Presidenten [14:14:00 ]: Etter ønske
fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne
seg på talerlista utover den fordelte taletid, få også en taletid
på inntil 3 minutter.
Lars Haltbrekken (SV) [14:14:33 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for et viktig arbeid. Det ligger
i dag an til at det blir flertall for et forslag som sikrer fortsatt
salg av etanolfri bensin. Dette er en sak som har skapt et stort
engasjement. Komiteen har fått rundt regnet 2 000 høringssvar. Det
har vært både likt og ulikt innhold i noen av disse høringssvarene,
men at det er et stort engasjement, skal det ikke herske noen tvil
om.
I dag er det ikke forbudt å selge etanolfri
bensin. Det er, så vidt komiteen vet, heller ingen som har planer
om å forby salg av etanolfri bensin, men det har bredt seg en frykt
for at det ikke vil bli solgt. Bensinstasjonene, eller aktørene,
står i dag fritt til å kunne selge etanolfri bensin, men det har
allikevel blitt fremmet flere ulike forslag. Jeg regner med at de
ulike partienes representanter vil redegjøre for de ulike forslagene
som de har i denne saken.
For SVs del vil jeg bare påpeke at i hvert
fall ett av forslagene som fremmes i dag, fra Fremskrittspartiet,
om å sørge for at etanolfri bensin skal være tilgjengelig i hele
landet, innenfor en rekkevidde på 50 km, vil bety en ganske kraftig utbygging
av nye bensinstasjoner. For eksempel er det godt over 50 km mellom
Kautokeino og Karasjok, og hvis dette forslaget skulle bli vedtatt,
fører det til at det må bygges en helt ny bensinstasjon i Suossjavri,
som ligger 50 km fra Kautokeino og Karasjok. Det er et ubesvart
spørsmål hvor mange nye bensinstasjoner som vil måtte bygges i Norge
som en følge av dette forslaget, hva vil det koste, og hvem som
skal finansiere det. Vi har prøvd å få rede på det fra samferdselsministeren,
men det er ikke mulig å få et skikkelig svar på det.
Med det tar jeg opp forslaget SV står bak.
Presidenten [14:17:36 ]: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp forslaget han refererte til.
Linda Monsen Merkesdal (A) [14:17:48 ] : Dette har vore ei
sak som har skapt eit enormt engasjement. Det har kome rekordstore
mengder av høyringsinnspel. Dette har gjeve oss ein imponerande
innsikt, og eg vil påstå òg heilt ny kunnskap.
I dag er eg glad for at Arbeidarpartiet, saman
med Senterpartiet og SV, sikrar at både veteranbilar og båtmotorar
òg i framtida får køyra på etanolfritt drivstoff. Det skal vera mogleg
å få tak i 98 oktan på vegen vidare.
Dette er viktig for å sikra at me tek vare
på både kultur, beredskap og transport. Per dags dato finst det
ikkje noko anna produkt, og då vil me sikra at 98 oktan framleis
skal vera tilgjengeleg. I eit av høyringssvara som kom inn denne
våren, var det presisert at etanolfri bensin må vera tilgjengeleg. Etanoltilsetjing
kan løysa opp gummi og aluminiumslegeringar, slik at ein kan få
både lekkasje og motorstopp. Det er akkurat det dette handlar om.
Difor har me lytta til både veteranbilentusiastar, båteigarar og
folk i beredskap, industri og organisasjonslivet. Me har lytta og
snakka, og no har me handla. Arbeidarpartiet, saman med Senterpartiet
og SV, har no, som eg nemnte, sikra fleirtal for eit vedtak.
98 oktan utgjer berre 2 pst. av drivstoffsalet,
men det har stor betydning. Som representanten Haltbrekken sa, er
det i dag ikkje forbode, men det har breitt om seg ein utryggleik knytt
til kva som kan skje med produktet. Arbeidarpartiet har vore oppteke
av å finna løysingar som varetek både miljøambisjonar og behova
til folk. Me skal ikkje detaljstyra marknaden, men me ønskjer å
gjera det føreseieleg for brukarane.
Det er freistande å sitera frå fleire av høyringsinnspela, men
det skal underteikna ikkje gjera. Då trur eg at ein hadde slått
med klubba.
Charlotte Spurkeland (H) [14:20:35 ] : 98 oktan er et viktig
produkt for mange. I dag er det flere bensinstasjoner som kun tilbyr
blandingsbensin, og dette skaper problemer for dem som trenger etanolfri
bensin, altså 98 oktan. Høyre mener at vi må sikre at folk med motorer
som ikke tåler etanolholdig bensin, fortsatt får tilgang på drivstoffet
de trenger. Vi mener det kan gjøres uten at det skaper uheldige
pris- og etterspørselsforskyvninger i drivstoffmarkedet.
Når færre tilbyr 98 oktan, betyr det at flere
eldre kjøretøy ikke kan brukes. Noen motorer fungerer dårlig eller
kan bli skadet. Motorer som er produsert før 1995, og som tilsettes drivstoff
som er blandet med etanol, kan få skader, og det er også en økt
brannfare.
Dette er også et beredskapsproblem, dersom
det i deler av landet ikke er tilgjengelig en type bensin som kan
brukes for alle motorer. Man kan se for seg ekstremværhendelser
eller strømbrudd som kan gjøre at tilgangen på 98 oktan blir veldig
viktig for både enkeltpersoner og vår nasjonale beredskap, dersom
strømaggregater, maskiner, eldre båter og biler ikke lenger kan
brukes. Dette er motorer som ikke blir erstattet av nullutslippsalternativer
med det første. Som flere har påpekt, har dette også lite å si i
en klimasammenheng.
Beviset på at dette er en viktig sak for mange,
er allerede nevnt av flere. Det har kommet nesten 2 000 høringsinnspill til
denne saken, og veldig mange har fått henvendelser fra fortvilte
veteranbileiere som ikke forstår hvorfor Arbeiderparti-regjeringen
ikke har ønsket å sikre dem tilgang til 98 oktan.
For å sikre at det fortsatt skal være tilgang
på ublandet 98 oktan og riktig bensinpris, fremmer Høyre i dag et
eget forslag som gir de 200 000 veteranbileierne mulighet til å
fylle som før, uten at drivstoffet ødelegger bilen.
Jeg tar med dette opp Høyres forslag.
Presidenten [14:21:31 ]: Representanten
Charlotte Spurkeland har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [14:22:47 ] : Dette har vært vårens
store bensindrama, og i dag blir det avgjort. Jeg er glad for at
vi, sammen med Arbeiderpartiet og SV, har fått flertall for et tydelig
og viktig vedtak. 98 oktan bensin skal også i framtiden være etanolfri.
Det skal sikres ved å skjerme denne bensinen fra insentivene til
å blande inn etanol.
Dette betyr mye for mange – for bileiere, båtfolk,
frivillige i redningstjenesten og beredskap, og for alle som eier
en motor som rett og slett ikke tåler etanol. Det handler om trygghet,
det handler om forutsigbarhet.
For Senterpartiet har det vært viktig å sikre
at 98 oktan, som utgjør bare rundt 2 pst. av drivstoffsalget, ikke
rammes av tiltak som treffer skjevt. Dette er ikke hverdagsbensinen for
de fleste. Dette er spesialdrivstoff som brukes av folk som tar
fram båten, motorsykkelen, aggregatet eller veteranbilen. Da må
en kunne være trygg på at bensinen ikke skader motoren.
Vi vet at innføringen av E10 har skapt problemer.
Folk over hele landet har sagt ifra, og vi fått inn over 1 800 høringsinnspill
i denne saken. Det sier noe om hvor viktig denne saken er for folk.
Jeg vil gjerne takke alle dem som har engasjert seg, alle dem som
møtte opp da vi arrangerte en markering på Hornnes i Agder – MC-folk,
båtfolk og veteranbilentusiaster som stilte opp i hopetall. Det
viser kraften i det folkelige engasjementet.
La meg også trekke fram beredskapsdimensjonen.
Mange av våre frivillige redningsaktører og beredskapstjenester
er avhengig av aggregater, båter og kjøretøy som ikke tåler etanol.
Det handler om Røde Kors’ snøscootere, som skal sommerlagres, og
bensin i beredskapslagre, som må være lagringsdyktig. Å sikre etanolfri
98 oktan bensin er derfor også et viktig bidrag til beredskapen
i Norge – for trygghet for liv og helse.
Denne saken handler om å fjerne usikkerhet,
lytte til folk og bruke sunn fornuft. Når vi ser at denne saken
har engasjert så mye fordi man er redd for at man i framtiden ikke
skal få tak i dette drivstoffet, tenker jeg at det er bra at Stortinget
sikrer den tryggheten og fjerner den usikkerheten. Dette er god og
jordnær politikk som virker i hverdagen, og det er Senterpartiet
stolt av å ha bidratt til.
Med det fremmer jeg resten av forslagene Senterpartiet er
en del av.
Presidenten [14:25:29 ]: Representanten
Gro Anita Mykjåland har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Marius Arion Nilsen (FrP) [14:25:44 ] : I dag skal vi debattere
en sak som har vekket stort engasjement, og det er fullt forståelig.
Her snakker vi symbolpolitikk mot fornuft, og endelig ser det ut
til at fornuften får rå. Jeg vil gi honnør til Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV for forslaget de kommer med i dag, som i stor
grad ivaretar det Fremskrittspartiet sier. Det går riktignok ikke
like langt, men det er et veldig stort steg i riktig retning.
Fremskrittspartiet har i årevis kjempet for
tilgang på skikkelig drivstoff, altså drivstoff fritt for bioetanol,
og vi har i dag foreslått å sikre tilgang til etanolfri bensin,
98 oktan, over hele Norge. Vi krever også tilgjengelighet til etanolfri bensin,
98 oktan, over hele landet innenfor visse avstander, samt at vi
foreslo reduserte innblandingskrav. Dette er politikk som Fremskrittspartiet
har stått ganske så alene om i mange år. En politikk som er et godt
eksempel på kostbar kontraproduktiv symbolsk klimapolitikk, ser
heldigvis ut til å få et unntak i dag. Det er godt å se at det er
rom for å snu og rom for å tydeliggjøre, når politikken som føres,
kan gi helt feil resultat.
Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel
som er framstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse. Det
brukes som erstatning for fossilt drivstoff som olje og gass, og normalt
regner man at 10 pst. bioetanol gir 3–5 pst. lavere utslipp. Men
de eldre motorene står kun for 2–3 pst. av bilsalget, slik at reduksjonen
i klimagassutslipp vil bli tilnærmet null – i størrelsesorden 0,1–0,15 pst.
lavere klimagassutslipp for all bensin hvis 98 oktan også hadde
blitt inkludert. Da ser man med særdeles milde øyne på tallene,
for biodrivstoff fortrenger bl.a. matproduksjon flere steder. Det
er energikrevende og ressurskrevende å produsere, og størsteparten
importeres fra bl.a. Sør-Amerika. Deretter må det fraktes helt til
Norge, med de utslippene og det drivstofforbruket det krever, før det
kommer på tanken. Når det først er på tanken, har det lav energitetthet,
så det gir mindre drivstoffeffektive motorer.
Og dette er kun for motorer som tåler dette
drivstoffet. Ingen motorer, verken nye eller gamle, tåler i særlig
grad at drivstoffet blir stående lenge på tanken. Etanol trekker
vann hvis det ble stående lenge. Dette kan mange som har både bil, båt,
gressklipper, motorsag og annet utstyr skrive under på. Det betyr
at man risikerer at såkalt miljøvennlig bensin fører til store mengder
kassert bensin grunnet vann i bensinen. Dette går også ut over beredskapen,
noe som bekymrer Fremskrittspartiet stort. Ikke minst fører det
til store mengder ødelagte motorer og utstyr, med den forsøplingen
det gir, og med det ekstreme økte ressursbehovet og forbruket det
medfører.
Det er en grunn til at Fremskrittspartiet i
mange år har kjempet mot denne politikken om stadig høyere innblandingskrav
og omsetningskrav, som er høyere enn EUs, og det er godt å se at
det er flere som kommer etter, og at vi kan bli enige. Jeg er særdeles
fornøyd med at det nå ligger an til å få flertall for å sikre 98
oktan uten etanol også framover.
En stemmeforklaring: Fremskrittspartiet vil
stemme for det løse forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV. Vi er opptatt av å finne løsninger på denne floken og på
denne saken, så vi kommer også til å stemme for Høyres løse forslag.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [14:28:57 ]: Da har representanten
Marius Arion Nilsen tatt opp de forslagene han refererte til.
Sofie Marhaug (R) [14:29:12 ] : Mye har blitt sagt fra denne
talerstolen allerede i denne saken, så dette blir mer som en stemmeforklaring
å regne. Rødt står inne i forslagene nr. 1 og 2 fra mindretallet,
fordi vi syntes at dette var et godt initiativ fra Miljøpartiet
De Grønne, og så slengte Fremskrittspartiet seg på – jeg ser det
ristes på hodet. Men dette er altså et fint initiativ fra flere
partier om å prøve å legge vekk noe av den bekymringen som mange
helt åpenbart har for at de må kassere velfungerende biler eller
andre kjøretøy. Det mener Rødt ikke er et spesielt godt klima- og
miljøtiltak i det store og hele, og det er også en sikkerhetsrisiko
for de eldste kjøretøyene, som bekymrer Rødt. Det er bakgrunnen
for at vi støtter de to forslagene fra komiteen.
Så har det kommet to nye, løse forslag, og
Rødt støtter begge subsidiært. Jeg tror alle forslagene Rødt er
en del av, er tatt opp tidligere.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Rasmus Hansson (MDG) [14:30:52 ] : Når vi nå vedtar å unnta
98 oktan bensin fra innblandingskravet, fikser vi et utilsiktet
problem, og vi vedtar god sirkulærpolitikk, god beredskapspolitikk
og god klimapolitikk. Noen er overrasket – kanskje så overrasket
at de ikke engang nevner det – over at det er Miljøpartiet De Grønne
som har løftet fram denne saken og jobbet fram et flertall, men
det overrasker ikke oss, for vi liker politikk som virker. Det har
altså vist seg at etanol i drivstoff kan skade motorer i veteranbiler,
båter, pumper, aggregater, snøfresere, motorsager og annet utstyr. De
tåler ikke alltid etanolinnblanding, særlig hvis de står ubrukt
lenge. Dette er redskap som vi har bruk for i hverdagen og i spesielle
situasjoner, og det er viktig nasjonal beredskap at sånne motorer
virker. Ved ekstremvær, ved strømbrudd, ved kriser og konflikter,
osv. trenger vi denne redskapen. Jeg trenger motorsagen min neste
gang det detter trær over veien når jeg skal til Stortinget. Da
funker elsagen på det første treet, men de to neste må jeg ta med
bensinsagen, og det er ikke sikkert at den virker hvis det har stått
etanol på tanken lenge.
Dessuten er det bra å ta vare på ting og støtte
frivillighet, kulturliv og kompetanse. Amcar-miljøet i Norge og
mange andre motorentusiaster over hele landet utgjør titusenvis
av flotte og kompetente ivaretakere av kulturarv og fine gamle ting
og kunnskap om hvordan det fungerer, og de fortjener å ha bensin
som ikke ødelegger for dem.
98 oktan utgjorde ifølge mine tall 8 pst. av
bensinsalget i 2024. Å beholde den etanolfri har helt marginal betydning
for norske klimagassutslipp. Vi snakker trolig om under 1 promille
potensielt økt utslipp, mens gevinsten ved å beholde etanolfri 98
er stor.
Så vil jeg takke Fremskrittspartiet for godt
samarbeid over lang tid, og jeg vil takke Høyre for å lytte fordomsfritt
i nest siste sving og bli med og danne et flertall. Jeg vil takke Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet, som har hoppet på på målstreken og sett fornuften
i denne saken, og så får alle tenke sitt og hva de vil om at de
har fjernet ordet «raskt» fra en ellers identisk tekst. Men uansett
vil jeg takke Amcar Norge, Miljøpartiet De Grønnes egen biker, Johan
Rud, som er førstekandidat i Østfold, og andre som har båret fram
denne saken.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:33:57 ] : Jeg vil også takke
komiteen for godt samarbeid og ikke minst representantene Sve, Stordalen
og Hansson for gode forslag. Fra Kristelig Folkepartis side har
vi nettopp stått og diskutert en mer ambisiøs klimapolitikk, men
det å faktisk se praktiske løsninger og finne effektive klimatiltak
er tross alt det viktigste. Derfor vil Kristelig Folkeparti støtte
representantforslaget om å unnta 98 oktan fra omsetningskravet.
Sånn sett er jeg kanskje overrasket over at det ikke fikk flertall
etter komiteens behandling.
Som f.eks. representanten Nilsen glimrende
var inne på, vet vi at mange motorer – fra fritidsbåten til plenklipperen, veteranbilen
eller aggregatet – sliter hvis de blir stående lenge med etanolinnhold
i motoren. Det å holde motorene i gang handler ikke bare om nostalgi
eller hobbyer. Det handler om funksjonalitet, trygghet og også beredskap.
Dette gjelder særlig i distriktet og i kystnære strøk, men også
i sammenhenger der eldre motorer fortsatt brukes fordi det ikke
finnes fullgode alternativer.
Det er jo ikke forbudt å selge 98 oktan uten
etanol i dag, men utviklinga i markedet viser at tilgjengeligheten
er på retur på grunn av bl.a. politisk bestemte omsetningskrav.
Vi i Kristelig Folkeparti mener derfor at 98 oktan bør skjermes
for omsetningskravet for biodrivstoff for å sikre at det fortsatt
er tilgjengelig også utenfor de store byene. Det handler om å rydde
opp i utilsiktede konsekvenser av klimapolitikken, som i dette tilfellet
etter vår mening gir mer symbolsk enn faktisk effekt.
Derfor stemmer vi for det vi mener er et pragmatisk
og godt forslag, som vi er med på i innstillinga, i tillegg til
at vi ønsker og egentlig subsidiært støtter noe jeg på en måte synes er
unødvendig: Det er forslag som ligger som løse forslag i dag, både
forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og forslaget
fra Høyre, som er tydelig på at en ønsker at regjeringa må komme
raskt tilbake til Stortinget med et forslag som sikrer at 98 oktan
bensin ikke tilsettes etanol. Slik forblir denne bensintypen tilgjengelig
for dem som trenger det, uten å skape uheldige pris- og etterspørselsforskyvninger
i drivstoffmarkedet. Det forslaget vil jeg si at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV også burde kunne stille seg bak. Det er enda tydeligere
på å komme raskt tilbake, så jeg utfordrer representantene på at
det er et forslag de i alle fall burde vurdere nøye før voteringa
senere.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:36:51 ] : Jeg vil starte
med å understreke at omsetningskrav ikke er det samme som innblandingskrav.
Omsetningskravet innebærer at en viss andel av det totale omsatte
drivstoffet over et år skal være flytende biodrivstoff. Siden kravet
gjelder det totale, samlede volumet drivstoff, er det ingen begrensning
i dagens regelverk som hindrer salg av etanolfri bensin.
Drivstoffomsetterne står fritt til å velge
hvor mye biodrivstoff som blandes inn i henholdsvis bensin og diesel,
og hvilken type biodrivstoff som benyttes – forutsatt at det oppfyller
bærekraftskriteriene, og at det samlede omsetningskravet for veitrafikk
oppfylles. Denne muligheten benytter også drivstoffomsetterne i
dag ved at bensin uten innblanding av bioetanol tilbys i markedet.
Drivstoffomsetterne står også fritt til å fordele
kostnadene ved omsetningskravet på den måten de mener er hensiktsmessig.
Det innebærer at brukere av 98 oktan bensin kan være med og betale
for kostnadene ved omsetningskravet, selv uten innblanding av biodrivstoff
i produktet. Dersom 98 oktan bensin unntas helt fra omsetningskravet,
vil det kunne gjøre produktet rimeligere enn andre drivstoffprodukter
og gi økt bruk og økte klimagassutslipp. Jeg mener at klimapolitikken skal
være rettferdig, og da er det i utgangspunktet rimelig at alle brukere
av flytende drivstoff er med og betaler for omsetningskravet når
vi først har det.
Forslag om å pålegge markedsaktører å selge
bestemte produkter er ikke nødvendigvis klokt, og det er inngripende. Innføring
av noe sånt krever en ekstraordinær begrunnelse. Dagens miljøregelverk
har trolig heller ikke hjemmel til å innføre sikringskvalitet. Krav
om sikringskvalitet vil kunne ha mange utilsiktede konsekvenser.
Blant annet kan det føre til svekket lønnsomhet og dermed svekket
tilbud av drivstoff i Norge.
Drivstoff omsettes i et marked, og vi må anta
at bransjen har lagt forretningsmessige hensyn til grunn for å tilby
bensin med inntil 10 pst. bioetanol, eller E10. Jeg har tillit til
at når bensinstasjonene velger å tilby det, er det basert på grundige og
solide vurderinger av hva markedet etterspør. Tilsvarende har jeg
i utgangspunktet tiltro til at bensinstasjonene vil tilby 98 oktan
dersom det er tilstrekkelig etterspørsel etter det. I underkant
av 10 pst. av all bensin som selges, er 98 oktan, men andelen har
økt de siste årene. Når drivstoffbransjen forteller at de ikke har
planer om å blande inn bioetanol i 98 oktan, mener jeg det er grunn
til å tro dem på det.
Samtidig anerkjenner jeg at det har vært et
sterkt engasjement i denne saken, og det er både positivt og forståelig
at folk engasjerer seg. Det er mange som er glad i og tar vare på den
gamle bilen sin. Det er en viktig del av kulturarven vår mange steder.
Derfor er jeg glad for at det ser ut til at det nå blir et godt
flertall for det løse forslaget som sikrer at 98 oktan skal forbli
etanolfri også i framtiden. Vi skal jobbe på så raskt som mulig
for å finne en god måte å levere på det oppdraget på.
Presidenten [14:39:46 ]: Det blir replikkordskifte.
Marius Arion Nilsen (FrP) [14:40:01 ] : I flere år har Fremskrittspartiet
stått på for å få på plass en sikringskvalitet når det gjelder drivstoff.
De andre partiene har dessverre stemt ned våre forslag om etanolfri
bensin gang på gang, og et av argumentene har vært at dette er et
klimatiltak. Men Miljødirektoratet har tidligere sagt at omsetningskravet
ikke fører til mindre klimagassutslipp fra veitrafikken i Norge, noe
som også Samferdselsdepartementet har bekreftet, og ikke minst ser
man følgende i en rapport som er publisert 18. desember:
«Miljødirektoratet vurderer at sjølv
om det er mogleg å innføre regulatoriske verkemiddel for å differensiere
mellom ulike typar konvensjonelt biodrivstoff, vil auka bruk truleg
likevel ha negative konsekvensar for natur og klima.»
Så spørsmålet mitt til statsråden er: Kan statsråden
avklare hvilken klimagevinst etanolinnblanding har hatt, samt hvordan
denne effekten er vurdert opp mot alle ødelagte motorer og den kostnaden
og det utslippet det har ført til?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:41:00 ] : Opptrappingsplanen
for biodrivstoff i klimastatus og -plan er en viktig del av klimastatus
og -plan. Det er tydelig skissert der hvilke tonn vi forventer å
kunne hente fra å gjennomføre den opptrappingsplanen, og derfor
er det også en viktig del av regjeringens klimapolitikk. Det er
ingen tvil om at den må rammes tydelig inn for at den i global sammenheng
skal få positiv klimaeffekt. Det er også bakgrunnen for at man har innført
stoppunkter i opptrappingsplanen, sånn at vi skal være sikre på
at det gjennomføres på en klok måte.
Så er det altså sånn, som jeg sa i mitt innlegg,
at det ikke betyr at det ikke fortsatt er mulig å tilby produkter
i markedet uten innblanding. Omsetningskravet gjelder for det totale
volumet av drivstoff. Det er positivt. Det gjør f.eks. at det for
veteranbilene fortsatt vil være tilgjengelige produkter som tilfredsstiller
det kravet, og nå har vi også fått en tydelig marsjordre fra Stortinget
om å sikre det framover. Det skal vi selvfølgelig levere på en god
måte.
Marius Arion Nilsen (FrP) [14:42:02 ] : Jeg leser videre i
Miljødirektoratets artikkel med overskriften «Biodrivstoff: Krevjande
å redusere risiko for avskoging»:
«Miljødirektoratet har tidlegare anbefalt
å fase ut bruken av konvensjonelt biodrivstoff i Noreg innan 2030 fordi
konvensjonelt biodrivstoff gir vesentleg risiko for negative konsekvensar,
som tap av natur og auka globale klimagassutslepp.»
Når man får svart på hvitt fra Miljødirektoratet,
som vanligvis pleier å lete med lys og lykte etter positive nyheter
i klimaøyemed, er det veldig spesielt at man velger å ha en stadig opptrapping
av omsetnings- og innblandingskrav. Og sett mot EUs mål har man
høye. Kan statsråden avklare og forklare hvorfor man velger å gjøre
dette i Norge, når Miljødirektoratet selv er bekymret for negative
konsekvenser for natur og klima og for økte globale klimagassutslipp?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:43:04 ] : For det første
må jeg få lov til å si at det gjør meg svært glad at representanten
er aktivt inne på Miljødirektoratets sider og leser informasjon
der. Der står det mye godt og viktig. Det er en viktig kilde til
fagkunnskap i klimapolitikken. Så er det altså sånn at Norge har
konkrete forpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor som vi må levere
på. Bruk av biodrivstoff er en viktig måte å kunne bidra til det
på. Alternativet er f.eks. at vi skrur opp avgiftene, noe som gjør
at folk bytter ut de fossile bilene sine raskere med elbiler, f.eks.
Den måten er jeg usikker på om representanten ønsker at Norge skal
oppfylle sine klimaforpliktelser på. Da tror jeg det er bedre med
en tydelig innrammet opptrappingsplan, og jeg tror samtidig at det
er viktig at vi ivaretar at produktene i markedet er priset på en
riktig måte som ikke gir feilaktige insentiver. Det er også bakgrunnen
for at vi har vært opptatt av hvordan det endelige forslaget i denne
saken skulle formuleres for å ivareta det på en god måte.
Presidenten [14:44:01 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Morten Stordalen (FrP) [14:44:30 ] : I dag er det en gledens
dag. Jeg registrerer at man i starten av debatten kappes om hvem
som har æren – og noen dilter etter, blir det påstått.
Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget
flere ganger. Tidligere har vi stått helt alene, og problemet har
vært bagatellisert fra andre partier, senest forrige år. I 2023
var det en interpellasjonsdebatt om akkurat samme utfordring, det
samme forslaget, og da var det ingen partier som deltok. I år er
det valg, og det er jeg glad for, for da blir det handling. Da oppdager
plutselig flere partier at det er noen stemmer å hente. Det er om
lag 350 000 bilentusiaster i Norge. Det er omtrent en kvart million
motorsykler, det er enormt mange båtmotorer, og det er enormt mye
hageredskap. Mye av dette er sesongbasert. Det betyr at det står
lagret, og det er utrolig mange som får ødelagt motorene sine som
følge av drivstoffet.
Det er helt riktig som statsråden sier, at
det er helt opp til den enkelte leverandør å selge det produktet
man vil, men vi vet at en av de største kjedene, Circle K, har sluttet
med det for lenge siden. Det er kun ST1 igjen i Norge som fortsatt
tilbyr det. Vi mener det er viktig at staten sørger for en sikringskvalitet,
og det bør være ganske enkelt å få til.
Hvis noen skal takkes, mener jeg det bør være
Amcar Norge. De har kjørt debatten og tatt opp problematikken i
flere år. Fremskrittspartiet har stått sammen med dem, side ved side.
Heldigvis vedtar Stortinget dette i dag, og det forplikter regjeringen.
Når jeg hører statsråden her i dag, er jeg ikke så sikker på om
han er veldig interessert i prøve å gjennomføre det, men med et
enstemmig storting, antageligvis, forventer vi at statsråden følger
opp og leverer raskt – og ikke trenerer, som han har gjort i andre
saker.
I dag gratulerer jeg alle som har engasjert
seg i saken. Det var 1 800 høringssvar, denne gangen til komiteen.
Forrige gang var det kun 300, og da brøt Stortingets system sammen. Det
betyr at det er et engasjement der ute, og det er mange som kommer
til å takke oss. Jeg vil takke dem som har stått på mest, og det
er Amcar Norge. Og jeg vil også takke for at øvrige partier er med
på grunn av en valgkamp. Det er helt ålreit, for da får vi gjennomslag
for vårt forslag.
Jeg vil også takke Miljøpartiet De Grønne.
De var positive muntlig for et par år siden, men nå har også de
kommet med forslag, og det er bra.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:47:11 ] : Det er godt at Fremskrittspartiets
forslag endelig får flertall. Vi har kjempet denne kampen i mange
år. Men jeg frykter at dette er et utfall av en valgkamp, for det
er kun noen måneder til stortingsvalget. Det er et betydelig engasjement
der ute. Men jeg frykter at dersom denne regjeringen får fortsette,
er dette et vedtak som i liten grad reelt vil bli fulgt opp av regjeringen.
Det er rett og slett fordi «track record» – all erfaring, som det
heter på norsk – tilsier at symbolpolitiske klimabeslutninger, altså at
man gjennomfører klimapolitikk som bare er rent symbolsk, er viktigere
enn gode løsninger for folk flest, og her snakker vi virkelig om
folk flest. Vi snakker om veteranbileiere over hele landet som har
engasjert seg, som har en sunn og bra hobby, og som har forbrenningsmotorer
som vil bli ødelagt dersom de blir stående uten riktig drivstoff.
Jeg er ikke helt overbevist. Når man ikke får
flertall for Fremskrittspartiets forslag om at 98 oktan skal defineres
som sikringskvalitet og være tilgjengelig i hele landet, innenfor
en rekkevidde på 50 km, og man ikke unntar 98 oktan fra omsetningskravet
for biodrivstoff, er det fare for at tilbudet kommer til å være
svært dårlig der ute i det ganske land. Da oppnår man stort sett
ingen ting. Dette er i det hele tatt et veldig godt eksempel på
hodeløs politikk som vedtas fordi det er symbolsk viktig, i stedet
for at man gjennomfører fornuftig politikk som også har klimaeffekt.
For det er det vi snakker om – dette har marginal klimaeffekt. Men
det er snart valg. Da er man villig til å gå inn for et kompromiss
– også med tidligere uttalte standpunkter. Det gjør at vi får et
flertall i dag. Men det må følges opp etter valget. Dersom denne
regjeringen blir sittende, er jeg i tvil om at dette vedtaket reelt
sett vil blir fulgt opp.
Terje Halleland (FrP) [14:50:09 ] : Det kan virke som jeg forlenger
debatten, og det er jeg veldig glad for. Dette er en viktig sak.
Det har betydd masse for Fremskrittspartiet å få dette på dagsordenen,
og jeg synes nesten det er litt morsomt når en egentlig får en diskusjon
om hvem det er som står bak forslaget. Jeg vil berømme Miljøpartiet
De Grønne for at vi står sammen om de forslagene vi har. Siden vi
har denne diskusjonen, tror jeg flere av de andre partiene bør gå litt
i seg selv, for i komiteens innstilling til saken er det et stort
flertall mot å endre regelverket.
Vi har saker som er viktige, og vi har en klima-
og miljøpolitikk i dag som er veldig omfattende og inngripende.
Det finnes selvfølgelig vedtak vi gjør, som er en fordel for miljøet, men
vi ser med jevne mellomrom at vi gjør vedtak som får konsekvenser
vi ikke så for oss da vedtaket ble gjort. Den politikken kan en
være enig eller uenig i, men i en slik sak må det gå an å reversere
og se om det er tiltak en kan gjøre for å rydde opp i det. Jeg trodde
og håpet det var et ønske om å ha tilslutning fra folket der ute
når vi vedtar miljøpolitikk, og at folk er med og deltar i denne
miljødugnaden, som enkelte kaller det. Jeg har lyst til å minne
om et opprør som var i Frankrike for ikke så mange år siden, og
at det er veldig kort vei fra den dugnaden til gule vester. Akkurat
i Frankrike var det protester mot drivstoffprisene som var førende.
Det kan ikke være noe mål i klimapolitikken
at vi skal bytte ut båtmotorer og ødelegge plenklippere og motorsykler –
alle disse sesongbetonte motorene vi har. Det er dårlig miljøpolitikk.
Regjeringen sier de ikke vil styre markedet, men hva er det som
styrer dagens marked? Jo, det er nettopp politikken. Det er ikke
markedet som har skapt E10 – det er det politikken og omsetningskravet
som har gjort.
Vi så en enorm tilbakemelding da dette var
ute på høring. Det viser et stort engasjement. Det kunne vært morsom
lesning, en del av de høringsinnspillene vi har, men det viser at problemet
har et enormt omfang. Likevel ønsket ikke flertallet å støtte forslaget
fra Fremskrittspartiet i komiteen. Nå har det heldigvis snudd. Det
er jeg veldig glad for. Dette er god miljøpolitikk, og det sikrer
forutsigbarhet også for andre motorer.
Linda Monsen Merkesdal (A) [14:53:21 ] : Det er hyggeleg å
høyra frå representanten Halleland at dette er god miljøpolitikk.
Eg vil starta med å roa Framstegspartiet, som på rekkje og rad har
vore oppe og uttrykt si bekymring for det me vedtek i dag. Dei har
vore veldig opptekne av valkamp og at det er eit valkampstunt, samtidig
som dei prøver å skapa utryggleik og usikkerheit om akkurat det
me skal vedta i dag. Det er ein liten refleksjon å ta med seg vidare.
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV sikrar
i dag eit fleirtal, og eg har høyrt det er fleire som ønskjer å
stilla seg bak det same vedtaket. Eg vil også seia at det ikkje
er heilt uvanleg at ein etter at ei innstilling er levert frå komiteen,
får nye fleirtal. Det er både mineralloven og havbruksmeldinga gode bevis
på.
Me har lytta til kva stasjonseigarar og dei
som driftar stasjonar rundt omkring, seier. Dei peikar på at dette
kanskje er den beste løysinga per dags dato, for om dei blir pålagde
å måtta selja 98 oktan, har dei rett og slett ikkje råd til å driva bensinstasjonen
sin fordi etterspørselen er såpass låg som han er.
Eg vil takka for debatten.
Presidenten [14:54:59 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Det ringes nå til votering.
Votering, se fredag 13. juni