighetsoppfatningen til vår egen offentlighet og våre
egne innbyggere, da er det viktigste og beste botemiddelet mot gryende
konspirasjoner nettopp mest mulig åpenhet om prosesser. Er en prosess
lukket, vet ikke folk hvem det er som snakker med oss, hva som skjer
og hvordan politikk utformes, og da er det også lettere å tro på
konspirasjoner om at det som foregår på Stortinget, er veldig mye
skumlere enn det faktisk er.
Jeg tror vi kunne ha hatt litt lavere skuldre
til dette forslaget enn det jeg opplever at veldig mange representanter
har, for dette handler ene og alene om å gi folk muligheten til
å se det helt fine og flotte arbeidet som pågår på Stortinget.
Presidenten [12:47:20 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel