Stortinget - Møte fredag den 13. juni 2025 *

Dato: 13.06.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 504 S (2024–2025), jf. Dokument 8:207 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 4 [09:28:50]

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Helge André Njåstad, Himanshu Gulati og Marius Arion Nilsen om en offensiv og langsiktig plan for petroleumsnæringen (Innst. 504 S (2024–2025), jf. Dokument 8:207 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [] (ordførar for saka): Først og fremst vil eg ønskja Skånevik skule velkomen. Det er veldig kjekt at de vil følgja denne debatten.

Forslagsstillarane fremjar her 17 forslag som omhandlar norsk petroleumsnæring og petroleumsutvinning på norsk sokkel. Det reknar eg med at dei kjem til å gjera nærare greie for.

Noreg er ein stor olje- og gassprodusent og den største leverandøren av olje og gass til Europa. Gjennom petroleumspolitikken er det etablert ei tydeleg ansvarsdeling mellom styresmaktene og oljeselskapa, og petroleumsselskapa har innanfor desse rammene ansvar for å planleggja og gjennomføra aktivitet i alle fasar av petroleumsverksemdene i eit utvinningsløyve.

Noreg har vore eit oljeproduserande land sidan opninga av Ekofiskfeltet i 1971, og reguleringa av sektoren er utvikla over 60 år. Gjennom leiteaktivitet blir det kartlagt og påvist petroleumsressursar på norsk sokkel. Sokkeldirektoratet forvaltar og formidlar petroleumsdata frå norsk sokkel og har det overordna ansvaret for å kartleggja og dokumentera ressursgrunnlaget på heile den norske sokkelen.

Vidare har petroleumsselskapa ansvar for detaljert kartlegging i dei områda dei får tildelt gjennom konsesjonsrundar. Sokkeldirektoratet estimerer i sin oppdaterte ressursrekneskap at 22 pst. av dei venta ressursane på norsk sokkel som kan vinnast ut, enno ikkje er påviste gjennom leiting.

Me i Senterpartiet ønskjer å utvikla norsk petroleumsnæring gjennom både TFO-tildelingar og nummererte konsesjonsrundar. Senterpartiet er difor positiv til at stortingsfleirtalet sluttar seg til Senterpartiet sitt forslag om å be regjeringa starta førebuande arbeid med sikte på å utlysa ein 26. konsesjonsrunde for olje- og gassleiting på norsk sokkel.

Noreg er ein viktig leverandør av energi til Europa og skal framleis leita, produsera og levera olje og gass til Europa. Det er viktig for Noreg og Europa at Noreg vidareutviklar sin petroleumsindustri. Det føreset ei brei satsing på utvikling av heile ressursbasen. Ei slik brei satsing vil òg best leggja til rette for eit stabilt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel. Å lykkast med dette er viktig for arbeidsplassar, verdiskaping og statlege inntekter, i tillegg til at me bidreg til europeisk energisikkerheit.

Ein viktig pilar for dette er framleis stabile og føreseielege rammevilkår. Regelmessig utlysing og tildeling av areal gjennom konsesjonsrundar er nødvendig for å utvikla petroleumsindustrien og for å nå hovudmålet i petroleumspolitikken om leggja til rette for ein lønsam produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.

Senterpartiet er derimot bekymra for konsekvensane av ei eventuell innføring av Net-Zero Industry Act, som blei vedteken i EU i 2024, og som er ein del av EUs Green Deal Industrial Plan. Det er prematurt å påleggja petroleumsselskapa å oppretta CCS-lager. Noreg må fasthalda at direktivet ikkje er EØS-relevant. Det er difor bra at fleire parti går saman i dag om få ei utgreiing om status og vurdering knytt til dette direktivet. I tillegg støttar Senterpartiet forslag om å utarbeida ei eksportløysing for gass frå Barentshavet.

Med det har Senterpartiet teke opp det forslaget me er med på.

Presidenten []: Da har representanten Lise Marie Ness Klungland tatt opp forslaget hun refererte til.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Siden starten på 1970-tallet, da man kom i gang med norsk olje og gass, har norsk olje og gass vært en særdeles viktig og verdifull næring for Norge. Næringen produserer ca. to millioner fat olje om dagen og betydelige mengder gass. Vi er en stor eksportør av energi og leverer ca. 2 500 TWh med energi til Europa. 30 pst. av all gass Europa bruker, får de fra Norge. Vi er en stabil, demokratisk og langsiktig energileverandør. Ikke nok med det: Vi leverer også meget ren og miljøvennlig oljeproduksjon. Vi har ca. 1/20 av det globale karbonfotavtrykket per produsert enhet olje og gass, og er således en meget grønn leverandør av olje og gass.

Fremskrittspartiet har lenge vært en trofast og stabil venn for petroleumsbransjen. Vi sto opp for næringen da den ble beskyldt og påført klimaskam i forrige valgkamp, og vi gjør det når de blir beskyldt for å være et problem med norsk olje og gass. Det er en del av løsningen også for framtiden. Det er et av de viktigste fundamentene for bidragene til velferdskassen vår, og ikke minst er det en ekstremt stor energileverandør til Europa.

Fremskrittspartiet har med dette kommet med et offensivt og langsiktig forslag for olje- og gassnæringen. Det tar for seg norsk olje og gass i et hundreårsperspektiv. Det er utallige prognoser og analyser, og vi har òg hjemlige spåkoner bl.a. fra SV, som har tatt til orde for at norsk olje og gass kommer til å bli ulønnsom i årene framover. Det er det ingenting som tyder på. Norsk olje og gass kommer til å være særdeles viktig i årene framover. Næringen sysselsetter hundretusenvis og har ringvirkninger over hele landet vårt. Dette ønsker Fremskrittspartiet å utvikle, og derfor har vi kommet med offensive forslag som tar til orde for økt leting, økt utvikling og økt framtidig verdiskaping.

Sokkeldirektoratet anslår at ressursene som er på sokkelen, tilsvarer et nytt oljefond hvis man går for høybaneløsningen, dvs. mye leting, mye utvikling – og det er den veien Fremskrittspartiet vil gå. Vi har fått flere partier til å støtte oss på enkelte av forslagene, deriblant arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet, for å legge til rette for økt gasseksport fra området. Både Høyre og Senterpartiet er med, og det er meget positivt, men jeg savner støtte fra Arbeiderpartiet for flere forslag, for er det en ting som har vært kjennetegnet og varemerket til regjeringen i denne stortingsperioden, så er det det at olje- og gassnæringen har blitt brukt som en forhandlingsbrikke. De fortjener og trenger langsiktighet, stabilitet og solid støtte, og det ønsker Fremskrittspartiet å bidra med. Jeg håper virkelig at denne debatten også får Arbeiderpartiet med på laget, slik at vi kan få flertall for flere forslag.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Terje Aasland []: La det ikke være noen tvil: Arbeiderparti-regjeringen vil videreutvikle petroleumsnæringen, og det har vi jobbet kontinuerlig med i denne regjeringsperioden. Det er derfor vi fortsetter å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig tidsperspektiv.

En bred satsing rettet mot alle deler av ressursbasen er helt avgjørende for å bremse det ventede produksjonsfallet fra 2030-tallet. Dette skyldes at produksjonen fra eksisterende brønner og felt faller i takt med uttømmingen av reservoarene. En bærebjelke i regjeringens petroleumspolitikk er derfor å gi næringen jevnlig tilgang på attraktivt leteareal. Dette er en forutsetning for langsiktig produksjon og verdiskaping.

En viktig pilar for å oppnå hovedmålene i petroleumspolitikken er derfor fortsatt stabile og forutsigbare rammebetingelser, understøttet av et bredt flertall på Stortinget, slik vi i Norge egentlig har hatt det i flere tiår. Dette har tjent landet svært godt og er noe jeg er opptatt av at vi skal videreføre.

Dagens forvaltningssystem fungerer egentlig meget godt. Myndighetene regulerer sektoren og setter klare og forutsigbare rammer, mens selskapene har ansvaret for den operasjonelle aktiviteten. Dette er en hensiktsmessig ansvarsfordeling. Jeg har en klar forventning om at selskapene realiserer alle lønnsomme ressurser i sin norske portefølje av utvinningstillatelser. Dette gjelder også de spesifikke utbyggings- og infrastrukturprosjektene som trekkes fram i representantforslaget.

Det er derfor bra at rettighetshaverne arbeider aktivt med å utløse verdipotensialet i Linnorm, og at det nå letes aktivt i Barentshavet, med mål om å påvise ytterligere gassressurser som kan være med på å løfte en eksportkapasitetsøkning fra området. Det må fortsatt være slik at prosjekter i næringen drives fram av selskapene, med utgangspunkt i kommersielle vurderinger.

Petroleumsnæringen er i dag omfattet av et rammeverk som er utformet for å gi best mulig samsvar mellom selskapene og fellesskapets interesser. Næringen har økonomiske egeninsentiver til å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser i sin portefølje. Gjennom dette oppnår en målet om høy verdiskaping og tilhørende høye statlige inntekter som kommer fellesskapet til gode.

Jeg er enig med representantene i at det er viktig for Norge og Europa at vi videreutvikler vår petroleumsindustri, og at vi legger til rette for høy produksjon av olje og gass som er produsert lønnsomt, sikkert og med lave utslipp. Det gjør vi hver dag. At vi lykkes er viktig for arbeidsplasser, verdiskaping og statlige inntekter, i tillegg til at det vil bidra til europeisk energisikkerhet.

Jeg mener at vi har et rammeverk og stabile og forutsigbare rammebetingelser i dag som på en god måte legger til rette for oppnåelsen av hovedmålene i petroleumspolitikken. Jeg klarer ikke å se at de 17 forslagene som er fremmet, ville styrket måloppnåelsen i petroleumspolitikken.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det har tidligere blitt vedtatt her i Stortinget at det skal utlyses en 26. konsesjonsrunde så tidlig som mulig neste år. Det er kort tid til. Da forventer man at Energidepartementet gjør en del forberedelser, sånn at Stortingets vilje kan gjennomføres. Samtidig ser vi ingen tegn til at Energidepartementet under dagens regjering gjør den typen forberedelser. Jeg vil derfor spørre statsråden om regjeringen følger opp Stortingets vedtak, sånn at det kan være klart så tidlig som mulig i 2026 ved en nummerert utlysningsrunde.

Statsråd Terje Aasland []: Vi følger selvfølgelig opp vedtakene i Stortinget. Det er ikke sikkert at representanten ser eller vet alt, men vi følger opp Stortingets vedtak om en utlysning av 26. runde tidlig i 2026.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det er nettopp derfor vi har denne anledningen til å bli opplyst av regjeringen. Da ser jeg fram til at statsråden nå kan redegjøre konkret for hva man har gjort og gjør.

Statsråd Terje Aasland []: Vi kommer til å redegjøre for Stortinget når vi er klare til å lyse ut 26. runde. Vi er i gang med den prosessen, og det er vi godt i gang med. Det er en klar oppfølging av det vedtaket som foreligger. For øvrig er det et vedtak som vi allerede hadde forberedt oss på, uavhengig av vedtaket.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Som eg nemnde i innlegget mitt, er me bekymra for ei eventuell innføring av Net-Zero Industry Act, altså direktivet frå EU. Ei av utfordringane her er å påleggja petroleumsselskapa å oppretta CCS-lager. Noko av det Senterpartiet er bekymra for, er investeringskostnaden, kven som skal ta han, kva for ei eventuell støtte ein skal få, og om det punktet som gjeld tilbakeverkande kraft, er i strid med Grunnlova. Eg har stilt energiministeren nokre skriftlege spørsmål, men opplever heller ikkje at det blei svart ut tydeleg nok. Er statsråden einig i at det kan vera uføreseieleg for olje- og gassnæringa ikkje å få ei avklaring om dette direktivet, og når kan me ta sikte på å få ei utgreiing for status og vurdering av dette direktivet?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har merket meg forslaget som foreligger, og som mest sannsynlig blir vedtatt. Vi kommer selvfølgelig til å følge opp det og redegjøre om det for Stortinget. Når det gjelder olje- og gassindustriens plikt til å stille lagringsareal til disposisjon, er det en av de tingene en har gått grundig inn i for å se på om det må være mulig å få til noen tilpasninger på det, eller hvordan en følger opp det. Jeg ser fram til å komme tilbake igjen til Stortinget og redegjøre mer for Net-Zero Industry Act, som sånn sett er et viktig direktiv for industrien vår, bl.a. fordi Norge forhåpentligvis skal være en viktig arena for CO2-lagring i en europeisk kontekst. Da er f.eks. Net-Zero Industry Act viktig.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Sokkeldirektoratet anslår at rundt halvparten av Norges uoppdagede gassressurser ligger i Barentshavet sør. Dersom Barentshavet nå inkluderes, utgjør det hele to tredjedeler. Samtidig har Europa et økende behov for gass, både for å sikre energiforsyningen og for å gjennomføre overgang fra kull til gass, et av de mest realistiske og effektive klimatiltakene som er tilgjengelig for å kutte utslipp. Norsk gass, som jeg sa i sted, er blant verdens reneste og transporteres som LNG med vesentlig lavere utslipp enn gass fra f.eks. Midtøsten eller Russland, grunnet gassrørene. EU har selv vurdert å bidra økonomisk til gassinfrastruktur i utlandet. Med en slik situasjon framstår det som naturlig at Norge, en stabil demokratisk partner og en nøkkelleverandør av europeisk energisikkerhet, ville vært førstevalget til slike investeringer. Kan statsråden avklare hvilken type dialog statsråden og regjeringen har med EU om bidrag til norsk gassinfrastruktur, bl.a. til Barentshavet, for å sikre europeisk energisikkerhet?

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen er veldig opptatt av at vi får og har støtte i EU for videre utvikling av olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel. Der har vi en veldig god og tett dialog med EU. Diskusjonen i EU har også forandret seg betydelig etter Russlands brutale angrep på Ukraina, og at man i forkant av det strupet gassen. Norsk sokkel har fått en større betydning. Når det gjelder ressurspotensialet på norsk sokkel, har vi Sokkeldirektoratet, og de gjør en veldig viktig og god jobb. Barentshavet blir viktig. Derfor har vi 68 nye blokker med letetillatelser i Barentshavet i den TFO-runden som vi nå har ute på utlysning, nettopp fordi det er viktig nå å avklare ressurspotensialet, som igjen er et viktig grunnlag for å bygge den infrastrukturen som jeg tror veldig mange i denne salen ønsker å realisere.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Norge er en viktig leverandør av energi til Europa. Norge skal fortsatt være en stabil og demokratisk leverandør av olje og gass og bidra til Europas energisikkerhet i mange år framover. Derfor vil Høyre at vi skal fortsette å lete, produsere og levere olje og gass til Europa. Gode letearealer er viktig for næringen – og forutsigbar letepolitikk. Regjeringens tafatthet i samhandlingen med SV vises ved at man har trukket tilbake TFO-områder, og 26. konsesjonsrunde har latt vente på seg i fire år, det til tross for at det nå er flertall i Stortinget for den.

Europa står nå overfor en langt mer utfordrende geopolitisk situasjon enn på lenge. Samtidig er overgangen til fornybar energiproduksjon krevende til tider, og det trengs mer kraft og mer energi for å nå klimamålene. Man vet at norsk olje- og gassproduksjon er anslått å falle kraftig fra 2030 og framover, hvis vi fortsetter med dagens letepolitikk. Europa vil fortsatt ha stort behov for norsk olje og gass i lang tid framover. Dersom EU skal klare å bli mer uavhengig av russisk gass og fase ut energiproduksjonen fra kull, må Norge fortsette å bidra.

Høyre mener det er viktig å ha en kunnskapsbasert tilnærming til hvordan vi kan forvalte alle ressursene og naturverdiene i sårbare områder på sokkelen på en bærekraftig måte. Det gjelder spesielt LoVeSe og Nordland VI – i det området som er et interessant område. Deler av området har tidligere vært konsekvensutredet, men ny teknologi og kanskje nye miljømessige forutsetninger krever ny og oppdatert kunnskap.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Riktignok går vi mot slutten av stortingssesjonen, og riktignok er det ganske tidlig, men det at det er null engasjement i denne saken, er ganske trist å se. Det er tross alt dette som skal finansiere de urealistiske klimamålene man har satt framover, så olje- og gassbransjen blir ekstremt viktig for alle partier her på bygget.

Alle klimapartiene burde vært her og priset bransjen. Hvis man ser på Baltic Pipe, som leverer til Polen og som fortrenger kull, kutter det mer enn 70 millioner tonn CO2. Det er mer enn Norges totale årlige utslipp. Analyser som kom ganske nylig, viser en økning i klimagassutslippene om man legger ned norsk olje og gass, og ikke minst er gass til kunstgjødsel helt kritisk viktig. Uten kunstgjødsel hadde vi kunnet brødfø 2,5 milliarder mennesker i verden. Så med det i bakhodet er det spesielt å se at det er null engasjement. Dette er Norges største og viktigste næring. Det gir mer skatteinntekter til statskassen enn alle andre norske næringer til sammen. Det er det som skal finansiere gratisløfter til alt mellom himmel og jord.

Når man tar energimengden som nå eksporteres fra Norge, via norsk olje og gass, snakker vi om cirka 7 TWt om dagen. Tilsvarende er krafteksporten fra norske kraftkabler i størrelsesorden 15–20 TWt i året. Vi har en rekordhøy eksport av strøm så langt i år – det kan være at vi setter ny rekord – samtidig er snømagasinene lave, men det er en annen sak. Det betyr at de dimensjonene vi snakker om nå, er altfor lite kommunisert i debatten. Det er ekstreme energimengder. I verden står fossil energi for ca. 80 pst. av verdens energiforbruk og -produksjon. Det kommer til å bli særdeles vanskelig å gå bort fra fossil energi, og olje og gass er ikke det første man bør gå bort fra. Vi bør øke olje- og gassproduksjon for å fortrenge kull, som både forurenser vesentlig mye mer, har høyere klimagassutslipp og har partikkelforurensning. Ingen kraftformer tar mer liv enn kull. Derfor mener jeg at klima- og miljøpartiene faktisk burde stått her og heiet på dette, ikke minst for fordelene det gir klima- og miljømessig, og også fordi det gir ekstreme skatteinntekter til den norske statskassen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel