Stortinget - Møte torsdag den 12. juni 2025 *

Dato: 12.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 528 L (2024–2025), jf. Prop. 144 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 5 [13:21:27]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i partiloven (innberetning og offentliggjøring av bidrag fra bakenforliggende givere) (Innst. 528 L (2024–2025), jf. Prop. 144 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sverre Myrli (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Som vi hørte i forrige debatt: Vi lever i en urolig verden – med krig i Europa og med en politisk situasjon i USA som er mer tilspisset enn noen gang i nyere tid. Fra flere land i Europa som har hatt valg den siste tida, har vi erfart at det er krefter utenfra som ønsker å påvirke demokratiske valg. Derfor må vi ha full åpenhet om hvem som finansierer de politiske partiene.

I dag er det et åpenbart smutthull i partiloven. Partiene skal etter nåværende regelverk oppgi hvem de mottar penger fra – hvem de direkte mottar penger fra. Hvis det imidlertid organiseres innsamlingsaksjoner eller aksjonsgrupper, er det i dag bare den organisasjonen som direkte bevilger pengene til partiet, som skal oppgis – ikke de som egentlig står bak pengene og kommer med pengene til organisasjonen, altså et åpenbart smutthull. Det tettes nå. Nå må også de bakenforliggende giverne oppgis.

Det er et bredt flertall. Alle partier i komiteen bortsett fra Fremskrittspartiet står bak innstillingen.

Jeg har registrert at Fremskrittspartiet hevder denne lovendringen bare er gjort for å ramme dem, som tar imot penger fra Aksjon for borgerlig valgseier. Nei, dette er noe som vil gjelde alle. Alle partier blir selvsagt omfattet av dette regelverket. Hvis noen f.eks. skulle etablere en aksjon for rød-grønn valgseier, gjelder akkurat det samme. De bakenforliggende giverne må oppgis.

Til det som fra en del partier tas opp om andre forhold som reguleres i partiloven, må jeg bare si: Det er åpenbart behov for å justere partiloven på flere områder. Det må vi komme tilbake til. Regjeringen er i gang med det arbeidet. Det må gjøres en grundig jobb i forkant av neste valg. Jeg gjentar: Det er åpenbart behov for å justere partiloven på andre områder, så det må vi komme tilbake til. Jeg håper på et like stort og bredt flertall da, men grunnen til lovendringen nå er altså at det er et åpenbart smutthull som må tettes, så vi får oversikt over de bakenforliggende giverne.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet støtter proposisjonen. Vi mener det er viktig å ha åpenhet om identiteten til de bakenforliggende giverne og størrelsen på bidragene hvis bidragene er over de fastsatte beløpsgrensene i partiloven. Vi mener at proposisjonen vil bidra til større åpenhet om finansieringen av de politiske partiene og dermed opprettholde tilliten til partiene og de politiske institusjonene. Jeg vil vise til partilovens formål om å

«sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet».

Det er bra at det tas tak i utfordringene med ukjente bakenforliggende givere. Vi har dessverre de siste årene sett at slik partiloven er i dag, fanger den ikke godt nok opp det vi har sett med en rekke såkalte aksjonsgrupper som i praksis skjuler identiteten til giverne. I tillitssamfunnet som vi er så heldige å ha i Norge, må vi ta slike smutthull i partiloven. Partiloven er en lov som skal sikre åpenhet og innsyn.

Til slutt har jeg en generell kommentar om partiloven. Vi må huske på at det aller meste partiarbeidet som utføres i alle de politiske partiene, gjøres på dugnad av partimedlemmer – av folk som bruker fritiden sin til partiarbeid. Derfor er det viktig at vi ikke blander inn dugnadstimer, utlån av garasje og traktor eller, for den saks skyld, baking av skuffekake i dette. Jeg opplever at noen er inne på det i merknadene til saken. Det er det, som sagt, heldigvis ikke snakk om i denne proposisjonen. Det synes jeg det er verdt å presisere.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: I dag skal Stortinget mest sannsynlig vedta det som er Lex FrP, en lov som, gitt hurtigbehandlingen, ene og alene er skapt for å frata og begrense finansieringen til det som er Arbeiderpartiets uttalte hovedmotstander, Fremskrittspartiet.

Det bygger jeg på følgende: Det er helt nødvendig, som flere har vært inne på, at vi har en helhetlig gjennomgang av loven. Men da må også alle steiner snus, og da må man også gå inn i det som mange av oss oppfatter som det største problemet når det gjelder finansiering av politiske partier i Norge, nemlig LO–Ap-komplekset, som er det faktum at en av de mektigste organisasjonene i Norge finansierer det største partiet i Norge og også har plass i sentralstyret til det samme partiet. Det er et forhold som eksplisitt må ettergås dersom man skal ha en fullverdig gjennomgang av loven. Men det man velger å gjøre, er å hurtigbehandle en endring som kun rammer ett parti, Fremskrittspartiet, som er den uttalte hovedmotstander til Arbeiderpartiet. Dette er ikke ting man forventer at skjer i Norge. Det er forhold som skjer i land vi vanligvis ikke ønsker å sammenligne oss med, og det vitner om manglende demokratiske holdninger.

Det er lett å underbygge at dette er en hurtigbehandling, for gjennom behandlingen av loven, som gikk veldig fort, påpekte Fremskrittspartiet det som åpenbart var lovtekniske feil som følge av at man hadde hatt så dårlig tid. Det utsatte avgivelsen av saken fra komiteen, og det gikk flere brev fram og tilbake med ulike formuleringer og paragrafer før man endelig landet på en paragraf, for øvrig lovteknisk gjennomgått etter at komiteen hadde avgitt saken. Det er bare det ultimate bevis på at denne saken har fått en veldig hurtig behandling, og det underbygger også argumentet for at man har hatt dårlig tid. Man kunne ikke vente til den helhetlige gjennomgangen, og man avskjærer og avviser alle – alle – forslag som handler om at Arbeiderpartiet og LO-komplekset skal gås etter i sømmene. Det ønsker man ikke.

Fremskrittspartiets forslag blir nedstemt i dag, og det er svært beklagelig. Med det vil jeg ta opp forslagene som Fremskrittspartiet og Høyre står bak.

Presidenten []: Da har representanten Per Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Hvem ga 5 mill. kr til Fremskrittspartiet tidligere i år? Det vet ingen av dere, og det vet heller ikke jeg. De anonyme giverne gjemmer seg bak en organisasjon kalt Aksjon for borgerlig valgseier, som dukket opp i 2021. Dette er noe helt nytt i norsk sammenheng og kan på mange måter sies å være vår første «super PAC», en amerikansk uregulert form for politisk kampanjeorganisasjon. Aksjon for borgerlig valgseier er en slik organisasjon. Den har som eneste formål å jobbe for at høyresiden skal få flertall til høsten. Det gjør den gjennom store negative annonser i avisene, som vi kan se mange av i disse dager, og hvor formålet er å sverte alle de ikke liker. Men organisasjonen gir også penger direkte til partier, eller dvs. det er bare Fremskrittspartiet som tar imot disse pengene – disse anonyme milliongavene. I 2023 fikk Fremskrittspartiet 12 mill. kr til valgkampen, og det er uten at offentligheten får vite hvem disse giverne er. Vi aner ikke hvem de er, hvor de kommer fra, hvor de bor, og hvor mye enkeltpersoner har gitt.

La meg slå fast: Det er selvsagt lov til å støtte partier med penger, men da burde offentligheten og alle oss andre ha rett til å vite hvilke milliardærer som ikke tør å stå fram åpent, men som har behov for å skjule seg i dag. På grunn av smutthull i partiloven har dette inntil nå vært mulig.

Nå blir det heldigvis slutt på det. I trontaledebatten, i 2023 stilte Rødt forslag i Stortinget om å tette dette hullet. Det fikk et bredt flertall, og det leverer regjeringen på nå. Det er en veldig viktig start, men det er ikke nok. Vi skal ikke tillate en slik amerikanisering av norsk politikk. Det må være mest mulig åpenhet om gaver til politiske partier og enkeltkandidater. Hvis man gir penger, må man også kunne kikkes i kortene. I flere demokratier ser vi at pengemakten styrker seg på bekostning av nettopp folkemakten ved å finansiere partikandidater, tenketanker annonsekampanjer i sosiale medier, og på den måten setter de dagsorden eller promoterer sin politikk. Å få oversikt over og regulere disse pengestrømmene er avgjørende for å styrke det norske folkestyret for å sørge for at stemmeseddelen teller mer enn pengesedler.

Derfor har også Rødt tre forslag her i dag. Vi har et forslag om å be regjeringen særskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt hos giver, inkludert tilfeller hvor bidrag kanaliseres gjennom flere ledd. Det er viktig, for vi må sørge for at vi stanser dette i alle ledd. Vi har også et forslag om å be regjeringen særskilt vurdere behov for å innføre rapporteringsplikt for alle typer bidrag direkte til enkeltkandidater. Det er altså noe som er et hull i lovverket i dag, og i et forslag ber vi regjeringen særskilt vurdere behovet for å innføre forbud mot å bruke gaver før de er innrapportert. Det kan jeg komme mer tilbake til etterpå.

Med det tar jeg opp forslagene som Rødt er en del av eller står bak alene.

Presidenten []: Da tar representanten Tobias Drevland Lund opp de forslagene han refererte til.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Den som veit korleis politikk og pølser vert laga, får aldri meir ein roleg natts søvn. Det er eit over 100 år gamalt sitat frå Otto von Bismarck, men det er nok enda sannare i dag – det vert gjeve millionar av kroner i hemmelege pengegåver til Framstegspartiet, og nye parti dukkar opp med svære politiske reklamekampanjar betalt av rike enkeltpersonar med band til Russland. Når milliardærar som Christian Ringnes dei siste dagane er ute i riksmedia og ber Erna Solberg ta grep for at dei skal få avkastning på investeringa si i partiet Høgre, er det eit grelt eksempel på kor kjøpt og betalt mykje av norsk politikk faktisk er. Det er bra at me i dag tek eit lite skritt i riktig retning når me strammar inn moglegheitene for å gje partibidrag utan å oppgje kven som står bak. Då styrkjar me demokratiet.

Samtidig må me vera ærlege. Pengar får ein stadig større plass i politikken. Det fører til at dei som har mykje, kan kjøpa seg uforholdsmessig mykje makt og innflytelse. Det gjer òg at me vert sårbare for påverking utanfrå frå aktørar som ikkje nødvendigvis vil Noreg vel. Samtidig blir det endå vanskelegare enn før å vinna fram for dei som har lite å rutta med. Det fører til ein politikk der det vert teke endå mindre omsyn til klima, natur, barn og dei fattigaste.

Framstegspartiet er openbert verst i klassen når det gjeld hemmeleg partifinansiering. Det er heldigvis ingen andre som har fornedra seg til å ta imot millionbeløp frå ein organisasjon som spesialiserer seg på å skjule givarane, som Aksjon for borgerlig valgseier.

Men når Framstegspartiet peikar på dei andre partia og at dei er lite villige til å feia for eiga dør, har dei òg eit poeng. Det er og vert eit grunnleggjande problem at det er bukken som passar havresekken når politikarane sjølv skal regulera korleis me vert finansierte. Det er faktisk berre Miljøpartiet Dei Grøne som ikkje tek imot millionbeløp, verken frå milliardærar eller frå mektige organisasjonar.

Eg forstår godt at det er vanskeleg å gje slepp på store gåver, og så lenge konkurrentane i politikken òg får store gåver, vert det langt på veg nødvendig for å vareta balansen mellom dei raud-grå og dei blå-grå partia. Men det betyr ikkje at ein bør fortsetja som før. Viss ein verkeleg meiner alvor med å styrkja demokratiet vårt, så er det heilt vesentleg å redusera risikoen for at nokon kjøper seg innflytelse. Det er eitt grep som monnar, og det er å setja eit lavt tak for kor mykje ein enkelt person kan gje til eit parti.

Demokratiet vårt skal ikkje vera til sals president. Miljøpartiet Dei Grøne vil støtta dei fleste forslaga som strammar inn på dagens regelverk, men me vil understreka at me er langt frå i mål når det gjeld partifinansiering, med det som vert vedteke her i dag.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Regjeringen har lagt fram et forslag om endringer i partiloven, og det mener jeg er viktig for å bidra til økt åpenhet. Åpenhet rundt hvem som finansierer partiene våre, er helt grunnleggende i et demokrati, og forslaget innebærer at identiteten til dem som har gitt støtte til partienes bidragsytere som er over lovens beløpsgrenser, skal innberettes og offentliggjøres. Størrelsen på bidraget skal også innberettes og offentliggjøres.

Forslaget bidrar til at finansiering av partier blir mer transparent ved at giverne ikke kan skjule hvem de er ved å gi bidrag via organisasjoner som har som formål, eller som en vesentlig del av sin virksomhet, å støtte politiske partier økonomisk, eller via privatpersoner som har mottatt bidrag fra andre for å gi disse til politiske partier eller partiledere. Forslaget innebærer også at bidrag som ville vært ulovlig for partiene å motta direkte fordi bidraget kommer fra en utenlandsk giver eller giver under offentlig myndighetskontroll, blir ulovlige for partiene å motta via et mellomledd. Forslaget følger både opp et forslag fra Partilovnemnda og Stortingets anmodningsvedtak av 5. oktober 2023.

Jeg registrerer at komiteens flertall viser til at de foreslåtte endringene tetter et smutthull i loven. Flertallet viser til at det er problematisk at partilovens regler om innrapportering av bidrag i dag ikke omfatter identiteten til dem som har gitt støtte til partienes bidragsytere. Jeg registrerer også at komiteens medlemmer fra Høyre mener at regjeringens forslag ikke dekker opp behovet for lovendring knyttet til indirekte bidrag, og at det er behov for en bred gjennomgang av partiloven.

Jeg er enig i det. Det er behov for en bred gjennomgang av partiloven, og jeg viser til at Stortinget har bedt regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder regelverket for finansiering av politiske partier, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Øvrige forslag fra Partilovnemnda og høringsinstansene bør følges opp i en grundig og helhetlig utredning, og det har jeg tenkt å følge opp. Jeg er derfor tilfreds med komiteens tilråding om at Stortinget bør vedta forslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Når man endrer grunnleggende spilleregler måneder før et valg, og det kun rammer den erklærte hovedmotstanderen i norsk politikk, er det veldig lett å se disse tingene i sammenheng: at man ønsker å ramme det som er en politisk konkurrent, frata dem midler til å drive valgkamp. Vi vet penger er viktig i valgkamper. Når man da i tillegg hurtigbehandler en lov, som det i utgangspunktet skal være en full gjennomgang av, ser ikke statsråden det åpenbare, nemlig at det – uavhengig av hva intensjonen måtte være – fremstår som man ønsker å gruse høyresiden?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Akkurat det siste kan jeg nok være enig i at er et ønske, men det skal foregå på ærlig og redelig vis. Når regjeringen nå legger fram et forslag om å endre partiloven, er det altså for å tette et smutthull jeg mener er ganske åpenbart. Det er ikke gjort for å ramme Fremskrittspartiet eller ett parti særskilt, det er gjort for å ramme dem som utnytter seg av et smutthull i loven, på samme måten som vi driver med andre lovendringer.

Det er helt tydelig i lovens formålsparagraf at vi ønsker å sikre offentlighetens rett til innsyn. Slik det fungerer i praksis i dag, vet vi altså ikke hvem det er som finansierer Fremskrittspartiets valgkamp. Jeg synes det er helt fint med stort engasjement fra lag, organisasjoner og privatpersoner i valgkamp og også til de politiske partiene, men vi trenger å vite hvem de er.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det kanskje viktigste, bærende prinsippet i formålet i loven er å forhindre korrupsjon, forhindre at man betaler seg til politisk gjennomslag. Når det er snakk om å betale for politiske gjennomslag, og vi vet at LO sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet, kan man per definisjon problematisere det forholdet. LO finansierer Arbeiderpartiet med millionbeløp, samtidig som de har direkte påvirkning på politikken Arbeiderpartiet fører – regjeringspartiet Arbeiderpartiet, altså. Det er vanskelig å se at ikke dette kan rammes av intensjonen i loven.

Ser statsråden denne problemstillingen i det hele tatt, eller avviser hun det bare totalt?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Loven skal sikre uønskede bindinger. For Arbeiderpartiet og regjeringen er det at fagforeninger samarbeider med politiske parti i Norge, ingen uønsket binding. Det er interesseorganisasjoner, fagforeninger og enkeltpersoner som er viktige deltagere i vårt demokrati, som påvirker alle representantene i denne forsamlingen, og som er aktive i demokratiet vårt. Det synes jeg er positivt, men vi skal vite hvem de er. Det skal være åpenhet og transparens rundt det.

På samme måten som Christian Ringnes er ute og ber Erna Solberg rette ryggen fordi han har gitt penger til Høyre, er ofte LO-lederen ute og stiller krav til Arbeiderpartiet om f.eks. en bedre arbeidslivspolitikk. Det er en del av demokratiet vårt, men vi vet hvem de er. Vi går rundt og lurer på hvem det er som gir Fremskrittspartiet mange millioner, og hva de får i retur. Ingenting, kanskje, men vi vet ikke, og det er det som er problemet.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg vil bare kort bemerke at de som velger å gi penger til Høyre, ikke er nærmest sikret en automatisk adgang til å sitte i vårt sentralstyre eller vår valgkomité, så jeg tror statsråden bør være forsiktig med å dra den type paralleller i replikkvekslinger med andre parti enn Høyre selv.

Mitt spørsmål til statsråden er egentlig en forlengelse av en tidligere debatt vi har hatt på dette feltet. Nå viser statsråden gjentatte ganger til at man skal komme tilbake igjen til Høyres forslag i forbindelse med en større gjennomgang. Betyr det at statsråden i det minste er enig i den problemstillingen Høyre reiser, når det gjelder indirekte støtte til partiene og kandidatene?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg mener regelverket slik det er i dag, og partiloven slik den er i dag, er uklar på mange områder, og spesielt på det som handler om ikke-monetære bidrag. Når det gjelder annonsering og andre typer bidrag, varer og tjenester til partier, har partiene et ansvar for å rapportere, men ofte er det aktivitet initiert av andre, og det er uklart når det skal rapporteres.

Jeg er opptatt av at det skal rapporteres, og at alle parti skal forholde seg til loven slik den er i dag, men det er et stort behov for en gjennomgang for å klargjøre. Det har både Arbeiderpartiet og flere andre parti etterlyst.

Mudassar Kapur (H) []: Høyre har også etterlyst dette, bl.a. gjennom konkrete forslag Arbeiderpartiet stemmer ned. For nettopp å få klargjort dette, betyr det at den måten f.eks. Arbeiderpartiet rapporterer sine ting på i dag, er et eksempel på et område hvor man trenger en bredere gjennomgang og å tette smutthull?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Så langt jeg kjenner til, rapporterer Arbeiderpartiet både pengebidrag og ikke-monetære bidrag i henhold til loven i dag. Det er også slik – det så vi en sak om i Aftenposten i går – at hvis det er uregelmessigheter eller mangelfull rapportering, blir det heldigvis både gjennomgått, oppdaget og rettet på. Vi har et system som fungerer på mange måter.

Så langt jeg kjenner til, rapporterer Arbeiderpartiet i henhold til loven. Det tror jeg de aller fleste partier prøver å gjøre. Som sagt mener jeg at det er behov for å klargjøre lovverket, slik at det ikke skal være tvil om hva man er rapporteringspliktig på.

Mudassar Kapur (H) []: Nå har ikke jeg spurt statsråden hvorvidt Arbeiderpartiet rapporterer riktig i henhold til dagens lovverk, og har heller ikke beskyldt dem. Hele poenget med at vi tidligere i år foreslo endringer i lovverket, og også her ber om en gjennomgang av lovverket og at man kommer tilbake til Stortinget for å tette disse smutthullene, er at det er en del pengestøtte som er å regne som indirekte pengestøtte til partiene – eksempelvis til Arbeiderpartiet fra LO, i dette tilfellet – som vi mener burde vært innrapportert.

Jeg forstår det slik på statsråden at ved nå nettopp å vise til at dette er eksempler på ting som bør utredes nærmere, kan statsråden i hvert fall være enig i at den måten LOs støtte til Arbeiderpartiet blir rapportert på – både direkte og indirekte – også bør være gjenstand for en gjennomgang når man nå har den brede gjennomgangen. Det vil jeg ha et klart svar på.

Kjersti Stenseng (A) []: Jeg mener at den gjennomgangen selvfølgelig skal gjelde for alle parti, og alle som blir omfattet av en gjennomgang av både pengebidrag og ikke-monetære bidrag. Det gjelder Arbeiderpartiet på lik linje med alle andre parti.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det blir tatt noen viktige skritt her i dag, og det er det bare å berømme regjeringen for. Vi har noen forslag fra Rødt det dessverre ikke blir flertall for. Et av dem er dette med å prøve å sørge for at man også rapporterer de bakenforliggende giverne, for nå kan man gjennom et annet ledd fortsatt gi penger anonymt til partiene.

En annen ting vi også har foreslått, er å innføre forbud mot å bruke gaver før de er innrapportert. Det var noe som fikk mye oppmerksomhet i media for noen ukers tid siden, knyttet til at noen hadde sponset en stor kampanje på T-banen i Oslo, uten at man visste hvem det var.

Spørsmålet mitt er om ikke dette er forslag statsråden og regjeringen har lyst til å se nærmere på, når man gjør en bred gjennomgang.

Kjersti Stenseng (A) []: Når Partilovnemnda og regjeringen skal følge opp det arbeidet med å gjøre en helhetlig gjennomgang, mener jeg at en bør se på alle sider ved partiloven – spesielt det som handler om finansiering av politiske partier, og problemstillinger som har dukket opp underveis, som veldig mange her løfter i debatten.

Jeg mener de forslagene Rødt kommer med her nå, bør være en del av en større vurdering. Det er bl.a. mange problematiske sider ved å si at man ikke skal bruke penger før man har rapportert, for det er ikke alltid at man, når man får penger inn på kontoen, setter dem på ulike kontoer og vet akkurat hvilke penger som brukes til hva. Det er mange ting der jeg mener det trengs en helhetlig gjennomgang av, men det bør være et ganske bredt mandat når man først skal ha en fullstendig gjennomgang av loven.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) []: Hvis vi sammenligner hvor Arbeiderpartiet og Høyre står i denne saken, basert på de forslagene Høyre har fremmet, og som Arbeiderpartiet stemmer ned, tror jeg vi kan slå fast at av disse to partiene er det ingen tvil om at det i praktisk politikk er Høyre som står for den mest åpne linjen. Vi har ingen problemer med å støtte de forslagene som Arbeiderpartiet har lagt fram. Dette er noe vi hele tiden har støttet opp under, og det er slik sett også ønskede endringer. Men vi mener at i dagens samfunn, hvor åpenhet er utrolig viktig for partiene, kan det ikke være slik at enkelte givere så å si unndras hele rapporteringsplikten. Hvis man skal høre på hva folk flest egentlig tenker om åpenhet, ville disse bidragene etter all sunn fornuft og etter hvordan folk tenker om åpenhet, åpenbart vært innbefattet av rapporteringsplikten.

Jeg synes egentlig det er ganske merkelig å stå her i 2025 med den samfunnsdebatten vi har, og det vi ser rundt oss når det gjelder at folk setter spørsmålstegn ved demokratiene, hvordan det politiske systemet fungerer – at man egentlig ikke gjør noe så åpenbart som å støtte opp under den linjen som Høyre ber om, at man er åpen om den indirekte støtten som også gis fra LO til f.eks. Arbeiderpartiet. Det burde egentlig vært en nobrainer i dagens situasjon. Jeg tror rett og slett ikke dette kommer til å stå seg i årene som kommer. Jeg tror at de som nå ser hvordan samfunnsdebatten er rundt oss på alle andre områder, vil mene at det er ganske umusikalsk og ganske rart av Arbeiderpartiet å dra bena etter seg og rett og slett ikke bli med på den åpenheten.

Man skal unngå å bruke engelske uttrykk fra talerstolen, så jeg får oversette «money talks» – la penger snakke. Se bare på Rødt nå – etter at LO klasket 1,5 mill. kr på bordet i støtte til Rødt, og etter å ha holdt alle disse fine prinsippfaste talene sine og hatt en veldig puslete replikkrunde her, vil man ikke støtte Høyres forslag. Det villet nettopp sørget for at også LOs indirekte støtte til andre partier ville vært rammet inn. Det er nok slik at når pengestøtten først kommer, kan det hende at det bidrar til at politikken endrer seg. Rødt er et eksempel på det. Vi ønsker i hvert fall mer åpenhet.

Sverre Myrli (A) []: Jeg må bare si til representanten Amundsen, som framstilte det som at dette var en uforsvarlig behandling – han brukte voldsomme ord – at det er ingenting bemerkelsesverdig ved dette. I henhold til Stortingets forretningsorden heter det at dersom saker «skal kunne påregnes å bli behandlet» i løpet av sesjonen, er datoen 10. april. Men det er selvsagt fullt og helt opp til et komitéflertall og et stortingsflertall å behandle andre saker, noe som skjer veldig ofte med både proposisjoner og representantforslag – det er helt opp til Stortinget. Dette er helt ordinær lovbehandling, og det er en veldig enkel og kort proposisjon regjeringen har lagt fram.

Angående det Amundsen tok opp om språklige diskusjoner, er det en helt uvesentlig justering av § 18 – det er bare rekkefølgen på noen ord i teksten, men som ikke har noen betydning, og som hele tida har vært forståelsen, også fra det regjeringen la fram. Men komiteen har presisert det ved å flytte litt om på ordene i setningen.

Stortingsflertallet ville behandle dette nå, og det er for at det skulle få virkning fra nå i sommer fordi det åpenbart er et smutthull. Og dette er ikke noe regjeringen bare har funnet på uten videre. Stortinget har bedt regjeringen om å gjøre det, og Partilovnemnda har bedt om at dette er et spørsmål som bør ses nærmere på, og at det smutthullet bør tettes. Det er ikke noe oppsiktsvekkende i det hele tatt, det som nå skjer.

Så til Fremskrittspartiet som svinger seg, og som altså mottar penger fra Aksjon for borgerlig valgseier. Ikke nok med at de bevilger masse penger til Fremskrittspartiet, de kjører også på med annonsekampanjer og voldsomt med penger som de tydeligvis har. Hvem er de? Hvorfor er Fremskrittspartiet redd for å si hvem som står bak Aksjon for borgerlig valgseier? Vi må jo vite hvem som står bak, og som bruker så mye penger inn i en norsk valgkamp. Det er helt greit å støtte politiske partier økonomisk. Det er faktisk et viktig prinsipp at det er mulig å støtte politiske partier økonomisk, men det er også et prinsipp at vi skal vite hvem som støtter partiene økonomisk. Det er akkurat det smutthullet som nå tettes. Og så må vi komme tilbake til de andre åpenbare justeringene i partiloven senere.

Tobias Drevland Lund (R) []: Veldig mye har blitt sagt. Jeg synes også saksordføreren hadde et godt innlegg her.

Men det kom en slags utfordring fra partiet Høyre, som var bekymret for at Rødt plutselig hadde fått så mye penger. Jeg kan forsikre om at veldig mye – det aller meste – av pengene som Rødt har, fortsatt blir betalt av medlemmene våre, støttespillerne våre, bl.a. partiskatt fra stortingsrepresentantene som sitter i denne salen. Vi har fått 1,5 mill. kr av LO og i underkant av 350 000 kr av andre LO-forbund. Det er fordi Rødt kjemper for saker som er viktige for arbeiderbevegelsen. Vi står på lag med vanlige arbeidsfolk i kampen for et mer rettferdig samfunn, for bedre arbeidstakerrettigheter, for en mer rettferdig økonomi og for bedre fordeling. Det er grunnen til at vi har fått penger.

Så er det fortsatt et titalls millioner kroner opp til den summen som Høyre får av sine rike venner. Donorene der, har vi kunnet lese i media de senere ukene, er bl.a. Johan Johannson, som er driver av NorgesGruppen og dagligvarebaron, og som har tjent penger på oss vanlige folk når vi går i butikken og handler. Han har tjent seg rik på det og gir disse pengene videre rett inn i partiet Høyres valgkamp, fordi han vet at han får utbytte av slike investeringer. Det blir mer høyrepolitikk, skattekutt til de rikeste, og mer av det som den andre siden av politikken ikke har lyst på når det kommer til samfunnsutvikling. Vi har lyst på mindre forskjeller og mer rettferdighet.

Det er en helt ærlig sak at man har ulike meninger i politikken. Høyre har sine rike venner, Rødt står på arbeiderbevegelsens side, og får derfor også støtte av LO og LO-forbund.

Når det gjelder støtte til det konkrete forslaget som Kapur tok opp, deler Rødt intensjonen i forslaget. Det skrev vi også i merknadene, og det framgikk ganske tydelig av innstillingen. Men vi syntes det var dårlig formulert, og derfor mente vi at det burde være gjenstand for det som skal skje, en helhetlig gjennomgang. Jeg er veldig glad for at det blir gitt signaler her nå med tanke på Rødts forslag, som Høyre på sin side kunne støttet – vi foreslår bl.a. å stramme inn når det gjelder rapporteringsplikt direkte til enkeltkandidater. Jeg synes det er rart at Høyre ikke støtter det, hvis de er så bekymret som de later til å være, i hvert fall som de prøver å gi inntrykk av fra denne talerstolen.

Jeg tror nok at det uansett er bra at vi får en helhetlig gjennomgang. Det blir gjort noen forbedringer nå, det er jeg glad for, men dette er ikke nok. Vi trenger å gjøre alt vi kan for å sikre at demokratiet vårt preges av at stemmeseddelen teller mer enn pengeseddelen, og at vi får vite hvem som finansierer de politiske partiene. Det går på selve demokratiet og tilliten til demokratiet løs.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: I USA er det eit ordtak som er slik: Veljarane sine stemmer tel, men pengar avgjer. Eg har budd i USA og studerte også det amerikanske valsystemet. Eg vil seie at det er veldig på streken om det i det heile er eit demokrati, fordi innslaget av pengepåverknaden i politikken er så omfattande at det er heilt uklart om det i det heile har vore eit skikkeleg demokrati.

Eg trur eg må falle raskt for freistnaden og begynne med dei moralske forskjellane på å få pengar frå folk som har direkte økonomiske og kommersielle interesser av å gi pengestøtte, og pengar som kjem frå kollektive organisasjonar som jobbar for generelle samfunnsendringar. Eg tenkjer minstemålet i det i alle fall er openheit.

Eg vil seie at regjeringa kom veldig seint med dette forslaget. Vi har etterlyst det lenge. Eg hadde håpa det skulle kome før førre val, at vi skulle få desse presiseringane før det lokale fylkesvalet. Det skjedde ikkje. No kjem det endeleg, og det er verkeleg på høg tid.

Det å vite kven som prøver å påverke norsk politikk, meiner eg er avgjerande for at vi skal ha eit demokrati vi kan stole på. Men at det finst parti som mottar pengar som dei sjølve ikkje kan gjere greie for kvar kjem frå, som Framstegspartiet gjer, er for meg heilt utruleg. Kan det kome frå kriminell verksemd? Framstegspartiet, som er så opptatt av å vere «hard on crime»: Kan dei vere finansierte av det? Kan det kome frå framande makter, som Framstegspartiet i andre samanhengar bruker masse tid på å kritisere? Altså alle sånne spørsmål: Kven veit? Det kan vere det, eller det kan vere heilt vanlege pengar frå pizzabaronen oppe i dalen eller noko slikt. Det er ingen som veit. At ein i det heile kan ta imot! Eg skulle likt å vere på det møtet der dette blei diskutert, vite om det varte lenge, og kva argumenta var for eller imot.

Med lova må vi i alle fall sørgje for at alle pengane som blir brukte for å forsøkje å påverke det norske demokratiet, er det iallfall openheit rundt. Så er eit anna spørsmål nivået og omfanget av det, men det får vi kome tilbake til i seinare omgangar.

Sverre Myrli (A) []: Jeg tok ordet for å gi tilbakemelding på det Høyres Kapur sa. Det er ganske spesielt, må jeg si, men det er liksom Høyres halmstrå i debatten. Han sa faktisk noe sånt som at Arbeiderpartiet ikke er åpen om støtten fra LO. Det er jo fullstendig feil. Er det noe det er åpenhet om, og noe som diskuteres, så er det LOs bevilgninger til rød-grønne partier. Så det er positivt feil, det representanten Kapur sa. Det er full åpenhet om penger fra LO, og Arbeiderpartiet – og de andre partiene som mottar penger fra LO, er jeg ganske sikker på – rapporterer det inn, og det rapporteres både det som gis i pengegaver, og det som gis i ikke-monetære bidrag, som det heter. Så det er helt feil når det framstilles som at Arbeiderpartiet her har noe å skjule.

Det er ikke det denne debatten dreier seg om. Det har ingenting med det vi diskuterer i dag å gjøre.

Høyre kan selvsagt være uenig politisk med LO. Jeg skjønner jo at Høyre ikke liker at fagforeninger og arbeidsfolk bevilger penger til partier på venstresida, men det er en annen debatt. Det det dreier seg om, er – igjen – å tette det smutthullet som er i partiloven.

Så er det en del andre forhold vi må se nærmere på. Jeg kan nevne noen problemstillinger. Statsråden var også inne på det. For eksempel gjelder det forholdet mellom å gi bidrag til partier eller å gi bidrag til kandidater. I dag bruker partiloven formuleringen «bidrag til partiene». Det er et forhold som må ses nærmere på. Så er det forholdet til annonsering og hvordan regelverket der skal være, hvordan det regelverket skal forstås – også negativ annonsering. Hvis en kampanje bruker millioner på annonser hvor budskapet er ikke stem på det og det partiet, eller ikke stem på den og den kandidaten: Hvordan skal det reguleres i lovverket?

Et annet viktig tema som det må ses nærmere på, og som for så vidt representanten Greni også var delvis innom i sitt innlegg, gjelder alle partiledd – lokalt, regionalt og nasjonalt. Lokalt partiarbeid er det folk som driver på frivillig basis, på fritida si. Vi må sørge for å ha et regelverk som er forståelig og enkelt, og som er mulig for folk som driver partiarbeid på fritida, å forholde seg til.

Dette kommer vi tilbake til. Jeg har stor tiltro til Høyre og Høyres stortingsrepresentanter, men jeg har også tiltro til at departementet kan foreta disse avveiningene, og så legge fram lovforslag for Stortinget på vanlig måte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: All den tid Fremskrittspartiet ifølge Arbeiderpartiet selv er deres hovedmotstander i høstens valg, snakker vi David mot Goliat. Fremskrittspartiet er ikke i nærheten av å ha de ressursene eller den tilgangen til å kunne utfordre Arbeiderpartiet som Arbeiderpartiet har til å ivareta sine posisjoner. Det er nok derfor bekymrede norske borgere trer sammen og forsøker å få på plass noe finansiering av det som er Arbeiderpartiets reelle utfordrer, Fremskrittspartiet. Det er fordi man ser at Arbeiderpartiet har ekstremt god tilgang på finansiering gjennom LO–Arbeiderparti-komplekset. Dette er det som på engelsk heter «levelling the playing field» – forsøke å lage et grunnlag for rettferdig konkurranse. Vel, det stopper Arbeiderpartiet effektivt nå. Man stopper finansieringen av sin hovedmotstander. Det skjer med hurtigbehandling og til dels dårlig behandling i komiteen, rett før et valg. Det er ikke vanskelig å trekke sine egne konklusjoner ut fra det.

Dernest registrerer jeg at mange av representantene som er her oppe og prater, ikke har forståelse for det førende prinsippet bak partiloven. Det er mange ting man kan problematisere, men det aller mest alvorlige – som vi skal utstyre oss med lovgivning for å forhindre – er korrupsjon, det at noen betaler seg til makt og får politisk gjennomslag ved å betale, eller finansiere, politiske partier. Det er det viktigste, det er det bærende prinsippet. Da snakker vi ikke om bekymrede borgere, anonyme norske borgere som bidrar til å finansiere et politisk parti, da snakker vi om finansiering som har som sitt mål og middel å ha en plass i sentralstyret til Arbeiderpartiet, få gjennomslag for sin politikk, og overkjøre Arbeiderpartiet. Vi har mange eksempler i norsk historie på at LO ikke er enig med Arbeiderpartiet. Spør regjeringen Stoltenberg hvordan de opplevde LO da man behandlet pensjon.

La oss være ærlige, det største problemet med finansiering av partilandskapet i Norge er LO–Arbeiderparti-komplekset. Men det vil altså ikke Arbeiderpartiet og stortingsflertallet gå inn i. Man skal ha en helhetlig gjennomgang, men man støtter ikke Fremskrittspartiets forslag om at det også må involvere LO–Arbeiderparti-komplekset. Dette er grunnleggende udemokratisk.

Sverre Myrli (A) []: Da er det vel Goliat som får ordet, som i henhold til Det gamle testamentet var både kriger og kjempe i kampen mot gjetergutten David.

Fremskrittspartiet kan motta så mye penger de vil, og Fremskrittspartiet kan motta penger fra Aksjon for borgerlig valgseier, som ikke bare bevilger penger til Fremskrittspartiet, men kjører på med negative kampanjer mot andre partier (representanten holder opp en avis). Men hvem er det som står bak Aksjon for borgerlig valgseier? Fremskrittspartiet kan motta hvor mye penger vil, men hvorfor vil de ikke oppgi det? Hva er det Fremskrittspartiet skjuler? Det er dette denne debatten dreier seg om.

Fylkesnes var inne på utenlandske givere. Det er forbudt, både med dagens regelverk og med kommende regelverk. Det er ikke lovlig å ta imot gaver fra utenlandske givere, så hvis det er tilfellet, er det allerede klart forbudt med dagens regelverk.

Det er umulig å skjønne den kampanjen Fremskrittspartiet nå kjører. Og igjen: Hva er det Fremskrittspartiet skjuler? Det er ingen her som ønsker å gå i noen krig mot Fremskrittspartiet. Det er i så fall en politisk krig fordi vi er uenige. Penger kan Fremskrittspartiet motta, men det må være åpenhet rundt det.

Justeringen som komiteen har foretatt i lovteksten § 18 fjerde ledd første punktum, har vært diskutert, eller i hvert fall tatt opp. Første del vil nå bli lydende: «Alle partier og partiledd har i valgår plikt til særskilt å innberette bidrag som til sammen utgjør en verdi av 15 000 kr eller mer fra hver enkelt bidragsyter». Bare for å presisere, så det er gjort for ettertida hvis noen skal vurdere loven og lovens forarbeider: Det er komiteens og stortingsflertallets forståelse at det gjelder 15 000 kr fra hver enkelt bidragsyter, til sammen fra hver enkelt bidragsyter, og ikke 15 000 kr til sammen fra flere bidragsytere. Så er det også presisert.

Presidenten []: Presidenten vil bemerke at bruk av rekvisitter på talerstolen ikke er tillatt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: At saksordføreren må presisere endringer som ble gjort i lovarbeidet når det var i komiteen, understreker bare mitt poeng, det trenger jeg ikke å kommentere noe videre.

Det jeg derimot vil ta sterk avstand fra, er dem som er her oppe og på en måte prøver å mistenkeliggjøre – at Fremskrittspartiet vet noe eller har noen hemmeligheter. Vi vet det samme som de vet. Bekymrede norske borgere som ønsker at høyresiden skal ha en reell mulighet til å utfordre LO–Arbeiderparti-komplekset, som ønsker at høyresiden skal ha i hvert fall i nærheten av den samme finansieringen som Arbeiderpartiet har – det er det dette handler om. Men dette forholdet, LO–Arbeiderparti-komplekset, ønsker man ikke å gå inn i, beklageligvis.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se fredag 13. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel