Stortinget - Møte torsdag den 12. juni 2025 *

Dato: 12.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 434 S (2024–2025), jf. Dokument 8:215 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [16:29:32]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Himanshu Gulati og Sylvi Listhaug om bedre togkapasitet og videreføring av tilbringertjenesten til hovedflyplassen (Innst. 434 S (2024–2025), jf. Dokument 8:215 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): Jeg har hatt gleden av å være saksordfører for dette representantforslaget, som omhandler flere forslag om bedre togkapasitet og videreføring av tilbringertjenesten til hovedflyplassen.

Forslagsstillerne peker på at tilbringertjenesten til hovedflyplassen på Gardermoen som Flytoget opererer, er en suksess og Norges mest populære togtilbud. Forslagsstillerne mener det vil være uholdbart å avvikle flytogtilbudet i en situasjon der toget som transportmiddel har svekket troverdighet på grunn av store driftsproblemer.

I statsrådens svarbrev til komiteen peker statsråden på at det vil være uheldig om det nå kommer føringer på valg av togmateriell som begrenser handlingsrommet for å finne de beste løsningene, og som øker den operative, økonomiske og tekniske risikoen. Statsråden mener også at sektoren gjennomfører mange gode tiltak for å få ned vedlikeholdsetterslepet på eksisterende togsett fram til nye tog skal settes i trafikk.

I spørsmålet om takstreduksjon for flytogtilbudet mener statsråden at dette kan anses som en vesentlig endring i kontrakten som derfor kanskje kommer i konflikt med anskaffelsesregelverket.

Jeg regner med at forslagsstillerne redegjør for sitt syn.

Vi i SV er for så vidt enige med forslagsstillerne i at Flytoget har utviklet seg til å bli et svært godt togtilbud til Oslo lufthavn. Vi har imidlertid lenge ment at Flytogets avganger burde erstattes av regiontogavganger som er åpne for alle passasjerer, fordi kapasiteten er sprengt på regiontogene, mens Flytoget har hatt ledig kapasitet. Når dette nå ser ut til å komme på plass, er det bra, først og fremst fordi kapasiteten i jernbanetunnelen i Oslo er sprengt, slik at det ikke er plass til flere togavganger. Den begrensede kapasiteten må utnyttes mye bedre for å kunne forbedre togtilbudet til både hverdagsreisende og pendlere.

Flytogets produkt har hatt et svært godt omdømme hos kundene. Det er enkelt å finne ut når toget går, det er enkelt å kjøpe billett, og det er enkelt å finne riktig plattform. Reisen er komfortabel, og det er plass til bagasje. Jeg forutsetter at disse kvalitetene vil videreføres når dette nå skal slås sammen.

Jone Blikra (A) []: Anskaffelse av tog må ha som utgangspunkt at anskaffelsene gir et bedre tilbud. Det er ulike behov og ulike utfordringer på de enkelte toglinjene. Det er kjøpt inn nye lokal- og regiontog, og også nye fjerntog. At disse er noe forsinket fra produsent, kan nok ikke belastes noe politisk nivå.

Når det gjelder toetasjes tog, ble det allerede beskrevet i Nasjonal transportplan at dette skal vurderes. Denne type tilbud er vurdert, og konklusjonen så langt er at det av ulike årsaker er tvilsomt at en slik anskaffelse vil gi et bedre togtilbud. Og her kommer vi til essensen i spørsmålet om anskaffelser: Alle anskaffelser må ha som mål å forbedre kapasiteten. Derfor er det uheldig om vi på Stortinget går ned i detaljene og begrenser handlingsrommet for å finne de beste løsningene.

Fram til nye tog og omfordeling av utbyttet togmateriell er på plass, vil det i en overgangsfase være midlertidige og akutte tiltak som iverksettes for å kunne gi et best mulig tilbud i det vakuumet som er fram til nytt materiell er på plass. Det å hele tiden utnytte tilgjengelig kapasitet og sørge for at alle, ikke bare én gruppe, får et best mulig togtilbud, ligger også bak beslutningen om at Flytoget skal være en del av et forbedret togtilbud på Østlandet. Stadig økende trafikk og trengsler på både linje og perrong krever nye tiltak. Første prioritet er alltid å utnytte allerede tilgjengelig kapasitet.

Trond Helleland (H) []: Anskaffelse av tog må ha som utgangspunkt at anskaffelsene gir et bedre togtilbud. Det må sikres at valg av togmateriell møter de spesifikke utfordringer og krav på den enkelte toglinje. Departementet er i gang med å vurdere hvilke tog som vil gi et bedre togtilbud, og vi venter i spenning på de nye togene. Det har kommet noen til Norge nå, men det tar et år før vi får nye lokaltog.

Høyre har sammen med Fremskrittspartiet og Venstre pekt på at vi må sørge for å øke passasjerkapasiteten på jernbanen på Østlandet, samtidig som Norges mest populære togtilbud, nemlig Flytoget, eller tilbringertjeneste til Gardermoen, opprettholdes. Å avvikle flytogtilbudet til hovedflyplassen vil gi et dårligere reisetilbud og svekket kvalitet. Kollektivandelen er i dag høy, men mange vil nok benytte andre reisealternativ når denne togtjenesten opphører og erstattes av regiontog fra Vy. Beslutningen om å avvikle tilbringertjenesten bygger etter vår mening på bristende forutsetninger om kapasitet.

Toetasjes tog gir betydelig økt passasjerkapasitet. Dersom det legges et kundeperspektiv til grunn for vurdering av togmateriell, er det toetasjes tog som best vil ivareta ønsket om sitteplass og god reisekomfort. Vi har registrert at det er en skepsis mot dette, først og fremst begrunnet med tidsbruk ved av- og påstigning. Det er imidlertid gode erfaringer fra andre land som i dag bruker toetasjes tog.

Vi i Høyre er opptatt av at tilbringertjenesten til Oslo lufthavn må beholdes som et eget tilbud. Det er nok å minne om at Romeriksporten ble bygd for å frakte passasjerer til Gardermoen. Det var et av hovedmålene ved å anlegge flyplassen på Gardermoen, nemlig å ha et kollektivtilbud som sørget for at passasjerer kunne komme raskt til og fra flyplassen, og da med egne tog. Toglinjen ble bygd for Gardermoen, ikke for lokaltrafikken. Det er selvsagt bra at lokaltrafikken også ivaretas, derfor er dette med toetasjes tog noe vi ønsker å gå videre med.

Vi håper at en kan se nytt på dette med trafikkpakkene og sørge for at tilbringertjenesten består som et eget tilbud, samtidig som en styrker kapasiteten på lokaltog og regiontog.

Jeg vil til slutt ta opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Trond Helleland har teke opp det forslaget han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): Det er viktig å sikre eit godt og velfungerande togtilbod, ikkje minst gjennom å sørgje for å ta betre vare på den infrastrukturen ein har. Vedlikehaldsetterslepet er stort, og det er viktig å hente inn det. På det punktet er vi heilt einige med Framstegspartiet. Men om ein har det som perspektiv, er det viktig å fokusere på det og prioritere ein større del av ressursane i den retninga. Frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet si side ligg det i den nasjonale transportplanen som vart lagd fram i fjor, og som er følgd opp i budsjettsamanheng.

I denne saka ligg det forslag knytte til togmateriell. Vi er for at ein må få nytt togmateriell på Austlandet, og det er sett av midlar i NTP-samanheng – det er vel ca. 6 mrd. kr knytte til nytt togmateriell i austlandsområdet – men her føreslår ein altså å be regjeringa straks starte ein prosess for å anskaffe toetasjes tog til regiontogstrekningane, sjølv om dei faglege anbefalingane er særdeles kritiske. Det er riktig at Jernbanedirektoratet i første omgang viste til nokre positive effektar som toetasjes tog kan ha – for all del – men då konseptvalutgreiinga kom, konkluderte dei eksterne partane med at konseptet med toetasjes tog vil vere det klart dyraste alternativet og har høg gjennomføringsrisiko og høg usikkerheit knytt til kostnader. Det vart anslått kostnader på kanskje over 20 mrd. kr. I KS1-rapporten seier ein konkret at «alternativene med toetasjes tog har høye investeringskostnader og er samfunnsøkonomisk de mest ulønnsomme» av dei alternativa som er vurderte. Difor bør ein gå vidare med andre løysingar.

Eg er veldig overraska over Framstegspartiet. Når ein er rundt i landet og høyrer, snakkar dei om at vi må prioritere opp veg i staden for bane. Når dei er her i Stortinget, legg dei fram forslag som vil gå i retning av å prioritere bane langt høgare enn i dag. I tillegg har dei formulert i sitt partiprogram at dei raskt skal byggje ut dobbeltspor på heile intercityområdet, altså heilt til Lillehammer, til Skien og til Halden, noko som sannsynlegvis har ein anslått pris på minst 150 mrd. kr etter dagens verdi. Det handlar om å prioritere det viktigaste først.

Når det gjeld dei store utfordringane på jernbanen, må ein sørgje for å bruke den eksisterande infrastrukturen best mogleg. Det er nettopp difor ein må få ei felles tilbringarteneste til Oslo lufthavn frå 2028, sånn at ein kan få eit best mogleg togtilbod for alle, både for dei som skal til og frå flyplassen, og for pendlarar og andre.

Eg vil med det ta opp forslaget Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Då har representanten Sigbjørn Gjelsvik teke opp det forslaget han refererte til.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg slå fast at det ikke er noe nytt at Fremskrittspartiet prioriterer vei og bane, det har vi gjort i mange år. Det har vel for så vidt også dagens regjering gjort, i hvert fall har det vært et uttalt mål i intercityområdet.

Vi hørte en høytlesing fra representanten Gjelsvik fra talerstolen, og så nevnte han ikke resten, selvfølgelig. Det er helt riktig at Jernbanedirektoratet i to omganger har vurdert nettopp dette med toetasjes tog. Man har endret positiviteten litt fra det som var, og det er det flere årsaker til. Det handler nok også om at ruteplanen og direktetildelingen til Vy da ikke ville gå opp. Men når vi snakker om kapasitet, snakker vi ikke om lokaltog og toetasjes tog. Det som Fremskrittspartiet tar til orde for, og som står i saken, er regiontogstrekningene. Jernbanedirektoratet sier også i den oppdaterte versjonen at det på noen strekninger vil være lurt, i tillegg til – på noen strekninger – lengre togsett. Det er det de sier, punktum. Det er veldig spesielt at noen da kommer med en så ramsalt kritikk. Det er altså Jernbanedirektoratets egen vurdering, og Fremskrittspartiet mener at man på enkelte regiontogstrekninger bør vurdere toetasjes tog. Dagens situasjon, med tanke på mangel på kapasitet, er ikke om det tar noen minutter ekstra på stasjonene, det er om en faktisk får plass på toget, og om det går til avtalt tid og kommer fram til avtalt tid. Da er det noe med det å bygge og kanskje også kjøpe inn for framtiden.

Når det gjelder Flytoget, mener vi, helt riktig, i likhet med Høyre, at det er og kunne vært mulig å gjøre noe annet. Det var mulig å åpne Flytog-dørene, og det var mulig å gjøre det litt rimeligere. Det kan staten gjøre. Det er helt riktig at man da må justere på dagens avtaler, og det ville kanskje vært bedre enn å legge det ned.

La meg si at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 2, subsidiært, for det mener vi er såpass likt det vi allerede har i saken – så er det tatt med én gang.

Når det gjelder etterslepet på eksisterende togmateriell, burde det være enkelt å sette i gang ganske raskt. Vi vet at på Vys beste dag i 2024 var det vel kun 20 togsett som var ute av drift, og på det meste var det nær 50 togsett. Det har også noe med kapasitet å gjøre, at man får fortgang og klarer å få det vedlikeholdt, for det handler visstnok om at man kjørte i sund materiellet vinteren 2023, og nå er vi altså i 2025. Jeg håper statsråden kan følge opp hva som egentlig er situasjonen. Vi har lest i media også at man sliter med togvedlikehold i Vy, men det kan virke som at det er flere årsaker til at det har skjedd.

Med det vil jeg ta opp de forslagene Fremskrittspartiet har sammen med Venstre.

Presidenten []: Representanten Morten Stordalen har teke opp dei forslaga han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre står bak alle forslagene som er fremmet i denne saken, og jeg vil dvele litt ved noen av de forslagene. Det er litt forunderlig at det skal ta så uhorvelig lang tid å få oppdatert togmateriell, og ikke minst med det etterslepet som ligger der.

Jeg blir litt i stuss når representanten Gjelsvik leser opp en lang harang om toetasjes tog, som foregående representant argumenterte for. Her er det snakk om regionstrekningene. Vi var selv på en komitétur for ikke så lang tid siden da vi så at dette fungerer utmerket. Dette vil også lette trykket i pressområdene, noe som igjen gjør at det går an å tenke ikke bare jernbane, men også generelt å få det trafikale til å fungere.

Venstre stiller seg altså bak de fem forslagene, og så er jo hele poenget med anskaffelse av tog nettopp å gi et bedre tilbud til passasjerene og ikke minst å frakte mer gods. Det virker innimellom som om det er noen som glemmer det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen er enig i at vi må undersøke alle muligheter for å kunne få til å frakte flere passasjerer med regiontogene. Som flere allerede har vært inne på: Kjøp av toetasjes regiontog er utredet av Jernbanedirektoratet i to omganger. Jernbanedirektoratet anbefaler ikke å gå videre med dette som en generell løsning for alle regiontoglinjene. Norske tog har ikke funnet toetasjes tog som er egnet for bruk i Norge, og det er høyst usikkert hva kostnadene knyttet til å tilpasse disse til norske forhold ville ha blitt.

Det er kjøpt nye regiontog som fases inn fra 2027. Vi vil fra regjeringens side komme tilbake med anbefalinger om videre toganskaffelser som ivaretar behovet lenger ut i NTP-perioden for utskiftninger og kapasitetsøkninger på jernbanen. Som jeg tror Stortinget er godt kjent med, har man sikret seg opsjoner slik at det er mulig å kjøpe betydelig flere tog, både regiontog og lokaltog, i årene som kommer. Det vil vi komme tilbake til Stortinget med på vanlig måte.

I denne regjeringsperioden er det kjøpt 55 nye tog. Det vil bidra til å gi bedre punktlighet, et mer komfortabelt togtilbud og vesentlig mer plass til de reisende. Togene er som kjent forsinket fra produsent, og mens vi venter på nye tog, gjennomfører vi mange tiltak for å få de eksisterende togene våre til å fungere bedre. Jeg hadde gleden av å overvære mottagelsen av disse lokaltogene nå her om dagen. Det er veldig spennende at de nå kommer til Norge. Dessverre kan de ikke settes i drift før til neste år, men det er absolutt noe å glede seg til.

Det er allerede satt i gang forsterket vedlikehold på de eksisterende togsettene våre. På lokaltogene har dører, kontrollsystemer og hjelpestrømrettere skapt problemer, og disse konkrete problemene reparerer man nå. Jeg har fått opplyst at disse tiltakene allerede har gitt positiv effekt.

Det er også gledelig med ny rekord i 2024, med hele 81,9 millioner reisende på jernbanen. Befolkningsveksten i og rundt Oslo stiger, samtidig som kapasiteten på jernbanenettet her er sprengt.

Det er fortsatt nødvendig å integrere tilbringertjenesten for å få benyttet den svært begrensede kapasiteten vi har, på best mulig måte. Det blir et bedre togtilbud til alle, med mindre ventetid før neste tog kommer, og bedre plass på togene. Jernbanedirektoratet har inngått en forpliktende avtale med Vy om å kjøre togene på Østlandet, og det er forutsatt at det blir et felles togtilbud på Østlandet senest når avtalen med Flytoget utløper i februar 2028.

Jeg støtter de vurderingene som flertallet her gjør knyttet til forslaget.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Frå fleire talarar har det allereie vorte snakka om toetasjes tog og vurderingane som har vore gjorde rundt det. For min del er det ikkje berre selektive utsegner eg har kome med. Ekstern kvalitetssikrar, som då er Transportøkonomisk institutt og Dovre, oppsummerer til slutt: «Samlet sett bør det dermed ikke satses på innføring av toetasjes tog nå.» Så høyrer vi statsråden seie at Norske tog ikkje har funne tog som er tilpassa Noreg og norske forhold, og i eit svar til meg tidlegare i år seier statsråden at det er behov for nødvendige tilpassingar av materiell, men òg påkravde endringar i infrastrukturen, altså profilar bl.a., og at dette vil innebere økonomisk og teknologisk risiko. Basert på dei store utfordringane som ein allereie har med togmateriell: Er statsråden einig i at det heller er viktig å satse på utprøvd materiell på austlandsområdet, i tillegg til at ein satsar vidare på å få tilstrekkeleg godt materiell på Nordlandsbanen og Rørosbanen, sånn at vi har dekt heile Noreg på ein god måte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det korte svaret på det er ja. Men jeg må også legge til at det har vært bra at vi har gjort en grundig vurdering av det med toetasjes tog, for som flere har vært inne på, er det noe som brukes andre steder i Europa, og det har nå vært gjort flere vurderinger av det, som representanten peker på. Da tenker jeg at når dette da skaper såpass stor usikkerhet om det er et godt verktøy for oss, må vi jo gå i den retningen som er naturlig å gå, nemlig å skaffe flest mulig av de togene som vi har opsjoner på. Det kan være at man kjører lengre togsett, og i den forstand må man også tilpasse infrastrukturen noe da også, men det kan være det som er løsningen for Norge. Vi har helt åpenbart felles mål om at vi skal øke kapasiteten på lokaltogtilbudet og ha regiontilbud i Norge. Det ligger inne i Nasjonal transportplan, og det må vi for å takle den befolkningsveksten som vi går i møte. Men da må vi gjøre det på den mest kostnadseffektive måten og den måten som gir oss raskest vei til mål.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg takkar for svaret frå statsråden, og eg er heilt einig i at det har vore viktig å greie ut spørsmåla. Det har Senterpartiet òg vore med på at ein skulle gjere, for dei første råda som ein fekk, gjekk jo i positiv retning. Men når ein har gått djupare i spørsmålet, både frå ekstern kvalitetssikrar og frå direktoratet si side, finn ein ut at det er ei lite hensiktsmessig løysing å gå vidare med i dagens situasjon, og at ein må finne andre løysingar for å dekkje behova framover, meir basert på utprøvd teknologi og kjente togløysingar. Eg vil berre få statsråden til å bekrefte igjen at det som her kjem ifrå opposisjonen si side, å bruke kanskje titals milliardar kroner på nye løysingar som òg vil innebere at ein må byggje om infrastrukturen i Noreg, ikkje er noko som det er aktuelt frå regjeringa si side å forfølgje som eit spor.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har jo fått en rapport tilbake fra direktoratet, som vi har til behandling. Det som er viktig å si, er at det ikke er utelukket at det kan brukes toetasjes tog på enkelte strekninger. Men da kommer vi tilbake til dette spørsmålet: Hva er det rasjonelt å gjøre? Er det da klokt å kjøpe en annen type togmateriell til enkeltstrekninger? Det er i hvert fall ikke i tråd med den strategien Norske tog har i dag, hvor de skal ned til et fåtall av typer tog, fordi det er enklere å forholde seg til når man skal styre togflate, kjøpe nytt vedlikehold osv.. Det vil være viktige argumenter da. Og hvis det blir sånn, tyder mye på at det kloke er å gå videre på de opsjonene vi har, og bygge på det materialet som vi nå har valgt.

Morten Stordalen (FrP) []: Tilbake til dette med togvedlikeholdsetterslep. Jeg vil gjerne høre statsrådens betraktninger om hvordan dette ligger an. Det var noen mediesaker for ikke så lenge siden hvor Vy gikk ut og forklarte at på grunn av et verksted som bygges om, kunne man mangle så mye som 10–15 togsett på sommeren. Realiteten er at det ville vært rekordbra gjennom 2024, for på den beste dagen, i oktober, var det vel 20 togsett som sto, ute av drift.

Kan statsråden forklare Stortinget hva han har gjort selv for å sørge for at Vy nå faktisk får tatt tak i det vedlikeholdsetterslepet og klarer å få flere av de togsettene i drift, slik at man kan sørge for kapasitet på jernbanen også?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg sa noe om det i mitt opprinnelige innlegg. Særlig fordi lokaltogene er utsatt med ett år – de kommer til sommeren – har man nå gjort en målrettet innsats for å reparere de feilene som har vært gjengangerfeil, for å holde liv i særlig 69-settene, som det handler om, slik at lokaltogtrafikken kan opprettholdes.

Etter de oppslag og de prosesser som har vært knyttet til verkstedkapasitet, har selvfølgelig Bane NOR i dialog med Vy forsøkt å gjøre tiltak for at konsekvensene skal bli minst mulige, men vi må bygge om verkstedet. Det henger også sammen med at vi får nye tog, for de nye togene er lengre. Det er det som er litt av utfordringen med jernbane, at alt henger sammen med alt. Hvis man kjøper nye tog, må man endre på en del i infrastrukturen, man må kanskje gjøre noe med stasjoner, man må i hvert fall gjøre noe med vedlikeholdsanleggene osv. Man gjør alt man kan for at vi skal få mest mulig kapasitet også i den situasjonen.

Morten Stordalen (FrP) []: Regjeringen og ministeren er såpass klar på å slå sammen Flytoget og Vy, og vi har sett hva Vy har uttalt i høringer. De var mot toetasjes tog, for de ville kun ha én type togsett, som man kunne bruke rundt omkring i landet – litt grovt forklart. Da er mitt spørsmål: Hva skjer med de gamle flytogsettene man kjenner i dag? Vil man nå gå over til lokaltog, som egentlig gjør det mer kronglete for dem som skal reise til og fra Gardermoen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Når det gjelder hvordan det flytogmateriellet eksakt skal benyttes, skal jeg være forsiktig med å si presist hva som blir resultatet av her og nå, for det er ikke helt sikkert hva som kommer til å skje med det togmateriellet. Det har nok mer for seg eventuelt å bruke det på regiontogstrekninger enn som lokaltog. Det er nettopp en del av debatten vi har her nå. Lokaltog handler om å ta veldig store mengder passasjerer av og på på kort tid. Der er flytogene ganske dårlig egnet. Dører og sånt er ikke laget på en slik måte at man oppnår det som er hensikten, så lokaltog blir det neppe.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er interessant å følgje debatten. Eg veit ikkje om eg skal seie at eg nok ein gong vert overraska, men eg er i alle fall bekymra dersom det skulle verte eit nytt fleirtal etter valet som trass i både faglege anbefalingar og den tydelege tilbakemeldinga som kjem frå statsråden, vel å satse på toetasjes tog i Noreg.

Som sagt: Dette har vorte grundig greidd ut. No kjem det tydelege anbefalingar tilbake. Det som ekstern kvalitetssikrar har gått gjennom på ulike område, viser klart at det er det alternativet som har høgast investeringskostnader, som samfunnsøkonomisk er det mest ulønsame, og som òg har høg gjennomføringsrisiko og høg usikkerheit knytt til kostnadene. Med dei utfordringane som vi står i no når det gjeld jernbanen, handlar det om å prioritere det som er det viktigaste – ikkje sørgje for på nytt igjen å vase seg inn i prosjekt og investeringar som kan bidra til store overskridingar, og at ein må gjere store investeringar på ein infrastruktur i eit område der ein i utgangspunktet allereie har brukt veldig mykje pengar. Vi må i staden sørgje for at vi får eit fungerande togmateriell i heile Noreg, på ulike strekningar, og at ein òg prioriterer investeringane på ein god måte.

Eg merkar meg at Framstegspartiet har problem med – eller eg veit ikkje om ein synest det er litt ubehageleg – at det vert referert til både kva som ligg i forslaga deira i Stortinget, og kva som ligg i partiprogrammet deira. Når eg som sagt har vore ulike plassar i Noreg, anten det har vore på Vestlandet, i Midt-Noreg eller i Nord-Noreg, har representant etter representant frå Framstegspartiet gått opp og sagt at no må vi prioritere veg høgare, og så må vi kutte på jernbane. Eitt av yndlingsnummera å vise til er at ein ikkje skal starte opp prosjekt med dobbeltspor i retning Fredrikstad.

Så kjem Framstegspartiet med partiprogrammet sitt, og ikkje berre har dei gått inn for at ein skal ha dobbeltspor i retning Fredrikstad, nei, dei skal altså raskt ha dobbeltspor på heile intercityområdet – altså heilt til Halden. På vestsida av Oslofjorden skal dei ha dobbeltspor heilt til Skien. Nord for Oslo skal dei ha dobbeltspor heilt til Lillehammer. Det er eit alternativ som er så uaktuelt at det ikkje eingong vart rekna på i forbindelse med eksisterande transportplan. I førre transportplan var det snakk om kanskje 100 mrd. kr for eit slikt alternativ. No er det snakk om langt meir. Det vil garantert i alle fall passere 150 mrd. kr. Så det handlar om å prioritere heilskapleg og fornuftig når det gjeld dei store samferdselsutfordringane vi har i Noreg.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg hadde ikke tenkt å forlenge debatten, men når vi har en komitéleder som går så kraftig til angrep og mangler historiekunnskap, vil jeg kanskje minne om at den regjeringen hans parti var en del av, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, skulle ferdigstille intercity innen 2029. Det var også en ramsalt kritikk da det ble gjort noen forskyvninger – 2032 og 2035 – i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2018–2030, da Fremskrittspartiet var del av regjeringen. Da gikk det altfor sakte.

Nå er det slik at dette forslaget har tatt utgangspunkt i Jernbanedirektoratets andre runde, hvor de har gått gjennom dette. Hele utgangspunktet for Jernbanedirektoratets oppdrag var: Hva skal til for å øke kapasiteten? Da var den første vurderingen at toetasjes tog var noe som ville være det mest rimelige og mest effektive tiltaket for å kunne øke kapasiteten, istedenfor å bygge ut i stor skala.

Gjelsvik sier at her må man bruke titalls milliarder. Nei, det er det ingen som sier. Det kan koste penger, ja, men jeg ber representanten Gjelsvik om også å lytte litt til ministeren, som sier at han ikke utelukker at det kan komme på enkeltstrekninger eller lengre tog, for det er også en vurdering som er gjort og gjøres. Ja, da må man bygge ut perrongene. Med toetasjes tog må man ikke bygge om perrongene. Det er ikke det det handler om, da handler det om tidsbruken. Jeg ber komitéleder Gjelsvik kanskje være litt mer forsiktig og gå litt mer inn i historien – og litt i seg selv også – med tanke på hva han selv har kritisert andre for.

Dette er en mulighet til å reise en debatt, nettopp fordi vi har et felles mål, de fleste av oss, tror jeg: Vi ønsker å få opp kapasiteten, og vi ønsker å stå ved intercityløftene våre. Jeg sier ikke at man skal bygge dobbeltspor overalt, men vi må klare å løse det som overordnet var formålet med intercity. Det tror jeg flertallet er enig i. Hvordan vi løser det, på grunn av økte kostnader osv., er en annen sak.

Presidenten []: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er jo ekstern kvalitetssikrar som har vist til at kostnadene kan verte svært høge med toetasjes tog. Alt etter kor stort sannsyn ein vurderer innanfor, kan det vere i storleiken pluss/minus 20 mrd. kr. Det å skaffe tog som berre kan brukast på enkelte strekningar, er ein uklok strategi. Vi må ha togmateriell som er fleksibelt nok til at det kan brukast på ulike delar av jernbanenettet.

Når det gjeld intercity: Vel, det er Framstegspartiet sjølv som har peikt på at dobbeltspor til Fredrikstad kunne vere eit alternativ med tanke på å kutte. Så går dei altså til val på, og har i stortingsvalprogrammet sitt, ikkje berre å byggje dobbeltspor dit, men konkret – og eg les det som står hos Framstegspartiet: «bygge intercitystrekningene med dobbeltspor raskt, med økt frekvens og hastigheter». I tillegg skal ein oppgradere jernbanenettet mellom dei store byane og landsdelane til å tole høg hastigheit. Ein skal altså på toppen av det ha høghastigheitstog òg.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se fredag 13. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel